Innledning Jakten på mirakelpillen Gjennom hele det 20. århundre har leger, forskere – og ikke minst legemiddelindustrien – jaktet på pillen som kunne gjøre oss slankere uten anstrengelse. På 1930-tallet ble amfetamin brukt for å dempe appetitten, og millioner trodde at de hadde funnet løsningen. Senere fulgte stadig nye «vidundermedisiner» – fra appetittdempende preparater på 1960- og 70-tallet til kombinasjonspiller på 1990-tallet. Mange ble lansert som revolusjoner, men falt raskt i unåde på grunn av alvorlige bivirkninger, avhengighet eller manglende effekt. I dag har vi faktisk medisiner som virker bedre enn noe vi har hatt før. De nye fedmemedisinene har endret spillereglene, men de reiser også nye spørsmål: Hvordan skal de brukes? Hvem passer de for? Hvordan unngår vi at de blir enda en kortvarig løsning uten varige resultater?
Fedme – vår tids store folkehelseutfordring Fedme har blitt en av de største folkehelseutfordringene i Norge. Ifølge en nylig rapport fra Menon Economics er rundt 6 av 10 voksne nordmenn nå kategorisert som overvektige eller har fedme. Dette koster samfunnet astronomiske summer – anslagsvis 238 milliarder kroner i året når man regner med både helsekostnader, sykefravær og tapt livskvalitet. Det er nesten like mye som kre koster samfunnet og utgjør omkring 8 prosent av alle helseutgier. Bak disse tallene skjuler det seg mye lidelse: diabetes type 2, hjerte- og karsykdom, belastningslidelser, flere kreformer, psykiske plager og stigma, for å nevne noe. Fedme er ikke bare et individuelt problem, men også et samfunnsproblem. Likevel har behandlingen vært nedprioritert og fragmentert i en årrekke. Som jeg påpeker i denne boken, er det nesten ironisk at helsesystemet vårt tilbyr systematisk oppfølging og støtte ved kroniske sykdommer som høyt blodtrykk eller type 2 diabetes, mens fedmepasienter oe overlates til seg selv. Sykelig fedme er en kronisk tilstand –kompleks, tilbakevendende og meget belastende 9
SLANKEREVOLUSJONEN PÅ RESEPT
for helse og livskvalitet som fortjener samme helhetlige tilnærming som andre sykdommer. Med de nye medikamentene har vi leger fått et kraig tilskudd i verktøykassen, men vi må bruke dem riktig. Hvis vi bare stoler på sprøyta alene, svikter vi pasientene våre. Mitt mål er at denne boken skal bidra til å endre den tendensen. Én leser av gangen.
En medisinsk revolusjon på vei Fedmefarmakologi (farmakologi= legemiddelvitenskap) har raskt blitt et av de mest dynamiske feltene i moderne medisin, mye takket være suksessen med de nye GLP-1 (semaglutid, liraglutid) og GLP-1/GIP (terzepatid) medisinene.
Hva er GLP-1 og GIP – og hvordan virker medisinene? GLP-1 og GIP er hormoner som kroppen selv lager i tarmen når vi spiser. De hjelper til med å regulere appetitt, metthet, blodsukker og fettlagring.
Slik virker de nye fedmemedisinene: • GLP-1-medisiner (som semaglutid og liraglutid) øker metthetsfølelsen, reduserer appetitten, senker blodsukkeret og gjør at man spiser mindre. • Kombinasjonsmedisiner (GLP-1/GIP) som tirzepatid forsterker effekten ved også å aktivere GIP-reseptoren, noe som gir enda bedre regulering av appetitt, forbrenning og insulinrespons. • Resultatet er betydelig og vedvarende vektreduksjon, langt utover det tidligere medisiner har kunnet gi.
Legemiddelindustrien investerer tungt, og flere nye stoffer er allerede på vei. Målet er ambisiøst: Kan vi behandle fedme like effektivt som vi behandler høyt blodtrykk – med en pille om dagen eller en sprøyte i uken? Og kan vektreduksjon i sin tur gjøre at mange ikke lenger trenger medisiner for blodtrykk, blodsukker eller kolesterol? 10
INNLEDNING
Vi er ikke helt der ennå, men utviklingen de siste årene har brakt oss betydelig nærmere. Vi ser konturene av en fremtid der fedmekirurgi neppe er den eneste utveien for pasienter med sykelig fedme, fordi de nye medisinene nærmer seg samme effekt. Nettopp derfor er det avgjørende å forstå både mulighetene og begrensningene ved disse legemidlene – og hvordan de bør brukes.
Hvorfor denne boken? Denne boken er skrevet fordi vi nå står ved et veiskille. Aldri før har vi hatt så virkningsfulle medisiner mot fedme, som ser ut til å ha en forsvarlig bivirkningsprofil. Samtidig vet vi at varig helse og vektnedgang aldri kan baseres på medisiner alene. Målet er å gi deg en helhetlig forståelse av hvordan fedmemedisiner virker, hvordan du kan kombinere dem med kosthold, aktivitet og livsstilsendringer – og hvordan du kan sikre at vektnedgangen blir varig. Kanskje kjenner du allerede noen som bruker de nye slankemedisinene, eller du selv har vurdert å prøve dem? Injeksjoner som Wegovy, Mounjaro og Ozempic har på kort tid blitt verdensberømte verktøy i kampen mot overvekt. Etter hvert som historier om dramatisk vekttap florerer på TikTok, Instagram, Facebook og ellers i media, har interessen eksplodert. Bare i Norge brukte folk over en halv milliard kroner på slike slankesprøyter i løpet av første halvår 2023 – en økning fra rundt 210 millioner året før. Etterspørselen er så høy at apotekene i perioder har gått tomme for medisiner som semaglutid (virkestoffet i Ozempic og Wegovy). Dette signaliserer en ny æra for fedmebehandling. Men midt i begeistringen ser vi en stor utfordring, og derfor finnes denne boken. Altfor mange får disse legemidlene uten samtidig oppfølging av kosthold og livsstil, som ellers var tilfellet i alle studier som førte til at de ble godkjent. I felleskatalogen kan du også lese at de skal brukes I TILLEGG til kosthold- og livsstilsveiledning. Effekten varer nemlig bare så lenge medisinen tas, og uten varige endringer vil kiloene komme lynraskt tilbake. Mange leger rekker dessverre ikke å gi konkrete og gjennomførbare råd om ernæring og mosjon, og helsevesenet har hittil ikke noe godt system for å følge opp disse pasientene. Derfor blir fedmemedisiner oe en enkeltstående quick-fix med mange mulige negative langtidskonsekvenser. Det ønsker jeg å gjøre noe med.
11
SLANKEREVOLUSJONEN PÅ RESEPT
Fedmemedisiner på blå resept – hvem skal få, og på hvilke vilkår? Debatten om disse legemidlene er ikke bare medisinsk, men også politisk. Per i dag (høsten 2025) er det i praksis nesten umulig å få Wegovy eller Mounjaro på blå resept kun for fedme i Norge. Bare pasienter med ekstrem fedme – KMI over 50 og samtidig alvorlige vektrelaterte sykdommer – kan vurderes for individuell stønad, og da etter søknad fra spesialist på sykehus. For alle andre må hele kostnaden bæres privat, som raskt kan bli over 30 000 kroner i året. Dette skaper et paradoks: De som har størst helsegevinst av behandlingen, er oe de som har minst råd til den. Samtidig er det tegn til endring. Direktoratet for medisinske produkter har nylig vurdert Wegovy som kostnadseffektiv for pasienter med sykelig fedme (KMI ≥ 35 og minst to vektrelaterte tilleggssykdommer), og har sendt saken videre til politisk behandling. Dersom Stortinget sier ja, kan Wegovy bli det første fedmemiddelet på blå resept i Norge – i hvert fall for de sykeste pasientene. Etter mitt syn bør fedmemedisiner dekkes av det offentlige for dem med størst helsebelastning, for eksempel ved KMI over 35–40 med tilleggssykdommer. Men det må følge noen klare krav: Blå resept bør kobles til et strukturert tilbud om kostholds- og livsstilsveiledning, ikke bare en sprøyte i armen. Det er urealistisk å tro at fastlegene alene kan levere dette, selv om de egentlig er forpliktet til å gjøre det når de utsteder resept. Derfor bør det offentlige ta i bruk den store ressursen som finnes i ernæringsfysiologer og andre fagpersoner – og gi refusjon for et visst antall konsultasjoner parallelt med medikamentbehandling. Nå har kun klinisk ernæringsfysiologer autorisasjon som helsepersonell i Norge. Tall fra 2023 viser at det var 837 autoriserte kliniske ernæringsfysiologer (KEF) registrert i Norge. De aller fleste av dem jobber i spesialisthelsetjenesten (sykehus). Dette har tradisjonelt vært deres hovedarena, hvor de behandler pasienter med komplekse ernæringsrelaterte sykdommer (som kre, diabetes, fordøyelsesproblemer, nyresykdom og alvorlig fedme etter, eller i forbindelse med fedmekirurgi). Antallet KEF-er som jobber kommunalt har økt, men de utgjør fortsatt et lavt tall (omtrent 60 KEF-er var nevnt i en artikkel fra 2021). Dette gapet er en av de store utfordringene i fedmebehandlingen i Norge. Det betyr at man må tenke nytt og bruke langt flere relevante fagpersoner, slik som ernæringsfysiologer med bachelorgrad, ikke bare KEF. En modell med delvis egenbetaling både for medisin og veiledning kan 12
INNLEDNING
dessuten bidra til motivasjon og skille mellom dem som virkelig ønsker endring, og dem som håper på en ren quick-fix. Som lege og spesialist i indremedisin med over fire tiårs erfaring innen hormoner, metabolisme og insulinresistens, har jeg fordypet meg i hvordan stoffskiet og blodsukkerreguleringen påvirker helsen. På midten av 90-tallet fikk jeg en særlig interesse for overvekt og fedme. Som ung lege forsket jeg på diabetes og insulinresistens ved Aker sykehus, og i 1996–98 forsket jeg ved University of California San Diego for å lære mer om disse temaene. Allerede da så jeg hvor tett knyttet fedme er til hormonell ubalanse – spesielt insulin – og hvor viktig kostholdet er. I 1999 grunnla jeg klinikken Vekt i balanse i Oslo, som et av de aller første sentra med tverrfaglig behandling. Gjennom de siste tiårene har jeg sammen med teamet mitt hjulpet flere tusen pasienter med å gå ned i vekt og forbedre deres metabolske helse. Jeg har skrevet 23 bøker om ulike helsetemaer, mange av dem har blitt publisert på 15 språk og i 21 land. Mat, ernæring og livsstil har vært vårt viktigste verktøy i behandlingen – vi bruker mat som medisin for å snu fedme, type 2 diabetes og andre livsstilssykdommer. Disse erfaringene har gitt meg en ganske betydelig innsikt i hva som faktisk skal til for å lykkes med varig vektnedgang. Jeg har sett tårene hos dem som har prøvd «alt» uten å lykkes, og jeg har delt gleden med dem som endelig fant en balanse i livet og kroppen. Denne personlige erfaringen – kombinert med solid vitenskap – tar jeg med meg i boken du holder i hendene. Nå spør du kanskje: «Hvis medisiner som Wegovy, Ozempic og Mounjaro virker så godt, hvorfor kan jeg ikke bare ta en ukentlig sprøyte og se kiloene forsvinne?» Det er sant at disse legemidlene kan gi imponerende resultater. I kliniske studier ser vi oe 15 prosent eller mer vekttap på under et år, noe som tidligere forskning nesten bare var mulig med kirurgiske inngrep. Ett eksempel er en studie der pasienter som fikk tirzepatid (Mounjaro) gikk ned rundt 22 prosent av kroppsvekten i gjennomsnitt. Mange av brukerne blir dramatisk bedre når det gjelder risikofaktorer for hjertesykdom og diabetes og får bedre livskvalitet og mer overskudd. Disse medisinene demper appetitten ved å etterligne kroppens egne metthetshormoner. Her er nøkkelen: Fedmemedisiner er kun et verktøy, ikke en magisk erstatning for en sunn livsstil. Ja, de kan være til stor nytte – forutsatt at de brukes riktig, som del av en helhetlig strategi. Tenk på medisinene som en hjelpemotor på sykkelen din: Den kan gi deg ekstra kra i motbakkene, men du må fortsatt 13
SLANKEREVOLUSJONEN PÅ RESEPT
tråkke selv. Målet mitt er at du skal lære å tråkke på egen hånd – å etablere varige vaner for bedre helse og vekt uansett om du bruker medisiner eller ei. Fedmemedisiner i seg selv behandler ikke de underliggende årsakene, de hjelper deg primært med å spise mindre og likevel føle deg mett. Derfor er det avgjørende at vi samtidig jobber med kroppen og sinnet, ikke bare lurer appetitten. I praksis betyr det også at du må bevege deg. Heldigvis trenger det ikke bety maraton eller daglige gymøkter – små steg teller! Regelmessig mosjon, enten det er turer, dans, sykling eller styrketrening på stuegulvet, vil hjelpe deg å forbrenne fett og bygge kroppen sterkere. Spesielt styrketrening er gull verdt når du går ned i vekt. Hvorfor? Fordi når du spiser mindre og kiloene forsvinner, forsvinner dessverre ikke bare fett – det tar også muskler og benmasse med i dragsuget. Dette er en av de store fallgruvene ved både slanking generelt og bruk av GLP-1 eller GLP-1/GIP-medisiner. Den nyere typen fedmemedisiner etterligner kroppens egne metthetshormoner, som Wegovy, Ozempic og Mounjaro. Uten tiltak ved siden av kan du risikere å bli en slankere, men svakere utgave av deg selv. Studier har vist at hele 25–40 prosent av vekttapet kan komme fra tapt muskelmasse. Tenk på det – hvis du går ned 20 kilo, kan opptil 5–8 kilo av det være muskler du egentlig skulle beholde! Dette er et lite kjent, men et betydelig problem som både brukere og leger bør kjenne til og som forskning tydelig viser. Muskler er ikke bare for vektløere; muskelmassen er motoren i forbrenningen og selve grunnlaget for styrke og funksjon i hverdagen. Bivirkninger ved fedmemedisiner. Kanskje har du hørt folk spøke om «Ozempicsyke» – følelsen av konstant kvalme eller magetrøbbel. Dette er reelle bivirkninger. De vanligste plagene med GLP-1-legemidler er mage- og tarm-problemer: kvalme, oppkast, diaré eller forstoppelse. Heldigvis er dette forbigående for de fleste etter som kroppen venner seg til medisinen. I boken vil du få tips om hva du kan gjøre for å dempe slike plager, den belyser også sjeldnere, men mer alvorlige bivirkninger. Et fåtall (rundt 0,2 prosent i forskning) kan få akutt betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt). En farlig tilstand som krever sykehusbehandling. Med hundretusenvis av nye brukere globalt vil det nødvendigvis dukke opp noen slike tilfeller, og da er det viktig å gjenkjenne symptomene og reagere raskt. Jeg ønsker ikke å skremme deg fra å bruke en medisin som kan hjelpe, men vil at du skal være informert om både fordeler og ulemper. Boken gir en ærlig gjennomgang av risikoene og råd om hvordan du kan minimere dem. 14
INNLEDNING
Et annet kritisk tema: Hva skjer når man slutter med medisinen? La oss si at du har brukt Wegovy eller Mounjaro i et år, gått ned 15–20 prosent av kroppsvekten, og begynner å nærme deg målvekten din. Hva gjør du så – skal du gå på sprøyter resten av livet? Mange ønsker naturligvis ikke det, men jeg må advare: Hvis du kutter ut medisinen uten å ha endret livsstilen, så kommer kiloene fort tilbake. Jeg har sett det hos flere av pasientene mine. De gikk ned kanskje 30 kilo på semaglutid, men da de, oe av økonomiske årsaker, avbrøt behandlingen, begynte vekten sakte men sikkert og noen ganger fort å krype oppover igjen. Dette skjedde fordi de ikke hadde fått nok råd eller støtte til å etablere nye, varige kostholds- og treningsvaner før «støttehjulene» ble tatt av. Vitenskapelige studier bekreer dette mønsteret. I en forlenget utgave av en klinisk studie (STEP 1studien) ble overvektige deltakere fulgt opp etter at de sluttet med semaglutid. Resultatet? I løpet av ett år uten medisin la deltakerne på seg igjen i snitt to tredjedeler av vekten de hadde tatt av. Blodsukker, blodtrykk og andre risikofaktorer spratt også til utgangsverdiene. Uten livsstilsendring og/eller videre behandling, viskes mye av gevinsten ut. Det er litt som å fylle et badekar med en defekt propp – du må holde kranen åpen, ellers renner det ut. Allerede mens du går på medisinen, bør du jobbe med varige vaneforbedringer. Tenk deg at du bruker tiden på semaglutid eller tirzepatid som en «treningsleir» i sunn livsstil: et pusterom fra den overdrevne sulten, et rom der du kan øve på nye måter å spise, bevege deg og tenke på. Slik legger du grunnlaget for at når du en dag setter den siste sprøyten, står du stødig. Det er fullt mulig å unngå den velkjente jojo-effekten, men det krever kunnskap og en plan. Denne boken hjelper deg å lage din plan. Du får en guide og støttende hånd på reisen mot bedre helse. Jeg vet at den kan være humpete, men også at det lar seg gjøre – og hvor deilig det føles når du lykkes. Boken svarer på viktige spørsmål: Er disse medisinene noe for meg? Hvordan virker de? Hva gjør jeg for å slippe å bli kvalm eller uvel? Hva bør jeg spise når jeg nesten ikke har matlyst? Hvordan trene når energien er lav? Hvordan holde vekten nede?
Du vil lære: 1. De nye fedmemedisinene – hvordan de virker, og hvem de passer for. Jeg forklarer hva GLP-1 og GLP-1/GIP-agonister gjør i kroppen din, hvilke effekter – positive og negative – de har, og avliver myter. Du vil forstå medisinen, ikke bare ta den. 15
SLANKEREVOLUSJONEN PÅ RESEPT
2. Bruk for best effekt. Praktiske råd om dosering, injeksjonsteknikk, hva du bør gjøre dersom bivirkninger oppstår, og når på døgnet det kan være lurt å ta medisinen. Vi ser også på hva du ikke bør gjøre – for eksempel hvilke matvarer eller vaner som kan forverre bivirkninger som kvalme. 3. Kostholdet som maksimerer vekttapet og minimerer bivirkningene. Jeg deler min ernæringsekspertise om kostholdet som både fremmer fettforbrenning og tar vare på kroppen din. Du vil lære om et lavglykemisk middelhavskosthold – rikelig med grønnsaker, gode proteiner, sunne fettsyrer og fiber – som stabiliserer blodsukkeret, demper sult og nærer tarmen. Samt forslag til frokost, lunsj, middag og snacks. 4. Aktivitet som beskytter muskler og støtter forbrenning. Du får enkle treningsprogrammer og tips til hvordan du kan øke hverdagsaktiviteten. Selv om du kanskje ikke har trent på lenge, vil du se at litt bevegelse gjør underverker. Husk at muskler er dine beste venner når vekten skal holde seg nede! Målet er ikke at du skal bli toppidrettsutøver, men at du skal finne en glede i å bruke kroppen din. 5. Strategier for å unngå tilbakefall og holde vekten stabil. Dette punktet er kanskje det aller viktigste. Det ruster deg for livet etter vektreduksjonen. Du lærer hvorfor det biologisk sett er utfordrende å holde vekten nede og hvordan du kan lure kroppen til å trives med den nye vekten. Du lærer om vanebytte og motivasjon – hvordan du håndterer «sprekker» og gjør sunne valg til en naturlig del av livet. Du får verktøy for stress og vanskelige følelser og råd om hvordan du navigerer i sosiale sammenhenger, ferier og andre situasjoner som oe velter lasset. Min ambisjon er at du skal få følelser av mestring og håp. Ikke bare vite hva du bør gjøre, men også ha fått lyst til å gjøre det og tro på at du kan. Denne boken er en heiagjeng på sidelinjen. Meg! Jeg skriver til deg, fordi jeg vil at du skal lykkes. La oss komme i gang – en ny og sunnere livsstil venter deg! God lesning, og lykke til. Fedon Lindberg