Issuu

MISJONSKIRKEN NORGE (MKN)

Lovdokumentet

Inneholder:

Side 2 Forord

Side 3

Sak 14. Endring av MKNs lover § 2 - Menighetsprinsipper

Side 6 Sak 15. Endring av Anbefalte vedtekter for menigheter i Misjonskirken Norge § 3Menighetsprinsipper

Side 8 Sak 16 Endringer av Anbefalte vedtekter for menigheter i Misjonskirken Norge § 4.1Medlemskriterier

Side 9 Sak 17. Endringer av Anbefalte vedtekter for menigheter i Misjonskirken Norge § 4.2

Side 10 Sak 18. Endringer av MKNs lover § 4.5-3 – om valg til PMR

Side 11 Sak 19 Endringer av MKNs lover § 5.5-1 – om valg til PMR

Side 12 Sak 20. Endringer av MKNs lover § 5.1-2 – om Hovedstyrets ansvar

Side 13 Sak 21. Endringer av MKNs lover § 5.6-2 – om valgkomiteens oppgaver

Side 14 Sak 22. Endringer av MKNs lover § 8 3 – om Generalforsamling i Ansgarskolen AS

Side 15 Endring av vedtekter for Ansgarskolen AS (Sak til Ansgarskolens eiermøte)

Side 16 Sak 23. Endring av Anbefalte vedtekter for menigheter i Misjonskirken Norge § 9

Side 17 Sak 24. Endringer av MKNs lover § 10 – om menigheters medlemskap i MKN

Side 18 Sak 25 Endring av Anbefalte vedtekter for menigheter i Misjonskirken Norge § 10

Side 19 Sak 26. Endring av Anbefalte vedtekter for menigheter i Misjonskirken Norge § 12

Side 21 Sak 27. Forslag til «Forklaringer til Misjonskirken Norges anbefalte vedtekter»

Versjon 08.04.2026

Forord

Lovdokumentet inneholder alle lov- og vedtektsendringer som skal behandles på Misjonskirken Norges generalforsamling og Ansgarskolens eiermøte 29.-30. mai 2026.

Presentasjonen er forsøkt gjort på en så oversiktlig måte som mulig.

I lov- og vedtektsendringsforslagene står gjeldende paragrafer i spalten til venstre og endringer er presentert i spalten til høyre. Utgående tekst er markert som gjennomstreket tekst. Ny eller endret tekst er skrevet med rødt

Når generalforsamlingen vedtar endringer i de anbefalte vedtektene, innebærer dette også en oppfordring til menighetene om å endre sine vedtekter.

I henhold til MKNs lover § 4.4 kan menighetene sende inn forslag til behandling i generalforsamlingen – og dette må skje til hovedstyret innen ﬁre måneder før generalforsamlingen. Det foreligger forslag fra Fevik misjonskirke om endringer i menighetsprinsippene og medlemskriteriene. Disse forslagene er gjengitt sammen med hovedstyrets forslag til endringer.

Den største delen av forslagene til lov- og vedtektsendringer er et resultat av et arbeid som ble varselet av generalsekretæren i MKNs generalforsamling i 2024 - om at hovedstyret og PMR fram til generalforsamlingen i 2026 skulle jobbe med å avklare MKNs ordninger - hva det vil si å være menighet og menighetsmedlem i et kirkesamfunn med selvstendige menigheter (kongregasjonalistisk menighetssyn). Bakgrunnen var et arbeid over flere år med å komme fram til en avklaring om hvorvidt - og eventuelt på hvilket grunnlag - mennesker som lever i homofile parforhold og heterofile samboerskap kan tas opp som medlemmer i MKNs menigheter.

MKN har sine røtter i en bevegelse der Bibelen er eneste rettesnor for tro, liv og lære. MKN har historisk vært svært tilbakeholdne med å formulere egne læresetninger eller skriftlige retningslinjer og veiledere om livsførsel, utover Bibelens veiledning. For å videreføre dette har det vært hovedstyrets ambisjon å tydeliggjøre de generelle prinsippene for vårt fellesskap – uten å gi eksplisitt veiledning om forholdet mellom medlemskap og konkrete typer livsførsel.

Gjeldende lover og vedtekter gjenspeiler denne tenkningen - og hovedstyrets forslag til endringer i lover og vedtekter har til hensikt å videreføre og tydeliggjøre dette. Gjennom dialog med menighetene i perioden siden generalforsamlingen i 2024 har vi også fått inntrykk av at det ikke er et opplevd behov for betydelige endringer i MKNs lover og anbefalte vedtekter.

Som hjelp til å sikre en felles forståelse av våre menighetsvedtekter, har vi utarbeidet en «Forklaring til Misjonskirken Norges anbefalte vedtekter». Hensikten med forklaringen til menighetsvedtektene er å gi støtte for de lokale lederskapenes forvaltning av medlemskriteriene. Våre menigheter er selvstendige. Dermed ligger forvaltningsansvaret hos menighetene.

Samliv er det eneste området der det i dag er utarbeidet konkret og skriftlig veiledning om forholdet mellom medlemskap og livsførsel. I samsvar med vår prinsipielle vurdering ønsker vi å ikke videreføre denne konkrete veiledningen om medlemskap. Vi ønsker i stedet at alle vurderinger av medlemskap gjøres innenfor MKNs menighetsprinsipper og med støtte fra forklaringen til menighetsvedtektene. Dette medfører ingen endring i forståelsen av hva Bibelen sier om samliv.

I arbeidet med MKNs ordninger har det også blitt tydelig at formålsbeskrivelsen i de anbefalte vedtektene i for stor grad retter oppmerksomheten mot menighetens oppdrag og aktiviteter. Vi ser derfor et behov for å endre denne formålsbeskrivelsen slik at den i større grad peker på menighetens egenart og vesen. Hovedstyret og PMR har ikke hatt kapasitet til å utarbeide et forslag til dette fram til generalforsamlingen i 2026, men ønsker å fremme en sak om dette i generalforsamlingen i 2028.

Sak 14. Endring av MKNs lover § 2 – Menighetsprinsipper

Begrunnelse for endringsforslaget:

Menighetsprinsippene er grunnleggende for fellesskapet av menigheter i Misjonskirken Norge. På mange måter uttrykker disse vårt felles DNA. Menighetsprinsippene tydeliggjør våre felles prinsipper, som forener og utgjør en sammenbindingskraft i fellesskapet av selvstendige menigheter.

Menighetsprinsippene er forankret i vår bibelske forståelse og vår historiske arv.

Gjennom arbeidet med MKNs ordninger har Hovedstyret vurdert det som riktig å foreta en viss opprydding og ta inn noen nye temaer og nyanseringer. Disse har etter vår vurdering forankring i vår bibelske forståelse og vår historiske arv.

- Vi foreslår å tydeliggjøre prinsipper for henholdsvis menighetsfellesskapet og medlemskap i menigheten Ordlyden i det gjeldende prinsippet omhandler «Menigheten» uten å nyansere mellom menighetsfellesskapet og medlemskap i menigheten

- Vi foreslår nye prinsipper om nattverd og vigsel I dagens menighetsprinsipper er dåp den eneste kirkelige handlingen som omtales. Vi ser det som naturlig at menighetsprinsippene omhandler praksis for alle de tre nevnte kirkelige handlingene

- Det foreslås justeringer i prinsippet om bibelsyn. Dette gjøres for det første for å tydeliggjøre at MKN ikke har bekjennelsesskrifter ved siden av Bibelen. For det andre ser vi det ikke lenger som relevant å vise til Den evangeliske allianses trosgrunnlag – siden Den evangeliske allianse ikke lenger finnes som selvstendig organisasjon i Norge.

- Det foreslås å fjerne to fotnoter – henholdsvis i prinsippet om samvittighetsfrihet og i prinsippet om kongregasjonalisme. Innholdet i fotnotene foreslås overført til et nytt dokument - «Forklaringer til Misjonskirken Norges anbefalte vedtekter» - og utdypet ytterligere der.

- Det foreslås også noen endringer i rekkefølge, for å få en mer naturlig sammenheng mellom prinsippene.

Det foreslås tilsvarende endringer i de anbefalte menighetsvedtektene for å bringe disse i harmoni med hverandre.

Fevik misjonskirkes forslag til endringer framkommer i egen tabell.

Hovedstyrets innstilling til vedtak:

Generalforsamlingen vedtar Hovedstyrets forslag til endring av § 2 i Misjonskirken Norges lover.

Gjeldende lovtekst

§ 2 MENIGHETSPRINSIPPER

Følgende prinsipper og retningslinjer anerkjennes av MKNs menigheter og foreninger, heretter kalt menigheter:

- Menighetens formål er å virke for Guds rikes vekst og utbredelse så vel innenfor som utenfor vårt eget land.

- Bibelen er menighetens eneste rettesnor for tro, liv og lære. Menigheten bygger på Den apostoliske trosbekjennelse, Den evangeliske allianses trosgrunnlag og Lausannepakten.

- Menigheten er åpen for alle som ved troen på den treenige Gud; Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, har tatt imot frelsen i Kristus Jesus og ønsker å leve etter Guds ord.

- Innen menigheten skal det råde samvittighetsfrihet med hensyn til dåp 1 og nattverd.

- Medlemskap i menigheten er vanligvis knyttet til medlemskap i trossamfunnet. Personer som ønsker å beholde sitt juridiske medlemskap i et annet kristent trossamfunn, opptas som menighetsmedlemmer på ellers like vilkår.

- Alle medlemmer bør være døpt i den treenige Guds navn.

- Menigheten praktiserer menighetsdemokrati, alle medlemmer har stemme-, forslags- og talerett.

Forslag til ny/endret lovtekst

§ 2 MENIGHETSPRINSIPPER

Følgende prinsipper og retningslinjer anerkjennes av MKNs menigheter og foreninger, heretter kalt menigheter:

- Menighetens formål er å virke for Guds rikes vekst og utbredelse så vel innenfor som utenfor vårt eget land.

- Menighetsfellesskapet er åpent for alle.

- Bibelen er menighetens eneste rettesnor for tro, liv og lære. Menigheten slutter seg til Den apostoliske trosbekjennelse, Den evangeliske allianses trosgrunnlag og Lausannepakten som oppsummerende uttrykk for menighetens trosgrunnlag

- Medlemskap i menigheten er åpent for alle som ved troen på den treenige Gud; Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, har tatt imot frelsen i Kristus Jesus og som en del av menighetens fellesskap ønsker å følge Ham og leve etter Guds ord

- Innen menigheten skal det råde samvittighetsfrihet med hensyn til dåp og nattverd.

- Alle medlemmer bør være døpt i den treenige Guds navn.

- Nattverdsbordet er åpent for alle som tror på Jesus Kristus

1 Dåp i Misjonskirken Norges menigheter skjer i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. I Misjonskirken Norge praktiseres både dåp av troende og dåp av barn. Samvittighetsfrihet med hensyn til dåp innebærer det enkelte medlems rett til å bestemme innhold og form i dåpshandlingen, men medfører ingen rett til å kreve at menigheten skal stå ansvarlig for gjennomføring av denne. Den lokale menighet må søke å ivareta medlemmenes samvittighetsfrihet ved at familier og personer som ønsker én bestemt dåpsform utført, får hjelp til dette. Med bakgrunn i menighetenes selvstendighet, kan menigheten velge å praktisere bare en dåpsform.

- Menigheten bygger på et kongregasjonalistisk menighetssyn 2 .

Menighetsprinsippene er nærmere utdypet og konkretisert i «Anbefalte vedtekter for menigheter i Misjonskirken Norge».

- Ekteskapet er Guds gode ordning for samliv, for én mann og én kvinne. Menigheten utfører vigsel og velsignelse i samsvar med denne forståelsen.

- Menigheten praktiserer menighetsdemokrati, alle medlemmer har stemme-, forslags- og talerett.

- Menigheten bygger på et kongregasjonalistisk menighetssyn.

Menighetsprinsippene er nærmere utdypet og konkretisert i «Anbefalte vedtekter for menigheter i Misjonskirken Norge», og i «Forklaringer til Misjonskirken Norges anbefalte vedtekter».

Feviks misjonskirkes forslag til endringer av menighetsprinsippene om medlemskap og ekteskap (understreket tekst i fet skrift synliggjør endringen i forhold til Hovedstyrets forslag):

Gjeldende lovtekst

§ 2 MENIGHETSPRINSIPPER

Menigheten er åpen for alle som ved troen på den treenige Gud; Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, har tatt imot frelsen i Kristus Jesus og ønsker å leve etter Guds ord.

Forslag til ny/endret lovtekst

§ 2 MENIGHETSPRINSIPPER

Medlemskap i menigheten er åpent for alle som ved troen på den treenige Gud; Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, har tatt imot frelsen i Kristus Jesus og som i fellesskap med andre troende har bestemt seg for å følge Ham og leve etter Guds ord.

Ekteskapet er Guds skaperordning for én mann og én kvinne, og er ment å være livet ut. Innen menigheten utføres vigsel kun i henhold til dette.

2 Hver menighet er selvstendig og har gjennom å tilhøre Misjonskirken Norge, sluttet seg til Misjonskirken Norges menighetsprinsipper, for i fellesskap å virke for Guds rikes vekst og utbredelse lokalt, nasjonalt og globalt.

Sak

15. Endring av Anbefalte vedtekter

for menigheter

i Misjonskirken Norge § 3 - Menighetsprinsipper

Begrunnelse for endringsforslaget:

De foreslåtte endringene av menighetsprinsippene i menighetsvedtektene harmonerer med forslag om endringer av menighetsprinsippene i MKNs lover. Dette skal sikre at menighetsprinsippene er like i både lovene og de anbefalte vedtektene.

Fevik misjonskirkes forslag til endringer framkommer i egen tabell.

Hovedstyrets innstilling til vedtak:

Generalforsamlingen vedtar Hovedstyrets forslag til endring av § 3 i Anbefalte vedtekter for menigheter i Misjonskirken Norge.

Anbefalte vedtekter - gjeldende tekst

§ 3 MENIGHETSPRINSIPPER

- Bibelen er menighetens eneste rettesnor for tro, liv og lære.

- Menigheten bygger på Den apostoliske trosbekjennelse.

- Menigheten er åpen for alle som ved troen på den treenige Gud, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, har tatt i mot frelsen i Kristus Jesus og ønsker å leve etter Guds ord.

- Innen menigheten skal det råde samvittighetsfrihet med hensyn til dåp 3 og nattverd.

- Medlemskap i menigheten er vanligvis knyttet til medlemskap i trossamfunnet.

Personer som ønsker å beholde sitt juridiske medlemskap i et annet kristent trossamfunn, opptas som medlemmer på ellers like vilkår.

Forslag til ny/endret tekst

§ 3 MENIGHETSPRINSIPPER

- Menighetens formål er å virke for Guds rikes vekst og utbredelse så vel innenfor som utenfor vårt eget land.

- Menighetsfellesskapet er åpent for alle.

- Bibelen er menighetens eneste rettesnor for tro, liv og lære. Menigheten slutter seg til Den apostoliske trosbekjennelse og Lausannepakten som oppsummerende uttrykk for menighetens trosgrunnlag.

- Medlemskap i menigheten er vanligvis knyttet til medlemskap i trossamfunnet. Personer som ønsker å beholde sitt juridiske medlemskap i et annet kristent trossamfunn, opptas som

3 Dåp i Misjonskirken Norges menigheter skjer i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. I Misjonskirken Norge praktiseres både dåp av troende og dåp av barn. Samvittighetsfrihet med hensyn til dåp innebærer det enkelte medlems rett til å bestemme innhold og form i dåpshandlingen, men medfører ingen rett til å kreve at menigheten skal stå ansvarlig for gjennomføring av denne. Den lokale menighet må søke å ivareta medlemmenes samvittighetsfrihet ved at familier og personer som ønsker én bestemt dåpsform utført, får hjelp til dette. Med bakgrunn i menighetenes selvstendighet, kan menigheten velge å praktisere bare en dåpsform.

- Alle medlemmer bør være døpt i den treenige Guds navn.

- Menigheten praktiserer menighetsdemokrati, alle medlemmene har stemme-, forslags- og talerett.

- Menigheten bygger på et kongregasjonalistisk menighetssyn 4

menighetsmedlemmer på ellers like vilkår.

- Innen menigheten skal det råde samvittighetsfrihet med hensyn til dåp og nattverd.

- Alle medlemmer bør være døpt i den treenige Guds navn.

- Nattverdsbordet er åpent for alle som tror på Jesus Kristus.

- Ekteskapet er Guds gode ordning for samliv, for én mann og én kvinne. Menigheten utfører vigsel og velsignelse i samsvar med denne forståelsen.

- Menigheten praktiserer menighetsdemokrati, alle medlemmer har stemme-, forslags- og talerett.

- Menigheten bygger på et kongregasjonalistisk menighetssyn.

Menighetsprinsippene er nærmere utdypet i «Forklaringer til Misjonskirken Norges anbefalte vedtekter».

Feviks misjonskirkes forslag til endringer av menighetsprinsippene om medlemskap og ekteskap (understreket tekst i fet skrift synliggjør endringen i forhold til Hovedstyrets forslag):

Gjeldende lovtekst

§ 3 MENIGHETSPRINSIPPER

Menigheten er åpen for alle som ved troen på den treenige Gud; Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, har tatt imot frelsen i Kristus Jesus og ønsker å leve etter Guds ord.

Forslag til ny/endret tekst

§ 3 MENIGHETSPRINSIPPER

Ekteskapet er Guds skaperordning for én mann og én kvinne, og er ment å være livet ut. Innen menigheten utføres vigsel kun i henhold til dette

4 Hver menighet er selvstendig og har gjennom å tilhøre Misjonskirken Norge, sluttet seg til Misjonskirken Norges menighetsprinsipper, for i fellesskap å virke for Guds rikes vekst og utbredelse lokalt, nasjonalt og globalt.

Sak 16. Endring av Anbefalte vedtekter for menigheter i Misjonskirken Norge § 4.1 – Medlemskriterier

Begrunnelse for endringsforslaget:

Hovedstyrets forslag er i hovedsak en videreføring av gjeldende medlemskriterier. Endringene handler om:

- Å presisere at paragrafen handler om «Medlemskap i menigheten …»

- Å tydeliggjøre etterfølgelsen av Jesus som det bibelske grunnlaget for livsretning og livsførsel

Fevik misjonskirkes forslag til endringer framkommer i egen tabell.

Hovedstyrets innstilling til vedtak:

Generalforsamlingen vedtar Hovedstyrets forslag til endring av § 4.1 i Anbefalte vedtekter for menigheter i Misjonskirken Norge.

Anbefalte vedtekter - gjeldende tekst

4.1

MEDLEMSKRITERIER

Menigheten er åpen for mennesker som

- ved troen på den treenige Gud har tatt imot frelsen i Kristus Jesus

- ønsker å leve etter Guds ord

- ønsker å dele fellesskap og ansvar sammen

Forslag til ny/endret tekst

4.1 MEDLEMSKRITERIER

Medlemskap i menigheten er åpent for mennesker som

- ved troen på den treenige Gud har tatt imot frelsen i Kristus Jesus

- ønsker å følge Jesus og leve etter Guds ord

- ønsker å dele fellesskap og ansvar sammen

Feviks misjonskirkes forslag til endringer av medlemskriteriene (understreket tekst i fet skrift synliggjør endringen i forhold til Hovedstyrets forslag):

Gjeldende tekst

4.1 MENIGHETSKRITERIER

Menigheten er åpen for mennesker som

- ved troen på den treenige Gud har tatt imot frelsen i Kristus Jesus

- ønsker å leve etter Guds ord

- ønsker å dele fellesskap og ansvar sammen

Forslag til ny/endret tekst

4.1 MENIGHETSKRITERIER

Medlemskap i menigheten er åpent for mennesker som

- ved troen på den treenige Gud har tatt imot frelsen i Kristus Jesus

- har valgt å følge Jesus og leve etter Guds ord, i fellesskap med andre troende

- har valgt å dele ansvar og stå sammen med menigheten i dens visjon, verdier og vedtekter

Sak 17. Endring av Anbefalte vedtekter for menigheter i Misjonskirken Norge § 4.2

Begrunnelse for endringsforslaget:

Gjeldende bestemmelse kan oppleves noe uklar om hva som er menighetsmøtets rolle versus lederskapets ansvar for opptak av nye medlemmer. Endringsforslaget tydeliggjør at det er menighetens lederskap som har ansvar for behandling av medlemsopptak. Etter godkjenning av søknaden presenteres nye medlemmer i et menighetsmøte eller et offentlig møte.

Hovedstyrets innstilling til vedtak:

Generalforsamlingen vedtar Hovedstyrets forslag til endring av § 4.2 i Anbefalte vedtekter for menigheter i Misjonskirken Norge.

Anbefalte vedtekter - gjeldende tekst

4.2 MEDLEMSOPPTAKELSE

- Den som ønsker medlemskap, sender søknad om dette til menighetens lederskap.

- Menighetens lederskap skal gjennom personlig samtale gjøre seg kjent med søkeren og gi søkeren kjennskap til menighetens vedtekter og mulighet for medlemskap i trossamfunnet.

- Menighetens lederskap behandler søknaden. Ved godkjenning av søknaden opptas vedkommende som medlem i et menighetsmøte eller et offentlig møte.

Forslag til ny/endret tekst

4.2 MEDLEMSOPPTAKELSE

- Den som ønsker medlemskap, sender søknad om dette til menighetens lederskap.

- Menighetens lederskap skal gjennom personlig samtale gjøre seg kjent med søkeren og gi søkeren kjennskap til menighetens vedtekter og mulighet for medlemskap i trossamfunnet.

- Menighetens lederskap behandler søknaden. Ved godkjenning av søknaden presenteres vedkommende som medlem i et menighetsmøte eller et offentlig møte.

Sak 18. Endring av MKNs lover § 4.5- 3 – om valg til PMR

Begrunnelse for endringsforslaget:

Generalforsamlingen velger ut fra gjeldende lover to medlemmer til Predikant- og menighetsrådet uten varamedlem. Dagens ordning oppleves som sårbar i forhold til forfall.

Hovedstyret foreslår derfor at det også skal velges ett varamedlem.

Hovedstyrets innstilling til vedtak:

Generalforsamlingen vedtar Hovedstyrets forslag til endring av § 4.5.3 i Misjonskirken Norges lover.

Gjeldende lovtekst

4.5-3 Øvrige valg

Generalforsamlingen velger

- to medlemmer til Predikant- og menighetsrådet for to år

- leder for og ﬁre medlemmer av valgkomiteen for to år

- leder for og to medlemmer til kontrollkomiteen for to år

- revisor for to år

Forslag til ny/endret lovtekst

4.5-3 Øvrige valg

Generalforsamlingen velger

- to medlemmer og ett varamedlem til Predikant- og menighetsrådet for to år

- leder for og ﬁre medlemmer av valgkomiteen for to år

- leder for og to medlemmer til kontrollkomiteen for to år

- revisor for to år

Sak 19. Endring av MKNs lover § 5.5- 1 – om valg til PMR

Begrunnelse for endringsforslaget:

Endringen er en konsekvens av den foreslåtte endringen i MKNs lover § 4.5-3 – om valg til PMR. Dagens ordning oppleves som sårbar i forhold til forfall. Hovedstyret foreslår derfor at PMR suppleres med ett varamedlem.

Hovedstyrets innstilling til vedtak:

Generalforsamlingen vedtar Hovedstyrets forslag til endring av § 5.5.1 i Misjonskirken Norges lover.

Gjeldende lovtekst

5.5-1 Predikant- og menighetsrådet (PMR) består av:

- Generalsekretær

- Leder av internasjonal avdeling

- Leder av nasjonal avdeling

- Hovedstyrets leder

- Menighetsrådgiverne

- leder i PMF

- daglig leder i Misjonskirken UNG

- rektor på Ansgar Teologiske Høgskole

- to medlemmer valgt av generalforsamlingen

Generalsekretæren er rådets leder.

PMRs arbeidsutvalg består av:

- Generalsekretær

- Hovedstyrets leder

- leder i PMF

Forslag til ny/endret lovtekst

5.5-1 Predikant- og menighetsrådet (PMR) består av:

- Generalsekretær

- Leder av internasjonal avdeling

- Leder av nasjonal avdeling

- Hovedstyrets leder

- Menighetsrådgiverne

- leder i PMF

- daglig leder i Misjonskirken UNG

- rektor på Ansgar Teologiske Høgskole

- to medlemmer og ett varamedlem valgt av Generalforsamlingen

Generalsekretæren er rådets leder.

PMRs arbeidsutvalg består av:

- Generalsekretær

- Hovedstyrets leder

- leder i PMF

Sak 20. Endring av MKNs lover § 5.1- 2 – om Hovedstyrets ansvar

Begrunnelse for endringsforslaget:

Dagens paragraf sier ikke noe om myndighetsområde. Siden ansvar og myndighet henger uløselig sammen er det er behov for å klargjøre myndighetsområdet. Hovedstyrets myndighetsområde rammes inn av MKNs lover og generalforsamlingsvedtak.

Hovedstyrets innstilling til vedtak:

Generalforsamlingen vedtar Hovedstyrets forslag til endring av § 5.1-2 i Misjonskirken Norges lover.

Gjeldende lovtekst

§ 5.1- 2 Ansvarsområde

Hovedstyret skal

- lede MKNs virksomhet

- utarbeide og følge opp MKNs strategier

- innstille i alle saker til Generalforsamlingen

- utarbeide årsberetning, regnskap og budsjett

- forberede valg av generalsekretær

- forberede valg av valgkomité for Generalforsamlingen

- forberede valg av revisor for Generalforsamlingen

- oppnevne Nasjonalt råd og Internasjonalt råd

- forvalte MKNs eiendommer og øvrige midler i samsvar med Generalforsamlingens forutsetninger

- godkjenne pastorer til ordinasjon

- godkjenne misjonærer

- ivareta arbeidsgiveransvaret for ansatte i MKN

Arbeidsutvalget skal

- behandle saker i den grad Hovedstyret delegerer

- fatte avgjørelser i saker som på grunn av uforutsette hendelser ikke kan avvente

Hovedstyrets avgjørelse

Leder av Hovedstyret leder Hovedstyrets/ arbeidsutvalgets arbeid og tilrettelegger sakene for Hovedstyret/arbeidsutvalget i samarbeid med Generalsekretæren.

Hovedstyrets leder eller Hovedstyrets nestleder sammen med Generalsekretæren eller hans stedfortreder, tegner for MKN.

Forslag til ny/endret lovtekst

§ 5.1- 2 Ansvar og myndighet

Hovedstyret skal lede MKNs virksomhet innenfor rammen av lovene, i samsvar med generalforsamlingsvedtak.

Herunder har Hovedstyret til oppgave å:

- utarbeide og følge opp MKNs strategier

- innstille i alle saker til Generalforsamlingen

- utarbeide årsberetning, regnskap og budsjett

- forberede valg av generalsekretær

- forberede valg av valgkomité for Generalforsamlingen

- forberede valg av revisor for Generalforsamlingen

- oppnevne Nasjonalt råd og Internasjonalt råd

- forvalte MKNs eiendommer og øvrige midler i samsvar med Generalforsamlingens forutsetninger

- godkjenne pastorer til ordinasjon

- godkjenne misjonærer

- ivareta arbeidsgiveransvaret for ansatte i MKN

Arbeidsutvalget skal

- behandle saker i den grad Hovedstyret delegerer

- fatte avgjørelser i saker som på grunn av uforutsette hendelser ikke kan avvente Hovedstyrets avgjørelse

Leder av Hovedstyret leder Hovedstyrets/ arbeidsutvalgets arbeid og tilrettelegger sakene for Hovedstyret/arbeidsutvalget i samarbeid med Generalsekretæren.

Hovedstyrets leder eller Hovedstyrets nestleder sammen med Generalsekretæren eller hans stedfortreder, tegner for MKN.

Sak 21. Endring av MKNs lover § 5.6-2 – om valgkomiteens oppgaver

Begrunnelse for endringsforslaget:

Generalforsamlingen 2022 vedtok å innføre godtgjørelse for hovedstyreleder. Godtgjørelsen ble fastsatt til 5 % av generalsekretærens lønn. Valgkomiteen ble tillagt oppgaven med å innstille på satsen for godtgjørelse av styreleder.

Vedtaket har skapt noen utfordringer som vi ikke klarte å forutse. MKN mottar årlige bevilgninger fra overskudd i et eiendomsselskap i Hong Kong. Disse overføringene forutsetter at MKN har status som non Proﬁt organisasjon. Sittende hovedstyreleder har valgt å avstå fra styregodtgjørelse for å sikre de årlige overføringene fra eiendomsselskapet i Hong Kong. Hovedstyret velger å fremme forslag om at godtgjøring til hovedstyreleder tas ut av lovene for å sikre at det ikke skaper problemer med økonomiske overføringer i fremtiden.

Hovedstyrets innstilling til vedtak:

Generalforsamlingen vedtar Hovedstyrets forslag til endring av § 5.6-2 i Misjonskirken Norges lover.

Gjeldende lovtekst

§ 5.6-2 Ansvarsområde

Valgkomiteen skal i sine innstillinger søke å ivareta det samlede behov for kompetanse, kjønnsmessig fordeling og geografisk spredning, hvis ikke annet er nevnt.

Valgkomiteens foreløpige orientering om valgene sendes ut sammen med sakspapirene til Generalforsamlingen. Komiteens endelige innstilling framlegges for Generalforsamlingen.

Valgkomiteen leder de valg den forbereder.

Avstemningsresultatene skal opplyses for Generalforsamlingen.

For valg på Generalforsamlingen forbereder valgkomiteen valg av:

- Hovedstyrets leder

- tre medlemmer til Hovedstyret

- to varamedlemmer til Hovedstyret

- leder for kontrollkomiteen

- to medlemmer til kontrollkomiteen

- to medlemmer til PMR

Valgkomiteen innstiller på honorar for Hovedstyrets leder.

For valg i Ansgarskolens eiermøte forbereder valgkomiteen valg av styrer for Ansgarskolens selskaper. Til styret velges det styreleder, mellom fire og sju styremedlemmer og eventuelt to varamedlemmer. Valgperioden er to år.

Forslag til ny/endret lovtekst

§ 5.6-2 Ansvarsområde

Valgkomiteen skal i sine innstillinger søke å ivareta det samlede behov for kompetanse, kjønnsmessig fordeling og geografisk spredning, hvis ikke annet er nevnt.

Valgkomiteens foreløpige orientering om valgene sendes ut sammen med sakspapirene til Generalforsamlingen. Komiteens endelige innstilling framlegges for Generalforsamlingen. Valgkomiteen leder de valg den forbereder.

Avstemningsresultatene skal opplyses for Generalforsamlingen.

For valg på Generalforsamlingen forbereder valgkomiteen valg av:

- Hovedstyrets leder

- tre medlemmer til Hovedstyret

- to varamedlemmer til Hovedstyret

- leder for kontrollkomiteen

- to medlemmer til kontrollkomiteen

- to medlemmer til PMR

Valgkomiteen innstiller på honorar for Hovedstyrets leder.

Sak 22. Endring av MKNs lover § 8.3 – om Generalforsamling i

Ansgarskolen AS

Begrunnelse for endringsforslaget:

Dagens ordning er sårbar dersom Hovedstyrets leder er inhabil, eller har forfall. Den foreslåtte endringen gir Hovedstyret hjemmel til å oppnevne stedfortreder til å utøve funksjonen som generalforsamling.

Hovedstyrets innstilling til vedtak:

Generalforsamlingen vedtar Hovedstyrets forslag til endring av § 8.3 i Misjonskirken Norges lover.

Gjeldende lovtekst

§ 8.3 GENERALFORSAMLING

Leder av MKNs hovedstyre er generalforsamling i morselskapet. Styreleder i morselskapet er generalforsamling for datterselskapene. Protokollene fra generalforsamlingene og vedtekter for selskapene skal være offentlig tilgjengelig på MKNs og Ansgarskolens nettsider.

Forslag til ny/endret lovtekst

§ 8.3 GENERALFORSAMLING

Leder av MKNs hovedstyre er generalforsamling i morselskapet. Dersom lederen er inhabil, eller har forfall, oppnevner Hovedstyret en stedfortreder til å utøve funksjonen som generalforsamling. Styreleder i morselskapet er generalforsamling for datterselskapene. Protokollene fra generalforsamlingene og vedtekter for selskapene skal være offentlig tilgjengelig på MKNs og Ansgarskolens nettsider.

Endring av vedtekter for Ansgarskolen AS

Gjeldende vedtekter

7. GENERALFORSAMLINGEN

Leder av MKNs hovedstyre er generalforsamling i selskapet.

Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndigheten i selskapet.

Ordinær generalforsamling avholdes hvert år innen seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår.

På ordinær generalforsamling skal følgende saker behandles og avgjøres:

- Godkjenning av årsregnskap og evt. årsberetning, fremlagt sammen med revisors beretning.

- Valg av styremedlemmer i samsvar med punkt 6.

- Valg av revisor

- Vedtektsendringer

- Andre saker som etter aksjeloven hører under generalforsamlingen.

Generalforsamlingen innkalles av styret, se asl. kap. 5 III.

Generalforsamlingen skal holdes i Kristiansand kommune. Er det av særlige grunner nødvendig, kan generalforsamlingen holdes digitalt eller et annet fysisk sted.

Protokoll fra generalforsamlingen skal være offentlig tilgjengelig på Misjonskirken Norges nettsider og Ansgarskolens nettsider.

Forslag til nye vedtekter

7. GENERALFORSAMLINGEN

Leder av MKNs hovedstyre er generalforsamling i selskapet. Dersom lederen er inhabil, eller har forfall, oppnevner Hovedstyret en stedfortreder til å utøve funksjonen som generalforsamling.

Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndigheten i selskapet.

Ordinær generalforsamling avholdes hvert år innen seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår.

På ordinær generalforsamling skal følgende saker behandles og avgjøres:

- Godkjenning av årsregnskap og evt. årsberetning, fremlagt sammen med revisors beretning.

- Valg av styremedlemmer i samsvar med punkt 6.

- Valg av revisor

- Vedtektsendringer

- Andre saker som etter aksjeloven hører under generalforsamlingen.

Generalforsamlingen innkalles av styret, se asl. kap. 5 III.

Generalforsamlingen skal holdes i Kristiansand kommune. Er det av særlige grunner nødvendig, kan generalforsamlingen holdes digitalt eller et annet fysisk sted.

Protokoll fra generalforsamlingen skal være offentlig tilgjengelig på Misjonskirken Norges nettsider og Ansgarskolens nettsider.

Sak 23. Endring av Anbefalte vedtekter for menigheter i Misjonskirken Norge § 9

Begrunnelse for endringsforslaget:

MKNs lover sier at valgkomiteen i sine innstillinger skal søke å ivareta kjønnsmessig fordeling. Hovedstyret vurderer det som hensiktsmessig at den samme formuleringen brukes i menighetsvedtektene. Dette samsvarer med vår teologiske forståelse av at kvinner og menn er likestilte i forhold til tjenester og ansvar.

Fra 1. januar 2026 er det innført et aktivitetskrav for trossamfunn som mottar trossamfunnstilskudd etter trossamfunnsloven. Aktivitetskravet innebærer at trossamfunn må kunne dokumentere at det gjøres tiltak for å oppnå minst 40 prosent kvinner og 40 prosent menn i styrende organ som bestemmer hvordan tilskuddet skal brukes. Ettersom rundt halvparten av trossamfunnstilskuddet fordeles til menighetene, vil aktivitetskravet også omfatte tiltak som bidrar til en rimelig balanse mellom kvinner og menn også i menighetenes lederskap. I 2024 ble det innrapportert totalt 405 styremedlemmer i våre menigheter, derav 48,4 % kvinner og 51,6 % menn.

Hovedstyrets innstilling til vedtak:

Generalforsamlingen vedtar Hovedstyrets forslag til endring av § 9 i Anbefalte vedtekter for menigheter i Misjonskirken Norge.

Anbefalte vedtekter - gjeldende tekst

§ 9 VALGKOMITEEN

Valgkomiteen forbereder valg av - menighetens lederskap

Valgkomiteen er ansvarlig overfor menighetens årsmøte, men bør i sitt arbeid være i dialog med menighetens lederskap.

Valgkomiteens foreløpige orientering om valgene sendes ut sammen med sakspapirene til årsmøtet.

Komiteens endelige innstilling framlegges for årsmøtet. Valgkomiteen leder de valg den forbereder.

Avstemningsresultatene skal opplyses for årsmøtet.

Forslag til ny/endret tekst

§ 9 VALGKOMITEEN

Valgkomiteen forbereder valg av - menighetens lederskap

Valgkomiteen er ansvarlig overfor menighetens årsmøte, men bør i sitt arbeid være i dialog med menighetens lederskap.

Valgkomiteen skal i sine innstillinger søke å ivareta en rimelig kjønnsmessig fordeling.

Valgkomiteens foreløpige orientering om valgene sendes ut sammen med sakspapirene til årsmøtet.

Komiteens endelige innstilling framlegges for årsmøtet. Valgkomiteen leder de valg den forbereder.

Avstemningsresultatene skal opplyses for årsmøtet.

Sak 24. Endring av MKNs lover § 10 – om menigheters medlemskap i MKN

Begrunnelse for endringsforslaget:

Dagens paragraf om medlemskap for menigheter og foreninger i MKN mangler bestemmelser for hvordan utmelding skjer. Hovedstyret mener på prinsipielt grunnlag at lovene og vedtektene må legge til rette for at frie og selvstendige menigheter også skal kunne melde seg ut av MKN, og vi vil med forslaget klargjøre forutsigbare prosedyrer for hvordan dette kan skje.

Hovedstyrets innstilling til vedtak:

Generalforsamlingen vedtar Hovedstyrets forslag til endring av § 10 i Misjonskirken Norges lover.

Gjeldende lovtekst

§ 10 MEDLEMSKAP

Menigheter og foreninger som ønsker medlemskap i MKN, sender søknad om opptak til Hovedstyret som behandler denne. Sammen med søknaden må det gis opplysninger om menighetens eller foreningens:

- navn

- stiftelsesdato

- vedtekter

- medlemstall

- valgt leder med navn og adresse

- erklæring om at menigheten slutter seg til MKNs prinsipper for menigheter, jf. § 2.

Hvis menigheten vedtar endringer i sine vedtekter, skal disse oversendes MKNs hovedstyre til godkjenning.

Forslag til ny/endret lovtekst

§ 10 MEDLEMSKAP

Menigheter og foreninger som ønsker medlemskap i MKN, sender søknad om opptak til Hovedstyret som behandler denne. Sammen med søknaden må det gis opplysninger om menighetens eller foreningens:

- navn

- stiftelsesdato

- vedtekter

- medlemstall

- valgt leder med navn og adresse

- erklæring om at menigheten slutter seg til MKNs prinsipper for menigheter, jf. § 2.

Hvis menigheten vedtar endringer i sine vedtekter, skal disse oversendes MKNs hovedstyre til godkjenning. Utmelding av MKN kan, etter drøftinger med Hovedstyret, skje gjennom behandling i to på hverandre følgende årsmøter, ordinære eller ekstraordinære. Det må være minimum seks måneder mellom de to årsmøtene, og utmelding krever tre fjerdedels flertall i begge møtene.

Sak 25. Endring av Anbefalte vedtekter for menigheter i Misjonskirken Norge § 10

Begrunnelse for endringsforslaget:

Hovedstyrets vurdering er at dette er en logisk konsekvens av endringen i § 10 i MKNs lover (se sak 24) og § 12 i vedtektene (se sak 26). Gitt at en menighet har fulgt den lov- og vedtektsfestede prosedyren om utmelding, er det ikke urimelig at menigheten får med seg menighetens eiendeler ved utmelding.

Hovedstyrets innstilling til vedtak:

Generalforsamlingen vedtar Hovedstyrets forslag til endring av § 10 i Anbefalte vedtekter for menigheter i Misjonskirken Norge.

Anbefalte vedtekter - gjeldende tekst

§ 10 KONFLIKTER

Dersom det oppstår en konflikt som menigheten ikke er i stand til å løse selv, skal saken forelegges til mekling for en instans utpekt av Misjonskirken Norges hovedstyre.

Skulle det ikke lykkes å oppnå enighet, treffer Hovedstyret avgjørelsen.

Ingen enkeltperson eller gruppe har rett til å kreve deling eller å få tilbake det som en gang er gitt til menigheten. Menighetsmedlemmer som bryter med Misjonskirkens Norges menighetsprinsipper har intet krav på menighetens eiendeler.

Ved konflikter i læremessige spørsmål, anbefales menigheten å søke råd hos Misjonskirken Norges Predikant- og menighetsråd.

Hvis menigheten overgår til prinsipper som strider mot Misjonskirken Norges menighetsprinsipper, tilfaller eiendelene Misjonskirken Norge som i den grad det er mulig skal benytte midlene til evangelisk virksomhet på stedet. Misjonskirken Norges hovedstyre avgjør hva som må anses som stridende mot Misjonskirken Norges menighetsprinsipper.

Forslag til ny/endret tekst

§ 10 KONFLIKTER

Dersom det oppstår en konflikt som menigheten ikke er i stand til å løse selv, skal saken forelegges til mekling for en instans utpekt av Misjonskirken Norges hovedstyre.

Skulle det ikke lykkes å oppnå enighet, treffer Hovedstyret avgjørelsen.

Ved konflikter i læremessige spørsmål, anbefales menigheten å søke råd hos Misjonskirken Norges Predikant- og menighetsråd.

Bestemmelsene i dette leddet gjelder ikke for menigheter som melder seg ut av MKN i samsvar med de reglene som framkommer i MKNs lover, § 10 og i Anbefalte vedtekter for menigheter i Misjonskirken Norge, § 12.

Sak 26. Endring av Anbefalte vedtekter for menigheter i Misjonskirken Norge § 12

Begrunnelse for endringsforslaget:

Dagens paragraf mangler bestemmelser for hvordan utmelding skjer. Hovedstyret ønsker med sitt forslag å klargjøre en forutsigbar prosedyre for hvordan dette kan skje. Den foreslåtte prosedyren harmonerer med forslaget til endring av § 10 i MKNs lover.

Hovedstyrets innstilling til vedtak:

Generalforsamlingen vedtar Hovedstyrets forslag til endring av § 12 i Anbefalte vedtekter for menigheter i Misjonskirken Norge.

Anbefalte vedtekter - gjeldende tekst

12 OPPLØSNING/FUSJON/ AVGIVELSE AV SELVRÅDERETT

Eventuelt forslag til oppløsning/fusjon av menigheten sendes menighetens lederskap. Forslaget, med lederskapets innstilling, sendes menighetens medlemmer senest fjorten dager før årsmøtet. Forslaget må ha minst to tredjedels flertall for å bli vedtatt. Ved oppløsning av menigheten skal alle eiendeler tilfalle Misjonskirken Norge som så vidt mulig skal benytte disse til evangelisk virksomhet på stedet.

Dersom menigheten ikke har regelmessig aktivitet eller ikke er i stand til å velge et lederskap, kan det ikke fattes avgjørelser i saker av prinsipiell karakter, særlig viktighet eller stor økonomisk betydning for menigheten, uten godkjenning av Misjonskirken Norges hovedstyre.

Dersom menigheten ikke har regelmessig aktivitet eller ikke er i stand til å velge et lederskap, kan årsmøtet etter avtale med Misjonskirken Norges generalsekretær fatte vedtak om å avgi menighetens selvråderett til Misjonskirken Norges hovedstyre, som oppnevner et forretningsstyre med ansvar for å ivareta menighetens interesser og eiendom. Vedtak om avgivelse av selvråderett krever to tredjedels flertall. Ved et slikt vedtak opphører menighetens formelle og demokratiske strukturer slik disse er beskrevet i vedtektene. Dersom menigheten igjen opptar regelmessig aktivitet, kan det med Hovedstyrets

Forslag til ny/endret tekst

12 OPPLØSNING, FUSJON, AVGIVELSE AV SELVRÅDERETT

OG UTMELDING

godkjenning innkalles til et ekstraordinært årsmøte, jf § 6, for å behandle saken om å få tilbakeført selvråderetten og gjeninnføre menighetens ordinære, formelle og demokratiske strukturer. Et slikt vedtak krever to tredjedels flertall. Dersom selvråderetten tilbakeføres, skal årsmøtet samtidig velge nytt lederskap.

Dersom menigheten over lengre tid ikke har hatt regelmessig aktivitet, kan Misjonskirken Norges hovedstyre beslutte menigheten oppløst.

Dersom menigheten igjen opptar regelmessig aktivitet, kan det med Hovedstyrets godkjenning innkalles til et ekstraordinært årsmøte, jf § 6, for å behandle saken om å få tilbakeført selvråderetten og gjeninnføre menighetens ordinære, formelle og demokratiske strukturer. Et slikt vedtak krever to tredjedels flertall. Dersom selvråderetten tilbakeføres, skal årsmøtet samtidig velge nytt lederskap.

Dersom menigheten over lengre tid ikke har hatt regelmessig aktivitet, kan Misjonskirken Norges hovedstyre beslutte menigheten oppløst.

Utmelding av MKN kan, etter drøftinger med Hovedstyret, skje gjennom behandling i to på hverandre følgende årsmøter, ordinære eller ekstraordinære. Det må være minimum seks måneder mellom de to årsmøtene, og utmelding krever tre fjerdedels flertall i begge møtene. Denne bestemmelsen gjelder ikke dersom menigheten ikke har regelmessig aktivitet eller ikke er i stand til å velge et lederskap.

Sak 27. Forslag til «Forklaringer til Misjonskirken Norges anbefalte

vedtekter»

Begrunnelse for endringsforslaget:

Hovedstyret vurderer det som formålstjenlig at det foreligger en forklaring til menighetsvedtektene som en hjelp til å sikre en felles forståelse av våre menighetsvedtekter. Derfor har vi utarbeidet en «Forklaring til Misjonskirken Norges anbefalte vedtekter».

Denne første versjonen av et forklaringsdokument dekker kun deler av vedtektene. I første omgang er det prioritert å gi forklaring og veiledning om menighetsprinsippene, medlemskriteriene, menighetens lederskap og valgkomiteens arbeid

Hovedstyrets innstilling til vedtak:

Generalforsamlingen tar Hovedstyrets forslag til «Forklaringer til Misjonskirken Norges anbefalte vedtekter» til orientering, og anbefaler menighetene å benytte forklaringene i sin forvaltning av vedtektene Ved eventuell motstrid gjelder alltid MKNs lover og de anbefalte vedtektene foran dette dokumentet

Forklaringer til Misjonskirken Norges anbefalte vedtekter

Dette dokumentet er hjemlet i Misjonskirken Norges lover og Anbefalte vedtekter for menigheter i Misjonskirken Norge Dokumentet gir forklaringer og veiledning til menighetsprinsipper, medlemskriterier, lederskapsansvar og arbeid i valgkomiteen, jf. følgende paragrafer i de anbefalte vedtektene:

- §3 Menighetsprinsipper

- § 4.1 Medlemskriterier

- § 8.1.2 Lederskapets ansvar

- § 9 Valgkomiteen

Ved eventuell motstrid gjelder alltid MKNs lover og de anbefalte vedtektene foran dette dokumentet

1. Generelt

Misjonskirken Norges lover og menighetenes lokale vedtekter er juridisk organisert i henhold til norsk foreningsrett. Når en menighet er tilsluttet et kirkesamfunn, innebærer dette at menigheten må følge kirkesamfunnets overordnede lovverk og regler.

I Misjonskirken Norge (MKN) har generalforsamlingen vedtatt de overordnede bestemmelsene, kalt «Lover for Misjonskirken Norge», og «Anbefalte vedtekter for menigheter i Misjonskirken Norge». Dette skal sikre at alle menigheter følger de samme grunnleggende prinsippene.

De anbefalte vedtektene uttrykker felles grunnprinsipper for menighetene i Misjonskirken Norge, med rom for lokale tilpasninger innenfor lovene. Eksempler på slike tilpasninger kan være at menigheten fastsetter en egen visjon – i tillegg til visjonen som følger av de anbefalte vedtektene eller gjør lokale tilpasninger om intern organisering, styrets størrelse og praktiske forhold rundt årsmøtet. Kort oppsummert: Kirkesamfunnet fastsetter de overordnede reglene, mens den enkelte menighet kan justere detaljer i sine vedtekter – men aldri i strid med det som er bestemt på kirkesamfunnsnivå.

Menighetenes vedtekter vedtas og endres i menighetens årsmøte, jf. de anbefalte vedtektene § 13.

Endringer i lokale vedtekter skal alltid oversendes MKNs hovedstyre for godkjenning, jf. §10 i «Lov for Misjonskirken Norge».

2. Menighetsprinsippene

2.1 Formål

Formålsbestemmelsen i menighetsprinsippene lyder: «Menighetens formål er å virke for Guds rikes vekst og utbredelse så vel innenfor som utenfor vårt eget land.»

I tillegg til formålsbeskrivelsen i menighetsprinsippene beskriver de anbefalte vedtektene § 2.1 menighetenes formål.

Formålsbeskrivelsen tar utgangspunkt i at menigheten er fellesskapet av mennesker som tror på Jesus og vil leve livet sitt med ham. I det kristne felleskapet tror vi at Gud på en særlig måte er til stede - både med sin nåde, tilgivelse, og med invitasjonen til omvendelse og utsendelse. Derfor er fellesskapet av de troende så sentralt for det kristne livet.

Formålsbeskrivelsen innebærer at menigheten og dens medlemmer ser seg selv som «sendt». Vi er utsendinger for Kristus over alt der livet leves.

- Lokalt handler dette om at vi inviteres til å leve et misjonalt liv, der troen kan deles i ord og handling, med de personer en omgås i hverdagen. Videre betyr det at menigheten har et fokus på menighetsutvikling, noe vi definerer som «et målrettet arbeid som skal sette menigheten bedre i stand til å være det den er kalt til å være, og gjøre det den er kalt til å gjøre».

- Nasjonalt innebærer dette at menigheten som en del av Misjonskirken Norge deltar i det nasjonale arbeidet. Nasjonalt har Misjonskirken Norge et fokus på menighetsplanting. Vi tror at nye menigheter når nye mennesker.

- Globalt innebærer dette at menigheten deltar i Misjonskirken Norges internasjonale misjonsog diakonale arbeid. Gjennom IFFEC (International Federation of Free Evangelical Churches), er vi en del av en større global kirkefamilie.

2.2 Åpent menighetsfellesskap

Teksten i de anbefalte vedtektene lyder:

«Menighetsfellesskapet er åpent for alle.»

Dette prinsippet gjenspeiler det som står i de anbefalte vedtektenes formålsparagraf om å være en åpen og levende menighet som inkluderer alt Guds folk. Dette innebærer også at menighetens åpne arrangementer er åpent for alle som ønsker å ta del i fellesskapet, uavhengig av tro og bekjennelse. MKN har verdiene Rotfestet, Raus og Relevant, og det forventes at menighetene møter alle mennesker med disse verdiene.

2.3 Bibelsyn

Teksten i de anbefalte vedtektene lyder:

«Bibelen er menighetens eneste rettesnor for tro, liv og lære. Menigheten slutter seg til Den apostoliske trosbekjennelse og Lausannepakten som oppsummerende uttrykk for menighetens trosgrunnlag.»

Dette prinsippet innebærer at Bibelen er menighetens og den enkeltes overordnede og forpliktende norm for tro, liv og lære. Prinsippet innebærer også at vi ikke har bekjennelsesskrifter ved siden av Bibelen, og at Bibelen er grunnlaget som vår tro, vårt liv og vår lære må rette seg etter. Vi kan hente kunnskap fra andre kilder, og vi forholder oss til regulering og vitenskapelige råd fra myndighetene –men til slutt må alt måles opp mot Bibelen.

Det at vi holder Bibelen for å være «eneste rettesnor for tro, liv og lære» innebærer altså ikke at vi ser bort fra for eksempel nasjonal lovgivning eller bestemmelser fastsatt av lovlig innsatte myndigheter. Det er heller ikke noe i veien for at vi fastsetter lover, vedtekter og retningslinjer for vår egen virksomhet.

Selv om MKN ikke har bekjennelsesskrifter ved siden av Bibelen, har vi likevel tilsluttet oss den apostoliske trosbekjennelsen. Dette skjedde i 1922, og ble gjort for å markere en front mot liberal teologi. Kirkesamfunnet har også gjennom lovendring i generalforsamlingen i 2004 sluttet seg til Lausannepakten av 1974.

Den apostoliske trosbekjennelse er en av de tre oldkirkelige bekjennelsene, og er en kort sammenfatning som uttrykker det mest sentrale i den kristne tro. I sin nåværende form er den fra 700-tallet, men den er kjent fra 200-tallet som den «romerske bekjennelse».

Lausannepakten av 1974 ble vedtatt i byen Lausanne hvor representanter fra mer enn 150 nasjoner var representert på en internasjonal kongress for verdensevangelisering. Den omtaler Guds vilje og mål, bibelens autoritet og kraft, Kristus – den enestående og universelle, kristent sosialt ansvar, åndelig konflikt, frihet og forfølgelse, Den hellige Ånds kraft og til slutt, Jesu gjenkomst. Den har også

seks punkter om evangelisering. Dette dokumentet har altså ikke status som bekjennelsesskrift, men det er MKN-fellesskapets forståelse at dette dokumentet oppsummerer viktige sider av vårt bibelsyn, vår tro og oppfatningen om vårt oppdrag som menigheter.

2.4 Medlemskap

Teksten i de anbefalte vedtektene lyder:

«Medlemskap i menigheten er åpent for alle som ved troen på den treenige Gud; Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, har tatt imot frelsen i Kristus Jesus og som en del av menighetens fellesskap ønsker å følge Ham og leve etter Guds ord.»

«Medlemskap i menigheten er vanligvis knyttet til medlemskap i trossamfunnet. Personer som ønsker å beholde sitt juridiske medlemskap i et annet kristent trossamfunn, opptas som menighetsmedlemmer på ellers like vilkår.»

Det første av disse menighetsprinsippene gjenspeiler medlemskriteriene – som forklares mer konkret i kapittel 3 nedenfor.

Det andre av disse menighetsprinsippene er knyttet til at det helt fra starten av vårt trossamfunns historie har vært et grunnleggende prinsipp at det enkelte menighetsmedlem skal være fri til å beholde sitt medlemskap i et annet kristent trossamfunn. Dette er også bakgrunnen for at MKN skiller mellom medlemskap i trossamfunnet (som er for de medlemmene som ikke er medlem i et annet trossamfunn) og medlemskap i lokalmenigheten.

Et medlem i en lokal misjonskirke er altså ikke automatisk medlem i Trossamfunnet Misjonskirken Norge. Personer som har fylt 15 år, kan selv melde seg inn i eller ut av trossamfunnet. De som har foreldreansvaret for et barn under 15 år, kan melde barnet inn i eller ut av trossamfunnet.

Før innmelding i Trossamfunnet Misjonskirken Norge må man være sikker på at man ikke allerede står som medlem i et annet tros- eller livssynssamfunn. I MKN er det frihet for dem som av ulike grunner ønsker å opprettholde medlemskap i et annet juridisk trossamfunn, til samtidig å kunne være medlem i våre lokale menigheter.

2.5 Samvittighetsfrihet

Teksten i de anbefalte vedtektene lyder:

«Innen menigheten skal det råde samvittighetsfrihet med hensyn til dåp og nattverd.»

Samvittighetsfrihet med hensyn til dåp innebærer det enkelte medlems rett til å bestemme innhold og form i dåpshandlingen, men medfører ingen rett til å kreve at menigheten skal stå ansvarlig for gjennomføring av denne. Den lokale menighet må søke å ivareta medlemmenes samvittighetsfrihet ved at familier og personer som ønsker én bestemt dåpsform utført, får hjelp til dette. Med bakgrunn i menighetenes selvstendighet, kan menigheten velge å praktisere bare én dåpsform.

Samvittighetsfrihet når det gjelder dåp må ikke føre til en dåpslikegyldighet. Samvittighetsfriheten kan føre til at forkynnelse av kristen dåp nedtones av hensyn til at en ikke vil si noe som kan oppfattes negativt om den ene eller den andre dåpsformen eller dåpsteologien. Dåpens sentrale plass i den troendes liv, bør være en del av undervisningen som gis i menigheten.

Samvittighetsfrihet med hensyn til nattverd innebærer at de som mottar nattverd er fri til å ha sin teologiske overbevisning om nattverdens innhold og praksis. Vi praktiserer et åpent nattverdbord, jf. punkt 2.7.

Når det gjelder samvittighetsfrihet er det altså dåp og nattverd som omtales eksplisitt MKNs lover og anbefalte vedtekter. Fremhevelsen av samvittighetsfriheten når det gjelder dåp og nattverd står i en ubrutt linje helt tilbake til kirkesamfunnets første menighetsstatutter, som ble vedtatt i 1896. Der framgikk det i § 2:

«Bibelen er menighetens (foreningens) eneste regel for tro, liv og lære. Innen menigheten

(foreningen) skal råde samvittighetsfrihet med hensyn til kirkelige spørsmål så som: Uttredelse av statskirken, dåp, nattverd m.m. Lære som strider mot tydelige Guds ord må dog ikke tåles; strid om lærespørsmål bør unngås innen menigheten (foreningen).»

Ut fra dette er det lagt til grunn at samvittighetsfriheten omfatter flere kirkelige spørsmål, men også at samvittighetsfriheten omfatter ulike lærespørsmål. I ulike sammenhenger ble det gjort klart at disse lærespørsmålene omfattet lære om forsoningen, helliggjørelsen, Kristi gjenkomst og «Kvindeprædikenvirksomhed». Dette gjenspeiler at kirkesamfunnets alliansetanke hadde en klar betoning av «Bibelen alene»-prinsippet – der de var tilbakeholdne med å formulere konkret lære som menighetene og medlemmene måtte slutte seg til.

2.6

Dåp

Teksten i de anbefalte vedtektene lyder: «Alle medlemmer bør være døpt i den treenige Guds navn.»

Dette prinsippet fastslår at dåp i MKNs menigheter skjer i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

Enhver Jesu etterfølger bør være døpt. Selv om vi ikke setter dåp som betingelse for medlemskap, vil det være naturlig å samtale om dåp med personer som søker medlemskap i våre menigheter.

I MKN praktiseres dåp på egen bekjennelse, dåp av barn og barnevelsignelse. Det er foreldrenes overbevisning som avgjør om barnet skal bli velsignet eller døpt.

MKNs praksis ved dåp og velsignelse av barn begrunnes i overbevisningen om at barnet omfattes av Jesu Kristi forsoningsverk og tilhører Gud. Barnet hviler i Guds nåde og kjærlighet uten noen form for prestasjoner. Dåpen ses som et tegn på Guds nåde, ikke en forutsetning for frelse. Ved dåp og velsignelse overgir foreldrene/de foresatte barnet til Kristus og menigheten.

2.7 Nattverd

Teksten i de anbefalte vedtektene lyder:

«Nattverdsbordet er åpent for alle som tror på Jesus Kristus.»

At MKN praktiserer et åpent nattverdbord innebærer at alle som tror på Jesus, uavhengig av kirkelig tilhørighet, er velkommen til nattverd. I MKN er også barna velkomne til å delta i nattverden sammen med sine foresatte. Nattverdbordet er også åpent i den forstand at ingen som kommer til nattverd vil bli nektet å delta.

2.8 Ekteskap/Vigsel

Teksten i de anbefalte vedtektene lyder:

«Ekteskapet er Guds gode ordning for samliv, for én mann og én kvinne. Menigheten utfører vigsel og velsignelse i samsvar med denne forståelsen.»

Dette prinsippet innebærer at MKN i lys av Bibelen anser ekteskapet som innstiftet av Gud. Ekteskapet er en hellig pakt og en Guds gave Ekteskapet er en gjensidig og frivillig ordning for at én mann og én kvinne skal være ett. Dette er rammen som Gud har gitt oss for seksuelt samliv, og innebærer trofasthet. Ekteskapet er forpliktende og ment å vare livet ut.

2.9 Menighetsdemokrati

Teksten i de anbefalte vedtektene lyder:

«Menigheten praktiserer menighetsdemokrati, alle medlemmer har stemme-, forslags- og talerett.»

MKN praktiserer menighetsdemokrati. I praksis betyr dette at årsmøtet er det høyeste organ og

menighetens øverste myndighet jf. § 6 i de anbefalte vedtektene. Ifølge vedtektene er menighetsmøtet øverste myndighet mellom årsmøtene, jf. § 7. I årsmøte og menighetsmøte kan medlemmene bruke sin stemmerett, og alle medlemmer har lik stemme. Årsmøtet velger et lederskap som skal styre virksomheten gjennom året. Lederskapet må etter hvert årsmøte registreres i Brønnøysundregistrene. Årsmøtet bestemmer også rammene for lederskapets arbeid gjennom vedtak av budsjett, handlingsplaner og eventuelt annet som står på årsmøtets dagsorden.

Ved alle formelle beslutninger praktiseres flertallsvedtak. Samtidig bør menighetsfellesskapet bestrebe seg på at beslutninger fattes i fellesskap slik at man ikke bidrar til partitenkning og splittelse. Dette innebærer å bruke tid på å lytte til ulike syn, og formulere beslutninger i fellesskap.

2.10 Kongregasjonalisme

Teksten i de anbefalte vedtektene lyder: «Menigheten bygger på et kongregasjonalistisk menighetssyn.»

Dette prinsippet innebærer at hver menighet er selvstendig og har gjennom å tilhøre MKN, sluttet seg til MKNs menighetsprinsipper, for i fellesskap å virke for Guds rikes vekst og utbredelse lokalt, nasjonalt og globalt.

Kongregasjonalismens grunntanke er å organisere menigheter av troende som ønsker å ordne sine liv i samsvar med Guds ord. Det kongregasjonalistiske menighetssynet er forankret i Bibelen og er tett knyttet til tanken om at skriften er eneste rettesnor for tro, liv og lære. Videre innebærer kongregasjonalisme et bestemt syn på styringen og ledelsen av menigheten, som overordnet handler om retten til menighetens selvbestemmelse. Mer konkret handler det kongregasjonalistiske menighetssynet om

- Frihet fra staten

- Den lokale menighets selvstendighet

- Personlig og frivillig tilslutning

- Menighetsdemokrati

Hver menighet er selvstendig, men har ved å tilhøre MKN sluttet seg til MKNs lover – herunder MKNs formål, visjon, menighetsprinsipper og medlemskriterier. Også i denne mer moderate formen for kongregasjonalisme skiller MKNs styreform seg fra synodale og presbyterianske kirkesamfunn ved at MKNs sentrale organer har en begrenset styringsrett overfor den lokale menigheten.

3. Medlemskriteriene

Medlemskriteriene lyder:

«Medlemskap i menigheten er åpent for mennesker som

- ved troen på den treenige Gud har tatt imot frelsen i Kristus Jesus

- ønsker å følge Jesus og leve etter Guds ord

- ønsker å dele fellesskap og ansvar sammen»

Medlemskap i menigheten oppfattes i MKN som en praktisk ordning der det enkelte medlem formelt bekrefter sin tilhørighet, sine rettigheter og sitt forvalteransvar. Den som ønsker å bli medlem, sender inn en søknad til menighetens lederskap. Ved godkjennelse av søknaden, skjer medlemsopptakelsen på grunnlag av kandidatens tro og bekjennelse.

I Norge kan personer som har fylt 15 år selv melde seg inn i eller ut av tros- og livssynssamfunn, jf. Lov om tros- og livssynssamfunn. Ut fra dette er det lagt til grunn at personer må være 15 år for å kunne melde seg inn i menigheten.

Å slutte seg til en menighet i MKN gir en ramme for den enkeltes frihet. Dette henger sammen med menighetens formål, og i kongregasjonalistisk tenkning bygger medlemskap på ønsket om å leve etter Guds ord. Dersom andre motiver ligger bak en medlemskapssøknad, bør søknaden ikke godkjennes.

Når en ønsker å melde seg ut av menigheten fastslår de anbefalte vedtektene (§ 4.3) at «Den som ønsker å melde seg ut av menigheten, sender skriftlig melding til menighetens lederskap. Et medlem som aktivt motarbeider menighetens formål og prinsipper, og som ikke retter seg etter gjentatte oppfordringer fra menighetens lederskap, kan fratas sitt medlemskap. Avgjørelsen fattes av lederskapet, men kan etter anmodning fra det aktuelle medlem, bringes inn for menighetsmøtet til endelig avgjørelse.»

Det er menighetenes lederskap som forvalter medlemskriteriene. Dette gjøres på vegne av menigheten, og det er et kollektivt ansvar. Lederskapet må etablere rutiner som sørger for at både medlemskriteriene (§ 4.1) og prosesskravene (§ 4.2) i de anbefalte vedtektene blir ivaretatt.

I henhold til menighetsvedtektene skal det lokale lederskap lede menighetens virksomhet i samsvar med menighetens formål, visjon og prinsipper. Dette gjelder også for lederskapets behandling av medlemssøknader – og dette innebærer at lederskapet er ansvarlig for at denne forvaltningen skjer innenfor de rammer som settes i MKNs lover og menighetens vedtekter. Ved behandling av medlemssøknader vil særlig menighetsprinsippet om Bibelen som eneste rettesnor for tro, liv og lære måtte komme til anvendelse. Selv om medlemskriteriene i første rekke fokuserer på livsretning - og MKN ikke identifiserer konkrete typer eller kategorier av livsførsel som utelukker medlemskap - innebærer prinsippet om Bibelen som eneste rettesnor for tro, liv og lære at lederskap også vurderer søkerens livsførsel. Vurderingen av søkerens livsførsel gjøres lokalt og individuelt. I denne vurderingen legges det generelt vekt på at den lokale forvaltningen av kriteriene må utføres i samsvar med at Bibelen er menighetens og det enkeltes medlems rettesnor for tro, liv og lære, og at den som søker om medlemskap vil stå sammen med menigheten i dens formål og prinsipper.

Innenfor dette må lederskapet utøve et pastoralt skjønn. Et pastoralt skjønn skal være forankret i lydighet til Bibelen. Et lederskap som utviser pastoralt skjønn evner å stå i spennet mellom læremessige prinsipper, sjelesørgeriske vurderinger, kirkeordning og teologi. Lederskapet opptrer ikke på egne vegne, og trenger integritet, utrustning og personlig styrke til å bære dette forvalteransvaret.

Ved søknad om medlemskap skal lederskapet gjennom personlig samtale bli kjent med søkeren og samtidig gi søkeren innsikt i menighetens prinsipper og vedtekter. Lederskapet må her gjøre egne vurderinger i møte med den enkelte, innenfor vår felles teologi.

Selv om medlemskriteriene kommer til særlig anvendelse ved vurdering av personer som søker om medlemskap i menigheten, er det viktig å understreke at medlemskriteriene og denne veiledningen gjelder alle medlemmer i menigheten.

I det følgende gis det en utdypende forklaring til formuleringer og begreper som er brukt i de tre medlemskriteriene.

3.1 Troen og frelsen som hovedkriterium

Medlemskriterier første ledd starter med troen på Den treenige Gud. Dette er forankret i MKNs tilslutning til Den apostoliske trosbekjennelsen, jf. punkt 2.3 ovenfor.

MKN er ingen folkekirke hvor enhver har rett til medlemskap. Vi er et fellesskap av menigheter hvor mennesker blir opptatt som medlemmer ved troen på og bekjennelsen til Den treenige Gud –Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

For å bli medlem i en menighet må man bekjenne troen på Jesus Kristus som frelser. I mange kirkesamfunn er medlemsopptak knyttet til dåpen. I MKNs menigheter er dåp derimot ikke et avgjørende medlemskriterium i seg selv.

3.2 Følge Jesus og leve etter Guds ord

Som fellesskap og som enkeltpersoner ønsker vi å løfte opp at vi er etterfølgere av Jesus. Vi ønsker å la oss prege av Ham, men vi innser at det er avstand mellom ideal og virkelighet. Paulus setter ord på denne spenningen på denne måten: «Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus». Når vi bruker uttrykket «ønsker» er det for å vise en livsretning. Kristus er sentrum, og vi lever våre liv ved å rette oss mot Kristus og følge ham.

Kristus er Ordet som kom til oss. Han er Ordet vi møter i Bibelen. MKN er en bibelbevegelse. Bibelen har alltid hatt en sentral plass i våre menigheter. Derfor sier vi at Bibelen er eneste rettesnor for tro, liv og lære. Her møter alle mennesker spenningen mellom ideal og virkelighet. Vi er underveis. Langs denne veien har vi et ønske om å leve etter Guds ord. Vi ønsker å lese Bibelen – ikke bare for kunnskap, men kjennskap til Gud. Vi ønsker at Bibelen speiler oss og våre liv, slik at vi kan forvandles og vokse som mennesker. Selv om vi alle er underveis og lever i spenningen mellom ideal og virkelighet, innebærer medlemskap et reelt ønske om å leve sitt liv i samsvar med Guds ord. Vedvarende fastholdt livsførsel i strid med Guds ord kan derfor være til hinder for medlemskap. Bibelen er tydelig på at det er i Kristus vi blir født på ny. Vårt kall er først og fremst til Kristus. Fordi vi er en Kristi kirke, vil vi at Kristus Jesus skal være sentrum i vår tro og vår virksomhet. Så er Bibelen like tydelig på at det nye livet vises i et rett liv - og at vi skal bære frukt som er omvendelsen verdig. Mellom disse to perspektivene (livsretning og livsførsel) er det en dyp sammenheng. For inngangen til «rett liv» er jo nettopp at vi vender oss til Ham og tar imot det nye livet fra Ham - slik at «troen vises i et rett liv». Jf. 2. Pet. 1. 3-7. Derfor spiller livsførsel en rolle i vurderingen av medlemskap, fordi livsretningen vises gjennom livsførsel. Ønsket om følge Jesus og å leve etter Guds ord må ha betydning på alle livets områder – og må bygge på et ønske om å la seg forvandle av Kristus og til Kristuslikhet. Disippelens kall er å bli lik sin Herre.

3.3 Fellesskapet og ansvar

Det naturlige utgangspunktet er at etterfølgelsen av Jesus og vår tolkning av Bibelen skjer i fellesskapet av troende. Vi tror på det allmenne prestedømmet - at vi alle kan høre fra Gud og selv få åpenbaring ved lesing av Bibelen. Men samtidig er vi kalt til fellesskap og enhet - og vi trenger et fellesskap der vårt liv og vår tro og lære kan prøves - og om nødvendig korrigeres. Vår kristne tro og praksis må ikke privatiseres - men leves ut i et fellesskap der Gud kan forvandle oss som enkeltmennesker og fellesskap til Kristuslikhet.

Vektleggingen av fellesskap gjenspeiler MKNs visjon om «Guds barns enhet og menneskers frelse». Fellesskapene i Misjonskirken ønsker å være preget av denne enheten. Bibelteksten som i størst grad har inspirert visjonen, er Jesu bønn i Johannes 17,21: «Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.»

MKNs menigheter samler mennesker med ulik teologisk bakgrunn. I menighetene ønsker vi å etterstrebe å stå sammen om det sentrale, og gi frihet i det perifere. I MKN er man ikke nødt til å bekjenne seg til et spesielt syn i ulike lærespørsmål, men dette betyr ikke at vi ønsker å gi rom for privatisert tro. For å understreke dette er det poengtert at ønsket om å leve etter Guds ord ikke bare skjer i lønnkammeret - men også i fellesskapet. Det er derfor naturlig at menigheten er et fellesskap

der vi leser Bibelen sammen og har åpne samtaler om hvordan den taler til oss og hvordan vi forstår det vi leser. Det betyr at den enkeltes forståelse av Bibelen skal prøves på fellesskapet – både i menigheten og i fellesskapet av menigheter i MKN. Det er sammen med «alle de hellige vi kan fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde» (Ef.3,18-19).

Tilhørigheten til fellesskapet innebærer også at den som vil bli medlem må kunne stå sammen med menigheten i dens formål og prinsipper, jf. de anbefalte vedtektenes § 4.3. Den enkelte lokale menighet er tatt opp som menighet i MKN og er dermed forpliktet på MKNs lover og menighetsprinsipper. Dette innebærer ikke at medlemmer i menighetene må være enig i alt – det ville være i strid med MKNs grunnprinsipper. Det innebærer imidlertid at man aksepterer menighetens formål og prinsipper og ikke motarbeider disse.

Når man blir medlem av en lokal menighet, innebærer det samtidig et forpliktende medlemskap i foreningen som utgjør menigheten. Å stå sammen med menigheten i dens formål og prinsipper betyr i praksis å støtte de grunnleggende verdiene og prinsippene som menigheten bygger på. Dette innebærer å respektere prinsippene og handle i tråd med formålet.

Det at menighetene er frie og selvstendige innebærer at arbeidet drives gjennom medlemmenes bønner, innsats, økonomi og ressurser. Det er derfor en helt naturlig forventning til medlemmene om å dele ansvaret for menighetens liv og virksomhet. Videre er det å dele med hverandre en sentral del av kristen dannelse. Vi gir oss selv til hverandre, slik Jesus ga seg selv for oss.

4. Lederskapets ansvar

Den relevante teksten om lederskapets ansvar framkommer i de anbefalte vedtektenes § 8.1.2.

4.1 Forventninger til lederskapet

Lederskapets oppgaver dekker både den åndelige ledelsen av menigheten (gjerne kalt lederskapets «eldstefunksjon») og den mer administrative og forretningsmessige ledelsen (gjerne kalt lederskapets «styrefunksjon»).

Eldstefunksjonen er i de anbefalte vedtektene omtalt på følgende måte:

«Lederskapet skal stimulere til et åpent og levende menighetsfellesskap, blant annet ved å legge til rette for

- forkynnelse, sjelesorg og diakoni

- åndelig og sosialt arbeid i lokalmiljøet

- engasjement i Misjonskirken Norges nasjonale og internasjonale arbeid

Lederskapet har ansvar for at menighetsmessige handlinger som for eksempel barnevelsignelse, dåp, nattverd, konfirmasjon, vigsel og begravelse, blir ivaretatt.»

Styrefunksjonen er i de anbefalte vedtektene omtalt på følgende måte:

«Lederskapet fastsetter retningslinjer for ansvars- og oppgavefordeling mellom lederskap, pastor og andre ansatte, samt ivaretar arbeidsgiveransvaret for ansatte i menigheten.

Lederskapet skal videre

- organisere den daglige ledelse av menigheten

- ta ansvar for føring av menighetens medlemsprotokoll

- følge opp vedtak i årsmøtet og menighetsmøtet

- innstille i alle saker til årsmøtet

- utarbeide årsberetning, regnskap og budsjett for menighetens virksomhet

- forberede valg av valgkomité for årsmøtet

- forberede valg av revisorer for årsmøtet

- forvalte menighetens eiendommer og øvrige midler i samsvar med årsmøtets vedtak og forutsetninger»

De anbefalte vedtektene slår altså fast at lederskapet er forpliktet til å lede menighetens virksomhet i samsvar med menighetens formål, visjon og prinsipper. Denne forpliktelsen er knyttet til hvordan lederskapet leder. Dette må forstås slik at lederskap ikke bare handler om styring og beslutninger, men også om å vise vei gjennom å vise et eksempel på etterfølgelse og gjennom dette være et eksempel til etterfølgelse. Oppgaven med å være et forbilde for de troende vil alltid henge sammen med graden av offentlighet, jf. 1 Tim 4,12 som nevner livsførsel.

En lederoppgave innebærer ansvar og gir en mulighet til å være med å sette en retning for menigheten. Da betyr tillit og det å være en god rollemodell veldig mye. Pastoralbrevene uttrykker noen prinsipper som ligger til grunn for tjeneste og forbildefunksjon, jf. 1. Tim.. 3,1 – 13, Tit. 1,5 – 9. Det stilles derfor høyere krav til lederskap enn til medlemskap.

4.2 Pastorens rolle

Det framgår av de anbefalte vedtektene at menighetens pastor(er) er en del av lederskapet, men at «Den enkelte menighet avgjør i hvilken grad menighetens pastor(er) har stemmerett.»

Når det gjelder pastorens oppgaver framgår det av de anbefalte vedtektene at disse «bestemmes av menighetens behov og pastorens utrustning og nådegaver» og at oppgavene fastsettes gjennom blant annet

- Pastorens dialog med menigheten forut for ansettelse

- Kallsbrev/ansettelseskontrakt/arbeidsbeskrivelse

- Medarbeidersamtaler med menighetens valgte leder

- Pastorens løpende dialog med det øvrige lederskapet om arbeidet i menigheten

Når det gjelder daglig ledelse tilligger det som beskrevet, lederskapet å organisere dette. Ut over dette er ikke daglig ledelse av menigheten regulert gjennom de anbefalte vedtektene, men det er normalt at (hoved)pastoren også har funksjonen som daglig leder. For pastorene er det en eksplisitt forpliktelse knyttet til de løfter som avgis ved innsettelse og ordinasjon. I Menighetshåndboken er det anbefalt en ordning som innebærer at pastoren ved innsettelse avlegger et løfte om å utføre tjenesten i menigheten i samsvar med Guds ord og i henhold til MKNs retningslinjer. Ved ordinasjon avlegges det et lignende løfte om å være tro mot MKN og MKNs grunnleggende prinsipper og retningslinjer. I tillegg avlegges det løfte om å leve troens liv med Kristus, i troskap forkynne Guds ord, og i liv og virke gi akt på Ordet og lyde det.

4.3 Lederfunksjoner og tillit

Lederskapet skal lede menighetens virksomhet i samsvar med menighetens formål, visjon og prinsipper. Det må legges til grunn at lederskapets ansvar for å lede menigheten blant annet innebærer et ansvar for at ledelses- og tillitsfunksjoner ivaretas av mennesker som leder i samsvar med menighetens formål, visjon og prinsipper.

Gitt særtrekk ved menighetsvirksomheten og den store graden av frivillighet, vil ledelse utøves av mange flere enn lederskapet og pastorer. Også mange som gjerne går under betegnelsen «medarbeidere» utøver ledelse i ganske stor utstrekning. Veiledningen vi finner hos Paulus om ledelse gir en beskrivelse av karaktertrekk som skal være hos et eldsteråd, men som ikke trenger å være for medarbeidere eller ledere generelt.

Likevel tenker vi at det er noen grunnleggende perspektiver for sunn ledelse som vi bør strekke oss etter på alle nivåer i menigheten:

Kristent lederskap handler om å lede til Kristus. Den personlige etterfølgelsen av Jesus er derfor helt grunnleggende for alle som utøver ledelse i menigheten.

Som ledere ønsker vi å lese Bibelen – ikke bare for kunnskap, men kjennskap. Vi ønsker at Bibelen leser oss og våre liv, slik at vi kan forvandles av Kristus og til Kristuslikhet.

Sunne og integrerte ledere er seg bevisst spenningen mellom ideal og virkelighet, slik apostelen

Paulus beskriver det i Fil 3,12: «Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus».

Selv om vi alle lever underveis og i spenningen mellom ideal og virkelighet, forventes det at alle som er ledere i menigheten har et reelt ønske om å følge Jesus og ordne sitt liv i samsvar med Guds ord. Å være leder bygger på tillit og er ingen rettighet. Vi tror Jesu eksempel om tjenende lederskap er et godt ideal for oss alle uavhengig av hvilke oppgaver og tjenester vi er betrodde: «Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» Matt 20,28.

Lederskapet legger i sin forvaltning av lederroller og tillitsoppgaver til grunn at

- Medlemmer ønsker å følge Jesus, leve etter Guds ord og dele ansvar og fellesskap sammen

- Medarbeidere er lojale overfor menighetens formål, visjon og prinsipper

- Lederskap og ledere med pastorale oppgaver, som forkynnelse, undervisning og sjelesorg, lever og leder i samsvar med menighetens formål, visjon og prinsipper

- Pastorer utfører sin tjeneste i samsvar med Guds ord og i henhold til menighetens og MKNs formål, visjon og prinsipper - i samsvar med sine avgitte løfter.

5. Valgkomiteens arbeid

Teksten i de anbefalte vedtektene lyder:

«Valgkomiteen forbereder valg av

- menighetens lederskap

Valgkomiteen er ansvarlig overfor menighetens årsmøte, men bør i sitt arbeid være i dialog med menighetens lederskap.

Valgkomiteen skal i sine innstillinger søke å ivareta en rimelig kjønnsmessig fordeling.

Valgkomiteens foreløpige orientering om valgene sendes ut sammen med sakspapirene til årsmøtet. Komiteens endelige innstilling framlegges for årsmøtet. Valgkomiteen leder de valg den forbereder. Avstemningsresultatene skal opplyses for årsmøtet.»

Valgkomiteen er et av de vedtektsbestemte organene som er særlig relevant for å ivareta menighetsdemokratiet. I de anbefalte vedtektene framgår det at årsmøtet velger en valgkomité bestående av en leder og minimum to medlemmer for ett eller to år. Pastor eller andre ansatte kan ikke velges til valgkomiteen. Valgkomiteen forbereder valg av menighetens lederskap og valgkomiteen er ansvarlig overfor menighetens årsmøte, men bør i sitt arbeid være i dialog med menighetens lederskap.

Når det vektlegges at valgkomiteen skal søke å ivareta en rimelig kjønnsmessig fordeling, så bygger dette på at alle roller i MKN er åpne for både kvinner og menn. Dette har røtter helt tilbake til opprettelsen av Det Norske Misjonsforbund i 1884.

Valgkomiteen må i sitt arbeid også legge vekt på de forventninger som gjennom denne forklaringen stilles til lederskapet.