« Jeg håper at min oldemors undervisningsfilosofi vil finne veien inn i mange hjem gjennom denne inspirerende, praktiske og vakre boken. » — Carolina Montessori Internasjonal bestselger
SMÅROLLINGEN
MONTESSORIFILOSOFIENS BESTE TIPS FOR Å OPPDRA
ET NYSGJERRIG OG ANSVARLIG MENNESKE
SMÅROLLINGEN
MONTESSORIFILOSOFIENS BESTE TIPS FOR Å UTVIKLE
ET NYSGJERRIG OG ANSVARLIG MENNESKE
SIMONE DAVIES
ILLUSTRASJONER AV
HIYOKO IMAI
INNHOLD
KAPITTEL EN
INNLEDNING
02 La oss endre måten vi ser smårollingen på
04 Derfor elsker jeg smårollingen
06 Hva du bør vite om smårollingen
08 Å være foreldre til en smårolling
10 Slik bruker du denne boken
KAPITTEL TO
HVA ER MONTESSORI?
12 Hvem var Maria Montessori?
13 Tradisjonell skole versus montessoriskole
14 Noen sentrale montessoriprinsipper
KAPITTEL TRE
MONTESSORIAKTIVITETER FOR SMÅROLLINGEN
24 Montessoriaktiviteter for hele barnet
25 Hva gjør en aktivitet til «montessori»?
26 Slik viser du barnet en aktivitet
27 Noen generelle prinsipper å ha i bakhodet
31 Slik forbereder du en aktivitet
34 Typer av aktiviteter
34 Øye-hånd-koordinasjon
37 Musikk og bevegelse
39 Praktiske hverdagsaktiviteter
44 Kunst og håndverk
46 Språk
60 Betydningen av friluftsliv og utflukter
62 Hva med «ikke-montessori»-leker?
KAPITTEL FIRE
Å FORBEREDE HJEMMET
66 Å skape et montessori-inspirert hjem
67 Rom for rom
67 Entreen
67 Stuen
68 Kjøkkenet
69 Spiseplassen
69 Soverommet
70 Badet
70 Et sted for kunst og håndverk
71 En koselig lesekrok
71 Uteområdet
73 Generelle prinsipper å ha i bakhodet
73 Slik håndterer du rot
74 Skap en hyggelig atmosfære
74 Slik kan du spare deg for ekstra arbeid
75 Områder som skal deles av flere
75 Hvis du har liten plass
76 Hjemmets betydning
78 På hjemmebesøk
KAPITTEL FEM
OPPDRA ET NYSGJERRIG BARN
SOM BLIR SETT OG HØRT
DEL EN
SLIK TAR DU VARE PÅ BARNETS
NYSGJERRIGHET
86 Fem steg for å stimulere nysgjerrigheten
86 Stol på barnet
87 Et stimulerende læringsmiljø
87 Tid
87 En trygg og sikker base
88 Se verden som et fantastisk sted
88 Sju prinsipper for nysgjerrige mennesker
88 Følg barnet!
89 Læring med hendene
90 Inkluder barnet i dagliglivet
91 Ta det sakte
92 «Hjelp meg til å hjelpe meg selv»
94 Oppmuntre til kreativitet
96 Observasjon
DEL TO
Å AKSEPTERE BARNET
SOM DET ER
99 Gi smårollingen betydning og tilhørighet
100 Vær barnets «oversetter»
101 Tillat alle følelser, men ikke all oppførsel
102 Gi tilbakemeldinger i stedet for ros
104 Roller og merkelapper
KAPITTEL SEKS
SLIK OPPMUNTRER DU TIL
SAMARBEID OG ANSVARLIGHET
DEL EN
SAMARBEID MED SMÅROLLINGEN
108 Derfor bruker ikke montessorimetoden trusler, bestikkelser eller straff
110 Løs problemene sammen med smårollingen
113 Tips til måter å inkludere smårollingen på
114 Slik får du smårollingen til å høre på deg
116 Håndtere forventninger
118 Bonus skriv en lapp
DEL TO
GRENSER OG KONSEKVENSER
120 De nødvendige grensene
121 Kunsten å være tydelig
122 Vær konsekvent
125 Anerkjenn negative følelser
126 Slik takler du raserianfall
128 Gjenopprett kontakten når barnet er rolig
128 Hjelp barnet til å gjøre det godt igjen
130 Tips for grensesetting
133 En praktisk sjekkliste for grensesetting
KAPITTEL SJU
GJENNOMFØRE I PRAKSIS
DEL EN
DAGLIGE RUTINER
136 Etablere en dagsrytme
138 Ritualer
139 Påkledning
143 Måltider
147 Søvn
150 Tannpuss
DEL TO HÅNDTERE FORANDRINGER
151 Dotrening
154 Kutte ut smokken
155 Søsken
DEL TRE
NYTTIGE FERDIGHETER
SMÅROLLINGEN BØR LÆRE
161 Dele med andre
162 Hvordan man avbryter en voksen
163 Ferdigheter for den introverte smårollingen
165 Slå-, bite-, dytte- og kastefasen
168 Konsentrasjon
169 Håndtere frustrasjon
170 Når barnet er klengete
172 Skjermtid
173 Flerspråklighet
KAPITTEL ÅTTE
VÆRE DEN VOKSNE
178 Den voksnes forberedelser
179 Betydningen av å ta vare på seg selv
180 Et lærende tankesett
180 Starte og avslutte dagen på en god måte
182 Praktisere oppmerksomt nærvær
183 Observasjon
183 Fyll opp din emosjonelle bank
184 Senk tempoet!
186 Du er barnets veiviser
187 Bruk hjemmet ditt som en ressurs
188 Ærlighet
188 Ta ansvar for eget liv og egne valg
189 Lære av feil
190 Feire dagen i dag
190 Selvbevissthet
191 Fortsett å øve
KAPITTEL NI
ARBEIDE SAMMEN
194 Hva med alle de andre?
195 Foreldre er også mennesker
195 Når barnet foretrekker den ene forelderen
196 Nøkkelen til å samarbeide som en familie
197 Involvere resten av familien?
199 Besteforeldre og omsorgspersoner
200 Hvis det er en stor konflikt i familien
201 Skilsmisse trenger ikke å være et stygt ord
HJEMME HOS
PÅ BESØK HOS NOEN
MONTESSORIFAMILIER
212 Australia
Kylie, Aaron, Caspar, Otis og Otto
Dette er montessori for oss
213 Mongolia
Enerel, Bayanaa, Nimo og Odi
Montessori ble en øyeåpner
214 Canada
Beth, Anthony og Quentin
Vårt montessoriliv
215 USA
Amy, James, Charlotte og Simon Montessori i Midtvesten
216 Min egen familie
Simone, Oliver og Emma Australia og Nederland
217 Montessoribarnehagen min
Jacaranda Tree Montessori
Amsterdam, Nederland
218 VIDERE LESNING
220 TUSEN TAKK
BONUSMATERIALE
224 Tips til hva du kan si isteden
226 Hvor du kan kjøpe materiell, utstyr og småbarnsmøbler
228 Om montessoriskoler
228 Hva du bør se etter
KAPITTEL TI
VEIEN VIDERE
204 Slik forbereder du barnet på barnehagestart
205 De kommende årene
209 Det er på tide å endre skolesystemet
209 Fredsarbeidet
229 Hvordan er en typisk dag på en montessoriskole?
230 Passer montessori for alle barn?
231 Hvordan blir overgangen til en tradisjonell skole etter å ha gått på montessoriskole?
232 Følelser og behov
234 Oppskrift på hjemmelaget plastelina
235 Liste over montessoriaktiviteter for smårollingen
246 Register
FORORD TIL DEN NORSKE UTGAVEN
Kjære leser,
La meg aller først gratulere deg med å ha funnet denne skatten av en bok!
Uansett om du har små barn, jobber med små barn, kjenner til montessori fra før eller bare er interessert, vil denne boken hjelpe deg til å forstå hvorfor smårollinger er som de er og hva vi kan gjøre for å få smårollinger som samarbeider, utvikler evnen til å forstå andre, blir likt og får venner, og sist, men ikke minst, utvikler et godt selvbilde.
Simone Davies legger ikke skjul på at livet med små barn til tider kan være krevende, men hun forklarer hvorfor smårollinger er slik de er i denne grunnleggende fasen av livet, der de strever mellom trangen til selvstendighet og beskyttelse. Smårollingene har mye på hjertet og et sterkt behov for å være sosiale. Samtidig klarer de kun i begrenset grad å sette ord på hva de tenker og føler, og kjenner ennå ikke til så mange av de sosiale spillereglene.
I boken beskriver Simone Davies alle de grunnleggende prinsippene som er velutprøvde i montessoripedagogikken, og kombinerer disse med kunnskaper fra andre fremtredende pedagoger, forfattere og forskere fra vår tid. Med begge føttene godt plantet på jorda, gir hun tips til grensesetting og praktisk oppdragelse. Du vil finne mange forslag til hvordan du kan forebygge at konflikter oppstår, hjelp til å forstå hva smårollingen tenker, og hvordan du kan bidra til å dempe sinne og løse fastlåste situasjoner. Og akkurat idet du tenker at «dette blir vanskelig å få til», beskriver Simone Davies nettopp det: At det kan høres vanskelig ut, men at du kan gå tilbake til et tidligere kapittel og lese rådene der som vil hjelpe deg på vei.
Boken inneholder forslag til hva slags aktiviteter smårollinger liker, og hvordan vi best kan legge til rette på enkle måter som passer ulike rammer, familiekonstellasjoner og budsjetter. Men det viktigste med boken er at den hjelper oss til å se hva vår oppgave og vårt ansvar er i vår relasjon med små barn. Det handler ikke om å gi barna lov til hva de vil, men om å lede dem med klokskap, og å gi dem akkurat den hjelpen og støtten som trengs. Slik bli smårollingen fornøyd og alles liv lettere.
Istedenfor å øke byrden på foreldrenes pliktoppfyllende skuldre, hjelper Simone Davies oss til å senke dem og til å se at det faktisk ikke skal så mye til for å kunne leve i en harmonisk og god relasjon med smårollingen. God lesning!
Madlena Ulrich, førskolelærer og AMI-montessoritrainer
02 La oss endre måten vi ser smårollingen på 04 Derfor elsker jeg smårollingen
06 Hva du bør vite om smårollingen
08 Å være foreldre til en smårolling
10 Slik bruker du denne boken
LA OSS ENDRE MÅTEN
VI SER SMÅROLLINGEN PÅ
Smårollinger er misforståtte mennesker. Folk har en tendens til å betrakte smårollingen som vanskelig. Det finnes ikke så mange gode eksempler på hvordan vi kan være sammen med smårollinger på en kjærlig, tålmodig og støttende måte.
De begynner å gå, de vil utforske omgivelsene sine, de har så vidt begynt å lære hvordan de kan kommunisere med ord og de har ikke så veldig stor grad av impulskontroll. Det er ikke enkelt for dem å sitte stille på en restaurant eller kafé, og så fort de ser en åpen plass, begynner de å løpe. I tillegg får de raserianfall (gjerne på de mest upassende tidspunkter og steder), og sist, men ikke minst, har de et enormt behov for å ta og kjenne på alt i omgivelsene som de synes ser interessant og morsomt ut.
På engelsk blir smårollingsfasen ofte omtalt som «the terrible twos». Et annet begrep som brukes flittig, er trassalderen. Smårollingene lytter ikke. De kaster ting rundt. De vil ikke sove og spise når vi voksne vil at de skal det. Ikke vil de bruke toalettet, heller.
Da barna mine var små, føltes det ikke riktig for meg å presse dem til samarbeid ved hjelp av trusler, belønninger og time-outs. Jeg kjente instinktivt at det var feil. Samtidig var det vanskelig å finne alternativer.
Jeg hørte et radiointervju da mitt første barn var spedbarn. Gjesten snakket om de negative virkningene av å bruke time-out pausetid som en straffemetode, fordi man avviser og isolerer barna på et tidspunkt hvor de egentlig trenger støtte. Bruker man pausetid på små barn, blir de sittende alene med et kjempestort sinne som de ikke greier å håndtere selv. Jeg lyttet intenst etter hva radiogjesten ville fortelle om hva vi voksne burde gjøre isteden, men dessverre endte intervjuet der. Etter den dagen gjorde jeg det til min oppgave i livet å finne svar på disse spørsmålene.
Da jeg kom inn i en montessoribarnehage for første gang, falt jeg pladask. Miljøet var så omsorgsfullt forberedt og inviterende på alle plan. De voksne var tilstedeværende og snakket med både barna og oss foreldre på en respektfull måte. Vi satte oss umiddelbart på venteliste for å få plass i denne barnehagen, og vi ble med i en foreldre-barn-gruppe.
I denne gruppen lærte vi mye om montessorimetoden generelt og om smårollingen. Om hvordan smårollingen blomstrer i et miljø som stimulerer og utfordrer, og om hvordan smårollingen absorberer alt i omgivelsene sine som en svamp. Jeg innså raskt at jeg kunne relatere meg til smårollingene jeg begynte å se ting fra deres perspektiv, og jeg ble dypt fascinert over måten de tilegner seg kunnskaper på. Jeg var overlykkelig da jeg kort tid senere fikk muligheten til å arbeide som Ferne van Zyls assistent i denne montessoribarnehagen.
I 2004 tok jeg montessoripedagogutdanning hos Association Montessori Internationale (AMI). Deretter tok livet oss videre fra Sydney i Australia til Amsterdam. Vi ble svært overrasket da vi oppdaget at det ikke fantes noen foreldre-barn-montessorigrupper i vår nye hjemby. Så jeg startet Jacaranda Tree Montessori for å lede foreldre-barngrupper og workshops. Jeg opplevde det som dypt meningsfullt å hjelpe foreldre med å innlemme montessorifilosofien i hjemmene sine, og å inspirere dem til å se og håndtere smårollingene sine på en ny måte.
Og fremdeles er jeg nysgjerrig på å lære mer selv! Jeg blir utrolig inspirert av familiene jeg møter. Opp gjennom årene har jeg hatt langt over tusen smårollinger og foreldre i montessoribarnehagen min. Jeg har fullført en «Positive Discipline»-lærerutdanning, lest utallige bøker og artikler, snakket med foreldre og lærere, lyttet til podkaster og radiointervjuer. Jeg har også lært mye fra mine egne barn, som i dag er blitt voksne.
Jeg vil så gjerne dele med deg hva jeg har lært. Jeg ønsker å videreformidle all den visdommen som ligger i montessorifilosofien til et enkelt og presist språk, som er lett å forstå og som du kan bruke. Ved å plukke opp denne boken, har du allerede tatt et stort skritt på din egen reise for å finne en god måte å være sammen med smårollingen din på. Jeg vil gi deg verktøy som fører til at du kan samarbeide med smårollingen, være en god veiviser og støtte. Jeg vil gi deg alle de beste tipsene til hvordan du kan tilrettelegge hjemmet ditt for å unngå kaos, og isteden bringe ro inn i familielivet. Hvordan du kan forberede «ja»-områder som smårollingen kan utforske. Tro meg, det er verdt innsatsen!
Det vil ikke skje over natten. Og hensikten er ikke at du skal skape en montessoriskole i hjemmet ditt. Du kan starte i det små arbeide med det du allerede har, flytte unna noen av lekene (slik at du kan rotere dem), bli bevisst på å observere barnet ditt for å se hva han interesserer seg for akkurat nå og gradvis vil du oppdage at du innlemmer flere og flere montessori-ideer i hjemmet ditt.
Jeg ønsker å vise deg at det finnes en annen en mer fredelig måte å være sammen med smårollingen på. Boken er en guide på veien til å utvikle et nysgjerrig og ansvarlig menneske. En reise gjennom milepælene, men først og fremst håper jeg at boken vil gi deg den tryggheten du og barnet trenger for å utvikle et langt og godt forhold sammen.
Det er på tide at vi lærer oss å se gjennom smårollingens øyne.
SMÅROLLINGEN
ER UTROLIG
SMART
Det som ser ut til å være en manglende evne til fleksibilitet («Jeg kan ikke spise frokost uten favorittskjeen min!»), HANDLER OM smårollingens sterke behov for orden og forutsigbarhet.
Det som kan se ut som en krig om hvem som har sterkest vilje, HANDLER OM at smårollingen er i en prosess for å lære at ting ikke alltid blir som hun vil eller har forventet.
Det som ser ut til å være en nesten irriterende gjentakelse av den samme aktiviteten om og om igjen, HANDLER OM intens jobbing for å lære seg å mestre en ny ferdighet.
Det som ser ut som et eksplosivt raserianfall, HANDLER OM at barnet uttrykker: «Jeg føler meg trygg nok på deg til at jeg kan slippe løs alt det som har hopet seg opp for meg nå.»
Det vi synes går altfor treigt og sakte, HANDLER OM at smårollingen har et indrestyrt behov for å ta på og undersøke alt som dukker opp langs hennes vei.
Det vi synes er ytterst pinlig at smårollingen sier høyt til (eller om) et annet menneske i det offentlige rom, HANDLER OM smårollingens manglende evne til å lyve.
Det som synes å være nok en natt med avbrutt søvn, HANDLER OM lubne, små hender som har behov for å gi deg en stor klem midt på natten for å uttrykke sin kjærlighet til deg.
MONTESSORIAKTIVITETER
FOR HELE BARNET
En enkel måte å innføre montessori hjemme på, er å starte med noen aktiviteter.
Montessoriaktivitetene handler om å utvikle hele barnet. Vi starter med å observere barnet for å forstå hvilke behov hun har. Deretter forbereder vi aktivitetene.
Smårollingen har et sterkt behov for å bruke hendene sine på ulike måter (gripe en gjenstand, overføre ting fra den ene hånden til den andre, bære ting, bruke begge hendene samtidig), trene på både finmotorikk og grovmotorikk, uttrykke seg og å kommunisere med andre.
Montessoriaktiviteter for smårollingen kan deles opp i fem hovedgrupper:
1. Øye-hånd-koordinasjon.
2. Musikk og bevegelse.
3. Praktiske hverdagsaktiviteter.
4. Kunst og håndverk.
5. Språk.
Jeg har satt opp en liste over montessoriaktiviteter på sidene 235-245 i denne boken. Merk at alderen som oppgis til den enkelte aktivitet kun er veiledende. Det viktige er å observere barnet, følge henne og se hvilke aktiviteter hun blir tiltrukket av. Fjern de aktivitetene som du ser at enten er for vanskelige eller for lette.
SLIK KAN DU
FORBEREDE EN AKTIVITET
NOEN EKSEMPLER
ELEMENTER
• brett
• ugjort
• venstre til høyre
• enkleste til vanskeligste i hyllen
• plassert i barnets høyde
• spennende/estetisk for å fange barnets oppmerksomhet
• passe utfordrende — verken for lett eller for vanskelig
• klart til bruk
• gjenstander som barnet kan håndtere alene
NR. 1 VANNFARGER
På et brett:
• pensel
• liten krukke med litt vann i
• vannfarger (start helst med bare én farge, slik at ikke fargene blir blandet sammen)
Tilby også:
• et underlag for å beskytte bordet
• papir som er egnet til vannfarger (litt tykkere enn vanlig papir)
• en klut for å tørke opp søl
NR. 2 DEKKE BORDET
Vis barnet hvordan vi kan dekke bordet ved å tilby følgende:
• et ordentlig glass, lite nok til at smårollingen kan håndtere det selv
• skål eller tallerken
• liten skje og gaffel (kniv hvis barnet ditt bruker det)
Tilby også gjerne:
• en dekkebrikke som markerer hvor skje, gaffel, kniv, tallerken og glass skal stå
NOEN PRAKTISKE HVERDAGSAKTIVITETER
I HJEMMET — BASERT
PÅ
BARNETS ALDER
Lurer du på hvilke hverdagsaktiviteter i hjemmet som passer å ta barnet med på? Her er noen ideer for ulike aldersgrupper.
For barn mellom 12 og 18 måneder, vil jeg anbefale svært enkle aktiviteter med bare ett trinn. For barn mellom 18 måneder og 3 år, kan du øke vanskelighetsgraden.
Barn mellom 3 og 4 år kan starte på litt mer komplekse oppgaver som er mer tidkrevende. I tillegg kan de fortsette å utføre og være med på de enklere aktivitetene fra tidligere alderstrinn.
12 til 18 måneder
KJØKKEN
• Helle vann eller melk i glass fra en liten mugge bruk liten mengde vann/melk, for å unngå at det blir mye søl.
• Helle melk over grøten.
• Legge servietter på bordet.
• Tørke opp søl med en klut.
• Bære tallerkener bort fra bordet.
• Drikke fra et glass.
BADEROM
• Børste håret.
• Pusse tennene (med hjelp fra en voksen).
• Vaske og tørke hendene sine.
• Rydde badelekene på plass.
• Hente og henge opp et håndkle.
SOVEROM
• Hente bleie eller undertøy.
• Legge skitne klær i skittentøyskurven.
• Trekke for gardinene.
• Velge blant to valgmuligheter for dagens antrekk.
• Kle på seg (med hjelp fra en voksen).
• Ta av seg sokkene sine.
ANNET
• Hjelpe til med å rydde på plass leker.
• Hente egne eller andres sko.
• Hjelpe foreldrene (for eksempel: «Kan du hente vannkannen til meg?»)
• Skru av og på lyset.
18 måneder til 3 år
KJØKKEN
• Forberede et mellommåltid/brødskive.
• Skrelle en banan og skjære den i skiver.
• Skrelle en mandarin.
• Skrelle og skjære et eple med hjelp.
• Vaske frukter og grønnsaker.
• Presse en appelsin.
• Dekke på og ta av fra bordet.
• Tørke av bordet med en klut.
• Feie gulvet bruke kost og feiebrett.
• Lage kaffe til foreldrene (dytte inn knapp på kaffemaskinen, hente kaffekopp).
BADEROM
• Pusse nesen.
• Pusse tennene.
• Vaske kroppen bruk en liten såpe for å gjøre det mer håndterlig.
• Vaske ansiktet med en myk klut.
SOVEROM
• Hjelpe til med å re opp sengen.
• Velge klær.
• Kle på seg (med litt hjelp).
ANNET
• Arrangere blomster i små vaser.
• Pakke en liten ryggsekk og bære den.
• Ta på seg ytterjakke (se side 140).
• Ta på seg sko med borrelås.
• Vanne blomster og planter.
• Legge leker i kurver, og sette kurvene på plass i hyllen.
• Vaske speil og vinduer i barnets høyde.
• Legge inn og ta ut tøy av vaskemaskinen.
• Sortere sokker etter farge.
• Hente matvarer som er plassert på de laveste hyllene i matbutikken.
• Tørke støv med en fuktig klut.
• Hjelpe til med å børste pelsen til hunden.
3 til 4 år
KJØKKEN
• Ta ut av oppvaskmaskinen.
• Måle opp og veie ingredienser til baking.
• Vaske og skrelle grønnsaker, for eksempel poteter og gulrøtter.
• Hjelpe til med matlagingen (sammen med en voksen).
BADEROM
• Bruke toalettet / spyle ned / lukke toalettsetet.
• Legge våte klær i vaskemaskinen (eller et annet egnet sted til våte klær).
• Vaske håret sitt selv ha sjampoen i flasker i reisestørrelse for å unngå sløsing.
SOVEROM
• Re opp sengen legge på sengeteppe.
• Legge klær på plass i kommoder og skap.
ANNET
• Gi mat og vann til husdyr.
• Støvsuge.
• Brette sammen klær.
• Sortere sokker.
• Hjelpe til med å kildesortere søppel.
• Åpne en sentrallåsdør på en bil.
01 / ØYE-HÅND-KOORDINASJON
NR. 1 PUSLESPILL MED KNOTTER
Dette puslespillet har fem deler, og det pleier å være en passe stor utfordring for de yngste smårollingene. Størrelsen på knotten er liten nok til at de minste trener på gripeevnen når de arbeider med den. Fra rundt 18 måneder.
NR. 2 — PUTTE MYNTER I EN SPREKK
Denne aktiviteten — å slippe mynter ned gjennom en smal sprekk i et pengeskrin eller en boks — er en av favorittaktivitetene i barnehagen min. Fra rundt 16 måneder.
NR. 3 — SKRUER OG MUTTERE
Denne aktiviteten kan innebære å sortere skruene og mutterne, fra små til store, men barnet kan også trene på å skru muttere og skruer sammen. Barnet starter med å plassere skruene i de rette hullene. Litt eldre smårollinger pleier vanligvis å elske denne aktiviteten. Fra rundt 2 år.
NR. 4 — « DEN MYSTISKE POSEN »
Med en «mystisk pose» kan barnet lære å kjenne igjen og sette navn på ting kun ved hjelp av berøringssansen. Du kan velge ting basert på et tema, ting som hører sammen eller tilfeldige gjenstander som finnes rundt om i huset. Fra rundt 2 år.
NR. 5 TRÆ PERLER OG RINGER
Aktiviteter som innebærer å træ noe er supert for å øve seg på å arbeide med to hender samtidig. Du kan variere størrelsen på perlene/ringene og tykkelsen på tråden, avhengig av hva barnet mestrer. Fra rundt 16 måneder.
NR. 6 — ÅPNE OG LUKKE
Barn blir veldig fascinert over å finne små gjenstander (en liten «skatt») inni gamle lommebøker, krukker med lokk eller små vesker med ulike typer av lukkemekanismer, for eksempel glidelåser, trykknapper eller spenner. Fra rundt 18 måneder.
NR. 7 — SORTERE
Å sortere ting etter type, størrelse og farge er en interessant aktivitet for smårollingen. Toåringene pleier å elske å sortere små knapper etter farge.
NR. 8 GEOBRETT OG STRIKKER
Det er alltid fascinerende å se hvordan smårollingen trener på sin øye-håndkoordinasjon med denne aktiviteten. Å strekke elastiske bånd over et brett med plugger, krever stor konsentrasjon. Eldre barn kan bruke denne aktiviteten til å lage fine mønstre. Fra rundt 2 år.
Å SKAPE ET MONTESSORI-INSPIRERT HJEM
Når du kommer inn i en montessoribarnehage eller -skole for første gang, skal du umiddelbart kunne se at rommene er omsorgsfullt arrangert med barnas behov i tankene. I montessori kaller vi dette for «det forberedte miljøet». De samme prinsippene kan vi også innlemme i hjemmene våre. Målet er ikke et «perfekt hjem», men om å være bevisst på hvordan vi tilrettelegger med hensyn til barna. Det handler ikke om at alle ting trenger å være i barnevennlig størrelse. Men om at det er viktig å lage noen områder i hjemmet som gjør det lett for smårollingen å føle seg trygg, komfortabel og glad.
Åtte tips for å forberede hjemmet
1. Barnestørrelser. Finn møbler som smårollingen kan håndtere uten å trenge hjelp. Se etter stoler og bord i riktig høyde. Det er viktig at barnet kan ha føttene plassert stødig på gulvet. Kapp ev. av lengden på stol- og bordben.
2. Estetikk. Heng opp kunst/tegninger i barnets høyde.
3. Selvstendighet. Legg aktiviteter og materiell i kurver og på brett, slik at smårollingen selv kan hente og ta det med seg til bordet. Vær på utkikk etter løsninger som gjør det enkelt for smårollingen å hjelpe seg selv.
4. Attraktive aktiviteter. Ha aktiviteter tilpasset barnets alder vakkert og ryddig arrangert på hyllene, i stedet for å ligge hulter til bulter i lekekasser.
5. «Less is more». Husk at det enkle ofte er det beste. Det gunstigste for barnets konsentrasjon er å bare sette frem noen få aktiviteter om gangen. For mange valgmuligheter vil gjøre smårollingen overveldet.
6. Gi alt en fast plass. Smårollingen trenger orden og forutsigbarhet i sin verden. Vis henne hvordan du setter ting tilbake på plass når du er ferdige med dem.
7. Se omgivelsene gjennom smårollingens øyne. Sett deg ned i alle rom for å se hvordan ting ser ut fra barnets perspektiv. Kanskje ser du fristende kabler eller rot under hyllene, eller kanskje oppleves omgivelsene litt overveldende?
8. Lagre og rotere. Sett bort leker i perioder og hent dem frem igjen senere. Bruk oppbevaringsplasser som er ute av barnets synsfelt, for eksempel en bod. En skaprekke med skap fra gulv til tak kan males i samme farge som veggen.
ROM FOR ROM
La oss se på de ulike rommene i hjemmet og hvordan disse prinsippene kan innlemmes. (Se også ressurslisten på side 226).
Merk at alle disse forslagene kun er ment som ideer og inspirasjon. De er absolutt ikke hugget i stein! Tilpass dem til ditt hjem. Begrenset plass eller dårlige lysforhold gir oss anledning til å være kreative.
Entreen • Knagger i lav høyde hvor barnet kan henge opp yttertøy og sekk.
• Kurv eller hylle til sko.
• Kurver for plagg som passer til årstiden, for eksempel solbriller, luer, votter osv.
• Et speil i lav høyde og et lite bord eller en hylle for småting som papirlommetørklær, hårspenner og solkrem.
• Lav stol eller benk som barnet kan sitte på for å ta på seg sko.
Merk: Hvis du har mer enn ett barn, kan det være hensiktsmessig å ha én kurv til hvert barn.
Stuen • Lave hyller der du setter frem aktiviteter, leker og utstyr. Hvis du har mer enn ett barn, kan du bruke lavere hyller til de yngste barnas aktiviteter, og høyere hyller for de eldre barnas aktiviteter. Vær sikker på at utstyret på de høyere hyllene ikke er innenfor smårollingens rekkevidde, eller bruk oppbevaringsbokser som smårollingen ikke klarer å åpne. I montessoribarnehagen min er mange av hyllene 120 cm høye og 30-40 cm dype.
• Et lite bord og noen små stoler, gjerne plassert ved et vindu. Kutt av bord- og stolben, om nødvendig. Barnet bør kunne ha føttene sine plassert stødig på gulvet. For eksempel kan høyden på stolen være rundt 20 cm og bordhøyden 35 cm.
• Tepper eller matter som lett kan rulles ut på gulvet, for eksempel i størrelsen 70 cm x 50 cm. Teppene brukes for å markere området som barnet kan arbeide på. De kan oppbevares i kurver eller stativer når de ikke er bruk.
KJØKKENET
I en av de nederste kjøkkenskuffene ligger redskaper i barnestørrelse. Dermed kan barnet hente redskaper selv i sin egen skuff, noe som er med på å oppmuntre til å ta del i matlagingen.
Bestikket oppbevares i en glasskrukke, og i de to kurvene ligger det blant annet et kjevle, en visp og en potetskreller. Det finnes også et lite rivjern, en sitruspresse, en eggedeler og en eplekutter.
UTEOMRÅDET
Et hellelagt område har blitt forvandlet til et vakkert uterom som smårollingen kan få utforske.
Vi kan se en feiekost og små hageredskaper som henger på kroker, og ved siden av står en vannkanne og en bøtte. Det er morsomt for barn å vanne plantene i krukkene som står på bakken. Det står flere krukker på hyllene.
Når været tillater det, blir dette området også brukt til andre aktiviteter. Materiell og utstyr bæres gjerne ut på små frokostbrett som settes på det lave bordet.
SLIK TAR DU VARE PÅ
BARNETS NYSGJERRIGHET
Som vi diskuterte i kapittel 2, mener ikke montessorilærere at barnet er som et tomt beger som skal fylles opp med kunnskaper. Barnet har et iboende ønske om å lære, gjøre nye oppdagelser og erfaringer, og å komme på kreative løsninger. Som foreldre kan vi ta vare på våre barns nysgjerrighet og læreglede med fem steg eller «hovedelementer».
FEM STEG FOR Å STIMULERE NYSGJERRIGHETEN
1. Stol på barnet
Montessori oppmuntrer oss til å stole på at barnet ønsker å lære seg ting og å utvikle seg og at barnet har en iboende motivasjon som viser henne hva hun skal arbeide med for at hun skal utvikle seg slik hun skal. Det innebærer at hvis du gir barnet et rikt og stimulerende læringsmiljø som hun kan utforske, trenger du ikke å presse henne til å lære eller å være bekymret for om hun utvikler seg annerledes enn sine jevnaldrende.
Vi må stole på at barnet vil utvikle seg på sin egen individuelle sti, på sin egen unike måte, på sin egen unike tidslinje.
Smårollingen er i utgangspunktet en liten nysgjerrigper som ønsker å utforske alt hun kommer over i omgivelsene sine. Det kan innebære noen fall underveis som vi voksne ikke alltid kan hindre (og som vi kanskje ikke alltid skal prøve å hindre, heller). For det er slik barnet lærer.
Det kommer til å bli noen skrubbsår. Men vi skal være der når hun ønsker å sitte på fanget og bli trøstet: «Oi, var det sjokk? Nå har du fått et skrubbsår. Men jeg er så glad for at kroppen din er laget for å kunne reparere seg selv. Er ikke det fantastisk?»
Er du konstant bekymret for om barnet utvikler seg slik hun skal, eller for om hun vil skade seg? Kan du øve deg på å sette bekymringene dine til side og heller glede deg over det stedet barnet ditt befinner seg på akkurat nå, på sin egen unike reise?
2. Et stimulerende læringsmiljø
Hvis barnet skal bevare sin nysgjerrighet til omgivelsene på en optimal måte og beholde sin iver etter å lære, bør du gi henne et rikt læringsmiljø og tid nok til å utforske det. Det er viktig for meg å understreke at et stimulerende læringsmiljø absolutt ikke trenger å være fylt opp med dyrt materiell og mye utstyr. Å utforske naturen, for eksempel, er helt gratis. Å sortere tørkede bønner, koster minimalt.
Som jeg skrev om i kapittel 3 om aktiviteter, handler det om å observere barnet og gi henne muligheter til å trene på det som hun er i ferd med å mestre akkurat nå.
Hvordan ser barnets omgivelser ut de fysiske og de sosiale? Husk at de voksne rundt barnet også er en del av omgivelsene. Gir omgivelsene gode muligheter for utforskning?
3. Tid
Hvis barnet skal få utvikle seg optimalt og følge sin iboende trang til å oppdage og lære, trenger han tid. Han må få lov til å holde på uforstyrret over lengre tidsperioder.
Gi barnet tid til å utforske. Tid til å bevege seg. Tid til språk og samtaler. Tid til å oppdage sammenhenger. Tid til å lure på ting. Tid til å komme inn i en flyt.
Enten du er i full jobb eller er hjemme med barnet, kan du tenke kreativt om dagene dine. Kan du endre på noe, slik at det blir plass til minst 15 til 30 minutter med uorganisert tid hver dag? Kanskje en time eller to i helgedagene? Hva må du droppe for å få det til?
4.
En trygg og sikker base
Som foreldre ønsker vi å gi barna våre fysisk og emosjonell trygghet. Vi sørger for den fysiske sikkerheten ved å holde dem unna elektriske gjenstander, trafikkerte gater og andre farer. Vi barnesikrer hjemmet vårt, eller i det minste deler av det, slik at barnet kan få utfolde seg mest mulig fritt.
Vi må gi dem trygghet på det emosjonelle planet også. Evnen til å knytte seg til andre, og til å ha tro på seg selv, utvikles aller mest i disse første leveårene. Vi må akseptere barna våre som de er. Da vil de stole på at vi vil være der for dem også når de har det vanskelig. Denne tryggheten gir rom for barnets frihet til å være nysgjerrig på verden.
På hvilke måter kan du vise barnet at du er der for ham, også (og spesielt) når han har det vanskelig? Kan du se ham i øynene og anerkjenne de store følelsene han har om ting som virker smått og ubetydelig for deg?
TIPS – SLIK LYKKES DU MED Å
SAMARBEIDE MED SMÅROLLINGEN
PROBLEMLØSNING MED SMÅROLLINGEN
• Still spørsmålet: «Hvordan kan vi sammen løse dette?»
• Lag en sjekkliste.
INVOLVERE
• Gi alderstilpassede valg.
• Gi informasjon.
• Du kan gjerne bruke bare ett ord.
• Prøv å få barnet til å spille på lag.
SNAKK PÅ EN MÅTE SOM FÅR SMÅROLLINGEN TIL Å LYTTE
• Bruk et positivt språk.
• Ha en respektfull tone og holdning.
• Spør om han vil hjelpe deg.
• Si «ja» så ofte du kan.
• Bruk humor.
• Hvis barnet er i en «nei»-fase, juster språket ditt.
• Vis barnet hva du mener.
HÅNDTERE FORVENTNINGER
• Ha alderstilpassede forventninger og vær forberedt.
• Prøv å la smårollingen få avslutte det han holder på med.
• La barnet få tid til å prosessere.
• Ha en fast dagsrytme.
BONUS
• Skriv en lapp.
GRENSER OG KONSEKVENSER
KUNSTEN Å VÆRE TYDELIG OG KONSEKVENT
Det er fullt mulig å samarbeide med smårollingen uten å måtte ta i bruk trusler, straff eller bestikkelser. Men det vil også være situasjoner der du er nødt til å sette grenser. Grensetting kan høres lett ut, men er vanskeligere i praksis. Det er faktisk også et av de vanskeligste områdene i forhold til å oppdra barn i tråd med montessorifilosofien.
Du ønsker å gi barnet så mye frihet som mulig men samtidig må du også sørge for å ivareta sikkerheten, lære barnet å respektere andre, i tillegg til å markere egne grenser.
Jeg har lagt merke til at i Nederland faller dette ganske naturlig for de fleste foreldre (nå snakker jeg generelt). Jeg ser faktisk ikke så mange nederlandske foreldre som kjemper «kamper» med smårollingene sine eller har utvekslinger som ender med hyl og skrik. Av og til ser jeg små barn som gråter på sykkelbaksetet til den voksne, men den voksne er likevel helt rolig, fortsetter med det han/hun gjør (sykler), og snur seg iblant for å gi noen trøstende ord.
I dette kapitlet vil jeg sette fokus på hvordan vi kan sette grenser på en respektfull og hensiktsmessig måte. Dette er noe alle foreldre både kan og bør øve seg på. Jeg pleier å sammenligne det med å lære seg et nytt språk. Det vil være lettere hvis vi får støtte fra andre foreldre som oppdrar barna sine på samme måte. Vi kan lære av hverandre, og vi kan diskutere hvordan vi best kan håndtere ulike situasjoner. Og når alt føles feil, kan vi minne hverandre på at vi faktisk gjør vårt beste, og bruke situasjonen som en mulighet til å si unnskyld til barnet (noe barnet lærer mye av).
DE NØDVENDIGE GRENSENE
Da barna mine var små, trodde jeg først at jobben min var å sørge for at de var lykkelige og glade til enhver tid. Så forstod jeg at vi foreldre er her for å hjelpe dem med å håndtere alt hva livet innebærer. Jovisst skal vi glede oss over alt det hyggelige og morsomme i livet sammen med dem, men vi skal også hjelpe dem i stunder med sorg, motgang og skuffelser. Vi må gjøre barna våre i stand til å håndtere livet. De har allerede verktøyene de trenger i seg, vi må bare hjelpe dem til å ta dem i bruk.
EN PRAKTISK SJEKKLISTE
FOR GRENSESETTNG
ER GRENSENE TYDELIGE?
• Ha noen få, men tydelige husregler.
• Vær konsis og konsekvent.
• Prøv å være i forkant av situasjoner, planlegg sammen med barnet — og la henne få vite hva hun har å forholde seg til.
FORMIDLES GRENSENE MED VENNLIGHET?
• Få orden på din egen irritasjon eller sinne først.
• Opptre rolig, respektfullt og tydelig når du setter grenser for barnet.
• Vis respekt og forståelse hvis barnet er lei seg eller frustrert. (At du akseptere følelsene, betyr ikke at grensene ikke gjelder).
• Hold rundt barnet eller ivareta sikkerheten på annen måte hvis hun mister kontrollen.
FINS DET FORNUFT BAK GRENSENE?
• Er grensene knyttet til barnets egen sikkerhet, respekt for andre mennesker eller omgivelsene?
• «Fordi jeg sier det» er ikke en god nok grunn.
ER GRENSENE I SAMSVAR MED BARNETS ALDER OG MODENHET?
• Revurder reglene innimellom. Barnet blir eldre, og regler må endres.
BLIR BARNET INVITERT MED TIL Å FINNE LØSNINGER?
• Noen ganger blir de beste løsningene funnet av barnet selv.
GJENNOMFØRE I PRAKSIS
DEL EN
DAGLIGE RUTINER
136 Etablere en dagsrytme
138 Ritualer
139 Påkledning
143 Måltider
147 Søvn
150 Tannpuss
DEL TO HÅNDTERE FORANDRINGER
151 Dotrening
154 Kutte ut smokken
155 Søsken
DEL TRE
NYTTIGE FERDIGHETER SMÅROLLINGEN BØR LÆRE
161 Dele med andre
162 Hvordan man avbryter en voksen
163 Ferdigheter for den introverte smårollingen
165 Slå-, bite-, dytte- og kaste-fasen
168 Konsentrasjon
169 Håndtere frustrasjon
170 Når barnet er klengete
172 Skjermtid
173 Flerspråklighet
SLÅ-,
BITE-, DYTTE- OG
KASTEFASEN
Smårollingene er i en prosess der de skal lære seg hvordan de skal kommunisere. Noen ganger bruker de ord, pludring, lyder eller gråt. Andre ganger bruker de kroppsspråk. Og noen ganger slår, biter eller dytter de oss eller andre barn. Dette er også en måte å kommunisere på. Denne kommunikasjonsformen er ikke ønskelig, men det er en fase som vi må hjelpe dem gjennom.
Aller først vil jeg si at hvis barnet slår, biter, lugger eller dytter, må vi alltid være beredt til å gripe inn for å beskytte andre barn. Vi må holde oss i nærheten eller sette oss på gulvet ved siden av barnet. Om nødvendig plasserer vi oss selv mellom barna for å skille dem. Vi kan anerkjenne barnets følelser selv om vi må gripe inn for å stoppe adferden.
I denne fasen kan vi også begrense de utfluktene eller situasjonene som vi observerer at gjør smårollingen ukomfortabel, og som kan trigge denne adferden, for eksempel mange barn samlet på ett sted eller bråkete omgivelser.
Observere adferden
En montessorilærers svar på nesten alt, er at vi bør starte med å observere. Vi ønsker først å forstå hvilke situasjoner som ser ut til å trigge adferden. For eksempel:
• Tidspunkt. (Når på dagen forekommer adferden? Kan barnet være sulten eller trett?)
• Endringer. (Holder barnet på å få tenner? Er det endringer hjemme, som flytting, skilsmisse, dødsfall, sykdom eller en ny baby?)
• Aktiviteter. (Hva holder barnet på med når adferden finner sted?)
• Andre barn. (Hvor mange andre barn er til stede i rommet? Er barna på samme alder, yngre eller eldre?)
• Følelser som kommer til uttrykk. (Rett før det skjer, hva slags humør ser barnet ut til å være i? Glad? Frustrert? Lekende? Forvirret?)
• Omgivelser. (Er det en hektisk stemning? Er omgivelsene overstimulerende på noe vis? Høylytt? Er det mye rot i rommet? Kan det være at omgivelsene gir for mye sensorisk stimulans? Eller er stemningen fredelig og rolig?)
• De voksne. (Hvordan responderer de andre voksne i rommet? Kan det være at de tilfører ytterligere engstelse/uro, slik at situasjonen eskalerer? Hva med oss selv?)
VÆRE DEN VOKSNE
178 Den voksnes forberedelser
179 Betydningen av å ta vare på seg selv
180 Et lærende tankesett
180 Starte og avslutte dagen på en god måte
182 Praktisere oppmerksomt nærvær (mindfulness)
183 Observasjon
183 Fyll opp din emosjonelle bank
184 Senk tempoet!
186 Du er barnets veiviser
187 Bruk hjemmet ditt som en ressurs
188 Ærlighet
188 Ta ansvar for eget liv og egne valg
189 Lære av feil
190 Feire dagen i dag
190 Selvbevissthet
191 Fortsette å øve
VÆR MIN VEIVISER
JEG TRENGER IKKE
VERKEN EN TJENER
ELLER EN SJEF
DU ER BARNETS VEIVISER
Da sønnen min var ett år gammel, leste jeg boken How to Talk So Kids Will Listen and Listen So Kids Will Talk av Adele Faber og Elaine Mazlish. Jeg refererer til den flere ganger i denne boken, hvilket er en indikasjon på hvilken virkning den hadde og fortsatt har på meg.
Det jeg innså etter å ha lest denne boken, er at som forelder er det ikke min oppgave å gripe inn for å løse hvert minste lille problem barna mine har. I stedet bør jeg være der for å støtte dem, være deres fundament og trygge anker, og la dem få øse ut sine frustrasjoner om hva som har skjedd i løpet av dagen. Men jeg verken kan eller skal løse alt.
Dette var faktisk litt av en åpenbaring for meg. En tung bør ble løftet av skuldrene mine. Som barnets veiviser skal vi plante frøene, for deretter å la dem få gro. Vi skal være den trygge havnen og hjelpe til så lite som mulig, men så mye som det trengs.
En veiviser bør:
• Gi rom for at barnet kan finne ut av ting på egen hånd.
• Være tilgjengelig når det trengs.
• Være respektfull, snill og tydelig.
• Hjelpe barnet til å ta ansvar.
• Tilby et trygt og rikholdig miljø som kan utforskes.
• Lytte.
• Respondere i stedet for å reagere automatisk.
Du trenger ikke å være barnets sjef og gi ordre. Du trenger ikke å lære barnet alt det som barnet trenger å lære. Og du trenger heller ikke å være barnets tjener som skal fikse alt.
Du kan ganske enkelt være barnets veiviser.
GJØR ET VANLIG HJEM OM TIL ET
MONTESSORIHJEM — OG BLI EN
MER MINDFUL, OPPMERKSOM OG
AVSLAPPET FORELDER
Det er på tide å endre måten vi ser smårollingen på. Ved å bruke prinsippene som ble utviklet av legen og pedagogen Maria Montessori, viser Simone Davies hvordan vi kan snu livet med et barn i «trassalderen» om til å bli en helt fantastisk tid — fylt med nysgjerrighet, lærelyst og spennende oppdagelser. Simone Davies deler også sine egne erfaringer og gir hundrevis av praktiske tips:
• B evar roen når smårollingen ikke gjør det — og sett grenser med kjærlighet og respekt.
• Tilrettelegg hjemmet ditt og kvitt deg med kaos.
• Lag montessoriaktiviteter for barnet mellom ett og tre år som vil skape læreglede og gi mestringsfølelse.
• S e verden gjennom smårollingens øyne — og bli både overrasket og glad når du ser barnets perspektiv.
• Styrk barnets hjerne for livet (og bli samtidig klokere selv).
ISBN 978-82-93493-42-6