Misjonsbladet nr. 1 2026

Velkommen til Grimstad

+ Hvorfor plante nytt?

+ Nye utsendte medarbeidere

+ Hva er evangeliet?

Smak på ordene: Vilje til forandring. Hjelpe hverandre til kristen vekst. Sjenerøs livsstil. Møte mennesker lyttende og inkluderende. Hjerte for fattige og undertrykkede.

Tjene andre med glede.

Disse ordene er hentet fra verdibeskrivelsene til Misjonskirken Norge når vi forklarer hva det innebærer å leve et sunt og raust Jesus-liv. Dette er bibelske beskrivelser om holdninger i møte med mennesker, uansett hvem de er.

I Bibelen leser vi hvordan Jesus tok avstand fra mennesker som trumfet seg selv over andre, tok seg til rette og stengte mennesker ute; Om du ikke elsker din bror. Om du ikke ser de minste blant oss. Om du går forbi dem som trenger din hånd.

Å dele tro med andre starter i mitt eget hjerte. Er det sammenheng mellom mine handlinger og ord – og det livet Jesus kaller meg til? For det handler ikke om at jeg viser fram et perfekt liv. I stedet overgir jeg meg til Guds nåde fordi jeg er rettferdiggjort ved Hans død på korset for all min synd og skam. Det er det jeg strekker meg mot. Det er der jeg henter mine verdier og min livskraft. Da kan jeg dele troen frimodig.

Trond Filberg, redaktør

Organ for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Utgitt siden 1904.

Misjonsbladet 1-26 ble utgitt 10. mars 2026. Opplag: 3.500 stk. Neste nummer kommer i september.

Forsidefoto: Odd Arild Berge. Foto: Ann-Christin Østerberg.

Misjonsbladet er et gratisblad med frivillig kontingent. Gaver kan betales til konto 3000 15 10300.

Adresseendringer sendes redaksjonen.

Annonser i bladet? Se informasjon på nettsiden eller ta kontakt.

Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakaten.

Om ikke annet er oppgitt, er foto og tekster av redaksjonen, Misjonsbladets arkiv eller lisensfoto i Adobe Stock.

www.misjonsbladet.no

Redaksjon

E-post: post@misjonsbladet.no

Ansvarlig redaktør: Trond Filberg

Journalist: Ann-Christin Østerberg

Adresse: Christian Krohgs g 34, 0186 Oslo

Produksjon

Design, trykk og adressering av Aksell AS. Distribusjon av Bring.

Hver utgave er tilgjengelig som lydfil gjennom KABB, og kan leses digitalt.

BarKirka i Grimstad

Hvordan når man mennesker som tror de ikke har behov for Gud? Det er et spørsmål Odd Arild Berge har tenkt mye på. Nettopp derfor startet han BarKirka.

– Ønsket er å nå de menneskene vi ikke treffer i kirkene våre. Jeg tror mange går rundt og tenker på tro, men opplever terskelen for å gå inn i en kirke som for høy. Da vil vi heller senke terskelen for dem, sier han og mener at den største menigheten i Grimstad er den skjulte menigheten – de som ikke går noe sted, men som likevel har en tro, sier Odd Arild som er pastor i Grimstad misjonskirke.

Konseptet er enkelt: Odd Arild inviterer én eller to gjester til en samtale rundt et tema.. Arrangementet holdes på Apotekergården, et kulturhus med restaurant, bar og kafé midt i Grimstad sentrum.

Siden mai i fjor har de arrangert BarKirka én tirsdag i måneden, med alt fra 25 til 120 deltakere. Det kommer folk både fra menigheten og fra nærmiljøet – også mange de ikke kjenner fra før. Målet er at kirkefolk skal ta med seg venner og bekjente. Inspirasjonen kommer fra Markus Kvavik, som startet BarKirka i Sandnes.

I juni i fjor var temaet døden. Da var det fullt hus, og mange nye ansikter. Tilfeldigvis kom Odd Arild i prat med noen unge kvinner som satt og spiste pizza.

– Vi var bare her for å spise, og havnet tilfeldigvis på BarKirka, fortalte de. En av dem la ut en TikTokvideo om kvelden, og sist han sjekket hadde den fått 25 000 visninger.

Temaet for kvelden 17. februar er: Hva gjør algoritmer, kunstig intelligens, sosiale medier og konstant tilgjengelighet med oss? Og hva har det med Gud og kirke å gjøre?

Kveldens gjester er Torgeir Værnesbranden, teolog ved Ansgar høyskole, som nå skal skrive doktorgrad om Den hellige ånd og algoritmer, og Glenn Kåre Dalholt Håland, avdelingsleder ved Sam Eyde vgs og musikkbingovert. Glenn har logget av sosiale medier og lever med dumtelefon.

Når Odd Arild spør om deres forhold til kirke og bar, svarer Torgeir at han har et sterkere forhold til kirken enn baren – for Glenn er det motsatt. Han går mer på bar enn i kirka.

Torgeir sier at kirken gjennom alle tider har hatt et blikk på verden og et innblikk i en virkelighet som verden trenger. Kirken vet også mye om det å være menneske. Hans håp er at kirken skal gå foran og på en nærmest profetisk måte vise en annen vei.

Neste Barkirke er det synd som står på agendaen–et tema som faktisk ble foreslått av arrangementsansvarlig på Apotekergården.

Av Ann-Christin Østerberg

Les hele intervjuet på www.misjonsnytt.no

Fant troen med Alpha

– Jeg har ingen kristen bakgrunn og aldri hatt noen tradisjon for å gå i kirke eller være aktiv i noen form for menighet. Jeg hadde aldri lest Bibelen heller, sier Trond Mørk. Alt dette var før han ble med på sitt livs første Alphakurs.

Det var den sjuende kurskvelden, og kona hadde mast i ukevis om at han skulle bli med på Alphakurs i Søgne misjonskirke. Hun hadde selv blitt med sammen med noen venninner, og etter hvert fått en tro. Nå ønsket hun at Trond skulle få oppleve det samme. Det ønsket ikke Trond. – Jeg hadde ingen interesse av å gå i noen menighet og hadde ikke noe behov for det. Jeg sa at jeg ikke kom til å gjøre det. Men så presser og presser kona, bare sånn som koner kan, ler Trond. Til slutt ga han etter – med forbehold om at han kunne snu i døra. Planen var å stå i gangen og ikke gå inn.

En uventet velkomst

Da han kom, ble han møtt av flere som tok ham i hånden og ønsket ham velkommen.

– Jeg ble tatt imot på en måte jeg aldri har opplevd i en kirke før. Jeg følte meg så godt ivaretatt at da jeg dro hjem den kvelden, var jeg blitt mer positiv og tenkte at dette har jeg lyst til å prøve en gang til. Han ble med på resten av kurskveldene. I dag har han vært en del av Søgne misjonskirke i snart fem år. Trond beskriver den første kvelden som starten på en personlig trosreise. Han meldte seg på det neste Alphakurset – og det neste. De to siste kursene har han selv vært gruppeleder.

Trond Mørk (64) er oppvokst på Birkeland. Han fikk med seg en barnetro fra skole og konfirmasjon, men har aldri vært aktiv i menighet. Hele yrkeslivet har han jobbet i ambulansetjenesten, både som sjåfør og avdelingsleder. Nå er han deltidspensjonist og rådgiver ved Sørlandet sykehus.

Troen kom gradvis

Trond har ikke én bestemt dag eller hendelse som markerer når han ble kristen.

– For meg har troen kommet litt etter litt. Jeg har stilt spørsmål underveis og fått gode svar som har gitt meg en tryggere tro.

Han merker at han har fått et drag mot kirken, mot arrangementer og kristne møteplasser.

Kona maste – Trond

protesterte

– Jeg blir glad av å gjøre det, sier han.

– Jeg trodde et kristent liv var kjedelig. Jeg var ikke interessert i å leve et liv som virket dørgende kjedelig. Jeg tenkte at jeg aldri kom til å kunne leve etter kristne verdier, og jeg visste ikke om jeg ønsket det heller. Nå har han fått et helt annet syn.

– Det handler om Jesus og tilgivelse

– Det er ikke så vanskelig dette her. For meg handler det mye om å bekjenne. Klart vi tråkker feil, men vi kan få tilgivelse og gå videre.

Han understreker at målet med Alpha ikke er å presse folk til tro, men å gi en forståelse av hva kristen tro er. Kursene inneholder også intervjuer med forskere, matematikere, ungdommer og mange andre. Det syns har er spennende og gir troverdighet.

– Det er ikke tilfeldig at Bibelen er verdens mest leste bok. Jeg kunne ingenting fra Bibelen. Når folk siterte bibelvers og skjønte hva Bibelen ville si, så gjorde ikke jeg det, forteller han.

Han startet å lese Bibelen fra Det gamle testamentet, men skjønte raskt at han burde begynne i Det nye testamentet. Etter hvert begynte han å høre på Bibelappen mens han kjørte bil.

– Jeg merker at ting har begynt å bli annerledes. I forhold til bønn, trøst og mitt forhold til Bibelen.

Spennende temaer på Alphakursene

Nå er han på sitt femte Alphakurs og opplever at han lærer noe nytt hver gang. Forrige kurskveld handlet om helbredelse.

– Det syns jeg er spennende. Hvorfor blir ikke alle helbredet? Hva er helbredelse?

Denne våren kommer mellom 50 og 80 deltakere på Alphakveldene i Søgne. Kvelden starter med mat og prat, før de ser en video som setter temaet. Deretter går de i grupper. I år er det sju grupper, inkludert en egen ungdomsgruppe.

- Det koster så lite og gir så mye å være med på Alphakurs, sier Trond. Han anbefaler alle som ikke har vært på Alphakurs å bli med.

– Jeg har en god kamerat som sa på det første kurset: «Har du noen gang tenkt over at hvis du tror på Jesus og det skulle være feil, så taper du ingenting. Men hvis du lar være å tro, og det skulle være riktig, da er det for sent – da har du tapt mye.»

Av Ann-Christin Østerberg

www.mkn.no/jesustro

Hva er Alpha?

Alpha er et flerukeskurs som utforsker det grunnleggende i den kristne tro. Hver økt fokuserer på et nytt tema relatert til tro, og undervisningen brukes som en introduksjon for å samtale og spørsmål. Alphakurs kan holdes i mange forskjellige kontekster, men det er gjerne en menighet, organisasjon eller enkeltperson som er vertskap for det lokale Alphakurs.

Hvert Alphakurs er forskjellig, men generelt har de tre ting til felles: mat, undervisning og samtale. Alpha starter ofte med alt fra en kaffekopp og servering. Dette byr på en avslappende atmosfære for samtaler med mennesker du blir kjent med gjennom flere uker. Midtveis i kurskvelden er det undervisning om et grunnleggende tema innen den kristne tro. Det skjer enten gjennom film eller en som underviser rundt 30 minutter. Deretter inviteres deltakere til en samtale om kveldens tema, vanligvis gruppevis. Her er det gode muligheter for spørsmål og dele de tanker.

Mer om Alpha: www.norge.alpha.org

Under samme tak

Søndag 15. februar ble en historisk dag! Da feiret to menigheter under samme tak at de er misjonskirker i Bodø.

I desember i fjor ble Betel Evangeliske kirke i Bodø formelt tatt opp som menighet i trossamfunnet Misjonskirken Norge. De er trolig den aller første menigheten i kirkesamfunnet med en annen etnisk bakgrunn enn norsk.

Våren 2021 var det to behov som møttes i Bodø. Betel-kirka trengte hjelp til å undervise barna om Jesus på norsk og nye lokaler. Bodø misjonskirke hadde en drøm om å bruke hele bygget, da møtelokalet i bygget ligger i annenetasje, mens førsteetasjen var utleid og hadde behov for oppussing. Da tok de beslutningen om å sette i gang en totalrenovering av førsteetasjen, som Betel-kirka kunne flytte inn i året etter.

– De kom og spurte oss om vi kunne undervise barna deres om Jesus på norsk. Vi som ønsker å være et internasjonalt fellesskap, fikk misjonsarbeidet innenfor dørene. Barna forente oss, og vi kunne bety noe for andre, sier pastor Grete Jarlesdatter Vangstad.

Vokste fram et ungdomsarbeid

Gjennom kreative tiltak under korona-perioden, ble fellesskapet mellom de to menighetene styrket. Misjonsløp, diakonale tiltak og fokus på barna samlet dem. Så da de høsten 2022 arrangerte sammen med andre kirker «Velkommen hjem»-dager med Viggo Klausen, opplevde de at stadig flere ville være med. For første gang fikk Bodø misjonskirke et nytt ungdomsarbeid både med egne barn som var blitt eldre, ungdommer fra Betel-kirka og deres venner. Ungdom i Oppdrags DTS Røsvik sendte hver fredag noen som hjalp oss med ungdommene. Mens ungdommene hadde sin samling i annenetasje, var Betel-kirka i førsteetasje og bad for dem. Etter hvert kom stadig flere av ungdommene også til gudstjenestene kl. 12 i Bodø misjonskirke, mens Betel hadde så sin gudstjeneste kl. 16 på søndagen som foregår på språket tigrinja.

– Våren 2023 var det sju av ungdommene som lot seg døpe. Samtidig opplevde vi økonomiske under så vi kunne ansette Hans Fredrik Råmunddal i en ungdomsarbeiderstilling. Året etter hadde vi felles 16 konfirmanter, ei så stor gruppa har vi ikke hatt før

på årtider, og våren 2025 var det elleve konfirmanter, sier Grete takknemlig.

Mens Hans Fredrik studerer midlertidig i Bergen, kom Lydia Bereket Abraham fra Oslo for å hjelpe til i ungdomsarbeidet Misjen. I dag står de to menighetene sammen om arbeidet blant barn og ungdom.

Betel Evangeliske kirke i Bodø som ledes av Semere Sebhatu Woldeyohannes, har som formål å formidle de gode nyhetene om Jesus Kristus til andre mennesker. De er opptatt av synlig enhet mellom kristne og lokale menigheter, og hjelpe barn og ungdom fram til et selvstendig og bevisst liv i Kristus.

Sammen ber vi for våre barn

Grete løfter fram bønnearbeidet i Betel-kirka som en viktig del av alt som har skjedd. De har sammen med oss vært i bønn for alt som har skjedd. Nå har de konkrete bønnelister med navn på alle barna og ungdommene som vi ber for hver uke. Dette produserer kjærlighet og nærhet i det de står sammen om.

– Denne tiden har satt retning for våre kjernefamilier. Våre to menigheter tenker nå at dette er «våre barn». For Bodø misjonskirke kan vi nå oppriktig kalle oss inkluderende, fordi Gud har skapt noe vakkert i våre fellesskap, sier Grete.

Personlig opplever hun det som har skjedd som et svar på det kallet hun fikk til misjon som 15-åring. Og da hun var 18 år fikk hun kall til pastortjeneste. Nå erfarer hun at de to kallene er blitt til virkelighet i hennes liv. Grete oppsummerer med å sitere sin mann, Mangfred: «Dette er et arbeid Gud gjør. La oss være trofaste i det».

Av Trond Filberg www.misjonsnytt.no

Trondheim misjonskirke markerte søndag 1. februar at kirkebygget er 60 år. Lill Katrin Island Storstadmo talte i gudstjenesten, og Kristin Husøy Fjalsett sang. Sondre Storstadmo og Mathias Fjalsett var musikere. Dessuten deltok Nidarosdomens jentekor, som har hatt sine øvelser i kirkebygget i over tjue år. Menigheten oppgir at 155 deltok på gudstjenesten. Trondheim misjonskirke ble stiftet i 1859.

Randesund misjonskirke har invitert sine medlemmer og venner til å være med i ei større gruppe på misjonsreise i slutten av april til Calarsí i Romania. Fokus på turen er å jobbe med ungdom og bidra med utstyr.

Froland misjonskirke inviterer til konsert med «KorForAlle» 26. april. Koret som startet opp i 2010, er et kor for alle som er glad i å synge og inkluderer alle som vil være med å synge i hele bygda.

Søgne misjonskirke skal høsten 2026 være vertskap for en av flere inspirasjonssamlinger for Alpha kurs i Norge. Så langt i år har 18 misjonskirker registrert et eller flere Alphakurs, mens det i fjor var 15 misjonskirker som holdt ett eller flere kurs. Totalt ble det holdt 837 kurs i landet i 2025 med over 20 200 deltagere, opplyser AlphaNorge til Misjonsbladet.

Frimisjonen Tromsø og Justnes misjonskirke søker begge etter ny hovedpastor, mens planteprosjektet Grünerløkka misjonskirke søker etter ny prosjektleder med oppstart etter sommeren. Inspirekirken i Horten søker barne- og ungdomsarbeider i 20 % fast stilling. Oppstart ønskes snarest. Se oversikt på alle utlysninger:

www.mkn.no/stillingstorget

Oslo misjonskirke Betlehem har fokus på misjon i perioden 1.-22. mars med «Aksjon Hjertevarme» der de samler inn støtte til arbeidet i Calarasí. Søndag 1. mars var det direktesendt gudstjeneste fra Oslo misjonskirke Betlehem på NRK TV. Pastor Margot Amlie Dahl talte ut fra bibelteksten om Jesus som stiller stormen. Møteleder var Rita Nottveit og musikalsk leder var Jo-Martin Grosås Nordbø. Du kan se gudstjenesten i opptak på NRKs nettside –skann QR kode.

Hvor går vi? BLOGG

IMisjonskirken Norge har vi noen ord som har preget oss i mange år. Visjonen vår har stått nesten uendret siden 1884:

Guds barns enhet og menneskers frelse. Vi ønsker at verdiene rotfestet, raus og relevant skal prege oss. Og de siste årene har vi jobbet målrettet for strategiplanen «Tro Sende Plante».

Hvordan går det med målene vi har satt oss? Plantes det flere menigheter? Sender vi flere? Hvordan står det til med enheten? Og – kommer mennesker til tro i våre sammenhenger?

Klarer vi å stå i spennet mellom rotfestet og relevant? Er vi rause?

Det er viktig å stadig ta en fot i bakken og sjekke hvordan det står til. Det er derfor veldig nyttig at vi annethvert år har generalforsamling (GF). Da må vi gjøre opp status. Hva er tallenes tale? Vi ser bakover for å gjøre opp status, og vi ser framover: hva nå? Det er derfor svært viktig at menighetene prioriterer GF, og sender delegater som er godt forberedt.

På GF staker vi ut en kurs for det som ligger foran. I det arbeidet lytter vi til både Gud og

hverandre. Vi ber inderlig til Gud om Hans ledelse.

Hovedstyret jobber naturlig nok med forberedelse til årets GF. Jeg skulle gjerne hatt dere med sist vi var samlet. Midt i møtet med papirer, PCer, bibler, bord og stoler knelte vi ned for å innvie oss selv og kirkesamfunnet for Herren. Vi bad «La Ditt rike komme, og la Din vilje skje».

Hovedstyrets leder hadde god tid, så det omtrent knaket i leddene innen vi var ferdige!

Det er et eksempel til etterfølgelse. Jeg ber dere innstendig: vær i bønn for kirkesamfunnet vårt!

Det gjelder både dere som skal på GF og dere som ikke kan komme. Be om at vi i stort og smått skal ta avgjørelser som ærer Gud.

Be gjerne bønnen Paulus ber i Fil. 1, 9.11: «Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må blir mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag, fylt av rettferds frukt som vokser fram med Jesus Kristus, til lov og ære for Gud.»

Når vi ber for Misjonskirken

Norge, er det mye å takke for! Tallenes tale kommer på GF, men jeg kan allerede her røpe at vi vokser. Mennesker kommer til tro! Vi får stadig ferske historier om enkeltmennesker som tar imot Jesus i våre etablerte lokalmenigheter. Vi sender.

Det er mange år siden vi hadde så mange utsendinger internasjonalt som vi har nå. «Sende» er også tema for årets sommerfestival Liv og Vekst, og det gleder vi oss til! Vi planter nye menigheter, og vi tar imot menigheter som vil tilslutte seg vårt kirkesamfunn. Det er 170 år siden vår første misjonskirke ble plantet. Vi har en rik arv, og vi planter fremdeles!

Håper vi sees, enten på GF eller Liv & Vekst. Gud velsigne dere alle!

Av Siri Iversen, generalsekretær Misjonskirken

Norge

www.misjonskirkennorge.no

Fra disse stolene i kirkesalen til Grimstad misjonskirke, skal deltagerne følge forhandlingene ved generalforsamlingen i mai. (Foto: Trond Filberg)

Velkommen til GF

I midten av desember var tre sentralt ansatte Misjonskirken Norge på besøk i Grimstad misjonskirke for å se gjennom den praktiske tilretteleggingen og planene for generalforsamlingen (GF). Siste helgen i mai vil nærmere to hundre delegater og observatører, gjester og inviterte fra hele landet samles i sykkelbyen og dikternes by, til forhandlinger, to åpne gudstjenester og fellesskap.

Hovedpastor Knut Moholt og administrasjonsleder Marion G. Bojanowski tok vel imot administrasjonsleder Yngve B. Brosstad, arrangementskonsulent Tor Marius Langås og kommunikasjonsleder Trond Filberg. Gjennomgang av hvordan lokalene skal brukes, logistikk for delegatene og program ble drøftet. Menigheten har nylig installert heis, slik at det vil være god tilgang til annen etasje der bespisingen og andre samlingspunkter vil foregå.

Ved påmeldingen kan deltagerne booke hotellrom som er reservert for arrangementet. Påmeldingen til generalforsamlingen ble åpnet i januar, og stenger i starten av mai. De første delegatene er allerede påmeldt. Som en del av forhandlingene gjennomføres Eiermøtet for Ansgarskolen. Dagsorden og saksdokumenter publiseres på nettsiden for arrangementet. Fredag kveld og søndag formiddag vil det være åpne gudstjenester, mens lørdag kveld inviteres påmeldte deltagere til festlig middag, etter forhandlingene. Fredagens gudstjeneste vil inneholde ordinasjon av pastorer og generalsekretær Siri Iversen taler. Søndag formiddag er det pastor Ellen Merete Drønen som taler.

Av Trond Filberg www.mkn.no/generalforsamlingen

Statistikk

Det er innrapportert fra misjonskirkene i Misjonskirken Norge 12.225 medlemmer i trossamfunnet per 1.1.2026. Dette er 348 flere medlemmer enn året før.

Tilsvarende medlemstall var 11.416 medlemmer i 2020 og 10.764 for ti år siden.

Kirkesamfunnet har 81 menigheter ved årsskiftet.

www.mkn.no/statistikk

Landsmøte

Misjonskirken UNG skal arrangere sitt landsmøte i Stavern, fredag 10. juli. Dette er samtidig som Liv & Vekst sommerfestival pågår på samme sted.

Landsmøtet er UNGs øverste organ, der delegatene velger styremedlemmer og vedtar organisasjonens rapporter og planer. Nåværende styreleder er Benjamin Lindefjeld.

Informasjon om landsmøtet er kunngjort på UNGs nettside. Påmelding åpner i mars.

www.mkung.no

BACHELOR OG MASTER I TEOLOGI

Ønsker du å studere teologi, tilbyr vi tre spennende studieretninger for deg som ønsker en grundig kjennskap til Bibelen og om kristendommens historie. Årstudiet i teologi inngår som første studieår i bachelor i teologi.

BACHELORSTUDIER:

Musikk og musikkproduksjon

Musikk og helse

Interkulturelle relasjoner

Psykologi

Teologi

Teologi – Nettstudie/deltid

MASTER:

Ledelse og menighetsutvikling

Søk på samordna opptak!

ansgarhoyskole.no Kristiansand

NORDISK MUSIKKEVENT SANG OVER GRENSER

Frihamnskykan, Gøteborg. Konserter. Hotellpakker. Bobilpakker. Buss fra flere steder. 14. - 16. mai 2026

Artister fra hele Norden!

I MESTERENS FOTSPOR ISRAEL

En inspirerende reise til Jesu hjemland: Troen blir styrket gjennom å besøke bibelske steder.

Corina L. Klokk 21. - 30. mai 2026

Busstur til solskinnsøya i Østersjøen

BORNHOLM

Rundkirker, kystbyer og blomstrende hager. Historie, natur og ekte dansk atmosfære. 19. - 25. juni

Hans Fredrik Grøvan, Ingebjørg B. Torp m.fl.

Se flere turer på plussreiser.no // 70 17 90 00

c

Jesus snudde seg og så at to disipler fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte:

«Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. «Kom og se!» sa Jesus.

(Johannes ev. 1,38-39a)

Komme tett på Jesus

Hvis du spør meg hvilke hobbyer jeg har, kan jeg fortelle deg om mange hobbyer jeg kunne hatt. Om alle de tingene jeg har undersøkt, lest om, og tenkt at jeg skulle prøvd en dag. Jeg vet at jeg sannsynligvis har brukt flere timer på å lese om fiske og på å se fluefiskevideoer enn det jeg faktisk har stått ute med fluestanga i hånda. Sånn skulle det ikke vært, tenker jeg.

Når jeg ser hvordan barna mine leker er det helt motsatt. De oppdager en gjenstand og utforsker hvordan det er å leke med den. De prøver noe nytt som de kanskje får til, og andre ting som mislykkes. Men, så prøver de på nytt. Gjennom utforskingen har de det gøy og de lærer mye. Jeg tenker at de kanskje tør mer enn meg. Det hjelper også at de ikke har lært å lese ennå.

Der noen lett kaster seg ut i det nye, føler jeg på at jeg må forberede meg, finne ut hvordan det virker før jeg kan prøve.

For mange er det sånn med det å tro på Gud. Vi føler at vi må lære om å tro på Gud før vi kan prøve å tro på Gud.

I møte med sine første følgere viser Jesus oss at dette er feil rekkefølge. Da Jesus inviterte de første menneskene til å være med ham, var det ikke en invitasjon til å se ham på avstand for så å skulle vurdere hvorvidt han var til å stole på. Jesus ber sine første følgere om å bli med og bli kjent med ham. Jesus' invitasjon til mennesker er først og fremst en invitasjon til å bli kjent, ikke til å lære om på avstand. Noen får kallet direkte; «Kom, følg meg». Til de som spurte ham, «Rabbi, hvor bor du?», gir han invitasjonen, «Kom og se!» Om barneflokken som ville komme til ham sa han; «Hindre dem ikke». Ønsker du å komme nærmere Jesus? Ønsker du en enda mer levende tro? Et mer givende bønneliv? En tydelig retning for livet? Ikke lag for mange hinder for deg selv.

Begynn med å søke Jesus der han er å finne. I bønnen, i Bibelen og i kirkens fellesskap. Jesus viser et nært forhold til bruk av Skriften, bønn og fellesskap. Disiplene fikk sin opplæring i det samme livsmønsteret.

Gjennom evangeliene kan vi se at Jesus valgte ut helt vanlige mennesker til å følge ham. De viser alle slags menneskelige svakheter og feil. Skal vi forvente at vi er så veldig mye bedre? Du og jeg vil også gjøre feil på vandringen med Jesus.

Det viktigste disiplene gjorde var å velge å følge. De gikk. De gjorde. De ble ikke sittende igjen på stranda og fundere over om de var godt nok forberedt til å være perfekte lærlinger.

Jeg har brukt mange år av mitt liv på å lære om Gud. Men det aller viktigste om å følge Jesus har jeg lært ved å prøve det, mest av alt i fellesskap med andre. Gjennom å leve og gjøre troen får kunnskapen et sted å anvendes.

I kirkens fellesskap har vi et sted for å lære sammen. Der får vi hjelp til å hoppe i det når vi sitter fast og vi kan sammen lære både om hva vi tror og hvordan vi tror. Sammen med andre kan vi raskere komme frem til punktet der vi sier; hva om vi bare prøver?

Tenk om tro, les om tro, og prøv din tro; men gjør det ikke alene. Ta med deg spørsmålene dine. Ta med deg en venn. Velkommen til kirken!

Av Maarten Lindtjørn, pastor i Haugesund nordre misjonskirke www.mkn.no/jesustro

Da det kostet å stå fritt

I mai 1856 meldte flere seg ut av statskirken i Tromsø. Det var ikke gjort med et tastetrykk – og det var neppe gjort med lett hjerte.

I Justisdepartementets arkiv er menighetens grunnleggelse registrert til 26. august 1856. Det er den formelle datoen. Samtidig lever det i Tromsø en muntlig tradisjon om at menighetslivet i praksis var i gang før registreringen var på plass.

Avstanden mellom nord og sør var lang – både geografisk og administrativt – og det tok tid å få ting stadfestet. Prosess og papir falt ikke nødvendigvis sammen.

Men én ting er sikkert: det vokste frem et fellesskap av mennesker som ønsket å stå fritt – og som var villige til å betale prisen for det.

Å bryte med Statskirken

Fra fortellingene om 1856 vet vi at bruddet kunne oppleves dramatisk. Det heter at en prest, etter å ha strøket en dissenter ut av kirkeboka det året, skal

ha sagt: «Se så, nå er du strøket fra Livets bok.» Om ordene falt akkurat slik, kan vi ikke vite med sikkerhet. Men fortellingen sier noe om alvoret i tiden. Å bryte med statskirken var ikke bare en formalitet – det var et åndelig, sosialt og personlig brudd.

Likevel vokste menigheten. Og den vokste på en måte som fremdeles vekker interesse.

Allerede i de tidlige tiårene ser vi at kvinner hadde en tydelig og aktiv rolle i menigheten. Kvinner satt i styrer, var ledere og talte fra talerstolen. Dette skjedde lenge før den organiserte politiske kvinnebevegelsen fikk fotfeste i Norge.

Samtidig tok kvinnene selv avstand fra begrepet «kvinnefrigjøring». Det er et interessant paradoks: De levde friere enn samtiden på mange områder – uten å definere seg som del av noen frigjøringsbevegelse.

Hundrevis av barn

Menighetslivet var også organisatorisk sterkt. I årene 1883–84 fortelles det at søndagsskolen samlet hele 291 barn én sesong – fordelt på 30 klasser, med

Skien misjonskirke (04.07.1856) og Frimisjonen Tromsø (26.08.1856) kan i år feire 170 år siden stiftelsen. Begge menighetene tilhører Misjonskirken Norge, og de har fortsatt stor aktivitet.

De to menighetene er trolig Norges første menigheter etablert fritt etter at Statskirke-monopolet ble opphevet med Dissenterloven som ble vedtatt i 1845. Før den nye loven ble vedtatt var det forbudt å danne et eget trossamfunn.

Presten Gustav A. Lammers hadde en sentral rolle i Stortinget for å lovfeste retten til fritt å stifte menigheter, og han var i spissen for at begge de to menighetene ble stiftet.

16 kvinnelige og 14 mannlige lærere. Tallene vitner om et engasjement som strakte seg langt ut over en liten indre krets. Dette var en bevegelse som satte spor i byen.

Gudshuset som ble reist høsten 1856, omtales i senere kilder som det første frikirkelige gudshus i Norge. Også her må vi forholde oss til den dokumentasjonen som finnes – men uansett viser det at frimenigheten i Tromsø tidlig tok form som en synlig og selvstendig aktør i norsk kirkeliv.

170 år senere er mye forandret. Men noe er det samme: ønsket om å stå fritt, ta ansvar og skape rom for tro, fellesskap og tjeneste.

Historien om Frimisjonen Tromsø er ikke bare en fortelling om hvem som var først. Den er en fortelling om mot, utholdenhet – og om et nordnorsk fellesskap som aldri helt har latt seg knekke.

Bildet viser utsnitt av protokollen 1857 i «Den frie apostoliske christelige Menighed i Skien», der de første som var innskrevet var Gustav A. Lammers og hans kone, Henriette Nicoline.

170 år siden starten

Den 4. juli 1856 i Skien stod Gustav A. Lammers for grunnleggelsen av landets første frie menighet utenfor Den norske kirke. Den tok navnet «Den frie apostolisk-christelige Menighed». Sammen med sin kone, Henriette Nicoline, og ni menn og 27 kvinner ga de hverandre hånden på at de «i liv og død ville tjene den Herre Jesus og elske hverandre». Menigheten vokste raskt til 200 medlemmer. I 1883 ble menigheten omorganisert og fikk navnet Skien frie Missionsforening. Året etter var menigheten, Skien misjonskirke, sammen med et titalls nye menigheter med på å danne Misjonskirken Norge. Fram til 1845 var det forbudt i Norge å starte en fri menighet utenfor Statskirken. Men «Dissenterloven» som ble vedtatt i Stortinget det året opphevet monopolet. Gustav A. Lammers som både var sokneprest og sekretær i kirkekomiteen på Stortinget var aktiv i arbeidet for den nye loven.

www.misjonshistorie.no

Det sies at ved et studieopphold i Tyskland opplevde Lammers selv en åndelig fornyelse som skapte en bevegelse av vekkelse. Men det kom sterke reaksjoner på hans tjeneste, og i 1856 fikk han embetsrefs. Dette gjorde at han fikk «besvær i samvittigheten», og i en tale 22. juni 1856, utdyper han sitt syn på statskirken. Den 2. juli 1856 meldte han seg ut av statskirken, og to dager senere var han med å starte den nye menigheten i Skien der han selv ble innsatt som forstander.

Allerede i 1857 kom Lammers til Tromsø for å være Frimisjonens forstander i ett år, før han reiste tilbake til Skien. I løpet av noen få år startet det opp flere frie «Lammers-menigheter» og grupper, og i 1863 holdt disse en landskonferanse der de fastsatte prinsippet om samvittighetsfrihet i dåps- og nattverdssyn. I 1882 stiftet de så «Fellesforeningen for Fri Misjon», til daglig kalt Frimisjonen.

www.misjonshistorie.no

Reisedagboka til Torben

Hvordan er hverdagen for en av de sentralt ansatte i Misjonskirken Norge?

På starten av året hadde jeg en periode med uvanlig mye reising. I to uker skrev jeg reisedagbok. Disse notatene viser litt av det arbeidet Misjonskirken Norge gjør, og som jeg får være en del av. Jeg deler glimt av menneskene jeg møtte på disse reisene og av refleksjonene og bønnene som fulgte meg på veien.

Tirsdag 20. januar: Atten punkter med Siri Klokka er 7.00, og jeg sitter på toget inn mot Oslo. I dag skal jeg møte ledergruppa i Misjonskirken Norge, som består av Siri, Yngve, Jon-Arne og meg. Generalsekretær Siri har sendt over en saksliste på hele 18 punkter. Med andre ord ligger det an til to lange og innholdsrike arbeidsdager. Da jeg jobbet som lokal pastor, hadde jeg gode og faste rutiner. Nå som jeg jobber sentralt, innebærer hverdagen mye reising og mer variasjon i arbeidsrytmen. Togturen til Oslo tar halvannen time, og jeg bruket tiden på å få unna noen e-poster og lese litt i Bibelen. I dag leser jeg Lukas 17,11–19, historien om de ti spedalske som ble helbredet. Jeg undrer meg over Jesu ord om at bare én av dem kom tilbake for å takke. Klokka 10.00 er jeg på plass på kontoret i Oslo og klar for møte. Siri åpner samlingen med å lese fra Filipperne 4, 4–7: «Vær ikke bekymret.» Hun minner

oss om at det slett ikke er dumt å vende seg til Gud på vegne av både ledergruppa og hele kirkesamfunnet. Det er bønneuke for kristen enhet, så vi ber – i god «misjonskirkeånd» – om både tverrkirkelig og internt samhold. Etter en lang dag på kontoret, setter jeg meg ned med kollega Jon-Arne for å lande litt. Vi ser litt Champions League før kvelden takker for seg.

Onsdag 21. januar: Ikke av verden, men midt i den Jeg våkner i Oslo og starter dagen på Kaffebrenneriet på Grünerløkka. Over en enkel frokost leser jeg noen sider i «I verden» – en ny bok skrevet for studenter, både kristne og de som er nysgjerrige på tro. Den er bra, spesielt for de som ønsker å leve nettopp slikikke av verden, men midt i den. Jeg har kjøpt boken til et av barna mine, så nå gjelder det å få lese den ferdig selv.

Etter kaféfrokosten rusler jeg ned til hovedkontoret der det er klart for dagens faste bønnestund, før ledergruppa samles igjen.

Torsdag 22. januar: Livet i Gründerparken I dag våkner jeg hjemme i Brumunddal. Til daglig har jeg kontorplass i kommunens næringspark, Gründerparken. Dette er et inspirerende miljø med dyktige og kreative ledere fra ulike bransjer. Her får jeg mange nyttige og inspirerende samtaler med mennesker som har en annen bakgrunn og livsanskuelse enn det jeg ofte møter i jobben min.

Fredag 23. til søndag 24. januar: Skiskyting

Jeg er i Trondheim sammen med min kone for å følge yngstedatteren vår som deltar i NM i skiskyting i Granåsen. Det er fint og interessant å være tett på dette miljøet. Mellom konkurransene får jeg tid til et lokalt jobbmøte i trønderbyen.

Mandag 25. januar: Menighetsplanting

Dagen starter som en helt vanlig mandag. Som regel begynner den med et hyggelig Teams-møte med Anne i Oslo og Markus i Sandnes. Begge to jobber med menighetsplanting.

Vi åpner alltid samlingen med bibellesning og bønn før vi går løs på arbeidslisten. Dagens refleksjon: Det er utrolig inspirerende å se at stadig flere mennesker og menigheter i Misjonskirken setter planting på dagsordenen.

Etter flere Teams-møter utover dagen, avslutter jeg ettermiddagen med å delta i et digitalt møte i PMR, som er Misjonskirken Norges råd for teologi, etikk og ordninger.

Tirsdag 26. januar: Stabsdager på Jessheim

To ganger i året samles alle som jobber sentralt i Misjonskirken Norge for å styrke samarbeidet mellom avdelingene. Siri leder samlingene og det er alltid god stemning når vi åpner dagen med Bibel og bønn. Denne gangen leser vi fra 1. Korinterbrev 3, 4–11, hvor det står: «Paulus plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst.» Denne teksten har fulgt meg gjennom alle årene som sentralt ansatt. Vi gjør vårt beste for å være trofaste medarbeidere i det Gud har satt oss til, men det er alltid Gud som er livgiveren og den som skaper vekst.

Onsdag 25. januar: Gudslengsel og kebab i Frankfurt

Etter et døgn med staben, med fokus på lederutvikling i Misjonskirken Norge, reiser jeg videre til flyplassen. Jeg skal videre til Frankfurt for å delta på et strategimøte i International Federation of Free Evangelical Churches (IFFEC). Turen tar hele åtte timer med flybytte og forsinkelser, og tålmodigheten blir satt på prøve. På flyet velger jeg å gå gjennom dagens notater. Jeg reflekterer over noen spørsmål som vi arbeidet med under møtene med staben på Jessheim. Først leste vi Salme 23, 6: «Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager.» Deretter jobbet vi med «Hva lengter du etter, og hva er Gudslengsel for deg?» Disse spørsmålene blir med meg lenge. Jeg lander i Frankfurt sent på kvelden. Dette er trolig ikke en by mange nordmenn besøker

ofte, men den er et europeisk knutepunkt, og kontrastene mellom rikdom og fattigdom preger gatebildet.

Jeg kjøper meg en kebab på SOS-Döner og forsøker å slå av en prat med noen lokale. I kveld vinner Bodø/Glimt over Atletico Madrid, men stemningen her i byen er laber. Frankfurt har røket ut av Champions League. På vei til hotellet kjenner jeg marihuanalukten henge i lufta. Gatene er preget av hjemløse og suppekøen til kirken jeg passerer er over hundre meter lang. Jeg ber en bønn: «Kjære Jesus, du vet hva disse menneskene lengter etter, og du har gode tanker for hver og en av dem.»

Torsdag 29. januar: Det skjer noe nytt i Europa Jeg starter dagen på en liten kaffebar ved Den europeiske sentralbanken, som har sitt hovedkvarter i Frankfurt. Jeg leser Markus 4,30–34. Her beskriver Jesus Guds rike som et bittelite sennepsfrø.

Før i tiden satte kirkene sitt tydelige preg på bybildet. Nå er de små i skyggen av skyskrapere og finansbygg som dominerer sentrum. I møte med alle de store konstruksjonene og institusjonene, kan tjenesten i menighet noen ganger føles ganske beskjeden. Da er det godt å bli minnet om at det lille sennepsfrøet «kan bli større enn alle hagevekster». I dag kjenner jeg sterkt på en nød og en bønn: «Kjære Jesus — la ditt rike komme, la din vilje skje - i våre liv, i våre kirker, i våre nabolag - midt i Europa». Senere i dag skal jeg delta i et arbeidsmøte med sentrale ledere fra fem land. Før dette møter jeg Rudi og Steffen. Rudi bor i Wien og følger opp åtte nye menighetsplantinger i Østerrike. Steffen er tysk og har i flere år ledet «City to City» i Europa. Begge har et smittende humør, og dette fellesskapet har formet og inspirert meg i flere år. Etter samtalen går vi videre til et strategimøte om menighetsplanting i Europa. De siste årene har misjonskirkene i Europa (IFFEC) arrangert nettverkssamlinger for kirkeledere som arbeider med menighetsplanting. I fjor møttes representanter fra 18 europeiske land i Sofia. I mars møtes vi igjen i Budapest. I forkant av strategimøtet har vi kartlagt utviklingen i IFFEC, og funnene overrasker oss: I dag plantes det godt over hundre nye menigheter i Europa. Dette er nytt for oss – og veldig oppmuntrende. Det kan se ut som Gud gjør noe nytt i vår tid. Trolig vokser dette sennepsfrøet mer enn jeg har vært klar over.

Les hele reisedagdagboka til Torben, fra 20. januar til han er hjemme igjen i Brummundal 3. februar: www.mkn.no/nyheter/reisedagboka

Trenger vi flere kristne fellesskap?

Det

er liksom egentlig ingenting, men samtidig så er det et frø.

Hjemmemisjon

Alle menigheter har en gang blitt stiftet, ofte i et hjem, på et nytt sted der det ikke fantes eller var lite virksomhet. På ulik vis, i ulike tider vokste nye fellesskap fram. Mange av dagens misjonskirker har lang historie, og samtidig har nye fellesskap blitt startet. Siden 2010 har Misjonskirken Norge hjulpet i gang ni nye misjonskirker, i samarbeid med etablerte misjonskirker og nøkkelpersoner som har stått i spissen for menighetsplantingene.

– Gjennom at vi planter nye fellesskap og menigheter i vår tid, så ser vi at nye mennesker kommer til tro og kopler seg på et kristent fellesskap, sier Markus Kvavik. Han er ansatt både sentralt og lokalt for å arbeide med menighetsplanting. I Sandnes har de et planteprosjekt som nå vokser, der Markus er prosjektleder.

Han leder dessuten den nasjonale satsingen «Fem byer»-prosjektet. Dette er en forberedelsesfase for å undersøke og samle folk for å muliggjøre et mer konkret planteprosjekt.

– Når vi satser nasjonalt i Misjonskirken Norge på å starte nye steder med lite eller ingen virksomhet, gir det større mulighet for at mennesker kan få en lokal menighet i sitt nabolag eller sin by, forklarer Markus.

Er i gang flere steder nå

Det er utvilsomt et stort behov for å starte flere kristne fellesskap og menigheter i Norge. Målet i strategiplanen «Tro Sende Plante» fram mot år 2030, er at vi sammen arbeider for å plante ti nye misjonskirker og dessuten etablerer fellesskap i fem byer og tettsteder der det er få menigheter fra før. Spennende er det å se at man er på god vei. I dag er det seks-sju «Fem byer-steder», der prosessene pågår. – Vi vet ikke om alle disse blir noe av. Det vi vet er at nå de er godt i gang i Holmestrand, Gjøvik og Byåsen, samt at vi i Harstad jobber med nye muligheter, sier Anne Hansli. Hun er rådgiver for menighetsplanting i Misjonskirken Norge. Sammen med Markus og nasjonal leder, Torben M. Joswig, følger hun tett både de nasjonale planteprosjektene og stedene der det kan være potensiale for å starte noe nytt.

Lykkes ikke alle steder, men prøver – Når vi jobber med Fem byer-prosjektet og menighetsplanting, så kan vi samtidig ha mange «baller i luften» og være i kontakt med flere steder og mennesker som kan tenke seg å starte noe nytt, forklarer Anne.

– Ikke alle disse stedene klarer vi å «ta ned ballen» slik at det blir en menighetsplante der. Men heldigvis klare vi det noen steder.

Anne synes det er spennende å høre fortellinger om den spede begynnelse i de nye fellesskapene.

– Det er liksom egentlig ingenting, men samtidig så er det et frø. Å følge dem fra nettverkssamling til nettverkssamling, og du bare merker at «oi, her har det skjedd ting».

– Og så berører det meg når de forteller historier om det som er krevende. For det er det jo, det er jo ikke alt som er like rosenrødt. Så det å også få lov å følge dem i det som er krevende, det gjør noe med meg, sier Anne som selv vet hva det dette betyr. Hun startet selv opp som leder for planteprosjektet på Fornebu, men har overlatt prosjektledelsen til Olai Govertsen.

Skaper et nettverk av menighetsplantere – I oppstartsfasen for en ny menighet har vi fra sentralt hold nær oppfølging både digitalt og ved å besøke stedene. Sammen forsøker vi å identifisere lokalsamfunn der det kan være muligheter, sier hun.

De jobber også med å være bærekraftige og sikre både ledelse og økonomi for satsingene. I de nasjonale planteprosjektene er det prosjektlederne som har nærmest kontakt med Anne.

– Dette gjør vi ved å ha jevnlige samtaler med hver enkelt, arrangere nettverkssamlinger der både prosjektledere fra de som er i kartleggingsfasen og i menighetsplantingsfasen møtes. Der deler de erfaringer og utfordringer, gir faglig påfyll, leser Bibelen og ber sammen.

– Vi har to til tre digitale nettverkssamlinger hvert semester og ett fysisk møtepunkt.

Når det er konferanser i inn- og utland som har menighetsplanting på agendaen, drar vi på disse sammen med både prosjektledere og startteam. Noen ganger drar vi på studieturer for å se hvordan det plantes menigheter i andre land. Vi besøker også startteam en til to ganger i løpet av året.

Flere av prosjektlederne er også med på lokale pastorsamlinger i Misjonskirken Norge, og de oppfordres til å bli med på andre arrangementer i kirkesamfunnets regi, slik som Pastor- og medarbeiderforeningen og Liv & Vekst.

En sårbar periode for ledere Å stå i spissen for en menighetsplanting er både krevende og personlig utfordrende. De kan være på et sted med få medarbeidere. I et lite lokalt fellesskap er de først til å skape et grunnlag, og hverdagene har både gleder og utfordringer.

De starter kanskje med ei mindre gruppe, og så allerede i løpet av det første året kan noen i gruppa bli borte. Enten fordi de ikke vil være med mer eller fordi de flytter av ulike grunner.

Anne erfarer at dette blir veldig personlig fordi man selv bygger opp noe, og man må koble mennesker til seg selv – ikke bare til et fellesskap. Man må finne folk som liker å være sammen med en selv og som skjønner og gir seg til drømmen og visjonen for et nytt fellesskap. Dette gjør det sårbart.

Felles støtte og med Guds hjelp og tiltale – For oss som jobber sentralt handler det om å finne gode prosjektledere eller andre som har lyst til å være med. Vi må alle speide i våre etablerte menigheter for å finne hvem som har entreprenør-DNAet i seg.

De som starter i det små mangler både folk, penger, lokaler eller utstyr. Alt de har er det de privat bærer med seg inn i arbeidet. Derfor trengs det startkapital og støtte fra menigheter og personer.

– Vi må speide etter gode ledere og medarbeidere i menighetsplanting, sier Anne Hansli. (Foto: Trond Filberg)

– Men ingenting går uten å legge det i Guds hender. Vi trenger Guds hjelp og tiltale i det arbeidet vi driver med, sier Anne Hansli som gleder seg over alle som er engasjerte.

Det tar tid, men det nytter å starte nye, kristne fellesskap.

Av Trond Filberg

Hva betyr begrepene?

Menighetsplanting er å starte og utvikle et mindre felleskap til å vokse og bli en helt ny menighet.

Nasjonalt planteprosjekt («en plante») De mottar prosjektstøtte og oppfølging fra Misjonskirken Norge, og prosjektet er godkjent av Nasjonalt Råd. Nasjonale prosjekter skal ha en ansatt prosjektleder og et dedikert startteam. Prosjektene godkjennes vanligvis for to år av gangen, og de står som regel i relasjon til en etablert partnermenighet og støttemenigheter. Målet er at det ved endt prosjektperiode etableres en ny, selvstendig misjonskirke.

Prosjektleder leder et lokalt felleskap i arbeidet med å plante en menighet i Misjonskirken Norge. Prosjektlederne deltar på nettverkssamlinger, får veiledning i utviklingen av menighetsplantingen, og har ofte en lønnet deltidsstilling knyttet til prosjektet.

Startteamet utgjør ledergruppen i et planteprosjekt. Navnet understrekker at dette teamet leder prosessen i arbeidet med å utvikle et fellesskap til å bli en ny etablert og bærekraftig menighet.

www.menighetsplanting.no

Kommer stadig flere nye

Hva skal til for å få flere med i fellesskapene? For planteprosjektene handler det også om strategiske valg som gir plass til flere.

– Vi er så heldige å se nye mennesker komme inn i fellesskapet den siste tiden. Det har gjort at både smågruppene og fellessamlingene når vi alle er sammen, har vokst fram til å bli et synlig fellesskap i nærmiljøet, forteller Olai Govertsen, prosjektleder og deltidsansatt i menighetsplanteprosjektet Fornebu misjonskirke.

Innbyggertallet på Fornebu er i sterk vekst i takt med en stor boligutbygging som skjer på stedet. Olai oppgir at de nå samler om lag førti store og små på søndagene, men at det totalt sett er flere som er innom eller kommer fast til samlingene. Av disse er det om lag 20 voksne som nå er med i smågrupper. Fornebu misjonskirke har holdt til i Bærum kommune i over fem år, i tillegg til fasen med forberedelser og visjonsarbeidet. I september 2020 ble de godkjent som nasjonalt planteprosjekt i Misjonskirken Norge.

Flyttet til supermoderne bygg

På Facebook inviterer de i dag til gudstjenester, men også utradisjonelle samlinger som «Familiegym

med Bibel og bønn» eller «Familiegym med pizza». De har hatt temadag om sparetips, skøytesamling, damekveld og bollefest med barnekirke. I mai i fjor deltok de på Fornebu-dagene med egen stand. – Vi opplever at i smågruppene, i gudstjenestene og i relasjonen blir folk tatt vare på og virkelig får være med på disippelgjøring og utvikling i fellesskapet, sier Olai som beskriver situasjonen som svært positiv for å satse videre.

Sammen med seg har Olai ei ledergruppe og engasjerte folk i forskjellige tjenester. Eline Skollevoll Hansson er deltidsansatt som medarbeider på Fornebu med særlig ansvar for tilbudet til barna.

Sist høst flyttet Fornebu misjonskirke sine samlinger fra lokaler på Storøya skole til det moderne kontorbygget Aker Tech House. Det nye stedet byr også på ferske bakervarer i den søndagsåpne kaféen Bakery.

Årsaken til flyttingen var at de fikk stadig med seg flere folk. De trengte mer plass, ikke minst for å ha flere rom til søndagsskole og storsamlingene.

Vi trengte mer plass for å ha plass til alle barna som kom

Fornebu misjonskirke er ett av tre nasjonale planteprosjekter i Misjonskirken Norge. De andre to er Sandnes misjonskirke og Grünerløkka misjonskirke i Oslo. Selv om de tre planteprosjektene har tatt i bruk «misjonskirke» i sine navn, er de fremdeles ikke stiftet som selvstendige menigheter. Likevel gir det et visjonært framtidspek på veien videre for fellesskapene. Samtidig er alle planteprosjektene bevisst på å bruke tiden som trengs for å være bærekraftige før de etablerer seg som selvstendige menigheter.

Trengte mer plass!

Høsten 2023 ble Sandnes misjonskirke et nasjonalt prosjekt for menighetsplanting. Jevnlig har de kunne ønske velkommen flere mennesker til sine samlinger. Fra å være ei husgruppe i hjemmet til Markus Kvavik, flyttet de samlinger til pizzarestauranten Dominos. Men de ville finne nye lokaler igjen.

– Det var to forhold som gjorde at vi flyttet samlingene til nye lokaler. Det ene er at det begynte å bli så mange på pizzarestauranten når alle kom samtidig. De små barna er blitt større, og i tillegg er det kommet til flere små barn. Dermed trenger vi å

dele inn samlingene for barna, forklarer Markus som er prosjektleder. Han har med seg Emilie Lunde og Elizabeth E.M. Richards som medarbeidere.

Det andre poenget handler om den åndelige dimensjonen. Med stadig flere voksne, var det også færre muligheter for at alle kunne bidra med ulike tjenestegaver. Med nye lokaler gir det rom for at de som er med har mulighet til å bidra med ulike oppgaver. I starten av fjoråret kunne de invitere til samlinger i baptistmenighetens lokaler.

– De hadde akkurat ferdigstilt en ny gymsal i tilknytning til kirkebygget. Vi har fått en god relasjon med baptistmenigheten, og dette er derfor et stort takkeemne for oss, sier Markus ydmykt.

Den store gymsalen gir flotte muligheter for å ha aktiviteter med barna. Sandnes misjonskirke har ikke gudstjeneste hver søndag, og deres samlinger er på ettermiddagen så det kollidere ikke med baptistmenighetens egne møter.

Utruster for hverdagen

Grünerløkka misjonskirke har i to og et halvt år invitert unge voksne i Oslo til fellesskap i sentrum. De leier lokalene til Metodistkirken i Thorvald Meyers gate til samlinger på torsdagene.

Ved årsskiftet sluttet Håkon Vikse som prosjektleder på grunn av heltidsstilling som lærer, og Martine Mjelstad Hjelleset leder planteprosjektet midlertidig sammen med Tiedemann Borge.

Det er tre områder de nå har fokus på: Møte med andakt og lovsang, disippelgjøring og fellesskap rundt kveldsmat og bordene. De deler gjerne inn aktivitetene i tre deler der det ene er bibelstudier, det andre er stilletid og det tredje er team som er ute på gata for å snakke med mennesker, serverer toddy eller har andre praktiske gjøremål. Dette er med å utruste den enkelte.

– Vi ønsker å gjøre en forskjell i byen, da vi er så sentralt plassert på Grünerløkka. For vi tror at gudstjeneste ikke bare er når vi har møter, men at det også skjer når vi er på studiestedene og på jobb, sier Martine. Hun opplever at fokus på disippelskap har slått veldig positivt an blant de unge voksne.

Av Trond Filberg

Hvor er nærmeste kirke?

Tenk om det ikke var en lokal menighet du kunne være en del av? Behovet er stort for å etablere flere evangeliske kristne fellesskap, spesielt i områdene der det er få eller ingen nære evangeliske frikirker.

For å få fart på nye satsinger og styrke planteprosjektene som nå pågår i Misjonskirken Norge, vil gaver fra enkeltpersoner og menigheter være viktige for å kunne etablere nye, kristne fellesskap. Det er i dag store muligheter for å etablere flere, nye planteprosjekter. En av de største utfordringene er å skaffe nok ressurser for å støtte dem som vil satse. Å ansatte flere prosjektledere i mindre deltidsstillinger forutsetter at vi klarer å samle inn mer penger sentralt. Dette er avgjørende for å få planteprosjektene til både å bli styrket i startfasen og bærekraftige på lang sikt. Menighetsplanting koster. Alle gaver er derfor med på å oppnå våre felles mål i strategien «Tro Sende Plante».

Erfaringene viser at nye menigheter fører det til at flere mennesker som vanligvis ikke går i kirke, blir nådd med evangeliet om Jesus. Flere mennesker får en lokal menighet å tilhøre, og barne- og ungdomsarbeidet vokser. Ser vi på engasjementet i de fleste av våre nyere misjonskirker, er de dessuten viktige bidragsytere for å støtte opp om vårt internasjonale engasjement. [TF]

Innsamling i vinterkampanjen i Misjonskirken Norge vil foregå i februar og mars, fram til påske.

Vil prøve ut kallet

– Vi kommer begge fra familier som er opptatt av Jesus og glad i å reise, forteller Ellisiv og Bjørnar som nylig kom til Romania.

– Vi har kommet oss til rette i leiligheten vår her i Calarasí, og har blitt vel tatt imot av de norske misjonærene Åse Lene og Gard. Vi har allerede blitt gode venner med dem, forteller ekteparet Ellisiv Seljåsen Skåland og Bjørnar Skåland. Den 4. februar i år reiste de til Romania i volontørtjeneste utsendt av Misjonskirken Norge med avtale om å være der ut dette året.

Søndag 18. januar var det gudstjeneste i Lillesand misjonskirke, der pastor og prosjektkonsulent for arbeidet i Romania, Jens Kåre Lindal, ledet utsendelseshandlingene for dem.

Ellisiv har vokst opp i Lillesand misjonskirke, og Bjørnar er fra Flekkefjord. De har begge gått på Gå Ut Senteret med praksis i Kambodsja. Med hjerte for misjon, har de ønsket mer erfaring før de ser mulighetene for langtidsmisjon senere.

Raskt i gang med oppgaver – Vi kommer begge fra familier som er opptatt av Jesus og er glad i å reise rundt i verden. Misjon og Jesus-fokus er noe vi begge er oppvokst med, på hver

vår måte. Så steget ut i misjon var ikke så veldig stort for oss. I løpet av 4,5 måneder i Kambodsja lærte vi masse. Jesus har sagt i Bibelen at vi skal gå ut og forkynne evangeliet, at skal elske vår neste og hjelpe de fattige. Det ønsker vi å gjøre, forteller paret.

Den første uken de var i Romania, var de raskt med i forberedelsene til arrangementet «Night to Shine», som ble gjennomført 13. februar. For andre året på rad inviterte medarbeidere og frivillige lokalt til denne store festkvelden for mennesker med funksjonsnedsettelser.

– Det var gøy å se hvor mye de fra Special Needssenteret gledet seg. De kom flere ganger i uka for å øve på en dans som de fremførte på fredagen. Vi er veldig takknemlige for at vi fikk vært med på denne store kvelden, og vi så at det betydde mye for dem som kanskje ikke føler seg verdsatt ellers i samfunnet, utdyper de ferske medarbeiderne.

I tiden framover er det flere oppgaver Ellisiv og Bjørnar skal bidra med. Dette er blant annet praktiske behov på Călărași United-bygget, som vasking, matlaging og bygging.

– Mye av oppgaven vår blir å være med i ungdomsarbeidet, bygge relasjoner med dem som kommer og forhåpentligvis være med å lede dem inn på veien til Jesus. I tillegg kommer vi til å få brukt gavene våre på flere ulike måter, sier paret.

I Calarasí har de bedt om å få en pianist til lovsangsteamet, og Ellisiv spiller piano. Bjørnar som er utdannet elektriker har oppgaver både i bygget og i de fattigere nabolagene. Volontørene skal også hjelpe med å ta imot norske team som kommer på misjonstur til Calarasi.

Passer godt inn i temaet – Ellisiv og Bjørnar har egenskaper og erfaring som passer veldig fint inn med misjonsteamet som allerede er etablert i Calarasi. Ellisiv har vokst opp i en menighetsplante og vet hva det kan innebære, som er nyttig i planteprosjektet i Calarasi. Bjørnar er praktisk anlagt og vil kunne bistå på senteret. Begge har erfaring fra ungdomsarbeid, er glad i mennesker, er inkluderende og klare for å bidra der det trengs, sier Jon-Arne Hoppestad i Misjonskirken Norge. – Vi er heldige som har fått dem med på laget, og vi tror de vil være til velsignelse for misjonsarbeidet i Calarasi. I volontørtjenesten vil de lære mye, ta nye steg i tro og få med seg erfaringer som kan bekrefte om de bærer på et kall til misjonærtjeneste senere i livet, sier han.

Av Trond Filberg

www.mkn.no/utsendte

Hold deg oppdatert med internasjonalt nyhetsbrev! Registrer deg på: www.mkn.no/internasjonalt-arbeid

Søndag 18. januar var det utsendelsesgudstjeneste i Lillesand misjonskirke for Ellisiv og Bjørnar. Pastor Jens Kåre Lindal ledet utsendelseshandlingen.

Elever i Colombia

Ansgarelevene Sofie Stave Johannessen og Eva Marie Fjermestad, bibelskolens Thomas Vårlid sammen med Marius Lohne, volontør i Colombia. (Foto: Lea Rusch Svendsen)

I februar var seksten av atten elever ved disippelklassen på Ansgar bibelskole på reise i Colombia. I løpet av ukene i Colombia fikk de med seg mange opplevelser. De var med på en helsebrigade for å hjelpe folk, praktisk hjelp med å ordne motorsykler, lekt og snakket med mange barn. De besøkte et gamlehjem for å spre glede, be for dem og snakke med dem. I en kirke hjalp de til med hagearbeid, malte kirken og fikse elektrisitet. Dessuten var de innom to skolebesøk, samt besøkte både Esperanza-prosjektet og Jakobs Hus som er en rehabiliterings- og omsorgsgård for barn og unge. De deltok på gudstjenester og bidro med sang og taler.

– Vi tror det er utrolig verdifullt for elevene våre å få reise ut i verden. Når de møter mennesker i andre kulturer, ser hvordan de lever og får være til stede i deres hverdag, skjer det ofte noe med hjertet. Troen blir mer praktisk og virkelig – ikke bare noe man lærer om, men noe man får leve ut, forteller Thomas Vårlid som var med som reiseleder og er daglig leder ved bibelskolen.

Han ser at mange av ungdommene opplever at perspektivet på livet utvides. De blir mer takknemlige, mer åpne for andre mennesker og mer bevisste på hvordan de selv kan være en forskjell.

– Slike møter former dem, både som mennesker og i egen tro. Dette tar de ofte med seg videre resten av livet, sier Thomas og oppfordrer misjonskirker, ungdomsledere og foreldre til å oppmuntre ungdommer til å ta sjansen og søke Ansgar bibelskole neste skoleår. Dette skoleåret er det totalt 71 elever ved bibelskolen i Kristiansand. [TF] www.ansgarbibelskole.no

Hvordan skal vi leve og lede?

Det er et nytt år. Vi har feiret jul og nyttår. Vi har feiret at Gud ble menneske og kom til jorden. Vi har feiret at Jesu kom til jorden med nåde og sannhet.

Jeg vil ta oss tilbake dit. At Gud ble menneske og kom til jorden som Jesus, er det man i teologien kaller inkarnasjonen. Gud kledde på seg kjøtt og blod, og ble menneske. Gud ble inkarnert. Jesus var helt menneske, samtidig som han var helt Gud.

«Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg slaveskikkelse og ble mennesker lik» (Fil. 2, 6-7).

Dette er viktig av mange grunner. For det første er inkarnasjonen Guds fremste middel i å frelse verden. Han tok saken i egne hender, kom til jorden som menneske, levde et syndfritt liv, helbredet, underviste, før han døde på korset for våre synder.

En annen grunn til at det er viktig er at det er en god modell for hvordan vi kristne skal leve, drive menighet, være ledere, og så videre. Gud ble menneske og kjente på alt vi kjenner på i løpet av et liv. Han kan «lide med oss», for han er «prøvet i alt på samme måte som oss». Det handler om å anerkjenne våre og andres indre liv – følelser og tanker. At Gud ble menneske, handler også om tilstedeværelse. Gud tok plass på jorden. Gud var til stede hos mennesker som trengte han. Inkarnasjonen gir svar på flere trender man ser i nasjonale undersøkelser blant barn og unge. Barn og unge strever mer med mental helse, og de føler seg mer ensomme. De trenger trygge mennesker som anerkjenner at det er strevsomt å være menneske. De trenger trygge mennesker som er til stede. De trenger trygge mennesker som tør å la seg

inkarnere, lik Gud gjorde. Det vil si at de ser dem, identifiserer seg meg dem og er hos dem.

I høst var staben i Misjonskirken UNG på Norges-turné og fikk møte mange engasjerte foreldre, ledere og ansatte. Det fylte oss med takknemlighet. Jeg vil rette en stor takk til alle som er engasjert i barn og unges liv, enten i frivillig tjeneste i menighet, i andre fritidstilbud eller gjennom jobben sin. Som voksen kan man utgjøre en forskjell ved å være til stede, ta imot og tåle det som den unge bærer på. Gjøre som Gud, la seg inkarnere.

Og ikke nok med det; vi kan lede barn og unge mot et håp, nemlig Jesus Kristus.

Ikke en selvfølge

I november var tretten speidere fra Misjonskirken Speiderkorps (MSK) på misjonstur til Onestí i Romania. Misjon er ett av områdene for deres samfunnsengasjement, og de starter nå en egen innsamlingsaksjon i MSK-gruppene der pengene går til barne- og ungdomsarbeid i Onestí. En av dem som var med på turen til Romania var Josefine Tellevik.

– Turen gjorde inntrykk på meg, og jeg tror det gjorde inntrykk på alle som var med. Det var veldig fint å møte misjonærene Pascu. Det var lett å se at dette er noe de virkelig brenner for, og vi kunne merke at de har en god relasjon til menneskene. Det var også veldig fint å få være med på møtene og se arbeidet på nært hold, sier Josefine som opplevde at speiderne ble godt tatt imot.

– En ting som gjorde spesielt inntrykk, var da vi var i den siste landsbyen på reisen. Det ble delt ut en ovn til en dame med en stor familie. Den gleden hun viste! Vi kunne virkelig se at dette kom til å ha stor betydning for henne og familien.

– Det var veldig fint å se hvordan ungdommene som var med på turen lekte sammen med barna og ungdommene. Selv om de ikke forsto hverandre så godt språkmessig, var det likevel mye glede og fellesskap, forteller Josefine.

Det setter spor når unge speidere møter en helt annen kultur og sparsommelige levevilkår.

– Jeg tror det er viktig alle å se forskjellene i verden. Vi er alle mennesker med like stor verdi, men vi blir født inn i helt forskjellige vilkår. Speiderne fikk se at det ikke er en selvfølge verken å ha nok mat eller et varmt hjem, sier Josefine takknemlig for å ha vært med på turen til Romania. [TF]

Korpsleder Per Kristian Næs var i Romania sammen med Helene Bjørsvik og Josefine Tellevik.

UNG NYTT

Lørdag 14. mars foregår Awana DNA konferansen i Sandnes med overskriften «Tro som setter spor». Misjonskirken UNG har et nært samarbeid med Awana, og lokale UNG-grupper bruker mange av ressursene som de utgir. Blant hovedtalerne er Michael Handler, Thomas Neteland og Thor Haavik. Kvelden før konferansen er det også en festkveld for grupper som bruker ressursene.

Misjonskirken Speiderkorps (MSK) holder Korpsting i Gjerpen misjonskirke 13.-15. mars. MSK har tur for rovere på Hovden 20.-22. mars. Speidernes regionalleir skjer på Hove i Arendal fra 27. juni til 3. juli, med Joakim Haugnes er leirsjef. Falkeleir skal holdes på Vegårshei 1.-8. August med Henrik A. Tømt som leirsjef.

Landsmøtet i Misjonskirken UNG skjer fredag 10. juli i Stavern, samtidig med Liv & Vekst sommerfestival. Saksdokumenter og påmelding skjer på nettsiden:

www.mkung.no/landsmotet-2026/

Konferansen «Gi Jesus Videre» arrangeres igjen. Denne gangen skjer det i Filadelfiakirken Oslo 23. og 24. oktober. Konferansen arrangeres av Frikirkelig Barne- og Ungdomsunion (FBU). Foruten fellessamlingene er det rundt femti seminarer på programmet, og man regner med at det vil delta over tusen deltagere. Informasjon på nettsiden www.gijesusvidere.no.

Ungdomsleirene Stagedive arrangerer UNG både i påska, i Narvik og på sommerfestivalen i Stavern. I påskedagene 28.-31. mars er det tre ungdomsleirer som pågår parallelt. På Vegårtun leirsted er Kristian Skram Knudsen leirsjef, mens Torkel Hoveland er leirsjef på i leiren i Tonstadli. I Fyresdal er Juni Andernach Johannesen leirsjef. Påmedlingsfrister er 15. mars eller når det er fullt.

www.mkung.no

Trygg invitasjon til tro

– Vi ønsker å skape en god arena der ungdom kan ta en bestemmelse, sier Isak Voie, daglig leder i Misjonskirken UNG. De har utviklet «Frelsesinnbydelse – en ressurs» for å gjøre det enklere å gjennomføre det som er noe av det viktigste i arbeidet: å invitere ungdom til å ta imot Jesus. Målet er å skape trygge, tydelige og sunne rammer rundt frelsesinnbydelser – både på leir og i lokalmenigheter.

Vil invitere på alle leirer

UNG arrangerer fem ungdomsleirer i løpet av året, og har bestemt at det skal gis frelsesinvitasjon på hver leir. Siden både ledere og talere varierer fra leir til leir, ønsket UNG å sikre at frelsesinnbydelser blir gjort på en trygg og sunn måte. Derfor ble ressursen utviklet.

– Folk har ulike trosuttrykk og ulik grad av karismatikk. Hensikten er ikke å snevre inn, men å gi et bredt spekter av gode og trygge uttrykk. Dette er tanker vi også anbefaler at lokale menigheter tar med seg, sier Isak. Han understreker at en frelsesinvitasjon aldri skal preges av press, manipulasjon eller massesuggesjon.

– Det er ikke et «nå eller aldri». Ungdommene skal vite at de kan ta en avgjørelse når som helst – også i soveposen om kvelden. De skal få vite at Jesus er alltid nær, sier UNG-lederen.

Helene Igland Stensland, som jobber med familie, tweens og arrangement i UNG, har sammen med Mats Sveindal utarbeidet ressursen og i samarbeid

med Isak og menighetsrådgiverne i Misjonskirken Norge. Ressursen tar for seg sentrale spørsmål som: Hvorfor er det viktig å snakke om frelse? Hva er en frelsesinnbydelse? Hvilke metoder kan brukes? Hvem kan invitere til frelse?

– Vi har sett et behov både på leir og i lokalmenighetene. Det gjøres mye forskjellig rundt frelsesinnbydelser, og noen bærer også med seg sår erfaring fra egen ungdomstid. Derfor er det viktig for oss at undervisningen bekrefter barn og unge som Guds barn, sier Helene.

Opplæring for lederne

Hun forteller at ressursen brukes aktivt på leirene, der leirsjefene får opplæring i forkant.

– Vi ønsker å legge til rette for at ungdom kan ta egne valg på en god måte. Det skal være trygt å rekke opp hånden eller ta en samtale etter møtet –men det skal aldri oppleves som et krav. Det er ikke handlingen som frelser, men troen.

Trygge forbedere er også en viktig del av helheten.

– Det står ikke og faller på én anledning. Det vil alltid være mulig å ta imot Jesus. Det er viktig å få fram, sier Helene. UNG opplever økende pågang til leirene sine. De tre kommende påskeleirene er allerede fullbooket.

Av Ann-Christin Østerberg www.mkung.no

Vi verner om dine verdier

Vi tilbyr forsikringer som gir trygghet for deg, din familie og dine verdier.

Scan koden og få et tilbud

Hva er «Evangeliet om Jesus» – egentlig?

Vi mennesker kan trenge gode nyheter. Har du hørt at ordet «evangelium» blir forklart som «gode nyheter»?

Det er faktisk ikke helt riktig. Opprinnelig var «evangelium» et romersk begrep. Når keiseren kom med et budskap, var det et evangelium. Det var ikke noe man diskuterte.

Det var en erklæring fra øverste autoritet. Derfor skapte de første kristne så mye trøbbel: De sa at det fantes et annet Evangelium –fra en annen Herre: Jesus.

Gud er god

Evangeliet er altså Guds budskap, enten vi liker det eller ikke. Det som gjør det til gode nyheter, er at Gud er god. Han måtte ikke bry seg om oss. Han har ingen behov. Men han elsker oss.

Kanskje du har hørt at dette Evangeliet reduseres til «hvordan jeg kommer til himmelen». Men da havner mennesket i sentrum. Bibelens evangelium handler først og fremst om Gud – om Guds rike. Og Guds rike er enkelt sagt: der Gud regjerer. Der ting blir gjort på Guds måte. Det er jo det som funker.

Bibel kan oppsummeres slik: Gud er skaper. Mennesket ble skapt i Guds bilde for å vise hvem Gud er. Det bildet ble ødelagt da vi valgte vår egen vei. Resultatet ble ødelagte relasjoner, samfunn og liv.

Her kunne Gud ha tvunget alt på plass. Eller forlatt oss. I stedet kom Han selv – som menneske, Jesus. Jesus tok konsekvensene av vår ødeleggelse, døde, og sto opp igjen. Ikke for å tvinge oss til lydighet, men for å gjenopprette oss innenfra, nå og i all evighet. Evangeliet er Guds budskap om å leve på Hans måte. Og ja: Gud skal rydde opp til slutt. Ondskap får ikke siste ord. Gud er både Skaper, Herre, Frelser (redningen) og Dommer.

Det er det viktigste budskapet du kan finne ut av.

Av Chris Duwe, kreativ formidler www.modigogsterk.no

Et steg videre?

Se tips og videoer om kristen tro på nettsiden www.mkn.no/jesustro

Vær med på et Alpha-kurs? www.norge.alpha.org

Hva lengter du etter?

Invitasjonen

For vi var selv en gang uforstandige og ulydige, vi fór vill og var slaver av alle slags begjær og lyster. Vi levde i ondskap og misunnelse, ble hatet og hatet hverandre. Men det ble åpenbart hvor god vår Gud og frelser er, og at han elsker menneskene: Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd, som han så rikelig har øst ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, så vi skulle bli rettferdige ved hans nåde og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp. (Paulus brev til Titus 3, 3-7)

Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. (Romerbrevet 5, 8)

For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. (Romerbrevet 10, 9-10)

Om noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i ham og han i Gud. Og vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham. (1. Johannes brev 4, 15-16)

www.mkn.no/jesustro

– På retreat rydder vi plass og gjør det lettere for folk å smake hva dette egentlig handler om, sier Ingar Bø. (Foto: Ann-Christin Østerberg)

– Gi rom for Jesus

– Folk kan virkelig få oppleve store ting gjennom slike dager, sier Ingar Bø som har ledet en av to samlingene i januar på Vegårtun leirsted.

For fjerde året på rad ble «Smak av retreat» arrangert på Vegårtun leirsted i starten av året. Ingar Bø har sammen med ledere fra Misjonskirken Norge hatt ansvar for å lede de to arrangementene som varte fra torsdag til søndag. Begge arrangementene ble fulltegnet med over hundre deltagere og medarbeidere til sammen.

Ingar tror at Vegårtun leirsted, som er et kjent og kjært sted for mange i Misjonskirken, gjør terskelen lavere for å prøve hva retreat kan være.

– Folk er åpne, syns jeg! Retreat handler jo ikke først og fremst om stillhet, men om å fordype relasjonen sin til Jesus, sier Ingar. Han opplever både åpenhet og en tydelig tørst hos deltagerne.

– Hva ønsker du at folk skal sitte igjen med etter helgen?

– At det blir en god ettersmak, og en god balanse mellom stillhet og nye impulser. Kjernen i retreat er å rydde rom slik at folk kan kjenne etter: Hvordan

er det å være meg akkurat nå? Hva fungerer godt, og hva er vanskelig? I retreat bruker vi ordene: Hva er livgivende, og hva er tappende, forklarer han og trekker også fram ærlighetsteologien til Jens Petter Jørgensen. – Den passer veldig godt inn her. Det handler om å snakke sant om livet og snakke sant om Gud. På retreat rydder vi plass og gjør det lettere for folk å smake hva dette egentlig handler om. Vi kan komme til Jesus og snakke med ham om det som kommer opp. Mange av oss er gode på avkobling. Kanskje trenger vi likevel litt hjelp med påkoblingen? For hva kobler vi oss egentlig på når vi skal koble av?

– Hvorfor er du så glad i retreat?

– Det er jo ikke slik at Gud er nærmere her enn i hverdagen, men vi gir rom for noe. For det som ligger i bakgrunnen i livene våre. Retreat kan være en mulighet til å ta det fram. Det at vi trekker oss tilbake – retreater –kan hjelpe oss å ta med Gud inn i hverdagen.

Gratulerer

Jubilanter januar-juli 2026.

50 år: Magni Aasebø Valen, 20. januar.

70 år: Erna Søgaard Ultvedt, 31. januar.

85 år: Kirsten Johanne Watne, 22. februar.

50 år: Jorunn Lohne, 22. mars.

70 år: Bente Mimmi Kaarstein Gomez, 26. mars.

60 år: Mangfred Vangstad, 5. april.

80 år: Viggo Koch, 14. april.

60 år: Lisbeth Bjerkeng, 16. april.

75 år: Kenneth Herman Nesheim, 18. april.

70 år: Arne Lindtveit, 21. april.

70 år: Jan Andreas Danielsen, 3. mai.

75 år: Ranvei Vea, 4. mai.

60 år: Martin Kolsrud, 14. mai.

60 år: Mona Indrøy Risanger, 16. mai.

80 år: Olaf Martin Lande, 19. mai.

75 år: Are Brevik, 20. mai.

50 år: Tor Egil Frøyland, 21. mai.

75 år: Sverre Farstad Henriksen, 21. mai.

60 år: Odd Bjørge Risanger, 5. juli.

90 år: Emil Kreunen, 18. juli.

Oversikter er personer som har vært eller er ansatt over lengre tid i misjonskirkene, sentralt ansatte i kirkesamfunnet, og personer engasjert i nasjonale verv eller oppgaver i et større omfang i Misjonskirken Norge: www.mkn.no/gratulerer

Av Ann-Christin Østerberg

Tidligere korpsleder i Misjonskirken Speiderkorps, John Øyvind Livden (25.11.1967 - 08.12.2025), minnes med varme ord. - Takk for alle minner, John Øyvind. Du var en stor mann, skriver visekorpsleder Joakim Haugnes i minneordene. www.mkn.no/nyheter/minneord-livden

Nytt om navn

Eivind Borvik fra Tromsø er engasjert i Misjonskirken Norge i en prosjektstilling fram til sommeren, for å lede arbeidet med arrangementet Liv og Vekst i nord.

Ann-Christin Østerberg ble fra årsskiftet ansatt i en mindre deltidsstilling i Misjonskirken Norge for å jobbe med kommunikasjon og journalistoppgaver til Misjonsbladet og misjonsnytt.no. Hun er også ansatt ved Ansgarskolen som kommunikasjonsrådgiver.

Ellisiv Seljåsen Skåland og Bjørnar Helvig Skåland er fra januar ansatt i Misjonskirken Norge i volontørtjeneste i ett år. De arbeider i Calarasí, sør i Romania, sammen med misjonærene Åse Lene og Gard Jortveit.

Ellen Merete Drønen som er ansatt som ny hovedpastor i Oslo misjonskirke Betlehem, starter i stillingen etter sommeren. Hun er i dag hovedpastor i Frimisjonen Tromsø.

John Henry Nøsen ble i fjor ansatt som ny pastor i Fevik misjonskirke.

Tormod Bakkevold ble i fjor ansatt i deltidsstilling som pastor i Varhaug misjonskirke. Han bor i Søgne og pendler til Jæren.

Søk stipend fra Mosvold legat

Formålet med legatet er å bistå Misjonskirken Norge (MKN) med virksomheten, herunder å hjelpe menn og kvinner til utdannelse med tanke på å arbeide i Misjonskirken Norge. Dersom du overveier å reise utenlands for å studere, er det også mulig å søke legatet om stipend til studier i utlandet.

Mosvold Legat prioriterer tildeling til medlemmer av Misjonskirken Norge som ønsker å utdanne seg for tjeneste i kirkesamfunnet. Tildeling skjer to ganger per år. Søknadsfrister er 15. april og 15. oktober.

Søknad om stipend skrives på eget søknadsskjema som sendes per e-post til post@ansgarskolen.no. Vedlegg til søknaden er studieplan, finansieringsplan for studiene og CV. Søknadsskjema lastes ned fra nettsiden. www.ansgarhoyskole.no/om-skolen/mosvold-legat

Ny pastor

Johnny Omdal (bildet) ble søndag 11. januar innsatt som ny hovedpastor i Søgne misjonskirke. Menighetsrådgiver Stein Bjørkholt representerte Misjonskirken Norge og foretok innsettelsen.

Oddvin Larsen opplevde dette som en høytidsdag for menigheten. Han meldte om stort oppmøte og kake til alle under kirkekaffen. Omdal talte med overskriften «Der ingen skulle tru at nokon kunne tru». Han kom fra stillingen som pastor i Justnes misjonskirke.

Kongo-reise

– Vi besøker hvert år Kongos evangeliske kirke sammen med vår felles søsterkirke i Sverige, Equmeniakyrkan, forteller internasjonal leder Jon-Arne Hoppestad. Sammen med Øyvind Slåtta og Naomi Curwen var de i Kongo i februar og deltok i samarbeidsmøter med kirkens ledelse, gudstjenester, fulgte opp prosjektarbeid, samt gjennomførte årsmøtet i felles nødhjelpsorganisasjon.

Takk for gavene til Colombia!

– Vi takker for alt engasjement i julekampanjen 2025 der inntektene går til flere helsebrigader i Colombia. Da vi passerte 31. januar, var det samlet inn over kr 520 000 med gaver og kollekter fra enkeltpersoner og misjonskirkene, sier innsamlingsleder Tor Marius Langås i Misjonskirken Norge. www.misjonsgaver.no

Liv & Vekst i nord

Tema er «Fellesskapt». Medvirkede er Eivind Galdal, Viggo Klausen, Siri Iversen, Jorunn Lohne, Torunn Fidje Lian – samt medarbeidere og frivillige fra misjonskirkene i nord.

Liv & Vekst i nord arrangeres på Narvik ungdomsskole, fredag 19. juni til og med mandag 22. juni 2026. Påmeldingen åpnet 1. mars.

Alle fra hele landet er velkomne!

www.livogvekstinord.no

Sommerfestivalen

Liv & Vekst sommerfestival skjer fra onsdag 8. juli til og med søndag 12. juli på Stavern folkehøyskole og i Stavernhallen. Tema for dagene er «Sende».

Festivalen byr på aldersinndelte opplegg for barna, ungdomsleirene Stagedive og Across, bibeltimer, seminarer, møter, bønnesamlinger, misjonsfest og misjonsløp, fritid og fellesskap, bading på stranda og kveldshygge i Hagekroa!

Påmeldingen åpner 17. mars kl. 18.00.

www.livogvekst.no

Kalenderen

13.-15. mars: Korpstinget for Misjonskirken Speiderkorps, Gjerpen.

14. mars: Awana DNA konferansen, Sandnes.

28.-31. mars: Påskeleirene i UNG

29.-31. mai: Generalforsamlingen Misjonskirken Norge og Eiermøtet Ansgarskolen, Grimstad. 19.-22. juni: Liv & Vekst i nord, Narvik.

27. juni - 3. juli: Speidernes regionalleir, Arendal.

8.-12. juli: Liv & Vekst sommerfestival, Stavern.

10. juli: Landsmøtet 2026 for UNG, Stavern.

1.-8. august: Falkeleir for speidere, Vegårshei.

23.-24. oktober: Gi Jesus Videre, Oslo.

www.mkn.no

Misjonskirken Norge

Misjonskirken Norge er et kirkesamfunn med fokus på misjon og lokalt menighetsarbeid. Vi ble stiftet i 1884 og har i dag 81 menigheter (per 1.1.2026).

Trossamfunnet Misjonskirken Norge har 12.225 medlemmer (per 1.1.2026).

Vi er medlem i Norges Kristne Råd og den internasjonale paraplyen IFFEC.

Organisasjonsnummer: 960 474 708

E-post: norge@mkn.no

www.misjonskirkennorge.no

Gi en gave til Misjonskirken Norge:

Bankkonto: 3000 15 10300

Vipps: #93393 - Merk gaven med formål.

Misjonskirken UNG er en selvstendig, kristen barne- og ungdomsorganisasjon. Vi ble stiftet i 1912.

UNG består i dag av 5 839 medlemmer og har 239 lokale grupper (1.1.2025).

Misjonskirken Speiderkorps (MSK) er en del av UNG.

Organisasjonsnummer: 970 545 204 E-post: ung@mknu.no www.misjonskirkenung.no

Gi en gave til Misjonskirken UNG: Bankkonto: 3000 15 09000

Vipps: #81674 - Merk gaven med formål.

NORGE P.P.

Avsender: Misjonsbladet. Chr. Kroghs g 34 0186 Oslo

Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til post@misjonsbladet.no og merk med «MB abon». Frivillig abonnementsavgift kan innbetales på konto til Misjonskirken Norge. Konto 3000 15 10300. www.misjonsbladet.no post@misjonsbladet.no

Vi ønsker å starte nye lokale misjonskirker i Norge, slik at flere mennesker får høre om Jesus.

Du kan få lov til å bli med å så inn i arbeidet slik at nye fellesskap blir til, og mennesker kommer til tro. Gi gave!