Issuu

NÆRING

PÅ

OM NÆRINGSLIVET I KLEPP, TIME OG HÅ

INFORMASJON

JÆREN

TEMA

Landbruk

NR. 4 / AUGUST 2026 / 22. ÅRGANG

FJOGSTAD GARD TEKNIKK AS:

Ny autostyring for traktor FAUNUS HUB AS:

Kunstig intelligens i kyllingproduksjon

TIDSFRIST AS:

Hjelp til frivillige organisasjoner

SURDEIGSBRAKKÅ AS:

Bakesuksess på Nærbø

TETT PÅ:

Rudolf Hansen i SKAPE

skarp.no

NISSAN ARIYA

Rentekampanje

Nissan ARIYA – en høyteknologisk SUV med opptil 536 km WLTP-rekkevidde. 0 % rente på lån (forutsetter 10 % egenkapital). Eller: 75 000,– i avslag på 87 kWt 50 000,- i avslag på 63 kWt

Pris fra

389 000,– Priseksempel på Nissan ARIYA Engage 63 kWt Pris er inkludert klargjøring samt standard mattesett. Leveres i Sandnes.

Biler er tilgjengelige for rask levering.

Joachim Stokkaune 97 49 84 34

Ta kontakt! salg@algardsauto.no

Robert Gya 40 10 11 12

Gode opplevelser. Enklere hverdag.

SALGET ER I GANG!

Soverom: 1–2 BRA-i: 37–112 m2 Pris fra: 3 190 000,– Benytt sjansen, finn din drømmebolig i siste byggetrinn! I Blokk C kommer det 12 moderne leiligheter fordelt på 4 etasjer, med gode planløsninger og kvaliteter som passer både unge og voksne. Leilighetene varierer i størrelse og utforming, så her er mulighetene store for at du finner en leilighet som passer akkurat ditt behov! • • • •

Ekstra takhøyde og store vinduer Vannbåren varme og balansert ventilasjon Kort vei til sentrum, tog og nye Loen Rema 1000, Bankers Pizza og Kafé Jærbuen som naboer

Meld din interesse på meierigarden-narbo.no Kontakt megler: Bjørn Rune Salte, 416 07 781, bjorn.salte@privatmegleren.no

LEMON. 3D ill. EVE. Avvik kan forekomme.

SISTE BYGGETRINN. SISTE BLOKK I SALG.

INNHOLD 8 Suksess med surdeigsbrød 10 Hjelper frivilligheten med søknader 12 Sirkler av betongheller 20 Hjulene ruller godt i Jæren Dekk

TEMA:

Landbruk FASTE SPALTER

22 Ny autostyring for traktor 24 Bygger ut Jærmalt 30 Multikutter med ny teknologi fra Serigstad 32 Kunstig intelligens forbedrer kyllingproduksjon

14 Tett på: Rudolf Hansen 40 Gründeren: Ole Aarre 42 juristens råd 45 Nye bedrifter 50 Nytt om navn 51 Min jobb: Adrian Wilhelmsen

34 Forskningsprosjekt: Smartere beiting 36 Støtter bøndene i Norges største husdyrkommune 38 Skremmer gjess med laser

Myndigheter som gasspedal eller bremsekloss Et levende lokalsamfunn er avhengig av et næringsliv som tør å satse, investere og skape arbeidsplasser. Da trenger vi en kommune og en statsforvalter som legger til rette for utvikling og vekst – og ikke blir en unødvendig bremsekloss. Selvsagt skal lover, regler og miljøhensyn ivaretas. Men det må også være et mål å finne løsninger som gjør det mulig å gjennomføre gode prosjekter. Offentlige myndigheter bør spørre: «Hvordan kan dette gjennomføres på en god måte?» i stedet for å lete etter grunner til å si nei. Vi trenger derfor en kultur der kommune og statsforvalter er fremoverlente, tydelige, forutsigbare og løsningsorienterte. Når næringslivet lykkes, skapes det arbeidsplasser, skatteinntekter og aktivitet som kommer hele lokalsamfunnet til gode. Målet må være å være en døråpner for bærekraftig utvikling og ideskaping – ikke en bremsekloss.

24 NÆRING

Utgiver: Hulda Garborgsvei 6, 4344 Bryne

Forsidefoto: Forsidefoto: Leif Harbo og Håkon Øgreid Foto: Dagfinn Hauge

lokomotiv.no

Trykk: Kai Hansen AS

Redaktør: Dagfinn Hauge dagfinn@mediaserv.no 950 73 249

Distribusjon: Husstander: Schibsted Distrubusjon Vest. Bedrifter: Posten Norge.

Annonser: Elin Nærland elin@lokomotiv.no 928 47 084

Spørsmål vedrørende distribusjonen: post@lokomotiv.no

Design/produksjon: Lokomotiv Media AS Kai Hansen AS

REDAKTØR NO - 9453

Nr 2/2026 NÆRING PÅ JÆREN

JÆREN

Næring på Jæren er et uavhengig magasin med fokus på Næringslivet på Jæren. Magasinet kommer ut seks ganger i året og har full distribusjon til husstander og bedrifter i Klepp, Time og Hå.

Dagfinn Hauge

PÅ

Følg oss på Facebook: facebook.com/naeringpajaeren Neste utgave av Næring på Jæren kommer ut 20. oktober

aarsland produsert lokalt på vigrestad

Se våre flotte kjøkkenutstillinger i vårt 400 kvm showroom! Fabrikkvegen 1, 4362 Vigrestad

TELEFON

992 88 161

E-POST

sandra@aarsland.no

fra vår familie, til din

WEB

aarslandkjokken.no

Kvalitet siden 1922

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

KORT &

GODT

Kverneland Fabrikk

Positivt resultat for Kverneland Group Kverneland Group Operations Norway AS fikk for 2025 et positivt resultat på 10,2 millioner kroner. Året før var det på minus 53,8. – Resultatforbedringen er hovedsakelig drevet av høyere omsetning, reduksjon i lønnskostnader, samt lavere avskrivning enn i 2024, står det i årsrapporten. Siden nedgangen i markedet traff plogfabrikken i andre halvdel av 2023 har de redusert bemanningen i flere omganger med 150 årsverk. Ved utgangen av 2025 hadde fabrikken 375 faste ansatte fordelt på 346,3 årsverk.

Kristiansand-kontrakt verd en kvart milliard til Risa AS Hobby snekker Thomas Sele fra Sele har med Skaper torget deltatt på ITSA Start som er Validé sitt seks-ukerskurs for gründere.

Markedsplass for norske skapere Thomas Sele, som selv er hobbysnekker, har laget et nettsted – en markedsplass på nett - der norske håndverkere, eller skapere, som han kaller de – kan selge sine produkter, tjenester og kurs. Deltakerne på Skapertorget kan være privatpersoner som lager ting på fritiden eller firmaer. I begynnelsen av august hadde 79 skapere fra 65 steder i landet lagt ut over 1000 varer i nettbutikken – alt fra trearbeid og strikk til keramikk og kunst. – Responsen har vært større enn jeg turte håpe på, sier Thomas som synes noe av det kjekkeste er at skaperne selv er med og former torget. – De sier fra om det som kan bli bedre, og vi fikser det fortløpende. Målet med nettstedet er å gjøre hverdagen enklere for de som driver med håndverk.

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

Kristiansand Havn skal etablere infrastruktur og arealer til ny containerterminal på Kongsgård-Vige. Kontrakten har en estimert verdi på 250 millioner kroner og er en av de største enkeltkontraktene havna noen gang har inngått. – Vi gleder oss veldig til å komme i gang med dette viktige prosjektet. Arbeidene passer også godt sammen med utbyggingen av sykkelekspressveien i området og gir mulighet for god koordinering mellom prosjektene. For oss i Risa er det viktig å samarbeide tett med lokale aktører. Vi har med oss Multiconsult, Kaspar Strømme og Landskapsentreprenørene på laget. Nå galgleder vi oss til oppstart, og håper dette blir starten på flere spennende prosjekter for Risa på Sørlandet, sier Kato Risa.

Anleggssjef Kato Risa og havnedirektør Atle Johannessen i Kristiansand Havn IKS signerer kontrakten som gir Risa AS oppdraget med å bygge ut conteinerhavna.

Nærmer seg en milliard Coop Klepp oppnådde over 960 millioner kroner i omsetning i 2025. Det er en økning på 6,5% som er høyere enn den generelle veksten i markedet. Extra-butikken på Klepp stasjon var butikken med høyest vekst. Den økte med 15%.

2025 resultat etter skatt for Coop Klepp var på rundt 30 millioner for morselskapet og 41 millioner for konsernet. I oktober åpner Coop Klepp ny butikk og ny landbruksavdeling på Voll. Samtidig nærmer prosjektet i Kleppekrossen seg oppstart.

Jærtek AS fikk avtale med Forsvaret Jærtek AS skal bistå Forsvaret med å etablere en felles digital plattform for tegnings- og produktdata. Løsningen legger grunnlag for skalering til hele forsvaret på sikt. Jærbedriften er tildelt en rammeavtale med Forsvarsmateriell om å etablere et felles digitalt tegningsarkiv og PDM-nettverk for Forsvaret. Løsningen skal bygges på SOLIDWORKS PDM og blir en sentral del av hvordan Forsvaret forvalter sitt materiell fra tegning og vedlikehold til utfasing. – Forsvaret trenger digitale verktøy som holder gjennom hele materiellets levetid. Det stiller høye krav både til leverandøren og til systemet. Vi er stolte over at Forsvarsmateriell har valgt oss til å bygge dette, sier Jesper Hebnes, daglig leder i Jærtek AS. – Denne tildelingen bekrefter at et Jær-selskap kan levere på tekniske oppdrag med de høyeste kravene til kompetanse og gjennomføringsevne. Det er både en anerkjennelse av teamet vårt og en viktig milepæl for Jærtek som selskap, sier Hebnes. Rammeavtalen føyer seg inn i Jærteks strategi for perioden 2026 til 2029, hvor selskapet bygger opp sin

Daglig leder i Jærtek, Jesper Hoff Hebnes og salgssjef Lars Sølve Larsen.

rådgivnings- og implementeringsvirksomhet innen CAD, CAM, PDM og kunstig intelligens (KI) for industri. Jærtek har sitt utgangspunkt på Jæren, men leverer til kunder over hele landet.

Nytt rekordresultat for Total Betong AS I fjor omsatte Total Betong AS for 1,87 milliarder kroner, en økning på rundt 300 millioner. Driftsresultatet ble på 151 millioner, opp fra 109,5. Total Betong AS er det tredje største firmaet på Jæren og har rundt 150 ansatte. I februar 2025 ble alle selskapene i Total Betong Gruppen oppkjøpt av den børsnoterte industrigiganten Endúr ASA. Ved oppkjøpet uttalte administrerende direktør Kurt Helland; – Man vil fortsatt forholde seg til de samme menneskene og den samme servicen og tjenestene du kjenner fra før av i Totalbetong. Vi blir en del av et større konsern under Endúrparaplyen, men forblir det selskapet du har samarbeidet med i år etter år.

4,7 prosent arbeidsledige Hver måned blir det publisert to tall over arbeidsledige i Norge. Det ene publiseres av NAV og dekker dem som er registrert helt arbeidsledige hos NAV. Den andre publiserer Statistisk Sentralbyrå, og den gjelder alle arbeidsledige, også dem som ikke registrerer seg hos NAV. En av grunnene til at noen arbeidsledige ikke registrerer seg hos NAV er at de ikke har krav på dagpenger. I juni hadde Statistisk sentralbyrå registrert 143 000 arbeidsledige. Siden bunnen i april 2022 har arbeidsledigheten steget jevnt fra 3,0 prosent til 4,7 prosent i juni 2026.

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

Surdeigsuksess fra bake-brakke Surdeigsbrød, knekkebrød, granola, cookies og brownis. Kundene kommer langveisfra for å kjøpe smakfullt bakverk i Surdeigsbrakkå til Julie Karina Voll. – Jeg hadde absolutt ikke trodd at det skulle gå så godt, smiler hun. TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGE

– Jeg fortsetter så lenge jeg synes det er kjekt, sier Julie Karina Voll. Hun opplever uventet suksess med bakverket hun tilbyr fra Surdeigsbrakkå i Skjerpevegen.

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

et hele startet med et forsøk på å lære seg surdeigsbaking. Og med kreativitet, pågangsmot og bakeglede har virksomheten på halvannet år vokst til en liten bedrift som produserer over hundre brød i uka til stor glede for de mange kundene. «Fantastisk at vi har noe sånn på Nærbø», er det noen som sier. – De mange gode tilbakemeldingene jeg får, nesten hver dag, er noe av det som gjør det gøy og gir meg motivasjon til å fortsette, forteller Julie. EN SURDEIGSTARTER OG LITT FAMLING Historien startet med at hun og en venninne hadde lyst å prøve noe nytt. – Vi kjøpte en bok av Maggi om surdeigsbakst og fikk tak i en surdeigsstarter. Men i begynnelsen fikk vi det ikke til i det hele tatt, smiler Julie. Hun har alltid vært glad i å bake. Å bake kaker til selskaper, hamburger brød til familien og annen hjemme bakst hadde lenge vært en hobby. – Jeg har alltid vært opptatt av å spise mat som ikke er ultraprosessert. Etter hvert løsnet det med surdeigsbakingen. Problemet var bare at det ble bakt langt mer brød enn familien klarte å spise. – Fryseren ble full. Da sa mannen min, Kjetil, at jeg måtte prøve å selge dem, så jeg la brød ut for salg på Facebook og Instagram. Interessen var mye større enn forventet. FRA KJØKKENBENKEN TIL SURDEIGSBRAKKÅ De første brødene ble bakt på kjøkkenet hjemme. Etter hvert tok virksomheten så mye plass at familien måtte tenke nytt. En brakke på eiendommen, som tidligere var fylt med rot, ble pusset opp og innredet med bakeovn og disk. Det ble mye mer praktisk. I tillegg bygget de en bod som kundene kunne hente varene i når det passet dem. Etter hvert har det også blitt mer enn brød. Nå lager hun knekkebrød, granola, cookies og brownies. Julie baker nesten hver dag, men ikke nødvendigvis hele dager. To ganger i uka har hun faste utsalgsdager. – I begynnelsen laget jeg alt på bestilling. Nå har jeg ofte også frysevarer, så det er som regel alltid

noe å kjøpe i Surdeigsbrakkå. Mange av kundene fryser bakverket ned uansett, så det betyr ikke noe for dem. Natt til fredagene står Julie opp klokka tre om natta for å bake. Så kjører hun ut og leverer til to gårdsutsalg før klokka åtte, Vadland på Vigrestad og Håland Gård på Ræge.

’’

Jeg får så mange fine tilbakemeldinger fra kundene. Det gir motivasjon til å holde på. JULIE KARINA VOLL

– Tenker du på å utvide? – Jeg har lyst til å utvikle dette videre, slik at jeg kan ha det som fulltidsjobb. I dag er jeg tilkallingsvikar i hjemmetjenesten i tillegg. Men jeg har ikke tenkt å ansette noen. Fordelen med å være alene er fleksibiliteten.

Noen investeringer står likevel på ønskelista. – Jeg kunne tenkt meg en brød maskin som skjærer brødene i skiver. GÅTT BEDRE ENN FORVENTET Julie er utdannet helsefagarbeider og trivdes godt i yrket. Hun har ingen formell bakerutdanning. Da hun startet opp, var hun hjemme i ulønnet permisjon. – Jeg hadde egentlig ikke noe å tape. Motivasjonen var at jeg ønsket å være mer hjemme med barna. Jeg kunne bake når det passet meg, forteller hun. Selv hadde Julie ikke tro på at salget skulle gå så bra. Men Kjetil og flere venner hadde stor tro på prosjektet. Og mannen har vært en pådriver hele tiden. I dag har Surdeigsbrakkå mer enn 2.000 følgere på Instagram og Facebook. Markedsføringen har ellers vært beskjeden. – Jeg har egentlig bare lagt ut poster på sosiale medier og ønsket at dette skulle vokse naturlig. Ryktet har gått fra kunde til kunde, og fra å starte med rundt ti brød i uka, produserer hun nå mer enn hundre.

I en døgnåpen bod kan kunden hente bakverk.

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

Tidsfrist finner støtteordninger Appen Tidsfrist skal hjelpe frivillige lag og organisasjoner over hele landet med å finne økonomiske støtte ordninger og holde styr på søknadsfrister.

–Det er viktig å jobbe med noen hjertesaker, mener Ingvar Didrik Haukland og Bjørn Tore Søyland. Ved siden av den vanlige jobben har de etablert selskapet Torvstakk AS der de har utviklet en nettportal der frivillige lag kan finne økonomiske støtteordninger.

TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGE

i har begge vært engasjert i mange frivillige lag opp igjennom årene og sett hvor krevende enkelte oppgaver kan være. Da tenkte vi at vi kunne bruke ITkompetansen vår til å gjøre noe som bidrar til å gjøre arbeidet lettere i frivilligheten, ivrer Ingvar Didrik Haukland. Sammen med Bjørn Tore Søyland står han bak selskapet Torvstakk AS som har utviklet appen Tidsfrist. – Dugnadsånden betyr mye for oss begge. Og det er kjekt og meningsfullt å arbeide med et bidrag til frivilligheten, forteller de. Begge to har jobbet mange lange kvelder med å utvikle appen. OPPDAGET ET FELLES PROBLEM Ideen kommer av at frivillige i organisasjoner og lag bruker mye tid på å finne fram til økonomiske støtte ordninger og passe på søknadsfrister. – Det finnes mange gode ordninger, men det tar tid å finne fram til hvor en skal søke. Mange går også glipp av frister. Da bruker en tid på å lete etter penger i stedet for å bruke tiden på aktiviteten i laget som faktisk betyr noe, sier Bjørn Tore. De identifiserte et problem og målet var å lage en løsning som kunne komme hele frivilligheten til gode. Tidlig i prosessen tok de kontakt med Jan Christian Vasshus i Jæren Sparebank. – Han har bakgrunn som leder i Varhaug Idrettslag og jobbet tett med frivilligheten gjennom banken. Vi ønsket å validere ideen og få innspill på hva vi burde prioritere. Responsen var umiddelbar.

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

– Han tente på ideen med en gang. Jan Christian mente dette kunne bli et fantastisk redskap for lag og organisasjoner. BANKEN FINANSIERTE UTVIKLINGEN Jæren Sparebank, som har blitt en regional partner til Torvstakk, valgte å finansiere en forstudie der gründerne snakket med seks–sju klubber, idrettsråd og kommuner. – Vi fikk bekreftet at behovet var der. Etter hvert finansierte banken også utviklingen av løsningen. Appen ble lansert ved årsskiftet i Time, Hå, Klepp og Gjesdal.

– Responsen har vært veldig positiv. Flere sier at de ikke kan tenke seg å gå tilbake til slik de jobbet før. I dag betaler klubbene 149 kroner i måneden for å bruke tjenesten. – Den prisen skal vi holde nede slik at alle kan være med, understreker de to. FRA SPEIDEREN TIL IDRETTSLAGENE Løsningen er ikke bare laget for idretten. – Vi snakker om hele frivilligheten. Speidergrupper, kor, dansegrupper, velforeninger og mange andre typer organisasjoner har de samme utfordringene.

til frivillige lag Begge har lang erfaring fra frivillig arbeid, blant annet gjennom Rosseland ballklubb og speideren på Bryne. KUNSTIG INTELLIGENS GJØR JOBBEN MULIG En viktig del av løsningen er en egenutviklet AI-motor. – Teknologien gjør det mulig å samle inn, strukturere og vedlikeholde store mengder informasjon. Uten kunstig intelligens ville kostnadsrammen blitt helt annerledes, forteller Bjørn Tore. Samtidig understreker de at tekno logien ikke kan erstatte mennesker. – AI kan hjelpe til med mye, men det må alltid være menneskelige vurderinger i tillegg. Motoren bygger datagrunnlaget, men kvalitetssikringen er avgjørende. De mener kombinasjonen av ITkompetanse, gründererfaring og erfaring fra frivilligheten har vært en styrke. – Vi kjenner problemene fordi vi har stått i dem selv.

Bare i Time kommune finnes det rundt 80 frivillige organisasjoner. – Når vi vet at det er over 65.000 organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret nasjonalt, skjønner en hvor omfattende dette arbeidet er. Databasen inneholder informasjon om støtteordninger fra fylkeskommuner, statlige ordninger, bankstiftelser, private stiftelser og større selskaper. – Det har vært et enormt arbeid å hente inn informasjon. Det er nok en av grunnene til at ingen har gjort dette før, tror de.

Brukerne får automatisk beskjed når viktige frister nærmer seg. – Det er kanskje den funksjonen mange setter aller mest pris på. Da slipper en å oppdage fristen dagen etter at den har gått ut. BYGGET PÅ KVELDSTID Arbeidet med Tidsfrist har skjedd ved siden av ordinære jobber. Selv om arbeidsmengden har vært stor, har motivasjonen vært sterk. – Det gir energi å holde på med dette. Vi ser hvor viktig det er for klubbene, spesielt de som har færrest ressurser.

AMBISIØSE PLANER Nå forbereder de nasjonal lansering i september og oktober. – Vi har allerede blitt kontaktet av klubber fra flere steder i landet, og løsningen har allerede begynt å spre seg i Rogaland. De ser også et potensial for å skape flere arbeidsplasser. – Dersom vi lykkes, ser vi for oss mellom fem og ti ansatte. Allerede neste år regner vi med å ha den første fulltidsansatte. Men vi ønsker å være en nullprofitt-organisasjon. Eventuelle overskudd skal tilbake til frivilligheten, understreker de. FLERE TJENESTER På sikt ser de for seg flere tjenester. – Vi kan bygge inn mer informasjon i portalen. Det kan også bli aktuelt med rådgivere som hjelper organisasjoner med søknadsarbeid og opplæring, sier Bjørn Tore. Frivillige organisasjoner opplever ofte stor utskifting blant tillitsvalgte. – Noen er veldig flinke på søknader, mens andre trenger mer støtte. Mange nye folk kommer inn hele tiden og må læres opp.

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

Støper unikt sirkelsett i betong Islendingen Jon Oskar Magnusson har en spesiell hobbybedrift. Sirkelsett i betong er han nærmest alene om å støpe. TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGE

on Oskar Magnusson kom fra Island til Norge i 2002 for å ta utdannelse. Planen var å reise tilbake etterpå, men han ble værende her da han fant seg en norsk kjæreste. Ved huset i Flekkefjord hadde han behov for betongstein til parkeringsplassen, men fant ikke noe han likte.

Han tenkte at avstøping av sviller fra Flekkefjordbanen var en god idé, derfor startet han opp firmaet Strukturstein og investerte i dyrt utstyr. Betongblandingen fikk han hjelp til fra et blandeverk. Men Jon Oskar fikk kjenne på at som gründer er det ikke alltid at alt går på skinner. Tunge løft gav ryggproblemer og bøygen med en stor investering kom han

ikke over, så her måtte han kaste inn hansken. EN HALE MED ORDRER Etter noen år gjorde Jon Oskar jæbu av seg. Han bor på Bryne og driver nå en liten hobbybedrift som han kaller for Galleri Betong. Da vi i Næring på Jæren møter han har han jobbet til klokka ett om natten for å få unna noen av ordrene som har hopet seg opp. – Jeg må si nei-takk til endel ordrer for jeg har ikke kapasitet til alt. Nå har jeg 20 ordrer liggende og det er rundt 4-5 ukers ventetid. Det er størst pågang om våren og utpå høsten. Jeg produserer ikke noe opp for lager, forteller han. Jon Oskar har støperivirksomheten ved siden av jobben sin i et parkeringsselskap. UNIKT SIRKELSETT De unike sirkelsettene i betongheller er mest etterspurte. Og han får mange

Jon Oskar Magnusson har mange ideer til betongprodukter, men helsa setter begrensinger for hvor mye han kan produsere.

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

Kunden er godt fornøyde med hellene fra Jon Oskar Magnussen og sender han gjerne bilde over prosjektet sitt.

tilbakemeldinger fra fornøyde kunder som gjerne sender han bilder over hvor fin uteplassen deres har blitt med hellene. Betonghellene som ligner på sviller fra Flekkefjordbanen går det også noe av. Formene til disse har han laget selv. I tillegg lager han andre kreative betongheller. – Når du både sliter med ryggen og har full jobb ellers, hvorfor fortsetter du?

– Det er veldig sosialt. Jeg får kontakt med mange kjekke folk. Og så får jeg bruke meg selv og være kreativ. LITT AV ALT Nå har han også supplert støperi virksomheten med import og salg av drivhus, hagemøbler, båltønner, hyllereoler og garasjeinnredning. I tillegg selger han fargestoff som brukes i betongen til privatbrukere

som støper sine egne blomsterpotter, hagemøbler eller benkeplater. – Kjæresten min hjelper meg med firma-regnskapet, forteller han. På Jærdagen hadde han egen stand. – Jeg er veldig glad i hobbybedriften min Galleri betong, så jeg kommer til å fortsette selv om det er både opp og nedturer, smiler Jon Oskar.

Wenzel LH87 Ekstrem presisjon Robust granittkonstruksjon for maksimal stabilitet Fleksibel multisensorteknologi for alle målebehov

Kontakt meg for mer informasion: Reidar Kverneland tlf. 916 01 171 reidar@ravema.no

Lave driftskostnader og lang levetid www.ravema.no

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

Gründerlosen i Rogaland Rudolf Hansen møter gründerne i fylket med gode råd og et åpent sinn. Når folk går ut fra rådgivningstimen med et smil om munnen, da er han fornøyd. TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGE

ni år har Rudolf Hansen, gjennom det kommunale og fylkeskommunale tiltaket Skape, jobbet med å hjelpe folk som vil starte egen bedrift. – Det er en kjekk jobb, absolutt. Jeg får innsikt i utrolig mange ulike bransjer og får jobbe med folk som virkelig vil noe, smiler Rudolf. Vi møter han i Fusst, gründerlokalene i Forum Jæren på Bryne. Her har Skape egen kontorplass. 500 RÅDGIVNINGSTIMER Skape er Rogaland fylkeskommune og kommunene i Rogaland sitt tilbud til gründere. Tiltaket ble opprettet i 2007 og tilbyr rådgivning, kurs og nettverkssamlinger for folk som ønsker å starte egen bedrift. – Det meste vi tilbyr er gratis, understreker Rudolf. Kursene spenner fra økonomi og salg til digital markedsføring, kunstig intelligens og bedriftsoppstart. Skape samarbeider med blant andre Innovasjon Norge, Validé, næringshager og private aktører. Selv om Skape bare har tre ansatte – to i Sør-Rogaland og én i nordfylket – dekker de alle kommunene i Rogaland.

– Markedet er stort. I løpet av et år har vi rundt 1500 personer på kurs og cirka 500 rådgivningstimer. VIKTIG Å TESTE IDEEN TIDLIG Rudolf opplever at kvaliteten på gründeridéene har blitt bedre. – Det siste året har vi merket at det kommer flere og bedre «caser». Folk er bedre forberedt og har ofte tenkt veldig godt igjennom ideene sine før de kommer til oss. Likevel understreker han at det å starte bedrift ikke passer for alle. – Du må ha driven. Det er mange faser å komme seg gjennom – idéfasen, etableringsfasen og driftsfasen. Mange bruker mye tid på idéen, men så må de ut og finne ut om det faktisk finnes et marked. Derfor oppfordrer Skape gründere til å teste idéen tidlig. – Vi anbefaler markedsundersøkelser og å sjekke om idéen er liv laga. Dette må de utføre selv. På nettsidene tilbyr Skape både maler og informasjon til etablerere. Her kan du også booke gratis rådgivningstimer. – Vi tilbyr tre timer gratis rådgivning i året. Mange trenger bare

TETTpå Navn

Rudolf Hansen

Alder

56 år

Bosted Klepp Stilling Etablerer-rådgiver Sivilstand

Gift, tre barn

noen å sparre litt med for å komme videre. Rudolf understreker at de ikke sitter med alle svarene, men de vet som regel hvor folk kan henvende seg for å komme videre. Og de er opptatt av å ikke knuse idéer for raskt. – Vi er forsiktige med å slå i hjel ideer. Ofte handler det heller om å justere konseptet litt eller finne en annen retning. Mange oppdager underveis hvor det faktisk er butikk. MÅ TILPASSE SEG MARKEDET Han peker på at gründertilværelsen sjelden er rett fram.

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

– Det er tusen ting som kan gå galt. Har du et godt team rundt deg, kan det kompensere for manglende ferdigheter. Evnen til å tilpasse seg markedet er også avgjørende. Skape møter gründere fra alle deler av samfunnet. Mange av dem har innvandrerbakgrunn, og i en periode kom det mange ukrainere. – Vi samarbeider med flyktningetjenesten og NAV. Mange innvandrere kommer med stor arbeidsvilje og gode idéer. EN VARIERT JOBB Hansen liker variasjonen i jobben. – Jeg gjør alt fra å stå på scenen foran mange mennesker til å ha en-tilen-samtaler. Det gir mye energi. Og så er det utrolig kjekt når folk kommer tilbake og forteller at de har lykkes eller går ut fra en rådgivningstime med et smil om munnen. Samtidig mener han at Skape fortsatt er en litt for godt bevart hemmelighet. – Mange vet ikke om oss. Vi har nok vært for dårlige til å markedsføre tilbudet vårt. Derfor ønsker vi å reise mer rundt til kommunene og bli synlige der folk er. -----– Fortell litt om din oppvekst, skole og fritid? – Jeg vokste opp på Storhaug i Stavanger i en trygg og god familie sammen med en søster. På fritiden drev jeg på med fotball og sykling, og vi var en god kameratgjeng og hadde et godt miljø. På skolen gikk det ikke så bra siden jeg hadde vansker med å konsentrere meg og manglet tålmodighet. – Hva var barndommen din preget av, og hvem har hatt størst innflytelse på deg i den perioden? – Den var preget av mye lek og gøy sammen med venner. Foreldrene min er de som hadde størst innflytelse på meg i tillegg til eldre kammerater. – Hva jobbet foreldrene dine med? – Far kjørte lastebil og mor var renholder på en skole. – Hvilken utdannelse tok du, og hva gjorde at du valgte det? – Etter å ha jobbet i Coop med logistikk i 10 år, så jeg at jeg måtte

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

ha en utdanning dersom jeg skulle komme meg videre. Så jeg tok studiekompetanse på kveldstid og reiste til Porsgrunn og tok fagbrev i logistikk. Etterpå tok jeg en bachelorgrad i Supply Chain Management. Senere har jeg tatt en MBA i ledelse. – Gjennom utdannelsen har jeg utfordret meg selv og satt meg selv utav komfortsonen. – Beskriv deg selv med tre ord? – Humoristisk, rolig og lyttende. Av og til snakker jeg for mye. – Hva er det viktigste valget du har tatt i livet så langt? – Det var da jeg endret tankesettet

’’

I løpet av et år har vi rundt 1500 personer på kurs og cirka 500 rådgivningstimer. RUDOLF HANSEN

og bestemte meg for å ta utdannelse. Et annet viktig valg var at jeg valgte å slutte å røyke for 25 år siden. – Hvilke verdier er viktigst for deg? – Ærlighet. Jeg jobbet noen år i Statoil (nå Equinor). Statoil hadde verdiene: Tett på, åpen omtenksom og modig. De verdiene synes jeg står seg godt. – Hvordan ser en vanlig dag ut for deg? – Jeg har en veldig variert arbeidsdag. Jeg har en del en-tilen rådgivningstimer, og de kan være digitalt, på kontoret eller ute i distriktene. Så jobber jeg mye administrativt med å booke møterom, betale regninger, bestille mat til møter og konferanser og arrangere kveldskurs og nettverkstreff. – Hva er det som motiverer deg til å bli bedre på det du gjør? – Det er at jeg ser at jeg skaper verdi for de jeg snakker med - for eksempel

i en rådgivningstime, at de får hjelp og blir fornøyde. – Hvilken prestasjon er du mest stolt av? – At vi klarte å levere alle kurs og rådgivningen digital under korona pandemien og øke antall kunder med 120 prosent i denne perioden. Samtidig klarte vi å levere med kvalitet. – Hva er det viktigste du har lært i løpet av din karriere? – Å ikke være skråsikker på noe, alltid være åpen for å lære nye ting og være tilpasningsdyktig. – Har du noen forbilder? – Ja, mange uten at jeg vil nevne noen spesielle. Jeg ser opp til de som klarer å bygge opp ting, og er imponert over den motivasjonen mange har for å lykkes. – Hva synes du er de viktigste egenskapene til en leder? – Å være til stede når noen snakker til deg, ha blikk-kontakt og virkelig bry seg om og vise interesse for sin ansatte. En må stole på sine ansatte og gi frihet innenfor rammer. – Hva liker du å gjøre på fritiden? – Etter at barna flyttet ut så har jeg kjøpt motorsykkel, mekker på den og kjører på tur. Og så leser jeg mye bøker, spesielt biografier. Om høsten går jeg på hjortejakt. – Når du har ferie, hvor går turen? – Til hytta i Farsund. Ellers så har vi dratt flere ganger til Hellas og USA på ferie. Vi kan også finne på å reise til Oslo, sette oss på en kafé og bare kjenne på storbylivet. – Noen steder du drømmer om å reise til? – Paris og Barcelona står på bucketlista. – Er det en sak du brenner for? – At både staten og private aktører satser mer risikokapital for å hjelpe gründere fram. For eksempel er et slikt tiltak som Lokalkapital Jæren et bra tiltak. Etablererstipend er også veldig nyttig. Rudolf legger samtidig til at han tror det er mer potensiale for nyskapende bedrifter på Jæren. – Mange går sammen og løser et problem der og da. Men de tenker ikke på at det er en god bedriftsidé og tar det videre og kommersialiserer det. Jeg

skulle gjerne ønske at de kom innom til oss for en uforpliktende samtale. – Hva gjør deg sint? – Jeg har temperament, men blir sjelden sint. Men jeg blir irritert om jeg får tilbakemeldinger som ikke er konstruktive. Og jeg blir lei meg når jeg opplever at vi sløser med alle de gode mulighetene vi har i vår region. – Hva gjør deg glad? – Når jeg ser at folk lykkes med det de satser på. Og så gleder deg meg at barna mine «lander i voksenlivet», finner sin vei og tar egne avgjørelser. – Noe du gleder deg til? – Jeg gleder meg til i høst å møte nye gründere, jobbe sammen med teamet vårt og endringene vi gjør med kursporteføljen. Nå i september begynner også hjortejakta. Det er veldig spennende. Kanskje blir det også en langhelg i en storby nå i høst.

INDUSTRIELL OVERFLATEBEHANDLING JÆRSK KVALITET Vi leverer våre tjenester med dokumentert kvalitet, FROSIO-kompetanse og moderne produksjonslinjer. Vårt mål er å alltid levere i tråd med kundens behov, krav og forventninger. Og helst enda bedre.

Les mer på www.j-overflate.no

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

Meierigården 1/1

BYD EVO 4x4

Gann tre

Suzuki e Vitara 4x4 Usann

KGM Musso EV 4x4

Holmane Bil - biler for privat og bedrift! Du finner oss på Bryne og i Egersund. Vi tilbyr helelektriske biler til både privatpersoner og bedrifter. Enten du har behov for personbil, varebil eller pickup, vi har løsningen. Ta kontakt med oss for hyggelig bilprat!

Maxus e Terron 9 4x4

Maxus e-Deliver 5 4x4

Maxus e-Deliver 7 4x4

+47 51 46 19 80

bryne@holmanebil.no

holmanebil.no

egersund@holmanebil.no

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

Vi Vi har lang erfaring I 46 årIår har lang erfaring I 46 47 år innen landbruksinnen landbruksharhar vi vi drevet Vi er bondens rørlegger har vi drevet drevet drenering dreneringog og alternative alternativeløsninger løsninger rørhandel rørhandel rørhandel I år innen VA landbruket I 46 år innen VA tiltil46 landbruket Vi kan hjelpe deg med alt innen nybygg, på Vigrestad entreprenører. Vigrestad ogog entreprenører. påpå Vigrestad har vi drevet har vi drevet Vi har det mest komplette utvalget av løsninger innen kutting, mixing og distribusjon av grovfôr og kraftfôr til storfé og småfé

Vi har lang erfaring innen landbruksdrenering og alternative løsninger innen tilerfaring landbruket Vi har VA lang og entreprenører. innen landbruks-

drenering og l Drensrør l Avløpsrør alternative løsninger l Drensrør l Drensrør l Trekkerør innen VA til landbruket l Avløpsrør l Kummer/ l Avløpsrør og entreprenører. l Trekkerør kumløsninger l Trekkerør l Kummer/ l Vannledning/ l Drensrør l Kummer/ koplinger kumløsninger Vi har lang erfa l Avløpsrør l Platon kumløsninger l Vannledning/ l Trekkerør l Isodren l Drensrør innen landbruk l Vannledning/ Kummer/ Kom gjerne innom vårt kontor koplinger l l Drensrør kumløsninger på Årsland forl koplinger l Platon å Avløpsrør se vårt storedrenering utvalg! med filter og l Vannledning/ l Isodren l Fiberduk l Trekkerør l Platon koplinger Kom gjerne innom vårt kontor alternative løsn Kontakt oss ... og mye mer... l Drensrør l Platon l Isodren l Kummer/på 51 43 75 06 Kom gjerne innom vårt kontor på Årsland for å se vårt store utvalg! med filter l Isodren innen l Drensrør eller se vår VA til lan kumløsninger nt for Kom gjerne innom vårt kontor jeDrensrør Fiberduk Klpå er og hjemmeside for å se vårt store utvalg! prisÅrsland medlfilter lavemed l Vannledning/ på Årsland for å se vårt store utvalg! filter og entreprenør ring! ... og mye mer... drens.no 4362 Vigrestad hurtig leve

rørhandel påbygg, restaurering og ombygging rørhandel på Vigrestad

TKS FeedProcessor

for kutting, mixing og distribusjon av alle fôrtyper - kun 11 kW effektforbruk - markedets laveste innlastingshøyde (min 960mm) - kan brukes som stand-alone kutter/mixer - kan full-integreres i helautomatiske fôringsanlegg

- med R2 magasin

- suveren finsnitting

I 46 år på Vigrestad har vi drevet rørhandel på Vigrestad

l Fiberduk l Fiberduk og mye mer... ... og mye mer... ...l Drensrør

MÆLAND RØR

- mating av FeedBelt

www.malandror.no www.tks-as.no

koplinger Kontakt oss l Platon på 51 43 75 06 for lntAvløpsrør l Isodren eller se vår Kje Kom gjern iser og prTrekkerør lavel l Drensrør hjemmeside ring! drens.no 4362 Vigrestad hurtig leve på Årsland l Kummer/ med filter kumløsninger l Fiberduk l Vannledning/ ... og mye tlf. 51 43mer... 73 01 koplinger l Platone-mail: post@malandror.no l Isodren Kom gjerne innom vårt konto Langgata Kontakt15 oss l Drensrør på 51 43 75 06 på Årsland for å se 4362 Vigrestad med filter eller se vårvårt store Kjent for og er hjemmeside is pr l Fiberduk ve la drens.no 4362 Vigrestad levering! hurt ...ig og mye mer...

ALT INNEN: Graving Drenering/grøfting med grøfteplog Planering med 5,5 m skjær Dyrking Utgraving av driftsbygninger Omgraving/Profilering av myr

Følg oss på facebook.

NÆRING PÅ JÆREN Nr 4/2021

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

Hjulene ruller raskt hos Jæren Dekk – Utfordringen er å få tak i gode arbeidsfolk. Rett person kan få arbeid på dagen, sier Knut Ivar Andersen. Omsetningen har steget jevnt og trutt siden han i 2020 startet opp Jæren Dekk igjen på Voll. TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGE

fjor passerte omsetningen til Jæren Dekk 15 millioner. – I sesongene går jeg på jobb i halv åtte-tiden og kommer hjem i 10-11 tiden. Da er det veldig travelt, forteller Knut Ivar. Han startet opp sammen med to ansatte i 2020. I dag er de totalt fem, pluss sesonghjelp. Selv har han erfaring fra dekkbransjen som få andre kan skilte med. Og i tillegg til den brede erfaringen, så er det serviceinnstillingen til laget hans som får kundene til å passere flere dekkforhandlere på vei til Voll. – For oss er god service det viktigste, men prisen skal også være konkurransedyktig. Vi skal lytte til kundene, finner ut hva behovet er og gir gode råd, understreker han. Den gode servicen har gjort at flere kunder har fulgt med på lasset når han har jobbet på ulike steder. Dermed fikk han også en flying start da han startet

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

Knut Ivar Andersen i Jæren Dekk kan skilte med regionens bredeste utvalg i dekk – alt fra dekk til storbiler og traktorer ned til trillebårhjul.

opp for seg selv og blåste liv i Jæren Dekk-navnet igjen. – Det har vært fullt kjør fra starten og vi har tjent penger fra dag en, forteller han. FRA HARSTAD TIL VOLL Historien om dekk-virksomheten til Knut Ivar på Jæren begynte slik: Da kona skulle ha lærer-utdanning flyttet paret fra Harstad til Jæren. Her hadde

de bare tenkt å være noen år før de skulle tilbake til Nord-Norge. Knut Ivar behøvde jobb mens kona studerte, og han tok turen innom Jæren Dekk, siden han hadde hørt at det var en bra arbeidsplass. – Jeg stakk innom og spurte etter jobb, men fikk blankt nei av han som satt i resepsjonen. Likevel ble jeg bedt om å legge igjen CV og kontaktinfo. Jeg hadde ikke kommet lenger på hjemveien

enn til Bryne da Arne Stangeland ringte meg og ba meg komme tilbake på intervju, smiler Knut Ivar. Han hadde jobbet i sju år med dekk i Nord-Norge. Det var en erfaring de hadde bruk for på Voll, og Knut Ivar ble ansatt. I de ni årene Knut Ivar jobber i Jæren Dekk var de inne i en voldsom vekstperiode. Og han fikk gradvis mer ansvar for truck- og industridelen, samtidig som han bygget opp tung kompetansen innen landbruksdekk. STARTET MED TO PAR TVILLINGHJUL Historien til Jæren Dekk startet med at bonde Arne Stangeland skulle ha tak i tvillinghjul til traktoren. Men han var ikke fornøyde med tilbudene han fikk og reiste til Danmark for å kjøpe hjul. Der fikk han spørsmålet: – Du har plass til et ekstra sett på hengeren. Kan du ta med noen flere hjem? Arne skjønte først ikke hvorfor. – Dersom du ikke skjønner det, kan du bare glemme det, skal dansken ha svart. Likevel tok han med seg flere hjul hjem til Jæren. Dermed begynte hjulene bokstavelig talt å rulle på Voll. Først var det en liten binæring på gården under navnet Jæren Landbruksimport. Men virksomheten økte og fikk navnet Jæren Dekk. Etter hvert kjøpte Arne opp flere dekkforhandlere i distriktet og dannet den landsdekkende kjeden Dekk 1 sammen med Johs Lunde dekk. Så ble engrosdelen skilt ut, og engrosfirmaet fikk navnet Norgesdekk. Nå er det landet største frittstående dekk- og felg grossist med over en milliard i omsetning og er i ferd med å ekspandere til Sverige og Finland. NYTT LIV I JÆREN DEKK I 2010 solgte Arne Stangeland seg ut av Dekk 1 kjeden som senere ble kjøpt opp av RAC Holding fra Drammen. I 2020 gikk leieavtalen ut på Voll, og Dekk 1 valgte å legge ned avdelingen her siden den hadde vært ulønnsom i flere år. – Eierne av kjeden ville at alt skulle styres fra Oslo. Butikkene skulle være like, uten rom for lokale tilpasninger. Det ble helt feil, mener

Fokus på god service gjør at kundene finner veien til Voll når de skal kjøpe dekk, mener Knut Ivar Andersen. Her sammen med kollega Shiyar Mohamad.

jeg, og er grunnen til at det kun er et par forhandlere igjen i kjeden, sier Knut Ivar. Han hadde hoppet av kjeden for en stund siden og jobbet i Vianor på den tiden de la ned butikken på Voll. – En kompis mente at jeg burde starte opp for meg selv på Voll da Dekk 1 kjeden skulle legge ned der. Jeg hadde lenge gått og tenkt på å starte for meg selv, men ikke funnet de rette lokalene. Så dette var en fin mulighet. Arne Stangeland på sin side var glad for at det fortsatt skulle være dekkvirksomhet i lokalene der han startet opp dekk-eventyret. Og siden han kjente Knut Ivar godt, og visste hva han stod for, lot han med glede nordlendingen få overta navnet Jæren Dekk, som mange hadde et forhold til. Dermed gav det også mening at landemerket «Michelin-mannen» ble stående. VIL HA PÅ PLASS EN SERVICEBIL – Salg av dekk på nett har blitt mer vanlig. Er det en trussel? – Nei, de som kjøper dekk på nett gjør det ofte bare en gang. Det er lett å kjøpe feil dekk, så det er best og tryggest å komme innom for å finne ut hva som passer, mener Knut Ivar.

Han er opptatt av å selge riktige produkter framfor å selge de billigste dekkene. – Til kunder som vil ha rimelige dekk spør vi ofte, vil du ha dekk som er billige nå, eller dekk som varer lenger og er billigst over tid. Mens privatbiler står for størstedelen av omsetningen, leverer Jæren Dekk langt mer enn personbildekk. – Vi har dekk til landbruk, truck, industri, lastebiler, ATV-er, til og med dekk for trillebårhjul. Han mener bredden gjør bedriften unik. – Det er ingen som har et så bredt spekter som oss. I dekkhotellet på Voll lagrer de dekk til 900 biler. Nå begynner det å bli fullt, så nå må de snart utvide om de skal ha plass til flere. Neste steg er å få på plass en fullt utstyrt servicebil for utrykning til blant annet bønder og tungtransport. I dag brukes en tilhenger med utstyr som må rigges opp for hvert oppdrag. – Det er tungt for en bonde å skru av et stort traktorhjul derfor er det nødvendig at vi reiser ut og hjelper til. På sikt regner vi med å ha en fast mann på servicebilen, forteller Knut Ivar.

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

Ut på markedet med alternativ autostyring Etter et par år med testing, feilsøking og utvikling har to jærbuer bestemt seg for å satse. De har etablert firmaet Fjogstad Gard Teknikk AS og det første de jobber med er å tilby rimeligere autostyring for traktor og RTK-signaler til bønder over hele landet. TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGE

rlige avgifter, lisenser og abonnement som bare vokser år etter år er en uting. Landbruket har lange avskrivingstider, og da passer det dårlig med abonnement-løsninger som stadig blir dyrere, mener daglig leder, Leif Harbo. Sammen med elektroingeniør Håkon Øgreid, som har lang erfaring innen landbruket som avløser og maskinkjører, har han etablert Fjogstad Gard Teknikk AS, et selskap som tar seg mål av å være en teknologisk ressurs for landbruket. Selskapet ble registrert våren 2025 med adresse på Kleppe. ET ÅPENT SYSTEM Sammen har de vurdert mange ulike autostyrings-løsninger og RKT-signaler. – Etter hvert kom vi i kontakt med SingularXYZ. De hadde en litt annen filosofi enn mange andre. Systemet er mer åpent, og du eier det du kjøper, forteller Leif. De to landbruksgründerne har brukt de to siste sesongene på å teste utstyr og utvikle løsningen for å til passe den til norske forhold. – Vi har brukt mye tid på å gjøre produktet salgbart. Vi har påvist flere flaskehalser og jobbet tett med produsenten for å få ting til å fungere bedre her i Norge. Ifølge Leif er forskjellene mellom landbruk i Norge og i Asia stor, der er det mye mer radkulturer og saktere operasjoner.

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

– I mange andre land kjører de lange seine drag på store skifter. Her på Jæren har vi til sammenligning små arealer, mange teiger og raske operasjoner. Da blir kravene til utstyret annerledes. Testingen har foregått både i egen maskinpark og hos kolleger i regionen. – Bekjente som har prøvd systemet vårt er begeistret. Det er kjekt, og da vet vi at vi er inne på noe, sier de to. MER ENN Å SLIPPE RATTET Autostyring for traktor handler om langt mer enn komfort og det å slippe rattet. Gevinsten er mye større enn det, mener Håkon. Når traktoren følger faste kjørespor år etter år, blir jordpakkingen redusert. – Kjøring på jordet er ødeleggende. Derfor er det smart å samle trafikken i faste spor. Samtidig kan bonden konsentrere seg om selve arbeidsoperasjonen. – Du går fra å være sjåfør til å bli prosessoperatør. Da kan du følge med på at redskapet jobber riktig, justere innstillinger og få bedre kvalitet på arbeidet, sier han. Teknologien åpner også for mer avanserte løsninger som seksjons kontroll, variabel gjødsling, avlings registrering og bruk av sensordata. – Etter hvert kan du få behovsprøvd gjødsling, dokumentasjon på hvor du har kjørt og mye bedre oversikt over jordene dine. I tillegg blir ikke kjøringen så utmattende.

VIL BORT FRA ABONNEMENTS MODELLEN En ting som skiller Fjogstad Gard Teknikk fra mange andre aktører, er synet på RTK-signaler. RTK-teknologi gir posisjons nøyaktighet ned mot få centimeter og er avgjørende for presis autostyring. – Mange betaler rundt 5.000 kroner i året per maskin bare for RTK-signal. Etter vår mening er det unødvendig dyrt, sier Leif. Gjennom egen basestasjon har de bygget opp et RTK-nett som dekker store deler av Jæren. – Kostnaden ved å levere signalet er egentlig svært lav. Derfor ønsker vi å gjøre dette mer tilgjengelig. Kunder på Jæren får derfor fri tilgang til RTK-signalet så lenge ordningen består.

TEMA

Leif Harbo på Klepp har deltatt i flere nasjonale prosjekter i landbruket og vært testpilot for ny teknologi. I fjor startet han opp Fjogstad Gard Teknikk sammen med kompanjong Håkon Øgreid.

– Vi ønsker ikke å bygge forretningen på abonnement. Bonden har nok faste kostnader fra før, understreker han. GIR NYTT LIV TIL GAMLE TRAKTORER En av fordelene med systemet deres er at det kan monteres på eksisterende maskiner. – Dette er en «retrofit»-løsning. Du trenger ikke kjøpe ny dyr traktor for å få inn i den moderne teknologi, sier Håkon. – Mange traktorer har mange gode år igjen. Da er det mye bedre å oppgradere dem enn å investere flere millioner i nytt utstyr, legger Leif til. Samtidig kan teknologien forlenge arbeidsdagen.

’’

Landbruket må passe seg for å havne i den samme abonnements-fellen som mange andre bransjer. LEI HARBO

– Når du har autostyring og RTK, kan du jobbe selv om det er mørkt eller støvete og har problemer med å se hvor du har kjørt tidligere. Det gir større fleksibilitet i hektiske perioder. BYGGER STEIN PÅ STEIN Foreløpig har gründerne ingen planer om aggressiv vekst.

Landbruk

– Vi skal ikke trenge oss på folk. Dette bør egentlig selge seg selv. Mye av markedsføringen skjer gjennom Facebook, nettverksbygging og jungeltelegrafen. – Det går mye på ryktebørsen. Folk ser utstyret hos naboen og spør hvordan det fungerer. Maskinstasjonen til Leif fungerer samtidig som testarena for videre utvikling og nye produkter. – Vi har flere ting på gang, men vi tar ett steg om gangen. Foreløpig er hovedmarkedet Jæren og områdene rundt, men selskapet leverer allerede til kunder over hele landet. – Vi er bare to karer som ønsker å skape noe sammen. Så får vi se hvor langt dette kan vokse.

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

TEMA

Landkbru

Siv Iren Klepp og Sverre Grimstad har lykkes med satsingen på produksjon av malt. Nå vil de utvide produksjonskapasiteten og gjerne komme med flere produkter.

JærMalt vokser videre Strålende tilbakemeldinger og god omsetning gjør at unike JærMalt satser videre og står klar til å utvide bygningsmassen med det dobbelte. TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGE

em år etter at den gamle løa på Laland ble revet for å gi plass til Norges eneste gulvmalteri, er JærMalt klar for neste store investering. Gründerne Sverre Grimstad og Siv Iren Kleppe vil bygge nytt maskinhus og driftsbygning til en verdi av mellom 10 og 15 millioner kroner.

24 Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

– Vi har behov for mer gulvplass. Produksjonen har vokst, og nå er vi klare for å ta neste steg, sier Sverre Grimstad. Den første satsingen kostet rundt 12 millioner kroner. Egentlig var planen å bygge nytt bolighus på gården der Siv Iren vokste opp.

– Det huset måtte vente, sier hun med et smil. Til daglig jobber hun i Nordic Steel, men har i tillegg ansvar for økonomi og administrasjon i JærMalt. Sammen har de satset på noe unik i Norge. – Men var det ikke risikabelt?

’’

Vi kan ikke konkurrere på pris, så vi satser på kunder som legger vekt på kvalitet. SVERRE GRIMSTAD

Lagringskapasiteten er på 450 tonn. Nå vil de investere og doble bygningsmassen og samtidig få mer gulvplass til malting.

– Jeg har vært med på en del business-case og kommersialisering i de firmaene jeg har jobbet i. Så jeg hadde en del erfaring med dette. Men det er klart at det var en risiko, en kalkulert risiko. Plan B var at vi kunne tørke og levere bygg til Stangeland mølle og bare ha det som en tilleggsnæring. I verste fall kunne det bli 20 år med gratis jobbing, forteller Sverre som også jobber i Aarbakke Innovation. De hadde både Ryger og Berentsen med på laget før de bygget opp malteriet.

– Begge sa på forhånd at de ville kjøpe malt av oss dersom vi satte i gang. Det gav oss en viss trygghet. – Og hvordan har det gått? – I to år var det krevende og «overload» med jobbing. Nå har vi fått med oss flere, to deltidsansatte, en yngre kar og en pensjonist, og det vipper over til å bli grei butikk med et ok overskudd. Vi blir ikke rike, men har kontroll, så nå er vi i fint driv. Og vi har fått kunder fra hele landet. ERFARING FRA HJEMMEBRYGGING Sverre vokste opp med en far som var stasjonsleder ved NIBIO Særheim i en årrekke. Han brygget juleøl hjemme,

og som barn var Sverre med på å plukke einer til bryggingen. Det gjorde at han selv begynte med hjemmebrygging i voksen alder, men han stusset over at han måtte kjøpe malt som var produsert i utlandet til bryggingen. Hvorfor produserte vi ikke malt i Norge? På åkrene rundt den gamle driftsbygningen på Laland stod byggkorn og vaiet i vinden. Mesteparten av det gikk til dyrefôr. Det var for galt at en ikke kunne bruke disse gode råvarene til noe mer, tenkte Sverre. – I tillegg har vi her på Jæren den beste klimasonen for bygg og får dermed den beste kvaliteten på råvarene. Det var en mulighet vi burde kunne utnytte bedre. STEG FOR STEG I samarbeid med Arne Vagle i Norsk landbruksrådgivning på Særheim startet de i det små med å teste ut hvilken byggart de skulle bruke. I stedet for moderne industriproduksjon valgte de den tradisjonelle metoden med gulvmalting. – Den tar lengre tid og koster mer, men gir mer smak og dybde. Vi kan ikke konkurrere på pris, så vi satser på kunder som lager produkter med høy kvalitet. Samtidig utgjør ikke prisen på malt så mye per flaske. KLAR FOR NESTE STEG I dag sysselsetter JærMalt rundt 2,5 årsverk og har en lagringskapasitet på 450 tonn rått korn, og en maltproduksjon som kommer på 180 tonn i år. Målet er å øke både produksjonen og egen dyrking av bygg. – Vi dyrker rundt 270 mål i år sammen med nabo Nils Einar Havrevold, og tar inn bygg fra minst tilsvarende areal fra andre flinke korndyrkere i området. Og vi håper å kunne doble byggkorn-behovet når utbyggingen er ferdig, sier Sverre. Responsen fra kunder og besøkende har gitt ekstra motivasjon. – Folk synes dette er mer stas enn vi hadde trodd. De heier på norske råvarer og gammelt håndverk. Det er kjekt å skape noe folk kan være stolte av – og det gir oss lyst til å satse videre.

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

Optimal Optimal innredning Optimal innredning innredning til storfe til storfe til storfe 2 delt2 vannmadrass delt vannmadrass 2 delt vannmadrass

Den 2 Den delte2 vannmadrassen delte Denvannmadrassen 2 delte vannmadrassen har enhar avrundet en avrundet har en avrundet Time & Klepp form som formlar som kua form lar“flyte kua som“flyte på larvann”, kua på“flyte vann”, reduserer påreduserer vann”, redusererAvløysarlag Optimal innredning til storfe trykkpunkt trykkpunkt ogtrykkpunkt hårløse og hårløse eller oghovne eller hårløse hovne haser. ellerhaser. hovne haser. Utviklet Utviklet for å gi for Utviklet optimale å gi optimale for forhold å gi optimale forhold for både for forhold bådefor både 2 delt vannmadrass bondebonde og og bonde ku. og ku. har en avrundet Denku. 2 delte vannmadrassen form som lar kua “flyte på vann”, reduserer

trykkpunkt og hårløse eller hovne haser. Fitbox Fitbox Fitbox

Utviklet for å gi optimale forhold for både Å være Å ibonde være god og form i Ågod være er form viktig, i god er form viktig, også er for også viktig, kua. forogså kua. for kua. ku.

FitboxFitbox er et fleksibelt erFitbox et fleksibelt er båsskille et fleksibelt båsskille lagetbåsskille av laget slanke av laget slankeav slanke Fitbox glassfiber glassfiber stenger, glassfiber stenger, er vennligere stenger, er vennligere for er vennligere kua forogkua og for kua og god form er viktig, også for kua. bidrarbidrar tilÅ være et lengre tilibidrar et lengre produktivt til etproduktivt lengre liv. produktivt liv. liv. Fitbox er et fleksibelt båsskille laget av slanke glassfiber stenger, er vennligere for kua og bidrar til et lengre produktivt liv.

Fangfront Fangfront Fangfront

Highline-sikkerhetsforingsfront Highline-sikkerhetsforingsfront Highline-sikkerhetsforingsfront gjør mye gjørmer myegjør mermye mer Fangfront enn bare enn åbare gi tilgang enn å gibare tilgang til ågrovfor. gitil tilgang grovfor. Fangfronten til grovfor. Fangfronten Fangfronten Highline-sikkerhetsforingsfront gjør mye mer gir større girenn større bevegelsesfrihet for kua for ogkua sikrer og forsikrer kua og sikrer baregir åbevegelsesfrihet gistørre tilgang bevegelsesfrihet til grovfor. Fangfronten gir bevegelsesfrihet forforing. kua og sikrer fred og fred ro større og under ro fred under foring. og ro foring. under fred og ro under foring.

TID FOR FÔRING

900 45 900 775 +47+47900 +47 45 775 45+47 775900 45 775 Finnøyvegen 296 Finnøyvegen Finnøyvegen 296 Finnøyvegen 296 296 www.gladq.no www.gladq.no www.gladq.no www.gladq.no

Sepå mer på vårpå vår Se merSe påmer vår Sevår mer Facebook Facebook Facebook side Facebook sideside side

RING

info

Vår beredskap - din tryggleik

Me stiller med kvalifiserte og kompetente avløysarar og landbruksvikarar; slik at drifta kan oppretthaldast uansett produksjon, situasjon og årstid. Me gjer kvardagen på garden enklare – og er ein solid ressurs når du treng avlastning, ferie eller ekstra arbeidskraft.

488 47 123

time-klepp.adm@n-lt.no

Kjelvevegen 1 - Undheim | Vardheivegen 68 - Bryne

GJØR DET ENKELT TID FOR FÔRING • enkelt vedlikehold • enkel betjening driftsikkert TID•FOR FÔRING • modulært GJØR DET ENKELT • gruppefôring • enkelt vedlikehold • enkel betjening •• automatisert anlegg • driftsikkert enkelt vedlikehold • • •

Spesialist på løsninger for gris- og kyllinghus

modulært gruppefôring automatisert anlegg

• • • Ta kontakt for tilbud og å avtale befaring • •

enkel betjening driftsikkert bls-as.no modulært post@bls-as.no 51 77 07 00 gruppefôring automatisert anleg

serigstad.no ordre@serigstad.no 468 54 665

Ta kontakt for tilbud og å avtale befaring

serigstad.no ordre@serigstad.no 468 54 665

Meir

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

VARMEPUMPER TIL LANDBRUKET

bls-as.no post@bls-as.no 51 77 07 00

• Stort arbeidsområde • Optimalisert for varmedrift • Modeller fra 17-110 kW • Testet på Jæren

Ta kontakt for tilbud Gisle Rør AS • Tlf: 51 43 00 90 og å avtale befaring Kontakt oss for en gratis befaring

post@ 5

I samarbeid for landbruket

Bedriftsvegen 35

Skogateigen 6

4353 Klepp stasjon

4362 Vigrestad

51 78 98 50

911 18 754

post@grudebygg.no

ove@oen-haugstad.no

Sammen med lokale samarbeidspartnere tilbyr vi smarte løsninger innen bygg og i-mek

Telefon 02634

fjossystemer.no

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

Haver Haver er det største advokatfirmaet i Rogaland med lokal forankring og lokalt eierskap. Vi er tett på nærmiljøet og næringslivet, og bistår som rådgivere, problemløsere og sparringspartnere i juridiske og strategiske spørsmål.

DNB Vi Jæren! Og vi har dyktige rådgivere innen både eiendom, person- og bedriftsmarkedet som er her for å hjelpe deg.

HYRE Lei enkelt en bil av oss via app.

Finn kontoret som tar deg til nye høyder! Kontakt oss på tlf: +47 479 10 863 eller på mail: jane@forumjaren.no Forumjaeren.no

Krogsveen Jæren Din lokale eiendomsmegler med den beste markedskunnskapen og fokus på personlig oppfølging.

Jæren Kaffi Glede

Glede i kvar kopp!

Eit lite kaffibrenneri som ligg i underhuset i høghuset. Vår lidenskap driv oss mot å finna den ideelle balansen av smakar som kan bringa fram eit smil i kvar kopp.

Eller e t jillt og mag kontorf alaust ellessk ap i Fus st

Ring Digital

Spesialister på digitalisering.

Makker™

Samarbeid mellom lokale kreative og tekniske aktører på Bryne – vi holder til i FUSST.

Lokomotiv Media

Alle våre magasiner er trykket og produsert lokalt, og har en av de beste distribusjonene i sine markeder.

Stor interesse for multikutteren – Vi får kjempegode tilbakemeldinger fra bønder som har tatt i bruk den nye fôrvogna vår. Men vi har også hatt noen utfordringer i starten som vi har måttet løse, forteller daglig leder i Serigstad AS, Trond Gjermund Haugen. T E K S T: D A G F I N N H A U G E

fjor lanserte Serigstad AS et helt nyutviklet produkt på markedet, Føniks Multikuttar lessevogn. Den skulle forenkle innhøstingsarbeidet og gi effektiv håndtering av gresset, samtidig som den skulle øke kvaliteten på fôret. – Hvordan har det gått? – Vi har solgt 20 vogner og regner med å selge 5-10 stykker til i løpet av året. Tilbakemeldingene fra bøndene har vært kjempebra. Vi har også fått

Den nyutviklede fôrvogna til Serigstad har fått kjempegode tilbakemeldinger. Nå skal den også forskes på. (Foto: Serigstad AS)

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

innspill på utbedringer, og i ånden til utviklingen av fôrhøsteren har vi tatt dem på alvor og oppdatert alle vognene for egen regning. I tillegg har vi dessverre også måttet gjøre en nødvendig utbedring. Det har gitt oss mye ekstraarbeid og ekstra kostnader. Men nå skal problemet også være løst, forteller Trond Gjermund. Han er glad for at bøndene som har kjøpt vognene har vist tålmodighet og forståelse.

– Det tar tid å utvikle et nytt produkt. Når vi så opplever utfordringer er det utrolig viktig at vi håndterer det på en god måte for vi har en merkevare å forsvare, understreker han. Nå skal imidlertid barne sykdommene og leveringsproblemene være kurert og de ser frem til å sette fart på salget av den unike vogna.

TEMA

fra Serigstad RESULTATENE SKAL FORSKES PÅ Serigstad har gått sammen med NIBIO om et nytt forskningsprosjekt for å dokumentere hvordan den moderne høstteknologien til den nye vogna påvirker fôrkvalitet, ressursbruk og lønnsomhet. Tradisjonell høsting av grovfôr et begynte i det små med noen frysere i garasjen baserer seg i stor grad på knivkutting, sist høst, nærmest som en markedsundersøkelse. der grasets hule struktur i hovedsak – Vi fant fort ut at vi ikke kunne ha det slik og beholdes. Serigstads slagjernteknologi innredet garasjen skikkelig, forteller Sunniva. Det er hun er utviklet med enfor annen tilnærming. som er pådriveren gardsutsalget. Etter hvert har Jan Slagjernene banker graset flatt og Ove også blitt mer entusiastisk. åpner fiberstrukturen før kapping. Begge ser at potensialet er stort med den gunstige Dette gir bedre forutsetninger for ved tett passerer det 9000 beliggenheten de har. På veien like pakking og mer stabil og rask gjæring i biler i døgnet. Trond Gjermund Haugen, daglig leder i ensileringen. Serigstad – Om noen år så river vi kanskje en gammel drifts- AS. Den videreutviklede teknologien gir bygning og lager et skikkelig lokale til gårdsutsalget, over 115 de. 000 kutt per minutt og bygger forteller Foreløpige videre på Serigstads tradisjonsrike Produksjonen på garden er på cirka 770.000-liter melk erfaringer indikerer bedre pakking og god kvalitet i fôret. fôrhøster en maskin som har vært en og de leverer rundt 120 storfe til slakt. Med dette prosjektet får vi for første del av norsk landbruk i flere tiår.

gang forskningsbasert dokumentasjon på hvordan grasbehandlingen påvirker fôrkvalitet, gjæring og fôropptak, sier Trond Gjermund. POTENSIAL FOR REDUSERT PLASTBRUK I dag lagres om lag 80 prosent av alt grovfôr i Norge i rundballer, noe som medfører et betydelig forbruk av landbruksplast. Samtidig vurderer mange produsenter alternative lagringsformer dersom fôrkvalitet, arbeidsflyt og økonomi kan forbedres. Dersom bedre grasbehandling gir høyere pakkegrad og mer stabile løsninger for plansilo og stakk, kan både plastbruk, tidsbruk og kostnader reduseres - samtidig som kvaliteten på grovfôret opprettholdes eller forbedres.

Kylling er grunnstammen i et sunt kosthold

LOKOMOTIV MEDIA. Foto: Erlend Skarsaune, Jærbladet.

SELGER LAVPASTEURISERT MELK Melk fra egen gard blir et av hovedproduktene i butikken. Den kan du tappe fra en automat og ha på egne glassflasker eller kjøpe flasker i butikken til å fylle. Melka er varmebehandlet på 63 grader for å ødelegge eventuelle bakterier. Den er ikke homogenisert. Det vil si at fettkulene i melka ikke er knust. I tillegg er fettet ikke redusert. Dermed “Vi går aldri “Vi gårEn aldri inneholder melka en fettprosent nær til fløte. slik melk fra en jobb vil skille seg i kjøleskapet. – Denne melka egner seg godt til grøt og vi bakervarer før er og mange av våre nye landsmenn brukerfornøyd, den til å lage ost og og yoghurt med. Folk som ikke tålerdet vanlig butikkmelk ser bra opplever at de tåler bedre denne melka, forteller Jan Ove. ut.” ut.” I tillegg til melk er kjøttdeig, Holeburger og Holepylsa et nisjeprodukt fra slakt på egen gard. Kjøttproduktene får du i gårdsutsalget, og på Esso-stasjonen likeBente vedHåland, selger de daglig leder Holeburger og Holepylsa om du spør etter den. Nortura står for slaktingen og Gamletun gård i Sandnes står for produksjon og pakkingen. Oppskriften er hemmelig. – Hamburgeren er vanvittig god, smiler Sunniva.

Landbruk

SELVBETJENT KASSE Åpningstidene til gardsutsalget er fra «stedletid» om morgenen til seint på kvelden. De fleste kundene kommer fra onsdag til lørdag. Da skal de gjerne ha noen ekstra gode varer å kose seg med i helga. – Merker dere mye svinn når butikken ikke er betjent? – De fleste kundene er ærlige, og det har gått veldig godt. Etter hvert må vi kanskje vurdere å sette opp et kamera for sikkerhets skyld, sier Jan Ove. De selger også varer fra andre lokale produsenter i gårdsutsalget. bente@haalandasfalt.no

Vi klekker stjerner! NÆRING PÅ JÆREN NrPÅ 4/2021 Nr 4/2026 1/2026 NÆRING JÆREN 3931

TEMA:

Landbruk

Det slaktes over 70 millioner kyllinger globalt hvert år. Norge har kun mellom 0,1 og 0,2 1 prosent av markedet. Derfor satser Faunus Hub med sine digitale løsninger globalt. Fra venstre Richard Olav Rud, Pia Gjertsen Prestmo og Tom Reinert Johansen.

Fra kyllinghus på Jæren til et globalt marked Da veterinær Pia Gjertsen Prestmo jobbet med slaktekylling så hun at kyllingprodusentene samlet store mengder informasjon som kunne bli brukt til å forbedre driften. TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGE

dag står hun bak teknologi selskapet Faunus Hub sammen med siviløkonom Tom Reinert Johansen og systemutvikler Richard Olav Rud. Selskapet anvender kunstig intelligens til å analysere data fra kyllingproduksjon for å gi kylling produsentene bedre beslutningsstøtte og lønnsomhet. Sammen så de at det lå mange uforløste muligheter i bransjen. – Produsentene sitter på mye kunnskap og mye data, men det var vanskelig å få den omsatt til konkrete tiltak, forteller Tom. Gründerbedriften ble etablert i januar 2025 og har allerede fått god

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

oppmerksomhet og betalende kunder, også internasjonalt. I år vant de Gründerprisen 2026 og en million kroner gjennom arrangementet Impact Summit som springer ut av Innovation Dock i Stavanger. MØTTES GJENNOM VETERINÆRMILJØET For fire år siden flyttet Tom til Jæren. Her fant han ikke bare en av landets viktigste landbruksregioner, men også et miljø preget av nyskaping. – Det er en egen skapekraft her på Jæren. Holdningen til innovasjon betyr mye. Folk er villige til å prøve nye ting og finne løsninger, mener han. Tom kom i kontakt med Pia gjennom sin samboer, som også er veterinær.

– Jeg har bakgrunn som siviløkonom og hadde tidligere startet et teknologiselskap innen energi. Da Pia fortalte om utfordringene i kylling produksjonen, begynte vi å analysere mulighetene. Mange ting pekte mot et enormt marked, forteller Tom. VERDENSLEDENDE – MEN FORTSATT MYE Å HENTE Selv om norsk kyllingproduksjon regnes blant det beste i verden på flere områder, mener gründerne at potensialet for forbedring er stort, spesielt internasjonalt. – Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder effektivitet, dyrevelferd og lav dødelighet. Vi har strengere krav enn mange andre land, og hele

verdikjeden er utrolig flink, forteller Pia. Samtidig mener hun at nettopp det høye nivået gjør data enda viktigere. – Spørsmålet er hvordan vi kan løfte oss enda litt høyere. Hvordan kan vi forbedre dyrevelferden ytterligere og samtidig gjøre produksjonen mer lønnsom? Fôr er den største kostnaden i produksjonen. – Kyllingen må ha det bra for å omsette fôret til vekst. Lys, temperatur, CO₂-nivå, vann og fôr er blant noen av faktorene som påvirker resultatene. Små justeringer kan utgjøre store økonomiske forskjeller, sier hun. GJØR OBSERVASJONER OM TIL INNSIKT Løsningen Faunus Hub har utviklet henter data som allerede finnes i systemet. Det gjør det enklere for bonden å registrere observasjoner som er pålagt gjennom regelverket. Deretter tar kunstig intelligens over. – Fremdeles skriver mange notater på papir. Viktige observasjoner blir i liten grad skrevet ned, og det er sjelden en får analysert dem systematisk. Vi gjør observasjonene om til strukturert data og kobler dem sammen med produksjons resultatene, forteller Richard. MÅLET ER IKKE Å ERSTATTE BONDEN. Faunus Hub lager et beslutnings verktøy. Menneskene skal fortsatt ta avgjørelsene, men de får bedre grunn lag for å gjøre det. Systemet analyserer dataene fortløpende og varsler dersom noe bør undersøkes nærmere. – Driftslederen kan få en SMS dersom systemet ser forhold som bør følges opp. Tilbakemeldingen fra bøndene har vært veldig tydelig: Gjør det så enkelt som mulig, forteller Tom. KAN SE PROBLEMER FØR DE OPPSTÅR På sikt skal plattformen kunne varsle om utfordringer før de blir synlige i produksjonen. – Vi jobber mot å kunne forutsi slakteresultater før problemene oppstår. Da kan produsenten gjøre justeringer underveis i stedet for å oppdage utfordringene når det er for sent, forteller de.

Faunus Hub beskriver selv løsningen som et verktøy som kobler data fra kyllinghuset med resultatene fra slakteriet, slik at produsentene lettere kan forstå hvorfor et innsett lykkes eller ikke. Selskapet utvikler i dag først og fremst programvare, men ser også muligheter innen maskinvare. – Kameraovervåkning og sensorer er også områder vi leverer tjenester på. Det finnes mange muligheter, men vi må prioritere det som skaper verdi her og nå, sier Tom. ET ENORMT INTERNASJONALT MARKED Selv om selskapet har røttene på Jæren, ligger det største markedet utenfor Norge. – Norge representerer bare en liten del av det globale markedet. Det er internasjonalt de store mulighetene ligger.

’’

Kyllingindustrien er faktisk vesentlig større globalt enn fiskeoppdrett, men ligger mye lenger tilbake når det gjelder bruk av data. Allerede nå er selskapet i dialog med store internasjonale aktører. – Vi har fått noen store kunder inn. Når de ser at løsningen fungerer, ønsker de å rulle den ut i resten av organisasjonen, forteller Tom. Faunus Hub deltar også i Innovasjon Norges Global Growth-program med sikte på det canadiske markedet, og selskapet har allerede vært på markedsbesøk i Canada. – Vi har begynt internasjonali seringen tidlig fordi behovet er så tydelig. LIGGER BAK OPPDRETTSNÆRINGEN Gründerne mener kyllingnæringen står foran et digitalt skifte. – Kyllingindustrien er faktisk vesentlig større globalt enn fiskeoppdrett, men ligger mye lenger

tilbake når det gjelder bruk av data, mener de. Samtidig skjer det et generasjons skifte. – De unge som kommer inn for venter digitalisering. De forventer at data brukes aktivt i beslutningene. Pia mener næringen risikerer å miste verdifull kunnskap dersom data ikke samles og analyseres. – Det sitter enorm erfaring ute hos produsentene. Hvis den ikke tas vare på og struktureres, går mye verdi tapt. BÆREKRAFT OG LØNNSOMHET HÅND I HÅND For gründerne handler prosjektet like mye om samfunnsnytte som teknologi. – Korn og fôr er en knapp ressurs. Hvis vi kan forbedre fôrutnyttelsen med noen få prosent, får det betydning både økonomisk og miljømessig. Derfor opplever de også stor interesse fra investormiljøer. – Investorer er opptatt av bærekraft. Når vi kan dokumentere bedre ressursutnyttelse, bedre dyrevelferd og økt lønnsomhet samtidig, blir det interessant. MÅ SKAPE VERDI I DAG Selv om mulighetene er mange, forsøker teamet å holde fokus. – Det vanskeligste er nesten å velge hva vi ikke skal gjøre. Det finnes potensial i hele verdikjeden, fra egg til slaktekylling, forteller Tom. Neste steg er å hente vekstkapital og få flere kunder. – Vi må vise at programvaren skaper verdi. Heldigvis er terskelen lav for kundene. Dette er ikke en kjempestor investering for dem. Det er et månedlig abonnement. Samtidig er de opptatt av hjemme markedet. – Vi tror vi kan skape stor verdi internasjonalt, men vi vil også skape verdi her hjemme. Vi er i tett dialog med norske produsenter hele tiden. Det er de som har hjulpet oss å utvikle løsningen fra dag én. Pia mener én egenskap er viktigere enn alle andre når man skal utvikle ny teknologi. – De som tror de har hele svaret, er ofte de som sliter mest. Vi er ikke utlærte, og vi er ikke redde for å prøve noe nytt. Det er kanskje derfor vi har kommet så langt på så kort tid.

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

Forsker Shelemia Nyamuryekung’e (t.h.) leder prosjektet som skal finne ut hvordan en kan utnytte beiteområdene best mulig. Forsker Dr. Junxiang Peng bistår på drone-delen av prosjektet.

Teknologi for smartere beiting Et nytt forskningsprosjekt, ledet av NIBIO, skal undersøke hvordan droner, satellitter og virtuelle gjerder kan hjelpe bønder med å utnytte beitene bedre. Målet er å styrke både dyrevelferd, produktivitet, matsikkerhet og biologisk mangfold. TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGE

an en drone fortelle bonden hvor gresset er best? Og kan virtuelle gjerder flyttes automatisk slik at dyrene alltid beiter der kvaliteten er høyest? Det er noen av spørsmålene forskerne i det nye prosjektet TechGraze skal finne svar på de neste fire årene. – Vi ønsker å finne ut hvordan vi kan bruke teknologien bedre og gjøre den mer nyttig for bonden, sier prosjektleder Shelemia Nyamuryekung’e ved NIBIO. Prosjektet har et budsjett på nær 16 millioner kroner og samler forskere, næringsaktører og internasjonale samarbeidspartnere. Totalt er rundt 25 forskere involvert med bidrag i prosjektet som er finansiert gjennom forskningsmidler. Det skal pågå fram til 2029. ERFARING FRA USA Interessen for virtuelle gjerder startet da Shelemia bodde i USA og forsket på teknologi som registrerer dyrenes bevegelser. – Da fikk jeg se virtuelle gjerder i bruk. Det fungerte veldig bra, men jeg begynte å tenke på hvordan vi kunne gjøre teknologien enda mer nyttig.

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

Virtuelle gjerder bruker GPS-klaver på dyrene i stedet for tradisjonelle gjerder. Når dyret nærmer seg den digitale grensen, får det først et lydsignal som advarsel. Bare dersom dyret fortsetter videre, kommer et svakt elektrisk signal. Teknologien er allerede tatt i bruk av mange norske bønder. – Dyrevelferd er svært viktig. Dyrene får en advarsel først, og målet er å skape minst mulig stress, understreker forskeren. DRONER SKAL LESE BEITET En viktig del av prosjektet handler om fjernmåling av beitemarken ved hjelp av droner og satellitter. Forsker Dr. Junxiang Peng ved NIBIO har ansvaret for dronedelen av prosjektet. – Vi har allerede begynt med droneflyging og innsamling av data. Målet er å finne den beste kvaliteten på gresset og kartlegge hvordan beitene utvikler seg gjennom sesongen, sier han. Dronene tar bilder som senere brukes til å bygge digitale modeller av beiteområdene. I tillegg til droner brukes bilder fra satellitter.

– Satellitter gir oss mye informasjon, men oppløsningen på bildene de tar er ofte ikke godt nok. Samtidig har droner sine begrensninger fordi de påvirkes av vær, vind og regn. Derfor undersøker vi hva som fungerer best under ulike forhold. De utfyller gjerne hverandre, sier Junxiang. Forskerne håper kombinasjonen av satellitter, droner og sensorer kan gi bonden bedre beslutningsgrunnlag enn det hver teknologi klarer alene. SKAL VISE NÅR DYRENE BØR FLYTTES Målet er ikke bare å samle inn data, men å gjøre dem nyttige. – Vi ønsker å kunne gi bonden beskjed om når det er riktig tidspunkt å flytte det virtuelle gjerdet, forklarer Shelemia. Ved å kombinere data om gresskvalitet, vegetasjon og dyrenes bevegelser håper forskerne å kunne styre beitingen mer presist. – Virtuelle gjerder gjør det mulig å kontrollere vegetasjonen bedre og utnytte beitene mer effektivt. Prosjektet skal også undersøke kostnadene og nytteverdien for bonden. – Teknologien må være økonomisk forsvarlig. Hvis den ikke gir verdi i praksis, spiller det liten rolle hvor spennende den er. En sentral del av prosjektet er derfor en kost-nytteanalyse og tett dialog med bønder og næringen. NORGE LIGGER LANGT FRAMME Shelemia mener Norge har en unik posisjon innen utviklingen av virtuelle gjerder. – Det finnes bare seks selskaper i verden som produserer virtuelle gjerder for husdyr. To av dem er norske. Det viser hvor langt framme vi i Norge er når det gjelder innovasjon i landbruket. Teknologien åpner også muligheter for å ta i bruk beiteområder som tidligere har vært vanskelige å utnytte. Internasjonal forskning viser at virtuelle gjerder kan bidra til bedre beitestyring, redusert overbeiting og bedre beskyttelse av sårbare naturområder.

Etter en dag med feltprøvetaking viser Ole David Haavardsholm og Kjersti Vaaland Kalberg resultatene av arbeidet sitt.

Fakta om TechGraze · Fireårig forskningsprosjekt ledet av NIBIO. · Budsjett: 15,95 millioner kroner. · Skal kombinere virtuelle gjerder og fjernmåling av vegetasjon med droner og satellitter. · Partnere inkluderer blant annet Nofence, Monil, TINE, Norsk Landbruksrådgiving og Felleskjøpet Rogaland Agder. · Målet er bedre beiteutnyttelse, økt dyrevelferd, styrket matsikkerhet og bedre biodiversitet.

TROR DRONER BLIR HVERDAG Junxiang tror droner vil bli stadig vanligere i landbruket. – Kameraene og sensorene blir bedre og bedre. Samtidig har prisen falt mye. I dag er det langt billigere å kjøpe en drone enn for få år siden. Han mener opplæring blir avgjørende dersom flere bønder skal ta teknologien i bruk. – Jeg tror vi kommer til å se mer undervisning og kurs for bønder. Teknologien blir enklere å bruke, og den kan kanskje også bidra til at flere unge får lyst til å satse på landbruket. VIL UNNGÅ STØVSAMLERPROSJEKT Forskerne er opptatt av at resultatene skal komme næringen til gode. – Vi ønsker ikke å lage et prosjekt som bare ender opp i en rapport på et bibliotek, sier Shelemia. Derfor skal resultater deles fortløpende gjennom prosjekt perioden. Allerede innen tre år forventer forskerne å ha omfattende bevegelsesdata fra dyrene. I tillegg planlegges egne workshops i 2027 og 2028 der bønder, næringsliv og forskere skal møtes. – Vi vil involvere både bønder og bedrifter underveis. Skal teknologien lykkes, må den fungere ute på gårdene – ikke bare hos forskerne.

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

Gjør hverdagen enklere for bøndene i Hå

TEMA

Landbruk

Hver dag sørger Landbrukstenester Hå for at bønder kan ta ferie, være hjemme med syke barn eller få hjelp dersom sykdom rammer. Kjetil Friestad er daglig leder for det viktige tilbudet til de rundt 341 kundene i Norges største husdyrkommune. TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGE

i er her for å gjøre livet enklere for bøndene, understreker Kjetil Friestad som siden mai i fjor har ledet Landbrukstenester Hå. Før det hadde han jobbet hele yrkeslivet på Stavanger lufthavn. – Det har vært kjekt «å komme hjem» og bli bedre kjent med landbruket og bøndene her i kommunen, sier han. Kjetil er fra Nærbø og nå kan han sykle til jobb. VIKTIG SIKKERHETSNETT Hå Landbrukstenester har to ansatte i administrasjonen, fem landbruks vikarer i 100 prosent stilling og et stort nettverk av avløsere som utfører arbeid på gårder over hele kommunen. I en kommune med omfattende husdyrproduksjon er behovet stort og pågangen de siste seks månedene har vært ekstrem. – Noen ganger må vi si nei når bønder spør om ferie på kort varsel, forteller Kjetil.

Kjetil Friestad er relativ fersk i stillingen som daglig leder for Landbrukstenester Hå. – Det har vært mye å sette seg inn i, men jeg trives godt og det har vært kjekt å bli kjent med mange bønder i kommunen, sier han.

Mads Ove Skrettingland Maskin

Nytt av året : steinhentin g med kivi pe kka småsteinhen ter

Kunstgjødselspreiing med GPS og seksjonstyring - Jordarbeiding Direktesåing 9m, tromling, sprøyting med GPS - Gjødselmiksing - Utkjøring med 12m3 vogn - Slåing, raking, sprederive og 2 presser med filmbinding

E-post: madsi_660@hotmail.com - Tlf: 484 50 365

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

Hå er den største husdyrkommunen i landet. Da må det også være folk tilgjengelig når bøndene trenger hjelp. Landbruksvikarene er et viktig sikkerhetsnett dersom en bonde blir syk eller av andre grunner ikke kan utføre arbeidet sitt. – Dyrene må stelles hver eneste dag. Dersom en bonde blir akutt syk, kan vi stille opp raskt og bidra for fullt de første 14 dagene. I tillegg administrerer laget et stort antall avløsere som hjelper bøndene i hverdagen. – Mange finner avløserne sine selv, men ønsker at vi skal ta oss av lønn, forsikringer og det administrative. Det sparer dem for mye arbeid. SATSER PÅ KOMPETANSE For å møte behovene i landbruket har Landbrukstenester Hå satset på å rekruttere personer med relevant bakgrunn. – Vi har lagt lista høyt når vi ansetter. Helst ønsker vi agronom utdanning, erfaring fra landbruk og gode norskkunnskaper, sier Kjetil. Tre nye landbruksvikarer startet i løpet av fjoråret. – Mange av våre landbruksvikarer har agronomutdanning og drømmer kanskje om å drive egen gård en dag. Da får de verdifull erfaring gjennom arbeidet hos oss. I desember ansatte laget også en ny kvinnelig landbruksvikar fra Varhaug. – Det er positivt å få inn flere kvinner i denne typen stillinger, mener Kjetil. Blant de ansatte finnes også internasjonal erfaring. – Vi har blant annet en landbruksvikar fra Venezuela med

bakgrunn fra svineproduksjon. Det passer godt fordi vi ha mange grisebønder i Hå kommune. Og det er interessant å se hvordan erfaringer fra andre land kan brukes her hjemme. HJELPER BØNDENE GJENNOM REGELVERKET Arbeidet handler ikke bare om å skaffe arbeidskraft. Kjetil trekker fram rådgivningen som en viktig del av tilbudet. – Mange bønder trenger hjelp til å finne fram i støtteordninger og søknadsprosesser når sykdom eller andre utfordringer oppstår. Her får han god hjelp av kollega Annette Erga. – Hun er utrolig dyktig på regel verket og hjelper mange bønder med søknader. Det er rådgivning vi ikke tar betalt for, men som betyr mye for dem som trenger det. VIKTIG BEREDSKAP Landbrukstenester Hå har også en rolle i kommunens beredskap. – Vi har beredskapsvakt og kan bistå dersom det oppstår akutte situasjoner. Vi samarbeider også med Mattilsynet når det er behov for det. I slike tilfeller kan landbruks vikarene gå inn og sikre at dyrene får nødvendig stell. – Dyrevelferd kommer alltid først, understreker Kjetil. ØNSKER IKKE STØRST MULIG OVERSKUDD Landbrukstenester Hå er organisert som et samvirke og har som mål å tilby gode tjenester til bøndene, ikke å maksimere overskuddet.

I fjor omsatte virksomheten for over 100 millioner kroner. – Vi hadde et overskudd på 2,4 millioner kroner. Det er faktisk mer enn vi ønsker. Målet er ikke å tjene mest mulig penger, men å gi medlemmene gode tjenester til en fornuftig pris, sier Kjetil. Han peker på at laget bevisst har lave påslag på tjenestene. – Vi ønsker at tilbudet vi gir skal være tilgjengelig for flest mulig. STÅR STERKT ALENE Mens flere avløserlag rundt om i landet har valgt å slå seg sammen de siste årene, har Landbrukstenester Hå fortsatt som eget lag. – Det har vært mange sammen slåinger. Time og Klepp er blant dem som har gått sammen, men vi har valgt å stå på egne bein siden vi er såpass store. IMPONERT OVER JÆRBONDEN Etter i overkant av ett år i jobben sitter han igjen med et klart inntrykk av bøndene i regionen. – Jærbonden er innovativ og nysgjerrig. De er opptatt av å finne nye løsninger og ta i bruk ny kunnskap. Det er noe han mener hele næringen nyter godt av. – Mange er engasjert langt utover egen gård. De sitter i styrer, lag og organisasjoner og bidrar til utvikling av landbruket. Det er folk som tar ansvar. Selv stortrives han i sin nye arbeidshverdag. – Det har vært mye å sette seg inn i, men det er utrolig kjekt. Jeg møter engasjerte mennesker hver eneste dag, og ser hvor viktig denne tjenesten er for bøndene i kommunen.

Perfekt plen – enkelt og varig Vi hjelper bonden med avløysing og velferd. Vi er glade for å hjelpe flinke bønder i en travel hverdag

Tlf: 934 93 537 www.tveitpark.no E-post: post@tveitpark.no

• Brukes på golfbaner • Mapper hele hagen selv • Klar til bruk på minutter • Klipper systematisk, ikke tilfeldig • Ingen kanttråd • Takler skråninger og krevende hager • Finnes også med 4WD for svært krevende terreng.

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

Laser og kokebok for å hanskes Gjess er klimavinnere og bestanden øker og er til stor irritasjon for bønder i hele Europa. Nå forskes det på om laser kan avhjelpe problemet. På markedet finnes også en egen kokebok der gås står på menyen. TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGE

ngunn Tombre er seniorforsker ved Norsk Institutt for naturforskning (NINA) og leder et forskningsprosjekt som går på å skremme bort gjess fra bondens kornog gressmarker ved hjelp av laser. I en kjeller på Undheim sitter Arvid Klubben og modifiserer lasere. Han er en kommersiell bidragsyter til forsknings prosjektet gjennom sitt firma Vestflow. GJESS SOM KLIMAVINNERE Et varmere klima gir mer mat på hekkeplassene til gjess om våren og gjør at bestanden er i vekst og utgjør et økende problem i landbruket. En gås kan spise et kilo gress i løpet av en dag og produsere avføring hvert femte minutt. Dermed kan en gåseflokk gjøre store innhogg i avlingen og avføringen med bakterier kan ende opp i fôret til dyr når gresset blir høstet. LASERSVEIPING Tidligere har forsøk med håndholdt laser blitt utprøvd for å skremme gjess.

Arvid Klubben driver firmaet Vestflow. Han er i utgangs punktet mekaniker med lang fartstid på plattform i Nordsjøen. I flere år har han drevet med utvikling av lasere for å skremme fugler i landbruket og oppdretts næringen. Disse laserne er ikke farlige for mennesker.

Gjessene reagerer på laserstrålen som de kanskje tror er skyggen av rovfugl. Problemet er bare at gjessene kommer tilbake etter en liten stund. – En må være til stede 24 timer i døgnet om dette skal være effektiv, forteller Ingunn Tombre. Derfor har forskningsprosjektet testet ut laser som automatisk sveiper laserstrålen over store områder. – En slik laser kan bli innstilt og styrt via nettet. En kan sitte i Rogaland

PREFAB. SVEISING. MASKINERING. Spesialist på kompliserte mekaniske produkter

og styre en laser i Vesterålen, forteller hun. Steget videre har vært å ta i bruk kunstig intelligens for å sette i gang lasersveipingen når gjessene lander på jordet. FLERE NYTTEOMRÅDER – Vi har funnet ut at ved skremming av gjess på land så fungerer vanlig automatisk sveiping best. En laser ved bruk av kunstig intelligens er også

HYDROSCAND AS AVD. BRYNE Tlf: 51 48 96 50 bryne@hydroscand.no

steelwork.no

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

24 t service: 90 13 88 11

med beitende gjess Arvid har også et samarbeid med et oppdrettsselskap og har et par lasere ute i test for tiden ved et oppdrettsanlegg. Ved disse anleggene er det problem med skarv og hegre som tar fisk og skaper panikk i merdene, samt måker som spiser fiskefôr og skiter i merdene. – Utfordringen er at båten beveger seg dersom det er bølger. Nå har vi laget utstyr som henger fritt, noe som gjør at laseren ikke blir mye påvirket av rullingen fra bølger. Ved for store bevegelser slår den seg av, forteller Arvid. Laserne brukes også til å skremme fugler i åpne fjos. – Det kan være at kalver stryker med på grunn av at flere hundre fugler driter ned fôret som de spiser, sier han. Bossplasser og fôrlager er også aktuelle områder for å skremme bort fugler.

betydelig dyrere. Den kan imidlertid fungere ved oppdrettsanlegg for fisk for å oppdage fugler og skremme de bort med laserstrålen, forteller Arvid Klubben. – Den store forskjellen mellom AI og automatisk sveiping er at ved sveiping ser fuglene laserflekken på bakken før de lander og unngår å lande, mens med AI må fuglene lande for å bli detektert, og så vil laseren slå seg på.

GJESS ER GOD MAT Forsker Ingunn Tombre er også medforfatter av en kokebok: Gås og gourmet, der flere stjernekokker setter gåsekjøtt på menyen. – Skremming av gjessene flytter ofte bare problemet, så et av de viktigste tiltaket vi kan gjøre er å redusere bestanden gjennom å optimalisere jakt på grågås. Derfor har vi laget en kokebok som kan være et bidrag til å øke kunnskapen om denne gode og lite utnyttede matressursen, forteller Ingunn. Gåsekjøtt smaker umami, smaken alle liker, smaken som gjør mat fyldig og komplett, står det i boka.

TEMA

Landbruk

Forsker Ingunn Tombre.

En spennende kokebok der gås står på menyen.

Transporterer det meste:

B E T O N G A R B E I D post@ahbygg.no

tlf.nr 51 79 85 79

E. VARHAUG Transport 982 24 530

TRAKTOR GRAVEMASKIN TRUCK PERSONLIFT M.M ADR STYKKGODS Elling Varhaug Jæreveien 34, 4365 Nærbø

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

GRÜNDEREN Navn

Ole Aarre

Alder

Bosted

Orstad

Bedrift

Peerlo AS

+ KORT FORTALT – HVA ER DIN GRÜNDERBEDRIFT? Peerlo er et verktøy for bedrifter som ønsker å forebygge psykisk sykefravær. Gjennom Peerlo kan ansatte snakke anonymt med mennesker som har vært gjennom lignende utfordringer selv. Vi tror mange åpner seg lettere når de møter noen som faktisk forstår. + HVOR LENGE HAR DU JOBBET MED DETTE? Jeg begynte å jobbe med idéen våren 2025. Siden da har det gått fra en tanke til et selskap med investorer, pilotkunder og et produkt under utvikling. Mye av tiden har gått til å snakke med ansatte, ledere, HR-miljøer og fagpersoner for å forstå utfordringene bedre og utvikle en løsning som treffer behovene i arbeidslivet. Vi er nå i gang med de første pilotbedriftene, og bruker erfaringene derfra til å utvikle løsningen videre. + HVOR KOM IDEEN FRA? Ideen kom fra både egne erfaringer og det jeg har observert i arbeidslivet. Jeg har selv opplevd å falle ut av arbeidslivet, og ble opptatt av hvor mange utfordringer som starter lenge før en sykmelding. Vi snakker mye om sykefravær, men kanskje for lite om sykenærvær – når mennesker er på jobb med hodet fullt av bekymringer, uro eller tunge tanker. Mange går alene med slike utfordringer mye lenger enn de burde. Jeg har sett hvor mye det kan bety å snakke med noen som faktisk har vært gjennom noe lignende selv. Det fikk meg til å stille spørsmålet: Hvorfor er ikke den typen støtte mer tilgjengelig i arbeidslivet? + HVA VAR DE FØRSTE SKRITTENE FRA IDÉ TIL OPPSTART? De første skrittene var å utfordre idéen. Jeg forsøkte egentlig å finne argumenter for hvorfor den ikke ville fungere. Jo flere samtaler jeg hadde med ansatte, ledere, HR-miljøer og fagpersoner, desto vanskeligere ble det å legge den fra seg. Bekreftelsene fra markedet, og fra folk generelt, gjorde at jeg til slutt tok steget. Deretter stiftet jeg selskapet, begynte å bygge nettverk rundt idéen og jobbet med å få på plass investorer, samarbeidspartnere og pilotbedrifter. Det som startet som en tanke på tegnebrettet, er nå i ferd med å bli et produkt som skal testes i arbeidslivet. + HVORDAN HAR DU JOBBET VIDERE MED DETTE? Vi har jobbet videre langs flere spor samtidig. Vi har fått med investorer, etablert pilotbedrifter, startet utviklingen av produktet og innledet dialog med forskningsmiljøer. Samtidig har vi fortsatt å teste idéer og hente inn tilbakemeldinger fra arbeidslivet.

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

Målet er ikke bare å bygge en app, men å bidra til en ny måte å jobbe forebyggende med psykisk helse i arbeidslivet på. + HVA SKAL DU GJØRE FREMOVER? Fokuset fremover blir å gjennomføre de første pilotene, lære mest mulig og videreutvikle løsningen basert på erfaringene vi får. Samtidig skal vi ferdigstille produktet og dokumentere hvilken verdi peer support kan skape for ansatte og arbeidsgivere. Målet er å bygge noe som ikke bare oppleves nyttig, men som også kan bidra til bedre psykisk helse og mindre sykefravær over tid. + HVA ER MÅLET MED BEDRIFTEN PÅ LANG SIKT? Målet er å gjøre peer support til en naturlig del av hvordan arbeidslivet jobber med psykisk helse. I dag er det naturlig å få hjelp fra mennesker med erfaring når vi skal lære, utvikle oss eller mestre nye oppgaver. Jeg håper det blir like naturlig å få støtte fra mennesker med relevant egenerfaring når livet butter imot. Hvis vi kan bidra til at flere får støtte tidligere, færre faller ut av arbeidslivet og flere opplever mestring i hverdagen, har vi lykkes. + HVILKE EGENSKAPER SYNES DU ER VIKTIG FOR EN GRÜNDER? Jeg tror utholdenhet er noe av det viktigste. Det er tøft å stå i mye usikkerhet over tid, og som gründer møter du stadig utfordringer, motgang og ting som ikke går som planlagt. Da må du klare å holde kursen selv om du ikke alltid vet hvordan veien videre ser ut. Samtidig tror jeg det er viktig å være nysgjerrig og villig til å lære. Jeg lærer noe nytt nesten hver dag, enten det handler om mennesker, teknologi, salg eller det å bygge bedrift. + HVA ER KJEKKEST MED GRÜNDERTILVÆRELSEN? Det kjekkeste er når andre begynner å se det samme potensialet som du selv ser. Når investorer, pilotbedrifter

Vi gjør rent bord! “Hvor er støvet på skrivebordet mitt? Jeg hadde skrevet noen viktige telefonnummer der!”

Vi gjør rent både på arbeidsplassen og i hjemmet ditt! Førsteklasses renhold siden 2004 fra 460 kr/t* eks mva. 700 fornøyde kunder mellom Randaberg og Egersund! Ring Aneta på 925 07 305 eller besøk oss på www.dobra.no *Kjøretillegg på kr 76 eks mva pr oppdrag

GLØDEFISK

Dobra Praca, Orstadvegen 134, 4353 Klepp Stasjon

eller mennesker du møter sier «dette trengs», gir det utrolig mye motivasjon. Jeg liker også variasjonen. Ingen dager er helt like, og jeg får utfordre meg selv på områder jeg aldri hadde trodd jeg skulle jobbe med. + OG DET MEST KREVENDE? Det mest krevende er usikkerheten. Som gründer tar du mange beslutninger uten å vite om de er riktige, og det finnes ingen garanti for at det skal lykkes. Jeg må også ærlig innrømme at det til tider kan være ensomt. Du står ofte alene med ansvaret, bekymringene og de vanskelige valgene. Samtidig risikerer du mye, både økonomisk og personlig. Jeg forstår godt hvorfor dette ikke er for alle. Noen dager tenker jeg faktisk at man må være litt gal for å gjøre dette. Men hvis du virkelig tror på det du bygger, er det vanskelig å la være. + HVA ER DINE BESTE TIPS TIL ANDRE SOM HAR EN IDÉ DE VURDERER Å GJØRE TIL BEDRIFT? Mitt beste råd er å finne mennesker som har gjort noe lignende før deg, og lære av erfaringene deres. Det har spart meg for både tid, feil og bekymringer underveis. Kanskje er det også derfor jeg tror så sterkt på Peerlo. Enten du bygger en bedrift eller står i en vanskelig periode i livet, er det ofte lettere å finne veien videre når du kan snakke med noen som har vært der før.

Lei av klatt

Tekstil-Vask tilbyr klattfrie vaskeritjenester til bedrifter fra Egersund til Stord. Mopper, matter og arbeidsklær hentes, vaskes miljøvennlig og leveres til avtalt tid. Null klatt.

Ta kontakt og bli kvitt klatt i dag. Phone 982 17 295 � postmottak@tekstil-vask.no  www.tekstilvask.no

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

JURISTENS

råd

Jone Stakkestad Advokat/Partner Haver Advokatfirma

Når muntlige avtaler blir dyre I norsk rett har vi formfrihet. Det betyr at en avtale som hovedregel kan inngås både skriftlig, muntlig eller gjennom partenes handlinger. En håndtrykkavtale, en e-postutveksling eller en kort telefonsamtale kan derfor være like bindende som en signert kontrakt. For næringsdrivende er dette både praktisk og risikabelt. Mange avtaler inngås raskt i en travel hverdag, gjerne med kunder, leverandører eller samarbeidspartnere man har tillit til. Utfordringen oppstår først når partene senere er uenige om hva som faktisk ble avtalt. Var prisen fast eller et estimat? Hvem hadde ansvar for forsinkelsen? Var leveransen godkjent? Og gjaldt avtalen også tilleggene som ble diskutert underveis? Når avtalen ikke er skriftlig, blir svaret ofte et bevisspørsmål i rettssystemet. Den som hevder at noe er avtalt, må kunne sannsynliggjøre det. Da kan etterfølgende handlinger, e-poster, tekstmeldinger, møtereferat, ordrebekreftelser og fakturaer bli avgjørende. Manglende dokumentasjon kan gjøre en ellers god sak vanskelig å vinne. Vårt råd er enkelt: Få de viktigste punktene skriftlig før arbeidet starter. Det trenger ikke alltid være en omfattende kontrakt, men pris, leveranse, frister, ansvar, betalingsvilkår og håndtering av endringer bør avklares. Ved større eller mer risikofylte oppdrag bør avtalen også regulere mislighold, reklamasjon, ansvarsbegrensning og tvisteløsning. Bruk gjerne en enkel sjekkliste eller standardmal, men pass på at den faktisk passer til oppdraget. Gode avtaler handler ikke om mistillit. De handler om forutsigbarhet. En tydelig skriftlig avtale reduserer risikoen for misforståelser, styrker kundeforholdet og gjør det enklere å løse uenighet før den utvikler seg til konflikt. Litt juridisk ryddighet i starten kan spare bedriften for mye tid, penger og frustrasjon senere. Det er ofte den billigste forsikringen.

www.norskoljemuseum.no

VELKOMMEN

Åpent mandag - lørdag kl. 10-16 søndag kl. 10-18

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

VELKOMMEN TIL HØSTMESSE 29. september – 02. oktober

Vi inviterer til nytt og velfylt showroom med høsten nyheter innen profil, tekstil og julegaver for B2B.

Book avtale hos en av våre ansatte Maren Sande Markedskonsulent 906 52 369 maren@kai-hansen.no

Elsi Skjørestad Markedskonsulent 450 44 574 elsi@kai-hansen.no

Grethe Økland Markedskonsulent 906 16 577

Jone Omundsen Markedskonsulent 938 20 937

grethe@kai-hansen.no

jone@kai-hansen.no

Stavanger

Kristiansand

Haugesund

Kontorveien 12, 4033 Stavanger 51 90 66 00

Kristian IVs gate 23, 4612 Kristiansand 38 00 30 50

Longhammarvegen 19, 5536 Haugesund 52 70 33 70

Linda Hansen Markedskonsulent 488 66 275 linda@kai-hansen.no

post@kai-hansen.no kai-hansen.no

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

Alltid på nett. Alltid lokalt.

Samarbeidsadvokat for Norges Bondelag siden 1985

S TA V A N G E R

Koble deg på, du også

kontoret@vierdal.no

HAUGESUND

tlf.: 90 65 44 44

vierdal.no

Mindre påvirkning av miljøet Vi tilbyr et bredt utvalg av Shell PANOLIN – en rekke effektivt biologisk nedbrytbart smøremidler til varierende forhold. Vi har smøreolje på lager for rask levering

More industry. Less impact.

Telefon: +47 51 64 24 00 Epostadresse: energi@knapphus.no www.knapphus.no

DIN PROFFLEVERANDØR AV VERKTØY OG INDUSTRIREKVISITA VI ER IKKE STØRST, MEN PRØV OSS FØRST. KUNDE, SERVICE OG KUNNSKAP I FOKUS!

T TA KONTAK MED OSS DET – SÅ FÅR DU R GE EN DU TR

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

Martin Vagles veg 7, 4344 Bryne

Tlf: 90 17 06 20 | www.voias.no

NYE SELSKAPER Klepp ABNÅ SÅ DRÆGE AS

Tangarholen 8, 4353 KLEPP STASJON Daglig leder og styreleder: Narve Gilje Nordås Virksomhet: Profesjonell idrettsutøving, samt konsulent tjenester innen dataanalyse og backend-programmering.

GASTRORÅDGIVNING AS

Myrsnipevegen 7, 4353 KLEPP STASJON Daglig leder og styreleder: Artur Lignarski Virksomhet: Selge varer og tjenester innen bedriftsrådgivning og annet som naturlig sammen faller med dette, samt deltakelse i andre selskaper, investeringer og nærliggende virksomhet.

EVER CATERING AS

Myrsnipevegen 7, 4353 KLEPP STASJON Daglig leder og styreleder: Artur Lignarski Virksomhet: Selge varer og tjenester innen catering og annet

PÅ

JÆREN

som naturlig sammenfaller med dette, samt deltakelse i andre selskaper, investeringer og nærliggende virksomhet.

RUNAR JÅTTEN PERFORMANCE

Kornvegen 83, 4350 KLEPPE Innehaver: Runar Jåtten Virksomhet: Profesjonell trener/instruktør innen idrett. Treningssenter

KHATLESTAD AS

Viervegen 33, 4351 KLEPPE Daglig leder og styreleder: Kasper Hatlestad Virksomhet: Leie meg selv og andre ut til forskjellige firma.

GRUDE TAMHØNS AS

Grudevegen 171, 4351 KLEPPE Daglig leder og styreleder: Paul Grude Virksomhet: Produksjon og salg av egg, drift av fjørfehold. Selskapet kan også drive med utleie, investeringer og annen virksomhet som naturlig hører sammen med dette, herunder deltakelse i andre selskaper.

BRAUT NETTSTUDIO AS

c/o Øystein Braut Liljevegen 14, 4350 KLEPPE Styreleder: Øystein Braut Virksomhet: Utvikling, drift og salg av programvare, nettbaserte tjenester og digitale produkter, samt rådgivning og annen virksomhet som naturlig hører sammen med dette. Selskapet kan også delta i andre selskaper.

SELE MEDIA AS

Tuftevegen 3B, 4355 KVERNALAND Daglig leder og styreleder: Leif Erik Sele Virksomhet: Selge varer og tjenester innen fotografi - og annet som naturlig sammenfaller med dette samt deltakelse i andre selskaper, investeringer og nærliggende virksomhet.

TJØTTA SERVICE

c/o Pål Tjøtta Selevegen 176, 4354 VOLL Innehaver: Pål Tjøtta Virksomhet: Reparasjon av maskiner til landbruk/skogbruk, bygg- og anlegg og industri ellers. Tømrer, oppføring og vedlikehold av bygninger.

PLACIDE GNALY “PGN ATTITUDE”

Håbakken 20, 4355 KVERNALAND Innehaver og dalig leder: Placide Gnaly Design, markedsføring og nettsalg av klær, sko og moteaccessoirer under varemerket PGn Attitude.

MÅNE ENERGI AS

Harevegen 2, 4351 KLEPPE Daglig leder og styreleder: Jessle Flora Luna Virksomhet: Selge varer og tjenester innen ingeniørarbeid - og annet som naturlig sammenfaller med dette samt deltakelse i andre selskaper, investeringer og nærliggende virksomhet.

JÆRMALT AS

Lalandsvegen 132 4353 KLEPP STASJON Daglig leder og styreleder: Siv Iren Klepp Virksomhet: Malting av korn og alt som ellers står i denne forbindelse samt det som naturlig står i forbindelse med dette.

SMÅ GREP. BEDRE

lønnsomhet Vi jobber med regnskap og bedriftsutvikling for små og mellomstore bedrifter. Vi er her fordi vi vil at kundene våre skal øke lønnsomheten, få bedre arbeidsdager og sove godt om natten. Sagt på en annen måte: Vi er her – for din business.

Regnskap | Rådgiving | Bedriftsutvikling

brainiacs.no

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

NYE SELSKAPER JENS POLLESTAD

Saltevegen 71, 4343 ORRE Innehaver: Jens Pollestad Virksomhet: Reparasjon av maskiner til landbruk/skogbruk, bygg- og anlegg og industri ellers. Fôrproduksjon, gressproduksjon. Grunnarbeid (graving, drenering, sprengning og planering).

EILERTSEN PRAKTISK BISTAND

Kornvegen 122, 4350 KLEPPE Innehaver: Lamya Sofie Eilertsen Virksomhet: Praktisk bistand, ledsaging, avlastning og tjenester i hjemmet for alle aldre. Oppdragstjenester for kommuner, private og ideelle virksomheter. Bemanning med autorisert vernepleier til offentlige og private virksomheter. Individuelt tilpasset bistand etter den enkeltes behov.

BOYE CONSULTING AS

Liljevegen 40, 4350 KLEPPE Daglig leder og styreleder: Daniel Boye Virksomhet: Selge varer og tjenester innen IT - og annet som naturlig sammenfaller med dette -

PÅ

JÆREN

samt deltakelse i andre selskaper, investeringer og nærliggende virksomhet.

TIMAHAJ AS

Engrappstubben 48, 4351 KLEPPE Daglig leder og styreleder: Henning Sele Wiik Virksomhet: Selge varer og tjenester innen elektrikerarbeid og annet som naturlig sammenfaller med dette, samt deltakelse i andre selskaper, investeringer og nærliggende virksomhet.

SELE CONSULTING AS

c/o Rune Sele Lunden 6, 4351 KLEPPE Daglig leder og styreleder: Rune Sele Virksomhet: Selskapet skal drive med investeringsaktiviteter, konsulenttjenester og det som naturlig hører til.

ROGALAND VARMETEKNIKK AS Gamlevegen 28, 4351 KLEPPE Daglig leder: Håkon Sem Albrektsen Styreleder: Eirik Gausland

Virksomhet: Selge varer og tjenester innen installasjon av kuldeanlegg og varmepumper - og annet som naturlig sammenfaller med dette – samt deltakelse i andre selskaper, investeringer og nærliggende virksomhet.

ADAPTRA CONSULTING AS

Kvednadalen 30, 4353 KLEPP STASJON Styreleder: Christian Domingo Ferrer Virksomhet: Tilbyr kostnadseffektive prosjektledelse og ingeniør løsninger for bygg, olje og gass med mange års driftserfaring og prosjektgjennomføring.

VERANIS AS

Tjøttavegen 1C, 4341 BRYNE Daglig leder: Jonas Nag Rydningen Styreleder: Ruben Bore Virksomhet: Utvikling, levering, salg og lisensiering av programvare og tjenester for dokumentkontroll, kvalitetssikring og beslutningsstøtte, samt annet som naturlig faller sammen med dette.

VALDELAND INVEST AS

Sørbakken 1, 4353 KLEPP STASJON Daglig leder og styreleder: Roald Valdeland Virksomhet: Selge varer og tjenester innen vaktmesterarbeid og annet som naturlig sammenfaller med dette, samt deltakelse i andre selskaper, investeringer og nærliggende virksomhet.

Time VEST ATV & MOTOR AS

Vesthagen 11, 4344 BRYNE Daglig leder: Atle Gloppen Opsahl Styrleder: Rune Haaland Virksomhet: Selskapets virksomhet er salg, service og utleie av ATV, motorsykler og relatert utstyr, samt annen virksomhet i naturlig tilknytning til dette.

NORLEAF AS

Kroken 1, 4340 BRYNE Daglig leder og styreleder: Kjetil Sandvik Virksomhet: Utvikling, drift og salg av programvare, SaaStjenester, integrasjoner og digitale plattformer, samt rådgivning og

Flyt - når en trenger det mest

Fakturaservice Rådgivning Inkasso Integrasjoner

Kjøpmannsbrotet 8, 4351 Kleppe www.debia.no E-post: post@debia.no Tlf: 51 20 05 30

Full kontroll på økonomien med PowerOffice Go Godkjenn faktura

Lønn

Godkjenn betalinger

Reiseregning

VIL DU STARTE DIN EGEN BEDRIFT?

Timeføring

Registrere utlegg

Snakk sammen Kjell Haver Regnskapsservice AS Welhavens vei 5 • 4319 Sandnes T: 51 68 60 60 • M: post@kjellhaver.no www.kjellhaver.no

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

WWW.SKAPE.NO

MIME DC AS

annen virksomhet som naturlig faller sammen med dette.

KOTE HUS AS

Jærvegen 142, 4340 BRYNE Daglig leder og styreleder: Tor Sveinung Hausken Virksomhet: Selge varer og tjenester innen byggeprosjekter - og annet som naturlig sammen faller med dette - samt deltakelse i andre selskaper, investeringer og nærliggende virksomhet.

INTERNASJONAL-MAT-BRYNE AS

Undheimsvegen 408, 4342 UNDHEIM Daglig leder: Pål Undheim Styreleder: Rune Jonassen Virksomhet: Utvikling og drifting av datasenter og andre produkter/ tjenester som naturlig hører til dette, herunder å delta i andre selskap med lignende virksomhet, og kjøp og salg av aksjer eller på annen måte gjøre seg interessert i andre foretak. Selskapet kan også drive med kjøp/drift av fast eiendom.

Reevegen 13, 4340 BRYNE Daglig leder og styreleder: Alaa Adnan Warde Virksomhet: Selge varer og tjenester innen dagligvarehandel - og annet som naturlig sammen faller med dette - samt deltakelse i andre selskaper, investeringer og nærliggende virksomhet.

PRIME CONCEPT AS

BYBERG APPS

Tinghaugvegen 6B, 4340 BRYNE Innehaver: Fredrik Gjesdal Virksomhet: Bistå med teknisk hjelp - Rådgivning, utredelse av excel ark og relevante tenester.

c/o Tori Apps Fjellsvingen 10, 4347 LYE Innehaver: Tor Kenneth Byberg Virksomhet: Programvareutvikling.

Solblomvegen 12, 4355 KVERNALAND Daglig leder og styreleder: Gisle Kverneland Virksomhet: Tilby negledesign og handel med velværeprodukter, biler, bildeler og eiendom.

GJESDAL DATA & TALL

du tid til det du du Mer det du et du godMer påtid til det du

JERSEYMEIERIET AS

Herigstadvegen 110, 4346 BRYNE Daglig leder: Sonja Herikstad Skårland Styreleder: Per Ådne Skårland Virksomhet: Gardsmeieri, med utsalg av meieriprodukter, salg til grossist.

RW & ON AS

Granvegen 4, 4355 KVERNALAND Styreleder: Rita Wiig Njå Virksomhet: Å investere i og eie aksjer, finansielle instrumenter og andeler i andre selskaper, utleie av rådgivnings-, forsknings- og undervisningstjenester samt annen virksomhet som står i naturlig forbindelse med dette.

SLETTEDAL MUR OG FLIS AS

Kvernbakken 63, 4355 KVERNALAND Daglig leder og styreleder: Tor Åge Slettedal Virksomhet: Selge varer og tjenester innen murerarbeid - og annet som naturlig sammenfaller med dette - samt deltakelse i andre selskaper, investeringer og nærliggende virksomhet.

BORE MEDIA

Kvitveisvegen 2, 4347 LYE Innehaver: Marius Bore Virksomhet: Filmproduksjon.

HERIKSTAD JERSEYMEIERIET AS Herigstadvegen 110, 4346 BRYNE Daglig leder og styreleder: Sonja Herikstad Skårland Virksomhet: Drift av gardsmeieri med utsalg av meieriprodukter, salg til grossist, detaljist og dagligvare.

TOTAL VEDLIKEHOLD AS

Sælandsvegen 16, 4342 UNDHEIM Daglig leder og styreleder: Jan-Erik Sivertsen Virksomhet: Bygningsvirksomhet, tømmermenn, snekker og vaktmester.

SALTE MASKINSTASJON AS Timevegen 454, 4347 LYE Daglig leder og styreleder: Livar Salte Virksomhet: Leiekjøring med traktor og utstyr.

tid til detdu du det id til du det od påer god på d på

om du driver en liten eller stor bedrift, har du garantert noe stor bedrift, har garantert noe ar rler stor du garantert bedrift, har noe dudu garantert noe skikkelig god på. Vi i Aider synes du skal få mer tid til å drive er synes mer å drive åsynes mer tid dudu tilskal åskal drive fåfå mer tidtid til til å drive akkurat den greia.

Uansett om du driver en liten eller stor bedrift, har du garantert noe u driver liten eller stor bedrift, har garantert noe eller driver stor enen bedrift, liten eller har stor du garantert bedrift, har noe dudu garantert noe du er skikkelig god på. Vi i Aiderregnskap synes du skal mer tid til å drive timene på knoting med trege systemer, ellerfålønn? g god på. Vi i Aider synes du skal få mer tid til å drive god er synes på. Vi du i Aider skal få synes mer tid du til skal å drive få mer tid til å drive ge systemer, regnskap eller lønn? med akkurat den greia. skap systemer, eller lønn? regnskap eller lønn? den greia.det. Økonomi og økonomisystemer – det er nemlig vår fikse en greia.

konomisystemer – det nemlig vår –nomisystemer det er nemlig–vår det erer nemlig vår e.Om du bare viltimene ha smarte råd, delvis avlastning eller outsource Flyr på knoting med trege systemer, regnskap eller lønn? delvis avlastning eller outsource ning d,knoting delvis eller avlastning outsource eller outsource åråd, med trege systemer, regnskap eller lønn? ege knoting systemer, med trege regnskap systemer, eller lønn? regnskap eller lønn? sulamitten, La detoss er fikse opptil deg. det. Økonomi og økonomisystemer – det er nemlig vår

Økonomi økonomisystemer – det nemlig vår økonomisystemer Økonomi ogog økonomisystemer – det er nemlig–vår det erer nemlig vår greie.Om du bare vil ha smarte råd, delvis avlastning eller outsource smarte råd, delvis avlastning eller outsource are ebare råd, vilvil delvis haha smarte avlastning råd, delvis elleravlastning outsource eller outsource hele sulamitten, det er opptil deg. ha en opptil smidigere systemhverdag? en, det deg. , det erer opptil deg. hverdag? erdag?

en kaffeprat med Marie.

Vil du ha en smidigere systemhverdag? smidigere systemhverdag? mhverdag? midigere systemhverdag? Avtal en kaffeprat med Marie. eprat med Marie. rat med Marie. marie.grastveit@aider.no frode.holthe@aider.no

• 95 21 90 26 86 08 61 73

ode.holthe@aider.no e.holthe@aider.no

• 90 86 61 73

95 2626 0808 2121

ider.no er.no

marie.grastveit@aider.no

rolfeivind.berntsen@aider.no

• 91 72 94 06 lfeivind.berntsen@aider.no aider.no eivind.berntsen@aider.no

91 7272 9494 0606

aider.no

aider.no aider.no aider.no

aider.no aider.no

aider.no

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

NYE SELSKAPER

PÅ

JÆREN

EVENTDEKORATØREN AS Hå VELKOMMEN TIL OSS I Roald Amundsens veg 54C, 4340 BRYNE VELKOMMEN TIL OSS I AS OGNA BLIKK

Kenneth Håland Virksomhet: Selskapets virksomhet er levering av maskinstasjon- og entreprenørtjenester, utleie av maskiner, brakker og inventar, detaljhandel, kjøp og salg av aksjer og andre verdipapir og andre aktiviteter som naturlig hører sammen med ovennevnte.

MASKIN DA IAARSLAND KLEPP SENTRUM

BARSTAD HAGESERVICE AS

LOCKGÅRDEN LOCKGÅRDEN I KLEPP SENTRUM Daglig leder og styreleder: Anne Jorunn Kvitvær Madland Virksomhet: Utleie av dekor, styling av div. arrangementer som bryllup, firmafester, senterdekor. Interiørdesign.

Kvernelandsvegen 241, 4355 KVERNALAND Deltakere: Mikael Aarsland 45%, Mathias Aarsland 45%, Olav Aarsland 10% Virksomhet: Entreprenør og utleie virksomhet herunder deltakelse i tilsvarende virksomhet. QTRACE AS Kalbergvegen 160, 4355 KVERNALAND Daglig leder: Marie Kalberg Styreleder: Tore Kalberg Virksomhet: Programvareutvikling.

Ognavegen 9, 4364 SIREVÅG Daglig leder og styreleder: Jon Ødegård Bohne Virksomhet: Selge varer og tjenester innen blikkenslagerarbeid og annet som naturlig sammenfaller med dette, samt deltakelse i andre selskaper, investeringer og nærliggende virksomhet.

MORTEN RUGLAND MEKANISK AS

Stavnheimsvegen 155, 4362 VIGRESTAD Daglig leder og styreleder: Morten Rugland Virksomhet: Mekanisk virksomhet, sveising, reparasjon, vedlikehold, produksjon og tilhørende tjenester, samt det som naturlig står i for bindelse med dette, samt det som naturlig står i forbindelse med dette.

MELHOLEN AS

c/o Roy Kenneth Håland Hålandsvegen 315, 4360 VARHAUG Daglig leder og styreleder: Roy

Buevegen 662, 4360 VARHAUG Daglig leder: Kristoffer Barstad Styreleder: Amalie Barstad Virksomhet: Selge varer og tjenester innen gartnerarbeid og annet som naturlig sammenfaller med dette, samt deltakelse i andre selskaper, investeringer og nærliggende virksomhet.

SIQVELAND & TØNNESSEN NEWCO AS

Bjorhaugslettå 10, 4365 NÆRBØ Daglig leder: Svein Arne Schei Styreleder: Tom Tønnessen Virksomhet: Rehabilitering, renovering og nybygg, tømrer tjenester, kjøp og salg av varer, entreprenør, og alt hva dette innebærer.

HAUANE SAMDRIFT DA

Søylandsvegen 34, 4365 NÆRBØ Daglig leder: Margunn Bø Deltakere: Margunn Bø 99%, Ann Mari Rosseland 1% Virksomhet: Drive felles kjøtt produksjon på kylling for best mogeleg rasjonell og økonomisk utnytting av deltakarane sine eigedomar som blir forpakta av selskapet. Selskapet kan utføre verksemd som er naturleg knyta til landbruksnæringa.

GUDMESTAD BYGG

Skjeraberget 45, 4365 NÆRBØ Innehaver: Fredrik Gudmestad Virksomhet: Tømrer, oppføring og vedlikehold av bygninger.

VATECH AS

Smedabråtet 13B 4362 VIGRESTAD Daglig leder og styreleder: Marton Holen Virksomhet: Prosjekt bistand innenfor VVS og VA yrket. Vatech bidrar med modellering/ tegning, programvareutvikling og automatisering av oppgaver.

Jæren Regnskap er i stadig større grad Regnskap er i stadig større grad ttJæren en samarbeids partner og total leverandør tt en samarbeids partner og total leverandør nnen økonomisk og administrativ bistand. Din samarbeidspartner og totalleverandør nnen økonomisk og administrativ bistand. Din samarbeidspartner og totalleverandør

innen økonomisk og administrativ bistand innen økonomisk og administrativ bistand

PP AARRT NT ENR EE: R E : Torill Skjæveland Hodne Torill Hodne KONTAKTPERSONER: P :AARRT NT EWiig R T N E R EPOddmund NR EE: R E : Rune Stakkeland Torill Torill Skjæveland Hodne ll Skjæveland Hodne Espedal Hodne R T N E R Livar EMagnar : Ohma Rune Stakkeland Rune Stakkeland e Stakkeland E R E : Rune Stakkeland Oddmund Wiig ll Skjæveland Hodne Magnar Espedal Livar Ohma mund Wiig and Hodne Magnar Espedal Ne Stakkeland E R E : Kirsti Bøe Ræg Oddmund Wiig and nar Espedal dmund Wiig land Hodne Olav Tørressen Magnar Espedal iig and Espedal gnar Magnor Wiig dal Wiig dal

50, Tlf.Tlf: 5151 7878868650 post@ j-regnskap.no post@jaeren-regnskap.no Tlf: 50, Tlf.www.j-regnskap.no. 5151 7878868650 Tlf. 51 78 www.jaerenregnskap.no 86 50 post@ j-regnskap.no post@jaeren-regnskap.no post@jaeren-regnskap.no www.j-regnskap.no. Tlf. 51 78 www.jaerenregnskap.no 86 50 www.jaerenregnskap.no post@jaeren-regnskap.no www.jaerenregnskap.no

Tlf. 51 78 86 50 post@jaeren-regnskap.no www.jaerenregnskap.no Tlf. 51 78 86 50 post@jaeren-regnskap.no www.jaerenregnskap.no Block-gården, 4352 Kleppe

Forum Jæren, 14. etg. Hetlandsgata 9, 4344 Bryne Telefon 51 51 03 70 erga.no Revisjonstjenester | Rådgivning | Årsregnskap og skattepapirer | Skatt og avgift

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

Tjelta

Visste du at du faktisk lever tett på et av verdens beste matfat? Her finner du noen av de mest populære stedene for lokalprodusert mat. ERGA

Klepp Kverneland ERGA

Erga Gardsutsalg

Et sjarmerende, familiedrevet gårdsutsalg på Erga i Klepp kommune. Her finner du egg fra gårdens egne høner, eget kalvekjøtt og et godt utvalg av ferske, jærske grønnsaker i sesong. Erga har distriktets beste utvalg av Jæderprodukter du kan fra i sommer av kjøpe fersk melk fra gårdens egne kyr.

Bryne

Orre

Lokalmat helside

ergagardsutsalg.no

Ystebutikken

Her finner du knallgode, prisbelønte oster rett fra ysteriet, og et nøye utvalg av lokale og norske spesialiteter. I Ystebutikken på Varhaug er det alltid smaksprøver, og vi har åpent alle dager. Velkommen innom!

Nærbø

Undheim

ystepikene.no

Varhaug

Hole Gardsutsalg

Hos Hole Gardsutsalg på Voll finn du ekte lokalmat – mykje av det produsert på garden sjølv. Her kan du tappe fersk, lågpasteurisert og ikkje-homogenisert melk rett frå garden, og handle storfekjøtt frå egne dyr. I det store gardsutsalget har me i tillegg samla eit rikt utvalg av lokalmat frå dyktige produsentar på Jæren og ellers i Norge. Her finn du alt frå ost, egg og grønsaker til kjøtt, is, bakst og andre gode smakar. Me brenn for norsk mat, lokale produsentar og korte avstandar frå gard til bord. Ta turen innom!

Vigrestad

t e t i l a v k e t k E n e r æ J å p t r produse

Brusand

Sirevåg

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

Datahjelpen.IT AS Årsavtale USANN 0,125

Ta kontakt på post@vibataxi.no

Les mer her:

10 års Produktgaranti

Gilje eXtra ytterdør

Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

MIN JOBB Yrke/tittel

Trafikklærer, Daglig leder, Faglig leder

Navn

Adrian Wilhelmsen

Alder

28 år

Arbeidssted

Bryne bil og mc skole

+ HVORFOR BLE DU TRAFIKKLÆRER? Min plan var alltid å starte i oljebransjen som industrimontør/industrimekaniker. Siste år på VGS ombestemte jeg meg og heller gå i min far sine fotspor som trafikklærer. Jeg har alltid synes motor har vært spennende og gøy, så det å kunne ha arbeidssted ute på veien er helt nydelig. + HVILKEN UTDANNELSE KREVES? For å bli trafikklærer på Klasse B (bil) kreves det 2 års utdanning på Nord universitet som trafikklærer. Videre kan en ta videreutdanning innenfor de ulike klassene. + HVA ER DINE ARBEIDSOPPGAVER OG ANSVARSOMRÅDER? Som trafikklærer er mine arbeidsoppgaver å jobbe med elever som skal ta førerkort på ulike klasser. Jeg jobber hovedsakelig med Klasse T (Traktor), men er litt behjelpelig med Klasse B (bil) utenom. Jeg er også daglig leder og har hovedansvar for den daglige driften på trafikkskolen, men med god hjelp av Wenche på kontoret som har kontroll på alt av booking og logistikk av elever og kjøretimer. Jobben min for å holde den daglige driften handler mye om å tilrettelegge for produksjon på dagtid slik at alle trafikklærere har elever og utstyr i orden. Som faglig leder er det jeg som har ansvar for all opplæring og skal kvalitetssikre opplæringen som vi driver med på trafikkskolen. Det innebærer å veilede trafikklærere gjennom de ulike delene og ha ansvar for at opplæringsplanene følger forskrifter og er oppdatert. + HVILKE UTVIKLINGSMULIGHETER, FAGLIGE ELLER KARRIEREMULIGHETER, MENER DU Å HA I STILLINGEN? Først og fremst som trafikklærer har en mange retninger en kan gå videre i dersom en ønsker å starte med noe nytt. Eksempel på dette er som sensor i Statens vegvesen, undervise på universitetet i trafikk eller videreutdanne seg i trafikk eventuelt pedagogikk. Min rolle som daglig leder gir meg god erfaring i personalansvar og ledelse i en liten bedrift. + HVILKE EGENSKAPER SYNES DU ER VIKTIG Å HA I DIN JOBB? Som trafikklærer må en være tålmodig og omstillingsdyktig. Dette, da vi jobber med en til en undervisning med masse forskjellige elever. Alle elever skal ha en undervisning der lærer skal se eleven der han/hun er slik at undervisningen blir mest mulig individuell. En burde også så klart være blid

og ha litt humor på lur, så er hverdagen enklere både for lærer og elev. + HVORDAN ER ARBEIDSTIDEN? Arbeidstiden er hovedsakelig fra 07:30 – 15:30, men i trafikklæreryrket kan en tilpasse dagene litt som en ønsker. Vi har ett timeantall per måned, så kan lærerne jobbe inn litt tid om de ønsker seg fri noen dager. På mørkekjøringssesongen har vi en del overtid hvor vi driver med mørkekjøring på kveldene. + HVA ER DET BESTE MED JOBBEN? Det beste med jobben er å møte så mye forskjellige folk og få være med på reisen mot et førerkort. Vi er heldige som får møte elevene helt fra start og være de med helt til mål. Dette mener jeg er litt unikt med trafikklæreryrke. + HVA SYNES DU ER MEST UTFORDRENDE MED JOBBEN? Det som er mest positivt kan også være noe av det som er mest utfordrende. Det å ha samme læreplan og mål for så mange forskjellige elever kan være vanskelig. Det å undervise personer med forskjellige bakgrunn, kultur og ikke minst muligheter for øving hjemme gir en stor variasjon i hverdagen som ofte kan by på utfordringer. Men slike utfordringer er jo også noe av det som gjør jobben spennende. + NOE DU GLEDER DEG TIL I JOBBEN FRAMOVER? Jeg ser frem til å gå på jobb hver dag! + VIL DU ANBEFALE ANDRE Å BLI TRAFIKKLÆRER? Jeg vil absolutt anbefale å bli trafikklærer. Vi har en kjempe spennende hverdag, muligheter for fleksibel arbeidstid og relativt kort utdanning for en trygg og god jobb. Nr 4/2026 NÆRING PÅ JÆREN

Apriil procontra Ill. Daniel Brokstad

Du blir større i en mindre bank Personlig rådgiver, tette relasjoner, enkel tilgjengelighet, rask respons og fjåge folk. Velkommen til oss!

915 03 290 | jaerensparebank.no