Misjonsalliansens magasin
#6/2010 106. årgang
#6/2010 106. årgang
Filippinene OVERLEVER MED ET SMIL Kambodsja NØDHJELP I TØRKELAND Kina En mor gir aldri opp Ecuador Volontører Portrettet DIREKTØREN FRA ECUADOR uten grenser Portrettet En tilgivende Biskop Trender LAG BOLIVIA-MAT Trender Jesusbarnet i taguanøtt,saltsteinog Kommentar BILDERVi SOM LYVER abacatre Kommentar liker ikkekultursjokk
Vann Helse
Skole
– en ordning hvor du gir et fast, valgfritt münedsbeløp til Misjonsalliansens arbeid.
Kirkesamarbeid
Mikrokreditt Arbeid blant
funksjonshemmede
Ja, jeg vil gi fast til Misjonsalliansen Per måned:
50 kr
100 kr
Jeg ønsker å betale med AvtaleGiro.
200 kr
300 kr Valgfritt beløp__________
[ tsj i li ) n r. 6 – 2 010
Misjonsalliansen vil bruke pengene du gir fast, der de trengs mest.
Jeg ønsker å betale med Giro
Navn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Misjonsalliansen
Postnr. /-sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Svarsending 1049
E-post. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Underskrift. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fødselsdato /-år. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Send svarkupongen til Misjonsalliansen. Porto er betalt. (Du kan også melde deg på tlf. 22 94 26 00 eller gå inn på www.misjonsalliansen.no)
0090 Oslo
Innhold #6/2010
6
Opplevelsen SMILER FOR Å OVERLEVE. Møt menneskene
på søppelplassen i Malabon. De tar imot deg med et smil.
14
Nyheter Engasjert Kronprinspar møtte Wendy fra slummen i Ecuador. Kronprinsparet
vil hjelpe ungdom i fattige land i gang med næringsvirksomhet, og tildelingen fra Kronprinsparets Humanitære Fond gikk i år til Misjonsalliansen og Strømmestiftelsen.
34
trender
26
Reportasjen I NØDENS STUND. Misjonsalliansen måtte gripe inn for å hjelpe menneskene i Svay Rieng. Bli med til landsbyen hvor det ikke har regnet på syv år.
36
Portrettet FORVALTER ANDRE VERDIER. Andreas Andersen har
tiltrådt som daglig leder i Alliance Microfinance AS. Han skal lede driften og organiseringen av Misjonsalliansens arbeid innenfor mikrofinans i Ecuador, Bolivia og Vietnam – og selskapet forvalter en samlet kapital på 60 millioner USD.
41 Til ettertanke ENNÅ LANGT BORTE
42 Kommentar BILDENE SOM LYVER
4
#6/2010
Fi li pp in en e
Misjonsalli ansens
#6/2010 106. årgang
Magasin
#6/2010 106. årgang
Et smil
mEd FiliPPinEnE oVErlEVEri tørkEland nødHJElpEcuador Volont Kambodsjagir opp Fra EcuadorørEr aldri mor dirEk tørEn Kina En EttEt Portr ttEt EnttilgiVEndE Biskop r PortrE utEn grEnsE ia-ma saltstEinog BoliV lag Er arnEtitaguanøtt,kultur trEnd sJokk trEndEr JEsusB lYVEr ikkE som rVi likEr BildE ntar Entar rE KommE Komm aBacat
[omslaget]
Etter overrekkelsen av gaven fra fondet, stilte HKH Kronprins Haakon og HKH Kronprinsesse Mette-Marit opp for pressen sammen med Wendy Josa (19) fra Guayaquil i Ecuador (t.v.) og Salma Sultana (19) fra Bangladesh. foto Oddmund Køhn
[tsjili]
ISSN 1890-6826 Redaktør Oddmund Køhn, tlf 922 52 054 e-post oddmund.kohn@misjonsalliansen.no Informasjonskonsulent Bjørn J. Sørheim-Queseth, tlf 958 04 769 e-post bjorn.sorheim@misjonsalliansen.no Konsept og design OKTAN Alfa og Misjonsalliansen Grafisk design Klaus Arne Kuhr Trykk Gunnarshaug Trykkeri AS
[utgiver] Misjonsalliansen Sven Bruns gate 9, 0166 Oslo P.b. 6863, St. Olavs Plass, 0130 Oslo tlf 22 94 26 00, fax 22 94 26 01 nettside www.misjonsalliansen.no e-post info@misjonsalliansen.no bankgiro 3000 16 00040 Ansvarlig redaktør Arnt H. Jerpstad tlf 22 94 26 00 e-post arnt.jerpstad@misjonsalliansen.no besøksadresse postadresse
[Visjon] Vi gir livet en sjanse! misjon Fattige og diskriminerte skal få møte Jesu kjærlighet i ord og handling. Sammen vil vi kjempe for å frigjøre de ressurser og muligheter som Gud har gitt oss alle.
[navnet] Misjonsalliansens første navn var Tsjili-misjonen – fra grunnleggelsen i 1901 og fram til 1936. Navnet henspeiler til Tsjili, en daværende provins i nordvest-Kina hvor organisasjonen hadde sitt første arbeid. Engasjementet startet i Tsjili og lever videre i [tsjili].
Leder Arnt H. Jerpstad, Generalsekretær
Hjelp til å stå på egne ben! Mandag 30. august var en stor dag for Misjonsalliansen og for mikrofinansbanken vår i Ecuador, d-miro. Kronprinsparets Humanitære Fond, som ble etablert i forbindelse med Kronprinsesse Mette–Marits og Kronprins Håkon Magnus sitt bryllup i 2001, ble i år tildelt Misjonsalliansens «Unge entreprenører» i Ecuador og Strømmestiftelsens «Shonglap» i Bangladesh. Dette er selvfølgelig til stor oppmuntring og inspirasjon for oss. Kronprinsparet har gjennom sitt virke gjentatte ganger vist at deres engasjement for en bedre verden er ekte og oppriktig. Det er flott å se at de også kan gi denne gaven til organisasjoner som er motivert ut fra sin kristne tro. Tildelingen i Universitetet i Agder ble en flott markering hvor først og fremst to flotte representanter fra prosjektene i Ecuador og Bangladesh fikk stå i sentrum. Fra Ecuador hadde Wendy kommet på besøk. Hun er 19 år og mor til ei lita jente på ett. Gjennom prosjektet har hun fått mulighet til å starte en liten bedrift som gjør at hun kan forsørge familien og betale for studiene sine. For i tillegg til at hun driver sin lille bedrift, studerer hun til å bli lege. Målbevisst og handlingskraftig! Denne flotte representanten imponerte både kronprinsparet og alle oss andre som var til stede. Wendy er bare en av mange vi kunne ha sendt fra Ecuador. Hun er en del av prosjektet «Jovenes
emprendedores» som i tillegg til å gi et lån til å starte en bedrift, også gir de unge entrepenørene viktig opplæring slik at de kan drive sin bedrift på en god måte. Forsker Roy Mersland ved Universitetet i Agder, som mange vil kjenne som utsending for Misjonsalliansen i Ecuador, skriver følgende i en kronikk: «Ungdom som gjerne vil drive sin egen lille business møter minst tre store utfordringer: De har begrenset med kunnskap og erfaring, de har svært små forretningsnettverk, og de mangler kapital. I prosjektene Shonglap til Strømmestiftelsen i Bangladesh og Jovenes Emprendedores til Misjonsalliansen i Ecuador, som nå mottar støtte fra Kronprinsparets Humanitære Fond, får ungdom opplæring og tilgang på kapital slik at de kan starte og videreutvikle sine forretningsvirksomheter. De får mulighet til å stå på egne bein og skape sin egen fremtid. Det er denne type prosjekter som gjør at vi kan være optimister. Som et signal til andre bistandsaktører er gaven fra Kronprinsparet svært viktig. Klarer vi å løse arbeidsutfordringene for ungdommen, kan verdens fattigdom bekjempes.» Misjonsalliansen og Strømmestiftelsen er to av de organisasjonene i Norge med lengst erfaring fra mikrofinans som verktøy for å utrydde fattigdom. Sammen med de fattige kjemper vi for å utløse de ressurser og talenter som Gud har gitt hvert enkelt menneske. Misjonsalliansen og Strømmestiftelsen har en lang historie av samarbeid. I en periode har vi jobbet med mye av det samme uten å ha så mye kontakt. Det ønsker vi nå å gjøre noe med. Sammen ønsker vi å utvikle våre prosjekter innenfor mikrofinans og ungt entreprenørskap. Vi er to selvstendige organisasjoner, og kommer til å fortsette å være det, men vi er kommet til den erkjennelsen at vi sammen kan utvikle enda bedre verktøy for de som trenger det aller mest.
[få tsjili]
Ønsker du å få dette magasinet i postkassen? Send en SMS med: NMA MV (ditt navn og adresse) til 26112 eller se www.misjonsalliansen.no. [tsjili] sendes til alle som er givere eller faddere i Misjonsalliansen. Magasinet er gratis!
«Klarer vi å løse arbeidsutfordringene for ungdommen, kan verdens fattigdom bekjempes.»
Opplevelsen
SMILER FOR Å OVERLEVE Brede smil og strålende ansikter møter Misjonsalliansens utsendinger når de besøker søppelplassen i Malabon. – Jeg tror smilet er nødvendig for menneskene her – for å overleve, sier pastor Rasty Montorio ved en av Misjonsalliansens samarbeidskirker. Tekst [ HILDE BRINGEDAL ] Foto [ HILDE BRINGEDAL & Ole Martin Uglem]
Fi li pp in en e
Vi kjører nordover i Metro-Manila i en trafikk som likner kaos. Det virker som om alle byens 16 millioner innbyggere er ute i trafikken denne dagen. Biler, busser, tricycles, jeepneyer – og mennesker – er overalt. Trafikkregler finnes, men følges eller følges ikke, etter behov. Utenfor et kjøpesenter i kommunen Malabon forlater vi bilen. Gradestokken viser 35 plussgrader, og luftfuktigheten er skyhøy. Noen minutter passerer før vi treffer guiden vår som skal følge oss inn i slumområdet. Klærne våre blir raskt våte. Svetten siler.
Det finnes ingen bilvei inn i det området vi besøker. Etter noen hundre meter passerer vi en slags bru som består av enkle planker. Elva under ligner både en søppelplass og en overgrodd hage. Husene og skurene står tett i tett. «Gata» er maksimum to meter bred med vann- og kloakkrenne midt i. Det kryr av unger. Alle titter nysgjerrige på oss. De fleste smiler, hilser høflig og vil gjerne bli fotografert. UNDER BROEN.
Vi går forbi en gruppe mennesker som alle er ivrige tilskuere eller deltakere i et kortspill der premien er penger. Et sted er det en liten åp-
SYV KRONER.
8
#6/2010
ning mellom husene. Her spiller en gjeng ungdommer basket, mens ei mor bader babyen sin. To små gutter står i en kiosk og selger varer og hjemmelaget mat i plastposer. Til og med varm suppe selges i poser. To kvinner sitter ved et hushjørne og monterer klesklyper for en fabrikk. De tjener to pesos per kilo. – Vi kan greie opp mot 25 kilo per dag, forteller de. Det betyr en daglønn på cirka syv norske kroner. I utkanten av området finner vi søppelplassen. Den er gammel og brukes ikke lenger som søppelplass, men folk leter fortsatt etter plast og metall som kan skaffe inntekter. Her treffer jeg Ane Marie som er gravid. – Jeg har én måned igjen til termin og venter mitt femte barn, forteller hun. Hun peker og viser oss skuret hun bor i sammen med familien rett ved søppelplassen. – Vi tjener nok til å overleve, svarer hun på spørsmål om de kan leve av å selge metall og plast.
SNART TERMIN.
For en kilo plast kan de få 6-10 pesos, cirka én norsk krone, avhengig av kvaliteten. – Det er tungt å jobbe her bøyd hele dagen, og jeg er hele
SULTEN.
Filippinene
Selger søppel. Vi tjener nok til å overleve, sier Maria som snart skal ha barn. Nederst til høyre ser vi huset hennes.
tiden så sulten, sier Ana Marie. Kvinnene i området får liten eller ingen oppfølging gjennom svangerskapet. Nesten alle føder hjemme i slumområdet og ofte uten kvalifisert hjelp. Babyene er små ved fødselen, med en vekt på 1,5 til 2 kg. Og mange barn blir raskt syke. Vi ser det på veien vår videre; en grå husvegg med et oppslag; et bilde av en liten jente og invitasjon til en begravelse som holdes dagen etterpå. Jenta ble ett år gammel. Slumområdet vi besøker i Malabon, er et av de største i Metro-Manila og er et «squatter area», det vil si et område hvor mennesker har bosatt seg ulovlig. Overalt hvor man beveger seg i Metro-Manila finnes små og store områder der mennesker har okkupert et lite stykke land og slått opp et hus, satt opp noen planker eller bare hengt opp en presenning. Det kan være under ei bru, langs ei elv, på en søppelfylling eller et ledig område hvor som helst i byen. Det er 55 000 innbyggere i kommunen vi besøker, med 1 200 familier som bor som okkupanter i slumområdet. Det er gjennomsnittlig fire-fem barn i hver familie. Området er svært ut-
OKKUPANTER.
satt for flom, og i regntiden er det ofte oversvømt. Nå når vi besøker området, har en tyfon nettopp ødelagt noen hus, og det er mye vann og søle. Det er usikkert hvem som egentlig eier grunnen. Vi blir fortalt at to grunneiere gjør krav på området, og for de som bor der, vil det alltid være et spørsmål om når de må flytte. HÅP I HÅPLØSHETEN. Midt inne i området møter vi pastor Rasty Montorio. Han startet ei evangelisk kirke her i 2000, «Jesus Hope of the Nation’s Church», som nå er en av Misjonsalliansens samarbeidskirker i Manila. I begynnelsen besto menigheten bare av åtte personer som møttes i et hjem. I dag er det mellom 80 til 120 som deltar fast i ulike aktiviteter i regi av menigheten, og de har greid å sette opp en egen kirkebygning. – Vi ønsker at innbyggerne her skal oppleve at de har et håp. Problemene i området er mange med alkohol- og narkotikamisbruk, ødelagte familieforhold, arbeidsløshet, gjengvold og overgrep, sier Rasty. – Mange av ungene lærer sent fordi de er små, underernærte og syke, forteller han.
#6/2010 9
Filippinene
Rasty jobbet tidligere som pastor i en stor kirke under bra forhold, men skiftet jobb fordi han ønsket å arbeide der behovet er størst, selv om det betyr manglende lønn og dårlige arbeidsforhold. – Jeg forstår menneskene her i slumområdet og tror jeg med Guds hjelp kan bidra med noe, sier han. – Når du er i området, gjør det et sterkt inntrykk å bli møtt av så mange smilende mennesker som virker oppriktige når de ønsker oss velkommen…
BEDRE ELLER BITTER.
10
#6/2010
– Du kan bli bedre eller bitter, sier Rasty. – Vi må velge å være lykkelige og glade. Jeg tror smilet er nødvendig for menneskene her – for å overleve, fortsetter han. Kirken driver et stort barne- og ungdomsarbeid med flere cellegrupper, lovsangsteam, drama- og dansegrupper. Hvert år har de fremvisning av en musikal. På alle gudstjenester
LOVPRISER.
Kina
har de grupper som lovpriser Gud gjennom musikk og dans. På hverdager brukes kirken blant annet av barn og unge som gjør lekser. – Det er godt for ungene å ha et sted der de har ro og plass til å gjøre lekser. Det er trangt om plassen i de fleste hjemmene, sier Rasty. I sommerferien arrangerer kirken sommerskole for barn som trenger ekstra oppfølging og sommerbibelskoler for barn i ulike aldersgrupper.
Misjonsalliansen har 79 samarbeidskirker på Filippinene. Det innebærer et gjensidig samarbeid med fokus på kompetansebygging hos pastorer og stimulering av barne- og ungdomsarbeidet. Pastorene og andre ledere i kirken kan delta på kurs og få oppfølging og ikke minst være med i et nettverk med andre menigheter. Kirkene kan også søke Misjonsalliansen om støtte til ulike prosjekt som er med på å bedre livssituasjonen for menneskene i området.
PASTORNETTVERK.
#6/2010 11
Filippinene
12
#6/2010
Filippinene Menighet. Pia fra menigheten er hotellmanager og
har alltid bodd i slummen sammen med familien.
Pastor Rasty Montorio vil hjelpe de i området som har det aller verst.
Et av medlemmene i kirken er Pia Marie L. Batula som tidligere var fadderbarn i Misjonsalliansen. Hun er en av de få i området som har lyktes i å gjennomføre utdanning og fått fast jobb. Bare 21 prosent av filippinske ungdommer gjennomfører college-utdanning. Pia har utdannet seg som hotellog restaurantmanager. – Jeg drømmer om en gang i fremtiden å jobbe på et cruiseskip, sier hun. Pia er nå 20 år gammel og bor sammen med foreldrene og fire søsken i slumområdet vi besøker. Hun har alltid bodd her, men sier at familien nå planlegger å kjøpe et hus et stykke unna. – Vi vil fortsette å gå i kirken her selv om vi flytter, understreker hun og smiler. VAR FADDERBARN.
BESØKTE NORGE. Både pastor Rasty og Pia var med i et team som besøkte Norge for et år siden. Syv ungdommer som alle var fadderbarn, Rasty og en ansatt fra Misjonsalliansen besøkte menigheter i Norge, bodde hos norske familier og deltok ved ulike arrangementer i regi av Misjonsalliansen. Teamet gjorde et sterkt inntrykk på alle som møtte dem. Pia smiler forsiktig og tenker litt før hun svarer på spørsmål om urettferdighet og fattigdom. – Her er vi fattige, og vi eier lite, men vi kan tilbe og lovsynge Gud med glede, sier hun. Da vi var i Norge, ble vi fortalt, og vi fikk sett at skoler var ramponert på grunn av at ungdommene kjedet seg, sier hun tankefullt. FRIVILLIGE. I Metro-Manila og på øya Marinduque har Misjonsalliansen hele 6950 fadderbarn som får støtte blant annet til utdanning. I slumområdet i Malabon bor 157 fadderbarn. Mary Ann Argato og Maria Luz T. Soriano er frivillige medarbeidere for Misjonsalliansen i området. De følger opp fadderbarna og familiene som bor der i forhold til utdanning og helse. PÅVIRKER. De har begge to vært frivillige i flere år og deltar på kurs og opplæring gjennom Misjonsalliansen. – Jobben vår er ganske enkel siden de fleste ungdommene bor like i nærheten av oss, sier de. – Mange barn slutter på skolen på grunn av finansielle problemer og lite støtte fra foreldrene. Foreldrene oppmuntrer ikke barna fordi de selv ikke har utdannelse. Det er en stor utfordring å påvirke foreldre og barn slik at de får dannet gode verdier, sier Maria.
HELSEHJELP. – De største problemene her er arbeids-
løshet og overbefolkning, sier Mary Ann. – Det som trengs mest av alt, er helsehjelp, kommenterer Maria. – Elendige tenner og dårlig ernæring er utbredt, og vi har store utfordringer i forhold til hygiene og mangel på sanitæranlegg, legger hun til. Under- og feilernæring, lungesykdommer, hoste og luftveisinfeksjoner er svært utbredt.
VIL BORT. – Det er mulig å komme seg bort herfra, sier de to frivillige. Begge tror at de en dag vil kunne flytte fra området. – Dersom datteren min tar eksamen og fullfører skolen, vil vi etter hvert kunne flytte. Jeg er sikker på at nesten alle her en dag vil kunne finne et annet sted å leve, sier Mary Ann med overbevisning. – Dersom bare en av ungene i en familie greier å få tatt utdanning, er muligheten straks bedre. tsjili@misjonsalliansen.no
Fakta ■■
■■
■■
■■
■■ ■■
■■
ed siste folketelling i 2007 var Filippinenes V innbyggertall 88 574 614 med en befolkningstetthet på 295 per km2. Det er estimert at innbyggertallet i juli 2010 er 99,9 millioner. efolkningsveksten er på rundt to proB sent, noe som gjør at landets folketall øker raskt. Mer enn 16 millioner mennesker bor i Metro-Manila. Rundt 33 prosent eller 27,3 millioner filippinere regnes som ekstremt fattige, det vil si at de lever for under 45 pesos (cirka 6 norske kroner) per dag. 4 % av befolkningen er mellom 0–14 år, 3 kun 4 % er over 64 år. Gjennomsnittsalderen er 22 år. orrupsjon utgjør like mye som 20 % av K nasjonalbudsjettet. et er estimert at 62 % av befolkningen bor D i urbane strøk, og at 28 % bor i squatter og slumområder. Mange av dem lider under dårlige leveforhold.
Frivillige. Mary Ann Argato og Maria Luz T.
Soriano har etterhvert fått lang erfaring med å følge opp fadderbarn og deres familier. #6/2010 13
Engasjert Kronprinspar møtte Wendy fra slummen i Ecuador Norge. Kronprinsparet
vil hjelpe ungdom i fattige land i gang med næringsvirksomhet, og tildelingen fra Kronprinsparets Humanitære Fond gikk i år til Misjonsalliansen og Strømmestiftelsen. Mandag 30. august møtte Kronprinsen og Kronprinsessen to unge representanter fra prosjektene.
Foto: Oddmund Køhn
Under et verdig og høytidelig arrangement på Universitetet i Agder overrakte HKH Kronprins Haakon og HKH Kronprinsesse
14
#6/2010
Mette-Marit diplomene til Wendy Josa (19) fra Guayaquil i Ecuador og Salma Sultana (19) fra Bangladesh.
Nyheter Bolivia Årets tildeling på 600 000 kroner ble fordelt mellom Misjonsalliansens prosjekt Jovenes emprendedores i Ecuador og Strømmestiftelsens prosjekt Shonglap i Bangladesh. Misjonsalliansen og Strømmestiftelsen skal utveksle erfaringer seg imellom for å sikre størst mulig effekt i prosjektene. Rammen rundt arrangementet på UiA var et fagseminar om Ungt Entreprenørskap, og en av foredragsholderne var Roy Mersland, tidligere utsending i Ecuador for Misjonsalliansen. Arnt H. Jerpstad, generalsekretær i Misjonsalliansen, takket for gaven og ga uttrykk for den forpliktelse organisasjonen føler for unge mennesker som står uten
Ecuador
Filippinene
Kambodsja
Kina
Norge
vietnam
arbeid og utdannelse., men som nå får mulighet til kurs gjennom et nytt prosjekt gjennom D-MIRO i Ecuador. – Gjennom våre mikrokredittprosjekter hjelper vi mennesker til å utvikle de talentene som Gud har lagt ned i hver enkelt av oss, sa Jerpstad. Kronprinsparet tok seg tid til en god samtale med Wendy etter arrangementet. Kronprinsessen spurte hvordan hun fikk tid til å være mamma, gå på kurs, drive bedriften sin og studere til lege. – Jeg har alltid vært veldig målbevisst. Når jeg bestemmer meg for noe, får jeg det til, svarte Wendy. Kronprins Haakon lo og kommenterte: - Ja, det er det ingen tvil om. n Oddmund Køhn
#6/2010 15
Nyheter
Nye inntekter for narkomane og hiv-smittede? Misjonsalliansen vil bekjempe fattigdommen Kina.
Misjonsalliansen og strømmestiftelsen samarbeider norge. Mikrokredittselskapene Alliance Microfinance og Strømme Microfinance flytter inn i felles kontorlokaler i Kristiansand. Selskapene eies av henholdsvis Misjonsalliansen og Strømmestiftelsen og administrerer de to organisasjonenes arbeid med å tilby finansielle tjenester til fattige mennesker. Ved å samle virksomheten under ett tak, vil organisasjonene kunne redusere kostnader og i større grad utveksle kompetanse. – Mikrokredittmiljøet i Norge er lite, og Misjonsalliansen og Strømmestiftelsen er to av de mest betydningsfulle aktørene her, sier daglig leder i Alliance Microfinance, Andreas Andersen. – Ved å opprette et felles kontor samler vi mye kompetanse på ett sted, og vi deler på noen funksjoner rettet mot de behovene som organisasjonene har i utlandet, for eksempel i forhold til finansiering, controllervirksomhet og profilering. n BJØRN J. SØRHEIM-QUESETH
16
#6/2010
i Longchuan, men narkotikamisbruk og stor spredning av hiv/aids gjør jobben vanskelig. Tan Meilin er landsbydoktor, noe som innebærer en forkortet legeutdanning på alt fra tre måneder til tre år. Utdanningen er ment for å sikre medisinsk personell til alle landsbyområder. I Dehong i Longchuan hvor Tan Meilin arbeider, har hun 1400 innbyggere å ivareta, og hun må hjelpe pasienter med alt fra kreft til diaré. Og ikke minst den sykdommen de helst ikke vil snakke om; hiv/aids. – Dehong er et av de verst rammede områdene for hiv/ aids, forteller hun.
SMUGLER NARKOTIKA. I området er det sukkerørsdyrking som er hovedinntektskilde, men årlig inntekt for en sukkerrørsbonde er ikke mer enn 1200 kroner. En langt større og raskere fortjeneste har vist seg å finnes i narkotikasmugling. Dette har ført til et stort narkotikamisbruk i området. Store politiressurser er blitt satt inn mot smuglingen, og den skal nå offisielt være nede på et minimum. Men narkotikamisbruk er fortsatt en stor utfordring for lokalsamfunnene.
SPRØYTER OG SEX. En gang i måneden drar hun på hjemmebesøk, alene. Hun opplever at enkelte ønsker å holde diagnosen hemmelig, men stort sett vet resten av lokalsamfunnet om det likevel. – De andre innbyggerne vet at det ikke smitter, og iblant hjelper også de som er utenfor den nærmeste familie dem. De fleste som har hiv/ aids her, har blitt smittet gjennom å dele sprøyter, men det er også noen som har fått det gjennom seksuell omgang.
MYLDRING. Nylig deltok Misjonsalliansen på et idemyldringsmøte sammen med en av de lokale landsbykomiteene for å se på nye, mulige inntektskilder for bøndene her. Oppdrett av dyr, deriblant ål og en sjelden rådyrtype, var et av forslagene. Det ble også diskutert mulighet for produksjon av etniske skjørt, kunsthåndverk av bambus og spisepinner. n HANNE LINE MATHISEN
Nyheter
DESIGN PÅ TIMEPLANEN
Filippinene. I samarbeid med filip-
pinske myndigheter arrangerte Misjonsalliansen kurs i design for innbyggerne i Buenavista på øya Marinduque. Farger, lys, plassering og utstilling var blant temaene. Larni Meriado er en kjent designer fra Manila og hadde mange nyttige tips til de rundt 20 deltakerne, som alle jobber med ulike former for håndverk og
kunst. Salg av lokale produkter er med på å gi inntekter. – Godteri laget av kokos smaker godt, og når innpakningen i tillegg er ei nydelig kokosnøtt, blir det perfekt som suvenir eller gave. Kokostrær er det mange av på Filippinene, og mange produkter kan lages av ulike deler av treet, sa Joyce Aguilar som er ansatt i Misjonsalliansen på Marinduque. n HILDE BRINGEDAL
MOM for kvinner vietnam. Misjonsalliansen har gitt et rentefritt lån på 100 000 dollar til mikrofinansbanken MOM i Vietnam. MOM, som vi før kalte Kvinnebanken, eies av Misjonsalliansen, Womens Union i Vietnam og Lotteria, en statlig bank i landet. MOM har god vekst, og pengene fra Misjonsalliansen gjør at flere kvinner kan få lån. n Oddmund Køhn
40 000 til rent vann Norge. I som-
mer kunne prest i Ålgård menighet, Oddbjørn Stangeland, overrekke Misjonsalliansen en sjekk på 40 000 kroner. Pengene er samlet inn i menigheten og skal gå til å bygge vanndammer i fattige landsbyer i Kambodsja. Dammene vil gi befolkningen rent drikkevann i årene som kommer. – Dette vil gi kraftige ringvirkninger på landsbygda her, sier utsending i Kambodsja, Andreas Eidsaa jr. n BJØRN J. SØRHEIM-QUESETH
Pastorer på kurs
Første kvinne på topp Bolivia. Fredag
18. juni fikk Misjonsalliansen i Bolivia sin første kvinnelige direktør.
Christina Mercado beskrives som en kvinne med bein i nesa, som er klar for å ta i et tak. Og det kan trenges i et land hvor særdeles få kvinner innehar ledende stillinger. Mercado har jobbet i Misjonsalliansen tidligere, da på mellomledernivå. Nå er hun glad for å være tilbake som øverste sjef. – Hjertet mitt har alltid vært i Misjonsalliansen. Jeg er veldig glad i arbeidet
som gjøres og måten det gjøres på, sier hun. Mercado begynte sin nye jobb med å besøke alle prosjekter og ha samtaler med de ansatte. En god leder kjenner sine ansatte og sin organisasjon, er hennes tanke. – Det er på tide å ta en ordentlig kikk på arbeidet vårt, evaluere og revurdere. Vi er skikkelig gode på mange ting, men det er alltid rom for forbedring, sier hun. n Monika Bygdevoll
Filippinene.
Misjonsalliansen har inngått en avtale med Asian School of Development and CrossCultural Studies (ASDECS), som gir pastorer i organisasjonens samarbeidskirker mulighet til å ta utdanning ved skolen. Pastorene vil blant annet lære mer om hvordan de kan skape arbeidsplasser og nye inntektskilder for mennesker i sine lokalmiljøer. – Målet er å styrke kirkene. Vi ønsker at menighetene engasjerer seg i menneskenes ulike behov og blir mer diakonale, sa Eden Zacal, visedirektør i Misjonsalliansen på Filippinene. n Hilde Bringedal #6/2010 17
Nyheter Feiret nasjonaldagen
Bolivia. 6. august feiret Bolivia sin
nasjonaldag. Landet var det første i Sør-Amerika til å gjøre oppgjør mot kolonimaktene, men et av de siste som fikk sin selvstendighet, da først i 1825. Tomrommet etter kolonimakten skapte en maktkamp som har resultert i flere statskupp enn i de fleste andre land. I 2005 ble tidligere coca-bonde Evo Morales valgt med stort flertall til landets president. Bolivia har siden da vært inne i en av sine mest stabile perioder. n Monika Bygdevoll
700 barn får skolegang
Dramatisk lærdom Kambodsja. Kvinner og én mann deltok nylig på et av Misjonsalliansens
landbrukskurs i en liten landsby to timer fra Kambodsjas hovedstad. Der fikk de lære mer om hvordan de radikalt kan forbedre avlingene sine. Hvorfor bruker dere tid på å gå på kurs i stedet for å jobbe hjemme, spør vi dem. – Fordi vi vil få bedre avlinger, svares det kjapt. – Det lærer vi her. – Og fordi vi kan tjene penger hvis vi høster mer ris, sier en annen. Det er enkle teknikker som læres, som for eksempel at jorda må være godt planert og at risplantene ikke må plantes for tett fordi de da stjeler næring fra hverandre. Det er en revolusjon for fattige bønder når de ved enkle grep kan få mye bedre avkastning fra sine små jordlapper. I tillegg til å få mer mat på bordet, kan noen av dem også selge ris når avlingene øker. n Andreas E. Eidsaa Jr.
Ecuador. Takket være Misjonsal-
liansen og ivrige ecuadorianere får nå 700 barn gå på skole i området La Karolina i Guayaquil. Før Misjonsalliansen organiserte og samlet folk i dette lokalsamfunnet, fantes det ikke engang en skoletomt. Misjonsalliansen tilrettla for at prosessen med en skole kunne starte, og lokalbefolkningen i La Karolina donerte tomt og skaffet til veie et telt som fungerer som midlertidig skolebygg. n Siv Anett Sande
18
#6/2010
15 000 lånekunder i Vietnam Vietnam. Sammen med det statlige organet Womans Union har Misjonsalliansen nå lånt ut penger til hele 15 000 fattige kvinner i Mekong-deltaet. Én av dem er Tran Thi Dua, som smiler mens hun forteller om ananasplantene som hun dyrker på jordlappen sin. Trebarnsmoren fikk sitt første lån i 2008, pålydende 500 norske kroner. Neste lån var på 1000 kroner. Hun har brukt pengene til å dyrke opp ananasåkeren for produksjon,
og i tilegg lager hun feiekoster av en gressort som gror i området. Nå ønsker hun igjen å ta opp lån for å kunne produsere flere koster. Drømmen hennes er å tjene nok til at barna hennes kan gå på skole og få seg en utdanning. Mikrokreditt – små lån – gir kvinner som Dua mulighet til å etablere egne geskjefter og øke familiens inntekt. Pågangen og etterspørselen fra nye og potensielle lånekunder er stor. n INGER ELISE SKAUEN
Nyheter Solgte leker for Kambodsja
Vinnere – både på og utenfor banen fra Ecuador fikk sine gullmedaljer og vant hjerter og nye vennskap under sitt norgesopphold. 10 jenter fra de fattige områdene av Guayaquil forlot for første gang landet sitt til fordel for Plussbankcup i Kristiansand i sommer.
norge. Emilie Martinsen, Ann Helen Gilje Broberg og Ida Hammer samlet inn 916, 50 kroner til Misjonsalliansens arbeid i Kambodsja, da de solgte leker og pynteting ved Magneten kjøpesenter på Ålgård. Pengene skal gå til fattige barn som mangler skolegang. n BJØRN J. SØRHEIM-QUESETH
Ecuador. Jentelaget
Spennende. PlussbankCup i Kristi-
ANNEN PERSON. – Å fly var noe helt
ansand ble arrangert i tidsrommet 26.–30. juni. Jentene fra Ecuador deltok i klassen jenter 12 år og spilte sine kamper på Flekkerøya. De gjorde en strålende innsats med to uavgjort, tre knepne tap og en 2–0 seier. I aldersklassene opp til og med 12 år ble det ikke spilt sluttspill og alle fikk en flott gullmedalje rundt halsen.
nytt for meg, og jeg er veldig glad for å ha fått oppleve dette, forteller Elizabeth. Etter reisen har hun fått mer motivasjon til å studere og til å fortsette med fotball. Vennskapet med jentene i Norge trekker hun også frem som noe som betydde mye. – Jeg er en annen person nå etter reisen. Jeg møter folk på en annen måte. I Norge delte vi alt med de nye vennene våre. Nå tenker jeg at alle mennesker i denne verden er min familie og mine venner, forteller hun med et smil.
Mange opplevelser. Jentene
hadde et tett program utenom fotballkampene også: Tur til Lindesnes, besøk i badeland i Lyngdal, sponset shoppingtur i Kristiansand, deltakelse og dans på åpningsshowet på Torvet og besøk i dyreparken – for å nevne noe. Tårene trillet på avskjedsdagen både hos norske og ecuadorianske jenter. STERKE INNTRYKK. – Det var fan-
tastisk å få muligheten til å reise, bli kjent med et annet land, andre folk og en annen kultur, forteller Claudia. – Nå savner jeg venninnene mine som jeg ble kjent med der. De tok seg av oss over alt. De støttet oss på kampene, både når det gikk bra og dårlig. Jeg har aldri kjent noen så hyggelige og forståelsesfulle mennesker som de vi traff i Norge, avslutter hun med tårer i øynene.
DELTAKELSEN. – Andre lag, unger og foreldre kom for å heie på oss, sier jentelagets trener, Janeth. – Alle gratulerte oss, uansett om vi tapte eller vant. Vi var de samme uansett. Verdien var i deltakelsen. Fellesskap og vennskap betydde mer enn resultatene. Jeg har grått når jeg har tenkt på dette i ettertid, forteller Janeth. BYGGER BANER. Plussbankcup er en viktig bidragsyter for fotballprosjektet til Misjonsalliansen i Guayaquil som jentene er en del av. 25 kroner av hver deltakeravgift under cupen går direkte til prosjektet for å bygge fotballbaner i slummen. n Kjetil sande
Sprer kompost-kunnskap KINA. Misjonsal-
liansen lærte dem å bruke kompost i stedet for kunstgjødsel – og nå holder landsbyutviklingskomiteen i Longchuan kurs for andre landsbyer i hvordan også de kan benytte seg av dette. Bruk av kompost i stedet for kunstgjødsel er bra for miljøet og en viktig kostnadsbesparelse for stadig flere fattige kinesere. For Misjonsalliansen har det vært et viktig mål at landsbyutviklingskomiteen ikke bare tilegner seg kunnskap, men er i stand til å videreføre den til andre. n HANNE LINE MATHISEN
NØTT ELLER SÅPE Filippinene.
Kokosnøtter er en kjempeindustri på Filippinene, og i Payanas, en av kommunene på Marinduque hvor Misjonsalliansen jobber, produseres råstoff til kokosnøttolje og såpe. Modne nøtter hentes ned, røykes, kappes i biter med manchete, tørkes og selges til oppkjøpere. Produktene selges videre til produsenter på Luzon, en større øy hvor blant annet Manila ligger. Pris for en kilo tørket kokosnøtt i Payanas er 14 pesos, cirka to kroner. n OLE MARTIN UGLEM #6/2010 19
Nyheter LINA OG ANDREAS TAKKER FOR SEG
norge. Etter seks år i Ecuador og ett år i Kambodsja er Lina Ytreland Eidsaa og Andreas Eidsaa jr. ferdige som utsendinger for Misjonsalliansen. I slutten av september setter ekteparet seg på flyet hjem til Norge. – Jeg har opplevd det ufattelig meningsfylt å stå i denne tjenesten i Misjonsalliansen. Det å få lov til å være så nær de fattige og få se dem reise seg opp og arbeide seg ut av den verste fattigdommen, endrer ditt eget liv også, sier Andreas. – Så det blir et savn. Og et savn ikke å være så nær andre kulturer, andre temperaturer og tett på sterke opplevelser og fargerike mennesker. Men jeg tror det ligger nye spennende oppgaver i vente i Norge. Lina og Andreas dro til Ecuador for første gang i 2003 og arbeidet der frem til 2009, da de valgte å påta seg rollen som Misjonsalliansens første utsendinger i Kambodsja. Møtene med fattigdom både i Sør-Amerika og Asia har vært en serie av sterke opplevelser. – Av og til har jeg vært redd for at hjertet mitt skulle ødelegges av all råskapen. Samtidig er jeg utrolig glad for at Misjonsalliansens arbeid virkelig gir resultater, og at vi har fått være med å bekjempe fattigdom og dele litt av Guds kjærlighet. Jeg har nok blitt mindre naiv, og mer kulturåpen og uredd etter møte med så mange forskjellige mennesker og kulturer. Men mest av alt har jeg blitt utrolig glad i de fattige og undertrykte. – Er dere ferdige med Misjonsalliansen nå? – Misjonsalliansen er ikke bare en arbeidsgiver for meg, det er så mange mennesker, så mange hendelser, et så ekstremt viktig arbeid, at jeg tror jeg aldri vil bli ferdig med Misjonsalliansen. Og hvem vet hva som skjer? Det er kun Gud, og han har da vist oss sine veier før, så vi satser på at han blir med videre, sier Lina. n BJØRN J. SØRHEIM-QUESETH
20
#6/2010
FØRSTEKLASSES KAFFE BOLIVIA. Med støtte fra Misjonsalliansen dyrker bøndene i Caranavi noe av verdens beste kaffe. Lenge har det vært en utfordring at bønder velger å dyrke Coca-blader fremfor citrusfrukter, sukkerrør, ris, bananer, kakao – og kaffe. Bolivianerne tygger Coca-blader og bruker dem til te, men det ligger også en stor lønnsomhet i å bearbeide dem til kokain, som
sendes ut av landet. Misjonsalliansen har lenge støttet bønder som ønsker å satse på kaffe fremfor Coca. Og kaffen de produserer, rangerer nå kun ett poeng fra toppen i den internasjonale kafferangeringen. Man kan ha inntil ti poeng mindre og likevel regnes for spesielt god kaffe. Kaffen fra Caranavi er med andre ord førsteklasses. n Monika Bygdevoll
Litt eventyrlyst, litt idealisme og litt misjon
Filippinene. Familien Nevland fra
Kolbotn drar til Filippinene for å være volontører i åtte måneder. – Vi vil gjøre noe med mening, sier de. Torgeir Nevland, Elisabeth Skolt Nevland og sønnen Torjus skal de neste månedene bo på Marinduque. Foreldrene skal jobbe frivillig for Misjonsalliansen, og Torjus (15), som har avsluttet ungdomsskolen, skal gå på en lokal skole.
Torgeir er økonomisjef i Kirkens Sosialtjeneste og har permisjon fra jobben. Det samme har Elisabeth, som er jordmor i Ski kommune. – Vi har ikke hatt noen tett kontakt med Misjonsalliansen, men vi kjenner godt til Misjons-Norge, og vi vet Misjonsalliansen gir rom for slik korttidstjeneste, sier Torgeir. – Vi har snakket om det i mange år, og nå har vi muligheten. Bak denne avgjørelsen ligger litt eventyrlyst, litt idealisme og litt misjon, forteller Elisabeth. Elisabeth skal jobbe i helseprosjektet og blant annet arbeide sammen med den lokale kommunelegen, mens Torgeir skal være lærer på en ny skole Misjonsalliansen har vært med på å bygge. – Vi vil gjerne være med og gjøre en forskjell for mennesker, sier familien en uke før de setter seg på flyet. n Oddmund Køhn
Nyheter
Søskentreff mellom vietnamesere og kambodsjanere
Kambodsja. Misjonsalliansens
ansatte i Vietnam dro til Kambodsja for å se prosjektene og utveksle erfaringer. – Hvordan er det dere planter risen for å få dobbel risavling, spør Lan interessert. Lan er en av de ansatte ved hovedkontoret i Vietnam, og nå er han sammen med alle sine kollegaer på tur for å se arbeidet som drives av Misjonsalliansen i nabolandet Kambodsja. AVTROPPENDE. I spissen for delegasjonen sto avtroppende direktør Egil Hauge. Han er egentlig pensjonist og har rundet de 70, men har en energi og et tempo som få av de andre klarer å matche på turen. Rak i ryggen og i full fart ledet han an, mens flere nesten 50 år yngre kollegaer kommer svettende etter. STAS. På denne dagsturen ut i prosjektområdene på landsbygda får de møte fattige bønder som har fått dramatiske forbedringer i sine avlinger på grunn av kurs i nye risplantings-teknikker. De ser også vannreservoar som er bygget for å gi rent vann til tre landsbyer, og de får høre om et fredsbyggingsarbeid som drives med suksess. Det viser seg å være veldig stas for de lokale bøndene å få vise fram sine resultater til en gruppe som kommer fra nabolandet, og de er i godt humør og forteller med stolthet om arbeidet sitt.
ERFARINGER. – Velkommen på
gjenbesøk til oss. Det er bare en 6 timers busstur mellom kontorene i Vietnam og i Kambodsja, så her kan vi hente erfaring fra hverandre i fremtiden også, sier Per Christian Skauen, som om kort tid skal ta over direktøransvaret i Vietnam. Han er fornøyd med impulsene fra dagens omvisning, og er veldig glad for at hans vietnamesiske kollegaer opplevde det så positivt å se hvordan det gjøres i et annet land. KORT AVSTAND. Det er store forskjeller mellom landene, og vietnameserne forundres over at man kan arbeide fritt ute på landsbygda sammen med bøndene og de lokale myndighetene. For dem selv er det mer utfordrende siden turer alltid skal meldes fra om på forhånd til kommunistpartiet, og det er et større byråkrati for å drive arbeidet. Likevel er mange av problemene de samme for de fattige, og med såpass korte avstander er det viktig å dra nytte av hverandre i arbeidet med fattigdomsbekjempelse. – Kanskje vi kan reise til Vietnam og besøke dem neste år, smiler Toun, en av kambodsjanerne som var engasjert vertskap under besøket. n Andreas E. Eidsaa Jr.
UNDERSLAG I MISJONSALLIANSEN Ecuador. En lokalt ansatt på regnskapsavdelingen ved Misjonsalliansens hovedkontor i Ecuador har fra 2004 til 2008 underslått 79 000 kroner. Dette trekkes frem av den kristne dagsavisen Vårt Land i en artikkelserie om underslag i bistandsprosjekter. Avisen kritiserer Misjonsalliansen for ikke umiddelbart å ha rapportert om saken til Bistandsnemnda og for ikke å ha informert giverne i Norge. Generalsekretær i Misjonsalliansen, Arnt H. Jerpstad, sier dette skyldes at pengene som ble stjålet, raskt ble tilbakebetalt fra organisasjonen lokalt, deriblant med inntekter fra eiendomsutleie. Gaver fra norske givere gikk altså ikke tapt. – Da saken ble oppdaget, ble den umiddelbart politianmeldt, og regnskapsmedarbeideren ble oppsagt. Ved avslutningen av regnskapet for 2008 meldte vi på eget initiativ fra til Bistandsnemnda, sier Jerpstad. n BJØRN J. SØRHEIM-QUESETH
Kina lærer av Filippinene Kina. I
sommer dro to av Misjonsalliansens prosjektledere i Kina, Layn Liu og Guo Jing, sammen med utsendingene Sindre Fosse og Per-Olav og Marit K. Bjørnstad, til Filippinene for å lære hvordan Misjonsalliansen driver landsbyutvikling der. – Mitt inntrykk er at Misjonsalliansen her har vært veldig dyktige til å engasjere seg på grasrotnivå og gjort grundige undersøkelser for å få best mulig deltakelse, forteller Guo Jing, og hun sier det er noe hun vil fokusere på fremover i arbeidet. n HANNE LINE MATHISEN #6/2010 21
Nyheter
Inkludert i arbeidslivet Ecuador. I
år kom arbeidsloven om at fire prosent av de ansatte i en bedrift skal ha en eller annen form for funksjonshemming. Det betyr at elevene på Misjonsalliansens handikapsentre i Ecuador, Centro Creer, får nye muligheter.
22
#6/2010
Nyheter glad og fornøyd. – Pengene brukte jeg til å kjøpe mat til familien. Jeg kjøpte en såpe jeg ønsket meg og en hårklype til å ha i håret mitt, sier hun tydelig stolt.
sentrene Creer er det nå 13 elever FLINK, FLITTIG OG SLITEN. – Mine som har fått seg jobb. Arbeidsarbeidsoppgaver er å gjøre rent oppgavene varierer etter interesslik at det ser fint ut for kundene. sene til elevene og hva en ser de Jeg ordner varene, og når det er flinke til. Tidligere var det de er tilbud, må jeg legge varene ansatte ved Creer som kontaktet i tilbudsøyene rundt om i butikken. bedrifter for å få studentene i arKundene spør meg om prisene og beid. På grunn av den nye loven hvor ting er, sier hun. har tilgangen på arbeidsplasser Hun viser villig kundene til varene økt betraktelig. de spør etter og hjelper dem med å – Etterspørselen på funksjonsfinne prisene. – Det er ikke vanskehemmedes arbeidskraft er stor, lige arbeidsoppgaver, jeg liker meg og det kan sette oss i tidspress og her. Jeg jobber hver dag, mandag gjøre at vi hopper over trinnene til og med søndag, fra 7.30–14.30. i prosessen som følger med å få Når jeg skal hjem, er jeg veldig trøtt elevene ut i arbeidslivet. Men vi i hele kroppen, spesielt beina. I går må gå alle trinnene for å ta vare hadde jeg fri, det var deilig. Jeg får på elevene først og fremst, sier lov å ta fri inniJenny Muños, «Alle har rett på å jobbe, mellom. direktør for tjene sin egen lønn og bli sentrene. GOD ANSATT.
FREMSKRITT FOR CREER. Fra
respektert som mennesker»
Silvia Coronel er sjefen til Vanessa og sier at hun er veldig fornøyd med henne. – Hun gjør jobben sin, kommer presis og går godt sammen med de andre ansatte her, sier Coronel. Hun synes det er flott med denne nye loven som gir muligheter til funksjonshemmede. – Alle har rett på å jobbe, tjene sin egen lønn og bli respektert som mennesker. FØRSTE LØNNING. Vanessa tjener
230 dollar (1380 kr) i måneden. Dette er basislønna i Ecuador. For noen dager siden fikk hun litt av lønna. Da følte hun seg veldig
SISTE PAR UT – BENTE OG KNUT
NASJONALT FREMSKRITT. Creer har sammen
med seks andre organisasjoner som jobber med funksjonshemmde barn nylig lagt fram en veiledning til bruk for bedrifter, foreldre og institusjoner som jobber for at funskjonshemmede skal bli inkludert i arbeidslivet. Denne er blitt finansiert av departementet for økonomisk og sosial inkludering (MIES – Ministerio de Inclusión Económica y Social) og er et viktig verktøy nå som den nye loven er satt i sving. Den har som fokus å ivareta den funksjonshemmede. n Siv anett sande
Foto: Privat
Vanessa Zambrano (20 år) er en av disse. Hun har vært elev på CREER i fem år. Hennes funksjonshemming går på det intellektuelle og fysiske. For to uker siden begynte hun å jobbe på Tía, en velkjent matvarekjede i Guayaquil.
norge. Bente og Knut Iversen Foseide, begge 28 år gamle og fra Molde, blir Misjonsalliansens nye utsendinger til Kambodsja. Bente har en mastergrad i freds- og konfliktstudier og har de siste årene arbeidet som informasjonskonsulent i KRFU. Knut har en mastergrad i komparativ og internasjonal utdanning og kommer fra en stilling ved Hero kompetanse. I Kambodsja vil de få ansvar for å følge opp Misjonsalliansens prosjekter og organisasjonens samarbeidspartnere. n BJØRN J. SØRHEIM-QUESETH
FRA CARANAVI TIL CARANAVI BOLIVIA. Mi-
sjonsalliansen avslutter nå sine prosjekter i Caranavi, som ble startet opp på 90-tallet. Nå skal nye prosjekter startes opp et annet sted i Caranavi, samt i Guanay og Alto Beni. Disse er alle tropiske områder, og Misjonsalliansen satser blant annet på landbruksutvikling for å bedre produksjon av kaffe, kakao, ris, sitrusfrukter og bananer. Det vil også satses på høner og eggproduksjon. Misjonsalliansen har søkt Norad om støtte til dette arbeidet fra 2011. n BJØRN J. SØRHEIM-QUESETH
Nye menighetsavtaler norge. Holleby
12 ÅR MED CENTRO CREER Ecuador. Misjonsalliansens handikapsentre i Guayaquil, Centro Creer, fyl-
ler 12 år. Det hele begynte med noen få lokale kvinner som hadde barn med funksjonshemminger. Nå 12 år senere får 200 stolte familier terapi, behandling, veiledning og undervisning, fordelt på to sentre. Jubileet ble feiret med åpent hus hvor gjestene ble elegant leid til stolen sin av dresskledde Creer-elever. Det ble drama, danseoppvisning og moteshow av egenproduserte klær. På forskjellige stands fikk de inviterte demonstrert vitenskaplig, kunstnerisk og gastronomisk kunnskap av elevene. n Kjetil sande
menighet i Borg bispedømme skal i september skrive misjonsavtale med Misjonsalliansen og skal støtte Centro Creer i Ecuador. Det samme skal Ølen menighet i Vindafjord, Stavanger bispedømme. Hof menighet i Vestfold (Tunsberg bispedømme) skal støtte arbeidet i Kambodsja, og Frogner menighet i Sørumsand har inngått avtale og skal støtte Diaconia FRIF i Bolivia. n Oddmund Køhn #6/2010 23
Nyheter NY GIVERORDNING FOR FOTBALLFANSEN Norge. Misjonsalliansen
F o t b a l l SUPPORT E
lanserer nå Fotballsupporter, en ordning hvor folk kan gi sin støtte til organisasjonens Fotball Krysser Grenser-prosjekt i Sør-Amerika. Å være Fotballsupporter innebærer å betale 200 kroner i måneden til dette arbeidet. Pengene blir brukt til drifting av fotballskoler, lønn til trenere, opplæring av frivillige, fotballutstyr og bygging av baner. Slik som Faddere får tilsendt bilde av et fadderbarn, vil Fotballsupportere få tilsendt et eget fotballkort med en av spillerne i prosjektet. – Denne nye giverordningen er faktisk noe støttespillerne våre har etterspurt, sier innsamlingsleder Solveig Skaug. – Mange ønsker å støtte fotballprosjektene med et regelmessig månedsbeløp, og de har også bedt oss om en ordning som de lettere kan presentere for venner, i menigheten eller i sin lokale fotballklubb. n BJØRN J. SØRHEIM-QUESETH
R
foto: Bjørn j. sørheim Queseth
HUSK! ØKT FADDERKONTInGENT FRA 2011 norge. Fra januar
2011 justerer Misjonsalliansen prisen på fadderskap fra 200 til 230 kroner i måneden. Kostnadsnivået i landene hvor vi jobber har steget de siste årene, og vi øker kontingenten for fremdeles å kunne gi fattige barn det samme tilbudet om utdanning, helse og tannhelse som vi gjør i dag. Evt. spørsmål kan rettes til giver@ misjonsalliansen.no eller på telefon 22 94 26 00 n
24
#6/2010
400 fadderbarn fullførte college Filippinene. Vær stolte av dere selv, var budskapet fra Misjonsalliansens visedirektør på Filippinene, Eden Zacal, da 400 filippinske avgangselever og fadderbarn var samlet for å feire at de nå har fullført utdannelsen sin. Markeringen med mottoet «En begynnelse, et mål» foregikk lørdag 17. juli i Metro-Manila. Ungdommene fikk mange rosende ord og
oppmuntringer som de vil ta med seg videre. Arbeidssituasjonen på Filippinene er vanskelig, og det er ikke enkelt å få seg jobb rett etter college. Likevel har en del av studentene allerede klart det. For dem som nå er jobbsøkere, har det blitt holdt undervisning i hvordan de skal gå frem for å søke jobber og hvordan de skal gjennomføre et intervju. n Hilde Bringedal
En bygd
– 90 barn uten skolegang KAMOBDSJA. I en landsby i Kapong Speu bor det 90 barn mellom seks og
ti år, som ikke går på skole. – Det er for langt å gå for dem til nærmeste skole i denne solsteiken, forteller landsbysjefen. Utdanningsmulighetene i Kambodsja ble i stor grad eliminert under Pol Pot-regimet fra 1975–1979. Idealet var «den hardtarbeidende bonde», og de utdannede menneskene var en trussel mot landet. Derfor ble lærere og andre boklærde ofte torturert og drept. Oppbygningsprosessen av utdannelsessystemet i landet har tatt lang tid, og på tross av mye hjelp fra utlandet er det fortsatt store mangler. Misjonsalliansen ser nå på muligheten for å kunne hjelpe til i denne situasjonen, gjerne i allianse med andre, og helst myndighetene, slik at barna kan få den utdannelsen de har rett på og behov for, for å kunne få en bedre framtid. n Andreas E. Eidsaa Jr.
nøtter
foto: Hilde Bringedal
1. Hva gjør familien til Ane Marie for å tjene penger?
2. Hvor mange prosent
Send svaret til
av barna på landsbygda i Kambodsja går ikke på skole?
tsjili@misjonsalliansen.no
3. Hva er gjennomsnittsalde-
Fem vinnere får tilsendt 8GB USB minnebrikke med Misjonsalliansen-logo.
ren på Filippinene?
4. Hva heter den nye lederen for Alliance Microfinance AS
5. Hva er en locoto?
Premie
Løsning forrige nummer.
1. Side 10,20,31,38 og 43 2. Lauo lai 3. Kristian Græsli 4. Bolivia 5. www.misjonsalliansen. wordpress.com Vinnerne, forrige Tsjilinøtter.
Linn Therese Belseth, Anja Merete Sørli, Martina Fosslie, Eskil Hagfors og Ronny Andersen vil få premie tilsendt i posten. Vi gratulerer!
#6/2010 25
Reportasjen
K
am Kambodsja
bo ds ja
I nødens stund Misjonsalliansen jobber langsiktig for å bekjempe fattigdom i Kambodsja, men av og til må organisasjonen gripe inn og drive ren nødhjelp – slik som i Svay Rieng, ved grensen til Vietnam. Regnet har uteblitt – i sju år – og bøndene trenger hjelp til å overleve en ny uke. Tekst [ ANDREAS EIDSAA JR. ] foto [ ANDREAS EIDSAA JR. & Gunnhild Sørhus ]
Kambodsja
tre dager uten mat. Folk tar i mot og hjelper hverandre med å få de tunge
sekkene opp på syklene sine.
I GRENSELAND. Nærmere hundre magre mennesker sitter stille i en liten kirke og venter. Det er en overvekt av eldre kvinner der, kvinner med furete og værbitte ansikter som forteller historien om deres liv, en historie om knallhardt arbeid, om sult og lidelse, og lite tid til spa-besøk og hudpleieprodukter. Landsbyen vi befinner oss i, ligger milevidt fra allfarvei, et par kilometer fra grensen til Vietnam. Den tilhører et område av provinsen Svay Rieng i Kambodsja, som har vært hardt rammet av tørke de siste sju årene. Det har regnet litt, men langt fra nok til at risen kan vokse skikkelig. Og siden ris er hovednæringen for de fleste her, er situasjonen nå svært kritisk. Flokken av mennesker i kirken venter på den annonserte nødhjelpssendingen med ris fra Misjonsalliansen som skal avhjelpe hungeren hos de som er hardest rammet. En svær lastebil svinger snart inn på plassen fullastet med jordens grøde, i form av 50 sekker med ris.
– Risen vi gir dere i dag, varer ikke mer enn en måned, så dere må prøve å dyrke grønnsaker og andre ting som ikke er så avhengig av nedbør, forteller Paulerk fra misjonen til de fremmøtte. – Dere blir veldig sårbare om dere bare satser på ris. Hvorfor deler vi ut denne risen i dag? Jo, fordi vi ikke bare kan ønske velsignelser over hverandre eller komme med hyggelige lykkeønskninger. Vi må gjøre noe mer, vi må vise omsorg for hverandre, avslutter han.
LYKKE TIL.
EN STILLE TIME. Vi har alle sett hvordan nødhjelp har
blitt distribuert på Haiti, med desperate mennesker som begynner å sloss om maten som deles ut. Her er det annerledes. Det er en stillhet blant menneskene, og en folkeskyhet som ligger over dem. Rissekkene blir fordelt uten at så mye sies. Folk tar i mot og hjelper hverandre med å få de tunge sekkene opp på syklene sine. Mens vi er der, får vi høre om blant annet en familie som ikke har hatt mat å spise på tre dager, og om enker som ikke får tilsendt penger lenger fra sine barn som bor i byen, fordi tidene er så vanskelige. Det forklarer stemningen og alvoret.
BA OM HJELP. Under matutdelingen er de lokale myn-
digheter til stede. Her møter vi både politi, landsbysjef og kommunestyremedlemmer. De er relativt
28
#6/2010
velfødde i forhold til de andre frammøtte. Pastoren i kirken, som er mannen som har bedt om hjelp fra Misjonsalliansen, er også til stede. – Jeg vet ikke hva vi skal gjøre for å løse dette problemet, sier landsbysjefen Svei Sarien. Manglende regn kan vi jo ikke rå med. OPPFØRSELEN I KRISETID. – Folk er så vant med sult og
smerte at de ikke reagerer så sterkt, svarer Sarien på spørsmål om menneskene her blir deprimerte av å leve i en slik vanskelig og livstruende situasjon. Både kultur og historie kan forklare hvorfor menneskene her ikke høylytt gjør opprør eller kommer med krav til myndighetene. Man viser mindre følelser i Asia og skal ikke tape ansikt her. Det er en verden i avstand til lidenskapelige latinere, kravstore europeere eller hissige arabere. Dessuten er innbyggerne gjennom historien blitt fengslet, torturert eller drept av myndighetene hvis de har sagt fra om noe de var uenige i. Mange av de som sitter rundt i kirken husker hvordan Pol Pot-regimet fra 1975 til 1979 drepte alle som åpnet munnen for å klage. Og selv om Kambodsja går for å være et demokrati i dag, er det mange som stoppes av urettmessige fengslinger og dommer. Utenlandske frivillige organisasjoner og aviser snakker om brudd på menneskerettigheter og et demokrati i tilbakegang. Derfor har folk av mange grunner lært å ikke uttrykke følelser samme hva som skjer, så sant de ikke sitter med autoritet i samfunnet. Da endres reglene.
HUSKER POL POT.
ER IKKE SÅNN. Vi stiller politisjefen i området, Sam Dara, et vanskelig spørsmål. Hva ville han gjort om han tok en av de fattigste i en av disse landsbyene i å stjele mat for å kunne gi til sine sultende barn? Han drar litt på det, og så sier han: De virkelig fattige her gjør ikke det. De stjeler ikke uansett. De er ikke sånn. Kanskje har det også noe med religionen å gjøre. Som god buddhist skal man ikke stjele, men heller vinne poeng ved å oppføre seg skikkelig slik at man sitter bedre i det i det neste livet. Dessuten er svært mange redde for å hisse på seg forfedrenes ånder. Og gjør man noe de ikke liker, så kommer de onde åndene lett tilbake for å straffe dem. Det ønsker de ikke for alt i verden.
Kambodsja
#6/2010 29
Kambodsja
Pastor Svei Sarath bor i landsbyen hvor kirken ligger. Han har tatt initiativet til å skaffe nødhjelp til de verst stilte menneskene her. – Hvorfor tok du kontakt med Misjonsalliansen? – Det har gått for langt her nå. Situasjonen ble for uutholdelig, spesielt for enkene og de faderløse. Mange menn har reist til byen for å finne arbeid og har aldri kommet tilbake, men i stedet forlatt sin
KIRKE I BUDDHA-LAND.
30
#6/2010
kone og sine barn. Når da også rishøsten svikter eller lar vente på seg, så sitter disse kvinnene igjen uten mulighet til å livnære seg. Og nå er matmangelen prekær. – Du ser det kanskje ikke i ansiktene deres, men folk her er veldig takknemlige for denne risen som vil hjelpe dem en måned eller to, sier pastor Sarath med et smil. Et smil midt i elendigheten. SKJULTE SMIL.
Kambodsja
TRUET. Vi blir fortalt om trusler mot en av de andre kirkene i nabodistriktet. Dagen før hadde en aggressiv gruppe mennesker kommet til kirken og sagt at de holdt de kristne der ansvarlige for at det ikke hadde regnet på mange år. Nå skulle de komme tilbake om tre dager og ta dem med knivene sine hvis ikke regnet hadde kommet, og de skulle også kjeppjage politiet som hadde sitt provisoriske lensmannskontor i kirken der.
NØD OG DESPERASJON. Det er ikke vanlig med slike angrep fra tilsynelatende fredelige buddhister mot kristne i landet, men nøden gjør mennesker desperate noen ganger. Likevel er det en overraskelse å høre om en slik trosbasert trakassering i 2010. Buddhister, muslimer og kristne lever normalt ganske rolig sammen i landet, selv om det ikke er ukomplisert å gå bort fra buddhismen siden den er så totalt sammenvevd med kultur og skikker.
#6/2010 31
Kambodsja
32
#6/2010
Kambodsja kloke Kamerater. Pastor Svei Sarath (t.v.) og Paulerk fra misjonen (t.h) hadde ansvaret for at utdelingen av ris foregikk på ryddig vis. Mannen med rødt og hvit skjerf: Som Hin. ET LANGT LIV. Vi slår av en prat med 85 år gamle Som Hin. Han har kommet gående fire kilometer i solsteiken fra sin nabolandsby for å få tildelt en 25 kg sekk med ris. – Jeg er bonde, forteller han – men det manglende regnet har tatt knekken på risavlingen min. Og nå sender ikke barna mine penger lenger, så det er vanskelig når jeg ikke har noe å spise, sier han med lav stemme. – Var det enklere før? – Før Pol Pot tok makten i 1975, var livet enklere, selv om det var vanskelig med alle bombene som ble sluppet av amerikanerne. Så var det en umenneskelig periode under Pol Pot, og i noen tiår nå har vi hatt det litt bedre. Men nå gjør mangelen på regn at vi har det fryktelig vanskelig, sier han og ser bort. BLE BOMBET. Dette geografiske området langs grensen til Vietnam har opplevd mer krig og lidelse enn en nordmann noensinne vil kunne se på video eller kino. Under Vietnam-krigen fikk innbyggerne føle effekten av krigen, spesielt i perioden 1963–1973, fordi vietnamesiske soldater gjemte seg på kambodsjansk jord. I 1969 beordret den amerikanske presidenten Richard Nixon en hemmelig bombing av disse områdene i nøytrale Kambodsja, noe som tok livet av veldig mange mennesker. Klasebomber ble sluppet og miner begravet under krigen, noe som har ført til at bøndene har fått sprengt vekk sine armer og bein i tiår etterpå. ARBEIDSLEIR. Paulerk, som leder nødhjelpsutdelingen
i dag, forteller at han bodde i arbeidsleirer i dette området i en tid under Pol Pot, og han kjenner igjen veien hvor de gikk mens vietnamesiske bombefly fløy over dem med sine bombelaster. – Noen ganger sprang vi inn i skogen der borte for å gjemme oss i frykt for å bli skutt eller bombet, forteller han. – Dette kom på toppen av at vi jobbet 16 timers dager for å bygge demninger for myndighetene og at vi bare fikk en kopp med ris eller rissuppe to ganger til dagen. Han er dessverre ikke den eneste som har opplevd dette – dette er et felles traume for de fleste som overlevde krigen. – Og nå ler mine barn når jeg forteller om det, sier Paulerk. – De tror jeg bare overdriver og tuller.
BEDRE FREMTID? 30 prosent av barna i landsbyene i disse områdene går ikke på skole. De må jobbe for
å hjelpe familien til å overleve. Hva det gjør med dem å gå uten utdannelse og samtidig måtte leve som kronisk underernærte, tør man nesten ikke tenke på. De smiler mindre enn det som er vanlig i landet. Selv om denne risen kom i grevens tid, så tar den slutt om en måned. Forhåpentligvis kan myndighetene hjelpe litt til risen kan høstes inn. Hvis det blir mer regn da. For uten mer regn, så svikter nok en rishøst. Da kan det være flere i forsamlingen som ikke får muligheten til å ønske hverandre et godt nytt år ved årsskiftet. LANGSIKTIG. Gjennom sin lokale partner jobber Misjonsalliansen langsiktig i denne provinsen, for å skape en bedre framtid. Gjennom bedre risdyrkingsteknikker, kursing i grønnsaksdyrking, boring av vannbrønner og med satsing på utdannelse, så er det håp om at flere mennesker kan stå bedre rustet til å tåle neste tørke eller flom. Disse barna er som norske barn, med de samme rettigheter og behov. De gråter når de er sultne, de kjenner på redsel, og de kan glede seg til neste skoledag. De har bare ikke samme sikkerhetsnett rundt seg. tsjili@misjonsalliansen.no
Fakta risproduksjon i Kambodsja 70 % av befolkningen i Kambodsja arbeider innenfor jordbruket. ■■ Først og fremst dyrkes det ris (90 % av jorbruksarealet). ■■ Risproduksjonen har hatt en høy vekst de siste ti årene. Det samme har eksporten. ■■ Risproduksjonen avhenger av regn og er svært sårbar for tørkeperioder. ■■ Så sent som i 2004 nådde produksjonen igjen samme nivå som i 1960 (før krigen). ■■ Hovedårsakene til økt produksjon er introduksjon av flere typer risplanter, dobbel innhøsting i regntiden og innføring av kunstig vanningssystem. ■■ Den kambodsjanske regjeringen har som mål å doble risproduksjonen i løpet av de neste fem årene. ■■
#6/2010 33
Trender
Av Torborg Fossan Steine og Magne Steine
Oppskrifter til en
familie på 5 Bolivianere er svært opptatt av mat. Alle byer i Bolivia med respekt for seg selv har sin egen matrett. I La Paz, hvor innbyggerne kalles paceños, er det Plato Paceño som gjelder.
Plato Paceño.
Selv om Plato Paceño opprinnelig kommer fra La Paz, har den spredd seg til andre deler av Bolivia også. Men i La Paz er det flere tradisjoner tilknyttet retten. I overflodsguden Ekekos' høytid, Alasitas, hvor man kjøper miniatyrer av det man ønsker seg i løpet av ett år, er det Plato Paceño man helst skal spise på hoveddagen i høytiden, 24. januar. Å spørre noen om grunnen, er som å spørre de fleste nordmenn hvorfor de spiser det de spiser til for eksempel jul. Det er tradisjon, slik har det «alltid» vært. 34
#6/2010
Plato Paceño er også en rett mange nordmenn trekker frem som favoritt når matglade bolivianere spør hva vi synes om maten deres. Selve retten i seg selv er mild og barnevennlig, men rett servert kommer den med en skikkelig sterk saus, med aymara-navnet Llajwa, for de som liker at det brenner litt.
Trender
Forberedelsene til et godt boliviansk måltid starter helst med en tur på markedet.
Ava er grønne bønner Maiskolbene skal som minner om store være store og ferske. sukkererter, men har to lag med skall.
Ingrediensene til Llajwa; tomat, locoto og quirquiña.
Fileten skjæres i fine tynne skiver.
Fargekode. Når osten har denne fargen på begge sider, er den klar for servering. Ekstra smak. Llajwa
Plato Paceño
Llajwa
1 kg indrefilet av okse 400 gram fersk lettsaltet ost av kumelk 1,5 kg Avas (store grønne bønner i skall) Maiskolber (vanligvis en til hver) Poteter (2–3 til hver)
2 grener fersk quirquiña (boliviansk form for koriander) ½ locoto (en type chili) 1–2 ferske tomater
1. Bønnene og maiskolbene vaskes og legges i gryter med nok vann til å dampe dem i cirka en halv time. Potetene kokes på samme tid. 2. Skjær indrefileten opp i cirka 0,5–1 cm tykke skiver, krydre med salt, pepper og gjerne en liten dråper soyasaus for smakens skyld. Gjennomstekes. 3. Osten skjæres i skiver i cirka samme tykkelse som kjøttet. Stekes raskt på høy varme til de begynner å bli brune på begge sider.
brukes mye for å sette litt ekstra smak på maten.
1. Plukk bladene av quirquiña, eventuelt koriander, og knus dem med morter. 2. Fjern frøene fra en locoto, eller annen chilifrukt, og knus halve med morter over den knuste quirquiñaen. 3. Knus deretter tomatene med morter over quirquiña og locoto. Bland sammen og hell over i en skål.
#6/2010 35
Portrettet
Portrettet
Forvalter andre verdier Misjonsalliansens arbeid med mikrokreditt er sentralisert. Et nytt selskap skal overta driften, og lederen ble hentet fra Ecuador. Tekst [ Oddmund Køhn ] Foto [ Oddmund Køhn , arild vik og Bjørn J. Sørheim queseth ]
36
#6/2010
Portrettet
#6/2010 37
Portrettet
lederstillingen i AMAS, Alliance Microfinance AS, Misjonsalliansens nyetablerte aksjeselskap for betjening av organisasjonens mikrofinanssatsing. Kontoret i tredje etasje i Sven Bruns gate ligner foreløpig ikke mye på kontoret til en finansleder. For det er det han egentlig er. Han skal lede driften og organiseringen av Misjonsalliansens arbeid innenfor mikrofinans i Ecuador, Bolivia og Vietnam. amas skal forvalte en samlet kapital på 60 millioner usd.
Andreas Andersen har nettopp tiltrådt
HØRTE PÅ KONA. Det
var ikke dette han tenkte på da han og kona, Astrid, søkte på jobben som utsendinger i Ecuador. – I følge utlysningen søkte Misjonsalliansen etter en person med finansbakgrunn. Jeg fortalte daværende generalsekretær Nils-Tore Andersen at jeg var interessert, men at jeg ikke visste noe om mikrokreditt, forteller Andreas. Det var egentlig ikke Andreas som var interessert, men Astrid. Hun er misjonærbarn og ville gjerne reise ut for en misjonsorganisasjon. Mannen var nok litt avdempet. – Jeg hadde det godt nok i Norge, jeg. Så det var nok meg det stod på. Andreas hadde likevel en indre driv, en slags kallsopplevelse. – I prosessen var det et eller annet som stemte, og jeg merket det i mageregionen, sier han med et smil, og han fortsetter. – Jeg har en grei forståelse av kall, og det er ikke så komplisert: Bruk det du har der du er. Siden han oppfatter seg som en generalist, en som kan litt om mye og ikke mye om et avgrenset felt, og i tillegg at Misjonsalliansen hadde bruk for han, dro familien på fem til Ecuador.
Familien Andersen flyttet til Guayaquil i august 2006, og generalisten fikk snart bruk for egenskapene sine. Utfordringene som ventet, var mangfoldige. Omstillinger og organisasjonsutvikling i den lokale organisasjonen i Ecuador, langtidsstrategier og evalueringer, og stadig nye retningslinjer fra Norad skulle følges opp. Indremisjonsgutten med mellomfag i kristendom og musikk og med studier innenfor Management og som i tenårene hadde som sitt store mål å bli musikksekretær i Indremisjonsselskapet (og som han oppnådde i en alder av 21), hadde nå fått helt andre oppgaver i en fremmed kultur. – Både Misjonsalliansens arbeid i Ecuador og dmiro måtte omorganiseres, og årsaken var først og
ALLSIDIGHET.
38
#6/2010
Portrettet
fremst den sterke veksten i arbeidet. Også gjestehuset Casa Alianza fikk ny organisering i denne perioden, sier han. Men det var arbeidet med mikrokreditt i d-miro som skulle være en hovedoppgave for Andreas Andersen. Det visste han, samtidig som han også ønsket å jobbe med andre ting. – Jeg måtte forhandle litt i starten. Jeg ville gjerne være engasjert i menighetsarbeid i tillegg til andre ting. Og det fikk jeg. Andreas var i løpet av sin tid i Ecuador direktør for Misjonsalliansen i ett år og var visedirektør i d-miro i tre år. Han satt i dmiros styre hele perioden han var utsending. Da blir det mange roller å forholde seg til. – Som nestleder, eller visedirektør, som tittelen min i d-miro var, hadde jeg ansvaret for personalet og bemanningen av organisasjonen, og jeg hadde ansvaret for å definere den diakonale profilen i mikrokredittarbeidet. I løpet av halvannet år ansatte jeg rundt 100 personer. Det sier litt om veksten vi hadde, forteller Andreas. Som en finansinstitusjon drives d-miro av markedskreftene, men samtidig skal organisasjonen nå de aller fattigste. Det er en vanskelig balansegang, i følge Andersen. – Vi skal nå de svakeste gruppene, og vi skal måle arbeidet i forvandlede menneskeliv og større rettferdighet i samfunnet. Det er et uttalt mål å nå de glemte gruppene. Vi har allerede tatt steg for å gi tilbud om lån til hiv-positive og til funksjonshemmede. Dette er risikogrupper å låne penger til, og ingen forsikringsselskap vil forsikre slike lån. Men nettopp derfor er de vår målgruppe.
SKAL REISE OPP MENNESKER.
befinner seg mellom to mer vanlige satsingsområder som barn og familier. Det er dette prosjektet som i år har fått støtte fra Kronprinsparets Humanitære Fond. Andreas forklarer: – Ungdom i Ecuador er i en kritisk fase, uten de sosiale tilbud og tryggheten som vi i Norge tar som en selvfølge. Det er vanlig å kopiere foreldrene eller gjøre seg avhengig av foreldrenes inntekt, mens prosjektet Jovenes Emprendedores skal hjelpe ungdom til å gjøre selvstendige valg vedrørende inntektsgivende arbeid. Misjonsalliansen har de siste par årene arbeidet for å gjøre d-miro i Ecuador, Diaconia frif i Bolivia og kvinnebanken mom i Vietnam om til banker. For d-miro sin del vil denne viktige endringen bli realisert i år. Misjonsalliansen eier de to bankene i Sør-Amerika alene, mens mom eies av Misjonsalliansen og Womens Union sammen. Andreas Andersen vil som leder av amas være sentral i etableringen av de tre bankene og vil ha et hovedansvar for oppfølgingen. – Når mikrokredittorganisasjonene blir regulert som banker, vil eierstrukturen bli mer definert, og de finansielle tjenestene vil bli flere. Endringene vil bli svært tydelige for brukerne, og mennesker som bor i fattige og sårbare områder, vil både få lån og ulike spareprodukter, og vi håper på sikt å kunne tilby bedre forsikringsløsninger enn det som er tilfelle i dag. Det blir nærmest et tidsskille for befolkningen i Misjonsalliansens prosjektområder. Siden de færreste er kredittverdige og ikke kan få kundeforhold i vanlige banker, kan de nå ikke bare få lån, men også få muligheten til å spare. De nye bankene vil også ta i bruk tilgjengelig teknologi, som mobilbank og bankkort. – d-miro skal ikke opprette mange nye kontorer, men vil heller satse på å utvikle samarbeid med et bredt spekter av agenter for å sørge for god tilgjengelighet og lavest mulig kostnader for kunden. Vi jobber for at dette skal være på plass så fort som mulig, og vi har fokus på effektiv drift, lave kostnader og gode tilbud, sier den nye «banksjefen».
BANK I SLUMMEN.
– Jeg hadde det godt nok i Norge, jeg. Så det var nok meg det stod på. Andreas hadde likevel en indre driv, en slags kallsopplevelse.
Det nyeste initiativet handler om tilsvarende tilbud til ungdom, en glemt gruppe som
KONGELIG STØTTE.
Installering. Andreas, som bor
i Grimstad, vil tilbringe noe tid hver uke på sitt nye kontor i Olso. Men alt er enda ikke på plass.
#6/2010 39
Portrettet
Astrid og Andreas var denne sommeren ferdige med sin tilmålte periode som utsendinger. Etter fire gode år i Ecuador var tanker og følelser motstridende når det gjaldt å bosette seg i Norge igjen. – Tiden i Ecuador var spennende og meningsfull. Vi så jo resultater av arbeidet vi var med på, ja, vi så at mennesker fikk et bedre liv. Jeg tenkte nok at en vanlig jobb i Norge ville fortone seg som en dårlig oppfølging. Han har i fire år hatt en bratt læringskurve innenfor språk, kulturforståelse, bistand og organisering. Dessuten har han videreutdannet seg innenfor mikrofinans ved et universitet i Costa Rica. Han er derfor svært glad for å kunne fortsette å arbeide med mikrofinans i Misjonsalliansen. – Jeg tror jeg har Norges mest spennende jobb innenfor dette feltet. amas er et selskap som skal forvalte Misjonsalliansens eierinteresser i de tre finansorganisasjonene. Vi skal mobilisere næringsliv og privatpersoner og skaffe fond og kapital, og vi skal knytte amas opp mot andre kompetansemiljøer.
UTFORDRENDE JOBB.
Virke i vekst. Misjonsalliansen jobber hele tiden for å nå nye grupper av fattige med mikrokreditt.
Døråpner. Andreas klippet over snoren under åpning av et nytt klasserom i Ecuador i 2009.
TROVERDIGHET. Misjonsalliansens mikrofinansinstitusjoner får stor anerkjennelse for arbeidet og kan vise til gode resultater, og organisasjonen drifter bankene på en god måte. Finansnæringen har i evalueringer av arbeidet uttrykt diakonien som et verdifullt «pluss», fordi den bidrar til et ufravikelig fokus på å nå ut til de mest vanskeligstilte gruppene. – Vi skal være tydelig og tro mot den diakonale profilen. Når vi skal vise til resultater, så skal vi ikke bare forholde oss til finansielle indikatorer, men også til diakonale. De diakonale indikatorene skal svare på om folk har fått utdanning, om de har mat på bordet hver dag og om menneskene har fått bedre helse og i stand til å stå på egne ben, avslutter han. oddmund.kohn@misjonsalliansen.no
Finansnæringen har i evalueringer av arbeidet uttrykt diakonien som et verdifullt «pluss».
40
#6/2010
Til ettertanke
bønn
Jeg bøyer mitt kne for Guds åsyn som skapte meg, for Kristi åsyn som døde for meg, for Åndens åsyn som beveger meg i kjærlighet og tro. For de mange gavene du har gitt meg; dagen og natten havet og landet, det vakre været, det stormfulle været, ha takk, Gud. Keltisk åpningsbønn fra Iona
Vi ber for
ENNÅ LANGT BORTE «Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.» Luk 15, 20 seg hør og bør for en utsending for Misjonsalliansen på et lite hjemmeopphold, måtte jeg si noen ord på en gudstjeneste rundt dagens tekst, som denne dagen var om den bortkomne sønnen. Dette har for meg først og fremst vært en fin historie jeg har hørt og lest svært mange ganger, uten å tenke så veldig mye i gjennom den. Når jeg da måtte sette meg og grunne litt ekstra over denne teksten, ble jeg spesielt oppmerksom på verset over. Verset sier noe om hvilken uforbeholden kjærlighet Gud møter mennesker med, og en måte å møte mennesker på som virkelig er noe å strekke seg etter. Gud møter folk der de er, han kommer folk i møte og han har medfølelse med folk. Og det til tross for hvilken bakgrunn vi måtte ha. Sønnen i lignelsen hadde gjort mye galt og angret på alt han hadde gjort mot faren, men faren kom sønnen i møte før han i det hele tatt fikk anledning til å si at han angret. Det viser en Gud som møter mennesker med kjærlighet, uavhengig av hva de har gjort eller opplevd. Tenk om vi kunne møte mennesker på samme måte, gi alle de samme muligheter, uten fordommer og uten forbehold. Uten å tenke eller tro eller spekulere alt for mye om våre medmennesker og deres bakgrunn. Det hadde i alle fall gjort meg til et bedre menneske. Og jeg tror jammen jeg blir et bedre menneske av å bli møtt på denne måten også. I sommer, som
Unni Hiorth, personalkonsulent, utenlandsavdelingen Silje Husan, leder norgesavdelingen John Erland Boine, økonomiavdelingen Knut Eldhuset, it-avdelingen Erik og Noriko Frøyland i Japan Monika Bygdevoll i Bolivia Camilla Guddal i Bolivia Andreas Andersen, daglig leder for AMAS (Misjonsalliansens mikrofinansarbeid) For mitt hjerte og for mitt hus: Guds velsignelse. Når jeg kommer og når jeg går: Guds fred. I mitt liv og i min lengsel: Guds kjærlighet. I min siste time og den nye begynnelsen: Guds armer som tar imot meg og bringer meg hjem. Avslutningsbønn fra Iona
Av [ KNUT HARALD DOBBE ] utsending i Ecuador #6/2010 41
Kommentar Oddmund Køhn, Informasjonsleder i Misjonsalliansen
Bildene som lyver – Jammen, de er jo så blide og smilende! Vi som jobber i Misjonsalliansen, kan høre dette utsagnet rett som det er, og det kan ofte komme som en reaksjon på bilder av barn fra prosjektene gjengitt i Tsjili eller i annet informasjonsmateriell fra oss. Er disse barna så glade som det kan synes? Ja, det er de sannsynligvis. I øyeblikket. Men det kan ligge mange tragedier og vonde opplevelser gjemt bak smilene.
BILDER OG MAKT.
Både informasjonsavdelingen og giveravdelingen i Misjonsalliansen er opptatt av en riktig og troverdig kommunikasjon av arbeidet ute, ikke minst når det gjelder bildebruken. For fattigdom selger. Vi har alle sett bilder av sultende barn, ofte skitne og apatiske, etterfulgt av spørsmål og oppfordringer om å gi penger. Men er ikke slike bilder en riktig beskrivelse av situasjonen? Jo, ofte er det riktige bilder av fattigdommen. Men det gir likevel ingen legitimitet for ukritisk bruk av bilder der sårbare mennesker poserer, mer eller mindre frivillig, foran de dyre kameraene til de hvite menneskene – som for noen få minutter har invadert den avsidesliggende landsbyen eller den inneklemte og bortgjemte storbyslummen. Dette er en utfordring for oss. Og det er vanskelig. Vi ønsker ikke å formidle klisjéfylte bilder av fattige barn som objekter for vår medlidenhet og milde gaver. Når det er sagt, så vil vi gjerne være sanne og gi realistiske bilder av den
foto: Bjørn J. Sørheim Queseth Bakgrunnsfoto: Oddmund Køhn
ELENDIGHETSBILDER.
42
#6/2010
virkeligheten vi jobber under. «Fattigdom er verken eksotisk eller Dette er noen ganger en basjarmerende, for den er grusom for dem det lansekunst. Gir smilende og gjelder. Den er heller ikke en vare vi selger sjarmerende barn det riktige bildet av de områdene vi jobi vår anstrengelse for å øke gaveinntektene.» ber i, eller er det de skitne og apatiske barna med tårer rennende nedover kinnet, vi ønsker ikke å prostituere elendigheten og bruke som fungerer best? Fattigdom er verken eksotisk slike bilder i innsamlingsøyemed. Først og fremst eller sjarmerende, for den er grusom for dem det har vi et sterkt ønske om å fortelle at arbeidet vårt gjelder. Den er heller ikke en vare vi selger i vår an- nytter, og at det er derfor vi ønsker at folk skal støtte strengelse for å øke gaveinntektene. Vi vil ikke bruke prosjektene våre. Og underveis går vi ikke tomme elendighetsbilder for å gi våre venner og givere dår- for de gode historiene eller de gode motivene. lig samvittighet. Digitale kameraer, mobiltelefoner og den teknoVår tilnærming til arbeidet for fattigdomsbekjem- logiske utviklingen på internett har endret vanene pelse er annerledes. En kjent setning i Misjonsalli- våre når det gjelder fotografering. Vi tar mange flere ansens vokabular er «Se, det nytter!» Misjonsallian- bilder, og vi deler dem med hverandre mye raskere og sen er resultatorientert. Vi er utålmodige både på kanskje mindre kritisk. Bildene vi legger ut på netegne og på de fattiges vegne når det gjelder å se re- tet, vil befinne seg der for alltid. Det samme gjelder sultater av arbeidet vi driver. Dette påvirker måten nyhetssaker fra Misjonsalliansen. Derfor bruker vi nå vi skriver på, og det påvirker valget av bilder. For vi bare fornavn på barn, og vi har en svært høy terskel vet, ja, vi ser med egne øyne at det nytter. for naken hud. Vi skal rett og slett ikke presentere andres barn annerledes enn vi vil presentere våre egne. HØY TERSKEL. Vi som jobber i informasjonsavdelingen besøker prosjektene, og vi kommer hjem med RESPEKT. Det er retningsgivende for oss at mennesminnebrikkene fylte med bilder og sterke synsinn- ker som det blir skrevet om i Tsjili og som blir avbiltrykk. Mange av bildene kommer aldri på trykk. det på sidene våre, selv skal kunne lese og se bladet Den lille jenta i tobakkslageret i en landsby i Kina – uten å føle seg krenket eller brukt. Derfor handler vil dere trolig ikke få se. Heller ikke unge mennesker dette temaet ikke bare om bilder, men også om måsom er synlig ruset på narkotika i favelaer i Brasil, og ten å skrive på og måten vi omtaler andre menneskanskje heller ikke bilder fra kokaproduksjon i Bo- ker på – om hvordan vi omtaler hus og hjem, omlivia. Vi hadde en gang en intern diskusjon i staben givelser og kultur, tro, livssyn og politikk. På samme om bruken av bilder fra torturkammer i Kambodsja. måte som våre utsendinger ute omgås mennesker Nei, vi har verken behov for eller noe ønske om å med respekt, skal også vi her hjemme formidle sårskjule virkeligheten, og det gjør vi heller ikke. Men bare menneskers hverdagsliv med respekt.
er 6 4 ummke n u e i st er e N mm ko
Avs: Misjonsalliansen P.b. 6863, St. Olavs Plass N-0130 Oslo, Norway
Bruk kontonummer
3000 16 00040 Merk med «Høstgaven»
Høstgaven
Gi barn med funksjonshemninger en bedre hverdag!