FORHĂ NDSVISNING
Klassisk gitar og besifring

Repertoardelen
Moderato - F. Sor
- F. Sor
med variasjoner - F. Carulli
doodle
48
50 Andantino med variasjon, M. Giuliani
Preludium nr. 1 - M. Carcassi
Preludium nr. 2 - M. Carcassi
Preludium nr. 3 - M. Carcassi
- G. Sanz
- R. de Viseé
53
54
Samspilldelen
Innholdet fra CD er tilgjengelig for nedlast pÄ de fleste plattformer, som Spotify o.l.
Med unntak av samspilldelen inneholder CD-platen /nedlast alle titlene du finner i innholdsfortegnelsen, og i samme rekkefĂžlge.
VÊr oppmerksom pÄ at noen av repetisjonene i stykkene er utelatt.
PĂ„ begynnelsen av platen (spor 1) finner du en stemmesekvens som du kan justere gitaren din etter hvis du Ăžnsker Ă„ vĂŠre samspilt med meg.
Sven Lundestad

Forord
«Spill klassisk gitar» er laget i tilknytning til serien med samme navn som er vist pÄ NRK-TV, men boka er utformet pÄ en slik mÄte at den utmerket kan fungere separat som et selvstendig lÊreverk.
NÄr du skal starte Ä spille, er det viktig Ä bruke hele din oppmerksomhet og konsentrasjon pÄ selve instrumentet og spillesituasjonen.
Du finner derfor at all musikk i boka er notert i tabulatur, som betyr at du kan velge Ă„ utsette den rent teoretiske notelĂŠren.
Jeg hÄper du lÊrer Ä bli glad i det «nye» instrumentet, nyter lÊreprosessen og opplever gleden i at du selv mestrer nye utfordringer.
HUSK: «Veien blir til mens du gÄr!»
FORHĂ NDSVISNING


Hei!
Jeg skal fĂžlge deg gjennom hele boka - og Ăžnsker deg lykke til!
Gitarens

FORHĂ NDSVISNING

For Ä anvise notens dybde og hÞyde brukes et linjesystem. Det bestÄr av fem linjer og fire mellomrom.
PĂ„ disse linjer og mellomrom ligger fĂžlgende noter:
Settes de etter hverandre fÄr vi fÞlgende rekke:
Rytmenoter og pauser
Til Ă„ betegne notenes varighet benyttes disse symbolene:
Helnote
Halvnote
Firedels noter
Ă ttendels noter
Sekstendels noter
FORHĂ NDSVISNING
Helpause
Halvpause
Firedels pause
Ă ttendels pause
Sekstendels pause

(Se mer om dette pÄ side 10)
G-nĂžkkelen
Gitarmusikk blir vanligvis notert i g-nĂžkkel
Takt
Taktstrekene deler stykket inn i like lange tidsenheter. Repetisjonstegn.
Taktarter
Taktarter angis i begynnelsen av stykket med en brĂžk.
Nevneren (det nederste tallet) betegner hvilke noteverdier som regnes for grunnpulsen.
Telleren (det Ăžverste tallet) angir hvor mange av disse hver takt skal inneholde.
FORHĂ NDSVISNING

NOTEVERDIER
Det finnes en rytme i alt som beveger seg. Tenk bare pÄ f.eks. Ärstidene, regndrÄper pÄ et tak, vinden i trÊrne og fuglenes sang (bÄde melodi og rytme!). Vi har ogsÄ det mer mekaniske som i lyden av togenes hjul mot skinnene, en gammel bÄtmotor eller snekkerens hammer mot spikeren etc.
Ăvelse: Konsentrer deg noen minutter om dagen til Ă„ lytte og registrere de lydene og rytmene som «treffer» Ăžret ditt.
Noteverdiene forteller deg hvor lenge en tone skal klinge. Dette kalles rytmenoter. I nesten all musikk finnes en grunnpuls som rytmenotene stÄr i et mer eller mindre komplisert forhold til.
Grunnpulsen er det statiske og fundamentale. Rytmenotene (eller rytmen) er det som skaper liv og vitalitet i musikken. (Som et eksempel nevnes jazz eller pop-solistens melodiske lek over et grunn«komp».)
RYTME
Grunnpuls/taktslag
Tenk deg en grunnpuls som sekundviseren pÄ klokka (60 slag i minuttet):
- Fjerdedelsnoten vil da klinge i et sekund
- Helnoten klinger i fire sekunder
- Halvnoten klinger i to sekunder
- Ă ttendelen klinger i et halvt sekund (2 pr. sekund)
- Sekstendelen klinger i 25 hundredelssekunder (4 pr. sekund)
Punktering

PÄ denne mÄten stÄr rytmenotene i forhold til hverandre uavhengig om grunnpulsen Þkes eller senkes. Dette er tallenes tÞrre fakta nÄr det gjelder noen av noteverdiene, men etterhvert nÄr du fÄr de rytmiske nyansene «i blodet», gir det spenning og liv til musikken. Rytmen «tÞyes» rundt sitt faste punkt som er grunnpulsen.
Et punkt etter en note forlenger den tidsmessig med halvparten av dens egen verdi. (Punkt bak en halvnote i eksempelet over gir tre sekunders varighet.)
Triol
FORHĂ NDSVISNING
Vi kan ogsÄ rytmisk dele opp en note i tre like lange tidsenheter. Dette kalles triol (se side ). Beveg deg fra det kjente mot det ukjente og bla litt gjennom boka og se pÄ ulike rytmefigurer.
Underdeling
Noen ganger kan det vÊre fordelaktig Ä bruke hÞyere noteverdier som grunnpuls (telle-enhet) for Ä forstÄ det rytmiske forlÞpet bedre.
Hvis for eksempel Ättendelen blir grunnpuls, vil fjerdedelen klinge i to slag osv.

TABULATUR
â strengen
(Happy Birthday)
PÄ 1400- og 1500-tallet begynte man Ä notere musikk for strengeinstrumenter i tabulatur-form. Denne praksisen har i vÄre dager blitt adoptert av visesangere og rockemusikere.
Vi kan si at det er en utvidet form av akkord(greps)diagrammet.
Strengene tegnes ned og pÄ dem plasseres tall som forteller i hvilket bÄnd tonen spilles. Systemet er enkelt Ä lÊre etter, men sier deg ingenting om de mer teoretiske sidene av musikken, i flerstemt (polyfon) musikk, samspill og andre dialoger knyttet til musikk, vil tabulaturet vÊre mangelfullt.
Jeg anbefaler deg derfor hele tiden i stykkene Ă„ kikke pĂ„ notene pĂ„ linjen over og pĂ„ sikt gĂ„ over til Ă„ spille etter noter. Ăv opp din notekunnskap gjennom Ă„ skrive noter i tabulatur og omvendt.
Etterhvert blir notene formet til tabulatur i ditt eget hode.
La det vÊre mÄlet!
FORHĂ NDSVISNING

Eksempel pÄ fransk tabulatur fra Barokken (ca. 1700)

Sittestillinger
Merk deg at de anvisninger og rÄd du ser her er ment som veiledende. Det gjelder Ä tilpasse disse til dine egne anatomiske forutsetninger. Med andre ord: VÊr fleksibel og bruk litt tid pÄ Ä finne den mÄten Ä sitte pÄ som passer deg best.

Merk deg de fire stÞttepunktene (A-D) og at gitaren stÄr stÞtt fÞr du begynner Ä spille.
Fotskammel gir god kontakt med instrumentet.

Fordelen her at du har beina i likevekt og belastningen blir mindre pÄ hofter og rygg.
1= justerbart gitarstativ

Kjenn at - du sitter i balanse - skuldrene er senket
- venstre arm har rom og frihet til Ă„ bevege seg under gitarhalsen
Kontrollér sittestillingen ved hjelp av et speil!
FORHĂ NDSVISNING
Denne stillingen gir noe mindre stabilitet for instrumentet, men kan benyttes som en variasjon.
Alternativer til fotskammel
Husk Ă„ ta pauser! (reis deg og strekk ut)
Det er lett Ă„ glemme at stillingen kan bli statisk og belastende hvis du overdriver.

Pute Gitarstativ - (justerbart)
Venstre og hÞyre hÄnd

Venstre hÄnd:
Neglene holdes korte
0 = lĂžs streng.
Tommelen brukes kun som stĂžtte bak gitarhalsen 1 2 3 4
Negler
FORHĂ NDSVISNING
HÞyre hÄnd: pima er forkortelse for de spanske betegnelser av fingrene:
P = pulgar
i = indice
m = medio
a = anular lillefingeren (e) brukes sjelden.
Neglenes form og konsistens er et individuelt fenomen, men som en god regel bÞr neglene fÞlge fingertuppenes profil (lengde cirka 1-2 mm). Noen foretrekker en liten kant pÄ anslagssiden (normalt venstre side sett fra spillestillingen). Neglene prepareres med neglefil og fint smergelpapir, eller stÄlull. Preparater som styrker neglene fÄs kjÞpt i parfymerier. Daglig tilskudd av mineraler og vitaminer er ogsÄ Ä anbefale.
Vi spiller med negler pÄ hÞyre hÄnd for Ä fÄ en klarere og mer distinkt tone.
Det gÄr ogsÄ utmerket godt Ä spille bare med fingertuppen (uten negl).

Strengenes navn og stemming
Gitaren stemmes pÄ denne mÄten:
Trykk ned â strengen (den tynneste) i 5. bĂ„nd - du skal ha samme tone som stemmegaffelen (A).
â strengen trykkes ned i 5. bĂ„nd og du skal ha samme tone som Ă„pen â streng.
â strengen trykkes ned i NB! 4. bĂ„nd og skal klinge likt med Ă„pen â streng.
â, â og â streng skal trykkes ned i 5. bĂ„nd og skal klinge likt med de foregĂ„ende lĂžse strengene.
Se diagrammet nedenfor.
Alle diagrammer i denne boka leses pĂ„ denne mĂ„ten - E â (den tynneste strengen) til hĂžyre.
For lettere Ă„ huske strengenes navn kan du bruke denne reglen:

Melodispill - gÄ pÄ strengen

FORHĂ NDSVISNING

ANSLAG
I klassisk gitarspill er anslaget og tonekvaliteten av stor betydning. Utgangspunktet for en god klangbehandling bestemmes alltid av ditt Þre. Lytt pÄ hver tone og hÞr at den fÞyer seg inn i helheten og at klangen er jevn i overgangen mellom strengene. Husk! Dette er en erfaringssak som tar tid Ä utvikle.
StĂžtteanslag
(spansk: Apoyando)
Etter strengen er slÄtt an «hviler» fingeren mot nabostrengen. Dette anslaget bruker du i melodi-spill, skalaspill og der hvor du vil markere enkelte toner. Tommelen (p-finger) kan ogsÄ spille stÞtte-anslag.
Fritt anslag
(spansk: Tirando)
Etter strengen er slÄtt an passérer fingeren nabo-strengen. Dette anslaget bruker du i akkordspill og arpeggio (fingerspill). Det er et mÄl Ä tilnÊrme det frie anslaget klanglig mot stÞtteanslaget, noe du kan gjÞre ved Ä slÄ an med hÄnden/fingeren skrÄtt mot venstre.
Start anslaget pÄ fingertuppen sÄ nÊr neglen som mulig.
AnslagsÞvelser pÄ Äpne strenger
Vekselanslag)

Start med Ä spille med en og en finger, med anslaget innover mot hÄndflaten og vend tilbake til utgangspunktet foran strengen. Spill deretter med vekselanslag i-m etc.
FORHĂ NDSVISNING
Alternativ:
Se at hÄndleddet ditt er svakt krummet utover. Rist lÞs hvis du fÞler deg anspent i hÄnden.
FORHĂ NDSVISNING
Spill med bÄde stÞtte- og fritt anslag. Tenk deg at du gÄr pÄ strengen

Si navnet pÄ notene hÞyt.
Skriv selv ned hvilke fingre du spiller med i hÞyre hÄnd, etter du har lÊrt melodien. (Husk: pima)
FORHĂ NDSVISNING
