Verktøyark DKS-ressursgruppe for elever og lærere i videregående skole I dette verktøyarket finner du en samling av erfaringer og tips fra DKS Vestfold og Telemark som har utviklet og opprettet DKS-ressursgrupper for elever og lærere i videregående skole. Les om hvordan du kommer i gang, organiserer og gjennomfører arbeidet.
DKS-ressursgruppe
Innhold • En kort introduksjon .....2 • Hvilke gevinster kan opprettelse av en DKSressursgruppe gi? ........2 • Oppstart .......................2
• Opprettelse av DKS-
ressursgrupper ........2
• Organisering ................3 • Medvirkning .............3 • Rekruttering .............3 • Gjennomføring .............4 • Avtale og mandat ....4 DKS-ressursgruppen fra Bø vidaregåande skule
Hvorfor opprette DKS-ressursgruppe?
En DKS-ressursgruppe for elever og lærere i videregående skole kan bidra til å skape mer engasjement rundt ordningen og sette fokus på verdien tilbudet kan ha for skolens læringsaktiviteter.
• Aktiviteter .................4 • Metoder ...................5 • Prosjektinformasjon .....6 • Utviklere...................6 • Bakgrunn .................6
Et samarbeid mellom DKS-administrasjoner og mottakere av tilbudet kan bli et viktig bidrag for en bedre implementering av DKS på skolen. Økt kunnskap om tilbudet kan skape større engasjement rundt opplevelsen og bedre utnyttelse av produksjonenes potensielle læringsverdi. Det er et mål at samarbeidet skal bidra positivt for utviklingen av tilbudet, med det resultat at det oppleves som aktuelt og relevant for både elever og lærere. En DKSressursgruppe kan videreføre informasjon om skolens tilbud på en mer effektiv måte enn hva DKS-administrasjonen har mulighet til.
Verktøyark for DKS-ressursgruppe for elever og lærere.
1
En kort introduksjon
«Budskapet vårt har vært at DKS ikke er noe som skal prakkes på elevene, at det er til for dem og er noe de skal like» Anne Hermansen, DKS Vestfold og Telemark
DKS-ressursgruppe for elever og lærere er en lokalt sammensatt gruppe som skal fungere som bindeledd mellom fylkets DKSadministrasjon og mottakere av DKS-tilbudet. Aktivitetene i gruppen er knyttet til planlegging, gjennomføring og evaluering av skolens DKStilbud. Gruppen bør bestå av elever fra ulike trinn og studieretninger, en kulturkontakt, en lærer og en representant fra skolens ledelse. Målet med å opprette DKS-ressursgrupper er at medvirkning, kommunikasjon og samarbeid skal føre til en bedre implementering av Den kulturelle skolesekken i videregående skoler.
Hvilke gevinster kan opprettelse av en DKS-ressursgruppe gi? • Elever og lærere får mulighet til å bidra til utvikling av tilbudet • Elever og lærere får mer kunnskap om tilbudets samspill med læreplanen og hvordan læringspotensialet i produksjonene kan utnyttes. • Elever og lærere får mer kunnskap om kunst- og kulturproduksjon og bedre kunst- og kulturforståelse. • DKS- administrasjonen får mer kunnskap om målgruppen og lokale forhold. Det gir bedre forutsetninger for programmering av et differensiert, aktuelt og relevant tilbud. • DKS-administrasjonen får enklere tilgang til evaluering og tilbakemeldinger på tilbudet.
«Vi i ressursgruppa kan være en stemme for medelevene våre. Vi vet godt hva unge liker og hva som er aktuelt» Kristina Bø Haugland, elev ved Bø VGS
Kristina Bø Haugland, ressursgruppemedlem.
Oppstart Opprettelse av DKS-ressursgrupper Å lykkes med opprettelse og iverksettelse av lokale DKS-ressursgrupper på videregående skoler krever at DKS-administrasjonen setter av tid og ressurser til tett oppfølging gjennom implementeringsprosessen. Det anbefales at DKS-administrasjonen har en fast kontaktperson som følger opp arbeidet på skolen i oppstartsfasen. Det er viktig at skolens ledelse og kulturkontakt tar eierskap til prosjektet og er en aktiv samarbeidspart i alle faser av prosjektet. Tips: Avtal et møte med skolens ledelse og kulturkontakt i god tid før oppstart. Forslag til informasjons- og samtalepunkter: • Generell informasjon om DKS-ordningen • Hva er en DKS-ressursgruppe og hvorfor bør skolen opprette en? • Informasjon om tilbudets læringspotensiale og konkrete eksempler på DKS i samspill med læreplanen. • Eksempler på mål, metoder og aktiviteter for ressursgruppen • Faglige og personlige gevinster for alle involverte. • Medvirkning i utvikling av mandat og aktiviteter for gruppen. • Medvirkning i utvikling av eget DKS-tilbud.
Verktøyark for DKS-ressursgruppe for elever og lærere 2
Organisering
«Det har vært viktig for oss å få reell elevmedvirkning fra start, og dermed var det naturlig også å få innspill om gruppas organisering»
Anne Hermansen, DKS Vestfold og Telemark Oppstart av nye prosjekter kan lett bli avfeid i en allerede full skolehverdag. Aktiviteter som ikke oppleves som relevante for elevenes læringsmål, er spesielt sårbare. Aksept og eierskap fra skolens ledelse, og at det settes av tid og ressurser til gruppens ulike aktiviteter, er en viktig forutsetning for å lykkes. Skolens kulturkontakt må ha tilstrekkelig med tidsressurs for å ivareta oppgavene, da oppgavemengden vil øke litt i oppstartsfasen. Skolens indre liv; drift, organisering og elevsammensetning, er unik for hver enkelt skole. Det anbefales derfor å differensiere fra skole til skole hvordan ressursgruppen settes sammen, hvordan arbeidet organiseres og hvilke aktiviteter som skal prioriteres. Medvirkning er viktig fra en tidlig fase av prosjektet.
Medvirkning
«Det er viktig at vi elever har en stemme i dette. Det er tross alt vi som skal se på det som skjer på scena»
Elisa Damberg, elev ved Bø VGS
Elisa Damberg, ressursgruppemedlem.
Engasjement og entusiasme for ressursgruppens mål, oppstår ikke ved deltakelse alene. Like viktig som forankring i skolens ledelse, er aksept og eierskap i elevgruppen. Det anbefales at elever inviteres til medvirkning så tidlig som mulig i prosessen. Inviter gjerne en elevrepresentant i første møte med skolen.
Tips for oppstartsfasen: Etterspør gjerne innspill fra elevrepresentanten på • hvordan DKS-tilbudet oppleves av elevgruppen • hvordan tilbudet best mulig kan til rette• legges • hvordan uforme og tilgjengeliggjøre informasjon om oppstart av DKS-ressursgruppe • hvordan inspirere og motivere elever for deltakelse • relevante aktiviteter for DKS-ressursgruppe • rekruttering av medlemmer
Rekruttering En DKS-ressursgruppe kan beskrives som en gruppe med utvidet kulturkontaktfunksjon. Det anbefales at skolens kulturkontakt fungerer som leder og har en aktiv rolle i rekruttering av medlemmer. I tillegg til elever bør lærere være representert. I tilfeller hvor lærerdeltakelse er vanskelig å gjennomføre, kan fast medlemsskap erstattes ved at de involveres for avvikling av spesifikke aktiviteter. Gruppen bør representere et mangfold av elevgruppen og ha medlemmer fra alle årstrinn og ulike studieretninger. Rekruttering kan foregå via ulike kanaler: • Ta kontakt med skolens elevråd. Elevrådet representerer elever fra ulike trinn og studieretninger og kan bidra med tips til aktuelle kandidater. • Elever kan søke om medlemskap. Utlysning kan skje via skolens informasjonskanaler. Kriterier for utvelgelse kan utvikles i samarbeid mellom DKS-administrasjonen, skoleleder, kulturkontakt og elever som har deltatt i prosjektets oppstartsfase. • Ressurgruppemedlemmer fra 2. og 3. trinn kan informere om DKS-ressursgruppe og rekruttere 1.årselever ved skolestart. • Skolens lærere har god oversikt over elevene og kan bidra med innspill til konkrete kandidater. Tips: • For at en DKS ressurgruppe skal fungere, kreves engasjement. Det anbefales å vektlegge hvordan elevene kan medvirke til utforming av eget tilbud når nye medlemmer rekrutteres. • Ta gjerne direkte kontakt med elever og elevgrupper som allerede har et ønske om å involvere seg i skolens aktiviteter.
Verktøyark for DKS-ressursgruppe for elever og lærere 3
Gjennomføring Avtale og mandat
«Vår tilnærming har vært at vi i DKS-administrasjonen ikke kan komme med krav om hvordan vi ønsker at noe skal være» Anne Hermansen, DKS Vestfold og Telemark
DKS-ressursgruppen skal fungere som bindeleddet mellom skolen og DKS-administrasjonen. Det anbefales at medlemmene utformer en avtale og et mandat for arbeidet i samarbeid med DKS-administrasjonen før oppstart. Dokumentet kan beskrive både forventninger, mål, aktiviteter, metoder for arbeidet og oppfølging underveis. Aktivitetene og metoder for gjennomføring bør forankres lokalt og ta utgangspunkt i skolens ønsker og behov for arbeidet. Avtalen og mandatet kan inneholde beskrivelser av • mål • roller og ansvarsområder. • oppfølging fra DKS-administrasjonen • sammensetning av gruppen. Eventuelle bestemmelser for alder- og kjønnsfordeling, mangfold, antall, representasjon fra ulike studieretninger, kriterier for utvelgelse, m.m. • ansvars- og arbeidsfordeling • faste aktiviteter • tidsbruk og møteplan Tips: • I en allerede presset hverdag for både lærere og elever er det viktig å begrense tidsbruken. Det anbefales å lage noen premisser for møteavvikling og kommunikasjon mellom møtene, for eksempel for møtehyppighet, varighet, agenda og om møtene skal avholdes digitalt eller analogt. • DKS-ressursgruppe får nye medlemmer hvert år dersom det bestemmes at alle trinn skal være representert. Det anbefales derfor en årlig revisjon av både avtale og mandat. Det bidrar til å sikre en opplevelse av reell medvirkning for nye medlemmer.
«Vi sprer ordet, skaffer tilbakemeldinger på en uformell måte og prøver å gjøre DKS til noe alle kan like – ikke bare noe en må se på fordi lærerne sier det, men noe som skaper engasjement og diskusjon» Elisa Damberg, elev ved Bø VGS
Aktiviteter
«Det viktigste elevene kan bidra med, i tillegg til utvelgelse, er «markedsføring» ovenfor elever og lærere» Randi Stokland, kulturkontakt, lærer og medlem i DKS-ressursgruppe for Bø VGS
Alle skoler er unike, med sine egne styrker og svakheter. Det vil derfor variere fra skole til skole hvilke områder som behøver spesiell oppmerksomhet fra DKS-ressursgruppen. Aktivitetene utformes i samarbeid mellom skolerepresentanene og DKS-representanten. Noen aktiviteter kan være faste fra år til år, andre kan variere ut ifra hvilke lokale mål som gjelder for den aktuelle skolen. Det anbefales å gjennomføre en idédugnad kort tid etter at gruppen er opprettet og formulere korte beskrivelser eller instruksjoner for de ulike aktivitetene. Gode rutiner og dokumentasjon kan være verdifullt for kontinuerlig drift. Faste aktiviteter kan være å • formidle informasjon om fylkets DKS-tilbud og aktuelle produksjoner for skolens elever. • legge til rette for for- og etterarbeid for produksjoner der dette er aktuelt. • gi evaluering og tilbakemeldinger på DKSproduksjoner til DKS-administrasjonen. Tilleggsaktiviteter kan være å • bidra inn i programmering av tilbudet. • delta på ulike markeder og visningsarenaer for DKS. • medvirke til utvikling av produksjoner med lokal forankring i samarbeid med DKSadministrasjonen, utøvere, bibliotek, museum og kino. • utvikle aktiviteter og metoder som bidrar til å skape lokalt engasjement for tilbudene fra DKS Tips • Lag en ansvarsfordeling for gjennomføring av de ulike aktivitetene. • Aktivitetene kan forankres i skolens elevråd. Det kan være en fordel når det gjelder bruk av elevenes tidsressurs. • For DKS- administrasjonen kan det være aktuelt å fokusere på spesifikke utfordringer for gjennomføring av DKS-tilbudet. Aktivitetene bør derfor differensieres, basert på DKS-administrasjonens kunnskap om den aktuelle skolen og i tillegg ivareta
Verktøyark for DKS-ressursgruppe for elever og lærere 4
ønsker og behov skolerepresentantene har for arbeidet. • Elevene setter stor pris på godtgjørelser i form av mat og drikke!
Metoder
«Jeg tror vi kan videreføre informasjon om DKS på en mer effektiv måte. Informasjonsspredningen blir mer flytende og naturlig» Jon Engravslia Aarebakk, elevrådsleder ved Bø VGS
Ressursgruppen bør medvirke til å bestemme hvordan aktivitetene skal gjennomføres. Det anbefales å legge til rette for kommunikasjonsformer og digitale plattformer deltakerne er kjente og komfortable med, både for kommunikasjon mellom gruppemedlemmene, og for avvikling av møter og aktiviteter. Tips: • Møtevirksomhet kan avholdes digitalt, for eksempel ved bruk av Teams eller Zoom. Digitale møter er både tids- og ressursbesparende og kan bidra til at flere får mulighet til å delta, uavhengig av lokasjon. Det bør tas hensyn til at noen skoler har spredte lokasjoner for ulike studieretninger. • Ta gjerne i bruk sosiale medier som Facebook, Messenger, Instagram, Snapchat og Tik Tok. Sosiale medier kan benyttes for både for både internt samarbeid og for tilgjengeliggjøring av informasjon knyttet til DKS-produksjonen. • Formidlere, produsenter og kunst- og kulturinstitusjoner kan inviteres til å promotere sine DKS-produksjoner via skolens informasjonskanaler. • DKS-ressursgruppe har direkte tilgang til DKS-tilbudets målgruppe. Informasjon og evaluering og tilbakemeldinger kan gjennomføres ved oppsøkende virksomhet både før og etter formidlingen.
Jon Engravslia Aarebakk, ressursgruppemedlem.
Verktøyark for DKS-ressursgruppe for elever og lærere 5
Prosjektinformasjon Utviklere DKS-ressursgrupper for elever og lærere ble utviklet og gjennomført av DKS Vestfold og Telemark i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge og Kulturtanken. Prosjektledere var Anne Hermansen og Thorild L. Osdalen. Pilotprosjektet ble opprettet fordi DKS Vestfold og Telemark ønsket å gi DKS et bedre fotfeste i fylkets videregående skoler. Det var ønskelig å øke skolenes kunnskap og engasjement for ordningen, samt styrke samarbeidet mellom tilbyder og mottakere, slik at tilbudet i best mulig grad kunne oppfylle sitt mandat og mål. Piloteringen ble gjennomført i fem videregående skoler i Telemark.
Bakgrunn Pilotprosjektet DKS-ressursgrupper for elever og lærere er et resultat av Kulturtankens utviklingsprosjekt DKS-Skole (2018-2020) og delprosjektet Prosjekt elevmedvirkning. Kulturtankens prosjektleder for elevmedvirkning var Bente Aasheim. Et av målene for Prosjekt elevmedvirkning har vært å bedre implementering og demokratisering av DKS-tilbudet i skolen. En ønsket effekt har vært å få bedre innsikt i elevers syn på arrangementer i regi av DKS, og gjennom dette bidra til å styrke den kunstneriske og formidlingsmessige kvaliteten på tilbudet. Et sentralt prinsipp er at eleven har en rolle i utformingen og gjennomføringen. DKS-tilbudet blir i stor grad både produsert, programmert og formidlet av voksne. Elevens stemme er viktig i henhold til mål og føringer for ordningen, men også viktig for eleven selv og skolen som institusjon. Ved å bidra til utvikling av eget tilbud kan både eierskap til ordningen og kunnskap om demokratiske prinsipper styrkes.
Alle foto: Knut Sørhusbakken/ Kulturtanken
Verktøyark for DKS-ressursgruppe for elever og lærere 6