Issuu

S TAVAmagasinet NGER F O L K– N Æ R I N G – BY E N

MAI 2025

Stavanger i mitt

KJARTAN SKJELDE Næring: Hun leder en makalaus maskin

Aktiv pensjonist: Potet med farmorkompetanse

Kultur: Ny dansetrend inntar Stavanger

byen.no

Last ned

BYENappen STAVANGER SENTRUM

S TAVA N G E R magasinet

Stavangermagasinet stapp fullt av fine folk

UTGIVER:

Lokomotiv Media AS Hetlandsgata 9/Forum Jæren Bryne Tlf. 51 77 84 00 lokomotiv.no post@lokomotiv.no REDAKSJON:

Line Noer Borrevik Ingveig Tveranger ANNONSER:

Her er utgave nummer to av Stavangermagasinet, som går ut med 40.000 numre til alle husstander i Stavanger. Vi håper at du vil oppdage, slik som oss, at det er svært mange flinke og dyktige folk i vår by som har interessante oppgaver og historier. Målet vårt er å dele gode mennesker og ideer med deg som leser, til glede, inspirasjon og nytte. Det har vært et privilegium å få møte de du kan lese om her, som hver dag gjør en innsats på sine arenaer. De representerer innovasjon, verdiskapning og kreativitet. De har krefter og langsiktighet. Stødige Siddiser er jo aldri feil, ikke sant?

Elin Nærland elin@lokomotiv.no 928 47 084 Alexander Olsen alexander@lokomotiv.no 970 18 348 DESIGN/PRODUKSJON:

June Line FORSIDEFOTO:

Privat/Skjelde

Nå håper vi at du vil kose deg med Stavangermagasinet som kommer i din postkasse. Målet vårt er å lage et blad som kommer ut jevnlig. Derfor ønsker vi gjerne å høre fra deg, ris og ros og innspill. Savner du noe eller har du ønsker? Send oss noen ord, så fanger vi det opp. Det er Lokomotiv Media som står bak Stavangermagasinet. Teamet vårt har lang erfaring med å gi ut Sirdalsmagasinet og Næring på Jæren, de siste 20 årene. Vi tenker at vi skal bygge opp bladet du holder i hånden til å leve godt og lenge her i byen, og vi holder oss til papirutgaven, helt analogt. God lesning!

OPPLAG:

40.000 TRYKK:

Ålgård Offset AS

Innhold

Vår-marked og klesbyttedag

Kristin Fejerskov Kragseth 10 Hun leder en makalaus maskin Andreas Melvær 15 Antimaterialistisk verdiskaper Vikingprofilen Karen Rygg Ims

Uteliv Folk vil danse til alle tider i Stavanger

Stavanger i mitt hjerte 24 Kjartan Skjelde: Jeg går mine egne veier

Aleksandra Dybdal-Holthe 42 Toppsjef som nærmer seg milliarden i omsetning

Turtips Godalen badeplass

Gladmat 25. – 28. juni Verdens aller beste lengste langbord i Pedersgata

Gretelill Tangen 33 Potet med farmorkompetanse Oppskrift 37 Bær-pizza Stavanger 2025 38 Vokter over vår felles kulturarv

Historiske foto 48 Stavanger torg tidlig 1950-tallet Gode ord

Svein Erik Reienes

200 års erfaring i en ny bank du allerede kjenner Sparebanken Vest og Sparebanken Sør er nå Sparebanken Norge, og sammen bygger vi en bank for fremtiden. Liten nok til å være til stede i nabolaget ditt, stor nok til å påvirke de avgjørelsene som betyr noe for deg. Vi gleder oss til å være til stede for deg!

sbnorge.no

Byen vår

Vår-marked og klesbyttedag Elefants årlige vår-marked arrangeres i år 14 juni kl 12.00 sammen med naboen, det nyåpnede Litteraturhuset i Johannesgate 21 på Storhaug. Samtidig lager Elefant klesbyttedag for unge samme sted. På markedet selges kunsthåndverk, vintage klær og sko, vinylplater,

håndverksmat, bøker og mye annet. Det blir musikk, servering, fint vær og topp stemning. Klesbyttedagen finner sted samtidig og på samme sted, og er forbeholdt unge – fra ungdomsskolealder. Arrangementet gjennomføres av ungdommer. Ta med sju plagg du

har vokst fra, blitt lei av eller egentlig aldri har likt så godt, og bytt til noe som er nytt for deg. Har du sko, vesker, belter eller annet tilbehør du vil bytte, kan du bytte det også. Innlevering fra kl 11.00 til 12.30. Bytting starter så snart alt er klart, senest kl 13.00.

Maria Haugland

Klar for kjøleskapsterapi og mye annet godt? Det er Maria Haugland fra Madla og Randaberg som gir oss kjøleskapsterapi, ja så mye har hun av det at det fyller et helt kapittel i hennes nye bok, Lev, spis, nyt – som etter kort tid har falt i veldig god smak hos folk. TEKST: INGVEIG TVERANGER FOTO: MARIA HAUGLAND/PRIVAT Hun viser hvordan hun fyller kjøleskapet sitt med sunne og fristende råvarer på en måte som folk blir glade og får appetitt av. Haugland gjør solide innkjøp hver uke og kjøleskapet er fylt av matvarer som hun og familien bruker opp til næringsrike måltider gjennom uken.

Dette skriver hun om på bloggen sin, og visuelt på instagram der hun med bilder og filmsnutter inspirerer til hvordan du kan handle inn og planlegge sunne og deilige ukesmenyer for deg selv og de du eventuelt deler kjøleskap med.

Kjølesjapsterapi og mange andre gode kapitler er en nydelig bok der Maria Haugland deler sin kunnskap om å lage deilige retter av naturlige og økologiske råvarer som styrker kroppen og som gir energi. Hvem ønsker ikke å lære mer og få friske tips og råd om å leve godt?

Kristin Fejerskov Kragseth

Hun leder en makalaus maskin Vi skal være glade vi har Kristin Fejerskov Kragseth. Hver dag jobber hun og 78 Petorokolleger for å skaffe oss så mye penger som overhodet mulig. Det gjør hun i fast overbevisning om at det finnes motgang, også finnes det motgang. Hun vet en del om forskjellen. TEKST: LINE NOER BORREVIK FOTO: ANNE LISE NORHEIM - Ja, mange vet ikke hva Petoro er. Så nå snakker jeg i fire minutter og så ser vi om du klarer å få det ned til et avsnitt. Ett avsnitt Hun ler. Og så snakker hun i fire minutter. Om hvordan Norge fant olje i 1969, og alle de store, internasjonale oljeselskapene som ilte til og sa at det kunne de ordne opp i. Men at den norske stat ville tenke seg litt om og kom i stedet med en petroleumsmelding der De Ti Oljebud ettertrykkelig slo fast at ressursen tilhører det norske folk og framtidige generasjoner,og at den norske stat skulle stå ved rattet. Hun snakker om hvordan det førte til at Statoil – Den norske statsoljeselskap - ble

opprettet og at det etter hvert ble nokså åpenbart at forekomstene på den norske k ontinentalsokkelen var enorme og større enn sunt for var Statoil, og at man dermed ble enige om å dele reservene i to: halvparten eid av Statoil, et statseid, operativt oljeselskap som andre oljeselskap, og den andre halvparten eid gjennom Statens direkte ø konomiske engasjement (SDØE). I dag eier SDØE en tredjedel av den gjenværende oljen og gassen på norsk sokkel. Da Statoil gikk på børs i 2001 og private eiere kom inn, ble Petoro etablert for å forvalte SDØE. Petoro er fortsatt er eid av staten. Og staten, det er oss. - Vi er et olje- og gassselskap som

alle andre, med samme rettigheter og plikter. Men vi er aldri operatør. Stortingsmelding 76 Hun er i det pedagogiske h jørnet, antagelig er hun der ofte, og forklarer at det å være operatør er som å være daglig leder, bare på et oljefelt. Petoro er som aksjeeiere (i oljeindustrien heter det lisenshavere eller partnere) og de 79 ansatte skal sørge for at ressursen det norske folk eier blir forvaltet på best mulig vis. Stortingsmelding 76, altså. Burde finnes i praktutgave i alle norske hjem, og kanskje leses høyt fra på julaften:

«...det utvikles en oljepolitikk med sikte på at naturressursene på den norske kontinentalsokkel utnyttes slik at de kommer hele samfunnet til gode...» Pengestrømmer Pedagogen Kragseth er i gang, hun drar til seg notatblokken og tegner pengestrømmene. - Her ser du hvordan pengene strømmer inn til oljefondet fra oljeindustrien generelt og Petoro spesielt, og sørger for at et underfinansiert statsbudsjett kommer i balanse. Andre land må låne penger når de har for lite – eller kutte kostnader. Det må ikke vi. Det vi har til overs, det går rett inn i Oljefondet til nytte for framtidige generasjoner. - Det er en makalaus maskin, legger hun til. Det er ingen overdrivelse. Petoro har levert 3240 milliarder kroner til fondet siden selskapet ble etablert i 2001. I fjor alene var beløpet 220 milliarder kroner. Kult i oljå For 33 år siden kom den nyutdannede marineingeniøren til Stavanger uten å vite stort om oljeindustrien. - Jeg fikk noen fantastiske muligheter og traff utrolig mange fine, flinke folk, og den gang var dette det kuleste stedet for unge å få jobb. Sånn er det kanskje ikke nå. Hun mener det skjedde noe ved Stortingsvalget for fire år siden. Opinionen endret holdning til næringen.

- For mange var det tøft, og jeg har også vært nødt til å ta samtalen med meg selv: Ja, vi har klimaendringer og fossilt brennstoff er et problem. Skal jeg fortsette med dette? Jeg kom til at det er bedre at jeg blir med min kompetanse og bidrar til at vi kan gjøre det stadig bedre, og bidra med energi til Europa. Energitrilemma Hun mener Ukraina-krigen og energikrisen som fulgte har vist oss at det ikke er så enkelt å klare seg uten fossil energi. Hun viser til det hun kaller et energitrilemma. - Vi må ta vare på klimaet, s amtidig som vi trenger sikker tilgang til energi, og ikke minst må vi sørge for at energi er tilgjengelig for alle. Særlig vi, vi i det velstående Norge som alltid vil klare oss, må unngå å tenke snevert. Vi trenger alle energi og vi trenger å fikse klimaet. Det er ikke rett fram. Hun liker ikke spørsmålet men etter en tenkepause tillater hun seg å tro noen ting om hvorfor hun er sjef for Petoro. - Jeg er god til å bygge team, inspirere og få folk til å føle at de er med og at de bidrar. Jeg er autentisk, den du ser er den jeg er, og jeg innser at jeg ikke kan vite alt. Så jeg lytter og jeg kan endre mening når det jeg hører tilsier det. Men det er også viktig at jeg som leder tar beslutninger og står for dem. Det er et stort problem for oss som samfunn at vi har så mange omkamper. De sliter oss ut og vi mister tillit til beslutningene. Som leder staker jeg ut en retning og holder fast i den. Det er viktig.

Verst på tribunen Kristin Kragseth er for mange kanskje bedre kjent som s køytemor enn som hun som årlig vippser hundrevis av milliarder til det norske fellesskapet. Sønnen Peder Kongshaug har i vinter håvet inn m edaljer, rekorder og titler. Mor er ivrig tribunesliter. - Jeg er tribunens verste. Det er ikke bare at de hører bråket mitt på indre bane. De hører at det er meg.

Hun ler. Det gjør hun mye. Med på stevner og konkurranser har 58-åringen sin store venneflokk og flere av deres barn, enten det er i Holland eller på Hamar det foregår. Båndene til vennene er sterke, de er den utvidede familien som har vært så viktig for en tilflytter, og ikke minst når krisen oppsto. Motvind til å seile i - Peer Albert er den viktigste i livet mitt, sier hun og kikker ut av vinduet.

I fem år var han kreftsyk, før han døde i 2015. Ektemannen og faren til Peder og Marie. - Han gjorde det beste ut av det, alltid. Uansett hvordan du har det er det du som bestemmer hvordan du tar det. Sånn tenkte han og sånn levde han, også i de fem årene han var syk. Hun vet at det finnes motgang, men lærte av sin seilermann at motvind er til å seile i.

- Jeg hater syting. Vi bor på den øverste, lyseste og grønneste av alle grener. Hver dag sørger jeg for å gjøre noe som er gøy. Hver dag. Livet er fantastisk bra, og det må bare makses ut!

Andreas Melvær

Antimaterialistisk verdiskaper Vi er i Stavanger øst, i et ganske strøkent kontorbygg der folk har gjort lokalene litt mer røffe i kantene med brun-oransje veggtepper i retroknytting og et litt ujevnt ledlys-skilt formet som SmplCo. TEKST: INGVEIG TVERANGER FOTO: SMPLCO Andreas Melvær (42) tar imot, en langstrakt mann; med sine 194 centimeter er han en leder som gjør ting på sin måte og som lykkes best når andre får det til. Altså en næringslivsleder og gründer for SmplCo, som ikke passer inn i forestillingen om A4. Han har en gjeng ansatte som stort sett er unge smarte hoder importert fra andre steder i verden. De bidrar mye til at SmplCo er en internasjonal suksess med ankerfeste i østre bydel i Stavanger. Omsetningen er i tosifret millionbeløp og vokser kontrollert videre. Businessideen er en fem dager lang digital pilotering eller prototyping, der folk med gode ideer har en fiks ferdig bedrift når uken

er omme. Mange av dem som er kvernet gjennom programmet er nå millionbedrifter. Melvær har selv gründet SmplCo sammen med flinke folk, og er medeier i reklame- og konseptbyrået Melvær&Co og baren Gnu i Stavanger. Han har også interesser i andre selskaper, blant annet Tise, IndyRiot og det han omtaler som «annen tech og litt forskjellig.» Han driver business i Stavanger med tentakler ut i verden, blant annet i England og Skottland, snuser litt på USA og andre europeiske land. Han gjør seg selvsagt tanker om forskjeller på hvordan det er å drive selskaper her hjemme og i andre land.

-Det er veldig greit å drive butikk her i Norge. Som b edriftsleder ønsker jeg meg en verden der småbedrifter og oppstartsselskaper ikke er underkastet de nøyaktig samme reglene som store selskaper som Equinor og Vår Energi, for å ta to eksempler, sier Melvær. Han mener at det kunne vært bedre tilrettelegging fra myndighetene selv om det er et jevnt tilsig av nye bedrifter og startups i Stavanger og området rundt. -Jeg har jo selv bygget selskaper helt fra bunnen av uten for mye kapital og med lav verdisetting. Likevel vil jeg ha enklere og mindre belastende skatteregler. Det er mer varierte regler i Storbritannia og USA. Det er bedre med skatt på utbytte enn på

regnskaps- eller papirverdier, mener han, og syns at det noen gang ikke virker som om Norge er et land som satser seriøst på innovasjon og oppstarter. Andreas Melvær studerte selv i Bath i England, og ble boende i London. Etter syv år ute, var planen var å flytte til Cuba med journalistkjæresten, men det var for utrygt der for journalister. I stedet ble det et års seiltur over Stillehavet, fra Karibia til Australia, inkludert et forlis og kapteinsansvar. -Vi seilte i orkansesongen, heldigvis kun i stormer. Nå skjønner jeg ikke at jeg torde og ikke var redd. Med to kids her hjemme i Stavanger har vi ikke båt, gliser han, som etter både seilbåthavari og mange nautiske mil kom hjem og slo fast at et forhold som overlevde et år sammen i kahytten var solid nok til å satse på. Han ser det fortsatt slik. Etter en digital reklamekarriere i London, syntes han mye gikk tregt i hjembyen og kjente på utålmodighet hjemme i Stavanger. -Det ironiske er at nå som jeg jobber mot UK så syns jeg at alt går tregt der, sier han. Det siste halvåret har det eksplodert i Storbritannia for SmplCo, to tredjedeler av oppdragene er der, men det går tregere. I Norge kan være tre-fire møter før du har en deal, i UK er det gjerne ni-ti møter. Nå jobber SmplCo med Barclays Eagle Lab, Capital Entreprise og Code Base, alle store private inkubatorer, men også med statlige penger.

-Det som er veldig bra med Stavanger er at folk stoler på hverandre, det er enkelt å gjøre avtaler og det er kort vei til beslutninger. Det er også lav terskel for hvem som helst å få kontakt med viktige premissleverandører, sier Melvær. Han setter også stor pris på at det er et stå stort internasjonalt miljø i Stavanger, det er unikt og kult i norsk sammenheng. -En av mine ansatte kom fra PWC i Roma og hennes partner søkte jobb. Da skrev jeg på LinkedIn at han søkte arbeid, etter en måned fikk han jobb. Det er så viktig for Stavanger, at det er muligheter, sier han. Andreas Melvær har lyst til å være stolt av Stavanger, selv om det ikke alltid er lett. Stavanger er jo en liten by på Vestlandet. -Jeg ønsker at Stavanger skal være som vi er på vårt beste, en internasjonal forretningsby med gode bånd ut i verden, som til England og Skottland. Et sted der folk er imøtekommende og interesserte i folk fra andre steder. Hver gang, der folk lever opp til dette blir jeg stolt, og ellers blir jeg skuffet. Men tidene nå gjør Stavanger mer attraktiv, mener Melvær. -Her er det rolig, sikkert, stille, ikke endeløse køer og en rolig puls. Det er en mangelvare i verden med uro, kaos og usikkerhet. De som kommer her, setter pris på denne rolige pulsen i livet, selv om været er utfordrende. Stort sett syns de det er fint å få jobbe veldig internasjonalt

fra Stavanger, mot Amsterdam, Skottland, Bali og London. Og det er jo en god metropoltråd ut i verden, sier han. Som selv elsker å reise og vil leve enkelt med få eiendeler. Neste store tur går til Japan med familien og venner. -Da jeg var ferdig med studiene fikk jeg alt jeg eide med i min lille 1979 BMW kabriolet. Det var en fantastisk følelse av enkelhet. Det gjelder fortsatt, men nå er lykkelige øyeblikk også når vi får til en jobb for en kunde, sier Melvær. Lykken ligger mellom to topper, når de sier YESS og vil jobbe med SmplCo og så kommer en dal med bekymring og usikkerhet. Neste lykketopp er når kunder opplever verdi og får løsninger som er bedre enn de hadde tenkt. -Når kunder når sine mål, da er det lykke. Og lykke i hverdagen er å kunne tusle rundt på Storhaug. Det å kunne gå til alt og ellers ha det bra.

Solheimsdalen Hytter

Fra 4 290 000,-

Flotte og moderne arkitekttegnede hytter av RAMP ARKITEKTER AS Her får du åpen stue/ kjøkken løsning, 3 soverom, 2 fliselagte bad, 2 stuer, peis, mye lagringsplass, samt utvendig isolert bod. Fin utsikt. Alle hytter får kjøkken, bad og garderobe fra den norske produsenten Huseby. Egen biloppstillingsplass rett utfor døren med tilrettelagt for elbillading. Ski in/out til langrennsløype Fra hyttedrøm i Sirdal til Totalt 11 hytter til salgs på hyttefeltet. virkelighet BRA fra 92,3 – 95,1 kvm. Med kort vei fra hytta: GP / Joker butikken: 4 km Tjørhom skisenter: 5 km

solheimsdalenhytter.com // +47 902 35 447

åpent fra 24. mai

Lyst på et spennende eventyr med venner, familie eller kollegaer? Ta turen til Sirdal Fjellpark i sommer! Her kan du prøve klatring, mountaincart, SUP, teambuilding og mye mer. Det finnes noe for alle, enten du er ute etter action eller bare vil nyte naturen. Se hele tilbudet vårt på: sirdalfjellpark.no

Vikingprofilen

Karen Rygg Ims leker og har det gøy med fotball Hun har allerede spilt over 90 kamper for Viking, siden hun kom til klubben som 14-åring. Nylig byttet hun draktnummer fra 22 til legendariske nummer 7. Ronaldo spiller også med nummer 7 på ryggen. No pressure, altså. TEKST: INGVEIG TVERANGER FOTO: VIKING/PRIVAT -Jeg har spilt med nummer 22 på ryggen de siste årene, så det var med litt tungt hjerte at jeg skiftet over til nummer 7. Jeg sjekket med familien min om det ville være ok, og kom frem til at det er fint å prøve det ut. Man må ikke gå fast i det samme gamle mønsteret, sier Karen Rygg Ims. Med nummer 7 på ryggen skulle man kanskje tro at Ronaldo var forbildet, men hun liker Messi bedre. Kanskje fordi hun fikk en Messidrakt som liten jente i starten av fotballkarrieren. Men spør du henne hvem som er forbildet nå, kommer svaret kontant. -Elisabeth Terland er mitt forbilde. Hun spiller på Manchester United, og har vært på Bryne og Nærbø før

hun ble proff. Lokale fotballjenter er en inspirasjon for meg, det kult med gode jenter som gjør det bra og satser, sier Rygg Ims. Satser gjør hun selv og. Hun er Vikingspiller og har også fått noen landskamper med det norske flagget på fotballtrøyen. Men hun må tenke seg om når vi spør om antall mål og kamper. Etter litt opptelling kommer hun til 28 Vikingmål så langt. Men hun har planer om mange flere skåringer for Viking. Det har blitt 14 landskamper og fire mål for Norge. -Jeg er høyre kant på Viking og vi spiller med tre fremme. Jeg er angrepsspiller og trives veldig godt med det, sier hun. 19-åringen elsker fotball og elsker

enda mer å skåre mål. Men det var tilfeldig at det ble fotball, hun ble dratt med på trening som femseksåring av sin barndomsvenninne Tiril. -Jeg heiv meg rundt og ble med, og det var umiddelbart veldig gøy å spille, være med venner, å få det til. Jeg har et strekt vinnerinstinkt og vi ble ganske gode tidlig, det var knallgøy, sier hun. Karen Rygg Ims driver mye egentrening. Hun liker å trene og å springe mye. Det er leken og motivasjonen om å ha det gøy som driver henne, hun føler ikke at fotballsatsingen er et offer. Hun er best med høyrefoten, og har planer om å bli like god med venstre.

feminin og jentete. Hun liker også å være hard på fotballbanen. -Hahaha, ja det er litt fashionshow i Vikinggarderoben, vi er jo en gjeng pynteglade spillere på laget. Det er klart. Smykker kan vi ikke ha på kamp. Men det er jo helt fint å være hard, tøff og femi på en gang, slår hun fast. Karen Rygg Ims er hard på banen, tøff i dueller og uredd i å by på seg selv. Hun viser personlighet. -Jeg kan ikke si nok gode ord om det å ha Randaberg Arena som sin hjemmebane. Vi har vært så heldige som har den flotte innendørs fotballhallen. Det var der jeg ble fanget opp av Viking i ung alder. Vi elsker den hallen, heldige oss som har den, sier hun. Hun er helt klar på hvor hun har arvet fotballgleden fra. -Min oldefar var formann i Viking. Martin Oanes, det er ham jeg har Vikingblodet fra, er konklusjonen.

Selv russetiden med gjengen fra St. Svithun er m ager, fotballen trumfer alt. Der var kamp samtidig med Landstreffet i Kongeparken.

AMFI Ålgård | 10-20 (18)

-En god fotballspiller i mine øyne en som skiller seg ut i mengden, har X-faktor og er rå i å drible, eller har et sinnssykt skudd, veldig god fart eller en sammensetning av dette. For meg er det hele tiden et mål; å drible i fin fart med ball i beina. Jeg har fortsatt mye å lære og jeg er sulten, sier Rygg Ims. Akkurat nå er drømmen en proffkarriere, studier får komme senere. Nå skal hun lage seg selv så god som mulig på fotballbanen. Drømmen er å spille for en god klubb i England. -Jeg har god fart og ballfølelse, men skal bli bedre på lagspill og så skal jeg være uforutsigbar på banen, særlig for motstanderne. I tillegg liker jeg å spille med folk som er bedre enn meg selv. Karen Rygg Ims har grønn neglelakk og gull og glitter i ørene og fine smykker. Hun liker å pynte seg, å være

Solå skinner alltid på Ålgård Velkommen til 30 fantastiske butikker - vi har alt fra A-Å

LANSERING AV NY TYPE

PERGOLA

OPPGRADER UTEROMMET

med miljøvennlige og vedlikeholdsfrie produkter, til en fornuftig pris!

/farstadproﬁlsystemer /RufaTrading /farstadprofilsystemer /add/farstad-rufa

www.farstadproﬁlsystemer.no

Åpent: Mandag-fredag 08-16 | Torsdag 08-19 | Gamle Forusvei 8 Tlf. 51 85 09 00 | farstadproﬁlsystemer.no | post@rufa-trading.no

Uteliv

Folk vil danse til alle tider i Stavanger Det siste halve året har det poppet opp en helt ny trend i Stavanger; dans på dagtid og før de sene nattetimer. Snart kan du igjen svinge deg til frokostkaffen i Stavanger Konserthus. I Grottene på Folken kan du danse fra tidlig kveld og være i seng før midnatt. TEKST: INGVEIG TVERANGER FOTO: GUTTORM ANDREASEN/PRIVAT

-Snart spiller vi opp for tredje gang og inviterer alle som har lyst til å starte dagen med deilig disko og housemusikk til å møte i Stavanger Konserthus for «dance off Stavanger», sier en av de to initiativtakerne og DJ Hege Forus. Hun er positivt overrasket over responsen og fikk nasjonale overskrifter både i aviser og TV-nyheter da de kjørte i gang konseptet. Nå ber hun folk følge med, ny dato kommer snart. Dance off Stavanger er gratis for alle.

Dermed er det etablert en helt ny dansekultur i Stavanger, og folk har mottatt dette med åpne armer. -Grottedans ble en vidunderlig fest. 150 mennesker kom, den yngste 24 år og den eldste 68. Alle danset med de kroppene de har i full gass hele kvelden. Alle gikk lykkelig hjem klokken 23:00, sier DJ 99 aka Guttorm Andreasen. Han håper å se mange folk når han kjører neste Grottedans den 24. mai.

-Grottedans er en helt ny klubbkveld, der tanken er å skape en tidlig-klubb for folk som ønsker å gå ut og danse litt tidligere på kvelden. Hovedmålgruppen er nok folk som kanskje er i sin 2. eller 3. ungdom og ikke lenger er heeeelt klar for å være ute til neste morgen og vakle utslitt hjem i mørket, sier Guttorm Andreasen som er både arrangør og DJ på Grottedans.

Stavanger i mitt

Kjendiskokk Kjartan Skjelde:

Jeg går mine egne veier -Mange spør om jeg er en ny «Hellstrøm som rydder opp», men jeg følger mitt eget spor. Å formidle mat, gode råvarer og kvalitet er det som gjelder, sier Skjelde. Han er kjent for TV-programmene Masterchef, Camp Kulinaris og å rydde opp på kjøkkenet hjemme hos kjendiser. TEKST: INGVEIG TVERANGER FOTO: PRIVAT/SKJELDE Kjendiskokken fra Stavanger er i sitt 49ende år, men holder seg forbasket godt. Alderen tynger ikke. Det s kylder han på det gode liv i Stavanger. Han elsker familielivet med kone og tre barn hjemme i Stokkadalen. Der lager han skikkelig mat med gode råvarer og nyter at det er korte avstander til det meste i dagliglivet. -Ingenting hadde fungert med mange reisedøgn dersom ikke min kjære Miriam hadde vært med på laget. Vi er et team som blir enige om hva jeg sier ja til, sier Skjelde som er stolt over hus og et mål tomt på Stokka. Han ler hjertelig. Det er noen solide steinkast fra der han selv vokste opp, og det er kort vei til alt. Korte avstander er en kvalitet han virkelig elsker med Stavanger. Både fysisk og psykisk er det korte strekninger i Stavanger, og

det er viktig for Skjelde. - Det tar meg noen minutter å t råkke på sykkelen ned til sentrum. Det er enkelt å følge ungene på ishockey eller fotballtrening. Det e lsker jeg med Stavanger, sier S kjelde entusiastisk. -Det samme gjelder folk og særlig oss i kokke- og matmiljøet, vi har god kontakt og det er lav terskel for å ta kontakt, søke råd og ikke minst heie hverandre frem, mener Skjelde. Vi møtes i kjøkkenstudioet han driver sammen med andre gode matog vinfolk i St. Olav i S tavanger sentrum. Han brygger en god kopp kaffe fra en skikkelig baristamaskin og setter seg ved bordet i et fint vårlys som titter inn fra gaten. Han er hemmelighetsfull om nye TV-planer. Noe har han på gang, men det er for tidlig å snakke om det. Han vil

heller snakke om flinke matfolk i Stavanger. -Det er hos Renaa med tre Michelinstjerner at jeg har hatt mine største matopplevelser her i livet. Kvaliteten de leverer gir enorme ringvirkninger lokalt; kokker og andre i bransjen ser og forstår hva toppnivået er og hva det kan levere. I tillegg har vi en åpen og delende kultur mellom kjøkkenene i Stavanger, sier han. Skjelde trekker linjene tilbake til da «Lykkelandtidene» kom til Stavanger og byen fikk et mer kravstort internasjonalt kundetilfang. Jan Ekornes begynte med Jans Mat og Vinhus, Hotellhøgskolen og Gastronomisk Institutt fulgte på. Resultatene kan alle nyte, det holdes høyt nivå på mange restaurantkjøkken i Stavanger.

og det er interessante og dyktige produsenter, sier Skjelde og nevner legendariske Frode Brimsø og Toppsopp blant mange flinke. Som TV-kokk er han fullt klar over at mange vil sammenligne ham med Eyvind Hellstrøm. Det tar han som et kompliment. -Eyvind er en pioner på alt han har gjort, med restauranten Bagatelle, formidler av kvalitet og han er en inspirasjon for veldig mange. Han har vist at kokker kan gjøre mye forskjellig. Men jeg går min egne veier, sier Skjelde, vel vitende om at folk har banet vei og at det er slutt med utskjelling på kjøkkenet. Kjartan Skjelde har blant annet gått inn som medeier i et lokalt produkt, en fiskesaus fra Voll på Jæren. På kjøkkenstudioet St. 13 i Stavanger inviteres det jevnlig til speed dating mellom kokker, produsenter og matfolk som tester ut småskalaprodusenters produkter. Dette skjer i fellesskap mellom fylket, kommunen og Gladmat. -Råvareprodusenter får testet ut det de driver med og får klare tilbakemeldinger. Noe havner i ulike restaurantkjøkken, noe havner i butikker og noe går tilbake for videre utvikling, forklarer Skjelde.

-Jeg vil trekke frem Bellies. Alle må gå dit, nesten roper Kjartan Skjelde, og lovpriser stedet innerst i Pedersgaten som satser vegansk.

Han virkelig elsker at Stavanger er så nært til alle råvarene og ressursene.

Det er mye potensiale i slike speed dates, og en bekjent tok kontakt fordi han hadde oppdaget en norsklaget fiskesaus.

-Alt som er å få tak i har god kvalitet

-Jeg så muligheter her og vi slo oss

Kjartan Skjelde sammen. Det tar 11 måneder å lage sausen, den er norsk, bærekraftig og laget av rene råvarer. Mye av internasjonale fiskesauser er kjemisk fremstilt, men dette er rent og ekte. Jeg har innsett at dette er en fantastisk smaksforsteker, såkalt umami og kan til og med passe i vaniljeis, forklarer Kjartan Skjelde. Fiskesausen selges nå hos Meny og brukes i restauranter. Han brenner for rene matvarer og mener det er viktig å fremheve de naturlige smakene i råvarene. -Jeg bruker aldri fløte eller melk i potetstappe eller potetpuré. Det gjør de naturlige smakene utydelige.

E FR A FAB

SY ER

ET IT

Norskprodusert, her på Jæren

DD KV AL

KAMPANJE*

Kjøp Aarsland Kjøkken - få hvitevarer gratis! For deg betyr det mer kvalitet, mer service - mer kjøkken. *Tilbudet gjelder ved kjøp over 90 000 ,-

Skjelde ser rundt seg at folk havner på et spor og plutselig er de pensjonister. Han vil dyrke lidenskapen. Planen er å finne muligheter til å utfolde seg og finne overskudd og glede. -Jeg vil komme på det sporet der jeg skal være ekstra glad. Så langt har det ikke klaffet, men kanskje den kommer? sier Kjartan Skjelde.

-Fremover skal jeg jobbe med det som gir overskudd og inspirasjon. Jeg elsker å dyrke grønnsaker og å lage mat av det. Jeg elsker hele næringskjeden. Til neste år fyller jeg 50 år, da er det lov å drømme litt, sier han.

EN - SKRED

100%

Drømmen hans er å finne seg et lite gårdsbruk, gjerne ved sjøen, ikke langt fra Stavanger. Kjartan Skjelde har antennene ute.

K IK

KT RE

Jeg bruker litt av kokevannet til å mose potetene og tilsetter et par spiseskjeer smør. Det er konsentrert smak og nøkkelen. Så enkelt, sier stjernekokken.

Aarslandkjokken.no

Turtips

Ut på tur i Stavanger:

Godalen badeplass Godalen badeplass er ein av dei mest populære badeplassane i Stavanger. Anten ein kjem med eigen bil eller tar buss frå Stavanger sentrum, er det kort veg frå hovudvegen. 200 meter ned bakken ligg stranda idyllisk til. Her er det fint opparbeidd badestrand, svaberg, toalett, og leikeapparat for born, og på varme dagar er det òg open kiosk med sal av forfriskingar. På varme sommardagar er det eit yrande liv her frå morgon til langt på kveld.

Området består av både svaberg, plenar og treklynger, så her er det fint å slå seg ned anten du vil ha ein dukkert eller ikkje. Badeplassen ligg lunt til i eit større friområde med gangvegar langs Gandsfjorden. Går du søraust-over i retning Hillevågsvatnet, er det ikkje mange metrane til Strømvik bad med både volleyballbane, benkar og ei o pparbeidd strand som er godt skjerma for bølger og straum – og maneter!

FRA NORD-JÆRSK TURBOK © JÆREN FORLAG TEKST OG FOTO: BENTE STAUSLAND SKARTVEIT

Godalsalleen (NB! Få parkeringsplassar) 0,2 kilometer Asfalt Toalett

30 ANNONSE

ANNONSØRINNHOLD

HÅNDVERK: Erik Hagerup leder Heimdal Høyrente.

SAMARBEID: Erik Hagerup forvalter Heimdal Høyrente sammen med Martin Lapin Larsen.

– I et nordisk høyrentefond tar du lav renterisiko, fordi de fleste lånene vi sitter på har flytende rente og rentereguleres hver tredje måned. Erik Hagerup, fondsforvalter

OSLO: Heimdal Forvaltning er nylig etablert også i hovedstaden. Fra venstre: Jens Sefland, Fredrik Bredli-Kraemer og Adrian Triber Munthe. – Det er et håndverk her. En viktig nøkkel er å ikke bli fristet til å ta for høy risiko, sier Erik Hagerup. Fondet Heimdal Høyrente har i dag mer enn 7,7 milliarder i forvaltningskapital og har nærmere 20 000 investorer. Barndomsdrøm om forvaltning De færreste barn drømmer om å bli fondsforvalter. Erik Hagerup var unntaket. – Det begynte vel med at jeg vant i tipping som tolvåring. Gevinsten på 15.000 kroner plasserte jeg i aksjefond. Jeg fikk raskt en drøm om å selv forvalte et fond en gang, forteller Erik. Den gang var det Stavanger-suksessen Skagen Fondene som var forbildet. Sjansen til å forvalte et fond fikk han for seks år siden. Da hadde han allerede jobbet som megler siden 2007 med stor suksess, men valgte likevel å gå over til fondsforvaltning. Heimdal Høyrente, som ved oppstarten hadde 200 millioner i kapital og 200 kunder, nærmer seg nå åtte milliarder kroner og Heimdal Høyrente har topprating hos Morningstar.

Om Heimdal Høyrente • Nordisk high yield-fond • 7,7 mrd i forvaltningskapital (april 2025)

Begynte med forvaltning som 12-åring: • Fondet forvaltes av

Erik Hagerup og Martin Lapin Larsen

Fra tippegevinst til 8 milliarder

• Heimdal Forvaltning er Stavanger-basert, har kontorer i Oslo og kunder Nordiske fordelerhøyrentefond, Heimdal Høyrente. over hele landet. Nordmenn strømmer til Erik Hagerups Heimdal Høyrente handler kun i Norge og

Fondet har levert meravkastning, tross for atklare verdisvingningene bareLes ermer: Norden.til Ifølge Hagerup gir det konkurransefordeler. på nivå med markedet. – I et nordisk høyrentefond tar du lav renterisiko, fordi de fleste lånene vi sitter på har flytende rente og rentereguleres hver tredje måned. Fondet har også kort løpetid på investeringene, i snitt 2,8 år. – Lavere løpetidrisiko og høyere yield gjør det nordiske markedet attraktivt, avslutter Hagerup.

ANNONSØRINNHOLD: SCHIBSTED PARTNERSTUDIO

Forvalter med kunnskap Hagerup peker på kombinasjonen av lang erfaring og forståelse av markedet som en suksessfaktor.

ANNONSE 31

SAMARBEID: Erik Hagerup forvalter Heimdal Høyrente sammen med Martin Lapin Larsen.

– I et nordisk høyrentefond tar du lav renterisiko, fordi de fleste lånene vi sitter på har flytende rente og rentereguleres hver tredje måned. Erik Hagerup, fondsforvalter

– Min fordel er at jeg forstår hvordan de på andre siden tenker og hva som incentiverer meglerhusene. Jeg ser på hver deal med litt andre øyne enn om jeg ikke hadde hatt lang erfaring fra meglersiden, sier Hagerup. Å velge riktig lønnsomhets- og risikoprofil er avgjørende. – Jeg bruker bare fem minutter på å skjønne om dette er en deal vi skal vurdere eller ikke, og så ser jeg etter røde flagg umiddelbart, fortsetter han. Fondet investerer utelukkende i gjeld fra selskaper med solid historikk og gode eiere. – Er det for eksempel et private equity-selskap som vil ta opp lån for å ta ut utbytte til seg selv, da er piggene ute! Nordiske fordeler Heimdal Høyrente handler kun i Norge og Norden. Ifølge Hagerup gir det klare konkurransefordeler. – I et nordisk høyrentefond tar du lav renterisiko, fordi de fleste lånene vi sitter på har flytende rente og rentereguleres hver tredje måned. Fondet har også kort løpetid på investeringene, i snitt 2,8 år. – Lavere løpetidrisiko og høyere yield gjør det nordiske markedet attraktivt, avslutter Hagerup.

Om Heimdal Høyrente • Nordisk high yield-fond • 7,7 mrd i forvaltningskapital (april 2025) • Fondet forvaltes av Erik Hagerup og Martin Lapin Larsen • Heimdal Forvaltning er Stavanger-basert, har kontorer i Oslo og kunder over hele landet. Les mer:

Disclaimer: Denne informasjonen er utarbeidet i markedsføringsøyemed. Dette dokumentet / innholdet er distribuert til kunder i verdipapirfond under vår forvaltning eller personer og foretak i kontakt med forvaltningsselskapet. Vi gir ingen anbefalinger om kjøp eller salg av verdipapirer. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ så vel som positiv. I forkant av investering i verdipapirfond anbefaler selskapet å lese nøye fondets prospekt, vedtekter og nøkkelinformasjon. Prospektet, vedtekter og nøkkelinformasjon bør leses i sammenheng for å få et komplett bilde av verdipapirfondets risiko- og investeringsprofil.

Gretelill Tangen

Potet med farmorkompetanse Mye tyder på at Gretelill Tangen er den skuespilleren i Stavanger som har vært på de skrå bredde lengst. Lite tyder på at hun gir seg med det første. TEKST: LINE NOER BORREVIK FOTO: DAG MAGNE SØYLAND Når Gretelill Tangen spiller farmor i Stavangeren vet hun nok om hva det går i. Hun er farmor til ti, og hadde et sterkt forhold til sin egen farmor. - Jeg vokste opp hos farmor. De ti første årene bodde vi på Stavanger Sykehus, og jeg hadde hele sykehusparken som min egen hage. Barndom i kulissene Ti år på et sykehus høres langt mer dramatisk ut enn det er. Farfaren var portner på sykehuset på Våland, og i portnerboligen bodde de tre generasjoner. Rett over gaten lå Rogaland Teater, der faren jobbet. Det er ikke rart det gikk som det gikk. Gretelill Tangen har alltid vært skuespiller. I sykehusparken og alle

andre steder fant hun scener og kulisser, hun var teatersjef, regissør og skuespiller, og satte opp forestillinger i boden mellom koks og ved og poteter. - Billetten kostet ti øre, og ungene i nabolaget sto i kø for å komme inn. Jeg laget til og med programblad med egenprodusert reklame for Diplom-Is, ler hun. Så snart hun fant mot til å krysse Muségaten gikk hun inn på teatret, der faren, Thor Inge Kristiansen, var på jobb. - Jeg fikk sitte og se på prøvene, og begynte å spille selv ganske tidlig. Jeg spilte søsteren til Liv Ullmann i Kristin Lavransdatter da jeg var ni.

Ramborg, het hun. Barneteateret ble etablert i 1957. For denne skuespillerspiren kunne ikke timingen vært bedre. Hun var der hun skulle være. Fjågt på Waisenhuset I vår har hun spilt på Stavangeren, og som mange andre voksne i denne byen har hun et sterkt minne om juletrefestene i Waisenhuset, som det gamle bedehuset het før det ble revyscene. - Juletreet gikk helt til taket, og vi gikk rundt og sang julesanger, i flere ringer utenpå hverandre. Det var fabelaktig. Jeg har etter hvert spilt flere komedier der, og i noen år før jul har vi hatt Ajax-forestillinger.

Forholdene er enklere enn på et profesjonelt teater, vi har ikke det samme apparatet rundt oss. Samtidig er stemningen alltid utrolig god. Mye fjåge folk. Møtet i døren Denne våren står Tore Renbergs Farmor har kabeltv på plakaten. Hun har kompetansen. - Jeg har jo alderen og kjenner farmorrollen, så jeg møter meg selv litt i døren. Men denne farmoren har levd et annet liv enn meg, og er nok en veldig ensom dame. Det er ikke jeg. De fire sønnene har utstyrt henne med ti farmorbarn. Siste skudd på stammen er oldebarnet som kom i vinter.

- Jeg er ekstremt opptatt av å være farmor. Sier aldri nei, og prøver alltid å være på tilbudssiden. Samtidig kjenner jeg at jeg ikke har de samme kreftene som før, jeg tviler for eksempel på at jeg kommer til å ha oldebarnet på overnatting. Men disse ungene er altså veldig viktige for meg. Familie er viktig. Hun fikk sin tidlig, og den har fortsatt høy prioritet. Men hun har hjerte for mye annet også. - Farmor har kabeltv har en aktualitet jeg er opptatt av. Ikke alle eldre får den stimulansen og oppmerksomheten de trenger og fortjener. Jeg blir så lei meg når jeg ser folk som har levd lange liv og gjort sin innsats, blir behandlet utilstrekkelig. De

fortjener å ha det godt, og det er det langt fra alltid at de har. Det er for knappe ressurser, for lite tid og for få hender. Sånn skal det ikke være. Renberg-veteran Farmor er det fjerde Renberg-stykket hun er med i. Ulike stykker, ulike roller, alt like tilfredsstillende. - Tore betyr mye for meg, jeg har et verdifullt forhold til ham. Han vil ha meg med, og det er fint å bli sett og ønsket. Og han er lyttende, og genuint interessert i gamle damer som meg. Han er en fin og imponerende mann. De tre første Renberg-stykkene spilte hun på Rogaland teater, og det siste av dem ble skrevet til henne som en slags avskjedsforestilling. I

2017, etter 55 år på teatret i Kannik, ble hun pensjonert.

toget til Nordland teater i Mo i Rana og spilte i Farlige forbindelser.

- Jeg trodde jeg var godt forberedt. Men vi snakker altså om et 55 år langt yrkesliv, og en hel barndom før det. Det ble vanskelig å miste den tilhørigheten. Så mye av identiteten min lå i det huset.

- Fantastisk, selv med alle restriksjonene. Noen ganger hadde vi så få som ti publikummere i salen. Og vi var på turné, noe som også ga meg noen naturopplevelser jeg nok ellers ikke ville fått.

Tar toget Lediggang er roten til en trøtthet som ikke passer henne særlig godt.

Det er ingen tilfeldighet at hun tok toget til Mo i Rana. Hun tar gjerne toget, men ikke av de vanligste årsakene.

- Man blir trøtt på en annen måte, og jeg vil gjerne være trøtt av å ha gjort noe. Jeg er heldig som får tilbud og oppdrag, også som pensjonist. Mens pandemien herjet tok hun

- Der får jeg ro og fred, og kan lese og tenke eller se ut av vinduet på det vakre landet vi fyker forbi. Ta fram matpakken og termosen og bare nyte turen.

Toget tok hun også til Skien da Teater Ibsen hyrte henne inn sammen med tre andre skuespillere over 70 år, for å spille Ensom flukt. Det ble det varige vennskap av. I forbindelse med Stavangers by- jubileum skal hun medvirke i Kan du hørra byen pusta? Hun beskriver seg selv om en potet på scenen. - Jeg gjør det beste ut av den rollen jeg får – stor eller liten – og jeg opplever at små roller kan være vel så fine å fylle. Nå er det nok litt begrenset hva jeg kan gjøre, jeg er tross alt ganske voksen. Men jeg vil jobbe. Jeg må det.

Oppskrift

Bær-pizza OPPSKRIFTEN ER HENTET FRA «SKIKKELIG GODE KAKER» © FRISK FORLAG – INA-JANINE JOHNSEN.

Stekeplate dekket med bakepapir eller gjenbrukbart bakeark 180 °C varmluft Kjeksbunn: 100 g smeltet smør, avkjølt 150 g sukker 1 egg, romtemperert 1 ts vaniljeekstrakt 200 g hvetemel 1⁄2 ts bakepulver Glasur: 200 g kremost naturell, romtemperert 50 g melis Finrevet skall av 1 lime Topping: En blanding av bær og frukt

Dette er både gøyalt og godt! En kjeksbunn dekkes med en ostekremglasur og toppes med bær eller frukt. Kaken skjæres så i pizzaskiver og serveres. Gøyalt, ikke sant? Deigen til bunnen kan lages samme dagen eller noen dager i forveien og kan også stekes dagen i forveien om tiden er knapp. Glasuren kan også lages på forhånd, slik at alt som gjenstår før servering, er å legge glasur oppå kjeksen og pynte med bær og frukt. Jeg har valgt en litt hulter til bulter stil, men her kan du sette fantasien i gang og lage et pent mønster med bærene/fruktene. 1. Bland smør med sukker, egg og vaniljeekstrakt. Ha hvetemel og bakepulver oppi og rør sammen til en deig. 2. Form deigen til en tykk sirkel og pakk inn i plastfolie. Sett kjølig, minst en halvtime. 3. Kjevle deigen til en sirkel på ca. 30 cm i diameter. Sett kjølig 10–15 minutter. Sett den så i varm ovn og stek i 20–25 minutter. Den skal ha fått litt farge langs kanten. La den avkjøle noe på stekeplaten før du legger den over på rist. 4. Lag ostekremglasuren. Rør kremost, melis og limeskall sammen, og smør dette jevnt utover bunnen. Skjær opp store bær og eventuelt frukt, og legg på toppen av glasuren.

Tips: Jeg liker å bruke bær og frukt i forskjellige farger for å friste både gane og øyne. Her har jeg brukt jordbær, bringebær, blåbær, kiwi og physalis. Hvor mye og hvilke bær og frukter du bruker, er opp til deg, men det er fint å dekke mesteparten av bunnen. Ekstra bær kan serveres ved siden av.

Lamassu i Eastbourne

Fire meter høy skulptur gjester domkirkeplassen i Stavanger i sommer

Vokter over vår felles kulturarv Møt Lamassu of Nineveh, en stor vokterskulptur, som skal stå utenfor Stavanger domkirke gjennom sommeren. Den skal minne oss om at vi ikke kan ta verdifulle kulturminner – de som alltid har vært der – for gitt. TEKST: ANJA W. FREMO FOTO: MUST

Stavanger 2025

-Den irakisk-amerikanske kunstneren Michael Rakowitz har et ambisiøst prosjekt: Han vil bevare historier og minner som er forbundet med steder og gjenstander som ikke lenger eksisterer. Siden 2007 har han arbeidet med å gjenskape kulturminner som er fjernet fra Iraks nasjonalmuseum eller ødelagt av krig og terror, forteller avdelingsleder Hanne Beate Ueland ved Stavanger kunstmuseum. Kunstmuseet står i bresjen for å få Rakowitz’ over fire meter høye skulptur til Stavanger og Domkirkeplassen i jubileumsåret. Skulpturen er en gjenskaping av en vokterfigur fra et assyrisk o ldtidstempel. Tempelet har vært utsatt for plyndring og ødeleggelse på ulike måter og er nå fullstendig ødelagt. Hva kan vi miste? -Når vi nå feirer at Stavanger er 900 år, er Domkirken utgangspunktet. Kirken står der, midt i byen og forteller i seg selv historier. Og den skaper identitet hos mange av oss. Hva hadde vi mistet, hvis vi mistet Domkirken, undrer Lena Antonius, prosjektleder for 900-årsjubileet Stavanger 2025.

I 2018 laget Rakowitz en kopi av en vokterfigur, en såkalt Lamassu, fra oldtidsbyen Nineve i Irak til skulpturprosjektet The Forth Plinth på Londons Trafalgar Square. Dette kraftfulle verket The invisible enemy should not exist (Lamassu of Nineveh) skal nå ruve utenfor Stavanger domkirke gjennom sommeren 2025, fra 23. mai til ut i september. Gjenskapingen av den nesten tre tusen år gamle vokterfiguren er laget av irakisk emballasje fra tomme hermetikkbokser som en gang innehold irakisk daddelsirup. Skulpturen, der den gjennom årtusener har stått i Irak, finnes ikke lenger. Den ble sprengt i stykker i 2015. -Den fargerike overflaten minner om skulpturens opprinnelige farger, samtidig som valget av materiale

er en kommentar til kommersialiseringen og utarmingen av irakisk jordbruk. I Stavanger vil skulpturen vokte byens middelalderkirke, en steinbygning fra 1100-tallet som har preget bybildet i 900 år, forteller Hanne Beate Ueland.

Lamassu med kunstner Michael Rakowitz på Trafalgar Square

Monumentenes rolle -Jeg håper at mange vil stoppe opp og snakke sammen når de ser Lamassuen utenfor Domkirken. Rakowitz tilfører et internasjonalt perspektiv til vår lokale historiefortelling. Lamassuen kan minne oss om at vi må huske å verdsette det vi har, at vi ikke kan ta kulturarven vår for gitt, sier Lena Antonius. Stavanger 2025 har støttet p rosjektet og gir honnør til Stavanger kunstmuseum som har fått Michael Rakowitz’ skulptur til Stavanger. Forbindelsen mellom vokterfiguren og kirkebygget vil utdypes i ulike arrangementer gjennom sommeren. Fra slutten av september åpner en utstilling på Stavanger kunstmuseum

med flere bemerkelsesverdige verk av Michael Rakowitz. -Kunstneren Michael Rakowitz arbeider i seg i krysningspunktet mellom skulptur, arkitektur, arkeologi, matlaging og politisk aktivisme. Med kolonialisme, krig og kulturarv som kjerneelementer i arbeidet, forsøker han å bringe Iraks urgamle myter og historie i dialog med samtidens ødeleggelser og blodige konflikter, forteller Hanne Beate Ueland. Stavanger kunstmuseums u tstilling med den irakisk-amerikanske kunstneren Michael Rakowitz vil ta for seg de historiske monumentenes rolle. Utstillingen vil vise

k unstnerens gjenskapninger av tapte monumenter med matemballasje fra Midtøsten. En svært viktig del av Rakowitz kunstnerskap er materialenes syklus og «aura». Selv om Rakowitz bruker materiale som for noen kan ansees som søppel, for eksempel gamle pappesker og matemballasje, så er dette materialer med mening for ham. Skulpturen Lamassu står på Domkirkeplassen i sommer og utstillingen kan du oppleve på Stavanger kunstmuseum fra 27. september til 15. mars 2026.

STAVANGERMAGASINET – fulldistribusjon til både husstander og bedrifter i Stavanger Dette er et magasin som fokuserer på folk, kultur, byen, bydelene og næringslivet i Stavanger. Kort og godt et magasin som folk flest vil lese fra A–Å. Opplag på 40.000.

Ønsker du annonse i Stavangermagasinet, kontakt: Lokomotiv Media as Elin Nærland, 928 47 084, elin@lokomotiv.no Alexander Olsen, 970 18 348, alexander@lokomotiv.no

Jubileumsutstillingen på Stavanger museum En tidsreise gjennom 900 år

Aleksandra Dybdal-Holthe

Toppsjef som nærmer seg milliarden i omsetning 35 år gamle Aleksandra Dybdal-Holthe fra Stavanger er toppsjef i Lyko Norge. Hun har vært med på hele reisen fra starten på et lite kontor på 10 kvadratmeter gjennom stor vekst til over 100 ansatte, nær en milliard i omsetning og har bygget en merkevare mange kjenner til. TEKST: INGVEIG TVERANGER FOTO: LYKO/DYBDAL-HOLTHE Kanskje ikke så rart at hun er fanget opp av Finansavisen/Kapitals liste over 40 under 40, på en oversikt over fremtidens ledere i Norge. -Det er veldig stas å havne på den listen, jeg hadde ingen anelse om at det skulle skje, sier Dybdal-Holthe. Hun ble rett og slett veldig overrasket. For henne er det en veldig fin anerkjennelse av egen innsats, teamet i Lyko og den reisen som er gjort de siste fem årene. -Det er også bra at et kosmetikkselskap blir regnet med, ofte er slike lister preget av finans og tech og menn. Dette er en fin anerkjennelse, sier Dybdal-Holthe. Hun leder et online selskap som

s elger sminke, produkter til hud og hår som konstant får tilbakemelding på om de lykkes. Salgstallene fra Lyko Norge gjør at teamet r askt fanger opp hvordan det går i butikken. -De siste årene har vært en ellevill reise og det er nesten vanskelig å forstå. Jeg har vært ekstremt opptatt av det vi skal levere og har hatt sånn tro på det vi gjør. Derfor er det fint å stoppe litt opp og se på hva vi har fått til, sier hun. Aleksandra Dybdal-Holthe har røtter i Tananger og studerte på BI i Bergen og Oslo. Hun hadde en solid master i strategisk merkevareledelse med seg inn sin første jobb i L’Oréal Norge. Det er lett å anta at hun fulgte godt med på forelesningene.

Å lande en jobb i verdens største kosmetikkselskap er det ikke alle som fikser rett fra studiene. -Hos L’Oréal Norge fikk jeg jobbe med store internasjonale og kjente merkevarer og få praktisere alt jeg hadde lært. Det var en fantastisk periode i livet. Jeg var brand manager i Norge og flyttet deretter til det nordiske kontoret i København for å spisse meg mer digitalt, sier hun. Som nordisk online manager takket hun etter seks år i L’Oréal ja til ukjente og bittelille Lyko. Tilfeldighetene fikk henne tilbake til Oslo og et lite kontor der de fra grunnen bygget opp Lyko Norge. Det er fem år og mange millioner kroner siden.

-Jeg skulle jo egentlig hjem til Stavanger og jobbe med olje eller energi, men tilfeldighetene gjør som de gjør og her er jeg, sier hun, fortsatt åpen for retur til Siddisland om saker og ting klaffer. -Det beste med Stavanger er at det er hjemme sier hun, og nevner alle de gode spisestedene, kulturen og festivalene hun liker å oppleve når hun er i hjembyen. Det skjer ganske ofte, faktisk. Hun har fått kjørt seg skikkelig siden starten som markedssjef i Lyko Norge og de siste årene som norgessjef. Det var viktig læring å komme fra en leverandør og over til kundesiden med 90 prosent av salget (i Norge) online. For Dybdal-Holthe er det veldig spennende å ha innsikt i sanntid om salgene og hva kundene liker. -Vi har stor frihet til å gjøre det vi mener er best for de norske kundene fra våre svenske eiere. Lokal kjennskap er viktig, og vi setter kunden i sentrum. Vi har korte beslutningsveier og gjør det vi har tro på, sier hun. Norske kunder er raske til å hive seg på nye trender i skjønnhet og kosmetikk. Svenske kunder er mer selvstendige og åpne for å teste ut ting, de er ikke flokkdyr og tar mer risiko. Som norsk toppleder kjenner hun selvsagt på et ansvar for å forstå hele butikken og det betyr å ha en finger på pulsen og kjenne det som skjer på grasroten til enhver tid. -Min jobb er å sette retning, vise vei og motivere teamet med på reisen. Det er slik jeg forsøker å lede. Jeg

hører mye snakk om alle egenskapene man skal ha for å være en god leder, færre snakker det å finne sin egen lederstil. Ingen trenger å være god på alt, vi har et team med ulike kompetanser. Jeg leser mye, men holder fast på mine styrker og der jeg skorter må jeg ha andre folk som kan, sier Aleksandra Dybdal-Holthe. Hennes ledertips er å finne ut hva man er god på og hva man trenger i teamet sitt, det skal være rom for at man ikke kan alt. Hun vil ha et arbeidsliv der man kan være åpen om det man trenger av komplimenterende kompetanse, ha rom for sårbarheter og kunne være seg selv. -Å kunne være seg selv på jobben gjør teamet sterkere, mener hun. På fritiden er det to ting som gjelder nå, å reise og å renovere en leilighet hun deler med sin ektefelle på Majorstua i Oslo.

-Det er fantastisk å gjøre noe annet som er fysisk og som vi ser direkte resultater av. Det blir nok ferie i Norge i år, men jeg er ekstremt glad i å reise og å oppleve nye kulturer. Vi var en måned i Japan i fjor, og jeg ønsker meg tilbake dit, sier hun. Når hun tenker over de siste årene, er det beinhard jobbing og mye gøy hun nevner. -Finn en jobb du liker, så k ommer resultatene. Jeg er opptatt av utvikling, muligheter for å påvirke og har fulgt den veien. Jeg trives veldig godt i Oslo og har store deler av livet mitt her. Samtidig er jeg jo familiekjær og glad i Stavanger, så det er mye som trekker meg i den retningen også. Vi får se! D ukker det opp noe, kan alt skje, sier Aleksandra Dybdal-Holthe.

Trenger du elektriker? Vi kan hjelpe deg i dag!

51 70 97 20 svithun-elektro.no | post@svithun-elektro.no

Ungdom

Unges sommer i regi av Elefant I sommer har Elefant et imponerende aktivitetstilbud til unge i Stavanger. Arbeidsfelleskapet for kreative næringer på Storhaug trekker på egne krefter og gode samarbeidspartnere, og i løpet av skoleferien arrangeres en mengde kurs og workshops. TEKST: LINE NOER BORREVIK FOTO: ELEFANT Alt er helt gratis, og det er første mann til mølla som gjelder. Dans, film, kunst, søm og redesign, gatekunst, teater, fortellerteknikk

podkast, gitarbygging, foto, og sjøliv er blant mulighetene som tilbys. Aktivitetene varierer fra en dag eller to til en hel uke.

Målgruppen er unge fra ungdomsskolealder og oppover. Påmelding via Elefants sider på Facebook eller Instagram, eller på Stavanger kommunes aktivitetskalender Friskus.

SOMMERKAMPANJE

Fra en solid Rogalandsbedrift som har levert solskjerming i over 50 år. www.sandnes-markise.no Telefon 51 66 07 70

50%

hvit/grå/sort duoplissé pluss

TA KONTAKT FOR BEFARING

45% 35%

utvendig zip screen alt innvendig

S K R E D D E R S Y D D S O L S K J E R M I N G S I D E N 1 9 6 7

Tilbudet gjelder til 01. juni 2025

SOLSKJERMING TIL HUS OG HYTTE, INNE OG UTE

Gladmat 25. – 28. juni

Verdens aller beste lengste langbord i Pedersgata Det er hva Glatmat lover alle gjester til festivalen som i 2025 er en del av byjubileet som markerer Stavanger 2025. TEKST: INGVEIG TVERANGER FOTO: TORD PAULSEN/GLADMAT 25. til 28. juni 2025 blir det Gladmatfestival for 27. gang! I løpet av disse fire dagene forvandles Stavanger sentrum til kanskje verdens kjekkeste matfestival.

Pedersgata er en av tre hovedpilarer i byjubileet Stavanger 2025. Gladmat skal i den anledning invitere publikum til å ta i bruk Pedersgata gjennom matopplevelser og historiefortelling.

For deg som er glad i Sirdal Bestill årsabonnement av Sirdalmagasinet til kr 249,Løssalg kr 59,- pr utgave. Sirdalmagasinet kommer ut 6 ganger i året. Siden 2005 har vi oppdatert fastboende, turister og hytteeiere på det som skjer og det dalen har å tilby, både sommer og vinter.

Abonnér på Pedersgata er en unik matgate som de aller fleste har stor glede av å oppleve, og gaten er full av byhistorier om skipsbygging, hermetikkfabrikker, blant annet.

Sirdalmagasinet

Gladmat i Pedersgata skal vise fram restauranter, lokalmatprodusenter og måltidsnæringen i hele regionen. Det gjøres blant annet gjennom Gladmatløyper som arrangeres under festivalen. I tillegg lager festivalen arrangement som viser frem alle de dyktige kokkene og fagfolkene, både hos Michelin-restaurantene og hos dem som serverer digg street-food.

6 utgivelser

Gladmat har sjekket ut med sine gjester og sitt publikum hva som skal til for å lage verdens beste langbord, og alle som vil kan oppleve dette under Gladmat 2025, i tett samarbeid med byjubileet.

kr 249,-

Skann koden for å bestille abonnement

www.sirdalmagasinet.no | post@lokomotiv.no

Historiske foto

Frue Meieri i Storgata på Våland fikk melken i spann fra hele sør-fylket, og tappet dem på flasker med aluminiumkorker. Bildet er hentet fra «Stavanger slik du var» © Jæren Forlag - Sven Egil Omdal / Olaf A. Ellingsen.

Historiske foto

Gode ord

Gode ord Svein Erik Reienes, eller Svennie blant venner, har i mange år jobbet i reklamebyrå og etter det som hodejeger. Han har alltid likt å leke seg med ord, noe som har tiltatt de senere år. Dette har resultert i bøkene Ordkollisjoner (2017) og

Ordkollisjoner 2 (2021), begge gitt ut på Jæren Forlag. I Stavangermagasinet vil vi presentere gode ord fra Svein Erik og bøkene hans. Dette er fra Ordkollisjoner 2:

livet ka har du å tilby meg livet bortsett fra selve livet har du någe på tilbud eller e det bare det vanlige livet ka e prisen på tilleggsliv for tiden

Mer tid du til det du det udetdu er godMer påtid til det du

tidtil til detdu du tid det du det odpå påer god på od

ansett om du driver en liten eller stor bedrift, har du garantert noe eller stor bedrift, har garantert noe ler har stor du garantert bedrift, har noe dudu garantert noe er skikkelig god på. Vi i Aider synes du skal få mer tid til å drive der synes mer å drive rfåsynes mer tid dudu tilskal åskal drive fåfå mer tidtid til til å drive ed akkurat den greia.

Uansett om du driver en liten eller stor bedrift, har du garantert noe driver liten eller stor bedrift, har garantert noe nudu eller driver stor enen bedrift, liten eller har stor du garantert bedrift, har noe dudu garantert noe du er skikkelig god på. Vi i Aiderregnskap synes du skal mer tid til å drive yr timene på knoting med trege systemer, ellerfålønn? elig god på. Vi i Aider synes du skal få mer tid til å drive g ider god synes på. Vidui Aider skal fåsynes mer tid dueller tilskal å drive få mer tid til å drive ege systemer, regnskap lønn? med akkurat den greia. ge gnskap systemer, eller lønn? regnskap eller lønn? at den greia.det. Økonomi og økonomisystemer – det er nemlig vår oss ﬁkse den greia.

økonomisystemer – det nemlig vår konomisystemer r – det er nemlig–vår det erer nemlig vår eie.Om du bare viltimene ha smarte råd, delvis avlastning eller outsource Flyr påoutsource knoting med trege systemer, regnskap eller lønn? e råd, delvis avlastning eller outsource stning råd, delvis eller avlastning outsource eller på knoting med trege systemer, regnskap eller lønn? årege knoting systemer, med trege regnskap systemer, eller lønn? regnskap eller lønn? le sulamitten, det er opptil deg. La oss ﬁkse det. Økonomi og økonomisystemer – det er nemlig vår deg. g. det. Økonomi økonomisystemer – det nemlig vår get. økonomisystemer Økonomi ogog økonomisystemer – det er nemlig–vår det erer nemlig vår

greie.Om du bare vil ha smarte råd, delvis avlastning eller outsource u bare smarte råd, delvis avlastning eller outsource rte bare råd, vilvil delvis haha smarte avlastning råd, delvis elleravlastning outsource eller outsource hele sulamitten, det er opptil deg. du ha en smidigere systemhverdag? tten, det opptil deg. en, deg. det erer opptil deg. mhverdag? hverdag?

tal en kaffeprat med Marie.

Vil du ha en smidigere systemhverdag? n smidigere systemhverdag? smidigere mhverdag? systemhverdag? Avtal en kaffeprat med Marie. med Mraier.ie. eprat effeprat . med Ma marie.grastveit@aider.no frode.holthe@aider.no no • 95 21 marie.grastveit@aider.no 90 26 86 08 61 73 frode.holthe@aider.no

frode.holthe@aider.no ode.holthe@aider.no .no

• 95 21 90 26 86 08 61 73

• 95 95 2626 0808 2121

aider.no der.no

rolfeivind.berntsen@aider.no

• 91 72 94 06 rolfeivind.berntsen@aider.no @aider.no lfeivind.berntsen@aider.no

• 91 91 7272 9494 0606

aider.no

rolfeivind.berntsen@aider.no • 91 72 94 06

aider.no aider.no aider.no

aider.no aider.no

aider.no

BEDRIFT

Datahjelpen.IT as

skarp.no

One stop-shop Showroom for nybil Egen bruktbilavdeling Dekkhotell og klargjøring Verksted og service

XPENG

NISSAN

Vi har over 50 års erfaring

Vi hjelper deg hele veien!

Våre dyktige bilselgere og erfarne mekanikere står klare for å hjelpe deg.

Trenger du ny bil? Bruktbil? Eller er det tid for EU-kontroll eller trenger du service på bilen din?

Ta kontakt i dag! 51 68 22 00 post@algardsauto.no

Gode opplevelser. Enklere hverdag.