MICHAEL CROSS
DELTASKYGGE
Kapittel 1. Prolog VIP-maskinen fra det kinesiske flyvåpenet, en eldre Gulfstream med betegnelsen CA-100, hadde kommet langt ut av kurs denne natten. Navigasjonsproblemene som oppstod flere timer etter avgang, skyldtes serier av alvorlige tekniske feil i cockpiten. Situasjonen ble raskt kritisk, så alvorlig at flyet i praksis allerede var dødsdømt bare minutter etter at den første feilen oppstod. Bak pilotene i den luksuriøse kabinen satt to passasjerer: Vang Minghua, samt hans kabinettsekretær og livvakt, en kvinne ved navn Li Mei. Vang Minghua var landets minister for statens sikkerhet, i tillegg til å være medlem av Den nasjonale folkekongressen. Til sammen gjorde dette ham til en av Kinas mektigste, med nærmest full kontroll over landets hemmelige tjenester. En blank metallkoffert var lenket til ministerens venstre hånd via et håndjern og en kort kjetting. Et illevarslende signal om at innholdet ikke bare var verdifullt, men også farlig, om ikke potensielt dødelig. Det elegante jetflyet hadde tatt av fra Beijing ni timer tidligere, med kurs mot den norske hovedstaden, Oslo. Fire timer etter at flyet nådde marsjhøyde på førtien tusen fot, over det nordlige Kasakhstan, oppstod flere eksplosive branner i cockpiten. Til tross for pilotenes raske respons førte brannene til flere kortslutninger i det elektriske anlegget. Kabinen ble mørklagt, viktige instrumenter sluttet å virke og radiokontakten forsvant. Det mest alvorlige var likevel at alle datamaskinene som styrte flyets kontrollsystem sviktet. Flaps og haleror lot seg ikke lenger styre, mens motorkraften på begge jetmotorene ble låst. Selv da flyet feide inn over Finland og Nord-Sverige i over ni hundre kilometer i timen, var feilene fortsatt ikke rettet. Siden nødprosedyrer knapt inngår i pensum for den kinesiske flygerutdanningen, klarte pilotene heller ikke umiddelbart å betjene de manuelle hydrauliske aktivatorene.
LESEUTDRAG · KOLOFON FORLAG 2026
1
MICHAEL CROSS
DELTASKYGGE
Noenlunde samtidig med at Gulfstreamen passerte grensen til Norge i stummende mørke, ble begge de røde varsellampene for kritisk drivstoffnivå tent. Det var først etter at flyet hadde forlatt fastlandet, et sted sør for Harstad, at pilotene endelig lyktes i å aktivere reservesystemene. Noe senere, et godt stykke ute i Norskehavet, klarte kapteinen med ren muskelmakt å tvinge CA-100 inn i en skarp sving mot babord. Deretter satte han kursen østover, tilbake mot den norske vestkysten. Kort tid senere, rundt tjue nautiske mil fra land, stanset begge motorene og overlot Gulfstreamen til de voldsomme naturkreftene på utsiden. Flyet ble deretter sendt inn i en bratt glideflukt mot det opprørte havet, samtidig som kraftige stormkast fra sørvest ubønnhørlig drev det nordover langs Sunnmørskysten. Noen minutter senere styrtet flyet i den frådende sjøen i en bortgjemt bukt, rundt fem hundre meter fra land. Pilotene og de to passasjerene var sjanseløse. De omkom momentant da maskinen traff de skummende brottsjøene, som denne natten nådde bølgehøyder på opptil fem meter. Selv om flykroppen revnet og vingene brakk opp i bølgene, ble mesteparten av skrogdelene drevet videre inn mot land og grunnere vann. Til slutt endte vraket på fem til syv meters dyp helt inne i strandsonen ved en av øyene like utenfor det lille kystsamfunnet Fosnavåg på Sunnmøre. I tråd med kinesiske myndigheters rigide prosedyrer var transponderen deaktivert under slike oppdrag. Derfor visste heller ingen nøyaktig hvor CA-100 befant seg da feilene oppstod, eller hvor det styrtet. Kinesiske myndigheter meldte aldri at flyet var savnet. Verken offisielle norske- eller internasjonale myndigheter fikk noen gang vite at Gulfstreamen var forsvunnet. Dermed ble det heller aldri satt i gang leteaksjon.
LESEUTDRAG · KOLOFON FORLAG 2026
2
MICHAEL CROSS
DELTASKYGGE
Kapittel 2. Krise Onsdag 29. september kl. 09:00–18:00
Statsminister Andreas Ram Østre satt bøyd over det antikke arbeidsbordet denne morgenen. Blikket var fjernt, ansiktet lukket, mens de tynne fingrene som vanlig fiklet ubevisst med en gullpenn fra Montblanc. En personlig gave etter et besøk fra den jordanske kongen. Som selv nå, flere måneder senere, fortsatt ikke var ført opp på listen over mottatte gaver. Etter noen minutter i samme stilling var det som om mannen våknet. Med et lett sukk trykket han inn den grønne knappen på callinganlegget. «Hei, Bente. Kan du ringe UD og be Skrede komme hit?» «Jeg tar det med en gang», svarte sekretæren kontant og la på. En halvtime senere banket det hastig på døren til statsministerens kontor. Før Østre rakk å reagere, ble døren revet opp, og Svein Bang Skrede marsjerte selvsikkert inn i det luftige rommet. «Hva skjer?» spurte han muntert og slapp seg tungt ned i en myk sofa trukket i rød velur. En generøs innflyttingsgave fra partikamerater i hovedstaden. «Flyet landet ikke på Gardermoen i natt. Har du hørt noe fra kineserne?» Østres stemme var hul og usikker. «Landet ikke …? Hva er det du sier?» Skrede ristet uforstående på hodet og reiste seg halvveis fra sofaen. «Det jeg mener, er at flyet tok av fra Beijing som planlagt, men at det aldri landet i Oslo. Jeg vet ikke mer enn det.»
LESEUTDRAG · KOLOFON FORLAG 2026
3
MICHAEL CROSS
DELTASKYGGE
Skrede, som sto helt oppreist nå, men svarte ikke med det samme. I stedet studerte han taust armbåndsuret sitt og forsøkte febrilsk å regne ut ankomsttiden. «Men …», begynte han og stirret forferdet mot Østre. «Ankomst burde ha vært i natt …, senest klokken fem.» «Jeg vet», svarte statsministeren og skrittet ut på gulvet. «Forresten, Andreas. Hvordan fikk du greie på dette da?» Utenriksministeren sto midt inne på parketten og så anklagende mot landsfaderen. «Fra Jørn Hagesæter.» «Statssekretæren din?» Skrede ristet på nytt uforstående på hodet. «Ja, han har vært standby på flyplassen siden midnatt, sammen med den kinesiske ambassadøren.» «Den kinesiske ambass… Har du blitt gal, Andreas?» «Vel ... jeg hadde ordnet med en intim og ytterst diskré mottakelse der oppe. Ja, bare slik at ministeren skulle føle seg velkommen», svarte Østre. Utenriksministeren så vantro og irritert på regjeringssjefen. «Diskré mottakelse … og føle seg velkommen», raljerte han. «Du kunne jo like gjerne ropt det ut på torget. Eller ringt VG.» «Nå overdriver du.» Østre forsøkte å komme til hektene igjen. Skrede lo kort og intenst, men uten antydning til humor. «Ble vi ikke enige om fullt hemmelighold rundt besøket? En fra sikkerhetsteamet ville vært mer enn nok. Men i stedet sender du en mediekåt rådgiver og en … omstridt diplomat.»
LESEUTDRAG · KOLOFON FORLAG 2026
4
MICHAEL CROSS
DELTASKYGGE
«Det var ikke meningen å lage oppstyr. Jeg forsøkte bare å finne en praktisk løsning», svarte Østre lavt. «Dette er ikke en sak for media, og heller ikke noe vi kan slå politisk mynt på», raste ministeren videre, og rettet på brillene mens han søkte etter de riktige ordene. «Kina-besøket er politisk dynamitt, lettantennelig og livsfarlig. Det må holdes strengt hemmelig og innenfor disse fire veggene.» Den skrinne mannen bak skrivebordet trommet nervøst med pekefingeren mot pulten før han til slutt svarte. «Forsøk å roe deg, Svein. Ministeren kom jo ikke.» Han lot setningen henge. «Derfor har heller ingen skade skjedd.» «Uansett, vi må holde oss til avtalen, Andreas. Saken kan ikke nevnes til noen. Ikke på telefon, ikke i e-post, ikke engang som hvisking i korridorene. Hører du?» Utenriksministeren var kommet nærmere arbeidsbordet, mens stemmen økte i intensitet. «Én liten lekkasje kan ikke bare velte regjeringen, den kan også sende oss begge rett i fangehullet.» Skredes rynkede panne glinset svakt, og de overdimensjonerte brillene hadde glidd nedover neseryggen. «Du må vise mer dømmekraft, Andreas.»
Les videre i Deltaskygge Bestill boka i bokhandel eller på nett.
LESEUTDRAG · KOLOFON FORLAG 2026
5