PROGRAM OKT. – NOV. – DES. 2015
Program
Impulser fra utland og hjemland Halfdan Kjerulf 200 år: konferanse med konsertinnslag Halfdan Kjerulf står sentralt i vår musikkarv. Samtidig møtte han positiv interesse utenfor landets grenser. Hvilken innflytelse fikk studier og utenlandsreiser? Er valget av tekst OKT. avgjørende for stilen i vokalverkene? Kan hans slåttebearbeidelser gi oss kunnskap om tapte folkemusikknedtegnelser? Tyske og norske historikere og musikere belyser kjente og ukjente sider ved Kjerulfs liv og virke: Patrick Dinslage, Asbjørn Ø. Eriksen, Lena Haselmann, Harald Herresthal, Heide Görtz, Magnus I. Kjelstad, Sara Aimée Smiseth, Leiv Solberg, Margrethe Bue. Konferansen holdes på norsk og er åpen for alle. TIRSDAG
20.
zzkl. 13.00–17.00
Nasjonsbyggeren
Boklansering: Wilse. Mitt Norge Ingen annen norsk fotograf har bidratt sterkere til å prege vårt bilde av Norge enn Anders Beer Wilse. Mellom 1892 og 1945 reiste han rundt og fotograferte landet: by og bygd, OKT. landskap, industri og barn og voksne. Hans dokumentasjon har blitt stående som grunnmotiver i den norske selvforståelsen. I forbindelse med Wilses 150-årsjubileum løftes hans arbeid fram i boken Wilse. Mitt Norge. Til lanseringen kommer redaktør for utgivelsen Trond Bjorli, Kristin Aasbø fra Nasjonalbiblioteket og Thale Elisabeth Sørlie fra Norsk Tekninsk Museum for å samtale om vår mest betydningsfulle fotoarv, og hvordan Wilse har påvirket det norske samfunnet. ONSDAG
21.
zzkl. 17.00
Nasjonalbiblioteket
Dokumentasjon, forskning og formidling av jazz i Norden Den 11. nordiske jazzkonferansen
Hvordan former jazzfotografiet i media vår forståelse og oppfatning av jazz? Hvem eier jazzhistorien? Hvilken betydning har arkivenes arbeid for dannelsen av OKT. kulturarv? Over to dager presenteres aktuell forskning i Nasjonalbiblioteket. Arkivsjef ved FREDAG svenske Musikkverket Dan Lundberg og de amerikanske forskerne Heather Pinson og John Gennari drøfter sammen med andre OKT. fagpersoner problemstillinger knyttet til temaene jazz, arkiver og kulturarv, jazz i media og jazzhistorie og -historiografi. Fullt program og påmelding på nb.no og jazzconference.net. Konferansen er gratis og åpen for alle. TORSDAG
22. 23.
zzkl. 09.00–17.00
Program
Morderen uten ansikt Filmvisning og samtale
Nylig fikk Nasjonalbiblioteket en telefon fra DNB som hadde funnet filmruller i en bankboks på Løren. Dette viste seg å være negativene til Morderen uten ansikt fra 1936, OKT. som i lang tid har manglet partier med lyd og bilder. Etter et omfattende restaureringsarbeid blir det nå for første gang på flere tiår mulig å se den komplette versjonen av den første norske kriminalfilmen, og stadig eneste filmatisering av Stein Rivertons krimromaner. Nils Nordberg innvier oss i de mystiske intrigene som bare detektiv Asbjørn Krag kan løse, og Bent Kvalvik forteller i en samtale ledet av Klassekampens filmanmelder Guri Kulås hvordan en del av norsk filmhistorie havnet i en bankboks. Filmvisningen er en del av den internasjonale markeringen av UNESCOS verdensdag for audiovisuell kulturarv. Regi og manus: Leif Sinding, 1936, 81 min. Med Bias Bernhoft, Else Heiberg, Steinar Jøraandstad, David Knudsen mfl. TIRSDAG
27.
zzkl. 18.00
Nasjonalbiblioteket
En historie om et uvennskap Camilla Collett versus Bjørnstjerne Bjørnson
I september 1867 skrev Camilla Collett til Bjørnstjerne Bjørnson og ba om hjelp til å finne en forlegger i København. Det ble begynnelsen på en kortvarig, men intens og OKT. dramatisk brevveksling. Den endte med at de to forfatterne ble uvenner og aldri kom på talefot igjen. I høst publiserer Nasjonalbiblioteket Colletts fem brev til Bjørnson i serien NB Kilder, og arrangerer i den anledning et seminar om forholdet mellom de to forfatterne. Forskningsbibliotekar Mette Witting gir en presentasjon av det filologiske arbeidet med brevene, mens Marius Wulfsberg holder foredrag om Colletts kamp mot det litterære patriarkatet. TORSDAG
29.
zzkl. 14.00
UTSTILLING 24. SEP. 2015 TIL 30. JAN. 2016
Erotiske overtredelser i norsk litteratur Saken mot Agnar Mykles roman Sangen om den røde rubin (1956) er norgeshistoriens største litterære rettsprosess. I høst markerer Nasjonalbiblioteket Mykles 100-årsjubileum med en stor utstilling. Her brukes Rubinen som omdreiningspunkt for den mangefasetterte historien om de erotiske provokasjonene i norsk litteratur fra 1880-tallet til vår tid. Utover høsten kommer også flere forfattere og forskere til Nasjonalbiblioteket for å fortelle mer om et av de mest sentrale forfatterskapene i norsk etterkrigstid. Les mer om utstillingen og programmet på nb.no.
Program LØRDAG 17. OKTOBER KL. 14.00 Et utuktig skrift Arild Linneberg om Mykle-saken FREDAG 6. NOVEMBER KL. 19.00 Den røde rubin (Danmark, 1970) Filmvisning med introduksjon av Trond Haugen LØRDAG 14. NOVEMBER KL. 14.00 Vippepunktet Anders Heger om Mykle og kampen om moralen LØRDAG 12. DESEMBER KL. 14.00 Mykle, en politisk tenker? Foredrag ved Vigdis Hjorth
FOTO: BELA CSEPCSANYI
Nasjonalbiblioteket
Dag Johan Haugerud velger
Lasse & Geir
Svend Wam, ofte i tospann med Petter Vennerød, er en av norsk films mest produktive regissører med et sideblikk på det etablerte samfunnet. Lasse & Geir har fått NOV. kultstatus på grunn av sine mange udødelige replikker, og lanserte blant annet uttrykket «det sosialdemokratiske helvetet». Filmen følger to Oslogutter som mistrives hjemme – de gjør et aggressivt opprør mot familien og ordensmakten, som gir dem store problemer. Filmen fikk filmkritikerprisen i 1976, samt kinosjefenes pris Sølvklumpen for beste kinofilm samme år. Filmvisningen introduseres av bibliotekar, forfatter og regissør Dag Johan Haugerud. Regi og manus: Sven Wam, 1976, 91 min. Med Torgeir Schjerven, Lasse Tømte, Liv Thorsen, Jorunn Kjellsby mfl. MANDAG
2.
zzkl. 18.00
Program
Å skrive dyrs biografier Foredrag ved Liv Emma Thorsen
Hva er en utstoppet, afrikansk elefant? Liv Emma Thorsen har skrevet innsamlingshistoriene til fire pattedyr som står utstilt i Göteborg Naturhistoriska Museum. NOV. Naturhistoriske museer inneholder verdifulle kilder til dyrs kulturhistorie og presenterer en natur som er historisk, sosialt og kulturelt konstruert. Thorsen er etnolog og kulturhistoriker og i dag professor emerita ved Universitetet i Oslo. Hun utga i 2014 boka Elephants are not Picked from Trees. Animal Biographies in Gothenburg Natural History Museum. TIRSDAG
3.
zzkl. 13.00–15.00
Arven etter Paul Olaf Bodding En internasjonal kulturskatt
I år er det 150 år siden den norske misjonæren Paul Olaf Bodding ble født. Han arbeidet for Santalmisjonen i India i over 40 år, og i disse årene rakk han blant annet å oversette NOV. Bibelen til santalsk språk og å samle inn santalske folkeeventyr. Boddings etterlatte papirer utgjør en omfattende kulturskatt som nå forvaltes av Nasjonalbiblioteket. Under tittelen «Scholarship, access and collaboration» forteller forskningsbibliotekar Johanne Ostad om hvordan Nasjonalbiblioteket tar vare på og tilgjengeliggjør de unike manuskriptene etter Bodding. Sesjonen er en del av symposiet «Belief, Scholarship and Cultural heritage: Paul Olav Bodding and the Making of a Scandinavian-Santal Legacy» som arrangeres av Kulturhistorisk Museum og Universitetet i Tromsø. Arrangementet foregår på engelsk. ONSDAG
4.
zzkl. 13.30
Spesiallesesalen Spesiallesesalen hjelper deg gjerne om det er noe du ønsker å se fra Nasjonalbibliotekets samling. Jevnlig viser vi fram et lite utvalg skatter i monter på lesesalen som gir deg en smakebit på hva som finnes i arkivene. 5.—12. OKTOBER Hans E. Kinck 150 år 12.—26. OKTOBER Småtrykk 26. OKT.—1. NOV. Peter Wessel Tordenskiold 325 år 2.–9. NOVEMBER Johan Borgen. 60 år siden Lillelord 9.—15. NOVEMBER Henning Junghans Thue. Norges første statlig finansierte litteraturforsker 16.—22. NOVEMBER Småtrykk 23.—30. NOVEMBER Bildemateriale om deportasjonen av jøder 1.—13. NOVEMBER Småtrykk 14. DES.—4. JAN. Jul!
FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD
Ta kontakt på spesiallesesalen@nb.no om det er noe spesielt du ønsker å se.
Program
Bomber og brylkrem
Konsert og samtale med Tramteatret Naken greve jager neger med øks, Det enkleste er pistol, B-by-livet går sin gang. Tramteateret har gitt nordmenn politisk satire «på de svake og undertryktes side NOV. mot undertrykkerne» siden 1976. Gjennom revyer og ikoniske TV-serier om Pelle Parafins Bøljeband etablerte de seg helt i front blant de frie teatergruppene i Norge. I vår ga Tramteatret sitt private arkiv med manus, korrespondanse, plakater og brev til Nasjonalbiblioteket. Nå kommer Liv Aakvik, Kine Hellebust, Terje Nordby og Anders Rogg for å fortelle om Frida Frosk, Leon Latex, Randi og Ronni og alle de andre, før de spiller noen av sine mest uforglemmelige låter. TORSDAG
5.
zzkl. 19.00
Nasjonalbiblioteket
Den røde rubin
Filmvisning med introduksjon av Trond Haugen Agnar Mykle truet med åndelig krig mot Danmark etter å ha sett Den røde rubin (Danmark, 1970). Den danske, erotiske filmen ble slaktet av et samlet kritikerkorps som kalte NOV. den et «pinlig makkverk». Publikum derimot, strømmet til kinosalene både i Danmark og her hjemme. Mykle trakk senere tilbake truslene, etter sigende fordi den nå velkjente skuespilleren Ghita Nørby i rollen som Embla hadde så vakre «smilehull i overleppen». Filmen baserer seg på Mykles romaner Lasso rundt fru Luna og Sangen om den røde rubin. Romanenes eksistensielle sider var tonet ned til fordel for det som ble oppfattet som et spekulative sexscener. Det danske produksjonsselskapet Palladium hadde et par år før hatt suksess med filmatiseringen av Jens Bjørneboes Uten en tråd og senere med de populære «Sengekantfilmene» (1970–76). Før filmvisningen presenterer forskningsbibliotekar Trond Haugen bøkene og filmen. Hvor vovet var egentlig Den røde rubin? Utstilling: Den røde rubin. Erotiske overtredelser i norsk litteratur 24. september—30. januar. FREDAG
6.
FOTO DET DANSKE FILMINSTITUT
zzkl. 19.00
Program
Fortidens folkelesning Noen forfattere blir husket, andre blir glemt. De som tidligere var folkelesning – forfattere som Johan Falkberget, Olav Duun, Dorothe Engelbretsdatter, Johan Bojer, Aasmund Olavsson Vinje, Øvre Richter Frich og kanskje til og med Sigrid Undset – er i dag sjelden å finne på nattbord eller universitetenes lesesaler. Hvordan kan forfattere som preget lesere, avisspalter og forlagshus nærmest forsvinne to hundre, nitti, femti år etter? De kommende årene vil Nasjonalbiblioteket gjennom foredrag og bokutgivelser vie oppmerksomhet til forfattere som var viktige i sin samtid, men som ikke lenger er en del av vår felles hukommelse. Slik ønsker vi å aktualisere, diskutere og formidle deler av den norske litteraturhistorien. En rekke forfattere og intellektuelle får i oppdrag å lese forfatterskap de ikke tidligere har lest eller har liten kjennskap til. De får bøkene, kritikken, forskningen, brev og dagbøker. Hva vil de se? Hva finner en moderne leser i fortidens klassikere, og hvorfor leses de ikke i dag? Dag Solstad er først ut, lørdag 7. november, med et nyskrevet foredrag om Olav Duun. Toril Moi, Vigdis Hjorth, Erlend Nødtvedt, Kjersti Skomsvold, Ole Robert Sunde og flere følger etter i kommende år.
Nasjonalbiblioteket
Dag Solstad leser Olav Duun «For en opplyst nordmann fra 1920-tallet eller 1930-tallet, ja sannsynligvis helt fram til 1980, var det utenkelig at forfatteren Olav Duun skulle være en lite omtalt og lite lest forfatter NOV. i Norge i 2015, selv blant litteraturinteresserte. Men slik har det gått. Den i sin tid så opphøyde Olav Duun er så å si borte fra vår felles bevissthet. Hva har skjedd? Hvordan har dette vært mulig? Dette foredraget skal handle om disse to spørsmålene, og ingenting annet.» Slik innleder Dag Solstad sitt foredrag om Olav Duun. Det første i en rekke foredrag ved Nasjonalbiblioteket de kommende årene om forfattere som en gang var, men ikke lenger er, folkelesning. LØRDAG
7.
zzkl. 14.00
Program
Th. Kittelsen og kunsten å se Foredrag ved Arnhild Skre
Kunstneren Th. Kittelsen hevdet at nøkkelen til hans kunstnerskap var at han ga seg ro til å se. Også historikeren Arnhild Skre måtte trene øyet da hun etter to forfatterbiografier skulle NOV. skrive den første historiefaglige biografien om bildekunstneren. Hvordan kan bildekunst brukes som biografisk kilde? Og hvordan beskrive kunst og kunstnerisk utvikling med ord? Dette er blant de spørsmålene Skre forsøker å svare på når hun forteller om arbeidet med den ferske boken Th. Kittelsen. Askeladd og troll. Arrangør: Norsk biografisk selskap og Nasjonalbiblioteket TIRSDAG
10.
ILLUSTRASJON: NILS OG BLÅMANN FRA NYNORSK VIKEBLAD 1936, IVAR MAURITZ-HANSEN
zzkl. 18.00
Nasjonalbiblioteket
Nordic Whiteness
Export of and Assimilation into the Ideal in a Comparative Historical Perspective «Hvithet» som begrep omfatter samfunnsprivilegier og identitet knyttet til personer på grunn av deres hvite hudfarge. Det er en sosial konstruksjon som står for NOV. status og makt. Konferansen vil utforske begrepet i et komparativt historisk perspektiv og knytte hvithet opp mot fagfeltet migrasjon. To ulike eksempler bindes sammen: utvandringen fra Norden til USA i det 19. og 20. århundre og moderne innvandring til de nordiske land. Hva er sammenhengen mellom hvithet og formasjon av sosiale hierarkier i mottakersamfunnene, både i dagens Norden og i USA 100 år tilbake i tid? I hvilken grad har hvit identitet endret seg over tid i takt med utviklingen av åpne eller mer skjulte mekanismer for makt? Arrangør: Nasjonalbiblioteket i samarbeid med Det norsk-amerikanske historielaget i Norge ONSDAG
11.
zzkl. 08.00–17.30
Fra stripe til roman
Lene Ask, Øyvind Vågnes, Øyvind Holen, Ola Hegdal Tegneserier har eksistert i Norge i mer enn hundre år. Fortellinger om superhelter og hverdagshelter har vært folkelesning. Her finnes både fantasiverdener og NOV. dokumentariske former, i alt fra avisstriper, ukeblad og seriehefter til romaner. Tegneserier har utviklet seg fra å være et perifert medium til å bli et populært og seriøst kulturelt uttrykk. Vi har invitert tegnere og fagfolk for å gi et aktuelt blikk på tegneseriens historie i Norge. Blant deltakerne er tegneserieforfatter Lene Ask (Kjære Rikard), forsker og forfatter Øyvind Vågnes (Den dokumentariske teikenserien), serietegner Ola Hegdal (Jeg, Arne Næss – et tegnet liv) og journalist og forfatter Øyvind Holen som i høst gir ut bok om norsk tegneseriehistorie – i striper. FREDAG
13.
zzkl. 13.00
FOTO: NTB SCANPIX
Program
Vippepunktet
Anders Heger om Mykle og kampen om moralen Agnar Mykle skrev i en norsk brytningstid. Etterkrigstiden førte med seg store sosiale, politiske og økonomiske endringer. Norske verdier ble utfordret. «Helvetesdebatten» NOV. på 1950-tallet delte Norge i to. Befolkningen vippet mellom svovelpredikantenes konservative attenhundretallsverdier og en ny, moderne og mer liberal samtid. Mykle selv ble plassert midt i striden da Sangen om den røde rubin ble politianmeldt for dristige seksualskildringer. Boken ble forbudt ved dom, før den senere ble frikjent i Høyesterett. Hvilken betydning hadde Mykle og hans forfatterskap for endringene i det norske samfunnet? Anders Heger er forlegger i Cappelen Damm, forfatter og samfunnsdebattant. Han er en av Norges fremste formidlere av Mykle og har skrevet flere bøker om forfatteren. Utstilling: Den røde rubin. Erotiske overtredelser i norsk litteratur 24. september—30. januar. LØRDAG
14.
zzkl. 14.00
Nasjonalbiblioteket
Gammeldans the american way The Berntsons og Loretta Kelley
Rundt år 1900 kjøpte den norske innvandreren til Wisconsin Bernt Berntson Bradskerud ei fele til sønnen sin. Tonene ble et minne om gamlelandet, selv om de etter hvert blandet NOV. seg med lyden fra klaver, gitar og banjo. Den norske tradisjonelle dansemusikken møtte det nye, moderne Amerika. I over hundre år har etterkommerne til den unge felespilleren i Wisconsin spilt norsk reinlender og annen skandinavisk dansemusikk for et stort, amerikansk publikum. Nå kommer Karl Berntson Lundberg og datteren Marika i The Berntsons til Nasjonalbiblioteket. Med seg har de USAs fremste hardingfelespiller, Loretta Kelley. MANDAG
16.
zzkl. 19.00
Skjemteballader
Boklansering og konsert med Unni Løvlid Folk har humret, skrattet og gremmet seg over skjemteballader i 700 år. «Tordivelen og flua», «Kråkevisa», «Møllerdattera» og andre humoristiske, lekne og frekke NOV. middelalderballader har i generasjoner blitt sunget av høy og lav, gammel og ung over det ganske land. Melodiene har kommet i ulike former og det er disse som nå er samlet mellom to permer. På lanseringen fremfører Unni Løvlid et knippe skjemteballader og prof.em. Olav Solberg holder foredrag om skjemteballadenes omsnudde verden. Redaktør Astrid Nora Ressem forteller om arbeidet med utgivelsen. Arrangør: Norsk folkeminnelag, Spartacus, Scandinavian Academic Press og Nasjonalbiblioteket. TIRSDAG
17.
zzkl. 14.00
Program
Det som blir igjen
Cecilie Løveid og Kaja Schjerven Mollerin Det er ikke bare bøker fra gamle dager i Nasjonalbibliotekets samlinger. Også mange samtidsforfatteres og -kunstneres arbeid og private arkiver finnes her. I vår mottok NOV. Nasjonalbiblioteket forfatter og dramatiker Cecilie Løveids upubliserte tekster og notater. Materiale som senere ble til kritikerroste og sentrale tekster for norske og internasjonale scener og bokpermer. «Om å flytte og komme hjem, ta med seg og legge fra seg, liv og kunst, løgn og sannhet. Muntre, melankolske og tenksomme dikt. Så bra. Helt sant,» skrev kritiker og forskningsbibliotekar Kaja Schjerven Mollerin om Løveids diktsamling Flytterester da hun trakk den fram som en av årets bøker i 2012. Nå møter hun Løveid til samtale om arkivets rester: om det å gi fra seg upublisert materiale, om verker som ble realisert og om litterære undersøkelser som ble lagt i arkivet og glemt – helt til nå. ONSDAG
18.
zzkl. 19.00
Nasjonalbiblioteket
Husker du din oldefar? Slektsforskningsdag
Slektsforskning er mer enn navn og årstall. Var din oldefar sjømann? I skipslistene finner du skipet hans, hvor det seilte, hvor stort mannskapet var. Var han postmann? NOV. Vi har kart over de gamle postveiene. Skomaker? Vi har gamle lærebøker for skomakere. I Nasjonalbibliotekets samlinger finnes historien om dem som levde før oss. Denne lørdagen samles eksperter fra DIS-Norge: Slekt og Data, Lokalhistorisk Institutt og Nasjonalbiblioteket. Det blir foredrag, kurs og demonstrasjon av nye måter å finne fram i gamle kilder. LØRDAG
21.
FOTO: JOH. O. SIMONNÆS
zzkl. 10.00–15.00
Migrasjon og spredning
Fotografiseminar med Geoffrey Batchen og flere Kan fotografiet formidle alle aspekter av livet, både atomer og planeter, sex og krig, kunst og kommers? Professor Geoffrey Batchen er en pioner i studiet av kulturhistorisk NOV. fotografi og en viktig stemme i moderne fotohistorie. Fotografier som ikke er laget som kunst, kommersielt fotografi og objekter som fotografiske smykker er blant hans forskningsområder. Nå kommer han til Nasjonalbiblioteket for å delta på seminar om fotografiets kompleksitet fra kalotypi til digitale medier. Sammen med kunsthistoriker Sigrid Lien, Norsk Folkemuseums Trond Bjorli og flere utforskes temaer som migrasjon, reproduksjon, spredning og lagring av fotografiske bilder. MANDAG
23.
zzkl. 10.00–16.00
Program
Det ikoniske fotografiet Geoffrey Batchen og Sigrid Lien
Fotografiet gir nærvær. Gjennom sin evne til å fange et øyeblikk og reprodusere det, kan hendelser spres fra et sted i verden til et annet på svært kort tid. Enkelte fotografier NOV. er så kraftfulle at de blir ikoner for noe større: napalmjenta, flaggheisingen på Iwo Jima, det druknede barnet skylt i land på en av Middelhavets hvite strender. Hvilken rolle har fotografiet spilt – og spiller – i de store omveltningene i verden, som folkevandringen og flyktningstrømmen vi nå opplever i Midt-Østen og Europa? Geoffrey Batchen og Sigrid Lien (Lengselens bilder: fotografier i norsk utvandringshistorie) samtaler med Kåre Bulie om fotografiets kulturhistorie og hvordan et enkelt bilde kan endre historien. MANDAG
23.
zzkl. 18.00
Radkas eventyr
Konsert og samtale om Fairytalesles «Av og til kan sprø og dempet stillhet høres bedre enn en brautende eksplosjon,» skrev Morgenbladet da de kåret Radka Toneff og Steve Dobrogosz’ Fairytales til tidenes NOV. beste norske plate i 2011. Tre kvelder tok den å spille inn, og trettitre år etter gir den en like sterk lytteopplevelse. Jazzbassist Arild Andersen spilte med Toneff i en årrekke. Han samtaler med journalist Fredrik Wandrup, som har skrevet bok om den toneangivende innspillingen, før det blir konsert. FREDAG
27.
zzkl. 19.00
FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET
Nasjonalbiblioteket
Samtiden i ettertidens lys Sandmo, Solstad, Øverland og Skomsvold
Skjønnlitteratur er en kilde til kunnskap om vår egen historie. Samtidens lesning av eldre romaner og dikt preger vår forståelse av fortiden. Men hvor mye tidsånd legger NOV. vi i tolkningen av tidligere tiders forfattere? Hvordan ble de lest i egen samtid kontra vekten vi tillegger dem som samfunnsbyggere i dag? Og hva vil fremtidens lesere se i det vi skriver nå, i vår egen samtid? Nasjonalbiblioteket åpner i høst en foredragsrekke om norsk skjønnlitteratur som en gang var folkelesning, men ikke lenger er det, og inviterer til debatt om samtidslitteratur sett i ettertidens lys. Historiker Erling Sandmo, kritiker Janneken Øverland, forfatter Kjersti Skomsvold og Dag Solstad, som åpner foredragsserien, diskuterer i samtale med nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre. LØRDAG
28.
zzkl. 13.00–16.00
Program
Du må våkne!
Knut Erik Jensens engasjerte filmkunst I år fyller regissør Knut Erik Jensen 75 år. Samtidig er det 75 år siden Norge ble okkupert, en historisk hendelse som har definert og inspirert finnmarkingens filmvirke NOV. frem til i dag. Hans samfunnsengasjerte filmog fjernsynsproduksjoner spenner vidt, fra skildringen av krigens herjinger og ringvirkninger i Nordområdene, til områdets unike lokalkultur og økologi i etterkrigstid og samtid. Innledere på seminaret er Mette Hjort (Lingnan University, Hong Kong), Bjørn Sørenssen (NTNU), Tonje Haugland Sørensen (UiB), Luís Rocha Antunes (NTNU og University of Kent) og Holger Pötzsch (UiT). Fagseminaret avsluttes med en samtale mellom Knut Erik Jensen og Aslaug Holm kl. 16.00 på Nasjonalbiblioteket og filmvisning på Cinemateket kl. 18.00. MANDAG
30.
zzkl. 10.00–17.00
FOTO: MARK MUSHET
Nasjonalbiblioteket
Det akutte mennesket Knut Erik Jensen og Aslaug Holm
Filmregissørene Aslaug Holm og Knut Erik Jensen holder begge frem et stort samfunnsengasjement i sine arbeider. Ofte i portretter som går tett på mindre grupper og NOV. enkeltpersoner, som i kinosuksessen Heftig og begeistret (Jensen, 2001) hvor de to samarbeidet. Som filmens fotograf kom Holm nært på koristene i Berlevåg Mannsangforening, som både åpnet sine hjerter og delte sine innerste tanker i flere uforglemmelige portretter og scener. Både Jensen og Holm har laget kortfilm, fjernsynsproduksjoner og helaftens kinofilmer. Holm, som mottok Amandaprisen for beste regi på dokumentarfilmen Brødre tidligere i år, møter Jensen til en samtale om hans filmer og produksjoner i anledning 75-årsjubileet hans som markeres på Nasjonalbiblioteket. MANDAG
30.
zz kl. 16.00
Program
Caspar Wessel
Foredrag ved Nils Voje Johansen «Han tegner landkort og leser loven / Han er så flittig som jeg er doven». Slik beskriver Johan Herman Wessel sin yngre bror Caspar Wessel (1745–1818), den DES. første nordmann som presenterte et originalt og varig bidrag innen matematikk – en geometrisk tolking av komplekse tall. Han tok juridisk eksamen ved universitetet i København, men var hele livet knyttet til den geografiske oppmålingen av Danmark og ble her den ledende fagmannen. Wessel var i over tjue år medlem av Det norske Selskab, som en periode var rekrutteringsarena for nye landmålerassistenter. Universitetslektor ved Matematisk institutt Nils Voje Johansen har skrevet en rekke bøker om norsk vitenskapshistorie. Nå forteller han om Wessel som karttegner og matematiker og plasserer ham i samtidens København. TIRSDAG
1.
zzkl. 13.00–15.00
Jean Sibelius 150 år Kammermusikk og finske tangoer
Jean Sibelius’ musikk er sterkt knyttet til finsk identitet. Den senromantiske komponisten er et nasjonalt ikon og en betydningsfull og særegen stemme i europeisk musikkhistorie. DES. I forbindelse med hans 150-årsjubileum inviterer Nasjonalbiblioteket til konsert – dagen før den finske nasjonaldagen. Fiolinistene Arvid Engegård og Alex Robson, Juliet Jopling på bratsj og cellist Jan Clemens Carlsen spiller «Vattendroppar» og strykekvartetten «Voces intimae». Mangeårig solobassist i Oslo Filharmonien og bassist i Sturm und Drang, Svein Haugen, slutter seg til i «Valse Triste» og de finske tangoene. LØRDAG
5.
zzkl. 14.00
Velkommen til ditt nærmeste bibliotek!
Hundretusener av bøker på mobilen Nasjonalbiblioteket digitaliserer alle bøker som er publisert i Norge. På mobilen kan du lese alt som er gitt ut frem til og med år 2000. Du finner dem på bokhylla.no
Program
NYTTÅRSKORT FRA EDVARD MUNCH TIL THOROLF HOLMBOE
UTSTILLING 3.–31. DESEMBER
Fortellinger om jul Hva fikk Nini Roll Anker i julegave i 1910? Hvorfor tegnet Edvard Munch hengte menn i Studenterlunden på julekortene sine i 1926? Hvordan feiret Sigrid Undset jul i et krigsherjet Europa i 1945? Fra 3.—31. desember kan du se personlige beretninger om jul og romjul fra forfattere og kunstnere som Olav H. Hauge, Roald Amundsen, Hulda Garborg, Nordahl Grieg og mange flere. De små øyeblikkene, betraktningene og refleksjonene som forteller hvordan jula har blitt feiret av de som har levd før oss.
Nasjonalbiblioteket
Så gjør vi så …
Herborg Kråkevik og Oddgeir Bruaset Noen feirer jul alene, andre deler ribba med fjorten personer. Enkelte foretrekker julepynt som har gått i arv, andre har DES. rosa plastikktre. Mange feirer ikke jul. Julehøytiden samler Norge, sier vi, selv om ingen feiring er lik i de tusen hjem. Herborg Kråkevik husker særlig de skjøre, vakre heftene til bestemoren, Juleroser, som en viktig del av sin barndoms jul. En skandinavisk juleheftetradisjon som startet i København i 1882, men som forsvant, før Kråkevik nå på nytt løfter fram skjønnlitterære stemmer om jul. Tidligere programleder i NRK Oddgeir Bruaset har reist land og strand rundt der ingen kunne tro at noen kunne feire jul, og har nå samlet historiene i julehefte og bok. Kråkevik og Bruaset møtes på Nasjonalbiblioteket til samtale om jul i Norge før og nå. FREDAG
4.
zzkl. 18.00
ILLUSTRERT BREV FRA FRIDTJOF NANSEN TIL IDA HUITFELDT
Program
Mariken Halle velger
Motforestilling «Jeg har alltid trodd at publikum er vel så lure som oss, at det nærmest er en tilfeldighet at det er vi som befinner oss på denne siden av kamera.» I Motforestilling, filmen om en DES. filminnspilling, ytres påstanden av Espen Skjønberg i rollen som regissør med stor tillit til sitt publikum. Samme holdning kan spores hos Erik Løchen i hans andre og siste spillefilm, tretten år etter suksessen med debutfilmen Jakten i 1959. Motforestilling handler om NATO, beredskapslover, juntaen i Hellas, terror, deportasjoner og stormaktspolitikk. De fem rullene filmen består av, mente Løchen at kunne vises i vilkårlig rekkefølge, men vises her i kinoversjonen slik den ble lansert. Filmvisningen introduseres av regissør, produsent og forfatter Mariken Halle. Regi og manus: Erik Løchen, 1972, 97 min. Med Espen Skjønberg, Per Theodor Haugen, Kari Rasmussen, Knut Husebø mfl. MANDAG
7.
zzkl. 18.00
Nye DVD-utgivelser fra Nasjonalbiblioteket
PAN OG ANJA BREIEN
PAN (1922)
Ny digital restaurering Ny musikk av Günter Buchwald Fyldig og rikt illustrert hefte
ANJA BREIEN 75 ÅR
Samleboks med Forfølgelsen (1981), Arven (1979) og Den allvarsamma leken (1977) Til salgs på Nasjonalbiblioteket, Platekompaniet, CDON.com og filmbutikken ved Norsk filminstitutt
ILLUSTRASJON: ARVID SVEEN
Program
Motkulturell plakatkunst Arvid Sveen i samtale med Martin Lundell
På 1970-tallet blomstret motkulturelle bevegelser og viktige samfunnsmessige kamper utspilte seg. På dagsorden stod blant annet EEC, utbyggingen av Alta–KautokeinoDES. vassdraget, miljøspørsmål og distriktenes posisjon. Dette førte til stor utvikling på det politiske og kulturelle feltet, der plakater ble tatt i bruk som et viktig format med nye estetiske og innholdsmessige utrykk. Arvid Sveen var med på å gi visuell form til tidens viktige spørsmål, gjennom en lang rekke plakater. Sveen er billedkunstner, fotograf og grafisk formgiver og har blant annet utformet mer enn 50 norske kommunevåpen. Martin Lundell er designer i Yokoland og professor i visuell kommunikasjon ved KHIO. Han møter Sveen til samtale om hans virksomhet i en viktig epoke i norsk historie. TORSDAG
10.
zzkl. 19.00
Nasjonalbiblioteket
Julekonsert
Kvindelige Studenters Sangforening Kvindelige Studenters Sangforening (KSS) er det offisielle kvinnekoret ved Universitetet i Oslo, og fyller i år 120 år. Som verdens eldste akademiske kvinnekor har KSS spilt DES. en viktig rolle, både for universitetet og for kvinnesaken, samtidig som koret har hevdet sin plass i musikkhistorien med sine musikalske prestasjoner og uroppføringer. Koret er i dag rangert som verdens beste kvinnekor av Interkultur. Kvindelige Studenters Sangforening byr på en stemningsfull og vakker julekonsert i Nasjonalbibliotekets forhall, med tradisjonelle, norske julesanger. FREDAG
11.
zzkl. 19.30
Mykle, en politisk tenker? Foredrag ved Vigdis Hjorth
Europa rett før andre verdenskrig. Et samfunnsengasjert studentmiljø mellom de syv fjell. Her skal en ung mann, Ask Burlefot, finne sin plass og sin tilhørighet. «Ask kan DES. bli revolusjonær helt,» sa Vigdis Hjorth i et foredrag gjengitt i Bokmagasinet tidligere i høst, og river deretter ned romanheltens drøm om å bli stor gjennom politikken: «Vi er med Ask Burlefot på flere møter i sosialistisk studentlag, men får ikke servert én politisk tanke eller analyse fra Ask, ikke én bekymring for annet enn egen buksepress.» Også forfatteren Agnar Mykle hadde store tanker og ambisjoner. Gjennom rettssaken mot Sangen om den røde rubin havnet han midt i stormens øye på et punkt i norsk historie hvor samfunnet gikk gjennom store endringer. Men hvor politisk var hans forfatterskap? Vigdis Hjorth ser nærmere på samfunnsorientering og politikk i Agnar Mykles romaner, og Ask Burlefots søken etter fellesskap i en verden i endring. Utstilling: Den røde rubin. Erotiske overtredelser i norsk litteratur 24. september—30. januar. LØRDAG
12.
zzkl. 14.00
FOTO: FREDERICK A. COOK
Program
«Så rakk vi da fremm å fikk plantet vårt flagg» Roald Amundsens slededagbok
Roald Amundsen skrev dagbok under erobringen av Sydpolen i 1912. Her kan vi lese om ekspedisjonens sledetur helt fra vinterkvarteret «Framheim» sydover mot DES. den geografiske sydpol og tilbake igjen. Nå lanseres en ny digital utgivelse av hele dagboken i NB Kilder. Til lanseringen kommer polarhistoriker ved Norsk Polarinstitutt Harald Dag Jølle for å fortelle og vise lysbilder fra sledeturen i Amundsens skispor 100 år etter, med Amundsens dagbok som rettleder. Forskningsbibliotekar Anne Melgård gir noen glimt fra dagbokens innhold. MANDAG
14.
zzkl. 14.00
Nasjonalbiblioteket
Tre nøtter til Askepott Filmseminar
Tre nøtter til Askepott (Tři oříšky pro Popelku, Václav Vorlícek, 1973) har en spesiell plass i norsk julefeiring og popkultur. Nasjonalbiblioteket har nylig bistått det DES. tsjekkiske filmarkivet med å restaurere og digitalisere filmen, finansiert med EØS-midler. Nå vies et seminar til filmen hvor vi ser på film og oversettelse, restaurerings- og digitaliseringsarbeidet, den norske mottakelsen, samt filmens plass i tsjekkisk filmhistorie. Innledere er Sara Brinch (NTNU), Anna Sofia Rossholm (Linnéuniversitetet), Pavel Skopal (Masarykuniversitetet), Radomír D. Kokeš (Masaryk-universitetet) og representanter fra det tsjekkiske filmarkivet i Praha. TIRSDAG
15.
FOTO: CZECH STATE CINEMATOGRAPHY FUND
zzkl. 10.00–16.00
Mandag 14. desember kl. 18.00 på Filmens hus: Nypremiere på Tre nøtter til Askepott. Originalversjon med engelske undertekster. Gratis inngang. Påmelding på nb.no.
PROGRAM MO I RANA 27. OKTOBER KL. 19.15, RANA KINO
Den allvarsamma leken
Filmvisning og samtale med Anja Breien Anja Breien er en av norsk films fremste regissører. Hennes samfunnsengasjerte og feministisk forankrede filmer har gitt henne internasjonal anerkjennelse. Nasjonalbilbioteket viser Den allvarsamma leken på Rana kino, og før filmvisningen snakker Breien med Tina Anckarmann. Sikre deg gratisbillett på nb.no. «Et vanvittig vakkert og velspilt drama … en åpenbaring av en film» - Aftenbladet
27.–28. NOVEMBER
Bokdagen i Mo i Rana Lørdag 28. november arrangeres Bokdagen på Rana bibliotek. Her blir det variert program med både lokale og regionale forfattere , juleverksted og annet for hele familien. Nasjonalbiblioteket vil også være til stede og inviterer til forfattersamtale med bokaktuell forfatter som gjester Mo i Rana for anledningen. Fredagen før, 27. november, kommer Torgrim Eggen til Babettes for å holde foredrag om hjemmebrentens kulturhistorie. Hjemmebrent har vært en del av norsk kultur siden 1700-tallet, og er den eneste norske gentlemannsforbrytelsen ifølge Eggen som i høst er aktuell med boken HB. En destillert norgeshistorie.
PROGRAM MO I RANA
9.–10. FEBRUAR 2016
Å SAMLE SCENEKUNST
Konferanse om teaterdokumentasjon og teaterhistoriens betydning i norsk kulturarv Påmelding på nb.no innen 1. desember Sted: Vinterlysfestivalen 2016 i Mo i Rana, Scandic Meyergården Konferanseavgift: 1500,Arrangør: Nasjonalbiblioteket og Danse- og teatersentrums prosjekt Sceneweb
ALLE ARRANGEMENTER ER GRATIS For mer informasjon, se våre nettsider nb.no
T TEKE IBLIO
OLF KK R
EN
S OTTE
• TRY
ALB
SJON N: NA
DESIG
Henrik Ibsensgate 110 på Solli plass i Oslo Telefon: 810 013 00 • nb.no