Issuu

JOHAN S. SVENDSEN (1840–1911)

Festpolonese, op. 12

JSV 56

Festival Polonaise, Op. 12

Utgitt av / Edited by Bjarte Engeset & Jørn Fossheim

JOHAN SVENDSENS VERKER

Editorial Committee

Morten Christophersen, Bjarte Engeset, Jørn Fossheim, Audun Sannes Jonassen, Jørgen Langdalen, Øyvind Norheim

Graphic design: Tank design AS

Text set in: Calibre and Chronicle

English translation and language consultant: Thilo Reinhard

Norwegian language consultant: Gunnhild Wiggen

Sponsored by: Kulturrådet (Arts Council of Norway)

Published by: NORSK MUSIKFORLAG A/S (www.musikkforlagene.no)

This work is published in the following editions:

Score (N.M.O. 14215A /ISMN 979-0-065-14787-1) For sale

Parts (N.M.O. 14215B /ISMN 979-0-065-14788-8) For sale

INNHOLD

GENERELT FORORD

Johan Svendsen (1840–1911) er en av våre viktigste 1800-tallskomponister. Han inntar en sentral plass i norsk og nordisk musikkhistorie, ikke minst på orkestermusikkens område. Likevel har notematerialet vært vanskelig tilgjengelig. Eldre noteutgaver er ofte mangelfulle, mange er utgått fra forlaget, eller forlaget er nedlagt. Mange verker er aldri utgitt og foreligger bare i manuskript. En ny, samlet utgave av Johan Svendsens musikk har derfor vært etterspurt i lang tid. Den foreliggende noteutgaven, som springer ut fra prosjektet Johan Svendsens Verker, skal imøtekomme dette ønsket.

Johan Svendsens Verker er et delprosjekt under Norsk musikkarv og er gjennomført i et samarbeid mellom Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, Norges musikkhøgskole og Nasjonalbiblioteket. Prosjektet ble etablert i 2011, hundre år etter komponistens død.

Arbeidet med utgaven har avdekket mange nye kilder til Svendsens musikk. I arkivene har det dukket opp manuskripter til verker vi trodde var tapt, og verker vi ikke visste eksisterte. Mange nye biografiske dokumenter har også kommet for en dag. Resultatet er et mye rikere bilde av Svendsens liv og verk, og også et rikere bilde av musikklivet på Svendsens tid.

Den nye utgaven av Johan Svendsens samlede verker gir ikke bare nye fremføringsmuligheter for verker vi kjenner, men også sjansen til å bli kjent med musikk som aldri ble utgitt, og som ikke har vært spilt på mer enn hundre år. Det gjelder for eksempel mange av Svendsens ungdomsverker, danser og marsjer for orkester, skrevet for underholdningslivet i Christiania på 1850- og 1860-tallet. Det gjelder også kantater og marsjer komponert for offisielle begivenheter i både Norge og Danmark, og det gjelder Svendsens mesterlige orkestreringer av verker fra den romantiske tradisjonen.

JOHAN SVENDSENS VERKER

Johan Svendsens Verker er en utgave som er tilrettelagt både for fremføring og studier. Den formidles både på internett og i trykte utgaver, og den skal være en ressurs for alle med interesse for Johan Svendsens musikk.

Johan Svendsens Verker omfatter nye utgaver av alle

GENERAL PREFACE

Johan Svendsen (1840–1911) was a leading figure in late nineteenth-century Scandinavian music, celebrated as both a composer and a conductor. His works occupy a central position in the musical history of Norway and Scandinavia in general, yet his printed music has become notoriously difficult to obtain. Older editions are often inadequate, and many are out of print or abandoned by defunct publishing houses. More than half of his works never appeared in print and only survive in manuscript. A new complete edition of Johan Svendsen’s music has therefore been long anticipated, and the present edition, part of the Johan Svendsen’s Works project, wishes to meet this demand.

Johan Svendsen’s Works is a subproject under the umbrella of the Norwegian Musical Heritage project and represents a collaboration between the University of Oslo, the Norwegian Academy of Music and the National Library of Norway. The project was launched in 2011, one hundred years after the composer’s death.

In preparing these editions, many new sources of Svendsen’s music were uncovered. Manuscripts of entirely unknown works have surfaced among the archives, and new biographical knowledge has come to light as well. The result is a richer picture of Svendsen himself, as well as the musical life of his time.

This new edition of Svendsen’s collected works not only provides performance material that greatly improves the basis for new interpretations of well-known works, but also offers the opportunity to become familiar with pieces that have not been played since the composer’s lifetime. Alongside Svendsen’s output of chamber music, symphonies, symphonic poems and concertos—in itself an impressive corpus in the great nineteenth-century European tradition—we find other, lesser-known works, including the unpublished dances and orchestra marches written for the mid-century concertgoers of Christiania (Oslo), the celebratory cantatas and marches commissioned for public events in both Norway and Denmark, and Svendsen’s masterful orchestrations of iconic pieces from the international Romantic repertoire

JOHAN SVENDSEN’S WORKS

Johan Svendsen’s Works is a comprehensive edition optimized for performance and study. It is available online as well as in print, designed to meet the needs of anyone interested in any aspect of Svendsen’s music.

JSW features new editions of all known works by Svend-

Svendsens kjente verker. Også tidlige versjoner av enkelte verker er inkludert. Ufullstendige og fragmentariske verker, lengre variantpartier og skisser gjengis i faksimile og/eller transkripsjon. Klaveruttog til verker for solist og orkester blir gjort tilgjengelige til bruk i innstudering.

Johan Svendsens Verker omfatter også en vitenskapelig verkfortegnelse som beskriver kildesituasjonen i detalj. Her har alle verker fått et unikt JSV-nummer. Alle relevante kilder er gjengitt i faksimile på internettsidene.

Alle de nye utgavene er utstyrt med et forord som beskriver komposisjonens tilblivelses- og resepsjonshistorie samt dens plass i Johan Svendsens samlede produksjon.

GENERELLE EDISJONSPRINSIPPER

Johan Svendsens Verker er basert på kritiske edisjonsprinsipper. Det betyr at den bygger på et vitenskapelig studium av alle tilgjengelige kilder, både notemanuskripter og tidligere trykte utgaver samt andre kilder av betydning for forståelsen av verket og for edisjonen av notebildet, for eksempel brev og dagbokopptegnelser.

Det er et viktig prinsipp å få frem de seneste dokumenterte intensjonene til komponisten. Samtidig skal også mangfoldet i kildesituasjonen formidles. Utgavene er utstyrt med en kildebeskrivelse hvor også forholdet mellom kildene blir grundig evaluert og vurdert.

Utgavene av hvert enkelt verk bygger også på en samlet analyse av Johan Svendsens notasjonsstil. Artikulasjon, dynamikk, buer, spilletekniske anvisninger og foredragsbetegnelser har i mange tilfeller blitt tilpasset slik at det er samsvar mellom analoge partier. Der det foreligger en sterk nok mulighet for at komponisten bevisst har gitt analoge partier ulik utforming, er tilpasning likevel unngått.

For hvert verk er det valgt en hovedkilde som er lagt til grunn for den nye utgaven. For utgitte verker er dette normalt en trykt utgave. Imidlertid leste Svendsen trolig ikke alltid grundig korrektur på de trykte utgavene. De egenhendige manuskriptene er derfor også blitt tillagt stor vekt.

Alle avvik fra hovedkilden i den nye utgaven dokumenteres og begrunnes takt for takt i en kommentarliste, der det også redegjøres for alle varianter i de andre kildene. Med vesentlige varianter menes varianter som vil kunne ha innflytelse på fremføringsmåten. Negative varianter («mangler») i andre kilder er som hovedregel ikke kommentert.

Selve notebildet gjengis uten typografisk markering av redaksjonelle tilføyelser eller endringer.

sen. Early versions of some of the works are also available in edited scores. Incomplete and fragmentary works, sketches and variant passages of a certain length are presented as facsimiles and/or transcriptions. Piano scores of works for soloist and orchestra are provided for use in rehearsal.

Additionally, Johan Svendsen’s Works includes a critical catalogue of the composer’s oeuvre with detailed descriptions of all the sources and a unique JSW number assigned to each work. The sources themselves are reproduced in their entirety and available as online facsimiles.

Each edition offers a preface describing the genesis and reception history of the work in question, as well as its position in the context of Svendsen’s total output.

GENERAL EDITORIAL PRINCIPLES

Johan Svendsen’s Works is based on a critical examination of all the available sources: music manuscripts, early printed editions and other sources relevant to a comprehensive understanding of each individual work and its musical notation, such as letters and diary entries.

Throughout JSW, one of our key editorial principles has been to realize the composer’s last documented intentions while at the same time demonstrating the diversity of the source material. Each edition is therefore accompanied by a description of all the available the sources, including a review of the relationship between them.

A comprehensive analysis of Svendsen’s style of musical notation has also informed the editing process. Articulation and dynamics, playing instructions and performance markings have been standardized across analogous passages except where the composer seemed to intend those passages to differ.

For each work, a single primary source was chosen, i.e. the source believed to be closest to the composer’s final intentions. This source formed the starting point for the editing process. For works published during the composer’s lifetime, the primary source is generally the printed edition, but since Svendsen may not always have read the publisher’s proofs all that carefully, the autograph manuscripts often contain variants of particular interest.

Deviations from the primary source as well as variants found in other sources are documented and discussed measure by measure at the end of the edition. As a rule, the editors do not discuss primary source elements missing in other sources (so-called negative variants).

Editorial additions or revisions are not marked as such in the score.

Følgende generelle valg er ikke omtalt i de kritiske kommentarene til det enkelte verket:

• Typografi, partituroppsett og instrumentnavn er til en viss grad normalisert i samsvar med moderne praksis.

• Når to stemmer deler notehals, gjelder fraseringsbuer, artikulasjonstegn og dynamikk begge stemmer.

• Notasjonen av kombinasjoner mellom legatobuer og bindebuer er modernisert.

• Markeringer som «I.», «II.», «a 2» kan være redaksjonelle, men er i overensstemmelse med hovedkildens stemmefordeling så sant ikke annet er anmerket i den kritiske kommentaren.

• Nøkler og orienteringsbokstaver er gjengitt som i hovedkilden. Når orienteringsbokstaver ikke finnes i hovedkilden, har vi lagt til slike.

• Svendsens påminnelsesfortegn er beholdt, men i noen få tilfeller har vi funnet det hensiktsmessig å legge til slike fortegn. Dette er det i så fall redegjort for.

• Svendsen knyttet så godt som alltid forslagsnoter til hovednoten(e) med en bue og gav dem en gjennomgående strek gjennom halsen. Når slike buer eller streker likevel mangler i hovedkilden, er de føyd til i de nye utgavene.

• Svendsen brukte ganske ofte streksymboler ved gjentakelse av takter eller notefigurer. I de nye utgavene er slike partier skrevet fullt ut i noteskrift.

• Abbreviaturer ved tonegjentakelse som bare representerer to eller tre noter, er skrevet ut i de nye utgavene. Abbreviaturer som representerer flere enn tre noter, er også skrevet ut i kortere passasjer, normalt 1–3 takter. I lengre passasjer er slike abbreviaturer beholdt.

• I lengre passasjer med trioler skrev Svendsen gjerne siffer bare over den første triolen. Svendsen-utgavene fra forlaget E.W. Fritzsch har derimot som oftest siffer over de to første triolene. De nye utgavene har siffer over alle triolene i hele første takt i slike passasjer.

• Stiplede linjer i crescendo- og/eller diminuendoforløp som finnes i hovedkilden, er beholdt. Slike linjer er også noen ganger føyd til ut fra analogiargument, særlig i forløp over flere takter. Dette gjelder så lenge sluttpunktet for den dynamiske endringen likevel er angitt med et dynamisk tegn.

• Svendsen brukte flere skrivemåter i termer som div., cresc., og rit. Han noterte for eksempel crescendo ofte slik: cresc (uten punktum). I tidlige manuskripter skrev han cres. I de nye utgavene er skrivemåten normalisert for disse og andre standarduttrykk.

The following general editorial choices are not included in the critical comments for each individual work:

• Typography, score layout, and instrument names have largely been standardized in keeping with modern practice.

• Where two notes share a stem, slurs, articulation markings and dynamics apply to both parts.

• The notation of slurs and ties in combination has been modernized.

• Markings such as ‘I.’, ‘II.’, and ‘a 2’ are sometimes editorial, but always comply with the general distribution of parts in the primary source, unless otherwise indicated in the critical comments.

• Clefs and rehearsal letters are generally reproduced as they appear in the primary source. Where rehearsal letters are missing in the primary source, they have been added in the new edition.

• Svendsen’s cautionary accidentals have been preserved. In a few cases, such accidentals have been added for the sake of convenience (specified in the critical comments).

• Svendsen nearly always marked grace notes with a slash through the note stem and a slur to the main note. In cases where such slurs and slashes are lacking in the primary source, they have been added in the new edition.

• Svendsen frequently used slanted strokes to indicate the repetition of measures or musical patterns. Such passages have been notated in full in the new edition.

• Measured tremolos consisting of no more than two or three notes have been written out in full, and those consisting of more than three notes have also been written out in short passages of one to three measures. In longer passages, measured tremolos of more than three notes have usually been retained.

• In longer triplet passages, the composer typically notated the triplet number above the first group of triplets only. Svendsen editions published by E.W. Fritzsch generally indicated numerals above the first two groups of triplets. The new edition includes numerals above all the triplet groups in the first measure of a given passage.

• Dotted lines indicating the continuation of a crescendo or diminuendo in the primary source have been retained. Moreover, such lines have occasionally been added by analogy, especially in passages lasting several measures, as long as the end point of the dynamic change has also been marked in the source.

• Svendsen employed several spellings of terms such as div., cresc. and rit. The spelling of these and similar terms has been standardized in the new edition.

Utgaven er disponert på følgende måte:

SERIE I: Orkesterverker

1. Symfoni nr. 1 i D-dur, op. 4

2. Symfoni nr. 2 i B-dur, op. 15

3. Norske rapsodier

4. Orkesterverker I

5. Orkesterverker II

6. Orkesterverker III

7. Tidlige danser og marsjer I

8. Tidlige danser og marsjer II

9. Arrangementer for orkester I

10. Arrangementer for orkester II

11. Arrangementer for orkester III

SERIE II: Verker for soloinstrument og orkester

1. Verker for fiolin og orkester

2. Cellokonsert i D-dur, op. 7

SERIE III: Verker for strykeorkester

SERIE IV: Kammermusikk

1. Strykekvartett, strykeoktett og strykekvintett

2. Annen kammermusikk

3. Arrangementer for strykekvartett I

4. Arrangementer for strykekvartett II

SERIE V: Klaververker

SERIE VI: Vokalverker

1. Kantater og korverker

2. Sanger

SERIE VII: Ballett

Foraaret kommer, op. 33

SERIE VIII: Skisser og varia

The editon is organized as follows:

SERIES I: Orchestral Works

1. Symphony no. 1 in D major, Op. 4

2. Symphony no. 2 in B-flat major, Op. 15

3. Norwegian Rhapsodies

4. Orchestral Works I

5. Orchestral Works II

6. Orchestral Works III

7. Early Dances and Marches I

8. Early Dances and Marches II

9. Arrangements for Orchestra I

10. Arrangements for Orchestra II

11. Arrangements for Orchestra III

SERIES II: Works for Soloist and Orchestra

1. Works for Violin and Orchestra

2. Cello Concerto in D major, Op. 7

SERIES III: Works for String Orchestra

SERIES IV: Chamber Music

1. String Quartet, String Octet and String Quintet

2. Miscellaneous Chamber Works

3. Arrangements for String Quartet I

4. Arrangements for String Quartet II

SERIES V: Piano Works

SERIES VI: Vocal Works

1. Cantatas and Choral Works

2. Songs

SERIES VII: Ballet

Spring Is Coming, Op. 33

SERIES VIII: Sketches and Varia

FORORD

Johan Svendsen (1840–1911) skrev sin Festpolonese, op. 12 til et borgerball i Logen i Christiania1 (Oslo), 6. august 1873. Kong Oscar II (1829–1907) og dronning Sophie (1836–1913) hadde blitt kronet i Trondheim 18. juli samme år, og borgerballet ble avholdt til ære for det nye kongeparet. Til kroningen i Trondheim hadde Svendsen skrevet sin Kroningsmarsj, op. 13, som ble fremført samtidig av fire ulike blåseorkester mens kroningsprosesjonen forflyttet seg oppover Munkegata mot Nidarosdomen.

Den nyskrevne polonesen åpnet borgerballet. Aftenpostens omfattende og blomstrende reportasje 7. august beskrev først utsmykningen av festlokalet i minste detalj og fortalte deretter hvem som gikk polonese med hvem:

Det Bal, som Kristiania Byes Borgere igaar gav for D.D. Majestæter i Frimurerlogen, maa i enhver Henseende betegnes som lysende. [...] Ballet aabnedes med den for festen af Joh. Svendsen komponerede Polonaise, i hvilken Hds. Maj. Dronningen lod sig først føre af Borgermester Jensen, medens Hs. Majestæt først førte Advokat Schweigaards Frue. Kronprinsen af Preussen førte samtidig Overhofmesterinde Due og senere Generalkonsulinde Redlich. Kongen førte senere i Polonaisen Statsministerinde Stang, Konsulinderne, Schjelderup og Petersen samt flere af festkomitens Medlemmers Fruer, ligesom Dronningen efterhaanden lod sig føre af Byens Ordfører, Høyesteretsassessor Løvenskiold og Festkomiteens Medlemmer, der var Ritmester Heftye, Snedker Konrad, Theatermaler Krogh, Borgermester Jensen, Høiesteretsadvokat Nicolaisen, Arkitekt Nordan, Ritmester Radich, Høiesteretsadvokat Schweigaard og Oberstløitnat Thrane.

Morgenbladet skildret hvordan kongen «førte an under den derefter begyndte polonaise, hvortil Johan Svendsen havde komponeret en pompøs musik».2

Sin første konsertfremføring fikk verket 3. oktober 1874 på Akershus festning. Aftenposten skrev dette 5. oktober:

Komposisjonen er storartet, bygget paa kraftige og tillige gratiøse Motiver med en Instrumentation, der gjennemgaaende viser et mesterligt Kjendskab til Nuanserne i de forskjellige Instrumenters Klangvirkninger.

PREFACE

Johan Svendsen’s (1840–1911) Festival Polonaise, Op. 12, was written for a citizens’ ball at the Old Masonic Lodge in Christiania7 (Oslo). The coronation of King Oscar II (1829–1907) and Queen Sophie (1836–1913) had been held in Trondheim on 18 July of the same year, and a citizens’ ball was arranged in honour of the royal couple on 6 August 1873. Svendsen had composed a Coronation March (Op. 13) for the festivities in Trondheim, performed by four different wind orchestras simultaneously as the procession made its way down Munkegata toward Nidaros Cathedral.

The newly written polonaise opened the ball. In its comprehensive and flowery coverage of the event, the Norwegian daily Aftenposten of 7 August began by describing the décor of the venue in minute detail, followed by a listing of the various dance partners in the polonaise:

The ball that was given yesterday by the citizens of Kristiania for Their Royal Majesties at the Old Masonic Lodge must in all respects be described as lustrous. […] The ball opened with a polonaise composed for the occasion by Joh. Svendsen, in which Her Majesty the Queen initially let herself be led by Mayor Jensen, while His Majesty initially led the wife of Councillor Schweigaard. At the same time, the Crown Prince of Prussia led Chief Court Mistress Due and later the wife of Consul General Redlich. Later in the Polonaise, the King led First Lady Stang, the wives of Councillors Schjelderup and Petersen, as well as several of the festival committee’s wives, just as the Queen later was led by the city’s Mayor, Supreme Court Justice Løvenskiold, and members of the festival committee, including Cavalry Master Heftye, Carpenter Konrad, Scene Painter Krogh, Mayor Jensen, Barrister Nicolaisen, Architect Nordan, Cavalry Master Radich, Barrister Schweigaard and Lieutenant Colonel Thrane.

Another major daily, Morgenbladet, described how the king ‘led the polonaise …, for which Johan Svendsen had composed some stately music.’8

The first concert performance took place at Akershus Fortress on 3 October 1874. Two days later, Aftenposten wrote:

The composition is magnificent, based on powerful as well as elegant motives with an orchestration that shows a masterful knowledge of the timbral nuances of the different instruments throughout.

Dagbladet, som hadde en omtale på trykk samme dag som Aftenposten, hadde misforstått hvor førstefremføringen fant sted:

Programmets Hovedindhold bestod i Kompostioner af Koncertgiveren, der alle modtoges med det varmeste Bifald, og hvoraf navnlig den til Borgerballet i Trondhjem i 1873 skrevne pompøse og mesterligt gjennomarbeidede Festpolonæse tog sig fortræffeligt ud.

Svendsen hadde på denne tiden begynt samarbeidet med forleggeren Carl Warmuth (1844–1895). Warmuth gav ut klaverarrangementer for to og fire hender av festpolonesen og kroningsmarsjen i 1873, men det skulle gå tretten år før partituret og orkesterstemmene til polonesen kom ut.

Det finnes svært få bevarte brev mellom Svendsen og forleggerne hans der trykkingen og utgivelsen av komponistens verker er omtalt. Men når det gjelder festpolonesen, har vi hele tre brev der Svendsen nevner arbeidet med utgaven. 16. mars 1886 sendte Svendsen sine detaljerte instrukser til Warmuth:

I morgen afgaar Partitur og Stemmer til Polonaisen. Da Originalpartituret ikke maa sendes til Trykkeren bliver Du nödt til at lade et nyt udskrive og beder jeg Dig velvilligt at mærke Dig fölgende:

a. Ingen Forkortelser! Alt maa udskrives! Sager som «Colla Violin», «./.» de bruges ikke;

b. Trombone 1mo skrives paa et System for sig selv. Tromboni 2 & 3 paa et sammen, og endelig Tuba paa et for sig selv.

c. Triangel, Bekken, Smaatromme og Stortromme maa sættes mellem Tuba og Timpani, ikke som i Originalpartituret nedenunder.

(N.B. Alle Instrumenter bör betegnes paa Italiensk) Paa denne Maade faar vi et ordentlig Partitur hvorefter Stemmene bör revideres. Det vilde være prægtigt om Vennen Hennum vilde paatage sig dette Arbeide. Du ved hvor höjt jeg sætter hans Dygtighed og Samvittighetsfuldhed i disse Sager. Det tilbudte Honorar accepterer jeg, dog önsker jeg som Tillæg dertil: to af Griegs og to af mine Buster, og et indbundet Exemplar af den Aargang af Nordisk Musiktidende hvori min Biographi og ligeledes Aargangen 1885.

BREV FRA JOHAN SVENDSEN TIL CARL WARMUTH, KØBENHAVN, 16. MARS 1886. NASJONALBIBLIOTEKET.

Another daily, Dagbladet, published a review on the same day as Aftenposten, but misunderstood where the first performance had taken place:

The main part of the programme consisted of compositions by the concert holder, all of which were received with the warmest applause, and among which the stately and masterly worked out Festival Polonaise, written for a citizens’ ball in Trondheim in 1873, made a particularly fetching impression.

At this point, Svendsen had begun his collaboration with publisher Carl Warmuth (1844–1895), who in 1873 published arrangements of the Festival Polonaise and the Coronation March for piano two and four hands. But another thirteen years were to pass before the score and the orchestral parts to the polonaise would be released.

In connection with the printing and publishing of Svendsen’s works, few letters between the composer and his various publishers are preserved. In the case of the Festival Polonaise, however, there are no fewer than three letters by Svendsen in which he mentions the issue of publication. On 16 March 1886, the composer sent detailed instructions to Warmuth:

Tomorrow, I will send you the score and parts to the polonaise. Since the original score should not be sent to the printer, you will have to have a new copy made and I kindly ask you to remember the following:

a. No abbreviations! Everything must be written out!

Things like ‘Colla Violin’, ‘./.’ should not be used;

b. Trombone 1mo is written on its own system. Tromboni 2 & 3 together on one [system], and finally the tuba by itself.

c. Triangle, cymbals, side drum and bass drum must be placed between tuba and timpani, not as in the original score below.

(N.B. All instrument names should be in Italian)

This will give us a proper score that ought to form the basis for revising the parts. It would be excellent if dear Hennum were to agree to take on this work. You know how highly I value his skill and conscience in these matters. I do accept the suggested fee, but in addition I would like to ask the following: two of Grieg’s and two of my busts, and a bound copy of the annual volume of Nordisk Musiktidende that includes my biography, as well as the volume for 1885.

LETTER FROM JOHAN SVENDSEN TO CARL WARMUTH, COPENHAGEN, 16 MARCH 1886. NATIONAL LIBRARY OF NORWAY.

En uke senere kom Svendsen med et tilleggsønske:

Angaaende Polonaisen önsker jeg Partituret i höit Format – i Lighed med Selmers Marsch – og er Du nok saa venlig at besörge et Par «fine» Exemplar til mig! –

BREV FRA JOHAN SVENDSEN TIL CARL WARMUTH, KØBENHAVN, 25. MARS 1886. NASJONALBIBLIOTEKET.

I mai er han utålmodig etter å få korrektur:

Hvordan gaar det med Polonaisen. Faar jeg snart Korrektur at læse?

BREV FRA JOHAN SVENDSEN TIL CARL WARMUTH, KØBENHAVN, 13. MAI 1886. NASJONALBIBLIOTEKET.

Denne korrekturen er bevart, både til partitur og stemmer. Siden partituret Warmuth gav ut, er basert på den kopien Johan Hennum (1836–1894) skrev, slik Svendsen ønsket, har det blitt en viss avstand mellom Svendsens eget partitur, som også er bevart, og den trykte utgaven. De mange interessante problemstillingene i arbeidet vårt med den nye kritiske utgaven er omtalt i «Evaluation of the sources», side 45.

Verket var ikke med på de viktige opptredenene Svendsen hadde i Helsinki, København og Stockholm i første del av 1880-tallet, men han dirigerte det likevel ofte i perioden etter at det ble trykt. Det var for eksempel med da han returnerte til Christiania for første gang på lenge, sommeren 1893. Da dirigerte han tre konserter i Circusbygningen i Christiania Tivoli. Polonesen avsluttet den tredje av disse, 27. juli. 16. november 1907 feiret Svendsen sitt 25 år lange forhold til Danmark og København ved en jubileumskonsert med Det Kongelige Kapel i Koncertpalæet. Festpolonesen åpnet programmet, og kritikeren Charles Kjærulf skrev følgende:

Saa tog Orkesteret fat med Johan Svendsens egen Fest-Polonaise, der bærer det misbrugte «Fest»-Navn, virkelig straaler af Festivitas og Livsglæde. Et smukkere Bidrag til sin egen Fest kunde Johan Svendsen ikke give end denne straalende Tonehyldest, fuld af Ungdom og Friskhed. POLITIKEN, 17. NOVEMBER 1907.

Kritkerne formidlet jubelstemningen i salen:

Da Johan Svendsen traadte ind, reiste det ganske Publikum– og Orkesteret – sig og bragte ham minutlange Ovationer, og da Bifaldet langt om længe tiede, byggede Jubilanten selv en Æresport over sig med Tonerne af sin

One week later, Svendsen submitted yet another request:

Regarding the Polonaise, I would like the score in tall format – like the March by Selmer – and would you be so kind as to provide a couple of ‘fine’ copies for me! –

LETTER FROM JOHAN SVENDSEN TO CARL WARMUTH, COPENHAGEN, 25 MARCH 1886. NATIONAL LIBRARY OF NORWAY.

In May, Svendsen impatiently asks about the proofs:

How is the Polonaise doing? Will I soon get to see the proofs?

LETTER FROM JOHAN SVENDSEN TO CARL WARMUTH, COPENHAGEN, 13 MAY 1886. NATIONAL LIBRARY OF NORWAY.

These proofs, both for the score and the parts, have been preserved. Since the score published by Warmuth is based on Johan Hennum’s (1836–1894) copy of the autograph, just as Svendsen had requested, there are certain discrepancies between Svendsen’s own score, which is also extant, and the printed edition. Our work with the new critical edition raised many interesting issues that are discussed in Evaluation of the Sources, page 45.

Although Svendsen did not include the Festival Polonaise in the important concerts he conducted in Helsinki, Copenhagen and Stockholm in the first half of the 1880s, he often performed the work after it had come out in print. It was included, for example, when he returned to Christiania in the summer of 1893 after a long absence. On that occasion, he conducted three concerts in the Circus Building at Christiania Tivoli. The polonaise concluded the third of these concerts on 27 July.

On 16 November 1907, Svendsen celebrated his 25-year association with Denmark and Copenhagen at an anniversary concert with the Royal Danish Orchestra at Koncertpalæet (Concert Palace). The Festival Polonaise opened the programme, and critic Charles Kjærulf wrote:

Then the orchestra commenced with Johan Svendsen’s own ‘Party Polonaise’,9 which carries the misused ‘party’ moniker, but in fact radiates a festive spirit and joy of life. Johan Svendsen could not have made a more handsome contribution to his own celebration than this radiant musical tribute, full of youth and vitality.

POLITIKEN, 17 NOVEMBER 1907.

The critics noted the jubilant atmosphere in the hall:

When Johan Svendsen entered, the entire audience – and the orchestra – rose and gave several minutes of ovations, and when little by little the applause had subsided, the honouree himself erected a portal of honour to himself with

friske, ligesom blomstersmykkede «Festpolonaise», som hilstes med nye Ovationer.

NATIONALTIDENDE, 17. NOVEMBER 1907.

Da han vendte sig om, og Orkesteret intonerede hans Festpolonaise, grebs Sindene uimodstaaeligt af en Jubelstemning, det var som om Johan Svendsens hele Virksomhed hos os, hele hans Manddomsværk symboliseredes i disse begejstrede Toner, denne stolte Hymne til Ungdommes Sejerstog mod Idealerne.

BERLINGSKE TIDENDE 17. NOVEMBER 1907.

En av kritikerne nevnte at polonesen ble fremført i forkortet utgave. Polonesen er ca. 11 minutter lang i sin helhet, og i våre dager hender det den blir fremført med et sprang.3

Programmet indlededes med en brusende Udførelse af den berømte Festpolonaise, der virkede briliant i en noget forkortet Skikkelse. Som Sørgemarschen over Nordraak er typisk for Griegs Komponistfysiognomi, der er stemt i Moll, saaledes er Festpolonaisen den legemliggjorte Johan Svendsen, hvis kaade og livsglade Skaberkunst er som personificeret i selve dens Toneart: D-dur. [sic]

KRITIKK I DANSK AVIS, UTKLIPP I SVENDSENS SCRAPBOOK, SVENDSEN -

SAMLINGEN, MUSIKMUSEET.

En uke senere stod verket igjen på programmet da Svendsen dirigerte Nationaltheaterets orkester i Christiania 23. og 24. november 1907. Johan Halvorsen hadde forberedt orkesteret godt, så Svendsen holdt bare én prøve.4 Det skulle vise seg at dette ble de siste konsertene Svendsen dirigerte i Norge. Også ved hans «Afskedsforestilling» på Det Kongelige Teater 31. mai 1908 var festpolonasien åpningsverk. Både kongen og dronningen var til stede, og inntektene av forestillingen gikk i sin helhet til Svendsen selv. Københavnavisene fortalte om en intens og hjertelig hyllest fra publikum og orkester. Den norske Studentersangforening var også med blant publikum og bidro med kraftige hurrarop. København skrev 1. juni:

Saa slog Joh. Svendsen til Lyd, og Orkesteret spillede med Liv og Interesse hans prægtige Festpolonaise, et Stykke, der bugne af kraftig Ungdom, af Livslyst, af Fest – af den rigtige Johan Svendsen. Og atter brusede Bifaldet ham i Møde, [...]

the sounds of his bright, as it were flower-adorned ‘Festival Polonaise’, which was welcomed by further ovations.

NATIONALTIDENDE, 17 NOVEMBER 1907.

As he turned, and the orchestra began to play his Festival Polonaise, one’s senses were irresistibly filled with elation, it was as if Johan Svendsen’s entire life and work here [in Denmark], the entire achievement of his manhood years was symbolized in these exhilarating sounds, this proud hymn to the victory march of youth toward its ideals.

BERLINGSKE TIDENDE, 17 NOVEMBER 1907.

One of the critics noted that the polonaise was performed in an abbreviated version. The work takes approximately 11 minutes to play in its entirety, and is occasionally performed with a cut today.10

The programme opened with a sparkling performance of the famous Festival Polonaise, which made a brilliant impression in somewhat abbreviated guise. Just as the Funeral March for Nordraak is typical of Grieg’s compositional physiognomy and kept in minor, the Festival Polonaise is the embodiment of Johan Svendsen, whose gay and joyful creativity is as if personified by the key itself: D major. [sic]

REVIEW FROM A DANISH NEWSPAPER, CLIPPING IN SVENDSEN’S SCRAPBOOK, SVENDSEN COLLECTION, THE DANISH MUSIC MUSEUM.

One week later, the work was once again scheduled for performance when Svendsen conducted the orchestra of the National Theatre in Christiania on 23 and 24 November 1907. Since the orchestra had been well prepared by Johan Halvorsen, Svendsen only had to hold a single rehearsal.11 These would turn out to be the last concerts Svendsen conducted in Norway.

The Festival Polonaise also marked the opening of Svendsen’s ‘farewell performance’ at the Royal Danish Theatre on 31 May 1908. Both the king and queen were present, and the gross proceeds of the performance went to Svendsen. The Copenhagen newspapers described the intense and cordial tribute from both audience and orchestra. Among others, the Norwegian Student Choral Society attended the concert and contributed with hearty shouts of hooray. On 1 June, the Danish newspaper København wrote:

Then Joh. Svendsen gave the downbeat, and the orchestra played his magnificent Festival Polonaise with liveliness and interest, a piece that abounds with wholesome youthfulness, joy of life, celebration – by the true Johan Svendsen. And once again he was met with thunderous applause, […]