Issuu

NASJONALBIBLIOTEKET ÅRSRAPPORT 2024

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

Fra fotoboken Peter Wessel Zapffe – åpninger i landskapet. Foto: Peter Wessel Zapffe / Nasjonalbiblioteket.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

Innhold

Del I Del II Del III Del IV Del V Del VI

Leders beretning Introduksjon til virksomheten og hovedtall Aktiviteter og resultater i 2024 Styring og kontroll i virksomheten Vurdering av framtidsutsikter Årsregnskap

5 9 15 39 47 49

Magnus Lagabøte. Kopi av skulptur i Stavanger Domkirke. Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

DEL I

LEDERS BERETNING

N SAMLING FRA MIDDELALDEREN

Samtidig har Nasjonalbiblioteket sammen med Uni

TIL KUNSTIG INTELLIGENS

versitetet i Oslo, NorwAI ved Norges teknisk-natur vitenskapelige universitet og Sigma2 i 2024 gjennomført

Denne årsmeldinga forteller en historie

et helt unikt prosjekt i det man kan kalle den spisse

om et Nasjonalbibliotek som i 2024 har jobbet intenst

enden av samtidas teknologiutvikling, nemlig kunstig

med den aller eldste og den aller nyeste delen av sam-

intelligens og generative språkmodeller. På oppdrag fra

linga vår. Gjennom Landslovjubileet og forsknings- og

Kultur- og likestillingsdepartementet og regjeringen

formidlingsprosjektet «De norske middelalderlovene»

trente vi, i prosjektet som fikk navnet Mímir, 17 ulike

har vi nådd ut med både ny forskning og populær for-

generative modeller for å undersøke hvilken betyd-

midling til over 1,6 millioner mennesker. Det er en

ning norsk rettighetsbelagt materiale har for ytelsen

rekord det blir vanskelig å tangere. Dette er den forelø-

i slike modeller. Prosjektet danner grunnlaget for et

pige krona på verket i et langsiktig arbeid med å gjøre de

pågående arbeid med å lage en kompensasjonsordning

eldste skriftlige kildene til vår felles historie tilgjenge-

som gjør det mulig å trene og dele slike modeller. Disse

lige for folk i Norge.

norske modellene skal sikre at norsk språk, bokmål,

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

«Nasjonalbiblioteket [legger] grunnlaget for at h istorien kan være grunnfjellet i framtidas kunstige og naturlige intelligens.»

tilgang til også dette materialet. Bøker og tidsskrift, journaler og annen periodika som ikke leveres digitalt, blir digitalisert i det voksende produksjonsanlegget i Mo i Rana. På den måten sikrer vi ettertida tilgang til både det fysiske materialet og en digital tvilling i Nettbiblioteket. Men arbeidet med å bygge samlinga handler ikke bare om de nyeste utgivelsene, det som pliktavleveres. Det handler også om å tette hullene i det historiske materi-

nynorsk og samisk, og kunnskap om Norge og norske

alet, enten det dreier seg om viktige manuskripter som

forhold, er representert i de digitale tjenestene vi bruker

ikke har vært i Norge siden middelalderen, som dem vi

i hverdagen.

stilte ut i utstillinga Med lova i hand, eller det dreier seg om norvegica, norsk materiale gitt ut i utlandet, eller

Middelalderen og kunstig intelligens, landslov og Mímir,

digitalt materiale vi ennå ikke har klart å lage gode sys-

var tilsynelatende ytterpunkter i norsk offentlig ord-

temet for, som dataspill, podkaster og sosiale medier.

skifte i 2024, og i Nasjonalbibliotekets virke, men de

Den store maskinen som Nasjonalbibliotekets nesten

har noe til felles. De bygger alle på Nasjonalbibliotekets

600 medarbeidere og enorme anlegg i Oslo og Rana til

samling. Denne samlinga skal romme alt som er publi-

sammen utgjør, jobber hele tida med å tette hullene i

sert for en norsk offentlighet, fra de eldste manuskrip-

samlinga, og gjør stadig mer av den tilgjengelig på skif-

tene med sagaer, salmer og lover, til dagens nettaviser og

tende teknologier.

sosiale medier − og det er en samling som vokser sakte, men sikkert år for år.

Arbeidet med kunstig intelligens og språkmodeller er bare mulig fordi denne samlinga finnes, fordi så mye av

Det er denne samlinga, og Nasjonalbibliotekets evne til

den allerede er digitalisert og fordi den er det vil kaller

å bygge den, som skaper grunnlaget for alt som gjøres,

kunnskapsorganisert, det vil si at det finnes metadata

og samlinga endrer seg ettersom den publiserte offent-

og beskrivelser av den som også kan oversettes til mas-

ligheten endrer seg. De siste åra har Nasjonalbiblioteket

kinspråk. Det har til sammen danna grunnlaget for at

endra både måten å ta imot pliktavlevert materiale på,

Nasjonalbiblioteket lenge har hatt i oppdrag å sikre at

og hvordan vi produserer metadata til samlinga. Gradvis

maskinene forstår norsk, og at vi har eksperimentert

går utviklinga fra å være en primært fysisk prosess til å

med å trene språkmodeller og å anvende KI på samlinga

bli primært digital.

før ChatGPT.

I 2024 mottok vi 6000 bøker digitalt, over halvparten

I løpet av de siste åra med KI-arbeid har vi skapt en ny

av alle som blei gitt ut, vi mottok alle norske aviser digi-

manifestasjon av samlinga vår, som treningsdata for

talt, alle NRKs sendinger, all musikk og film og en rekke

kunstig intelligens. Dette er virkelig en tredje måte å

tidsskrift og andre publikasjoner. Gjennom ulike former

se samlinga på, annerledes enn den fysiske vi lagrer i

for innhøsting bygger vi et nettarkiv som speiler det nor-

fjellhallene, men også vesensforskjellig fra den digitale

ske domenet på internett, og vi utvikler metoder for å gi

representasjonen slik den finnes i Nettbiblioteket.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

I framtida kan det fort komme til å vise seg at denne tredje manifestasjonen av vår felles hukommelse, tilrettelagt for maskiner som kommuniserer med mennesker, vil være den aller viktigste når norsk språk, norsk kunnskap og norsk historie skal tas vare på og formidles til kommende generasjoner. Men det er ikke bare Nasjonalbiblioteket som bærer landets hukommelse. Arkivverket er Nasjonalbibliotekets søsterorganisasjon, og sammen med disse store institusjonene, er det hundrevis av arkiv og museer som har lyd, bilder, film og papir som bærer sin del av historien med seg. Disse digitaliseres òg for fullt i Rana nå. Det skaper tilgang til kulturarven, gir grunnlag for formidling i hele landet, og det skaper også muligheten for at denne delen av historien vår kan forstås og formidles av maskiner i framtida. På denne måten legger Nasjonalbiblioteket grunnlaget for at historien kan være grunnfjellet i framtidas kunstige og naturlige intelligens. Gjennom å bygge samling.

Oslo, 15.03.2025

Aslak Sira Myhre na s jo na l b i b l i o t e k a r , na s jo na l b i b l i o t e k e t

Del I

Del II

Leiarens Leders beretning fråsegn

Introduksjon til Introduksjon til virksomheten ogog hovedtall verksemd hovudtal

Nasjonalbibliotekbaren. Foto: Marthe Amanda Vannebo / Credo.

Del III

Del Del IV V

Del V

Del VI

Aktiviteter og resultater tat i 2021 i Del 2024 I

Del III og resulAktivitetar

Styring og kontroll Vurdering av i virksomheten framtidsutsikter

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

Styring og kontroll i verksemda

Årsrekneskap

Del VI

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

DEL II

INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL

andatet til Nasjonalbiblioteket er for ankret i lov om pliktavlevering. Nasjo

Virksomheten er utviklingsorgan for biblioteksektoren.

«Nasjonalbiblioteket er et av verdens mest ambisiøse og moderne nasjonalbibliotek, og har en bred oppgaveportefølje.»

Gjennom tjenesten TIbi tilbyr det tilrettelagt litteratur

Nasjonalbibliotekets strategi

nalbiblioteket leverer infrastruktur og tjenester for norske bibliotek på område

som bibliografiske standarder og nasjonalbibliografier.

til de som har vansker med å lese tekst. Det er depot bibliotek for hele landet og tilbyr digitale innholds tjenester og ett felles biblioteksøk i og for alle norske bibliotek. I tillegg leverer Nasjonalbiblioteket infra struktur for norsk forskning og er selv forskningsinsti tusjon. Nasjonalbiblioteket er òg leverandør av en norsk språkbank til bruk i forskning og næringsvirksomhet. Nasjonalbiblioteket har også ansvar for å digitalisere all dokumentbasert kulturarv fra norske bibliotek og museum.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

SAMFUNNSBIDRAGET TIL NASJONALBIBLIOTEKET

Innsatsfaktorer og rammevilkår

Aktiviteter

Produkter og tjenester

Brukereffekter

Samfunnseffekter

• 8 45 millioner kroner • p liktavleveringslova

• m ottak av pliktavlevert og annet materiale

• gir alle enkel tilgang til kulturarven

• skaper identitet og tilknytning

• b ibliotekloven

• kunnskapsorganisering

• nettbaserte bibliotektjenester for alle medietyper

• å ndsverkloven

• digitalisering

• lar forskere, studenter og andre fagfolk finne og bruke kunnskaps-, språkog kulturhistorien

• bidrar til kunnskap, interesse og bevissthet om norsk kultur-, kunnskapsog språkarv

• gir sterkere tilknytning til historien

• styrker norsk offentlighet og utvikler fellesarenaer for debatt

• bevaring • tilgjengeliggjøring av m aterialet

• bibliotektjenester for g rupper med tilretteleggingsbehov

• forskning og utvikling (FoU)

• Språkkorpus og s pråkmodeller til bruk i utvikling av KI-baserte tjenester

• avklaring av rettigheter

• nasjonalmultigrafier

• tjenesteutvikling • kunnskapsutvikling

• m etadata og andre gjenfinningsverktøy

• forvalting av tilskudd

• depotbibliotek

• produksjon og tilgjengeliggjøring av tilrettelagt litteratur

• infrastruktur for forskning

• formidling

• referansetjenester, rådgivning og kompetansedeling • s ikker langtidsbevaring av norsk kulturarv • digital infrastruktur for norske bibliotek

Voksruller med innspillinger av revyartisten Adolf Østbye. Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket.

• gir bedre bibliotektjenester for hele befolkningen

• gir alle enkel tilgang til norsk publiseringshistorie og kulturarv

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

ORGANISASJON

Aslak Sira Myhre Nasjonalbibliotekar Roger Jøsevold Assisterende nasjonalbibliotekar (til 01.05.)

Øyvind Engh Tilrettelagt litteratur

Bernt Fjeldberg Økonomi og personal

Hege Stensrud Eline Skaar Høsøien Kleven Fag og Kulturformidling forskning

Trond Myklebust Assisterende nasjonalbibliotekar (fra 01.05.)

Trond Myklebust Digital formidling

Kjersti Rustad Tilvekst og kunnskaps organisering

Bjørn Skevik Bygg og tekniske tjenester

Svein Arne Solbakk Kulturarv digitalisering

Svein Arne Tinnesand Bibliotekutvikling

Wilfred Østgulen IT

ØKONOMI OG RESSURSBRUK Nasjonalbiblioteket er et bruttofinansiert forvaltnings-

budsjettramme til ordinær drift var på 762,3 millioner

organ under Kulturdepartementet. Nasjonalbibliotekets

kroner i 2024 eksklusive overføringer fra året før.

NØKKELTALL FRA ÅRSREGNSKAPET 2022

2023

2024

484

483

482

723,8

744,4

845,0

Utnyttelsesgrad post 01–99 i %

97,1

98,3

97,1 %

Lønnsandel i % av tildeling

53,6

54,4

54,3 %

29,6 %

27,0 %

735 264

823 896

872 968

98,3

102,8

Årsverk Tildeling post 01–99 Tall eksklusive overføringer fra året før, post 80 og inntekter. Mill.kr

Husleie i % av tildeling post 01 uten overføringer fra året før Lønnsutgifter per årsverk Tildeling post 80

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

STRATEGI FOR NASJONALBIBLIOTEKET 2024–2029

b) utvide tilgangen gjennom rettighetsklarering og sam arbeid med rettighetshavere c) gjøre tilbudet kjent for nye grupper av befolkningen

Samfunnsoppdrag og visjon

Nasjonalbiblioteket gir folk i Norge tilgang til vår fel-

d) utvikle nye tjenester i takt med det voksende digitale arkivet og gjennom bruk av nye digitale verktøy

les kunnskapsog kulturhistorie. Gjennom å ta vare på, digitalisere og formidle alt som er publisert for offent-

2. Formidling av norsk historie og kulturarv er en

ligheten, er Nasjonalbiblioteket den viktigste kilden

økende del av Nasjonalbibliotekets oppgave. Den

til kunnskap om Norge og norske forhold. Denne til-

store jobben som gjøres med pliktavlevering, kunn

gangen til kulturarven gir et unikt grunnlag for opple-

skapsorganisering og digitalisering kommer folk til

velse, kunnskap og forskning. Tilgangen er vesentlig

gode gjennom denne formidlingen. Nasjonalbibliote

for demokrati og et opplyst offentlig ordskifte, og den

ket skal øke kunnskapen om norsk historie, samfunn

er et grunnlag for identitet og forståelse av historie. Et

og kulturarv gjennom å

av Nasjonalbibliotekets viktigste mål er at flest mulig kjenner til og bruker vår felles kunnskapsog kulturhistorie.

a) styrke det aktive formidlingsarbeidet og søke mot fla ter og kanaler som når bredt ut til folk i hele Norge b) være en av de viktigste møteplassene for kunnskap

Nasjonalbiblioteket er et av verdens mest ambisiøse og

om og formidling av norsk kulturhistorie

moderne nasjonalbibliotek, og har en bred oppgavepor-

c) bruke formidlingsarbeidet til å sette søkelys på aktu

tefølje. Blant annet har Nasjonalbiblioteket ansvaret

elle temaer og personer, et arbeid som knytter seg

for nasjonal bibliotekinfrastruktur og en del sentrale

både til jubileer og kjente hendelser, men som også

nasjonale bibliotektilbud. Denne strategien skal ikke

skal bidra til å få fram nye, ukjente eller marginali

gi en uttømmende beskrivelse av alle Nasjonalbibliote-

serte deler av historien

kets oppgaver og alle felt vi virker på, men peke ut seks hovedområder for strategisk utvikling i perioden.

3. Nasjonalbiblioteket er en forskningsinstitusjon som

legger til rette for og driver forskning på egen sam Hovedmål og -satsinger i strategiperioden

ling. Nasjonalbibliotekets samling og kompetanse

1. Nettbiblioteket er den viktigste inngangen til Nasjo-

er sentrale i utviklingen av norsk språkteknologi

nalbibliotekets samling både for forskning og doku-

og forskningsinfrastruktur. Utviklingen innen

mentasjon, og for publikum. Digitaliseringen av

for kunstig intelligens og maskinlæring har gjort

Nasjonalbibliotekets samling har, sammen med avta-

behovet for norsk språk og innhold til utvikling og

ler med rettighetshavere om tilgang til materialet,

trening av denne typen teknologi stadig viktigere.

gjort det norske nettbiblioteket unikt i verdenssam-

Nasjonalbibliot eket skal i perioden særlig styrke

menheng. Nasjonalbiblioteket skal befeste Nettbibli-

arbeidet med å

otekets posisjon gjennom å a) videreutvikle Nasjonalbiblioteket som forskingsinsti a) videreføre programmet for digitalisering av den analoge samlingen

tusjon og forvaltningsinstitutt i tråd med Nasjonal bibliotekets samfunnsoppdrag

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

b) videreutvikle Nasjonalbiblioteket som infrastruktur

6. Nasjonalbiblioteket skal overvåke egne arbeidsmeto

for norsk forskning gjennom samarbeid med rele-

der og arbeidsprosesser for å sikre effektiv ressurs

vante aktører

utnyttelse. I strategiperioden vil følgende områder bli

c) p rodusere og tilby grunnlagsmateriale til bruk i

prioritert:

språkteknologi, maskinlæring og kunstig intelligens a) For hovedarbeidsprosessene i det digitale bibliotek 4. Nasjonalbiblioteket fikk i 2020 i oppdrag å digitali-

tilbudet skal vi utvikle den tverrfaglige teamorgani

sere hele den norske dokumentbaserte kulturarven.

seringen mellom fagfolk og teknologer med vekt på

Samtidig ble samarbeidet og samhandlingen mellom

eierskap, selvstendighet, iterativ utvikling og konti

Arkivverket og Nasjonalbiblioteket knyttet til digitali-

nuerlig forbedring.

sering og lagring av fysisk materiale styrket. Nasjonal-

b) På kunnskapsorganiseringsområdet skal vi i dialog

biblioteket skal i perioden utvikle seg som institusjon

med utgivere og andre aktører sikre automatisert

for digitalisering og bevaring av materiale fra hele

metadatafangst og gjenbruk av metadata, og utforske

ABM-sektoren i Norge gjennom å

nye metoder for kunnskapsgjenfinning. c) I arbeidet med å digitalisere den dokumentbaserte

a) behandle audiovisuelle samlinger i kulturarvsektoren og Nasjonalbibliotekets egen samling som én samling i prioriteringen av digitalisering

kulturarven skal vi ta i bruk og utvikle teknologi som forenkler og gir effektive produksjonsprosesser. d) Vi skal fullføre integrasjonen mellom tidligere NLB

b) utvikle fleksibilitet i organisasjonen som gjør det

og NB med vekt på effektive tjenesteleveranser og

mulig å prioritere ressurser og folk mellom ulike digi-

ved å prioritere å ta i bruk beste kompetanse og beste

taliseringsoppgaver

praksis.

c) samarbeide med kulturarvinstitusjonene for å sikre effektive arbeidsprosesser

I tillegg har Nasjonalbiblioteket prinsipper og regule ringer som er retningsgivende for virksomheten. Disse

5. Digitaliseringen av bibliotek og bibliotektjenester

framkommer i lover, reguleringer og styringsdokumen

gjør nasjonal infrastruktur mulig og nødvendig på

ter fra Storting og regjering, men noen trekkes særskilt

stadig flere områder. Samtidig har Nasjonalbibliote-

fram i denne strategiperioden:

ket også fått ansvaret for nasjonale tjenester for flerspråklig og tilrettelagt litteratur. Nasjonalbiblioteket skal styrke det nasjonale bibliotektilbudet gjennom å a) utvikle og drive nasjonal infrastruktur for metadata, fjernlån og bibliotekfaglig kompetanseheving b) sikre at tilbud om og formidling av flerspråklig litte-

1. Nasjonalbiblioteket skal i virke og drift bidra til å

oppfylle FNs bærekraftsmål. 2. Nasjonalbiblioteket skal i virke og drift respektere

åndsverk og bidra til opprettholdelse av åndsverks rettigheter for utgivere og opphavere.

ratur og tilrettelagt litteratur integreres best mulig i det øvrige bibliotektilbudet i sektoren c) videreutvikle tilbudet til personer som på grunn av en funksjonsnedsettelse har vansker med å lese trykt tekst

3. Nasjonalbiblioteket skal i virke og drift søke å reflek

tere mangfoldet i den norske befolkningen.

Fra utstillingen «Med lova i hand». Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leiarens Leders beretning fråsegn

Introduksjon til virksomheten hovedtall verksemd ogoghovudtal

Aktiviteter Aktivitetarog ogresultater resultat i 2024 2023

Styring og kontroll ii Styring virksomheten verksemda

Vurdering av fframtidsutsikter ramtidsutsikter

Årsregnskap Årsrekneskap

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

DEL III

AKTIVITETER OG RESULTATER I 2024

andslovjubileet preget store deler av

Nasjonalbiblioteket stått i spissen for 750-årsjubileet

Nasjonalbiblioteket i året som gikk.

og samarbeidet med Slottet, Stortinget og kulturaktører

Denne laginnsatsen har vist at Nasjo

over hele landet. Gjennom fire hundre arrangementer i

nalbiblioteket er i stand til å ta vare på

hele landet har Landslovjubileet nådd ut til 1,6 millioner

og formidle middelalderens skriftkultur på den måten

mennesker.

kulturarven fortjener. Forskning og formidling har bidratt til å etablere et nytt referansepunkt i den norske

Nasjonalbiblioteket har styrket sin posisjon som forsk-

historiebevisstheten.

ningsinstitusjon. Et prosjekt verd å trekke fram er Mímir-prosjektet, som har levert ny kunnskap om bruk

Magnus Lagabøtes landslov er Norges første riks

av materiale som er beskyttet av opphavsrett, i trening

dekk ende lov og en viktig del av norsk kulturarv.

av kunstig intelligens. I etterkant av prosjektet har

Landslovj ubileet 2024 løftet fram både loven og

Nasjonalbiblioteket fått i oppgave å etablere en enhet

livet i middelalderen. Som nasjonal koordinator har

som skal utvikle språkmodeller både for norsk og samisk.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

Store mengder materiale blir hvert år digitalisert og bevart i Nasjonalbibliotekets anlegg i Mo i Rana. I høst

KJENNSKAP TIL LANDSLOVEN I BEFOLKNINGEN

ble det ferdigstilt nye bygg som skal sikre kapasitet og

•

drift i årene som kommer. Ansatte har fått gode arbeidsforhold og god arbeidsflyt i nytt logistikksenter, digitaliseringsanlegg og lydlaboratorium. LANDSLOVJUBILEET 2024

• •

Kjennskapen til Magnus Lagabøtes landslov har økt med over 30 %. 1 av 4 fikk med seg at det var landslovjubileum. 1 av 5 kjenner til landslovutstillingen på Nasjonalbiblioteket.

Kilde: Landsrepresentativ befolkningsundersøkelse for Nasjonalbiblioteket gjennomført av Norstat i 2024.

Nasjonalbiblioteket har hatt et særskilt tett samarbeid med Slottet, Stortinget, Høyesterett og Kulturhistorisk museum om Landslovjubileet. Kronprins Haakon erklærte jubileet for offisielt åpnet 31. januar på Slottet i Oslo med utsendinger fra små og store kulturinstitusjoner til stede. Dagen etter åpnet justisminister Emilie Enger Mehl landslovutstillingen på Nasjonalbiblioteket.

Originalhåndskriftet til Landsloven er tapt, men det finnes flere avskrifter og fragmenter i Nasjonalbibliotekets samling. Codex Harden bergianus er lånt inn fra Det Kongelige Bibliotek i København. Denne rikt illustrerte avskriften fra 1300-tallet sies å være den vakreste kopien av Landsloven. Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

Over hele landet har det vært jubileumsutstillinger. Det er gjennomført fire hundre foredrag, samtaler, konserter

og andre arrangementer. Rundt tre hundre folkebiblio-

av Norges befolkning kjenner til Nasjonalbiblioteket.

tek mottok plakatpakker og litteraturliste fra Nasjonalbiblioteket og lagde utstillinger på biblioteket. I august samarbeidet NRK, Stortinget og Nasjonalbiblioteket om en tolv timer lang maratonsending der hele Landsloven ble lest høyt og tematisert på direktesendt

Kilde: Landsrepresentativ befolkningsundersøkelse for Nasjonalbiblioteket gjennomført av Norstat i 2024.

TV. Landslovjubileet i Nasjonalbiblioteket

I Nasjonalbiblioteket har jubileet vært forberedt i flere

• kildeutgaver av Landsloven og artikkelsamlinger om temaet

år gjennom forskning, innlån av bøker og gjenstander og

• landslovutstilling

planlegging av formidlingsarbeid, noe som har resultert i

• podkasten Dømt – skjebner fra middelalderen • arrangementsprogram på Solli plass i Oslo

• nye utgaver av Landsloven på bokmål, nynorsk og

• eget skoleprogram for elever i videregående skole

engelsk

I den påkostede praktutgaven har designer Anders Bergesen kombinert et moderne uttrykk med middelalderens visuelle språk, inspirert av 1300-tallets Codex Hardenbergianus. Foto: Anders Bergesen / Nasjonalbiblioteket.

Dei tre sjølvtitulerte heksene i Witch Club Satan opptredde på opninga av utstillinga Dårlig stemning. Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

KULTURFORMIDLING

Nasjonalbiblioteket har også gjort Landsloven tilgjengelig på engelsk, utgitt i serien Routledge Medieval Trans-

Landslovjubileet sto sentralt i formidlingsarbeidet ved

lations.

Nasjonalbiblioteket i året som gikk. Gjennom aktiviteter i mange kanaler er Landsloven og Magnus Lagabøtes lov-

Med lova i hand – jubileumsutstilling

givning generelt gjort tilgjengelig for et bredt publikum.

I februar inntok middelalderen Nasjonalbiblioteket på Solli plass med utstillingen Med lova i hand. Magnus

Nye utgaver av Magnus Lagabøtes landslov

Lagabøtes landslov, 1274–2024. Dette er den mest

Nasjonalbiblioteket har sørget for nye oversettelser av

besøkte temporære utstillingen ved Nasjonalbiblioteket

Landsloven for første gang på hundre år. Praktutgaven

noensinne, med 350 omvisninger og 35 000 besøkende.

har parallell tekst på norrønt og nynorsk i en vakker og påkostet utforming, mens folkeutgaven er utgitt på bokmål og henvender seg til et allment publikum. De to utgavene er solgt i henholdsvis 500 og 2200 eksemplarer.

Landslovutstillingen er designet av London-baserte Nissen Richards Studio. Den vant gull i kategorien «Better futures» ved London Design Awards 2024. Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

Viktige bøker fra norsk middelalder ble vist fram – både

middelalderen og belyser både Landsloven og samfunnet

lovbøker og bøker som forteller om den kulturelle og

den virket i. Podkasten ble sendt direkte på NRK P2 i pås-

politiske konteksten som gjorde Landsloven mulig.

ken og nådde i snitt 85 000 lyttere per episode, i tillegg til

Utstillingen var i stor grad basert på innlån fra institu-

de 65 500 som lyttet til hver episode i Nasjonalbibliote-

sjoner i Danmark, Sverige og andre europeiske land.

kets egne kanaler. Dømt er også tilgjengelig i NRKs app.

Nasjonalbiblioteket har brukt mye ressurser på å sikre, flytte, konservere og stille ut disse gjenstandene.

Skoleformidling

Nasjonalbibliotekets formidling for ungdom nådde ut til Podkast

60 % av landets videregående skoler i år. 29 500 elever

I år fortsatte Nasjonalbiblioteket å nå ut til hele landet

fra hele landet har deltatt i undervisningsprogrammet.

gjennom podkast. Det er laget 30 episoder av Gamle

Av disse har 5000 besøkt Solli plass.

greier, Nasjonalbibliotekets faste podkast som formidler stoff fra norsk kulturhistorie. Gamle greier nådde nær-

I jubileumsåret ble det lagt spesielt vekt på å for-

mere 500 000 lyttere i egne kanaler og er i tillegg til-

midle Landsloven og dens betydning for utviklingen

gjengelig hos NRK. Da NRK P2 sendte serien, var det i

av en norsk stat til elevene. Formidlingen knyttet til

snitt 69 000 lyttere per episode.

Landslovjubileet nådde 16 000 elever gjennom digitalt skoleprogram og fysiske besøk.

Dømt – skjebner fra middelalderen er årets nye podkast satsing. Gjennom åtte episoder samtaler nasjonalbiblio

11 000 elever deltok i det digitale skoleprogrammet

tekar Aslak Sira Myhre og Nasjonalbibliotekets his-

med innspilte foredrag, 2000 elever besøkte Landslov

toriker Ole-Albert Rønning Nordby om rettssaker fra

utstillingen, og 3000 elever så forestillingen om Magnus

Aslak Sira Myhre og OleAlbert Rønning Nordby spiller inn podkast. Foto: Nasjonalbiblioteket.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

Besøk i Kartsenteret er populært blant elever i videregående skole. Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket.

Lagabøtes liv og virke som ble laget særskilt til jubileet.

PUBLIKUMSARRANGEMENTER PÅ SOLLI

Forestillingen ble vist på Solli plass før den dro på turné

PLASS

til 20 videregående skoler i Innlandet med Den kulturelle skolesekken.

Mange av årets arrangementer belyser middelalderhistorien. Nær 15 000 mennesker har deltatt på et arran-

Vandreutstillinger

gement på Nasjonalbiblioteket knyttet til Landsloven,

Som del av den nasjonale formidlingsinnsatsen er det

fysisk eller digitalt. Her er et utvalg av arrangementene:

et mål å sende Nasjonalbibliotekets utstillinger rundt i landet slik at flere får glede av dem. I år gikk Randi

• Mellomalderen på 90 minutt

Hultin – Bilder fra et liv med jazz videre fra Romsdals-

• Vald og samliv i Landslova

museet i Molde til Ringve Musikkmuseum i Trondheim

• Spelarar elskar mellomalderen. Samtale om fantasi,

og sto der ut året. Besøkstallet var 17 000. Dårlig stemning. Lyden av følelser i norsk svartmetall ble satt opp på Rockheim og skal stå der ut 2025. Ved årsskiftet var

fiksjon og dataspel • Samisk middelalder. Hva vi vet, og hvorfor vi vet så lite

besøkstallet 10 000.

• Kvinners makt i mellomalderen

Credo til Solli plass

Håndverksfestivalen 2024

For å løfte fram og styrke mat som kulturuttrykk inn-

I september ble Håndverksfestivalen arrangert for

gikk Nasjonalbiblioteket i 2024 en avtale med Credo og

tredje år på rad, denne gangen med håndverkstradisjo-

Heidi Bjerkan om å bygge opp et nytt og selvstendig ser-

ner fra middelalderen som tema. Også i år kunne folk

verings- og formidlingskonsept.

teste ut en rekke aktiviteter, og festivalen er svært godt besøkt. Dette er en ganske særskilt måte å formidle kul-

I september åpnet Nasjonalbibliotekbaren, og Credo

turhistorien på med utgangspunkt i samlingen.

overtok samtidig driften av personalkantinen. Begge steder serverer mat forankret i norsk matkultur. Credo

Nasjonalbiblioteket og Credo samarbeidet for første

er også i gang med å bygge opp et formidlingsprogram

gang om å formidle matkultur. Med konseptet «spisende

om norsk mathistorie.

foredrag» får publikum smaksprøver av maten de hører

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl åpnet Landslovutstillingen. Her sammen med professor i rettshistorie og fagansvarlig for utstillingen Jørn Øyrehagen Sunde. Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket. Professor i arkeologi Marianne Vedeler og Credos kokk og kjøkkensjef Heidi Bjerkan i samtale på Etande foredrag: Brød og smør frå mellomalderen. Publikum fikk smake på nykinna smør og brød slik det ble bakt i middelalderen. Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket. Lea Marie Lund og duojár Hilde Marie Lund hadde duodji-verksted hvor deltakerne fikk prøve seg på å sy i skinn og pynte med kråkesølv og reinpels. En duojár er en håndverker som lager tradisjonelle samiske håndverksprodukter. Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket.

Kanskje Norges fineste dropin-verksted, der folk kunne sette seg ned og spikke sin egen grøtskje. Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

om i et foredrag, og denne dagen var brød og smør fra middelalderen tema.

av Norges befolkning kjenner til Nettbiblioteket.

NETTBIBLIOTEKET Det var rundt 5 millioner besøk i Nettbiblioteket på nb.no i år. Dette digitale biblioteket gir brukerne tilgang til alle medietyper i samlingen, bøker, aviser, tidsskrifter,

Kilde: Landsrepresentativ befolkningsundersøkelse for Nasjonalbiblioteket, gjennomført av Norstat i 2024.

bilder, radio, TV, film, musikk med mer. Mye av det eldre materialet er falt i det fri. I tillegg sikres tilgangen gjennom ulike avtaler med rettighetshavere.

I et prøveprosjekt som har pågått noen år, har Nasjonalbiblioteket tilbudt digital tilgang til pliktavlevert mate-

I 2024 kunne folk i Norge åpne opp mot 400 000 bøker

riale for forsknings- og dokumentasjonsformål. Forleg-

som følge av reforhandlingen av Bokhylla-avtalen mel-

gere og forfatterorganisasjoner har fulgt prosjektet, og

lom Kopinor og Nasjonalbiblioteket. Utvidelsen gjør at

det er foretatt flere justeringer av tilgangen underveis.

rundt 180 000 flere utgivelser er tilgjengelige.

Det ble i år enighet om hvordan ordningen kan gjøres permanent. FORSKNING Nasjonalbiblioteket deltok i 20 forskningsprosjekter med ekstern finansiering i år. Folkeforskning og folkelig forskning og Exam – Experiencing American Democracy startet opp i 2024. I tillegg har Nasjonalbiblioteket fått tildelt midler fra Norges forskningsråd til prosjektet WebData. WebData (2025–)

Nasjonalbiblioteket har fått tildelt 25 millioner kroner fra Norges forskningsråd for å bygge opp en forskningsinfrastruktur for norske nettsider. Siden slutten av 1990-tallet har Nasjonalbiblioteket hentet og lagret data fra den norske delen av internett. Lovverket stiller strenge krav til håndtering av perDokumenter fra Nasjonalbibliotekets samling blir undersøkt i mange forskningsprosjekter. Programmet Transkribus brukes til maskinassistert håndskriftsgjenkjenning. Nasjonalbiblioteket har utviklet egne modeller for digitalisering av trykte tekster på eldre norsk og på samiske språk. Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket.

sonopplysninger i slike arkiver, og materialet har i liten grad vært tilgjengelig. Fordi mye av det offentlige ordskiftet har flyttet over på nettet, har det blitt viktigere å

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

kunne forske på internettkilder. Slike data er også viktige i arbeidet med kunstig intelligens og store språkmodeller. Prosjektet starter høsten 2025. Samarbeidspartnere er Norsk Regnesentral, Giellatekno – Senter for samisk

FORSKNINGSPROSJEKTER SOM BLE AVSLUTTET I 2024

• • • •

De norske middelalderlovene (2018–2024) FoodLessons (2021–2024) Feminist Film History (2022–2024) Verden på norsk (2023–2024)

språkteknologi (UiT), Language Technology Group – LTG (UiO) og Humit – senter for digital utvikling på HF (UiO). forskningssamarbeid og ved å gjøre kildene tilgjengelige De norske middelalderlovene (2018–2024)

for forskning og formidling. De håndskrevne lovbøkene

Bak Landslovjubileet 2024 ligger det et betydelig forsk-

fra middelalderen er gjennomgått og variasjoner i lov-

ningsarbeid som startet helt tilbake i 2014. Fagfolk fra

tekstene registrert. Det er også gitt ut bøker og artikkel-

Nasjonalbiblioteket har vært sentrale i prosessen med

samlinger i tilknytning til prosjektet.

å utgi Magnus Lagabøtes lovgivning i nye kildeutgaver som skal danne grunnlaget for videre forskning på

Publikasjoner

Landsloven. Det er også arrangert internasjonale konfe-

Nasjonalbiblioteket ga ut 27 vitenskapelige publikasjo-

ranser om temaet.

ner i år. I serien NB Kilder kom den tredje av tre bøker med lovtekster, Magnus Håkonsson Lagabøtes kirkelige

Prosjektet har brakt fram ny kunnskap om Magnus

lovgivning. I tillegg kom den andre av to artikkelsamlin-

Lagabøte og hans lovarbeid. Dette har skjedd gjen-

ger om norsk lovgivning i middelalderen, Old Norse Law

nom kunnskapsutvikling og forskning, ved å delta i

Books from a Material Perspective.

Nasjonalbiblioteket jobber for å øke kunnskapen om norsk middelalder, blant annet gjennom å forske på lovgivningen til Magnus Lagabøte. Bildet viser to lovbøker fra Nasjonalbibliotekets egen samling. Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

SPRÅKTEKNOLOGI

Hovedoppgaven var å undersøke hvilken innvirkning ulike typer tekst under opphavsrett kan ha på ytelsen til

Mímir-prosjektet

store språkmodeller for norsk språk. Nasjonalbibliote-

Mot slutten av 2023 fikk Nasjonalbiblioteket i oppdrag

kets korpus, The Norwegian Colossal Corpus (NCC), ble

å undersøke verdien av opphavsrettslig beskyttet mate-

videreutviklet og trent på 17 ulike språkmodeller. Basert

riale i trening av generative språkmodeller for norske

på den åpne språkmodellen Mistral 7B ble det trent

språk.

modeller utelukkende på NCC og med NCC på toppen av Mistrals forhåndstrening, og deretter ble ytelsene til

Nasjonalbiblioteket fulgte opp med å etablere Mímir-

de trente språkmodellene evaluert på datasettet. Det ble

prosjektet i samarbeid med Universitetet i Oslo og Nor-

videreutviklet et datasett for evaluering av språkmodel-

ges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU/

ler for norsk.

NorwAI). Målet var å framskaffe kunnskap som kan gi grunnlag for å utforme en kompensasjonsordning for

Funnene er dokumentert i en rapport til Kultur- og

rettighetshavere dersom verk de har opphavsrett til,

likestillingsdepartementet. Prosjektet har levert et

blir brukt til å trene kunstig intelligens. Forfatter- og

kunnskapsgrunnlag som kan bidra til nasjonal opphavs-

forleggerorganisasjoner ble invitert til å følge prosjektet.

rettspolitikk og støtte etableringen av en mulig kompensasjonsordning tilpasset den digitale tidsalderen.

De tre institusjonene har bidratt med unik ekspertise

Internasjonalt bidrar funnene til den pågående diskur-

innen språkteknologi, blant annet ved tilrettelegging

sen om KI-etikk og lovgivning på opphavsrett.

av data i form av tekstkorpus, trening og evaluering av modeller, opphavsrett og datalingvistikk. I tillegg har

I etterkant av prosjektet har Nasjonalbiblioteket fått til-

Sigma2 bidratt med regnekraft, mens hoveddelen av tre-

delt midler over statsbudsjettet til å etablere en enhet i

ningen foregikk på LUMI-datamaskinen i Finland.

samarbeid med Sigma2 som skal utvikle og tilgjengeliggjøre språkmodeller for norsk og samisk. SAMLINGSUTVIKLING

MÍMIR-PROSJEKTET – DE VIKTIGSTE FUNNENE

•

esultatene støtter tesen om at opphavsrettsbeskyttet R materiale bidrar til å forbedre modellens ytelse. Effekten er i stor grad knyttet til faktabasert innhold og i mindre grad til skjønnlitteratur. Best resultat ser det ut til å bli med en forhåndstrent modell som Mistral, der NCC kommer i tillegg. Dermed reduseres effekten av opphavsrettsbeskyttet materiale på ytelsen. Konklusjonen er likevel usikker fordi det er ukjent hvilke data modellene er trent på i forkant. Finjustering med instruksjoner øker konsekvent ytelsen til alle kjernemodeller, uavhengig av data før trening.

Nasjonalbiblioteket fortsetter å digitalisere egen samling og materiale fra andre i digitaliseringssatsingen. Det har i 2024 vært en stor økning i digitaliseringen av fjernsynsprogram. De store automatiserte avisskannerne har i år også blitt brukt til å digitalisere tidsskrifter i store formater, og digitaliseringen av tidsskrifter har økt. Samtidig er det stor nedgang i digitalisering av aviser. De avisene som kunne skannes automatisk, er nå håndtert, og avisene som gjenstår, må i all hovedsak behandles manuelt. Fordi

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

I fjellhallene i Mo i Rana blir den norske kulturarven trygt bevart ved hjelp av avanserte tekniske løsninger. Foto: Jan Inge Larsen / Nasjonalbiblioteket.

manuell digitalisering er langt mer ressurskrevende, blir

Metadataleveransen har vært en fast tjeneste fra Nasjo-

færre aviser digitalisert per årsverk. Samtidig har det i

nalbiblioteket siden 2017 og var de første årene ute på

2024 vært færre årsverk i digitaliseringen enn året før.

anbud hvert fjerde år. Fordi de to aktuelle leverandørene brukte hver sin emneordliste, ble bibliotekene påført endringer ved hver anbudsrunde. Nå lager Bokbasen og

Metadata til norske bibliotek

Biblioteksentralen en felles emneordliste som blir tatt i

Nasjonalbiblioteket fører videre ordningen med fri til-

bruk i våren 2025.

gang til metadata til alle bibliotek i overensstemmelse med Rom for demokrati og dannelse. Utvidet nasjonal

The International Standard Name Identifier (ISNI)

bibliotekstrategi – ut 2025. Metadataene inneholder

Nasjonalbiblioteket har blitt ISNI Registration Agency.

bibliografisk beskrivelse og forsidebilder til dokumenter

ISNI er en unik identifikator for personer, organisasjo-

omfattet av lov om pliktlevering. Dette er trykte bøker,

ner og virksomheter. Et standardnummer blir tildelt

e-bøker og lydbøker, samt lærebøker og læringsressurser

internasjonalt til skapere og distributører av verk. Det

for grunnskolen og videregående skole. I november ble

kan være forfattere, komponister, musikere og andre

det inngått fast avtale med Bokbasen om produksjon av

kunstnere, forleggere, plateselskap og produsenter.

beskrivelsene.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

2024

194 805 UTLÅN

TILRETTELAGT LITTERATUR Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur

I 2023 overtok Nasjonalbiblioteket ansvaret for Norsk Utlån fra Depotbiblioteket til norske bibliotek i 2024. Tallet inkluderer 100 630 publikasjoner fra Det flerspråklige bibliotek. I år fikk Depotbiblioteket også på plass en løsning for å låne ut klassesett overført fra andre bibliotek.

lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB), som lager og låner ut tilrettelagte bøker. I år byttet tjenesten navn til Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur. Både teknologien, tilbudet og brukergruppene har forandret seg siden NLB ble opprettet i 1989. I begynnelsen var det utelukkende mennesker med synshemming som

ISNI brukes av bibliotek, utgivere og rettighetsorganisa-

kunne låne. I dag har tjenesten også lånere med leseut-

sjoner for å sikre korrekt registrering av personer knyt-

fordringer som dysleksi, kognitive vansker og fysiske

tet til en utgivelse. En viktig funksjon er å skille perso-

funksjonsnedsettelser. Tibi skal ivareta og inkludere

ner og korporasjoner med likelydende navn.

dette mangfoldet av lånere.

Framover vil Nasjonalbiblioteket tildele ISNI til perso-

Navneskiftet skal gjøre det enklere for målgruppen å

ner og korporasjoner som blir registrert i nasjonalbibli-

finne fram til og bruke tjenesten. Derfor går navnet

ografien. Nummeret skal også legges til i det nasjonale

Tibi igjen i alle digitale løsninger, som nettadressen

autoritetsregisteret. Forlaget Gyldendal bruker ISNI

tibi.‌no, Tibi-appen, som de fleste lånerne bruker, og Tibi

som en fast del av identifiseringen av sine forfattere og

junior-appen.

får tildelt et standardnummer allerede før utgivelse. Dette letter arbeidet når utgivelsen senere skal registreres i nasjonalbibliografien.

Tibi-tjenesten fikk nye nettsider ved navneskiftet. Det har blitt enklere å finne fram til og låne bøker, og trygg innlogging med ID-porten er nå mulig. Foto: Shutterstock / Nasjonalbiblioteket.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

NØKKELTALL FOR TIBI – BIBLIOTEKET FOR TILRETTELAGT LITTERATUR

• • • • • •

Antall lånere: 76 614 Samlede utlån av tilrettelagt litteratur: 1 753 486 Utlån av folkebiblioteklitteratur: 1 603 696 Utlån av studielitteratur: 149 863 Tilvekst av folkebiblioteklitteratur: 2 108 Tilvekst av studielitteratur: 462

Sammen med navneskiftet fikk tjenesten ny designprofil med både visuelle og auditive elementer. Logoen, fargepaletten og den grafiske profilen er nye. Den nye identiteten bygger på visjonen «Et samfunn der alle har tilgang til litteratur og informasjon», og designet

Fra seminaret Er det nødvendig å lese?, der foredragsholdere fra innog utland snakket om formidling og leselyst. Foto: Nasjonalbiblioteket.

er nøye utformet med tanke på universell utforming. Lesbarhet, med tydelighet og god kontrast, har vært

Bøker som ikke er universelt utformet ved utgivelse, blir

førende.

fortsatt tilrettelagt og lånt ut i Tibi-tjenesten. Blinde og sterkt svaksynte studenter med produksjonsrett får til-

Navneskiftet medfører ingen endringer i tilbudet eller

rettelagt all pensumlitteratur de trenger.

hvem som kan bli låner. Mennesker med rett til tilrettelagt litteratur får det samme tilbudet som tidligere.

BIBLIOTEKUTVIKLING

Styrket samarbeid med folkebibliotekene

Oppfølging av leselyststrategien

Samtidig med navnebyttet ble nettkurset Tibi i verk-

Sammen om lesing. Leselyststrategien 2024–2030 ble

tøykassa lansert. Kurset ligger i Kompetansebanken på

lagt fram i slutten av mai. Nasjonalbiblioteket følger

bibliotekutvikling.no og er laget for ansatte i folkebibli-

opp med tiltak knyttet til tjenesten Tibi og Det fler-

otek. Gjennom video og tekst lærer kursdeltakerne om

språklige bibliotek. I tillegg kommer tiltak i tilknytning

funksjonsnedsettelser som gir rett til å bli låner, og om

til lesekampanjen Sommerles og tiltak knyttet til samar-

hvordan lydbøker, e-bøker og punktskriftbøker er til

beid mellom bibliotek og barnehage.

hjelp for mennesker med ulike leseutfordringer. Bibliotekutvikling arrangerte i vår seminaret Er det nødEndringer i tilbudet til studenter

vendig å lese?, der 150 deltakere fikk en dag med inspire-

Mange studiebøker er nå i salg universelt utformet fra

rende foredrag om gleden ved å lese, leseferdigheter hos

forlagene. Fra november 2024 er disse bøkene ikke

unge og betydningen av god formidling.

lenger tilgjengelige i Tibi-tjenesten, og boksamlingen inneholder derfor færre studiebøker enn før. Det er også gjort tilpasninger i utlånsløsningen for å hindre misbruk og ulovlig deling av filer.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

Kompetanseheving i bibliotekene

Kompetansebanken på bibliotekutvikling.no tilbyr nettkurs og andre ressurser for biblioteksektoren. Nasjonalbiblioteket drifter plattformen og står for teknisk utvikling, mens fylkesbibliotekene og andre produserer innhold. Leselyst med dei minste – saman om lesekultur har vakt stor interesse og er fulgt opp med webinarer og dialog ute i fylkene. Lesesatsing i bibliotekene

Nasjonalbiblioteket forvalter midler fra Norsk Tipping som går til bibliotekutvikling og prosjekter ute i bibliotekene. I år har midlene i stor grad gått til å styrke arbeidet med lesestimulering og formidling av litteratur. Det er delt ut 15 millioner kroner til prosjekter knyttet til lesing. De fleste fylkesbibliotekene leverte i år felles søknader om aktiv formidling på vegne av bibliotekene i sitt fylke. Dette har gitt bedre samkjøring av lesesatsinger og økt leseformidlingen, spesielt til barn og unge. Totalt 240 bibliotek var involvert i søknader om midler til lokale aktiviteter i 2024. Felles formidlingsløsning i bibliotekene

Nasjonalbiblioteket jobber for å gi bedre bibliotektjenester og styrke den digitale infrastrukturen i Bibliotek-Norge. En felles formidlingsløsning har høy prioritet, slik det framgår av Rom for demokrati og dannelse. Utvidet nasjonal bibliotekstrategi – ut 2025. Nasjonalbiblioteket bidrar i arbeidet med å etablere en felles formidlingsløsning for bibliotekene og finne fram til en permanent modell. Det foreligger et forslag til hvordan anskaffelse, organisering og finansiering kan gjennomføres.

I prosjektet Tøyveskebiblioteket Les med meg! samarbeider bibliotek og barnehage slik at barnefamilier kan låne med seg en tøyveske fylt med høytlesingsbøker hjem fra barnehagen. Her fra Flateby barne hage i Enebakk. Foto: Tone Goborg.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

Automatlager 3 med inngangen til det nye logistikksenteret. Foto: Jan Inge Larsen / Nasjonalbiblioteket.

I kjølelageret blir innkommet materiale fryst noen dager i –30 °C. Deretter tines materialet langsomt opp. Hele prosessen tar en uke. Foto: Jan Inge Larsen / Nasjonalbiblioteket.

KULTURARVDIGITALISERING I år ble de nye byggene i Nasjonalbibliotekets anlegg i

Logistikksenter

Mo i Rana ferdigstilt. Byggene har et totalt areal på 4600

I det nye logistikksenteret i første etasje i Automatlager 3

m² og skal dekke behovet for økt digitaliseringsareal.

legges det til rette for en sikker og effektiv logistikk for mottak av materiale, med betydelig større frysekapasi-

Papirdigitalisering

tet. I tillegg til pliktavlevert materiale kommer materi-

Digitalisering av aviser, bøker, tidsskrifter og arkiver er

ale fra arkiver, bibliotek og museer i hele landet inn for

nå samlet på ett sted i Automatlager 3. Dette åpner for

digitalisering. Nedfrysing av materialet er et viktig tiltak

større fleksibilitet i prioriteringen av ulike typer papir-

for å minske risikoen for å få skadedyr inn i Nasjonal

materiale.

bibliotekets samlinger.

Automatlager 3 er et bygg i to etasjer med digitalise-

Lydlaboratorium

ringsanlegget i toppetasjen og logistikksenter i første

Lydseksjonen flyttet inn i det nye lydlaboratoriet like

etasje. Materialet mellomlagres i et kompakt lagrings-

før jul. Her er det 15 lyddigitaliseringsstudioer, 2 store

system på vei til og fra digitalisering. Systemet har

lydstudioer, bedre plass til avspillingsutstyr og et stort

8 roboter, integrert transportsystem og 9000 kasser.

lager med eldre lydavspillingsutstyr som brukes til å

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

Kunstneren Sverre Gullesen har utviklet et stort, integrert fasadeverk på Lydlaboratoriet. Kunstverket er en visuell framstilling av det eldste kjente lydopptaket av folkemusikk i Norge, Narve Skarpmoens Fanden på bordstabelen. Foto: Jan Inge Larsen / Nasjonalbiblioteket.

digitalisere den norske lydarven. Lydseksjonen er nå samlokalisert med produktteamet som jobber med nye

DIGITALISERING FRA ABM-INSTITUSJONER

løsninger for digitalisering av audiovisuelt materiale.

Her er et utvalg institusjoner som har fått digitalisert materiale i 2024:

Samarbeid med ABM-sektoren

• ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter • Aust-Agder museum og arkiv • Kristiansand folkebibliotek • Museet Midt • Norsk Luftfartsmuseum • Norsk senter for folkemusikk og folkedans • Perspektivet museum • Riksantikvaren • Sarpsborg bibliotek • Varanger museum

Det er god kontakt mellom Nasjonalbiblioteket og ABM-institusjoner som ønsker å få digitalisert sitt materiale. I løpet av året er det mottatt materiale fra 31 institusjoner. Nasjonalbiblioteket har deltatt på de fleste større konferanser og seminarer innenfor feltet, blant annet Det nasjonale museumsmøtet 2024 og Norsk lydarkivkonferanse. Miljøfyrtårn

Nasjonalbiblioteket er sertifisert som Miljøfyrtårn. Det blir utarbeidet en årlig miljørapport om forhold som avfall, energibruk, innkjøp, sykefravær og arbeidsmiljø.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

MASSEDIGITALISERINGSPROGRAMMET Nasjonalbiblioteket har digitalisert egen samling siden 2006. Fra 2022 er materiale fra andre institusjoner inkludert i tallene for massedigitalisering.

UTVALGTE PRODUKSJONSTALL FRA DIGITALISERINGSPROGRAMMET

2022

2023

2024

Bøker – sider

2 178 841

1 850 781

1 716 871

Aviser – sider

7 781 058

1 343 306

451 564

728 211

438 871

376 968

4 283 386

4 700 141

5 046 345

Lyd fra truede formater – enheter

10 191

11 134

9 452

Film – enkeltbilder* per måned

382 902

438 573

427 971

1 455 637

1 149 530

1 008 420

Foto Tidsskrifter – sider

Arkiver – sider * En gjennomsnittlig film har 18–24 enkeltbilder per sekund.

Granitten og Halvbroren, byggene som utgjør Nasjonalbiblioteket på Solli plass. Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

UTVALGTE NØKKELTALL DIGITALE TJENESTER SOM ER TILGJENGELIGE I HELE NORGE

2022

2023

2024

292 507

285 188

462 071

3 364 791

3 500 945

3 615 508

70 426

126 964

183 676

2022

2023

2024

4 833 127

5 325 526

5 007 293

Podkastavspillinger, digitale arrangementer og digital skoleformidling

635 856

1 430 654

1 530 444

Samlet tall for besøkende på Solli plass

142 525

185 801

204 154

Besøkende til utstillinger, arrangementer og skoleformidling på Solli plass

42 787

56 596

80 940

Samlet publikumstall – digitalt og fysisk

7 787 899

6 812 776

6 741 891

ARRANGEMENTER OG UTSTILLINGER

2022

2023

2024

Arrangementer

120

103

SKOLEBESØK

2022

2023

2024

Fysiske besøk

4 112

5 480

4 963

Digitale produksjoner

28 453

30 255

22 520

Bøker

Aviser – inkludert aviser som er tilgjengelige i norske biblioteker

Tidsskrifter

BESØK

Besøk på Nettbiblioteket på nb.no, målt i engasjerte økter

Utstillinger og plakatutstillinger for folkebibliotekene

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

SAMLING PER 31. DESEMBER 2024 MATERIALTYPE

DIGITALI SERINGS VEKST

DIGITAL AVLEVERING TILVEKST

Aviser

18 713

27 619

Bilder

376 968

Bøker

9 231 titler

Håndskrift og notemanuskript

67 732 sider

Filmer

4 595 titler

Kart Musikk/ lydopptak

DIGITAL SAMLING

ANALOG TILVEKST

ANALOG SAMLING

ENHETST YPE

4 599 501

24 671

5 794 591

hefter

5 119 428

129 680

6 554 433

antall

763 264 titler ***

63 356 eks.

3 400 387

antall

1 081 866

79 hyllemeter

8 324 hyllemeter

sider/ hyllemeter

2 263 bærere

43 407

13 149 bærere

254 708 bærere

titler/ bærere*

781

143

5 319

1 273

Ca. 160 000

antall

9 452

18 785

158 735

12 940

220 262

utgivelser/ bånd

2 018

104 087

antall

1 829

25 685

474

136 292

antall

2 464

277 847

antall

277 632

timer

Notetrykk Plakater

388

17 392 titler

TILRETTELAGT LITTERATUR DIGITAL TILVEKST

2 570 titler

Postkort Radio

34 326

Småtrykk

157 140

2 418 945

520

26 740

2 884 844

antall

34 466

2 653 649

hefter

151 996

timer/filer

Tidsskrifter

42 380

5 415

186 443

12 712 timer

123 376 filer

1 695 279

Nett dokumenter

12 122 756 295

51 050 210 340

Tabellen omfatter alt registrert materiale. Det samlede tallet viser ikke unike titler, fordi noen materialtyper har flere analoge eksemplarer. * Med bærere menes bestanddel av en film, fordelt på ett eller flere filsett, for eksempel ulike formater, lydspor eller undertekster. ** Med utgivelser menes album, EP-er og singler. *** Tallet inkluderer en tilvekst av 51 184 titler som var samlingen Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek tok med seg inn i Nasjonalbiblioteket.

URL

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

SAMLINGSVEKST I 2024 DIGITALT PLIKTAVLEVERT INNHOLD I 2024 MEDIUM

MENGDE

Radio

139 340 timer fra 15 radiokanaler og 17 800 timer fra distriktskontor i NRK

119 465 timer fra TV-kanaler og 3 911 timer fra distriktskontor i NRK

Film

136 titler

Video

0 titler

Aviser

27 619 aviser (1 345 184 sider) fra 222 avistitler

E-bøker

8 855 boktitler

Musikk

18 785 utgivelser

RAPPORT FOR MÅL- OG STYRINGSPARAMETRE FOR 2024 HOVEDMÅL 1. NETTBIBLIOTEKET ER DEN VIKTIGSTE INNGANGEN TIL NASJONALBIBLIOTEKETS SAMLING BÅDE FOR FORSKNING, FOR DOKUMENTASJON OG FOR PUBLIKUM. NASJONALBIBLIOTEKET SKAL BEFESTE NETTBIBLIOTEKETS POSISJON. DELMÅL

STYRINGSPARAMETER

AMBISJON

RESULTAT

1.1 Alt norskpublisert materiale skal være innsamlet, registrert, bevart i fysiske og digitale sikringsmagasin og gjort tilgjengelig gjennom Nettbiblioteket i tråd med åndsverkslovens bestemmelser.

1.1.1 E tablere løyper for å ta imot, digitalisere, lagre og formidle alle medietyper.

Kontinuerlig innstrøm av alle medietyper ut i Nettbiblioteket i løpet av 2024.

delvis oppnådd1

1.2 Utvide tilgangen gjennom rettighetsklarering og samarbeid med rettighetshavere.

1.2.1 E tablere permanent løsning for digital tilgang til pliktavlevert materiale.

Testperioden som har vært gjennomført i samarbeid med forleggernes og rettighetshavernes organisasjoner, skal sluttføres med en felles anbefaling.

oppnådd

1.2.2 O ppdatere nettbiblioteket med rettighetsbelagte bøker fram til og med 2005 i tråd med avtalen med Kopinor.

Den nye fullstendige versjonen av Nettbiblioteket skal være på lufta innen 1. februar.

oppnådd

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

DELMÅL

STYRINGSPARAMETER

AMBISJON

RESULTAT

1.3 G jøre tilbudet kjent for nye grupper av befolkningen.

1.3.1 G jennom logging av bruk og befolkningsundersøkelser skal det dokumenteres at flere kjenner til og flere bruker Nettbiblioteket.

Det skal gjennomføres to befolkningsu ndersøkelser per år.

oppnådd

1.4 Utvikle nye tjenester i takt med det voksende digitale arkivet og gjennom bruk av nye digitale verktøy.

1.4.1 N ettbiblioteket skal i 2024 lansere betaversjonen av «Norge sett fra lufta».

Betaversjonen skal være oppe innen 31. desember.

ikke oppnådd2

HOVEDMÅL 2. NASJONALBIBLIOTEKET SKAL ØKE KUNNSKAPEN OM NORSK HISTORIE, SAMFUNN OG KULTURARV. DELMÅL

STYRINGSPARAMETER

AMBISJON

RESULTAT

2.1 S tyrke det aktive formidlingsarbeidet og søke mot flater og kanaler som når bredt ut til folk i hele Norge.

2.1.1 og 2.2.1 Den redaksjonelle formidlingen av norsk kulturhistorie, fysisk og på nett, skal i 2024 nå ut til et større publikum enn i 2023.

Øke samlet fysisk og digitalt publikum med 10 prosent i 2024.

delvis oppnådd3

2.3.1 I 2024 skal Landslovjubileet gjennomføres.

Produsere et bredt formidlingsprogram med utstilling, utgivelser, arrangement, podkast og formidling på nett.

oppnådd

2.2 V ære en av de viktigste møteplassene for kunnskap om og formidling av norsk kulturhistorie. 2.3 B ruke formidlingsarbeidet til å sette søkelys på aktuelle temaer og personer. Dette arbeidet knytter seg både til jubileer og kjente hendelser, men skal også bidra til å få fram nye, ukjente eller marginaliserte deler av historien.

HOVEDMÅL 3. NASJONALBIBLIOTEKET SKAL STYRKE SIN POSISJON SOM FORSKNINGSINSTITUSJON OG LEVERANDØR AV DIGITAL INFRASTRUKTUR FOR DIGITAL HUMANIORA OG TILRETTELAGT SPRÅKKORPUS TIL UTVIKLING AV NORSKE KI-MODELLER. DELMÅL

STYRINGSPARAMETER

AMBISJON

RESULTAT

3.1 Nasjonalbiblioteket skal utvikles som infrastruktur for norsk forskning gjennom samarbeid med relevante aktører.

3.1.1 D elta i større forskningssamarbeid.

10 i 20244

oppnådd

3.1.2 P ublisere vitenskapelige artikler.

20 i 20245

oppnådd

3.1.3 T ilby veiledning, fagseminarer og forskerskole.

oppnådd

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

DELMÅL

STYRINGSPARAMETER

AMBISJON

RESULTAT

3.2 P rodusere og tilby grunnlagsmateriale til bruk i språkteknologi, maskinlæring og kunstig intelligens.

3.2.1 T ilrettelegge samlingen i relevante formater for språkteknologi, maskinlæring og KI.

På vegne av Regjeringen gjennomføre et forskningsprosjekt der vi undersøker verdien av opphavsrettslig beskyttet materiale i trening av norske generative språkmodeller. Vurdere om det er grunnlag for en kompensasjonsordning for norske rettighetshavere.

oppnådd

HOVEDMÅL 4. NASJONALBIBLIOTEKET SKAL I STRATEGIPERIODEN UTVIKLE SEG SOM INSTITUSJON FOR DIGITALISERING OG BEVARING AV MATERIALE FRA HELE ABM-SEKTOREN I NORGE. DELMÅL

STYRINGSPARAMETER

AMBISJON

4.1 B ehandle audiovisuelle samlinger i kulturarvsektoren og Nasjonalbibliotekets egen samling som én i prioritering av digitalisering.

RESULTAT

oppnådd

4.2 Utvikle fleksibilitet i organisasjonen som gjør det mulig å prioritere ressurser og folk mellom ulike digitaliseringsoppgaver.

4.2.1 G jennom interne utviklingsog kompetanseprogram skal «skanneroperatører» kunne benyttes på ulike materialtyper.

Første program skal være påbegynt i løpet av 2024.

oppnådd

4.3 S amarbeide med kulturarvinstitusjonene for å sikre effektive arbeidsprosesser.

4.3.1 N asjonalbiblioteket skal arrangere rådsmøter med museums- og arkivinstitusjonene som avleverer materiale, for å sikre god koordinering og enklest mulige arbeidsprosesser i alle steg av prosessen.

I løpet av året skal det avholdes to slike fellesmøter.

oppnådd

HOVEDMÅL 5. NASJONALBIBLIOTEKET SKAL STYRKE DET NASJONALE BIBLIOTEKTILBUDET. DELMÅL

STYRINGSPARAMETER

AMBISJON

RESULTAT

5.1 Nasjonalbiblioteket skal videreutvikle tilbudet til personer med funksjonsnedsettelse som har vansker med å lese trykt tekst.

5.1.1 N asjonalbiblioteket skal videreutvikle utlåns-, distribusjons- og formidlingsløsninger som er i tråd med målgruppens behov.

Brukertilfredshet skal følges opp i brukerundersøkelser.

ikke oppnådd6

5.1.2 N asjonalbiblioteket skal gjennom egen informasjon og formidling samt formidling gjennom folkebibliotek sikre at målgruppen blir kjent med tilbudet og ønsker å bli lånere.

Kjennskap til tilbudet skal følges opp gjennom brukerundersøkelser.

oppnådd

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

DELMÅL

STYRINGSPARAMETER

AMBISJON

RESULTAT

5.2 Nasjonalbiblioteket skal følge opp tiltakene i den nye bibliotekstrategien til kulturministeren.

5.2.1 T iltakene skal følges opp gjennom dialog i strategisk råd.

Det skal arrangeres to slike møter i året.

oppnådd

5.3 Nasjonalbiblioteket skal styrke og utvikle felles infrastruktur for norske bibliotek.

oppnådd

HOVEDMÅL 6. NASJONALBIBLIOTEKET SKAL OVERVÅKE EGNE ARBEIDSMETODER OG ARBEIDSPROSESSER FOR Å SIKRE EFFEKTIV RESSURSUTNYTTELSE. DELMÅL

STYRINGSPARAMETER

AMBISJON

6.1 Nasjonalbiblioteket skal utvikle den tverrfaglige teamorganiseringen mellom fagfolk og teknologer med vekt på eierskap, sjølstendighet, iterativ utvikling og kontinuerlig forbedring.

6.1.1 D et skal gjennomføres kompetansehevende tiltak for utvikling av arbeidsformen.

oppnådd

6.2 Automatisert metadatafangst og metadatagenerering skal sikre effektive arbeidsprosesser.

6.2.1 D et skal inngås samarbeid mellom hovedaktørene på feltet for å sikre at ingen metadata registreres mer enn én gang.

oppnådd

6.3 I arbeidet med å digitalisere den dokumentbaserte kulturarven skal vi ta i bruk og utvikle teknologi som forenkler og gir effektive produksjonsprosesser.

6.3.1 I prioritering mellom ulike utviklingstiltak skal tiltak som øker effektiviteten, prioriteres.

6.4 F ullføre integrasjonen mellom tidligere NLB og Nasjonalbiblioteket med vekt på effektive tjenesteleveranser og prioritering av å ta i bruk beste kompetanse og beste praksis.

6.4.1. I løpet av 2024 skal arbeid på bibliografisk og teknisk område prioriteres.

Første pilot skal være i drift i løpet av 2024.

RESULTAT

oppnådd

Noter 1 Vi har nå en kontinuerlig strøm av alle medietyper inn i Nettbiblioteket, men for fjernsyn gjelder det kun digitalisering av gammelt materiale. 2 Utvikling av denne tjenesten har vært mer komplisert enn antatt. Ny lanseringsdato er første halvår 2025. 3 Det er ulike måter å telle seere/lyttere på for ulike flater og plattformer, og på grunn av endringer i rapportering fra kanaler Nasjonalbiblioteket b enytter, og samarbeidspartneres tellemåte lar tallene seg vanskelig sammenlikne med fjorårets. For fysiske besøk har vi en økning på 43 prosent. 4 For en oversikt over Nasjonalbibliotekets forsknings-, forskningsinfrastruktur- og fagprosjekter, se nb.no/forsking-og-utvikling/ 5 For en oversikt over Nasjonalbibliotekets vitenskapelige og faglige publikasjoner, se Cristin-databasen 6 Vi valgte å jobbe mer kvalitativt med brukerinnsikt i forbindelse med lanseringen av Tibi i 2024. I 2025, når den nye tjenesten har satt seg litt mer, vil brukerundersøkelsen bli gjennomført.

Del I

Del II

Leders Leiarens beretning fråsegn

Introduksjon til Introduksjon til virksomheten ogog hovedtall verksemd hovudtal

Fragment fra Antiphonarium Nidrosiense, Det Kongelige Bibliotek i København. Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket.

Del III

Del Del IV V

Del V

Del VI

Aktiviteter Aktiviteter og resultater resultater tat i 2021 2024 i Del 2022 I

Del III og resulAktivitetar

Styring Styring og kontroll Vurdering av ii virksomheten framtidsutsikter

Vurdering av fframtidsutsikter ramtidsutsikter

Årsregnskap

Styring og kontroll i verksemda

Årsrekneskap

Del VI

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

DEL IV

STYRING OG KONTROLL I VIRKSOMHETEN

asjonalbiblioteket bruker mål- og resul-

og reduserer risikoen for tjenestesvikt. Bygging av nye

tatstyring som grunnleggende styrings-

lokaler ble noe forsinket. Overlevering ble foretatt høs-

prinsipp. Nasjonalbiblioteket viser til at

ten 2024.

den samlede måloppnåelsen er god. Når det gjelder vurderinger av trusselbildet, baserer de

Nasjonalbiblioteket gjennomfører risikoanalyser for

interne vurderingene til Nasjonalbiblioteket seg på det

handlingsplanen og for store satsinger. Det er et over-

trusselbildet som PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet

ordnet mål at det ikke skal være knyttet vesentlig risiko

(NSM) presenterer. I tillegg blir det innhentet vurde-

til gjennomføring av samfunnsoppdraget.

ringer om kriminalitet presentert av politiet i STRASAK-rapporten. Nasjonalbiblioteket har satt i verk en

I 2024 har virksomheten fortsatt oppdragene knyttet til

prosess der oppdraget er å arbeide systematisk med å

utvikling av aktiviteten i Mo i Rana. Nasjonalbiblioteket

utvikle systemer for internkontroll og risikostyring og

arbeider målrettet med å utvikle effektive produksjons-

følge opp disse.

løyper og digitale verdikjeder. I løpet av 2024 er det etablert flere tverrfaglige utviklingsteam bestående av per-

Ressursbruk og effektivitet blir fulgt opp blant annet

soner med fagkompetanse på innhold samt IT-utviklere.

gjennom arbeidsplaner og konkrete produksjonsmål.

Dette skaper større kontinuitet og sterkere eierskap til

Det blir også arbeidet målrettet med risikostyring som

samlet oppgaveløsning innenfor de respektive områdene

en integrert del av virksomhetsstyringen. Alle større

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

satsinger, inkludert bibliotekstrategien, blir gjennom

Nasjonalbiblioteket benytter ikke tjenester fra kommu-

året fulgt tett opp i ledermøter. Planene blir revidert og

nikasjonsbransjen.

risikovurdert med tanke på måloppnåelse. Lærlinger

NÆRMERE OMTALE AV STYRING OG

Nasjonalbiblioteket har økt antall lærlingplasser fra tre i

KONTROLL

2023 til sju i 2024. Det er nå fire lærlinger innen medieteknikk. Av disse utdannes tre innen digitalisering av

Nasjonalbiblioteket gjennomfører årlig detaljerte bud-

audiovisuelt materiale i Rana, mens én utdannes innen

sjettgjennomganger på alle nivå i virksomheten. Førin-

lydteknikk og sceneproduksjoner i Oslo. De øvrige tre

gene ved årlige rammer for tildelinger blir implemen-

har sitt læringsløp innenfor IT-relaterte fag. Nasjonal

tert i planer og budsjett. Ved inngangen til året blir det

biblioteket arbeider videre med målet om å øke antall

gjennomført intern styringsdialog med alle direktører.

lærlingplasser, og vi ser også på muligheten for å opp-

Etter denne blir den enkelte avdelingsdirektøren tildelt

rette en lærlingplass innenfor administrative fag.

rammer og fullmakter. Dette skjer gjennom Internt disponeringsskriv, som blir fulgt opp ved månedlige rap-

Aktivitets- og redegjørelsesplikt

porteringer.

Nasjonalbiblioteket legger vekt på å oppfylle den pålagte aktivitetsplikten og følger opp alle tilsettingsprosesser

Regnskapsføring

basert på lovpålagte krav og anbefalinger. Dette gjelder

Virksomheten fører regnskap etter statlig regnskaps-

innenfor alle områder som er framhevet i regelverket,

standard (SRS). Vurderingen er at oppfølgingen av regn-

blant annet arbeid for å fremme integrering, mangfold

skapsrapporteringen gir et pålitelig nok grunnlag for

og likestilling. Det blir lagt særlig vekt på å inkludere

styring og vedtak.

personer med funksjonsnedsetting og hindre diskriminering av utsatte grupper.

Konsulentbruk

Nasjonalbiblioteket benytter i svært liten grad konsulenter i driften der det ligger til rette for å benytte egne ressurser. Konsulentandelen av driftskostnader i driftsåret 2024 var på 0,3 %. Konsulentbruken i Nasjonalbiblioteket begrenses til oppgaver som er knyttet til prosjektstøtte/prosjektledelse knyttet til engangs implementering av store nye IKT-løsninger. I tillegg ble det i driftsåret benyttet konsulentbistand for videreutvikling av bibliotektjenesten Tibi – tilrettelagt bibliotek. Dette er en tjeneste som Nasjonalbiblioteket overtok hovedansvaret for i 2024. Totalt ble det benyttet konsulenter for 3,8 millioner kroner i 2024. Det er en målsetting å begrense konsulentbruk til driftsoppgaver til et minimum.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

KJØNNSBALANSE (ANTALL)

VIRKSOMHET

Nasjonal biblioteket

MIDLERTIDIG A NSATTE (ANTALL)

FORELDREPERMISJON (SNITT ANTALL UKER)

DELTIDSANSATTE (ANTALL)

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

296

271

13,8

7,2

VIRKSOMHET

ÅR

Nasjonal biblioteket

ALLE STILLINGER

LEDERSTILLINGER

LØNN

Antall

Menn

Kvinner

Antall

Menn

Kvinner

Kvinner/menn

2023

568

280

288

93,3 %

2024

567

271

296

94,5 %

Virksomheten er særlig opptatt av å fremme likestilling

Data som kommer fram i slike kartlegginger, blir også

og unngå diskriminering. Som tiltak innenfor aktivi

presentert i virksomhetens forum for medbestem-

tetsplikten er det et kontinuerlig målrettet arbeid med

melse (IDF). Likestillings- og diskrimineringsar-

analyser basert på nøkkeltall for ansattmassen for å mini

beidet er også et integrert element i virksomhetens

mere eventuelle diskrimineringsgrunnlag. Det blir blant

lokale forhandlinger.

annet gjort ved hjelp av kartlegging, prosedyrer, revisjon av internkontroller og medarbeiderundersøkelser:

Som tabellen over viser, er det lønnsmessige likestillingsarbeidet i all hovedsak på plass. Det er noen få unn-

• Kartlegging – sammenstilling av personaldata. Virk

somheten følger utviklingen tett med tanke på blant

tak. Der det er større forskjeller, er årsaksforholdene kjent, og virksomheten arbeider med disse.

annet • Prosedyrer – I virksomhetsprosedyrene for tilset-

– kjønnsfordelingen i virksomheten

tinger ligger det anbefalinger for blant annet hvor-

– lønnsforhold – kan også brytes ned på kjønn, alder,

dan stillingsutlysninger skal utformes. Prosedyrene

stillingskodenivå, lokasjon og avdeling

gjennomgås jevnlig med alle ledere i virksomhe-

– arbeidstid (heiltid, deltid og overtid)

tens lederforum. Virksomheten gjennomgår mål om

– fravær – statistikk for foreldrepermisjoner, syke

inkludering jevnlig i vårt interne lederoppfølgings

fravær, fravær på grunn av sykt barn, pandemirela tert fravær etc. – oversikt over uttak av personalpolitiske satsinger,

program. • Revisjoner av internkontroller – Det gjøres jevnlige

gjennomganger av virksomhetsprosedyrene, også

for eksempel seniorpolitiske tiltak og kompetanse

med tanke på om de fungerer for ulike grupper til-

tiltak

satte og arbeidssøkere, for eksempel personer med nedsatt funksjonsevne.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

• Medarbeiderundersøkelser – Medarbeiderundersø-

kelser gjennomføres hvert andre år.

utvikling av modeller innenfor kunstig intelligens, er å beholde den gode balansen virksomheten har klart å bygge over tid.

HMS/arbeidsmiljø

Nasjonalbiblioteket har en meget stabil ansattmasse.

Som det framgår av tabellen ovenfor, er lønnsutviklingen

Det er lite uønsket gjennomtrekk, og den gjennom-

for kvinneandelen positiv gjennom året. Dette henger

snittlige pensjonsalderen er svært høy (over 68 år).

blant annet sammen med at det er fokus på denne pro-

Det er nå særlig viktig at virksomheten ved nyrekrut-

blemstillingen ved de lokale forhandlingene både på

teringer legger stor vekt på å rekruttere personale med

ledelses- og hovedsammenslutningsnivå.

kompetanse som kan dekke utfordringer og behov i årene som kommer, framfor å kopiere gårsdagens kom-

Mangfold

petanse.

Nasjonalbiblioteket er i kraft av sitt mandat et samfunnsinstrument for å fremme mangfold. Dette fanges

Mange av de ansatte i Nasjonalbiblioteket har produk-

også opp i formidlingsprogrammet som presenteres i

sjonsoppgaver som kan føre til en statisk arbeidshver-

kulturkvartalet på Solli plass og i digitale flater.

dag. Derfor legges det stor vekt på tiltak for å motvirke uønskede effekter av dette. Jobbrotasjon fungerer godt

Klima og miljø

i enkelte seksjoner. Mindre organisasjonsjusteringer

På samme måte som innenfor mangfold er Nasjonal

er også gjennomført for å sikre oppfølging av ansatte.

biblioteket et samfunnsverktøy for å nå klima- og

Virksomheten har også i flere år tilbudt tilrettelagt

miljømål. Det at Nasjonalbiblioteket satser på digital

trim i form av korte treningsøkter på arbeidsplassen.

formidling og kunnskapsdeling, kan knyttes til flere av

Det er bedriftshelsetjenesten som organiserer pause-

målene. Digitale formidlingsprogrammer som tilbys

trimmen.

utdanningssektoren, er eksempel på dette.

Ved enkelte arbeidsprosesser benyttes kjemikalier som

Videre utnytter virksomheten tilgjengelig teknologi for

innebærer en potensiell helserisiko. I regi av AMU er

å redusere reisevirksomheten mellom de to lokasjonene

virksomhetenes risikoanalyse for dette arbeidet revidert

Oslo og Mo i Rana. Dette har gitt konkrete resultater i

og fulgt opp i 2024, og handlingsplanen for HMS-arbeid

form av færre jobbreiser. Det økte digitale tjenestetil-

er oppdatert. Det er blant annet etablert digitale register

budet, og spesielt den digitale tilgangen til hele samlin-

for alle produktblad knyttet til kjemikalier hvor det kan

gen for forskere som den nye pliktavleveringsloven har

forekomme en helserisiko. Det blir fortsatt gjennomført

åpnet for, reduserer også reisebehovet for en stor gruppe

målrettet oppfølging av risikoutsatt personell i regi av

mennesker utenfor institusjonen.

bedriftshelsetjenesten. Andre klimatiltak

Virksomheten anser arbeidet med aktivitets- og rede-

I tillegg til at virksomheten ble resertifisert som Miljø-

gjørelsesplikten som en integrert og viktig del av den

fyrtårn i 2024, pågår det flere større og mindre energi-

daglige driften. Målsettingene for de neste årene

og miljøtiltak.

med satsinger innenfor nye fagområder, for eksempel

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

Kjøling av datalagre genererer mye varme. Det er i løpet

Den nasjonale bibliotekstrategien – Rom for

av året etablert planer, i samarbeid med Statsbygg, for

demokrati og dannelse – løfter også fram

utnyttelse av spillvarmen fra kjøling av de digitale sik-

bærekraftsmålene

ringsmagasinene. Av kapasitetshensyn vil ikke prosjek-

De 17 hovedmålene og 169 delmålene i FNs bærekrafts-

tet bli iverksatt før i 2025. Dette prosjektet kan gi en

mål tar for seg ulike sektorer og grupper, der bibliote-

betydelig reduksjon i behovet for energi til oppvarming

kene er viktige bidragsytere. Bibliotekene befinner seg i

av kontor- og produksjonslokalene på anleggene i Mo i

skjæringspunktet mellom kultur, utdanning og livslang

Rana.

læring, folkehelse og sosialt arbeid. Dette gir et godt utgangspunkt for å jobbe aktivt med bærekraftsmålene.

Det er etablert to konkrete miljøtiltak ved anleggene i

Med 26,1 millioner besøkende bare i folkebibliotekene

Oslo. Det er igangsatt et prosjekt for utskifting av gamle

har biblioteksektoren en unik mulighet til å nå befolk-

lysarmaturer i samarbeid med Entra. Moderne lysar-

ningen med kunnskap om 2030-agendaen.

maturer er svært energieffektive sammenliknet med de som skiftes ut. Det planlegges et tilsvarende prosjekt

Det legges derfor stor vekt på bærekraftsmålene når det

knyttet til oppvarming ved installasjon av «lavtempera-

lyses ut prosjektmidler til bibliotekene.

turradiatorer». Sykefravær

Det er videre etablert et forsøksprosjekt/forsknings-

Nasjonalbiblioteket har som mål at sykefraværet samlet

prosjekt i Nasjonalbiblioteket for å se på mulige energi

sett ikke skal være over 6,2 %. Sykefraværet er nå høy-

besparelser ved langtidslagring av materiale. Forsøket

ere enn måltallet. Både i 2023 og 2024 var det samlede

går ut på å redusere tiden klimaanlegg er aktive i maga-

sykefraværet 7,1 %. Det legemeldte fraværet var på 3,6 %

sin. Det forskes på om det er mulig å redusere tiden

i 2023 og 4,6 % i 2024.

klimaanleggene går, uten at det gir negative effekter for det oppbevarte materialet. Hensikten med prosjektet er

I 2024 har virksomheten kurset alle ledere med særlig

å finne ut om det er mulig å spare energi med klimare-

fokus på psykisk helse. I tillegg ble det gjennomført en

gulerte lokaler. Dette er et flerårig prosjekt som vil ha

utvidet medarbeiderundersøkelse i 2024. Resultatene av

en delevaluering i overgangen mellom 2024 og 2025.

denne undersøkelsen var meget tilfredsstillende. Virks-

Dersom målsettingene knyttet til dette tiltaket nås, vil

omheten har gjennomført oppfølging av de områdene

det kunne etableres ny praksis på området også utenfor

der det ble kartlagt forbedringspotensialer, og det er i

landets grenser.

samarbeid med hovedorganisasjonene etablert konkrete oppfølgingstiltak.

Som et ledd i den totale miljøtenkningen planlegges det for etablering av elbil-ladestasjoner knyttet til ansattes

Språklov

parkeringsanlegg på Mo. Etablering av ladestasjoner blir

Virksomheten har i løpet av 2023 og 2024 satt fokus

gjennomført i 2025.

på systematisk språkarbeid. Det rapporteres til ledergruppen hvordan plikter etter språkloven blir ivaretatt. Dette gjøres for å sikre forankring og fokus med sikte på å overholde nynorskandelen.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

Arkiv

Virksomheten har rekruttert personell med svært høy

Nasjonalbiblioteket har fortsatt tiltakene som ble initiert

sikkerhetskompetanse innenfor det digitale feltet. Virk

i 2023, gjennom 2024. Det er et kontinuerlig fokus på å

somhetens organisering og metodikk for risikoanalyser

forsterke og forbedre arbeidet med journalføring, arkiv-

og sikring er til revisjon.

tilfang og dermed økt dokumentoffentlighet. Det arbeides med prosedyrerevisjoner. Samtidig innføres elektro-

Ansettelser av personer som tidligere var

nisk signatur som forbedrings- og effektiviseringstiltak.

omfattet av Inkluderingsdugnaden

I løpet av neste driftsår er det en målsetting å styrke det

Nasjonalbiblioteket følger opp regjeringens målsettinger

arkivfaglige miljøet i virksomheten ytterligere.

for en positiv utvikling i antall ansettelser av personer som tidligere var omfattet av Inkluderingsdugnaden.

Sikkerhet og beredskap

Nasjonalbiblioteket vil sette nye mål for dette arbeidet i

Departementet har etablert en praksis der god infor-

2025. Dette er et samarbeid mellom ledelsen og hoved-

masjonssikkerhet er et fast oppfølgingspunkt i styrings-

sammenslutningene.

dialogen. Nasjonalbiblioteket har via LISF (ledelsen sitt informasjonssikkerhetsforum) opprettet en egen

I 2024 ble det gjennomført svært få tilsettinger av per-

gruppe, SF (Sikkerhetsforum). SF har som oppgave å

sonell i faste stillinger. Hovedandelen av tilsettingene

følge opp sikkerheten i virksomheten. Gruppen følger

var i spesialistfunksjoner hvor det historisk har vist seg

opp sikkerhetsplanen til ledelsen både innenfor infor-

vanskelig å nå tilstrekkelig kvalifiserte personer i disse

masjonssikkerhet og fysisk sikring gjennom året og rap-

målgruppene.

porterer tilbake til ledelsen.

ANTALL ANSETTELSER AV PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE OG/ELLER FRAVÆR FRA ARBEID, UTDANNING ELLER OPPLÆRING

Gjennomsnitt for 2020 og 2021

2024

Nyansatte til sammen

Nyansatte fra målgruppene

Fast ansettelse

Prosentandel nyansatte i målgruppene

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leiarens fråsegn

Introduksjon til verksemd og hovudtal

Aktivitetar og resultat i 2023

Styring og kontroll i verksemda

Vurdering av framtidsutsikter

Årsrekneskap

Forvaltning av spillemidler

Kultur- og likestillingsdepartementet ga i 2024 et tilskudd på 54,7 millioner kroner. Nasjonalbiblioteket fikk i oppdrag å forvalte midlene til prosjekt- og utviklingstiltak på bibliotekfeltet. Inntil 10 % av summen, det vil si inntil 5,4 millioner kroner, ble disponert til Nasjonalbibliotekets forvaltning av midlene. Tilskuddsmidlene ble benyttet til ordninger med sikte på å stimulere utvikling av norske folke- og fagbibliotek. Midlene blir bevilget etter søknad. Forvaltningen inneholder også kontrolloppgaver med regnskapsføring og rapportering overfor tilskuddsmottakerne.

Codex Hardenbergianus – Magnus Lagabøtes landslov. Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater Aktiviteter resultater i 2024 2022

Styring og kontroll ii Styring virksomheten

Vurdering av fframtidsutsikter ramtidsutsikter

Årsregnskap

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

DEL V

VURDERING AV FRAMTIDSUTSIKTER

asjonalbiblioteket er rustet for videre

sammenhengen mellom tekstkorpus og generative

drift.

KI-modeller, videreføring av formidlingssatsingen og språksatsingen i samarbeid med Språkrådet.

De økonomiske rammene slik de er til-

delt over statsbudsjettet 2024, gjør Nasjonalbiblioteket i

Bibliotekstrategien (2020–2024/2025): Bibliotekstra-

stand til å oppfylle de pliktene som vi er pålagt gjennom

tegien kommer også til å prege arbeidsoppgavene til

lov om pliktavlevering, tildelingsbrev og andre føringer

Nasjonalbiblioteket i 2025.

fra Kultur- og likestillingsdepartementet. På slutten av driftsåret 2024 ble det klart at NasjonalbiInnfasingen av NLB, åpning av nye fjellhaller, bygging

blioteket blir tildelt midler til to prosjekter fra driftsåret

av nytt automatlager 3 og nytt medielaboratorium, samt

2025.

det utvidede oppdraget knyttet til digitalisering for ABM-sektoren har vært de viktigste fokusområdene

Det bevilges midler til styrking av digitaliseringskapasi-

og svært viktig for prioriteringene i Nasjonalbibliote-

teten ved anleggene i Mo i Rana, og det bevilges midler

ket. I tillegg til dette har virksomheten fremdeles flere

til satsing på utvikling av generative KI-modeller. Slike

større satsinger som vil prege arbeidet i årene som

satsinger bygger opp under Nasjonalbibliotekets mandat

kommer: implementering av den nye pliktavleverings-

og vil bidra til å styrke virksomheten.

loven på permanent basis, konsekvensvurderinger av

Hovedbygget på Solli plass. Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders Leiarens beretning fråsegn

Introduksjon til virksomheten hovedtall verksemd ogoghovudtal

Aktiviteter Aktiviteter Aktivitetarog ogresultater resultater resultat i 2024 2023 2022

Styring og kontroll ii Styring virksomheten verksemda

Vurdering av fframtidsutsikter ramtidsutsikter

Årsrekneskap Årsregnskap

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

DEL VI

ÅRSREGNSKAP

KOMMENTARER FRA LEDELSEN

VURDERING AV VESENTLIGE FORHOLD

TIL ÅRSREGNSKAPET 2024 Lønnsoppgjøret i staten for 2024 blir ikke utbetalt før i Formål

2025. Dermed har ikke virksomheten utbetalt resultatet

Nasjonalbiblioteket er et bruttofinansiert statlig forvalt-

av lønnsoppgjøret i 2024. Virksomheten har gjort et esti-

ningsorgan underlagt Kultur- og likestillingsdeparte-

mat for lønnsavsetningen for det sentrale lønnsoppgjø-

mentet. Nasjonalbiblioteket fører regnskap etter statlig

ret (lokale og eventuelt sentrale tillegg) som utgjør 10,5

regnskapsstandard (SRS). I tillegg følger vi kontantprin-

millioner kroner.

sippet. Årsregnskapet utgjør del VI i årsrapporten. Lønnsavsetningen inkluderer feriepenger, og det er Bekreftelse

avsatt for arbeidsgiveravgift av lønnsavsetningen.

Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regler om økonomistyring i staten, rundskriv R-115 fra Finans

Oppstilling av bevilgningsrapportering for

departementet og krav fra Kultur- og likestillings

regnskapsåret 2024

departementet i instruks om økonomistyring. Vi mener

Bevilgningsrapporteringen viser at de samlede bevilg

at regnskapet gir et dekkende bilde av de disponible

ningene i 2024 har vært 1 024 millioner kroner inklusive

bevilgningene, kostnader, inntekter, eiendeler og gjeld.

overføringer fra året før. Av disse hører 103 millioner

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

kroner til post 80, og 94 millioner kroner er investerin-

5 % av bevilgningen for post 032601. Dette er jf. bestem-

ger.

melser i bevilgningsreglementet og det årlige rundskrivet om overførbare bevilgninger.

I tillegg er det bevilget inntil 30 millioner kroner på post 21. Dette er midler som benyttes til å utvikle og drive fel-

For Nasjonalbiblioteket overskrider mindreforbruket

lestjenester og felles infrastruktur på oppdrag fra depar-

ikke denne grensen.

tementet. Nasjonalbiblioteket har et mindreforbruk på kapittel/ Bedriften er tilpasset tildelte bevilgninger, og den regn-

post 032621 og 332602 på 17,8 millioner kroner totalt

skapsmessige statusen er fulgt opp kontinuerlig med

sett for utgifter og inntekter. Det har vært en merutgift

rapportering fra avdelingene. I samsvar med det perio-

på 1,4 millioner kroner på post 21 og en merinntekt på

diserte regnskapet (se resultatoppstilling og balanseopp-

19,2 millioner kroner. Nasjonalbiblioteket har benyttet

stilling) er årets resultat i år på 0 millioner kroner.

sin disponible ramme med hensyn til merinntektsfullmaktene gitt i tildelingsbrev av 17.01.2024. Post 21 ses i

Post 01 Driftsutgifter viser et mindreforbruk på 22,4

relasjon til inntekter under kapittel 3326 post 02. Posten

millioner kroner. Nasjonalbiblioteket har en merinntekt

har følgende hovedelementer:

på post 01 på 2,4 millioner kroner. Samlet utgjør dette et mindreforbruk på 24,8 millioner kroner. I tillegg har

1. Nasjonal bibliotekstrategi: Tildelte bevilgninger samt

post 01 en mindreutgift for tildelt lønnskompensasjon

deler av de overførte midlene finansierer satsingen.

i 2024 på 10,45 millioner kroner, for lønnsoppgjør som

Det har vært stor aktivitet knyttet til prosjektene i

blir utbetalt i 2025. Samlet mindreforbruk på post 01 er

strategien. Av de midlene som søkes overført, vil ca.

35,22 millioner kroner.

6 millioner kroner tilhører bibliotekstrategiske satsinger, og de er planlagt benyttet i løpet av 2025.

Utover budsjettert avsatt reserve skyldes mindreforbruket i hovedsak dette:

2. I 2024 ble Nasjonalbiblioteket tildelt ekstra midler til finansiering av utvidede tilganger for utvidet

• Lønnsoppgjøret for 2024 blir utbetalt i 2025.

Bokhylleavtale. Disse er benyttet.

• Ferdigstillelse av to nye lokaler ved virksomhetens

anlegg i Rana ble noe forsinket. De var planlagt fer-

3. Nasjonalbiblioteket fikk også tildelt midler fra Spare-

digstilt tidlig på sommeren 2024, og anleggene ble

bankstiftelsen til kjøp og digitalisering av en samling

først overlevert ved utgangen av september og i okto-

skråfoto. Dette er et prosjekt som vil gå over flere år.

ber. Husleiekostnaden ble derfor lavere i 2024 enn forventet. • Det ankom forskningsmidler i 2024 som var forventet

utbetalt i 2025.

4. I tillegg fikk Nasjonalbiblioteket private gavemidler til prosjektene Lagabøte II og «De norske middelalderlovene». Disse midlene vil også bli benyttet i flerårige prosjekter.

Overordnede føringer for regnskapene begrenser det mulige overførbare beløpet fra ett driftsår til et annet til

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

Artskontorapporteringen viser at netto rapporterte

Riksrevisjonen er ekstern revisor og godkjenner års-

driftsutgifter er 744,3 millioner kroner i 2024. Utbetalin-

regnskapet for Nasjonalbiblioteket. Årsregnskapet er

ger til lønn og sosiale utgifter beløp seg til 421 m illioner

ikke ferdig revidert per i dag, men revisjonsmeldin-

kroner i 2024 mot 393 millioner kroner i 2023. End-

gen er ventet å foreligge i 1. tertial 2025. Rapporten er

ringen skyldes i sin helhet lønnsoppgjøret for perioden.

unntatt offentlig innsyn fram til Stortinget har mottatt Dokument 1 fra Riksrevisjonen, men vil bli publisert på

Andre utbetalinger til drift, i hovedsak husleiekostnader

Nasjonalbibliotekets nettsider så snart dokumentet er

og kjøp av tjenester, beløp seg til 387 millioner kroner i

offentlig.

2024 mot 352,9 millioner kroner i 2023. Endringen knyttes opp mot prisøkninger samt overtakelse av nye anlegg i Mo i Rana. Investeringsutgifter viser 37 millioner kroner i 2024 mot 29 millioner kroner i 2023. Årsaken var i hovedsak at vi har hatt høy aktivitet på oppgraderinger av bygninger og tekniske anlegg, samt kostnader for utvikling av digital plattform og digitalt utstyr. Det ble i 2024 bevilget 102,75 millioner kroner til post 80. Hele bevilgningen er brukt. For regnskapsåret 2024 ble det tildelt 54,7 millioner kroner etter fordeling av overskuddet til Norsk Tipping, omtalt som spillemidler. Av disse er 5,5 millioner kroner brukt til å administrere ordningen – hovedsakelig lønnsmidler til saksbehandling i forbindelse med tildelinger. I tillegg er det tildelt 18,9 millioner kroner til Nasjonalbibliotekets utvikling av infrastrukturen i sektoren, jf. Bibliotekstrategien. Tilleggsopplysninger

Oslo, 15.03.2025

Regnskapet for de resterende tildelte spillemidlene føres på eget registrert firma. Midlene som forvaltes i dette firmaet, inngår dermed ikke i Nasjonalbibliotekets regnskap, og regnskapet revideres ikke av Riksrevisjonen, men av privat revisor. Aslak Sira Myhre na s jo na l b i b l i o t e k a r , na s jo na l b i b l i o t e k e t

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

PRINSIPPNOTE TIL ÅRSREGNSKAPET

BEVILGNINGSRAPPORTERINGEN

Årsregnskap for statlige virksomheter er utarbeidet og

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter

avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmel-

en øvre del med bevilgningsrapporteringen og en nedre

ser om økonomistyring i staten («bestemmelsene»). Års-

del som viser beholdninger virksomheten står oppført

regnskapet er i henhold til krav i bestemmelsene punkt

med i kapitalregnskapet. Bevilgningsrapporteringen

3.4.1, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets

viser regnskapstall som virksomheten har rapportert til

rundskriv R-115 av desember 2024 og eventuelle tillegg-

statsregnskapet. Det stilles opp etter de kapitler og pos-

skrav fastsatt av overordnet departement.

ter i bevilgningsregnskapet virksomheten har fullmakt

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen og artskontorapporteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt 3.4.2 – de grunnleggende prinsippene for årsregnskapet:

til å disponere. Kolonnen for samlet tildeling viser hva virksomheten har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev for hver statskonto (kapittel/post). Oppstillingen viser i tillegg alle finansielle eiendeler og forpliktelser virksomheten står oppført med i statens kapitalregnskap.

a) Regnskapet følger kalenderåret. b) Regnskapet inneholder alle rapporterte utgifter og inntekter for regnskapsåret. c) Regnskapet er utarbeidet i tråd med kontantprinsippet. d) Utgifter og inntekter er ført i regnskapet med brutto beløp.

Mottatte fullmakter til å belaste en annen virksomhets kapittel/post (belastningsfullmakter) vises ikke i kolonnen for samlet tildeling, men er omtalt i note B til bevilgningsoppstillingen. Utgiftene knyttet til mottatte belastningsfullmakter er bokført og rapportert til statsregnskapet, og vises i kolonnen for regnskap.

Oppstillingene av bevilgnings- og artskontorapportering

Avgitte belastningsfullmakter er inkludert i kolonnen

er utarbeidet etter de samme prinsippene, men gruppert

for samlet tildeling, men bokføres og rapporteres ikke

etter ulike kontoplaner. Prinsippene samsvarer med krav

til statsregnskapet fra virksomheten selv. Avgitte belast-

i bestemmelsene punkt 3.5 til hvordan virksomhetene

ningsfullmakter bokføres og rapporteres av virksomhe-

skal rapportere til statsregnskapet. Sumlinjen «Netto

ten som har mottatt belastningsfullmakten og vises der-

rapportert til bevilgningsregnskapet» er lik i begge opp-

for ikke i kolonnen for regnskap. De avgitte fullmaktene

stillingene.

framkommer i note B til bevilgningsoppstillingen.

Virksomheten er tilknyttet statens konsernkontoordning

Artskontorapporteringen

i Norges Bank i henhold til krav i bestemmelsene pkt.

Oppstillingen av artskontorapporteringen har en øvre

3.7.1. Bruttobudsjetterte virksomheter tilføres ikke lik-

del som viser hva som er rapportert til statsregnskapet

viditet gjennom året, men har en trekkrettighet på sin

etter standard kontoplan for statlige virksomheter, og

konsernkonto. Ved årets slutt nullstilles saldoen på den

en nedre del som viser eiendeler og gjeld som inngår i

enkelte oppgjørskonto ved overgang til nytt år.

mellomværende med statskassen. Artskontorapporteringen viser regnskapstall virksomheten har rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

virksomheter. Virksomheten har en trekkrettighet på

TRANSAKSJONSBASERTE INNTEKTER

konsernkonto i Norges Bank. Tildelingene er ikke rapportert som en inntekt til statsregnskapet og derfor ikke

Transaksjoner resultatføres til verdien av vederlaget på

vist som inntekt i artskontorapporteringen.

transaksjonstidspunktet. Inntekt resultatføres når den er opptjent. Inntektsføring ved salg av varer skjer på

PRINSIPPNOTE II TIL ÅRSREGNSKAPET FOR

leveringstidspunktet hvor overføring av risiko og kon-

NASJONALBIBLIOTEKET

troll er overført til kjøper. Salg av tjenester inntektsføres i takt med utførelsen.

Regnskapsprinsipper for bruttobudsjetterte virksomheter.

Inntekter fra bevilginger og inntekt fra tilskudd

Virksomhetsregnskap avlagt i henhold til de statlige

og overføringer

regnskapsstandardene (SRS).

Inntekt fra bevilgninger og inntekt fra tilskudd og overføringer resultatføres etter prinsippet om motsatt sam-

Elementene i resultat- og balanseregnskapet er nærmere

menstilling. Dette innebærer at inntekt fra bevilgninger

spesifisert i notene 1–15.

og inntekt fra tilskudd og overføringer resultatføres i takt med at aktivitetene som finansieres av disse inntek-

Kommentarer til sammenlikningstallene

tene, utføres, det vil si i samme periode som kostnadene

I 2023 mottok vi en kreditnota på 6,2 millioner kroner

påløper (motsatt sammenstilling).

fra Entra for bygninger. Det var kostnader som tilhørte 2022, men som leverandøren først sendte Nasjonalbibli-

Bruttobudsjetterte virksomheter har en forenklet prak-

oteket kreditnota på i 2023. Dette bidrar til lavere sam-

tisering av prinsippet om motsatt sammenstilling ved at

menlikningstall for 2023.

inntekt fra bevilgninger beregnes som differansen mellom periodens kostnader og opptjente transaksjonsba-

Avsetninger faktura på flyt

serte inntekter og eventuelle inntekter fra tilskudd og

Husleiefaktura i 2023 for første kvartal 2024 hadde

overføringer til virksomheten. En konsekvens av dette

annen fakturadato enn husleiefaktura i 2024 for første

er at resultatet av periodens aktiviteter blir null.

kvartal 2025. Begge avsetningene er korrekt beregnet. Kostnader

I 2023 ble Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB)

Utgifter som gjelder transaksjonsbaserte inntekter, kost-

virksomhetsoverdratt til Nasjonalbiblioteket. Ved over-

nadsføres i samme periode som tilhørende inntekt.

føring av balansen hadde de et anlegg under utførelse, det var etablering av ny «Min side». Dette ble omtalt i

Utgifter som finansieres med inntekt fra bevilgning og

balansedokumentet. Dette anlegget ble satt i produksjon

inntekt fra tilskudd og overføringer, kostnadsføres i

i 2024 og flyttet til «Programvare» i anleggsmodulen.

samme periode som aktivitetene er gjennomført og ressursene er forbrukt. Pensjoner

SRS 25 Ytelser til ansatte legger til grunn en forenklet

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

regnskapsmessig tilnærming til pensjoner. Statlige

Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved

virksomheter skal ikke balanseføre netto pensjonsfor-

endret anvendelse eller utnyttelse, dersom virkelig verdi

pliktelser for ordninger til Statens pensjonskasse (SPK).

er lavere enn balanseført verdi.

Virksomheten resultatfører arbeidsgiverandelen av pen-

Egenutvikling av programvare

sjonspremien som pensjonskostnad. Pensjon kostnads-

Kjøp av bistand til utvikling av programvare er balanse-

føres som om pensjonsordningen i SPK var basert på en

ført. Utgifter knyttet til bruk av egne ansatte i applika-

innskuddsplan.

sjonsutviklingsfasen ved utvikling av programvare, er ikke balanseført.

Fra 2022 har SPK lagt om pensjonspremiemodellen for statlige virksomheter. Fra 1. januar 2022 betaler virk

Klassifisering og vurdering av omløpsmidler og

somheten en virksomhetsspesifikk hendelsesbasert

kortsiktig gjeld

arbeidsgiverandel som del av pensjonspremien. At pre-

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som

mien er virksomhetsspesifikk, betyr at den beregnes ut

forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestids-

fra den enkelte virksomhets forhold, ikke for grupper av

punktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmid-

virksomheter samlet. At den er hendelsesbasert, betyr at

ler / langsiktig gjeld.

den tar hensyn til de faktiske hendelser i medlemsbestanden i virksomheten, slik at premiereserven er a jour

Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelses

i forhold til medlemmets opptjening. Medlemsandelen

kost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til

på to prosent av lønnsgrunnlaget er uendret.

nominelt beløp på opptakstidspunktet.

Leieavtaler

Beholdning av varer og driftsmateriell

Virksomheten har valgt å benytte forenklet metode i

Beholdninger omfatter varer for salg og driftsmateriell

SRS 13 om leieavtaler og klassifiserer alle leieavtaler som

som benyttes i eller utgjør en integrert del av virksomhe-

operasjonelle leieavtaler.

tens offentlige tjenesteyting. Innkjøpte varer er verdsatt til anskaffelseskost ved bruk av metoden først inn, først ut

Klassifisering og vurdering av anleggsmidler

(FIFO). Beholdninger av varer er verdsatt til det laveste

Anleggsmidler er varige og betydelige eiendeler som dis-

av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Beholdnin-

poneres av virksomheten. Med varige eiendeler menes

ger av driftsmateriell er verdsatt til anskaffelseskost.

eiendeler med utnyttbar levetid på tre år eller mer. Med betydelige eiendeler forstås eiendeler med anskaffel-

I 2024 solgte Nasjonalbiblioteket to skannere for til

seskost på 50 000 kroner eller mer. Anleggsmidler er

sammen 100 000 kroner.

balanseført til anskaffelseskost fratrukket avskrivninger. Fordringer

Kontorinventar og PC-er med tilhørende skjerm med

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balan-

utnyttbar levetid på tre år eller mer er balanseført som

sen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet

egne grupper.

tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

Valuta

Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. Her er Norges Banks spotkurs per 31.12. lagt til grunn. Statens kapital

Statens kapital utgjør nettobeløpet av virksomhetens eiendeler og gjeld, og framgår i regnskapslinjen for avregninger i balanseoppstillingen. Bruttobudsjetterte virksomheter presenterer ikke konsernkontoene i Norges Bank som bankinnskudd. Konsernkontoene inngår i regnskapslinjen avregnet med statskassen. Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten presenteres etter bruttoprinsippet. STATLIGE RAMMEBETINGELSER Selvassurandørprinsippet

Staten opererer som selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning

Statlige virksomheter omfattes av statens konsern kontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle innbetalinger og utbetalinger daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank. Virksomheten tilføres ikke likvider gjennom året, men har en trekkrettighet på sin konsernkonto. For bruttobudsjetterte virksomheter nullstilles saldoen på den enkelte oppgjørskonto i Norges Bank ved overgangen til nytt regnskapsår.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

OPPSTILLING AV BEVILGNINGSRAPPORTERING 31.12.2024 REGNSKAP 2024

MERUTGIFT (-) OG MINDREUTGIFT

787 385 000

765 020 299

22 364 701

Driftsutgifter lønnskompensasjon for lønnsoppgjør utbetalt 2025

10 446 000

Språk- og bibliotekformål

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

29 579 893

31 013 443

-1 433 550

0326

Språk- og bibliotekformål

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

93 661 000

48 766 719

44 894 281

0326

Språk- og bibliotekformål

Bibliotek- og litteraturtiltak

102 750 000

102 745 733

4 267

1633

Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

Nettoordning for mva i staten

39 050 895

1 023 821 893

986 597 089

SAMLET TILDELING

REGNSKAP 2024

MERINNTEKT OG MINDREINNTEKT(-)

UTGIFTSKAPITTEL

KAPITTELNAVN

POST

POSTTEKST

0326

Språk- og bibliotekformål

Driftsutgifter

0326

Språk- og bibliotekformål

0326

NOTE

Sum utgiftsført

SAMLET TILDELING

INNTEKTSKAPITTEL

KAPITTELNAVN

POST

POSTTEKST

3326

Språk- og biblioteksformål

Ymse inntekter

23 602 000

26 010 784

2 408 784

3326

Språk- og biblioteksformål

Inntekter ved oppdrag

18 336 000

37 566 000

19 230 000

5309

Tilfeldige inntekter

1 071 993

5700

Folketrygdens inntekter

Arbeidsgiver avgift, SLP

36 641 177

41 938 000

101 289 955

Sum inntektsført

Netto rapportert til bevilgningsregnskapet

885 307 134

KAPITALKONTOER

60074901

Norges Bank KK / innbetalinger

92 285 656

60074902

Norges Bank KK/ utbetalinger

-973 127 555

703821

Endring i mellomværende med statskassen

-4 465 235

Sum rapportert

BEHOLDNINGER RAPPORTERT TIL KAPITALREGNSKAPET (31.12.)

703821

Mellomværende med statskassen

2024

2023

Endring

-30 301 951

-25 836 715

-4 465 235

POSTERT PÅ AVGITTE BELASTNINGSFULLMAKTER

AVVIK FRA TILDELING

POSTERT PÅ AVGITTE BELASTNINGSFULLMAKTER

AVVIK FRA TILDELING

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

NOTE A FORKLARING AV SAMLET TILDELING UTGIFTER OVERFØRT FRA I FJOR

ÅRETS TILDELINGER

SAMLET TILDELING

32601

KAPITTEL OG POST

13 066 000

774 319 000

787 385 000

32645

41 261 000

52 400 000

93 661 000

32680

102 750 000

32621

11 344 893

18 235 000

29 579 893

NOTE B FORKLARING TIL BRUKTE FULLMAKTER OG BEREGNING AV MULIG OVERFØRBART BELØP TIL NESTE ÅR KAPITTEL OG POST

032601/332601

STIKKORD

032621/332602

032645

Kan overføres

22 364 701

-1 433 550

44 894 281

22 364 701

-1 433 550

44 894 281

2 408 784

19 230 000

SUM GRUNNLAG FOR OVERFØRING

24 773 485

17 796 450

44 894 281

KOMPENSASJON FOR LØNNSOPPGJØRET 2024 *

10 446 000

MAKS. OVERFØRBART BELØP**

48 639 650

35 423 000

116 238 000

MULIG OVERFØRBART BELØP BEREGNET AV VIRKSOMHETEN

35 219 485

17 796 450

44 894 281

MERUTGIFT(-)/ MINDRE UTGIFT UTGIFTSFØRT AV ANDRE IHT. AVGITTE BELASTNINGS-FULLMAKTER(-) MERUTGIFT(-)/ MINDREUTGIFT ETTER AVGITTE BELASTNINGSFULLMAKTER MERINNTEKTER / MINDREINNTEKTER(-) IHT. MERINNTEKTSFULLMAKT OMDISPONERING FRA POST 01 TIL 45 ELLER TIL POST 01/21 FRA NESTE ÅRS BEVILGNING INNSPARINGER(-)

* Kolonnen viser lønnskompensasjon på den enkelte budsjettpost for lønnsoppgjørene 2024 slik foreslått i departementenes omgrupperingsproposisjoner og slik disse fremgår av vedlegg 4 i Prop. 36 S (2024-2025) Nysaldering av statsbudsjettet 2024. Se årlig rundskriv R-2/2025 for mer detaljert informasjon. ** Maksimalt beløp som kan overføres er lønnskompensasjon pluss 5% av årets bevilgning på driftspostene 01-29, unntatt post 24, fratrukket lønnskompensasjon, eller sum av de siste to års bevilgning for poster med stikkordet "kan overføres". For poster uten stikkordet "kan overføres", beregnes maksimalt overførbart beløp slik: (Årets bevilgning - lønnskompensasjon)*5% + lønnskompensasjon. Se årlig rundskriv R-2/2025 for mer detaljert informasjon om overføring av ubrukte bevilgninger. *** Mulig overførbart beløp er "Sum grunnlag for overføring", men maksimalt "Maks. overførbart beløp", og minimum "Kompensasjon for lønnsoppgjøret 2024". Se årlig rundskriv R-2/2025 for mer detaljert informasjon om mulig overførbart beløp. Tildelingen til virksomheten på kapittel/post 032645 og 032621 er gitt med stikkord "kan overføres". Beløpet stammer fra tildelinger innen for de to siste budsjettårene og virksomheten viderefører beløpet som en del av mulig overførbare beløp Mulig overførbare beløp: I tråd med merinntektsfullmakten gitt i tildelingsbrev av 17.01.2024 viser samlet mindreforbruk for Nasjonalbiblioteket for kapittel 0326 post 01 og kapittel 3326 post 01 kr 24 773 485. Justert for lønnskompensasjon mottatt i 2024 for lønnsoppgjør utbetalt i 2025 så viser samlet mindreforbruk for Nasjonalbiblioteket for kapittel 0326 post 01 og kapittel 3326 post 01 kr 35 219 485 Nasjonalbiblioteket meldte i rapportering på statsregnskapet per august 2024 et forventet mindreforbruk på 18,86 mill. kr. Avviket fra det forventede årsresultatet skyldes i hovedsak: • Ferdigstillelse av to nye lokaler ved virksomhetens anlegg i Rana ble noe forsinket. Dette gjelder lokalene omtalt som Automatlager III og Medielab. Disse var planlagt ferdigstilt tidlig sommer 2024. • Nasjonalbibliotekets finansiering av denne anleggsutvidelsen var knyttet til utvidet satsing på digitalisering og i en oppbyggingsfase var midlene tilført ved post 032645. Husleien for disse byggene er satt til ca. 17,5 mill. kr per år. Gitt den planlagte ferdigstillelsen hadde dermed Nasjonalbiblioteket behov for overføring av midler for inndekning av husleie og bygningers drift fra pos 032645 til post 032601. Nasjonalbiblioteket fikk overført 8 mill. kr. til dekning av forventede kostnader på post 032601 i 2024. • D isse anleggene ble ferdigstilt og overtatt noe senere enn forventet henholdsvis slutten av september og medio oktober. • Husleiekostnaden for automatlager III og Medielabben ble derfor ca. 3 mill. kr lavere i 2024 enn forventet. Samlet inntekt på kapittel post 332601 viser 2,41 mill. kr høyere enn inntektskravet. Dette skyldes i hovedsak: 1. Høye inntekter for salg av prakteksemplar for Lagabøtes Landslov. Det ble i 2024 solgt betydelig flere eksemplarer av praktutgaven enn prognosert. 2. Uforutsett overføring av forskningsinntekter fra Universitetet i Oslo, - midler som Nasjonalbiblioteket hadde forventet utbetalt i 2025.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

Totalt mindreutgift kr 24 773 485 på post 01 søkes overført til 2025. Nasjonalbiblioteket har i tildelingsbrev av 19.12.2024 fått tildelt kompensasjon for lønnsoppgjøret for 2024 på kr 10 446 000. Lønnsoppgjøret utbetales i 2025. Totalt mindreutgift kr 10 446 000 på post 01 søkes overført til 2025. Nasjonalbiblioteket har et mindreforbruk på kapittel/post 032621 og 332602 på kr 17 796 450 totalt sett for utgifter og inntekter Det har vært et merforbruk på 1,4 mill. kroner på post 21 og en merinntekt på 19,2 mill. kroner; til sammen totalt mindreforbruk på 17,8 mill.kr Nasjonalbiblioteket har benyttet sin disponible ramme med hensyn til merinntektsfullmaktene gitt i tildelingsbrev av 17.01.2024. Post 21 ses i relasjon til inntekter under kapittel 3326 post 02. Året 2024 ble preget av 3 hendelser knyttet til post 032621. 1. D et ble tildelt ekstra midler knyttet til økt satsing på Bokhylla i 2024. Her ble det gitt en ekstra tildeling på 7,3 mill. kr. Det ble også tildelt to større beløp fra private stiftelser knyttet til: 2. «Middelalderdokumenter finansiert av Elvekallen» og 3. Digitalisering av «Skråfotosamling» som tidligere er anskaffet med midler tildelt av Sparebankstiftelsen. Totalt viser regnskapene merutgift på – 1,43 mill. kr. på post 21 og merinntekt på -19,23 mill. kr. En kort oppsummering: * N asjonal Bibliotekstrategi. Tildelte bevilgninger samt deler av de overførte midlene finansierer satsingen. Det har vært stor aktivitet knyttet til prosjektene i strategien. Av de midlene som søkes overført vil ca. 6 mill. tilhøre bibliotekstrategiske satsinger og de er planlagt benyttet i løpet av 2025. * I 2024 ble NB tildelt ekstra midler til finansiering av utvidede tilganger – utvidet Bokhylleavtale. * NB fikk også tildelt midler fra Sparebankstiftelsen til kjøp og digitalisering av en samling skråfoto. Dette er et prosjekt som vil gå over flere år. * I tillegg fikk NB også private gavemidler for prosjektet Lagabøte II og «Dei norske middelalderlovene». Disse midlene vil også bli benyttet i flerårige prosjekter. Totalt mindreutgift kr 17 796 450 på post 21 søkes overført til 2025. Totalt ved Nasjonalbiblioteket ble det for driftsåret 2024 på post 01 et mindreforbruk på 24,8 mill.kr. Justert for lønnskompensasjon ble det for driftsåret 2024 på post 01 et mindreforbruk på 35,2 mill.kr Maks overførbart beløp er begrenset til 5% av bevilgningen for hele posten, jamfør bestemmelser i bevilgningsreglementet og det årlige rundskrivet om overførbare bevilgninger. For Nasjonalbiblioteket overskrider mindreforbruket ikke denne grensen.

OPPSTILLING AV ARTSKONTORAPPORTERINGEN 31.12.2024 DRIFTSINNTEKTER RAPPORTERT TIL BEVILGNINGSREGNSKAPET

31.12.2024

31.12.2023

625

856

Innbetalinger fra tilskudd og overføringer

51 079 972

38 332 251

Salgs- og leieinnbetalinger

12 388 871

11 204 698

Innbetalinger fra gebyrer

Andre innbetalinger

105 800

63 575 268

49 537 804

420 770 437

393 267 863

Andre utbetalinger til drift

387 023 396

352 855 750

Sum utbetalinger til drift

807 793 833

746 123 612

Netto rapporterte driftsutgifter

744 218 566

696 585 808

Innbetaling av finansinntekter

13 055

107 621

Sum investerings- og finansinntekter

13 055

107 621

Utbetaling til investeringer

37 122 777

29 070 927

Utbetaling av finansutgifter

17 953

4 750

Sum investerings- og finansutgifter

37 140 730

29 075 676

Netto rapporterte investerings- og finansutgifter

37 127 675

28 968 055

Sum innbetalinger fra drift

DRIFTSUTGIFTER RAPPORTERT TIL BEVILGNINGSREGNSKAPET

Utbetalinger til lønn

INVESTERINGS- OG FINANSINNTEKTER RAPPORTERT TIL BEVILGNINGSREGNSKAPET

INVESTERINGS- OG FINANSUTGIFTER RAPPORTERT TIL BEVILGNINGSREGNSKAPET

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

INNKREVINGSVIRKSOMHET OG ANDRE OVERFØRINGER TIL STATEN

Innbetaling av skatter, avgifter, gebyrer m.m.

150 000

Sum innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten

150 000

Utbetalinger av tilskudd og stønader

102 623 169

98 372 530

Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

102 623 169

98 372 530

921 993

869 247

Arbeidsgiveravgift konto 1986 (ref. kap. 5700, inntekt)

36 641 177

33 758 625

Nettoføringsordning for merverdiavgift konto 1987 (ref. kap. 1633, utgift)

39 050 895

33 707 055

Netto rapporterte utgifter på felleskapitler

1 487 724

-920 817

885 307 134

823 005 576

TILSKUDDSFORVALTNING OG ANDRE OVERFØRINGER FRA STATEN

INNTEKTER OG UTGIFTER RAPPORTERT PÅ FELLESKAPITLER

Gruppelivsforsikring konto 1985 (ref. kap. 5309, inntekt)

Netto rapportert til bevilgningsregnskapet

OVERSIKT OVER MELLOMVÆRENDE MED STATSKASSEN EIENDELER OG GJELD

31.12.2024

31.12.2023

273 745

194 558

Kundefordringer

40 347

1 518

Kontanter

5 178

2 585

-13 343 458

-15 437 195

Skyldige offentlige avgifter

-1 252 154

-1 607 906

Avsatt pensjonspremie til Statens pensjonskasse*

-16 025 608

-8 990 276

Mottatte forskuddsbetalinger

Lønn (negativ netto, for mye utbetalt lønn m.m.)

Differanser på bank og uidentifiserte innbetalinger

-30 301 951

-25 836 715

Fordringer på ansatte

Bankkontoer med statlige midler utenfor Norges Bank Skyldig skattetrekk og andre trekk

Sum mellomværende med statskassen

* Pensjonstrekket i de ansattes lønn (2 %) på konto 263 inngår også på denne linjen.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

RESULTATREGNSKAP DRIFTSINNTEKTER

NOTE

31.12.2024

31.12.2023

Inntekt fra bevilgninger

806 607 360

737 299 233

Inntekt fra tilskudd og overføringer

44 659 067

38 874 987

Inntekt fra gebyrer

545

936

Salgs- og leieinntekter

12 026 089

11 661 342

Andre driftsinntekter

Sum driftsinntekter

105 800

863 398 860

787 836 498

DRIFTSKOSTNADER

Varekostnader

5 394 046

2 902 170

Lønnskostnader

425 742 540

403 603 255

Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

3,4

39 895 993

37 449 610

Nedskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

3,4

Andre driftskostnader

392 361 410

343 984 309

863 393 989

787 939 343

4 871

-102 845

Sum driftskostnader

Driftsresultat

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER

Finansinntekter

13 055

107 621

Finanskostnader

17 926

4 776

-4 871

102 845

150 000

102 623 169

98 372 530

102 623 169

98 372 530

Sum finanssinntekter og finanskostnader

Resultat av periodens aktiviteter

AVREGNINGER OG DISPONERINGER

Sum avregninger og disponeringer

INNKREVINGSVIRKSOMHET OG ANDRE OVERFØRINGER TIL STATEN

Avgifter og gebyrer direkte til statskassen

Avregning med statskassen innkrevingsvirksomhet Sum innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten

TILSKUDDSFORVALTNING OG ANDRE OVERFØRINGER FRA STATEN

Tilskudd til andre Avregning med statskassen tilskuddsforvaltning Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

BALANSE EIENDELER A. ANLEGGSMIDLER

NOTE

31.12.2024

31.12.2023

Programvare og lignende rettigheter

10 628 184

7 124 799

Immaterielle eiendeler under utførelse

2 521 019

10 628 184

9 645 819

I IMMATERIELLE EIENDELER

Sum immaterielle eiendeler

II VARIGE DRIFTSMIDLER

Tomter, bygninger og annen fast eiendom

Maskiner og transportmidler

20 586 868

21 549 878

Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende

101 461 402

104 388 562

Anlegg under utførelse

Infrastruktureiendeler

122 048 270

125 938 440

132 676 454

135 584 259

10 111 808

5 833 084

10 111 808

5 833 084

1 052 548

1 525 113

Sum varige driftsmidler

III FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER

Sum finansielle anleggsmidler

Sum anleggsmidler

B. OMLØPSMIDLER I BEHOLDNING AV VARER OG DRIFTSMATERIELL

Beholdninger av varer og driftsmateriell

Sum beholdning av varer og driftsmateriell

II FORDRINGER

Kundefordringer

Opptjente, ikke fakurerte inntekter

Andre fordringer

33 633 670

13 044 066

34 686 218

14 569 180

Sum fordringer

III BANKINNSKUDD, KONTANTER OG LIGNENDE

Bankinnskudd

Kontanter og lignende

5 178

2 585

5 178

2 585

Sum omløpsmidler

44 803 204

20 404 849

Sum eiendeler drift

177 479 659

155 989 107

Sum bankinnskudd, kontanter og lignende

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

IV FORDRINGER VEDRØRENDE INNKREVINGSVIRKSOMHET OG ANDRE OVERFØRINGER

Sum fordringer vedr. innkrevingsvirksomhet og andre overføringer

Sum eiendeler

177 479 659

155 989 107

31.12.2024

31.12.2023

STATENS KAPITAL OG GJELD C. STATENS KAPITAL

NOTE

I VIRKSOMHETSKAPITAL

Sum virksomhetskapital

II AVREGNINGER

Avregnet med statskassen (bruttobudsjetterte)

28 371 342

58 270 902

Sum avregninger

28 371 342

58 270 902

Sum statens kapital

28 371 342

58 270 902

Leverandørgjeld

50 337 505

16 483 547

Skyldig skattetrekk og andre trekk

13 343 458

15 437 195

Skyldige offentlige avgifter

6 919 116

7 126 751

D. GJELD I AVSETNING FOR LANGSIKTIGE FORPLIKTELSER

Sum avsetninger for langsiktige forpliktelser

II ANNEN LANGSIKTIG GJELD

Sum annen langsiktig gjeld

III KORTSIKTIG GJELD

Avsatte feriepenger

38 119 738

37 837 156

Mottatt forskuddsbetaling

Annen kortsiktig gjeld

40 388 500

20 833 557

Sum kortsiktig gjeld

149 108 317

97 718 206

Sum gjeld

149 108 317

97 718 206

Sum statens kapital og gjeld drift

177 479 659

155 989 107

177 479 659

155 989 107

IV GJELD VEDRØRENDE TILSKUDDSFORVALTNING OG ANDRE OVERFØRINGER

Gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Sum gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning og andre overføringer

Sum statens kapital og gjeld

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

NOTE 1 DRIFTSINNTEKTER INNTEKT FRA BEVILGNINGER*

31.12.2024

31.12.2023

Inntekt fra bevilgninger

806 607 360

737 299 233

Sum inntekt fra bevilgninger

806 607 360

737 299 233

*Etter de statlige regnskapsstandardene beregnes inntekt fra bevilgninger for bruttobudsjetterte virksomheter som differansen mellom periodens kostnader og opptjente transaksjonsbaserte inntekter og eventuelle inntekter fra tilskudd og overføringer til virksomheten. En konsekvens av dette er at resultat av periodens aktiviteter blir null. For informasjon om mottatte bevilginger se oppstilling av bevilgningsrapportering.

INNTEKT FRA TILSKUDD OG OVERFØRINGER

Tilskudd fra Norges forskningsråd

3 475 875

1 823 929

Tilskudd fra andre statlige virksomheter

35 317 123

27 088 807

Tilskudd fra EU

5 866 069

9 962 251

44 659 067

38 874 987

Gebyrer

545

936

Sum inntekt fra gebyrer

545

936

Salgsinntekt, avgiftspliktig

2 552 380

1 694 130

Salgsinntekt, avgiftsfri

Andre tilskudd og overføringer

Sum inntekt fra tilskudd og overføringer

INNTEKT FRA GEBYRER

SALGS- OG LEIEINNTEKTER

9 473 708

9 967 213

Salgsinntekt, unntatt avgiftsplikt

Leieinntekter

Uopptjent inntekt

12 026 089

11 661 342

100 000

5 800

105 800

863 398 860

787 836 498

Sum salgs- og leieinntekter

ANDRE DRIFTSINNTEKTER

Gevinst ved avgang av anleggsmidler Andre driftsinntekter

Sum andre driftsinntekter

Sum driftsinntekter

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

NOTE 2 LØNNSKOSTNADER 31.12.2024

31.12.2023

Lønn*

324 338 030

305 245 108

Feriepenger

39 663 086

38 020 104

Arbeidsgiveravgift

36 799 411

34 904 559

Pensjonskostnader**

31 016 191

31 226 733

-15 729 701

-12 630 497

9 655 521

6 837 249

Sum lønnskostnader

425 742 540

403 603 255

Antall utførte årsverk

482

483

Lønn balanseført ved egenutvikling av anleggsmidler (-) Sykepenger og andre refusjoner (-) Andre ytelser

* Lønnsoppgjøret i staten for 2024 ikke blir utbetalt før i 2025. Dermed har ikke virksomheten utbetalt resultatet av lønnsoppgjøret i 2024. Virksomheten har gjort et estimat for lønnsavsetningen for det sentrale lønnsoppgjøret (lokale og eventuelt sentrale tillegg) som utgjør kr 10,5 mill.kr. Lønnsavsetningen inkluderer feriepenger, og det er avsatt for arbeidsgiveravgift av lønnsavsetningen. Avsetningen inkluderer kompensasjon for lønnsforhandlingen i tildelingsbrev nr 3 for Nasjonalbiblioteket ** Pensjonskostnaden i 2024 er basert på et estimat for pensjonspremien beregnet av SPK, og ikke faktisk pensjonspremie. Dette skyldes at lønnsoppgjøret i staten for 2024 ikke var ferdigstilt før i slutten av november 2024. Premiesatsen for arbeidsgiverandelen utgjorde i 2024 8,4 prosent. (Arbeidsgiverandel av pensjonspremie på artskonto 542/pensjonsgrunnlaget i 2024 rapportert til SPK). For regnskapsåret 2023 utgjorde premie satsen 8,5 prosent.

NOTE 3 IMMATERIELLE EIENDELER PROGRAMVARE OG LIGNENDE RETTIGHETER

IMMATERIELLE EIENDELER UNDER UTFØRELSE

SUM

Anskaffelseskost 01.01.

16 781 544

Tilgang i året

6 056 715

Avgang anskaffelseskost i året (-)

-2 743 493

20 094 765

Fra immaterielle eiendeler under utførelse til annen gruppe i året Anskaffelseskost

Akkumulerte nedskrivninger 01.01.

Akkumulerte avskrivninger 01.01.

Nedskrivninger i året

9 656 745

Ordinære avskrivninger i året

2 553 330

Akkumulerte avskrivninger avgang i året (-)

-2 743 493

Balanseført verdi 31.12.2024

10 628 184

Avskrivningssatser (levetider)

5 år / lineært

Ingen avskrivning

Avhendelse av immaterielle eiendeler i 2024: = Regnskapsmessig gevinst/tap

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

NOTE 4 VARIGE DRIFTSMIDLER TOMTER

BYGNINGER OG ANNEN FAST EIENDOM

MASKINER OG TRANSPORTMIDLER

DRIFTSLØSØRE, INVENTAR, VERKTØY O.L.

SUM

49 816 798

318 521 906

368 338 703

Anskaffelseskost 01.01. Tilgang i året

5 363 691

28 027 868

33 391 559

Avgang anskaffelseskost i året (-)

-5 507 808

-19 209 625

-24 717 433

Fra anlegg under utførelse til annen gruppe i året

Anskaffelseskost

49 672 680

327 340 149

377 012 829

Akkumulerte nedskrivninger 01.01

Nedskrivninger i året

Akkumulerte avskrivninger 01.01.

28 270 622

214 068 707

242 339 329

Ordinære avskrivninger i året

6 322 999

31 019 664

37 342 663

Akkumulerte avskrivninger avgang i året (-)

-5 507 808

-19 209 625

-24 717 433

Balanseført verdi 31.12.2024

20 586 868

101 461 402

122 048 270

Ingen avskrivning

4-10 år lineært

3-20 år lineært

Salgssum ved avgang anleggsmidler

- Bokført verdi avhendede anleggsmidler

-100 000

= Regnskapsmessig gevinst/tap

-100 000

Avskrivningssatser (levetider) Avhendelse av varige driftsmidler i 2024:

NOTE 5 ANDRE DRIFTSKOSTNADER 31.12.2024

31.12.2023

208 985 594

195 944 577

Vedlikehold og ombygging av leide lokaler*

1 100 353

-4 820 120

Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler

19 965 749

22 693 025

Leie maskiner, inventar og lignende

34 017 911

25 477 338

Mindre utstyrsanskaffelser**

13 675 138

4 069 613

Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv.

9 045 015

8 186 212

Kjøp av konsulenttjenester

5 542 033

3 879 261

Kjøp av andre fremmede tjenester***

57 290 636

45 961 890

Reiser og diett

12 054 393

9 079 213

3 600

89 444

30 680 989

33 423 856

392 361 410

343 984 309

Husleie Vedlikehold egne bygg og anlegg

Tap og lignende Øvrige driftskostnader

Sum andre driftskostnader

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

* I 2023 mottok NB en kreditnota på 6,2 mill.kr fra leverandør Entra. Entra hadde fakturert NB for mye i 2022 og sendte kreditnota i periode 202302/202303. ** Avsetninger faktura på flyt. *** Økningen gjelder i hovedsak oppfølging av ny Bokhylla-avtale i 2024.

TILLEGGSINFORMASJON OM OPERASJONELLE LEIEAVTALER GJENVÆRENDE VARIGHET

TYPE EIENDEL

IMMATERIELLE EIENDELER

TOMTER, BYGNINGER OG ANNEN FAST EIENDOM

MASKINER OG TRANSPORTMIDLER

DRIFTSLØSØRE, INVENTAR, VERKTØY OG LIGNENDE

INFRASTRUKTUR EIENDELER

Varighet inntil 1 år

Varighet 1-5 år Varighet over 5 år Kostnadsført leie betaling for perioden

SUM

4 399 657

214 529 470

218 929 127

Virksomheten har husleieavtale med varighet på 1-5 år på rapporteringstidspunktet. Årlig husleiekostnad er kr 4 399 657 Virksomheten har husleieavtale med varighet på 5 år på rapporteringstidspunktet. Årlig husleiekostnad er kr 214 529 470

NOTE 6 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER FINANSINNTEKTER

Renteinntekter Valutagevinst (agio)

31.12.2024

31.12.2023

13 055

107 621

Utbytte fra selskaper

Annen finansinntekt

13 055

107 621

1 531

2 353

16 395

2 423

17 926

4 776

Sum finansinntekter

FINANSKOSTNADER

Rentekostnad Nedskrivning av aksjer Valutatap (disagio) Annen finanskostnad

Sum finanskostnader

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

NOTE 7 SAMMENHENG MELLOM AVREGNET MED STATSKASSEN OG MELLOMVÆRENDE MED STATSKASSEN (bruttobudsjetterte virksomheter) A) FORKLARING TIL AT PERIODENS RESULTAT IKKE ER LIK ENDRING I AVREGNET MED STATSKASSEN I BALANSEN (KONGRUENSAVVIK)

Avregnet med statskassen i balansen

31.12.2024

31.12.2023

ENDRING*

28 371 342

58 270 902

-29 899 560

Bakgrunnen for at periodens resultat ikke er lik endring i avregnet med statskassen i balansen for bruttobudsjetterte virksomheter er at konsern kontoene i Norges Bank inngår som en del av avregnet med statskassen i balansen. I tillegg hensyntas enkelte transaksjoner som ikke er knyttet til virksomhetens drift og transaksjoner som ikke medfører ut- eller innbetaling. Nedenfor vises de ulike postene som er grunnen til at endring i avregnet med statskassen i balansen ikke er lik periodens resultat.

ENDRING I AVREGNET MED STATSKASSEN

Konsernkontoer i Norges Bank - Konsernkonto utbetaling + Konsernkonto innbetaling Netto trekk konsernkonto

-973 127 555 92 285 656 -880 841 899

Innbetalinger og utbetalinger som ikke inngår i virksomheten drift (er gjennomstrømningsposter) - Innbetaling innkrevingsvirksomhet og andre overføringer + Utbetaling tilskuddsforvaltning og andre overføringer

-150 000 102 623 169

Bokføringer som ikke går over bankkonto, men direkte mot avregning med statskassen + Inntektsført fra bevilgning (underkonto 1991)

806 607 360

- Gruppeliv/arbeidsgiveravgift (underkonto 1985 og 1986)

-37 563 171

+ Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift (underkonto 1987)

39 224 101

Andre avstemmingsposter Spesifikasjon av andre avstemmingsposter

Forskjell mellom resultatført og netto trekk på konsernkonto Resultat av periodens aktiviteter før avregning mot statskassen

Sum endring i avregnet med statskassen* * Sum endring i avregnet med statskassen skal stemme med periodens endring ovenfor.

29 899 560 0

29 899 560

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

NOTE 7B SAMMENHENG MELLOM AVREGNET MED STATSKASSEN OG MELLOMVÆRENDE MED STATSKASSEN (Bruttobudsjetterte virksomheter) B) FORSKJELLEN MELLOM AVREGNET MED STATSKASSEN OG MELLOMVÆRENDE MED STATSKASSEN

31.12.2024

Spesifisering av bokført avregning med statskassen

Spesifisering av rapportert mellom værende med statskassen

Forskjell

IMMATERIELLE EIENDELER OG VARIGE DRIFTSMIDLER

Immaterielle eiendeler

10 628 184

Varige driftsmidler

122 048 270

Sum

132 676 454

Beholdninger av varer og driftsmateriell

10 111 808

Kundefordringer

1 052 548

40 347

1 012 202

FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER

Sum

OMLØPSMIDLER

Opptjente, ikke fakturerte inntekter

33 633 670

273 745

33 359 925

5 178

44 803 204

319 269

44 483 935

Leverandørgjeld

-50 337 505

Skyldig skattetrekk og andre trekk

-13 343 458

-14 471 641

1 128 183

Andre fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Fordringer vedrørende innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten Sum

LANGSIKTIGE FORPLIKTELSER OG GJELD

Sum

KORTSIKTIG GJELD

Skyldige offentlige avgifter

-6 919 116

-1 252 154

-5 666 962

Avsatte feriepenger

-38 119 738

Annen gjeld til ansatte

-22 848 458

Avsatt pensjonspremie til SPK, arbeidsgiverandel

-14 897 425

14 897 425

Mottatt forskuddsbetaling

-17 540 042

Sum

-149 108 317

-30 621 220

-118 487 097

Sum

28 371 342

-30 301 951

58 673 292

Annen kortsiktig gjeld Gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

Mellomværende med statskassen består av kortsiktige fordringer og gjeld som etter økonomiregelverket er rapportert til statsregnskapet (S-rapport). Avregnet med statskassen viser finansieringen av virksomhetens netto eiendeler og gjeld.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

NOTE 8 INNKREVINGSVIRKSOMHET OG ANDRE OVERFØRINGER TIL STATEN AVGIFTER OG GEBYRER DIREKTE TIL STATSKASSEN

31.12.2024

31.12.2023

Overføring fra andre statlige regnskaper

Overføring fra kommunenes/fylkeskommunenes forvaltningsbudsjett

Skatter og avgifter, renteinntekter og utbytte m.m *

150 000

Sum avgifter og gebyrer direkte til statskassen

150 000

* Dette er tilskudd som ble utbetalt dobbelt i 2023, men hvor tilbakebetalingen kom i 2024. Er ført på kap/post 530929

FORDRINGER VEDRØRENDE INNKREVINGSVIRKSOMHET OG ANDRE OVERFØRINGER

Fordringer til pålydende

Avsatt til forventet tap(-)

Sum fordringer vedrørende innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten

31.12.2024

31.12.2023

102 623 169

98 372 530

Overføring til fond, forvaltningsorganer og andre statlige regnskaper

Annet

102 623 169

98 372 530

31.12.2024

31.12.2023

163 940

263 568

Innkjøpte varer (ferdigvarer) og driftsmateriell**

9 947 868

5 569 516

Sum anskaffelseskost

10 111 808

5 833 084

10 111 808

5 833 084

NOTE 9 TILSKUDDSFORVALTNING OG ANDRE OVERFØRINGER FRA STATEN TILSKUDD TIL ANDRE

Utbetaling av tilskudd til andre

Sum tilskudd til andre

NOTE 10 BEHOLDNING AV VARER OG DRIFTSMATERIELL

ANSKAFFELSESKOST

Råvarer og innkjøpte halvfabrikata Varer under tilvirkning* Ferdige egentilvirkede varer og driftsmateriell

UKURANS *

Sum ukurans

Sum beholdning av varer og driftsmateriell

* Det brennes bøker på CD-plater til svaksynte. Beheholdningen består av «tomme» CD-plater og fargebånd/konvolutter. Det kjøpes en stk. CD pr. utlån. ** Økningen i varelager skyldes i hovedsak produksjon av Magnus Lagabøtes landslov, både praktutgave og «vanlig» utgave.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

NOTE 11 KUNDEFORDRINGER 31.12.2024

31.12.2023

Kundefordringer til pålydende

1 846 739

2 319 303

Avsatt til forventet tap (-)

-794 190

Sum kundefordringer

1 052 548

1 525 113

NOTE 12 OPPTJENTE, IKKE FAKTURERTE INNTEKTER / MOTTATT FORSKUDDBETALING 31.12.2024

31.12.2023

OPPTJENTE, IKKE FAKTURERTE INNTEKTER (FORDRING)

Sum opptjente, ikke fakturerte inntekter

MOTTATT FORSKUDDSBETALING (GJELD)

Sum mottatt forskuddsbetaling

NOTE 13 ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER 31.12.2024

31.12.2023

Forskuddsbetalt lønn

30 298

Reiseforskudd

21 904

Personallån

123 333

66 051

98 210

Forskuddsbetalte leie*

Andre fordringer på ansatte

29 154 433

6 122 349

Andre forskuddsbetalte kostnader

2 233 108

4 634 078

Andre fordringer

1 972 384

2 093 082

33 633 670

13 044 066

Sum andre kortsiktige fordringer * I 2023 mottok vi faktura for husleie 1. kvartal 2024 fra Statsbygg med fakturadato i 2024. I 2024 mottok vi faktura for husleie 1. kvartal 2025 fra Statsbygg med fakturadato i 2024. Nasjonalbiblioteket hadde derfor mindre beløp på forskuddsbetalt leie i 2023 enn i 2024.

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

NOTE 14 BANKINNSKUDD, KONTANTER OG LIGNENDE 31.12.2024

31.12.2023

Kontantbeholdninger

5 178

2 585

Sum bankinnskudd, kontanter og lignende

5 178

2 585

31.12.2024

31.12.2023

Annen gjeld til ansatte

14 314 538

13 215 998

Avsetning for lønnsoppgjøret 2024*

8 533 920

Påløpte kostnader**

17 540 042

7 617 558

Øvrige bankkontoer (utenfor statens konsernkontoordning)

NOTE 15 ANNEN KORTSIKTIG GJELD

Skyldig lønn

Avstemmingsdifferanser ved rapportering til statsregnskapet Avsatt pensjonspremie til SPK, arbeidsgiverandel

Annen kortsiktig gjeld

40 388 500

20 833 557

Sum annen kortsiktig gjeld

* Lønnsoppgjøret i staten for 2024 ikke blir utbetalt før i 2025. Dermed har ikke virksomheten utbetalt resultatet av lønnsoppgjøret i 2024. Virksomheten har gjort et estimat for lønnsavsetningen for det sentrale lønnsoppgjøret (lokale og eventuelt sentrale tillegg) som utgjør kr 10,5 mill.kr. Lønnsavsetningen inkluderer feriepenger, og det er avsatt for arbeidsgiveravgift av lønnsavsetningen. ** I desember 2024 mottok Nasjonalbiblioteket 6,4 mill.kr fra en privat stiftelse (Sparebankstiftelsen) knyttet til Digitalisering av Skråfotosamling. Dette er midler vi mottok i 2024 og skal jobbe for i årene fremover. Den forskuddsbetalte inntekten er avsatt på konto for Forskuddsbetalt inntekt. Avsetning faktura på flyt utgjør ca. 11 mill.kr

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

Del I

Del II

Del III

Del IV

Del V

Del VI

Leders beretning

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Aktiviteter og resultater i 2024

Styring og kontroll i virksomheten

Vurdering av framtidsutsikter

Årsregnskap

Svalbard, 1907. Foto: Hanna Resvoll-Holmsen / Nasjonalbiblioteket.

Kolofon Omslagsfoto: Urtemark, Øst-Finnmark (1909). Fotograf: Hanna Resvoll-Holmsen / Nasjonalbiblioteket. Design: Superultraplus Designstudio AS