Misjonsbladet nr. 3 2025

Hvordan kan vi stå fram som en tydelig motkraft til polarisering, individualisme og utenforskap?

Heldigvis er det mange som i lang tid har tatt dette på alvor og lever ut nestekjærlighet, omsorg og inkluderende fellesskap. Samtidig er det fristende å kunne si seg fornøyd. Når julefesten er over, går vi da inn til oss selv og lukker døra? Eller stopper vi i travelheten for en prat med den nye naboen, eller er rause med støtte til de som strever i vårt nærmiljø og i andre land?

Dette handler ikke om krav til oss fordi vi er kristne. Utgangspunktet er Jesu utfordring til oss om å ha et ydmykt hjerte. For kjærlighet kommer ikke ferdigpakket i behagelige lenestoler. Heller ikke med ropert eller spisse albuer. Den lukter svette.

Vår tid fylles av nyheter om ensomhet og død, knapphet for trengende og nedskjæringer for den unge generasjonen. Akkurat derfor er dette mulighetenes tid der vi kan bety en avgjørende forskjell i menneskers liv. Står vi sammen har vi større gjennomslagskraft. Ikke for å få premier eller god samvittighet, men for å ære Jesus.

Trond Filberg

Mulighetens tid FAST INNHOLD

Organ for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Utgitt siden 1904.

Misjonsbladet 3-25 ble utgitt 3. desember 2025.

Opplag: 3.500 stk.

Neste nummer kommer mars 2026.

Forsidefoto: Colombia-misjonærer i Mitú. (Foto Angie Vasquez)

Misjonsbladet er et gratisblad med frivillig kontingent. Gaver kan betales til konto 3000 15 10300.

Adresseendringer sendes redaksjonen.

Annonser i bladet? Se informasjon på nettsiden eller ta kontakt.

Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakaten.

Om ikke annet er oppgitt, er foto og tekster av redaksjonen, Misjonsbladets arkiv eller lisensfoto i Adobe Stock.

www.misjonsbladet.no

Redaksjon

E-post: post@misjonsbladet.no

Ansvarlig redaktør: Trond Filberg

Journalist: Ann-Christin Østerberg

Adresse: Christian Krohgs g 34, 0186 Oslo

Produksjon

Design, trykk og adressering av Aksell AS. Distribusjon av Bring.

Hver utgave er tilgjengelig som lydfil gjennom KABB, og kan leses digitalt.

Hvor mye skal vi tåle?

Kvinner i pastortjeneste opplever fortsatt motstand og ubehagelig atferd. Skribenter i ei ny bok har sett nærmere på forhold i frikirkelige menigheter.

Selv om frikirkelige kirkesamfunn har hatt kvinner i pastorstillinger lenge og mener seg i mål med likestilling, viser ett av hovedfunnene til forskerne at likestilling fortsatt ikke er i mål. Bildet er sammensatt med både gode og negative erfaringer samtidig. Samtidig er de negative sidene ved å være kvinne i pastorrollen gjerne usynlig.

Når kvinner slutter eller tenker på å slutte som pastor, handler det mer om at de negative erfaringene er for mange og overveldende, mens de samtidig både trives i tjeneste og har bevart kallet. Dette kommer fram i nærmere 40 dybdeintervjuer med kvinner i frikirkelige menigheter.

Samtidig viser de gode erfaringene at kvinner i pastortjeneste har tydelige kallsfortellinger, et Gudsbilde der Gud er aktiv nærværende, de har selvtillit og trygghet i tjenesten, og de er bevisste på kvalitetene de har som pastorer. Dette kommer fram i boka «Synlig og usynlig – kvinner i pastorroller i norske frikirker» som ble lansert 5. november. Det skjedde på Menighetsfakultetet (MF) i form av et seminar samt en panelsamtale der blant annet generalsekretær Siri Iversen deltok.

Innholdet i boka er et resultat av et forskningsprosjekt ved MF, der åtte forskere fra forskjellige miljøer har bidratt, blant annet professor og tidligere rektor ved Ansgarskolen, Ingunn Folkestad Breistein. Kjønn har siden stiftelsen i 1884 aldri vært en diskriminerende faktor for å kunne inneha stillinger eller verv, både lokalt og sentralt i Misjonskirken Norge. Gerda J. Karijord var UNGs første ansatte reisesekretær i 1912, og hun ble pastor i Narvik misjonskirke allerede i 1915. Hun stod etter det som pastor både i Vardø og Kabelvåg. Da hun starter i pastortjenesten, var det med misjonsforstander Abell (tilsv. generalsekretær), sin offentlige anbefaling i Misjonsbladet.

Gerda gikk i fotsporene til et førtitalls «bibelkvinner» i Misjonskirken Norge, samt flere evangelister og misjonærer. Mest kjente var trolig Cathrine Juell, Martha Sanne og Anna Teigland.

Per april i år er det 31 ordinerte pastorer i Misjonskirken Norge som er kvinner. Dette utgjør 19 prosent av alle ordinerte pastorer. Ikke alle er i aktiv tjeneste og noen er pensjonister. Kirkesamfunnet har hatt flere kvinner som øverste valgte styreledere, og ledes i dag av generalsekretær Siri Iversen som kommer fra stillingen som hovedpastor i en lokal misjonskirke.

Av Trond Filberg www.misjonsnytt.no

– Jeg synes det virket spennende å begynne som ungdomsarbeider i Hellemyr misjonskirke, sier Maria Kvavik.

(Foto: Ann-Christin Østerberg)

En tro som bærer

Hun synes det er spennende å følge ungdommene og se dem vokse – både i tro og karakter.

– Det er viktig for meg å gi ungdommene en tro som bærer, og som tåler livet, sier Maria Kvavik (21). Hun er født og oppvokst i Lyngdal. Allerede som 17­åring begynte hun å engasjere seg i ungdomsarbeidet i Misjonskirken Lyngdal. I høst flyttet hun til Kristiansand for å fullføre bachelorgraden i teologi ved Ansgar høyskole – og samtidig startet hun i stillingen som ungdomsarbeider i Hellemyr misjonskirke.

Oppdage at troen er tilgjengelig – Jeg ønsker å vise Jesus og det kristne livet på en naturlig måte. Troen skal få prege hele livet. Det handler ikke om å strekke seg etter noe uoppnåelig, men om å oppdage at troen er tilgjengelig. Det er ikke alle som vet at det er mulig.

Det er nettopp dette som motiverer Maria til å fortsette i tjenesten.

– Jeg elsker virkelig å få lov til å gi Jesus videre!

Nye erfaringer og nye utfordringer

Etter videregående begynte Maria på teologistudiet ved Ansgar høyskole. I fjor tok hun et pauseår og gikk musikklinjen ved Hedmarktoppen folkehøyskole. Nå er hun tilbake på andre året i bachelorprogrammet, med fordypning i praktisk teologi. Det betyr en travel høst, der hun kombinerer studier med 30 prosent stilling i Hellemyr og praksis i Misjonskirken Lyngdal.

– Hvorfor søkte du på jobben i Hellemyr misjonskirke?

– Jeg synes det virket spennende å begynne i Hellemyr misjonskirke, som er en helt annen menighet enn i Lyngdal. Misjonskirken Lyngdal er stor og etablert, mens Hellemyr misjonskirke fortsatt er en nyere kirkeplanting med et ungdomsarbeid under utvikling, forteller Maria.

Hun skal også ha ansvar for konfirmantene, noe som er både nytt og spennende syns Maria.

Det er gøy å bygge

tjenesteteam!

– Hvorfor engasjerer du deg i ungdomsarbeidet?

– Ungdomsarbeidet betydde mye for meg da jeg selv var en del av det, og det betyr fortsatt mye nå som jeg får jobbe med ungdommer. Det er så fint å få danne relasjoner med ungdommer som kanskje ikke kommer fra familier som går i kirken. Mange kommer bare for å ha et sted å være – og det gir en unik mulighet til å bygge relasjoner man ellers ikke ville fått.

Ser at ungdommene forplikter seg

– Hva trives du best med?

– Jeg synes det er gøy å bygge tjenesteteam, og det er inspirerende å se ungdommer forplikte seg, tørre å ta ansvar og bli en del av kirken. Det gir dem en følelse av tilhørighet i fellesskapet.

Denne høsten er full av aktivitet: konfirmantleir, Refill­samlinger og åpningen av Skomageren som vil bli et nytt samlingssted for ungdommene.

– Jeg gleder meg til å bruke Skomageren utover høsten. Det er et godt rom som gir mulighet til å komme tettere på ungdommene. Vi kan sitte rundt bordene, og det gjør det lettere å bli kjent og bygge relasjoner, forteller Maria.

Av Ann-Christin Østerberg www.misjonsnytt.no

– Ga meg trygghet

Etter videregående skole grublet han mye på hva han skulle bli. Da opplevde han en enkel, men tydelig tanke: Han skulle bli pastor.

– Kallsopplevelsen var ikke dramatisk, bare en tanke som kom. Den delte jeg med min pastor og menigheten, og så begynte jeg på Ansgar bibelskole, forteller Thomas Aas Pedersen. Han har nå vært pastor i Misjonskirken Bryne i elleve år. Før det var han pastor i ni år i Misjonskirken Stavanger.

I løpet av tiden på Ansgarskolen ble pastorkallet sterkere.

– Det vokste bare fram i meg! Da jeg kom til Ansgarskolen og møtte kulturen der, føltes det som å komme hjem og lande, sier han.

Roy Elling Foss som nå er pastor i Randesund misjonskirke, betydde mye for Thomas disse årene. Han opplevde også at alle lærerne var åpne for samtaler.

– Kontordørene sto åpne, enten det var Ingrid Eskilt, Bjørn Øyvind Fjeld, Lars Råmunddal, Syver eller Reidar Salvesen. Det var så fint og inkluderende. Vi studenter ble alltid møtt med åpenhet.

Ikke minst ga skolen trygghet rett etter at jeg hadde flyttet hjemmefra. Det ble en vei inn i kallet og ut i tjeneste. Vi ble sett, og vi fikk prøve oss på morgensamlinger, andakter og møter. Det var så viktig. Det var transparent – lærere og studenter sto side om side. Enkelt, ekte og nært. Det betydde mye, sier han oppriktig.

Thomas sin viktigste lærdom fra tiden på Ansgarskolen handler om identitet i Kristus.

– Du må huske at kallet ditt først og fremst er å være Guds barn og leve som en kristen. Ut fra det kan Gud bruke deg som pastor. Det husker jeg godt at Roy Elling Foss sa en gang. For livet med Jesus handler ikke om hva vi gjør, men hvem vi er. Å flytte dette fra hodet til hjerte, der har Ansgarskolen vært viktig for meg, avslutter Thomas.

Av Ann-Christin Østerberg

Les hele intervjuet på www.misjonsnytt.no

Være et samlingssted

I oktober hadde Hellemyr misjonskirke offisiell åpning av sitt nyoppussede bygg som går under navnet «Skomageren».

– Det har vært drypp av Guds godhet hele veien, sier Jorunn Lohne, pastor i Hellemyr misjonskirke, om prosessen fra kjøp av bygg til den offisielle åpningen av Skomageren.

Lørdag 25. oktober var det bortimot hundre personer som kom og var med på åpningen av det nyoppussede bygget. I februar 2024 kjøpte menigheten huset med et sterkt ønske om å eie sitt eget bygg.

Opplevd Guds godhet hele veien

Som nyplantet menighet var det godt å få noe eget, selv om de visste at bygget ikke kunne brukes til gudstjenester. I dag har de kontorer på loftet og en utleieleilighet i bygget. Nå er det nyoppussede lokalet også klart for å ta imot både ungdommer og barnefamilier. Gjennom menighetsplantingsnet­

tverket M4 fikk de ordene: Hellemyr misjonskirke skal være et samlingssted på Hellemyr.

– Vi har virkelig opplevd at Gud har vært med hele veien, forteller Jorunn. – For eksempel trengte vi en elektriker, og vi visste ikke om noen. Plutselig får vi melding fra en elektriker som akkurat hadde begynt i kirken vår. Slike historier har vi opplevd flere av i løpet av de to årene med oppussing.

Pusset opp på dugnad

Lennart Bentsen har vært prosjektleder og leder for dugnadsgjengen. Arbeidet har omfattet alt fra elektrisk arbeid og rørlegging til oppussing av vegger og tak. Til daglig jobber han i administrasjonen i Jernbaneverket.

– Det har gått med mange timer, og jeg ser jo at det fortsatt gjenstår mye. Vi er kanskje to tredjedeler ferdige, forteller han.

– Hvorfor tok du på deg jobben?

– Vi bor i en bydel med ungdomsgrupper som har sine utfordringer. Det skjer litt av hvert her på kveldene, og vi ønsker å skape et samlingspunkt hvor

Jeg takker på vegne av samfunnet for at dere er villige til å legge ned en slik innsats.

ungdom heller kommer hit enn å finne på alt mulig annet «kreativt». Jeg har også ungdommer selv, så det har vært en viktig motivasjon.

Ville ikke slite ut folk

De har valgt å ikke rushe prosessen eller slite ut folk og derfor har dugnaden vært hver tirsdag i snart to år. Lennarts far har også vært med på dugnaden og sparklet vegger og tak hver uke – selv om han ikke går i kirken.

Nå kan de åpne dørene til folk også utenom helgene. Det er allerede aktivitet med cellegrupper og konfirmantarbeid, og målet er å åpne opp for at folk som ikke går i kirken også kan komme innom.

Tidligere har bygget huset både kinarestaurant, pizzasted og frisør. Før jul planlegger de tre juleverksteder og julekafé. Etter nyttår blir det familiekafé én gang i måneden, og så får tiden vise hva stedet skal brukes til videre.

Et trygt sted for alle

– Det er så gøy å kunne bruke huset sammen med ungdommene også utenom helgene, sier Beate Moldstad, som har en tjue prosents stilling som ungdomsarbeider i menigheten.

– Det er viktig å ha et trygt sted, uansett om du er kristen eller ikke. Vi ønsker at dette skal være et sted hvor folk kan føle seg hjemme.

Beate jobber tett med Maria Kvavik, som har hovedansvar for konfirmantarbeidet, mens Beate har ansvar for Refill. De har nå også fått med seg Tobias Nordfonn i teamet.

– Jeg gleder meg masse til tiden framover og til å se hva vi kan bruke dette bygget til!

Høytidelig åpning ved stortingsrepresentant

Den høytidelig åpning var det den ferske stortingsrepresentanten Jørgen Kristiansen (KrF) som sto for. Han slo et slag for dugnads­Norge, som hvert år legger ned frivillig arbeid verdt over hundre milliarder kroner. Etter å ha klippet den røde snoren, erklærte han Skomageren for offisielt åpnet, og avsluttet med ordene:

– Jeg ønsker dere Guds rike velsignelse over dette bygget og dette arbeidet, og takker på vegne av samfunnet for at dere er villige til å legge ned en slik innsats. Dessverre er ensomhet en av de største utfordringene i Norge, så det å skape møteplasser – særlig for ungdom – hvor relasjoner kan bygges, er utrolig viktig, sa Kristiansen.

Av Ann-Christin Østerberg www.misjonsnytt.no

Lyset seirer

En illustrasjon fra en av sommerens taler på Liv & Vekst har fulgt meg hele høsten. Daniel Kristoffersen, som talte fredag kveld, hadde med seg stearinlys på scenen i sommervarmen.

Han snakket om at Jesus er verdens lys, og at mitt lys kan bli tent av hans, og at jeg kan være med å gi lys til andre, uten at min flamme blir mindre av det!

Jesus sier: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys» (Joh. 8,12). Altså, den som følger Jesus har livets lys! Derfor kan Jesus også si: «Dere er verdens lys» (Matt. 5,14). Fordi vi har livets lys, kan vi selv være lys.

I oktober feiret Narvik misjonskirke 125 år, og i den forbindelse hadde ordføreren en hilsen til menigheten på gudstjenesten. Da avsluttet han sin tale med å si:

«Takk for at dokker har holdt lyset brennanes i 125 år!».

Dere som leser dette bladet, er lys på mange steder og på mange måter. Trofaste ledere i barne og ungdomsarbeid. Trofaste forbedere. Trofaste givere. Listen er lang dersom vi begynner på den! Takk til alle dere som lar sitt lys skinne!

Ikke minst gjelder det i alle våre misjonsland. Lyset får skinne gjennom evangelisering, og gjennom gode gjerninger. Vi er så takknemlige for årets julekampanje som skal gå til helsebrigade i Colombia, der disse to aspektene går hånd i hånd. Lyset skinner!

Noen ganger, både i våre egne liv, og i omgivelsene, kan det se ut som om lyset er i ferd med å tape terreng. Det er mørke rundt oss, og det kan kjennes mørkt i oss. Motløsheten kan komme snikende, og man kjenner seg slett ikke som bærer av «livets lys»!

Da vender jeg stadig tilbake til bibelverset i Joh. 1,5. Om og om igjen. Det er Jesus som skal ha det siste ordet. Det står: «Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det».

Når vi deler nattverd, leser vi fra innstiftelsesordene om at det skal vi gjøre «inntil han kommer». Jeg vil si det samme om å la lyset skinne. Det skal vi, helt til Han kommer! Og jeg sier som ordføreren i Narvik: «Takk for at dokker har holdt lyset brennanes».

Av Siri Iversen, generalsekretær Misjonskirken Norge

www.misjonskirkennorge.no

Solid fundament

– Jeg tok ikke bachelorstudiet på Ansgar høyskole for å bli pastor, men fordi jeg hadde et kall til tjeneste, sier Torbjørg Oline Nyli. Hun er i dag hovedpastor i Ytre Randesund misjonskirke. Før hun ble pastor hadde hun fire år i Ungdom i Oppdrag, fem år som bibelskolelærer i Filadelfiakirken Oslo og ett år i Misjonskirken UNG. Nå har hun snart ti år som pastor. Torbjørg Oline har både bachelor­ og mastergrad i praktisk teologi fra Ansgar høyskole. – Jeg var heller ikke pastor da jeg begynte på masterstudiet. Utdanningen ga meg trygghet. Jeg hadde vært innom mye rundt pastorrollen og livet, uten at jeg nødvendigvis visste at «dette er det jeg skal». Samtidig er det mye i arbeidslivet man ikke lærer på skole, som budsjetter, ledelse av ansatte og frivillige.

Likevel ga utdanningen et solid fundament da hun valgte å gå inn i pastortjenesten.

– Er det fag eller temaer fra studietiden du stadig vender tilbake til?

– Jeg har noen erfaringer, og når jeg møter dem i teorien, får jeg hjelp til å sette ord på dem. Ledelsesfagene og endringsledelse på masternivå har vært særlig nyttige i pastorrollen. Det å gjenkjenne en menighets spiritualitet og ikke bare min egen, har også vært viktig.

Masteravhandlingen hennes ble retningsgivende for det hun ha stått i de siste ti årene. Ett år etter at hun skrev den, ble den til boka «Etterlysning: Åndelige foreldre». Den boka og oppfølgeren «Generasjon savnet», har hun de siste årene reist rundt i landet og undervist og forkynt ut fra.

Av Ann-Christin Østerberg

Les hele intervjuet på www.misjonsnytt.no

Be med oss

Vi ber om Guds barns enhet. Må Herren virke på oss alle så vi er ydmyke av hjerte, møter hverandre med nåde.

Vi ber om frimodighet, visdom og kreativitet så evangeliet om Frelseren når fram til mennesker som er åpne for det gode budskapet. Må julens samvær skape tro og glede!

Vi ber for misjonskirkene i vårt land, og alle søsterkirker vi samarbeider med.

Vi ber for våre misjonærer og utsendte i Colombia og i Romania. Må de bevares fra ulykker – og oppleve Guds ledelse og styrke.

Vi ber for folket i Afghanistan som opplever flere måneders alvorlig tørke og som nylig ble rammet av nok et jordskjelv.

Vi ber for alle som strever og bærer på sorg og uro, for dem som blir forfulgt og opplever krig og er på flukt. Må Herren og vi sammen bringe lys og håp så livet deres blir bedre.

«Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner. For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.»

(1. Tessalonikerbrev 1, 2-3)

www.mkn.no/fastehelgen

Lyset

skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.»

(Johannes ev. 1,5)

Lys i mørket

Desember har kommet, og mørket har senket seg over landet. Vi tenner lys i vinduer og på bord, og kjenner på forventningen som følger med adventstiden. Julen nærmer seg –høytiden for lys, glede og fellesskap.

«Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det» (Joh. 1,5).

Vi vet også at julen forsterker alt. I julen ganges alt med tusen – både det fine og det vonde.

Gleden over familie og fellesskap blir dypere, men savnet etter noen som er borte blir også sterkere.

Latteren rundt bordet kan være høy, men stillheten i et tomt rom blir enda tyngre.

Forventningene til hvordan julen «bør» være, kan gjøre vondt for den som kjenner på ensomhet, utenforskap, sykdom, økonomisk bekymring eller brutte relasjoner.

Julens budskap er heldigvis ikke forbeholdt dem som har alt på stell. Det handler om Gud som valgte å komme til oss midt i mørket. Han ble ikke født i et slott, men i en stall. Ikke omgitt av rikdom, men av mennesker som var på vandring. Gud ble menneske for å vise at lyset alltid finner veien – også dit hvor det er mørkt.

Jesus sier i Matteus 25,35­40: «For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.

Da skal de rettferdige svare: Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.»

Julen kaller oss til å leve ut denne kjærligheten. Til å se dem som kanskje ikke blir sett, til å åpne døren, dele det vi har, og la Guds varme nå ut gjennom våre handlinger. Det er diakoni i praksis – troen som blir konkret, kjærligheten som får hender og føtter.

Når mørket er tett, kan ett eneste lys gjøre en stor forskjell. Slik kan også små handlinger bety mer enn vi aner. Et smil til en fremmed, et «hei» til naboen som går alene, en telefon til den du vet sitter mye for seg selv. Det krever lite – men kan ha stor betydning.

Julen minner oss om at Gud er nær, midt i det vonde og det vakre.

La oss derfor være lysbærere denne desember. For når vi deler, ser, bryr oss, da skinner Jesu lys gjennom oss, og mørket må vike. Lyset stopper ikke ved oss, det flytter inn i oss.

«Men alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn» (Joh. 1,12).

I dette ligger selve julens mysterium: at Gud ikke bare kom nær, men vil bo i oss. Når vi tar imot Jesus, blir vi barn av lyset, bærere av håp, fred og kjærlighet i en verden som trenger det.

Måtte vi derfor gå inn i julen med åpne hjerter, og la det lyset vi har fått, få skinne videre til dem vi møter.

Velsignet julehøytid!

Av Monica Ellingsen, pastor i Lista misjonskirke

www.mkn.no/jesustro

Feststemning i jubileumsgudstjenesten da Hege Merethe Arntsen med barnekoret ledet an i sangen «Du gir liv her nede. Du gir tro, håp og livsglede...». (Foto: Kalle Punsvik)

Tro på sporene du setter

Flagget vaiet på kirkebygget og den røde løperen var rullet ut da Narvik misjonskirke feiret 125 år. Ordfører og generalsekretær, inviterte gjester, tidligere pastorer og slekt, festmiddag med langbord, historisk seminar og festgudstjeneste markerte jubileet som skjedde 10. til 12. oktober.

Pastor Ingrid Lindberg, Kristin­Marlene Livden Arntsen og Johanne Punsvik stod i spissen for å lede samværene, med god hjelp fra mange av menighetens frivillige, med styreleder Per Persson i spissen, eller rettere sagt bak mikserbordet. Overskriften for helgen var «Tro på spor», etter et sitat av Lars Saabye Christensen.

Fokus på å gi troen videre – Du og jeg kan sette spor i dem som kommer etter oss. Og vi ønsker hele tiden å ha fokus på å gi videre det vi tror på til neste generasjon, slik at de kan gjøre en god overlevering til sine barn, sa pastor Ingrid i gudstjenesten. Gjennom årene har menigheten opplevd motgang i virksomheten og krigsherrer som overtok kirkebygget. I dag har menigheten rundt 130 medlemmer, og de er

et fargerikt fellesskap med hele tretten nasjoner representert.

Menigheten ble stiftet to år før Narvik fikk bystatus. Det var en tid med stor tilstrømming av folk fra hele landet og Sverige da Ofotbanen ble bygget. Brakker ble satt opp, og midt i dette myldret samlet troende seg i våren 1899. Kort tid etter, i brakka til vognmann Kristian Larsen ble det bestemt at det skulle bygges et egent misjonshus.

Den 19. mars 1900 ble det Narvik Frie Misjonsforening stiftet, og bare en måned senere, 11. april, var det første møte holdt i det nye misjonshuset, bygget på rekordtid. Forsamlingen vokste raskt med barne­ og ungdomsarbeid og kor.

Historiker Geir Horrigmoe kunne i festen lørdag kveld dele bakgrunnen for byggingen av dagens kirkebygg. Einar M. Arntzen, sønn av Karoline Sofie, var ingeniør og en suksessrik industrileder i USA. Med familien Arntzens formue sponset de hele nye kirkebygget slik det står i dag, innviet i oktober 1966. Einars søster, Alida, senere gift med Christian Hvidsteen, ble i 1946 sendt misjonær med sin mann til Kina av Misjonskirken Norge.

Hold lyset tent

– Frimisjonsvennene som var samlet på brakka i 1899 kunne neppe ane at det møtet skulle vokse til et fellesskap som har vart i generasjoner. Vi snakker ofte om å stille opp for hverandre. Det har dokker levd ut i praksis i 125 år.

Takk til alle dokker og til de som har fylt denne menigheten med innhold i 125 år. På vegne av Narvik kommune vil jeg gratulere med jubileet. Takk for at dokker har holdt lyset tent i hundreogtjuefem år, sa ordfører Rune Edvardsen i sin hilsen.

Da hadde han tatt forsamlingen med på en reise gjennom historiske øyeblikk, og han hyllet menighetens frivillige engasjement og som et varmt fellesskap som har betydd svært mye for mange.

Tro på sporene du setter

– Hvordan ser det ut å følge i sporene til Jesus i Norge i 2025? Hvordan kan det se ut å følge Jesus når du er småbarnsmamma eller arbeidstaker eller langvarig syk? Når livet ikke går opp? I livets ulike faser? Når du tviler på om Han egentlig er der? Hvordan følge Jesus da, prekte generalsekretær Siri Iversen med overskriften «Du skap tro på sporene du setter!». – Jesus kan føre meg dit ingen har vært. Du kan sette dine føtter der ingen andre har vært før, sa hun og gratulerte menigheten på vegne av Misjonskirken Norge ved symbolsk å overlevere ei lykt med tent lys. Gudstjenesten ble avsluttet med nattverd, ledet av Karstein Morfjord, tidligere pastor i menigheten og menighetsrådgiver i Misjonskirken Norge, og deretter lyste han velsignelsen over forsamlingen.

Av Trond Filberg www.misjonsnytt.no

jubileumskake og festmat lørdag kveld.

Julespillet «Veien til Betlehem» i Lyngdal. (Foto: Misjonsbladet, 2023)

Lokalt nytt

Desember er tiden for en rekke utadrettede arrangementer i menighetene. Julemesser, julekonserter og julegudstjenester samler mange som vanligvis ikke kommer til kirkene. Julespillet «Veien til Betlehem» i Lyngdal hadde i slutten av november hele ti forestillinger, der alle utsolgt. Spillet ble første gang satt opp i 2007.

Et eksempel på lokalt felleskirkelig samarbeid er konserten 18. desember med Garness, som består av tvillingsøstrene Ingelin Reigstad Norheim og Hildegunn Garnes Reigstad. Konserten er et samarbeid mellom Adventistkirken, Frelsesarmeen, Misjonskirken Betel Mjøndalen, Mjøndalen menighet, Nedre Eiker menighet og Eikerkirka.

Både Misjonskirken Lyngdal og Farsund misjonskirke har hatt oppussing av sine møtelokaler der gudstjenestene holdes. I november kunne begge menighetene invitere inn igjen i de nyrenoverte lokalene.

Gjerpen misjonskirke hadde i slutten av september en flott markering av søndagsskolen som fyller 140 år i år. Menigheten er også med å arrangere The Send i Skien som skal skje i april neste år.

Berg misjonskirke i Nordland jubilerer med 130 år som menighet, og de feirer dette i begynnelsen av desember. Grete Eriksen fra Trondheim deltar med en konsert.

Randesund misjonskirke er vertskap for GLS Lederkonferanse lørdag 31. januar neste år. Blant medvirkende er Craig Groeschel, Stephanie Chung og John C. Maxwell.

www.misjonsnytt.no

Nærhet til studentene

Hvordan er Ansgar høyskole med på å forme kommende pastorer og medarbeidere i menighetene?

– Vi ønsker at studentene får tillit til Guds ord og blir glad i Jesus, sier Anne­May Holme Abrahamsen ved Ansgar høyskole.

– Jeg håper vi utdanner studenter som er stolte, glade og takknemlige for å være i tjeneste. Jeg ønsker at de skal være frimodige og ha en positiv yrkesstolthet som pastor, sier Anne­May Holme Abrahamsen.

Få tillit til Guds ord

– Hva er det viktigste teologiutdanningen på Ansgar høyskole gir studentene med tanke på tjeneste i menighet?

– Vi tilbyr kunnskap og øvelse i praktiske ferdigheter og evne til refleksjon, sier Gordon Valen, som underviser i teologi.

– Vi ønsker at de får tillit til Guds ord og blir glad i Jesus.

– Vårt ønske og mål er at studentene både får utdannelse og dannelse. Gjennom undervisning får de grundig kjennskap til bibelen og til teologien. Samtidig

skal dette ha praktisk relevans og bidra til å forme dem som mennesker og troende etterfølgere av Jesus, og som ledere, sier Anne­May Holme Abrahamsen Nylig har hun overtatt som koordinator for teologi.

Gordon understreker at faglig kunnskap og praktisk erfaring hører sammen. Kunnskap, relasjoner og engasjementer er nøkkelord for skolen og de preger også undervisningen.

Mangfoldig bakgrunn for jobben

Anne­May Holme Abrahamsen har vært tilknyttet Ansgarskolen i hele 23 år. Hun er i dag høyskolelektor i teologi. Hun var studentpastor i mange år, og har vært pastor i Oslo og var menighetsplanter og prosjektleder for Hånes misjonskirke.

Gordon Valen har vært ansatt ved høyskolen siden høsten 2020. Han er høyskolelektor og har undervist i teologi og interkulturelle studier. Tidligere har han jobbet som pastor i misjonskirkene i Haugesund, og vært utsendt av Misjonskirken Norge som misjonær i Colombia.

Studier rettet for tjeneste i kirke og misjon

– Vi har en kunnskapsbasert utdanning med nærhet til yrkeslivet. Vi gir innføring i de teologiske disiplinene

bibelvitenskap, praktisk teologi, systematisk teologi og kirkehistorie, med mulighet for fordypning innenfor en valgt disiplin. De får ferdigheter og kompetanse som er relevant for virkeligheten.

– Ta kirkehistorie, for eksempel. Der lærer de om røtter og teologisk og kirkelig utvikling, og får forståelse for dagens kirkelige landskap. Teologiutdanningen er rettet mot kirke og misjon, enten det er bibelvitenskap eller praktisk teologi. Målet er det samme. Bachelorgraden inneholder fellesfag og fordypning i én av disse retningene, og studentene fordeler seg jevnt mellom dem.

Være gode ledere og hyrder

– For noen gir ny kunnskap næring til troen, mens andre lærer best gjennom praksis. Dette henger sammen og vi tilrettelegger for begge deler. Kort oppsummert: mer Bibel og mer praksis, forklarer Gordon.

– Hva slags pastorer ønsker dere å utdanne?

– Vi tror at vårt første kall er til Jesus Kristus, og det gjelder pastorer like mye som alle andre. Vi ønsker mennesker som følger Jesus med livene sine, og som er gode ledere og hyrder for sin flokk, sier Anne­May. – Ja, vi ønsker pastorer som formidler evangeliet, og som er kunnskapsrike, relasjonsorienterte og engasjerte. Vi ønsker pastorer som er snille og vil mennesker vel, utdyper Gordon.

Av Ann-Christin Østerberg

Fra Ansgarskolen til pastorlivet

Hele 74 % av pastorene i Misjonskirken Norge har gått på Ansgarskolen! Dette viser en ny undersøkelse utført i samarbeid mellom Ansgarskolen og Misjonskirken Norge. Av 76 pastorer som er ansatt i misjonskirkene, har 56 gått både på Ansgar bibelskole og Ansgar høyskole. Andre har tatt bacheloreller mastergrad i teologi ved høyskolen. Blant ansatte sentralt i kirkesamfunnet har 63 % av staben i Misjonskirken Norge gått på Ansgarskolen, og i UNG­staben er tallet 53 %. Ansgarskolen er eid av Misjonskirken Norge.

www.misjonsnytt.no

Ble tidlig utfordret

– Jeg begynte på Ansgarskolen fordi jeg hadde lyst til å synge i Ansgar Gospel Choir, ler Hannah Træen. Hun hadde egentlig planer om å studere juss i Oslo.

Hannah vokste opp i Lofoten, men flyttet til Sørlandet som 16-åring for å gå på Drottningborg videregående skole. Der tok hun et aktivt valg om å følge Jesus, og der møtte hun Jonas, som i dag er mannen hennes. Han begynte på Ansgar bibelskole ett år før henne, og da hun var ferdig med videregående, fulgte hun etter.

Hun husker at en gang hørte hun John Ingvar «Syver» Syvertsen tale om Bergprekenen. Det var ett eller annet inn i meg som sa at, nei du skal heller studere teologi, forteller hun.

Valget ble da enkelt, selv om det kom overraskende på mange rundt henne. Planen var først å bli prest i Den norske kirke. Men under en lunsj med lærere og pastorer på Ansgarskolen, sa en av dem plutselig: «Du skal ikke bli prest – du skal bli pastor»! Hannah kjente umiddelbart at det var riktig.

Hun ble tidlig utfordret av Roy Elling Foss til å lede barnekor ved etableringen av Justnes misjonskirke, der hun først ble ansatt som pastor. Der ble også idéen om Touchpoint født, som er det studentarbeidet hun leder i dag som studentpastor i Randesund misjonskirke.

Etter bibelskolen studerte hun teologi ved høyskolen, og til slutt to år på masterstudiet.

– Det er først og fremst lærerne som har vært viktige for meg, sier hun. Det betydde mye å kunne stille alle de «dumme» spørsmålene, diskutere og høre at lærerne ikke alltid var enige. Det var spennende!

– Jeg vet ikke om jeg hadde vært pastor hvis det ikke var for Ansgarskolen, sier hun og forteller at utdanningen har gjort henne trygg i troen, gitt henne språk for teologien og hjulpet henne til å sette ord på sin egen tro.

Tekst og foto av Ann-Christin Østerberg

Les hele intervjuet på www.misjonsnytt.no

Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler

I dag forstår vi misjon som en bevegelse fra alle til alle.

Flerveis-misjon

– Å ta del i misjonsoppdraget er en invitasjon til enkeltmennesker, lokalmenigheten, den nasjonale kirken og den verdensvide, internasjonale kirken.

Skillet mellom ytre­ og indremisjon, som var tydeligere før, er hvisket ut. I dag forstår vi misjon som en bevegelse fra alle til alle.

Misjon er ikke en aktivitet vi driver med, eller en kollekt til et misjonsprosjekt. Det er mye mer enn det! Misjon er vår dypeste identitet.

Vi er misjonskirker, og vi er kalt til å formidle evangeliet i ord og handling der vi er til stede. Vi er sendt for å krysse landegrenser, geografiske grenser, kulturelle skillelinjer, språkbarrierer og sosiale skiller som klasse, kjønn og alder, med gode nyheter for alle mennesker.

Hva er det vi satser på?

Fram mot år 2030 vil vi jobbe for å lede mennesker til tro på Jesus, sende ut flere medarbeidere og plante nye menigheter. Misjonskirken Norges hovedsatsing internasjonalt er:

«Å plante og utvikle menigheter, som igjen planter menigheter, som driver et selvstendig arbeid der de er til stede».

Misjon innebærer mye, og vi ser ulike deler av misjonsarbeidet med Guds rike i sentrum av all virksomhet. Misjonskirken Norge har særlig fokusert på menighetsbyggende arbeid og diakoni med vekt på rettferdighet og barmhjertighet.

Hvordan vi jobber og er organisert i det internasjonale misjonsarbeidet bygger videre på historien vår. Dagens misjonsarbeid er fortsatt misjonskirkenes fellesarbeid.

Helt fra stiftelsen i 1884 har internasjonalt misjonsarbeid, strategi og nye misjonsfelt vært drøftet og vedtatt på våre generalforsamlinger.

Grensesprengende samarbeid

Samarbeid har alltid vært sentralt, og i vurderingen av nye misjonsfelt har vi sett på mulighetene for fellesarbeid med lokale og internasjonale søsterkirker og organisasjoner. Dette er et tydelig kjennetegn også ved dagens misjonsarbeid.

Misjonærer fra Sør­Afrika og Norge samarbeider om menighetsplanting i Romania. Vår søsterkirke i Hong Kong støtter misjonsarbeidet i Kongo og Colombia med betydelige beløp hvert år.

I Afghanistan har vår partnerorganisasjon nylig valgt ny generalsekretær, en indisk mann med svært høy kompetanse og lang erfaring fra bistandsbransjen. Ut ifra kontrakten forstår vi at det ikke er lønn som er motivasjonen hans, men han flytter til en høyrisikokontekst, drevet av et stort hjerte for å tjene det afghanske folket.

Åpnet en stengt dør

På de neste sidene kan dere lese om tjenesten til colombianske misjonærer fra vår søsterkirke, som bor blant urfolksgrupper i Amazonas. De jobber for å plante en menighet og oversette Bibelen.

I september var våre norske misjonærer på besøk og bidro til å arrangere en helsebrigade i samme område. Etter 12 år med stengte dører opplever de colombianske misjonærene nå en lengsel etter undervisning om Guds ord fra urfolket.

Det er utrolig mye spennende vi får være en del av når vi som kirke­samfunn kobler oss på det Gud gjør rundt om i verden.

Av Naomi Curwen, misjonskonsulent i Misjonskirken Norge

www.mkn.no/internasjonalt

Vi er sendt til alle nasjoner og stammer

Hun er misjonær i eget land, men til et folk langt fra sitt hjemsted.

Yokima Mayarino oversetter Bibelen og underviser kvinnene.

Menighetsplanting er et av fellesarbeidene hos vår colombianske søsterkirke, som Misjonskirken Norge har støttet i mange år.

Blant urfolket som kalles «los cubeos» i Mitú, Amazonas, har misjonærene Yokima Mayarino og Casimiro Mórales med familie bodd i mange år og arbeidet sammen med lokalbefolkningen.

De er colombianske misjonærer utsendt av vår søsterkirke og har jobbet i samfunnet Santa Marta, der det bor rundt 180 innbyggere. En del av tjenesten er å oversette Bibelen til språket cubeo.

Fra Medellín til Amazonas

Yokima kommer fra en av misjonskirkene i Medellín. Det var denne lokalmenigheten som støttet henne første gang hun reiste ut i tjeneste i 2008. Etter noen år ble prosjektet godkjent og støttet av kirkesamfunnet.

Yokima løfter fram bibelteksten i Johannes Åpenbaring 7,9 om kall og tjeneste: «Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene».

Like til verdens ende

I sommer var koordinatoren for menighetsplanting, pastor Juan Francisco Martínez Acosta, på besøk for å følge opp arbeidet. Fra dagboken hans deler han en skildring utenom det vanlige:

«Det var en lang reise som skulle ta seks timer, men den ble til ni. Før vi nådde målet vårt, knakk motorens propell, og den stupte ned i dypet av den enorme elven.

Vi vet ikke hvordan det skjedde, men vi befant oss fortapt i intetheten, båret av strømmen sakte, men sikkert nedover elven forbi stedene vi allerede hadde besøkt. Det nærmeste samfunnet var Pupuña, og da vi nådde dit lånte høvdingen oss en motor slik at

vi kunne fortsette reisen. Vi ankom klokka sju om kvelden.

De ventet allerede på at vi skulle spise middag og begynne åpningen av arrangementet «Kvinner med en hensikt».

Yokima hadde privilegiet av å være sammen med kvinnene, følge dem og gi dem kulturelle råd, slik at kvinnene kunne motta og forstå budskapet Gud hadde til hver av dem.

Workshopen var en velsignelse for alle kvinnene. Det var godt å motta og dele om Guds perfekte plan siden kvinnens skapelse, så vel som deres emosjonelle frustrasjoner siden syndefallet.

Mennene fikk muligheten til å meditere over Titus' brev og det å være pastor i hjemmene sine først, og om deres engasjement i arbeidet. De unge, inkludert barna mine, deltok i dramaer og mediterte over Ordspråkene og hensikten med å følge visdommens vei».

Av Jon-Arne Hoppestad, internasjonal leder i Misjonskirken Norge.

Utenfor kirkens vegger

Helsetjenester og nestekjærlighet hjelper colombianere som ikke har slik hjelp. Det åpner samtidig

– Noe vi ser i menighetene i Colombia er at de i større grad ønsker å være utadrettet. De vil nå mennesker utenfor kirkens vegger og bety en forskjell der de er til stede. De er lei av tomme ord, og vil se en misjonal livsstil og evangeliet i handling, deler misjonær Elisabeth Gonzalez Bjelland.

Hun er sammen med sin mann, Roberto, deres døtre Hannah og Rebekka, og Angie Vasquez våre langtidsmisjonærer i Colombia. I samarbeid med Misjonskirkens colombianske søsterkirke har misjonærene de siste årene satset på helsebrigader. Det er en måte å vise Guds kjærlighet i praksis.

– Det var med tanke på misjon jeg begynte å studere medisin, forteller Elisabeth som er utdannet barnelege.

– Vi ønsker å bruke vår utrustning i arbeidet for Guds rike og det føltes veldig naturlig å satse på helsebrigader. Vi ser på det som en strategi for å dele Guds ord og samtidig bringe undervisning og helsetjenester ut til folket. Vi setter sammen team av forskjellige helsearbeidere og andre frivillige som ønsker å hjelpe til. Så reiser vi til en av søsterkirkene som på forhånd har invitert oss, forklarer hun videre.

mulighetene for å

dele Guds ord.

Nye muligheter for evangeliet

– Til nå har vi arrangert totalt tolv helsebrigader, fra Amazonas i sørøst, til Andesfjellene i Sørvest og Atlanterhavskysten i nord. Vi har jobbet sammen med fire forskjellige urfolksgrupper, flere av dem unådde grupper som aldri har hørt om Jesus. Noen har ikke villet ta imot besøk av misjonærer, men har nå takket ja til tilbud om helsebrigade og på den måten fått høre om Jesus.

– Det var det som skjedde i Amazonas i september. Etter helsebrigaden har misjonærene Yokima og Casimiro blitt invitert tilbake flere ganger for å dele Guds ord. Etter tolv år med stengte dører, er det nå urfolket som ber om besøk og forkynnelse!

Store behov for helsehjelp

I Colombia, spesielt på landsbygda, har mange mennesker store utfordringer med å komme seg til lege og andre helsetjenester. Det handler både om økonomi og at de bor avsides.

Det førte til en begynnende forsoningsprosess mellom kirkene.

De er glemt av det offentlige systemet. Å leve med voldelig konflikt i mange tiår har dessverre også satt sine spor i mange familier. Traumer fra barndommen som ikke blir bearbeidet gir grobunn for videre misbruk. Barnemishandling er derfor svært utbredt i Colombia og noe vi ønsker å være med å forebygge. På helsebrigadene har vi alltid undervisning med fokus på barneoppdragelse og forebyggende tiltak mot mishandling.

Det å bli sett, hørt og elsket setter dype spor i mennesker og har åpnet muligheter for å dele tro med mennesker som vanligvis ikke går i kirken. Vi vil med våre handlinger vise at Gud bryr seg om dem og at de er verdifulle i Hans øyne. Med helhetlig misjon ønsker vi å vise at Gud ikke bare bryr seg om menneskers åndelige liv, men også våre fysiske og psykiske behov.

Tjener sammen med menighetene

Mange menigheter og pastorer i Colombia står alene i arbeidet og har lite kontakt med de andre kirkene. Ved at vi tjener sammen med dem på denne måten, blir det ofte som en vitaminsprøyting for dem som menighet. Det har positive ringvirkninger for

samholdet og fellesskapet i menigheten og kirken blir mer synlig og utgjør en forskjell i nærmiljøet.

Lokale menigheter forteller at flere oppsøker menigheten i etterkant av en helsebrigade og at det har fornyet menighetens ønske om å tjene lokalsamfunnet.

Det kommer stadig etterspørsel om å arrangere helsebrigader, og vi reiser ofte tilbake til de samme områdene og arbeider med de samme menighetene, men da gjerne i nye nabolag og landsbyer.

På tross av regnet kom folk

I august reiste vi til en liten, glemt landsby ved kysten, med dyp fattigdom og stor mangel på helsehjelp. Det hadde regnet kraftig den morgenen og forholdene var vanskelige å jobbe under.

Vi trodde kanskje ikke at folk kom til å komme, da aktiviteter ofte blir avlyst når det regner mye. Men alle kom, og var overveldet over hvordan vi hadde trosset regnet og reist helt ut til dem for å tjene dem. Her fikk vi blant annet behandlet en 70 år gammel mann, som aldri hadde vært hos tannlege før! Vi fikk igjen erfare hvordan Gud virker gjennom våre egne og omstendighetenes begrensninger.

Andre forteller om mennesker som endelig har blitt hørt og sett og fått den rette behandlingen og nå er blitt friske. På den aller første helsebrigaden vi arrangerte for over tre år siden, husker jeg at det var en stor konflikt mellom flere av kirkene i området. Pastoren i vår søsterkirke valgte å invitere familier fra de andre kirkene til helsebrigaden.

Det å dele på «godene» og ikke bare invitere sin egen forsamling var ukjent for dem, og det førte til en begynnende forsoningsprosess mellom kirkene.

Vi brenner for misjon! Ved å jobbe sammen med lokalmenighetene og ungdommer vi inviterer med, får de erfare hvordan vi kan tjene Gud utenfor kirkens vegger, og hvor mye en selv blir velsignet i det å kunne være til velsignelse for andre.

Vi tror Gud kaller colombianere ut i misjon, og vi drømmer om å se dette oppfylt framover. sier misjonær Elisabeth Gonzalez Bjelland.

www.mkn.no/colombia

Sterke inntrykk etter helsebrigaden i Mitú, Amazonas

I september var Misjonskirken Norges misjonærer med på å arrangere helsebrigade i Mitú. Misjonær Angie Vasquez forteller fra besøket.

– For å komme til Mitú måtte vi først ta fly fra Barranquilla til Bogotá. Fra Bogotá tok vi et mindre fly til Mitú. Vi tilbrakte en natt i byen, som egentlig er en litt større landsby. På ettermiddagen neste dag satte vi alt av bagasje, madrasser, mat, medisinsk utstyr, medisiner og tolv personer i en lang kano for å «kjøre» videre til samfunnet Santa Marta. Der bodde vi i nesten en uke og arrangerte helsebrigade.

Det var en spesiell erfaring på mange måter. Vi dusja i elven. Noen av oss sov i hengekøye. Vi smakte ny mat, måtte ta malariatabletter og dekke oss helt for å unngå myggestikk.

Barna fortalte historier om slanger og tigre som spiste hønene deres, og om en panter som spiste en nabo for noen uker siden! Militæret passet på oss fordi det lenger inn i jungelen fantes geriljagrupper. Så alt var litt utenom det vanlige på denne misjonsturen.

Noe av det som gjorde mest inntrykk på meg var å høre om situasjonen til ungdommene. Misjonærene Mórales, som bor der, fortalte at et stort problem de opplever i området er at ungdommer tar valget om selvmord veldig lett. Til denne helsebrigaden hadde vi med oss en psykiater som hadde samtaler med flere ungdommer, par og familier. Hun fortalte at

absolutt alle hun snakket med hadde minst én person i sin nære krets som de hadde mistet til selvmord. Noe annet som fikk tankene mine til å spinne, var da jeg fant ut at på deres lokalspråk har de ikke et ord for å si unnskyld. Det fikk meg til å tenke hvor vanskelig det kan være for dem å forstå evangeliet. Å forstå at alle mennesker trenger Guds tilgivelse og frelse fordi vi er syndere, og at det var grunnen til at Jesus døde på korset for oss.

Det var virkelig en fantastisk opplevelse, ekstremt lærerikt og det ga meg et nytt og dypere bilde av misjon og tro. Jeg ønsker å komme tilbake for å bruke mer tid med de colombianske misjonærene, lære mer om deres arbeid, og oppmuntre dem i tjenesten. Og bruke mye tid med ungdommene!

Selv om mange av disse ungdommene og voksne i befolkningen har hørt om evangeliet, er det svært få som virkelig har tatt imot Jesus.

Mitú er hovedstaden i Vaupés-regionen i Amazonas, nær grensen til Brasil. Befolkning på rundt 36 000 personer er fordelt på 23 etniske grupper med forskjellige språk og kulturer, selv om mange snakker spansk. Barrierene er geografiske, åndelige og kulturelle. Befolkningen er animister og praktiserer også synkretisme på grunn av de forskjellige religionene som har kommet til regionen de siste årene. Familien Morales er utsendinger hit fra vår søsterkirke i Colombia.

Skapte større kjærlighet

Hvordan kan vi holde misjonsgløden varm? I Gjerpen misjonskirke skapte de ny oppmerksomhet for misjon med en lang reise til andre siden av kloden.

– Etter å ha å ha tatt med en gjeng ungdommer og voksne til Colombia på misjonstur så ser vi at bønnene som vi ber og midlene som vi samler inn nytter, sier Torbjørn Glenna til Misjonsbladet. Han er pastor i Gjerpen misjonskirke.

I oktober reiste seksten personer fra menigheten til Colombia. Torbjørn ledet reisefølge som var godt planlagt i samarbeid med misjonærene som bor og arbeider i landet.

Engasjement gir resultater!

I løpet av åtte dager besøkte gruppa flere colombianske menigheter, skoler og diakonale prosjekter i og ved hovedstaden Bogotá og i kystbyen Barranquilla.

– Vi møtte enkeltmennesker som får sine liv forandret i møte med lokale kirker og prosjekter som vi ber for og gir støtte til. Så misjon er viktig! Vi gjør det Jesus utfordrer oss til, og det gir resultater i menneskers liv, erfarer Torbjørn.

Gruppa fra Norge møtte barna og medarbeiderne i skolefritidsordningen Esperanza og på senteret

Jakobs hus. De deltok på gudstjenester og var med å gjøre konkrete oppgaver som å male vegger i skolerom og lekestativ. Det ble også mange mål i en fotballkamp med norske og colombianske spillere.

Hver dag samlet reisefølge seg for å dele inntrykk, be for hverandre og sammen med vennene de møtte underveis.

Uforglemmelige opplevelser

I Barranquilla der våre misjonærer og volontører bor, ble det en egen samling med lokale pastorer til måltid, samtaler og bønn.

– Vi har noen dyktige misjonærer som møter colombianerne på en gjestfri, åpen og inkluderende måte, slik at pastorene og de frivillige kan bli styrket i sitt arbeid, skrev reisegruppa i sin rapport. Etter hjemkomsten delte gruppa sine opplevelser i en gudstjeneste i sin egen menighet.

– Det ble en uforglemmelig tur som gir grunnlag for større kjærlighet til Colombia og vennene der, skrev en av deltagerne etter reisen.

– Det handler om å ha et engasjement for mennesker der vi lever våre liv. For Jesus utfordrer oss til å gi Han og Hans kjærlighet videre utover våre nabolag og landegrenser, oppsummerer Torbjørn til Misjonsbladet.

Skape et levende misjonsengasjement!

Mange av misjonskirkene i Norge er aktivt med å støtte og be for vårt felles misjonsarbeid i Colombia, Romania, Kongo, Kina og Polen.

Nærhet til medarbeidere og venner i misjonslandene kan bety mye for et levende misjonsengasjement i egne menigheter.

Ildsjeler for misjon i egne menigheter, besøk av medarbeidere som er tett på misjonsarbeidet, informasjon til medlemmene og synliggjøring i kirkelokalene skaper økt interesse og viser at det nytter. Misjonsløp, temamøter, innsamlingskampanjer og lokale misjonsarrangementer som julemesser og konserter i desember, er med å holde misjonsgløden varm. For misjon har alltid vært et DNA i vårt fellesskap. Det ligger jo i selve navnet på vår kirke.

Av Trond Filberg

Hold deg oppdatert med internasjonalt nyhetsbrev! Registrer deg på: www.mkn.no/internasjonalt-arbeid

Vipps #117008

Gi en gave til årets julekampanje: Helsebrigader i Colombia!

www.julekampanjen.no

Besøker kirkene

– Å se hvordan ungdomsarbeidet vokser og hvordan ungdommene selv inviterer med seg venner til samlinger i Calarasi, svarer Anette Stensland (bildet) når vi spør om hva som har satt spor i hjertet hennes etter året hun bodde i Romania. Sammen med ektemannen Jonny og barna var de sist skoleår utsendte medarbeidere for Misjonskirken Norge.

Nå er familien tilbake i Norge, og fra 1. september har Anette startet i et halvannet års deltidsengasjement som prosjektmedarbeider for arbeidet som skjer sør i Romania. Hennes oppgaver er å besøke menigheter for å inspirere og informere om alt det spennende som skjer i Calarasi der familien Jortveit nå er misjonærer.

Lista misjonskirke, det lokale bedehuset på Reme, Froland misjonskirke, Misjonskirken Lyngdal og Porsgrunn misjonskirke står på reiseoversikten hennes før jul i år. I tillegg til å være med i gudstjenester og møte ledere, deltar hun gjerne på ungdomssamlinger eller andre treffpunkt i menighetene.

– Be gjerne for arbeidet med å starte en ny menighet på stedet, og hvordan de som jobber i Calarasi United bygger relasjoner i byen. Det at vi ønsker å være annerledes enn andre kirker er utrolig spennende, men også veldig utfordrende. Så be gjerne om at mennesker skal forstå og se hvem Jesus er for den enkelte, sier Anette til Misjonsbladet.

Hun røper at de som familie har planer om å reise til Calarasi i romjulen. Da skal de være med å arrangere nyttår for ungdommene på Calarasi United, noe de gleder seg veldig til. [TF]

www.mkn.no/calarasi

Gud oppsøker oss alle

Staben i Misjonskirken UNG har i høst valgt seg, etter modell fra Menighetsskolen, en bibelfortelling som skal sette retning for UNG de neste årene. Denne vil, sammen med handlingsplanen, være med å realisere strategiplanen «Tro Sende Plante».

Bibelfortellingen er hentet fra Esekiel 34,11­16. Fortellingen handler om et Israelsfolk som har vært tynget under dårlige gjetere, altså dårlige ledere. Gud gir sin visjon for folket sitt. At Han er den gode gjeteren som vil samle den spredte flokken, gjete dem der de bor, lede dem til grønne beitemarker og gi dem hvile.

Det siste verset, vers 16, oppsummerer visjonen: «Jeg vil lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke, vokte de fete og sterke og gjete dem på rett vis».

Når vi har lest denne teksten sammen i stab og styre, så ser vi like mange sider av Gud som det

er folk som leser. Vi finner ulike sider ved Gud, som man ikke ville hatt tilgang til om vi ikke hadde lest sammen.

Mye kan sies om denne teksten. På mange måter oppsummerer den Bibelens store historie. Den er full av Guds omsorg og løfter. Den sier at Gud er med oss i alt, selv på mørke og skytunge dager. Den forteller om en Gud som er som en oppsøkende gjeter og leter etter sauene sine.

Bibelfortellingen sier noe om at Gud har noe for oss alle, uansett hvordan livet er. Er du bortkommen, fordreven, skadd eller syk? Gud vil lete deg opp, føre deg tilbake, forbinde og styrke deg. Er du feit og sterk? Da vil Gud vokte og gjete deg på rett vis.

Vi tror dette kan være med å gi retning for hvordan UNG arbeider i årene framover. Vi har tro på tett kontakt med lokale ledere og grupper.

Derfor blir stikkordene å oppsøke sauene, gjete dem overalt hvor de bor og å gjete sauene der de er i livet.

Det nærmer seg jul, og i jula feirer vi at Gud er en oppsøkende Gud. Vi har en Gud som ikke er likegyldig til mennesker. Gud vil ikke at våre naboer og venner skal være som sauer uten gjeter. Det er viktig for Ham å ha relasjon til alle mennesker! Derfor oppsøkte Han verden og ble et menneske, nemlig Jesus.

Det er dette som er julens budskap: Gud oppsøker oss. Av Isak O. Voie daglig leder Misjonskirken UNG www.mkung.no

Studietur til Berlin

I oktober reiste vi en gjeng fra Misjonskirken UNG på studietur til Berlin. Flere fra staben, Landsstyret og noen lokale ledere utgjorde UNGs delegasjon. Målet for reisen var menighetsplantingskonferansen

Exponential Europe.

Exponential Europe er en menighetsplantingsbevegelse med base i Europa og røtter i USA. Den har multiplikasjon av ledere og menigheter som sin verdi. Vi valgte denne konferansen da vi vil vekke et hjerte for menighetsplanting i ungdommer og unge voksne. I tillegg hadde Exponential fokus på lederskap og neste generasjon, som også er relevant for oss.

Konferansen var i Schöneberg Baptistkirke og hadde rundt 600 deltagere. Årets tema var hvordan vi som ledere kan vente på, lytte til og bevege oss i takt med Ånden. Vi som kristne skal ikke løpe foran, men være klare når Ånden sier at det er tiden for å gå. Dette var temaer for hovedsamlingene.

I tillegg kunne vi velge ulike «workshops», og vi valgte blant annet workshops om hvordan vi kan utruste foreldre til tro på hjemmebane, hvordan være disipler i hver fase av livet og hvordan engasjere generasjon Z og generasjon Alpha.

På reisen hadde vi også tid til å se flere historiske og viktige steder, så som Holocaust­museet, Brandenburger Tor og de gamle delene av Vest­ og Øst­Berlin. Underveis hadde vi tid til refleksjon og samtaler. Søndag deltok vi på en gudstjeneste i Berlin­Projekt, en menighet som er tilknyttet vår søsterkirke i Tyskland, Freier Evangelische Gemeinde. [Isak Voie]

UNG NYTT

Misjonskirken UNG samarbeider med Awana om opplegg og tilbud for barn og unge. Flere UNG-grupper bruker materiell fra Awana. I mars neste år har Awana først en fagdag fredag 13. mars med temaet «Hva gir unge en mobil og slitesterk tro?». Dagen etter er det Awanas DNA-konferanse med hovedtemaet «Tro som setter spor». Dette skjer i Fredheim Arena i Sandnes.

Neste år blir konferansen «Gi Jesus Videre» arrangert igjen. Denne gangen skjer det i Oslo 23. og 24. oktober. Konferansen arrangeres av Frikirkelig Barne- og Ungdomsunion (FBU). Digital pakke fra konferansen i 2024 er fortsatt tilgjengelig på www.gijesusvidere.no.

Misjonskirken UNG ønsker å styrke speiderteamet i Misjonskirken Speiderkorps (MSK). I høst ble det derfor utlyst en fast stilling som speiderkonsulent ved siden av nåværende speiderkonsulent Angelina Halvorsen Flåten. Søknadsfristen gikk ut i slutten av november. Oppgaver for stillingen er blant annet å følge opp og starte nye lokale speidergrupper, samt jobbe for vekst i lokale speidergrupper.

«Smoothie» er et lederkurs for tweensarbeidet. UNG tilbyr dette til lokale grupper. Kurset består av et digitalt ressurshefte for ledere, undervisningsopplegg med tilhørende PowerPoint og deltakerhefter. Alt er gratis, med unntak av deltakerheftene som må bestilles.

www.mkung.no/ressurser

Besøkt lokale ledere

Det er fruktbart å være så tett på det lokale arbeidet, og vi ønsker å fortsette med det, skriver sentralt ansatte i UNG.

I høst har ansatte sentralt i Misjonskirken UNG vært på Norges­turné. Da har vi møtt helter i de fleste lokale barne­ og ungdomsarbeidene i landet vårt. For en glede å møte alle og få høre litt mer om hva som skjer lokalt. For det skjer mye!

Det er rundt 240 UNG­grupper fordelt på 80 steder i Norge. For å gjøre turnéen praktisk mulig, ble lokale ledere samlet geografisk, slik at vi kunne møte flere på en gang. I begynnelsen av desember fullførte vi reisene. Da har vi hatt 21 samlinger med lokale ansatte, hovedledere og frivillige ledere.

Lyttet til hva som er situasjonen

Målet for samlingene har vært å sammen løfte blikket, slik at vi ser viktigheten av arbeidet med barn og unge. I tillegg har vi villet lytte til hvordan situasjonen er for arbeidet med barn og unge, vise hva UNG kan tilby i de ulike situasjonene og skape kontakt mellom UNG og lokale ledere.

I etterkant av samlingene har lederne lokalt fått e­post der vi har oppsummert samtalene, og blant annet sagt litt om hva vi har vært enige om kan være det neste steget for UNG­gruppene og UNG sentralt.

Da vi tjuvstartet turnéen i mai med å reise til Vestlandet, møtte vi en gjeng som har startet opp søndagsskole en gang i måneden. Ledergruppa deres besto av fire damer, der ei var 25 år og de tre andre var over 70 år! Felles for dem er at de delte en iver for at barna i Brattvåg kan bli kjent med Jesus.

Vi kunne ha trukket fram mange flere eksempler på utholdende ledere som har fått betydd mye for dem som vokser opp. Det som går igjen, er at de har en indre drivkraft og brann for å dele Jesus med barna og de unge. De har sett at om de unge hører det gode budskapet om Jesus mens de unge, vil sjansen være større for at de vil fortsette å leve med Ham livet ut.

Selv om situasjonene er ulike fra sted til sted, har vi opplevd disse samlingene som veldig positive. Det er inspirerende å møte medarbeidere som står i tjeneste for barn og unge lokalt, og vi har møtt mange bautaer som har stått i tjeneste i flere år. De har fått bety mye for mange barn og unge over flere år.

UNG­staben ønsker å bidra til å gjøre jobben som lokal leder lettere, slik at vi sammen kan leve ut mottoet vårt: barna og de unge for Kristus og menigheten.

Bakgrunnen for denne rundtreisen er at UNG har fått tildelt øremerkede midler av Landsrådet for Norges barne­ og ungdomsorganisasjoner (LNU). Formålet med støtten var å øke aktivitet og deltakelse i lokale grupper.

www.mkung.no

Forberedende samtaler

Med bordplassering for hver menighet, deltok over 130 lokale ledere og ansatte, samt Hovedstyret og sentralt ansatte på Lederdøgn 2025. Det ble gjennomført 14. og 15. november i Oslo misjonskirke Betlehem. Innholdet i programmet handlet både om inspirasjon, nytt fra hva som skjer og en forberedende samtale om ordninger i Misjonskirken Norge.

Overskriften for Lederdøgn var «Hva ser du?». Det var tankevekkende fredag kveld da generalsekretær Bjørn Bjørnø i Baptistkirken Norge og nasjonal leder i Pinsebevegelsen, Øystein Gjerme, satte ord på hva de så i Misjonskirken Norge og hvilke utfordringer de ville gi oss.

Prosjektleder for menighetsplantingen på Fornebu, Olai Govertsen, hadde en gjennomgang av «Hva ser vi når vi leser Bibelen – om å være en menighet?». I flere bolker hentet han fram relevante bibelvers, før deltagerne samtalte om tekstene ved sine bord.

Hovedstyret og Predikantog menighetsrådet (PMR) har siden generalforsamlingen 2024

jobbet med å belyse hva det vil si å være menighet, og hva det vil si å være medlem, innenfor en kongregasjonalistisk kontekst. Dette arbeidet ble presentert på Lederdøgn.

Det forelå til samlingen en omfattende bakgrunnsrapport og en rapport som oppsummerte saken og kom med mulige forslag til endringer i lover og vedtekter. Grunnlag for rapportene er også basert på skriftlige svar fra 34 lederskap i menighetene, en gjennomgang av 31 menighetsvedtekter, samt innspill fra regionale samlinger der rundt 250 representanter for menighetenes lederskap, fra til sammen rundt 60 menigheter deltok.

Arbeidet ble presentert av Stig­Olof Olsson, før man samtalte om forslagene. Rapportene er publisert på nettsiden. Ut fra innspill og samtalene på Lederdøgn, vurderer Hovedstyret hva som eventuelt kan fremmes som saker til Generalforsamlingen i mai. Sakspapirer for dette sendes til menighetene neste år. [TF]

www.misjonskirkeleder.no

Til Grimstad

Generalforsamlingen til Misjonskirken Norge arrangeres helgen 29.-31. mai 2026 i Grimstad. Som en del av forhandlingene gjennomføres Eiermøtet for Ansgarskolen AS.

Alle misjonskirkene kan sende sine delegater for å delta i forhandlingene. De stemmer over sakene til både Generalforsamlingen og Eiermøtet. I tillegg vil det være aktuelle temaer til inspirasjon, åpne møter og nye pastorer i kirkesamfunnet ordineres.

I Generalforsamlingen velges blant annet medlemmer til Hovedstyret, Pastor- og menighetsrådet, Kontrollkomiéen og medlemmer til styret i Ansgarskolen AS.

Misjonskirken Norge arrangerer dette hvert andre år. Forrige gang var dette i Stavanger i 2024, mens denne gangen er det Grimstad misjonskirke som ønsker velkommen som lokalt vertskap for arrangementet.

Misjonskirken UNG arrangerer sitt landsmøte i løpet av Liv & Vekst sommerfestival i juli 2026.

www.mkn.no/generalforsamlingen

Velkommen til generalforsamling i Grimstad sier hovedpastor Knut Moholt, ungdomsarbeider Kristian Halvorsen og ungdomspastor Rudi Myntevik.

På disippel-linjen får du styrke både din tro og selvtillit mens du lærer teambygging og lederskap i et trygt og inspirerende miljø. Reiser, flere uker i Norge og 4 uker i Colombia, er noen av høydepunktene.

Du kan også velge mellom fordypning i Praksis, Handy eller Dans.

Odd Tybakken

Misjonskirkens eldste predikant, pastor Odd Tybakken, fikk hjemlov den 4. august, nær 99 år gammel. Tybakken har 40 års tjeneste bak seg som evangelist, pastor, lærer, administrator, redaktør og andaktsholder i NRK. Han fikk også mange ti­år som pensjonist etter at han og Bjørnhild flyttet tilbake til hans hjemsted på Tromøya ved Arendal.

Tybakken, som i mange år var kjent som Odd Hansen, gikk på Misjonsforbundets misjonsskole i årene 1946­1949. Tybakken var evangelist i Vestre distrikt før han og Bjørnhild flyttet til Leirpollskogen i Tana og virket som evangelist og sykepleier i to år. Tybakken har videre tjent som pastor i misjonsmenighetene på Bøle, Lista, Haugesund, to perioder i Misjonskirken Bethel i Bergen samt fem år i Den Evangeliske Forsamling, Oslo. I to perioder var Tybakken ansatt i NMU (UNG), det siste året som generalsekretær.

Etter ett studieår ved Trinity Evangelical Divinity School i Chicago, var Tybakken lærer ved Ansgarskolen på Vettakollen. Selv hadde jeg stor glede av å arbeide tett sammen med Tybakken på Misjonskirkens hovedkontor, da han var redaktør av Misjonbladet tidlig på åtti­tallet.

Odd var allsidig og tjenestevillig. Hans viste fleksibilitet og stor tilpasningsevne i ulike oppgaver. Han var kunstneren som traff nerven hos kolleger og kjente med sine tegninger og karikaturstreker. Han var også en ordkunstner. En kvalitetsforkynner. Muntlig og skriftlig var hans budskap velformulert og gjennomarbeidet. Odd hadde det vare og følsomme kunstnersinnet, som tegnet levende bilder for oss som hørte ham, men som kostet ham selv innsats og hardt arbeid. Odd var en humørspreder, med treffende predikantimitering på ulike dialekter. Etter at Bjørnhild gikk bort for noen år siden har Odd bodd på omsorgshjem på Tromøya. Også etter at hukommelsen sviktet, beholdt Odd humøret og kom med sine lune replikker. Mange av dagens predikanter i Misjonskirken kjente ikke Odds liv og tjeneste, men hans mange venner og vi som har fulgt ham takker Gud for hans trofaste gjerning. Vår takk og våre tanker går også til barna Svein Ståle og Anne­May med familier. Odd Tybakken ble gravlagt fra Færvik kirke den 13 august. Hans barnebarn, pastor Fredrik Tybakken, forrettet i begravelsen.

Odd Tybakken har satt gode spor. Fred med hans gode minne.

På Liv & Vekst sommerfestival i sommer ble det gjort opptak av seks forskjellige taler. Temaet for festivalen var «tro». Opptakene er tilgjengelig så du kan lytte til disse talene.

Fra kveldsmøtene kan du lytte til pastorene Roy Elling Foss fra Randesund misjonskirke, Torbjørg Oline Nyli fra Ytre Randesund misjonskirke og Tore Mersland fra Porsgrunn misjonskirke. To av bibeltimene ble det gjort opptak fra. Pastor i Haugesund misjonskirke, Maria Morfjord, underviste om «Tro som relasjon – kan man ha en tro uten relasjon til Gud?», mens menighetsrådgiver i Misjonskirken Norge, Stein Bjørkholt, delte temaet «Tro som tillit – hvordan kan man lære å kjenne den kjærlighet Gud har for oss?». På seminaret med overskriften «Moden tro – hva vil det si?» underviste tidligere pastor og forkynner, Solveig Tufte Johansen.

På nettsiden mkn.no/podkast vil du finne andre aktuelle podkastserier, blant annet TSP-podden og podkasten Fem byer.

www.mkn.no/podkast

Av Bjørn Øyvind Fjeld

Magnar Totland er ansatt og startet 8. september som hovedpastor i Lillesand misjonskirke. Han er tidligere Kongo-misjonær utsendt fra Misjonskirken Norge.

Ellen Merete Drønen er ansatt som ny hovedpastor i Oslo misjonskirke Betlehem. Dette ble godkjent 6. oktober i menighetsmøtet etter innstilling fra lederskapet. Ellen Merete er i dag hovedpastor i Frimisjonen Tromsø og har vært ungdomspastor i Kristiansand misjonskirke Salem.

Tarjei Cyvin sluttet 31. august som hovedpastor i Trondheim misjonskirke. Han har vært i stillingen siden august 2016.

Trond Lohne sluttet 10. august som pastor i Østby misjonsmenighet i Innlandet. Han har vært pastor i menigheten i 23 år til sammen.

MISJONSBLADET

reportasjer - intervjuer - tema - skribenter

Utgitt siden 1904. Hovedorganet for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Gratis for alle!

På nettsiden til bladet kan du ...

bestille bladet trykket eller digital versjon.

lese tidligere utgaver.

sende tips og stoff.

gi en gave.

Hva tror du?

Tidligere i år lanserte Linda Andernach Johannesen i samarbeid med TVL, en ny podkast som heter «Kirke uten vegger». Tittelen er kjent fra Lindas bok med samme navn.

På forsommeren ble seks episoder publisert, og nå er neste sesong på trappene. Nye gjester er Ingeborg Senneset, Stian Kilde Aarebrot, Åste Dokka og Marcel Lelienhof. Deltagere i de utgitte episodene er blant annet Finn Schøll, Peder Tellefsdal, Henrik Syse, Sunniva Gylver og Siri Iversen. Innholdet handler om å høre hva gjestene tenker om Gud.

www.mkn.no/podkast

Den frie østafrikanske misjon

En gjennomgang av historien til misjon i Sør-Afrika 1889-1899

Les det historiske heftet. Utgitt av Historisk arkivsenter, Misjonskirken Norge Skrevet av Astri S. Torp

www.misjonshistorie.no

Bønne- og fastehelgen

Vi inviterer alle misjonskirkene, medlemmer og interesserte i hele kirkesamfunnet til å være med i bønn og faste fra fredag 23. til søndag 25. januar 2026 (uke 4). La oss be for og med hverandre samtidig – og lytte til hva Gud har for oss i året som ligger foran.

Inspirasjon, informasjon og bønneemner publiseres på nettsiden.

www.mkn.no/fastehelgen

Smak av retreat

To helger i januar arrangerer Misjonskirken Norge i samarbeid med Vegårtund leirsted «En smak av retreat». Samlingene inviterer med Jesu ord til sine venner: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» (Markus 6:31).

Foruten samlinger er det mulighet for personlige samtaler og massasje. Samlingene ltene ledes av Siri Iversen, Anne Margrethe Mandt-Anfindsen og Ingar Bø, sammen med Kjell Birkeland, Tore Mersland, Jorunn Lohne, Stein Bjørkholt og Jens Kåre Lindal.

Dette er to arrangementer med hver sin påmelding. Påmeldingsfrist er 15. desember 2025. Det er begrenset med plasser.

www.mkn.no/smakavretreat

Kalenderen

www.mkn.no

8.–11. januar: Smak av retreat 1, Vegårtun. 15.–18. januar: Smak av retreat 2, Veghårtun. 23.–25. januar: Bønne- og fastehelgen 2026, Misjonskirken Norge. 29.–31. mai: Generalforsamlingen 2026 Misjonskirken Norge og Eiermøtet Ansgarskolen, Grimstad.

19.–22. juni: Liv & Vekst i nord, Narvik.

8.–12. juli: Liv & Vekst sommerfestival, Stavern. 10. juli: Landsmøtet 2026 for Misjonskirken UNG, Stavern. 23.-24. oktober: Gi Jesus Videre, Oslo.

Misjonskirken Norge

Misjonskirken Norge er et kirkesamfunn med fokus på misjon og lokalt menighetsarbeid. Vi ble stiftet i 1884 og har i dag 81 menigheter (per 1.1.2025).

Trossamfunnet Misjonskirken Norge har 11.877 medlemmer (per 1.1.2025).

Vi er medlem i Norges Kristne Råd og den internasjonale paraplyen IFFEC.

Organisasjonsnummer: 960 474 708

E-post: norge@mknu.no www.misjonskirkennorge.no

Gi en gave til Misjonskirken Norge: Bankkonto: 3000 15 10300

Vipps: #93393 - Merk gaven med formål.

Misjonskirken UNG er en selvstendig, kristen barne- og ungdomsorganisasjon. Vi ble stiftet i 1912.

UNG består i dag av 5 839 medlemmer og har 239 lokale grupper (1.1.2025). Misjonskirken Speiderkorps (MSK) er en del av UNG.

Organisasjonsnummer: 970 545 204 E-post: ung@mknu.no www.misjonskirkenung.no

Gi en gave til Misjonskirken UNG: Bankkonto: 3000 15 09000

Vipps: #81674 - Merk gaven med formål.

NORGE P.P.

Avsender: Misjonsbladet. Chr. Kroghs g 34 0186 Oslo

Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til post@misjonsbladet.no og merk med «MB abon». Frivillig abonnementsavgift kan innbetales på konto til Misjonskirken Norge. Konto 3000 15 10300. www.misjonsbladet.no post@misjonsbladet.no