Skip to main content

Gitarboka mi 1 demo

Page 1

Forord

Gitarboka mi! – 1; gitarskolen for deg som vil

– spille akustisk eller elektrisk gitar

– spille og synge mange kjente lĂ„ter

– spille bĂ„de med ïŹngrene og med plekter

– lére melodispill med musikk i ulike stilarter

– spille etter tabulatur, noter og grepdiagrammer

– lére litt noter og teori underveis

– ha mange tips om spilleteknikk

– þve opp teknikk og musikalitet

– Ăžve deg pĂ„ Ă„ improvisere

Gitarboka mi! – 1 passer for deg om du er nybegynner, eller om du har spilt litt og trenger ïŹ‚ere utfordringer for Ă„ komme videre med gitarspill-

ingen. Boka kan gjerne brukes til selvstudium, men den egner seg ogsÄ godt til gruppeundervisning og samspill i klassen og i kulturskolen.

PĂ„ vedlagte CD kan du hĂžre musikken og lĂŠre ved Ă„ spille sammen med den til lĂ„tene i ‘Vi spiller sammen’-kapitlet. I tillegg til at du lĂŠrer noter og tab, fĂ„r du dermed ogsĂ„ musikken inn pĂ„ en muntlige, lyttende mĂ„te. Du kan dessuten bruke CD-en som medspiller nĂ„r du Ăžver deg pĂ„ Ă„ improvisere.

I denne boka er det valgt Ă„ bruk B i stedet for H i besifring og notenavn.

Sjekk gitarmusikk pÄ spilletrille.no

Spill gitar!

Bergen – mai 2008

SĂžlvin Refvik

FORHÅNDSVISNING

Innhold

DEL 1 – GITARTIPS

– Nylon- eller stĂ„lstrenger

– Den elektriske gitaren

– Litt om forsterkeren

– Pedaler og effekter

– PĂ„ gitaristens Ăžnskeliste

– Strengeskift og vedlikehold

– HĂ„ndstillinger

– Stemming av gitaren

– Tabulatur

– Tonene pĂ„ gitaren

– Om lĂ„ter og arrangementer

– Stþtte- og vekselanslag

– Plekterteknikk

– Litt musikkteori

–Rytmetrening

DEL 2 – MELODI, AKKORD OG RYTME

– Kjenn sĂ„ godt

– Nede pĂ„ stasjonen

– Bjþrnen sover

– Mai vi har

– Pierot

– Old MacDonald

– Lisa gikk til skolen

– Morgenstemning

– PĂ„ streeten

– Stilig

–Vi rocker

–I Dovregubbens hall

– Halling

– Reodors ballade

– Blinke lille stjerne

– Blinke lille stjerne – solostykke

FORHÅNDSVISNING

– Petter har en liten bil

– Aura Lee

– He’s Got The Whole World In His Hand

– Kjerringa med staven

– Greensleeves

– Sov du vesle spire ung

– Byssan lull .

– Byssan lull – solostykke

–

Vem kan segla

– Menuett i G

– Kom mai, du skjþnne milde

– Tema fra Beethovens 9.

– Elleve lĂ„ter pĂ„ en akkord eller to

– Seks vanlige akkorder

– Akkord og rytme

– Smart Song 1

– Smart Song 2

– Smart Song 3

– Smart Song 4

– De vanligste grunnakkordene

DEL 3 – VI SPILLER SAMMEN

– HĂžr hvor ïŹnt vi spiller

–Vi kan spille

– Stille vann

– Tett pĂ„

– Cirkus

–Rundt og rundt

– Liten samba

– Liten samba – bass

–I ring

– Ciao

– PĂ„ sporet

–Hips om happ

– Fritt fram

– Gi gass

– Lite preludium

– Miniboogien

– Full boogie

– Alene

– Helt alene

– Lys og (ïŹ‚ageo)lett

– PĂ„ Ă„pne strenger

– Enda et lite preludium

–Vals

FORHÅNDSVISNING

– Flygende teppe

– Railroad Crossing

– NĂ„ tennes tusen julelys

– Mitt hjerte alltid vanker

DEL 4 – SANG OG SPILL

– Kanskje kommer kongen

–Vem vet

– Lys og varme

– Michael Finnegan

–Oh, Susanna

– Skip ToMy Lou

– Mamma vi’kke ha

– Alle hjerter banker

– ILike The Flowers

– Everybody Loves Saturday Night

– Hei laili laili

– Jenter

– Ticket To Ride

– Sha-la-la

– Love Is All Around

–Vi vandrar saman

– Frihet

– Kjepper i romjula

– Singing All Together

– Seasons In The Sun

– Proud Mary

–Low Down Blues

– Gud! – hvor du er deilig

–Vippetangen konditori

– After Midnight

DEL 5 – TILLEGG – Alfabetisk lĂ„tregister

– Ord og uttrykk

FORHÅNDSVISNING

DEL 1 –GITARTIPS

Her ïŹnner du – bakgrunnsstoff om kjĂžp av gitar og forsterker, pedaler og annet utstyr – tips om hvordan du stemmer gitaren – tips om hĂ„ndstillinger, ïŹngeranslag og plekterteknikk – navnet pĂ„ tonene pĂ„ gitaren – litt musikkteori – rytmeĂžvelser

FORHÅNDSVISNING

Hva slags gitar skal du velge?

NĂ„r du begynner Ă„ spille gitar, er det vanlig at du fĂžrst lĂŠrer noen enkle melodier og noen av de vanligste akkordene. Etter hvert lĂŠrer du gjerne riff og skalaer og utvikler teknikken din videre slik at du kan spille sammen med andre. Du kan ogsĂ„ lage sanger og improvisere nĂ„r du har spilt en stund. Å synge eller spille pĂ„ et instrument handler mye om fĂžlelse. Derfor blir det viktig Ă„ ïŹnne et instrument som du liker Ă„ spille pĂ„. Men nĂ„r du er en begynner, kan du lĂŠre mange grunnleggende sanger og spilleteknikker uten at du trenger ha det beste og dyreste utstyret. Det viktigste er Ă„ komme i gang og ïŹnne ut hvor morsomt det er Ă„ spille selv!

For Ä bli en god gitarist er det viktig Ä kunne spille bÄde akkorder, riff og skalaer godt, og dette kan du like gjerne lÊre bÄde pÄ gitar med nylonstrenger, stÄlstrenger eller pÄ elektrisk gitar.

Det ïŹnnes selvsagt en del spesielle teknikker som er lettest Ă„ utfĂžre pĂ„ el.gitar med tynne strenger. Bending av strengene er en av ïŹ‚ere slike teknikker. Men nĂ„r du begynner Ă„ spille, er det viktigst at du fĂžrst lĂŠrer deg grunnleggende spillemĂ„ter, og det kan som nevnt vĂŠre naturlig Ă„ begynne med akkorder og noen enkle melodier. NĂ„r du utvikler mer teknikk og musikalitet, kan du etter hvert spesialisere deg pĂ„ en eller ïŹ‚ere spillemĂ„ter eller musikkstiler dersom du har lyst til det.

Tekniske ting

hÞyt, blir gitaren tung Ä spille pÄ. Ligger strengene for lavt, kan de komme i kontakt med gripebrettet og lage skurrelyder Justering her er viktig!

Hvor tykke strengene pĂ„ gitarene bĂžr vĂŠre, avhenger litt av musikkstilen du skal spille. Les mer om dette under ‘Strengeskift og vedlikehold’. Gode stemmeskruer (mekanikken) er viktig. Dersom disse er slarkete og upresise, blir det vanskeligere Ă„ stemme gitaren. Sjekk dette. KjĂžper du elektrisk gitar, bĂžr du kjenne etter om skruen der du plugger inn ledningen mellom gitar og forsterker (jack-inntaket) er festet skikkelig.

Nylon- eller stĂ„lstrenger FORHÅNDSVISNING

NĂ„r du skal kjĂžpe deg gitar, er det ïŹ‚ere ting du bĂžr passe pĂ„. Du bĂžr for eksempel sjekk at strengene er justert i passe hĂžyde i forhold til halsen pĂ„ gitaren. Dersom strengene ligger for

Feiljustering av gitarhalsen kan vĂŠre en vanlig svakhet ved nye gitarer. Men dette er lett Ă„ justere pĂ„ el.gitarer og gitarer med stĂ„lstrenger. Slike gitarer har en stĂ„lstang (trussrod) innlagt i halsen som gjĂžr at ‘svaien’ pĂ„ halsen kan justeres. En slik justering utfĂžres med umbraconĂžkkel. (Men vĂŠr forsiktig med Ă„ gjĂžre dette selv!)

Gitarer med nylonstrnger har ikke trussrod, og halsen kan derfor ikke justeres pÄ denne mÄten pÄ slike gitarer.

HĂ„ndstillinger

Riktig hĂ„ndstilling for venstre og hĂžyre hĂ„nd er viktig for Ă„ fĂ„ god teknikk og god lyd i instrumentet. Samtidig er det vanskelig Ă„ si helt nĂžyaktig hva som er riktig hĂ„ndstilling, her mĂ„ du selv arbeide for Ă„ ïŹnne ut hva som fungerer best for deg. Bildene her er kun ment som en rettesnor, ikke en absolutt og riktig stilling som passer for alle.

FORHÅNDSVISNING

Denne hÄndstillingen kan fungere godt nÄr du spiller klassisk gitar og jazz eller jazzrock. Dette er stilarter der det ofte forekommer vanskelige akkorder og hurtige skalalÞp. Denne hÄndstillingen gir rekkevidde nok til Ä mestre utfordringer med lange strekk og store akkorder.

TommelïŹngeren er med pĂ„ Ă„ gi styrke, balanse og motvekt i hĂ„nden nĂ„r ïŹngrene presser mot gitarstrengene pĂ„ framsiden av halsen. Det tar tid Ă„ Ăžve opp styrken i ïŹngrene, og det er ikke uvanlig Ă„ bli sliten i hĂ„nden nĂ„r du spiller. Styrke mĂ„ bygges opp over tid.

Her ser du en mer rockete hÄndstilling som passer bra til for eksempel Ä spille riff og blueskomp.

V Veennssttrre e h hÄÄnnd d s seettt t b baakkffrra a
V Veennssttrre e h hÄÄnnd d s seettt t f foorrffrra a
V Veennssttrre e h hÄÄnnd d s seettt t f foorrffrra a

FORHÅNDSVISNING

Dette er en hĂ„ndstilling for hĂžyre hĂ„nd som kan fungere godt nĂ„r du skal spille ïŹngerspill. Legg spesielt merke til at tommelïŹngeren ligger over pekeïŹngeren. Det er omtrent 90 graders vinkel mellom disse to ïŹngrene. Tren pĂ„ Ă„ holde selve hĂ„nden mest mulig rolig nĂ„r du spiller; det er ïŹngrene som skal gjĂžre jobben.

Slik kan plekteret holdes. Ellers mÄ du Þve og eksperimentere for Ä komme fram til en plekterteknikk som passer for deg.

H HÞÞyyrre e h hĂ„Ă„nnd d – s sttaannddaarrdd--ssttiilllliinng g
H HÞÞyyr

Stemming av gitaren

Det kreves lang erfaring for Ä kunne stemme gitaren godt, men det er lurt at du begynner Ä Þve deg pÄ Ä stemme med en gang. Dersom du har tilgang til piano eller synth, kan du stemme etter et slikt instrument. Her ser du et skjema over hvordan gitarstrengene skal vÊre stemt i forhold til hverandre.

Dette er gitarens lĂžse strenger. En vanlig huskeregel for de lĂžse strengene er

En Annen Dag Gikk Bente Ensom.

Slik stemmer du

1 Stem den lĂžse A-strengen etter piano, stemmegaffel eller stemme apparat.

2 Trykk ned i 5. bÄnd pÄ den tykkeste E-strengen. Stem denne likt med den lÞse A-strengen.

3 Trykk ned A-stengen i 5. bÄnd. Stem D-strengen likt med denne

4 Trykk ned D-strengen i 5. bÄnd. Stem G-strengen likt med denne.

5 Trykk ned G-strengen i 4. bÄnd. Stem B-strengen likt med denne.

6 Trykk B-strengen ned i 5. bÄnd. Stem E-strengen likt med denne.

GĂ„ over alle strengene en gang til for Ă„ sjekke at stemmingen er bra nok!

B FORHÅNDSVISNING

Et godt hjelpemiddel til stemmingen

Stemmegaffelen gir deg tonen A. Den svinger med 440 svingninger pr. sekund.

Et stemmeapparat kanvÊre en lur investering. Med et slikt apparat bÄde ser og hÞrer du nÄr

strengene er nĂžyaktig stemt, og dette gjĂžr det mye lettere Ă„ komme i god stemning!

Tabulatur

Tabulatur gjÞr det lett Ä forstÄ i hvilke posisjoner og pÄ hvilke strenger du skal spille. Men tren deg ogsÄ pÄ Ä spille etter noter slik at du etter hver ogsÄ mestrer dette.

PÄ denne siden ser du hvordan tonene i C-durskalaen kan noteres i fÞrste posisjon. (Det er C-dur selv om den ikke starter eller stopper pÄ tonen c.) Her er det brukt bÄde vanlig noteskrift og tabulatur:

Forklaring

Tabulaturet viser gitarens seks strenger. Tallet sier hvilket bÄnd du skal trykke ned:

o = lĂžs streng

tall = hvilket bÄnd du skal trykke ned strengen i

Den tynneste strengen pĂ„ gitaren er vist Ăžverst i tabulaturet, den tykkeste streng nederst. Tabulaturet kan vĂŠre svĂŠrt nyttig fordi det viser hvilken posisjon du kan spille i. Du ser ogsĂ„ hvilken streng du ïŹnner notene pĂ„. Melodirytmen ïŹnner du i notene.

Det er vanlig Ă„ nummerere ïŹngrene pĂ„ venstre hĂ„nd slik:

– pekeïŹnger kalles fĂžrste ïŹnger

– langeïŹnger kalles andre ïŹnger

FORHÅNDSVISNING

– ringïŹnger kalles tredje ïŹnger

– lilleïŹnger kalles fjerde ïŹnger

Tonene pÄ gitaren

GjÞr deg godt kjent pÄ instrumentet ditt. Pugg navnet pÄ alle tonene pÄ gitarhalsen.

FORHÅNDSVISNING

Legg merke til de enharmoniske tonene:

Om lÄter og arrangementer

Melodispill

Melodiene i denne boka kan spilles bÄde pÄ elektrisk og akustisk gitar. NÄr du spiller med plekter, kan du tenkte pÄ

– oppslag/nedslag med plekteret – lyden i instrumentet (rein lyd eller vreng)

– bruken av andre effekter (romklang, chorus og lignende

Dersom du spiller melodistemmene med ïŹngerspill, kan du passe pĂ„ at du spiller vekselanslag og stĂžtteanslag for Ă„ fĂ„ god tone og trĂžkk i instrumentet (fritt anslag kan ogsĂ„ brukes). Sjekk hĂ„ndstillingen i begge hender.

Komp

De ïŹ‚este kompstemmene kan spilles med plekter eller som ïŹngerspill. Pass pĂ„ at hĂžyrehĂ„nden er mest mulig rolig nĂ„r du spiller ïŹngerspill – la ïŹngrene gjĂžre jobben. Viktig: FĂ„ til god ïŹ‚yt og ïŹn framdrift i spillet.

Bass

Bass-stemmene kan spilles pĂ„ gitar eller bassgitar. Bassgitaren klinger en oktav lavere enn en vanlig gitar. Merk at bassen er stemt som de ïŹre mĂžrkeste strengene pĂ„ gitaren. Spill bass-stemmene med vekselanslag og stĂžtteanslag for Ă„ fĂ„ god kantakt med tonene og ïŹn lyd i instrumentet. Pass pĂ„ at du demper toner som ikke skal klinge, ellers blir spillet grumsete og uklart.

Improvisasjon

For Ä inspirere deg til Ä vÊre med pÄ Ä lage musikk selv, er det i mange arrangementer tatt med

en skala som kan fungere som utgangspunkt for improvisasjon. Mange av skalaene er notert i gitarens fÞrste posisjon (du spiller nederst pÄ gitarhalsen og bruker lÞse strenger innimellom) slik at de ikke skal vÊre sÄ vanskelige Ä fÄ til.

Men du kan selvsagt spille skalaene i andre posisjoner pĂ„ gitarhalsen ogsĂ„. Dette blir er utfordring som du Ăžnsker Ă„ beherske etter hvert som du blir ïŹ‚inkere pĂ„ instrumentet.

NĂ„r du improviserer, kan du tenke musikken som musikalske setninger. PĂ„ samme mĂ„te som nĂ„r du skriver og snakker kan du legge inn pustepauser, punktum og komma for Ă„ forme en ïŹn musikalsk linje. ForsĂžk ogsĂ„ Ă„ skape en stemning nĂ„r du improviserer. I noen tilfeller kan det passe Ă„ ta utgangspunkt i tittelen og temaet i lĂ„ten.

Lytt til musikk med mye improvisasjon (rock, blues, pop, jazz og folkemusikk) for Ä fÄ ideer til hvordan du selv kan spille.

Flere improvisasjonsideer

Det tar tid Ă„ bli ïŹ‚ink til Ă„ improvisere, og her er noen tips til hvordan du kan arbeide:

a) repeter samme tone – varier rytmen

b) gjenta en frase (melodi), gjerne med en liten forandring

c) ‘stjele’ fra temaet (gjerne variere litt)

d) bruke sekvenser (kort melodi som ïŹ‚ytter seg opp eller nedover)

e) bruke kontraster som hurtig/langsom –sterkt/svakt – lys/mþrk

FORHÅNDSVISNING

f) bruke tremolo – dvs spille sĂ„ fort du kan pĂ„ en eller ïŹ‚ere toner

StĂžtte- og vekselanslag

Vi arbeider med – stþtteanslag/vekselanslag

StĂžtteanslag betyr at den ïŹngeren som slĂ„r an strengen, blir liggende og stĂžtte seg mot strengen under. Spill Ăžvelsen nedenfor og la ïŹngeren som slĂ„r an strengen stĂžtte seg mot E-strengen i fĂžrste takt, Astrengen i andre takt.

Vekselanslag betyr at du slĂ„r an strengene ved Ă„ veksle mellom ïŹ‚ere ïŹngre (oftest pekeïŹnger og langeïŹnger). Spill Ăžvelsene og bruk vekselvis pekeïŹnger og langeïŹnger.

FORHÅNDSVISNING

Spill Þvelsene ovenfor bÄde med vekselanslag og stÞtteanslag. Bruk disse teknikkene nÄr du spiller melodi- og bassstemmer utover i boka.

Fritt anslag kan ogsĂ„ brukes nĂ„r vi spiller melodistemmer. Ved fritt anslag slĂ„r vi an strengene uten at ïŹngrene blir liggende Ă„ stĂžtte seg pĂ„ strengen under. Denne anslagsteknikken er pĂ„ en mĂ„te «det motsatte» av stĂžtteanslag.

SĂžlvin Refvik

Plekterteknikk

Vi arbeider med – plekterteknikk

Øvelse 1. God kontroll over plekterteknikken er viktig for Ă„ fĂ„ til et ïŹ‚ytende og ïŹnt spill. Den vanligste plekterteknikken er nedslag/oppslag. Øv for Ă„ fĂ„ til jevne og kontrollerte anslag.

Øvelse 2

Denne Þvelsene bygger pÄ kromatikk, det vil si at notene ligger en halv tone fra hverandre. Øv langsomt med kontrollerte og jevne bevegelser.

FORHÅNDSVISNING

Øk tempoet etter hvert. Det er lett Ä lage slike Þvelser selv ogsÄ. PrÞv!

Litt musikkteori

Musikk har et eget sprÄk som det er nÞdvendig Ä sette seg inn. Her er noen grunnleggende begreper som kan brukes nÄr du arbeider med musikken i denne boka.

1 Kvintsirkelen

–Vi bruker kvintsirkelen til Ă„ ïŹnne ut hvor mange fortegn en sang har. I krysstonearter er reglen slik:

GĂ„ – G-dur har ett #

Du – D-dur har to #

Aldri– A-dur har tre #

Etter– E-dur har ïŹre #

Bentes – B-dur har fem #

Fis(s)kestang – Fiss-dur har seks #

– # fĂžr en note hever noten med en halv tone og gjĂžr at noten fĂ„r endelse -iss. – (I mange noter/bĂžker brukes B i stedet for H nĂ„r en skriver akkorder til sanger).

– I b-tonearter er regelen slik:

Fader– F-dur har en b

Bevare– Bb-dur har to b-er

Esspen– Ess-dur har tre b-er

Asspen– Ass-dur har ïŹre-b-er

Dessuten – Dess-dur har fem b-er

Gessper– Gess-dur har seks b-er

– Det er ogsĂ„ vanlig Ă„ se pĂ„ siste tonen i sangen/stykket for Ă„ ïŹnne ut hvilken toneart som er brukt. – b fĂžr en note senker noten med en halv tone og gjĂžr at noten fĂ„r endelse -ess. (Unntak: Ass og Bb.)

2 Parallelle tonearter

– Alle durtonearter har parallelltoneart. Denne gĂ„r i moll, og du ïŹnner den ved Ă„ telle tre halve tonetrinn ned (tre bĂ„nd ned pĂ„ gitaren). I dette skjemaet ser du hvordan dette fungerer.

Utgangspunkt – parallell Utgangspunkt – parallell

FORHÅNDSVISNING

3 Flere lure ting

– Notene pĂ„ de fem notelinjene heter: e, g, b, d, f

– Notene mellom notenlinjene heter: f, a, c, e

– Repetisjonstegnet ser slik ut: |: :|

4 Intervaller

– Et intervall er avstanden mellom to toner. Ett bĂ„nd pĂ„ gitaren er ett halvt tonetrinn. Navnet pĂ„ de vanligste intervallene er

prim – ingen avstand, du spiller den samme tonen sekund – avstand pĂ„ et halvt tonetrinn (liten sekund), avstand pĂ„ to halve tonetrinn (stor sekund) ters – avstand pĂ„ tre halve tonetrinn (liten ters), avstand pĂ„ ïŹre halve tonetrinn (stor ters) kvart – avstand pĂ„ fem halve tonetrinn (ren kvart), avstand pĂ„ seks halve tonetrinn (forstĂžrret kvart) kvint – avstand pĂ„ sju halve tonetrinn (ren kvint) sekst – avstand pĂ„ Ă„tte halve tonetrinn (liten sekst), avstand pĂ„ ni halve tonetrinn (stor sekst) septim – avstand pĂ„ ti halve tonetrinn (liten septim), avstand pĂ„ elleve halve tonetrinn (stor septim) oktav – avstand pĂ„ tolv halve tonetrinn (ren oktav)

– Øv deg pĂ„ intervaller ved Ă„ spille noen forskjellige toner pĂ„ samme streng. Bruk D-strengen som utgangspunkt. Hvilke intervaller spiller du?

5 Musikkuttrykk

–Bruk disse musikkuttrykkene nĂ„r du spiller sanger og stykker i denne boka.

Om tempo

Andante – rolig, gĂ„ende

Andantino– litt raskere enn andante

Moderato– middels hurtig Allegro – hurtig

Om form

D.C. al Fine– Da capo al Fine, fra begynnelsen til slutten Coda– avslutning, hale

Om styrkegrad p – piano, svakt mp – mezzo piano, middels svakt mf – mezzo forte, middels sterkt f – forte, sterkt cresc. – crescendo, gradvis sterkere decresc. – decrescendo, gradvis svakere mezzo – middels

FORHÅNDSVISNING

Om foredag (spillemÄte)

rubato– fritt tempo ad lib. – etter behag, slik det passer

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: and more. Sign up and create your flipbook.