Kulturtanken Årsrapport 2025

Leders beretning

Oppdraget til Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken

Norge (heretter Kulturtanken) er å bidra til at alle barn og unge skal ha mulighet til å oppleve, delta i og skape kunst og kultur, uavhengig av bakgrunn, bosted og livssituasjon. Dette oppdraget ivaretas gjennom to hovedområder: kunst og kultur på fritiden, og kunst og kultur i skoletiden gjennom Den kulturelle skolesekken. Sammen bidrar de til å bygge et helhetlig kunst- og kulturtilbud som følger barn og unge på tvers av arenaer i hverdagen.

Barn og unges liv leves i skjæringspunktet mellom det digitale og det fysiske, mellom det analoge og det virtuelle. Kunst- og kulturuttrykk flyter på samme måte mellom arenaer: Digitale impulser tas med inn i fysiske rom, og fysiske møter gir nye uttrykk i digitale flater. Når barn og unge for eksempel cosplayer spillfigurer, skriver fanfiction, lager musikk, dans eller visuell kunst med utgangspunkt i det de møter på nett, viser det hvordan kunst og kultur fungerer som sammenhengende praksiser – der opplevelse, deltakelse og egen skapende aktivitet henger tett sammen. Utviklingen av feltet må speile denne virkeligheten og gi rom for både profesjonelle kunstmøter og barn og unges egne uttrykk.

På fritidsfeltet forvalter Kulturtanken tre statlige tilskuddsordninger, i tillegg til enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere. Tilskuddsordningene styrker barne- og ungdomskulturfeltet over hele landet, og som må ses som oppfølging av regjeringens handlingsplan «Alle inkludert!»:

Inkludering i kulturliv skal bidra til at barn og unge som møter økonomiske, sosiale eller strukturelle barrierer, får reell tilgang til kunst- og kulturaktiviteter. Ordningen støtter tiltak som senker terskler for deltakelse, bygger lokale samarbeidsmodeller og gjør fritidstilbud tilgjengelige for flere.

Utviklingsmidler for mangfold i kulturlivet skal stimulere til et bredere spekter av uttrykk, stemmer og perspektiver i barne- og ungdomskulturen. Tilskuddene bidrar til at kunst- og kulturtilbud i større grad speiler samfunnet vi lever i, og gir rom for ulike kulturelle erfaringer, språk, historier og kunstneriske praksiser.

Styrket medvirkning i kultur- og fritidsaktiviteter legger til rette for at barn og unge ikke bare er publikum eller mottakere, men aktive deltakere og medskapere i utviklingen av kunst- og kulturtiltak. Ordningen støtter prosjekter der barn og unge har reell innflytelse, og bidrar til å styrke deres uttrykksevne, eierskap og demokratiske kompetanse.

Til sammen har disse ordningene bidratt til et mangfold av aktiviteter, møteplasser og kunstprosjekter over hele landet, og styrket infrastrukturen for barne- og ungdomskultur på tvers av sektorer og nivåer. I samspill med Den kulturelle skolesekken utgjør de en helhetlig innsats for å sikre at kunst og kultur er en naturlig og tilgjengelig del av barn og unges liv – både i og utenfor skolen. I Kulturtankens oppdrag ligger det at etaten skal tilrettelegge for dialog og samordne innsats på barne- og ungdomskulturfeltet. Dette for å bygge en bedre kulturell infrastruktur for barn og unge, slik at de som i dag ikke har tilgang til eller kunnskap om kunst- og kulturtilbud, inkluderes.

Det andre hovedområdet er Den kulturelle skolesekken. DKS er et eksempel på vellykket kulturell infrastruktur. Gjennom DKS får alle elever i grunnskolen og videregående skole møte profesjonell kunst og kultur som en integrert del av opplæringen. I en tid med press på ressurser og store forventninger til skolen er DKS et etablert og kostnadseffektivt virkemiddel som utnytter kultursektorens kompetanse og infrastruktur. Ordningen gir skolen tilgang til profesjonelle kunstnere og kulturaktører uten å

bygge nye systemer, og bidrar samtidig til innovasjon, kreativitet og livsmestring hos barn og unge. I 2025 ble tildelingen til Den kulturelle skolesekken styrket med 40 millioner kroner. 8 millioner av disse var øremerket leselyststrategien og bidro til flere litteraturproduksjoner, til økning av produksjoner på samisk og nasjonale minoritetsspråk, og til satsing på tilbud til barnehagebarn. De siste tre årene har Kultur- og likestillingsdepartementet økt tilskuddet til ordningen med til sammen 80 millioner. Dette viser at DKS er høyt prioritert. Ordningen er et samarbeid – mange har kalt den et spleiselag – mellom stat, fylkeskommune og kommune. Den kulturelle skolesekken opprettholdt også i 2025 et svært høyt aktivitetsnivå. Det ble gjennomført 48 099 arrangementer for barn og unge over hele landet, med totalt 2 361 918 deltakere. Samlet sett innebærer dette en stabil aktivitet i ordningen sammenlignet med 2024. Antall kunstmøter per elev nasjonalt ligger stabilt på 2,9, tilsvarende nivå som året før. I grunnskolen er nivået fortsatt høyt med 3,3 kunstmøter per elev, som også er uendret fra 2024. Dette viser at DKS fortsatt gir barn i grunnskolen et omfattende møte med profesjonell kunst og kultur. I videregående opplæring ser vi en positiv utvikling i aktivitet, med økning både i antall arrangementer og deltakere sammenlignet med 2024. Samtidig har elevtallet økt noe mer enn aktiviteten, noe som forklarer at antall kunstmøter per elev i videregående skole ligger marginalt lavere enn året før.

Samlet sett viser tallene at DKS fortsatt når et svært stort antall barn og unge over hele landet, og at ordningen opprettholder et stabilt og omfattende tilbud av kunst- og kulturmøter i skolen. Økt tildeling av spillemidler og solid innsats i fylkeskommunene, direktekommunene og kommunene har bidratt til dette. Det brukes i dag ikke spillemidler på administrasjon, det er DKSadministrasjonenes ansvar. Sammen skaper dette en økonomisk

bærekraftig ordning der vi får mest mulig kunst og kultur for spillemidlene, og det sikrer at det er eierskap og engasjement til å skape et tilbud som er profesjonelt og av høy kvalitet, som også utnytter de lokale styrkene som finnes i kommunen. DKSkoordinatorer, produsenter, formidlere, skoleledere, lærere og fagarbeidere er sentrale i at dette er en vellykket rigg – det er de som hver eneste dag sikrer at kunstmøtene blir trygge, profesjonelle og treffer skolen og elevene.

Kunstnernes rolle i Den kulturelle skolesekken er helt sentral. DKS er ikke bare en formidlingsordning, men en del av et større kunst- og kulturøkosystem der det utvikles, produseres og turneres ny kunst for barn og unge. For kunstnere representerer DKS en viktig del av en sammensatt virksomhet, der inntekter fra turnévirksomhet kombineres med frilansarbeid, prosjektstøtte og oppdrag i andre deler av kulturlivet. Både kunstnermeldingen og NOU-en om musikkfeltet peker på at kunstnere gjerne har en blandingsøkonomi, og at stabile og profesjonelle oppdrag er avgjørende for bærekraftige kunstnerskap. DKS er i denne sammenhengen sentral for mange kunstnere – både økonomisk og kunstnerisk. Per i dag forvalter Kulturtanken tre vederlagsavtaler nasjonalt på vegne av DKS-ordningen, med BONO, TONO og Kopinor, som ivaretar at opphavere får rimelig betalt for bruk av verk i ordningen. For å sikre at også opphavere som ikke faller inn under disse avtalene får sine rettigheter ivaretatt, har vi i dialog med fylkeskommunene og aktørene på filmfeltet prisveileder for film i DKS, og vi er i prosess med å utarbeide en veileder for vederlag innenfor scenekunst.

Å turnere i DKS kan ofte være krevende. Møtet med barn og unge i skolehverdagen stiller høye krav til kunstnerisk kvalitet, formidlingsevne, fleksibilitet og engasjement. Turnévirksomheten er krevende, både fysisk og mentalt, og forutsetter en sterk vilje til

å gå i dialog med et ungt publikum på deres premisser. Gjennom oppdrag i DKS bidrar utøverne til å heve statusen for kunst og kultur for barn og unge, og til å styrke dette feltet som et profesjonelt og kunstnerisk ambisiøst område.

Kulturtanken arbeider målrettet for å nå kunstutdanningene og legge til rette for rekruttering av nye stemmer inn i ordningen. Dette handler både om å gjøre DKS kjent som en relevant arena for unge kunstnere, og om å bidra til kompetanseutvikling knyttet til formidling, produksjon og turné. Tiltak for å senke terskelen for nye utøvere, stimulere til mangfold av uttrykk og bakgrunner, og sikre fornyelse i feltet er avgjørende for ordningens videre utvikling.

Produksjoner som skapes for DKS, lever videre på andre arenaer og vises på kulturhus, festivaler, bibliotek og andre scener, og blir slik en del av det bredere kunst- og kulturlivet. DKS bidrar dermed ikke bare til kunstmøter i skolen, men til langsiktig verdiskaping for samfunnet, gjennom utvikling av nye verk, nye formater og nye kunstnerskap. I dette arbeidet er samarbeidet med sentrale aktører som Scenekunstbruket, Forfattersentrum og andre kunstorganisasjoner helt avgjørende og en bærebjelke i Kulturtankens arbeid med å videreutvikle DKS som en nasjonal ordning av høy kvalitet og sikre at ordningen er til beste for både kunstnere, elever og samfunnet som helhet.

DKS er relevant for skolen nettopp fordi kunst og kultur møter elevene med sin egenart intakt – som selvstendige uttrykk som gir erfaringer og perspektiver skolen ikke kan tilby alene. Skolens samfunnsoppdrag handler ikke bare om faglig læring, men også om identitetsbygging fellesskap og demokratisk deltakelse. I møte med økende kompleksitet, polarisering og digital fragmentering gir kunst og kultur rom for refleksjon, empati og kritisk tenkning. DKS bidrar til dette ved å gi alle elever, uavhengig av bosted og

bakgrunn, tilgang til profesjonelle kunst- og kulturopplevelser, og er dermed et viktig bidrag til å opprettholde skolens brede samfunnsmandat. Kulturtanken har en sentral rolle i å styrke koblingen mellom kultur- og utdanningssektoren. 2025 er det fjerde året Kulturtanken arrangerer DKS-forum i samarbeid med KS og Utdanningsdirektoratet (Udir), et forum som legger til rette for dialog, felles forståelse og samordning mellom nasjonale myndigheter, skoleeiere og DKS-feltet. Forumet er en viktig arena for å diskutere kvalitet, roller og rammer, og for å sikre at DKS utvikles i tråd med skolens behov og nasjonale utdanningspolitiske mål.

Kulturtankens rolle i DKS-samarbeidet er blant annet å levere gode fellesløsninger der dette er effektivt. DKS-portalen har siden oppstarten i 2019 blitt den plattformen der alle som arbeider med DKS planlegger og rapporterer, der skolene får informasjon om besøk, og der utøvere søker om plass i ordningen. DKS har et godt tilfang av nye uttrykk og utøvere. I 2025 var det 2700 søkere, og 1400 av søknadene var produksjoner som ikke tidligere hadde søkt. Dette viser at det er stor interesse for DKS hos kunstnere. Brukerundersøkelser viser stor fornøydhet med portalen, og det gjennomføres jevnlig møter med brukerne for å se på hvilke utviklingsmuligheter og nyvinninger som skal prioriteres. I 2025 ble portalen utvidet med mulighet for å hente inn elevtilbakemeldinger på DKS-arrangementer. Det ble også lansert en ny funksjon for journalføring, nye funksjoner som gir støtte for bruk av kunstig intelligens i arbeid med tekster, og en ny oversikt over produksjonshistorikk.

Stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur åpnet i 2021 for at DKS-ordningen også kunne bidra til å gi barnehagebarn et tilbud, og i 2025 ble det som en del av leselyststrategien fordelt 1 million kroner til åtte produksjoner for barn mellom 0 og 6 år.

Barnehagen er en av de viktigste fellesarenaene vi har i Norge, og styrking av barnehagebarns kulturelle rettigheter krever innsats på flere områder. For å bidra til å spre kunnskap om gode, lokale modeller for kunst- og kulturtilbud til barnehagebarn lanserte Kulturtanken i desember en rapport som sammenfatter tilbud, aktører, tilgjengelige tall og innspill fra feltet. Kartleggingen gir et godt kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet og vil forhåpentlig inspirere og stimulere til barnehagetilbud i kommuner som i dag ikke tilbyr kunst og kultur for denne målgruppen.

Avslutningsvis vil jeg rette en stor takk til alle som har bidratt til å gjøre 2025 til et år preget av utvikling, samarbeid og høy kvalitet i Den kulturelle skolesekken. Det er summen av innsatsen fra kunstnere, produsenter, lærere, administratorer og samarbeidspartnere i hele landet som gjør ordningen levende og relevant for nye generasjoner. Sammen har vi fortsatt å styrke barn og unges møte med kunst og kultur, og videreutvikle en ordning som ivaretar både kunstfagenes egenart og skolenes behov.

Kulturtanken står stødig i dette fellesskapet, og vi går inn i 2026 med ambisjonene intakte: å sikre gode rammer for DKS, å bidra til profesjonell praksis i hele systemet og å være en tydelig, kunnskapsbasert aktør i det kulturpolitiske landskapet. Takk for at dere står i dette viktige arbeidet sammen med oss.

Matias Hilmar Iversen Direktør 11.03.2026

Kulturtanken årsrapport 2025 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Mål for Kulturtanken

Kulturtanken er statens forvaltningsorgan på området barne- og ungdomskultur, og er underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet. Vi administrerer tilskuddsordninger og forvalter ulike virkemidler. Vi bidrar til ny kunnskap, samordner innsats med relevante aktører og jobber for at barn og unge kan få delta i kulturaktiviteter på fritiden.

Kulturtanken ivaretar det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken og skal bidra til å styrke og utvikle ordningen i samarbeid med fylkeskommuner og kommuner. Visjonen vår er at alle barn og unge skal ha like muligheter til å oppleve, delta i og skape kunst og kultur.

Kulturtanken skal på denne bakgrunn:

1. Bidra til at barn og unge får oppleve, delta i og skape kunst og kultur på fritiden

2. Fremme en kunnskapsbasert utvikling av kunst- og kulturtilbudet for barn og unge

3. Utvikle Den kulturelle skolesekken (DKS) i tråd med de nasjonale målene for ordningen

4. Videreutvikle samarbeidet om DKS mellom kultursektoren, utdanningssektoren og forvaltningsnivåene

5. Sørge for effektiv og god forvaltning og styringsstruktur

Målene for Kulturtanken skal følges opp gjennom følgende styringsparametere:

a. At Kulturtanken tilrettelegger for dialog og samordner innsats på barne- og ungdomskulturfeltet

b. At Kulturtanken gir faglige råd for å utvikle den statlige politikken på barne- og ungdomskulturområdet, og bidrar med faglig innsikt i offentlig debatt på sine ansvarsområder

c. At Kulturtanken stimulerer til utvikling av og tilgjengeliggjør forskning på kunst- og kulturtilbudet for barn og unge

d. At Kulturtanken legger til rette for diskusjon av ulike kvalitetsforståelser i tilknytning til barneog ungdomskultur og DKS

e. At Kulturtanken bidrar til barn og unges medvirkning i utvikling av barne- og ungdomskultur og til elevmedvirkning i DKS

f. At Kulturtanken styrker arbeidet med samisk språk og samisk kultur, minoritetsspråk og minoritetskultur i DKS-ordningen

g. At Kulturtanken arbeider for felles eierskap til DKSordningen i kultursektoren og utdanningssektoren

h. At Kulturtanken videreutvikler nasjonale fellesløsninger for DKS i dialog med utøvere/ kunstnerorganisasjoner, fylkeskommuner og kommuner

i. At Kulturtanken bidrar til å spre kunnskap om gode, lokale modeller for kunst- og kulturtilbud til barnehagebarn, og til kunnskapsutvikling om hvordan kunstmøter best kan fungere for aldersgruppen

j. At tilskuddsmidler til barne- og ungdomstiltak og ordningene Inkludering i kulturliv og DKS videreutvikles i tråd med oppdraget og forvaltes i tråd med formål og regelverk

k. At Kulturtanken utvikler og fornyer kompetanse i organisasjonen på prioriterte felt

Kulturtanken årsrapport 2025 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Organisering av virksomheten

Kulturtanken er en virksomhet underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet, med to fagavdelinger og én stabsenhet. Organisasjonen har sitt kontor i Oslo.

Avdeling for organisasjon og forvaltning har ansvar for økonomi, regnskap, anskaffelser, kontrakter, HR, arkiv, IT-drift, sikkerhet og digitale løsninger. Avdelingen håndterer rapportering, datadeling, juridiske spørsmål, vederlagsavtaler i DKS samt virksomhetsstyring, inkludert planlegging, risikovurdering og beredskap. Tilrettelegging og oppfølging av tilskudd er en av de sentrale oppgavene.

DKS-portalen er den nasjonale administrasjons-, kommunikasjons- og produksjonsbanken for Den kulturelle skolesekken, og oppgaven med drift og utvikling av portalen er tillagt avdelingen. Portalen fungerer som et felles fagsystem for utøvere, produsenter og skoleansatte for å planlegge, melde inn og få oversikt over profesjonelle kunst- og kulturtilbud i skolen, samt som en visningsrute for lærere og elever.

Avdeling for kunnskapsutvikling, kunst og skole har hovedansvaret for å sikre felles engasjement og eierskap til DKS i både skolesektor og kultursektor, og at innholdet i DKS-ordningen samspiller med skolens læreplanverk og danningsoppdrag. Avdelingen har ansvar

for å utvikle kunnskapsgrunnlaget om DKS-ordningen i samarbeid med universitets- og høgskolesektoren og eksterne fagmiljøer gjennom å stimulere til forsknings- og utviklingsprosjekter, ta ansvar for å samle forskningsfeltet for kunst og kultur for og med barn og unge samt å belyse kvalitets- og formidlingsbegrepet i DKS.

Videre har avdelingen ansvar for utredninger, statistikk og analyse innenfor Kulturtankens ansvarsområde og for Kulturtankens arbeid med bærekraft, herunder inkludering og mangfold. Avdelingen har også et særlig ansvar for å løfte barn og unges stemmer, herunder oppfølging av medvirkning i DKS og av Kulturtankens ungdomsråd. Koordinering av det generelle barneog ungdomskulturarbeidet og samarbeid med andre nasjonale organisasjoner på feltet ligger i denne avdelingen, herunder oppfølging av tilskuddsordninger og mulig formidling av kunst- og kulturtilbud til barnehagebarn. Formidling av dataspill som kunst og kultur, digitale innovasjonsprosjekter og avvikling av digitale arrangementer er også lagt til denne avdelingen.

Stabsenhet kommunikasjon og samfunnskontakt har ansvar for ekstern kommunikasjon og skal særlig bidra til å synliggjøre ordningen Den kulturelle skolesekken og løfte statusen for kunst og kultur for barn og unge og Kulturtankens arbeid i dette feltet. Kommunikasjonsarbeidet skal også bidra til å synliggjøre mulighetene for styrket samspill mellom utdannings- og kultursektorene om DKS.

Organisasjonskart Kulturtanken

Avdeling organisasjon og forvaltning

Stabsenhet kommunikasjon og samfunnskontakt

Avdeling kunnskapsutvikling, kunst og skole

Kulturtanken årsrapport 2025 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Presentasjon av utvalgte hovedtall

I 2025 hadde Kulturtanken 37,22 utførte årsverk.

Kulturtanken følger statlige regnskapsstandarder (SRS), som omtales i økonomiregelverket, jf. prinsippnote i årsrapportens del 6. For 2025 var Kulturtankens utgiftsbevilgning (post 01) på 72,65 millioner kroner. Kontantregnskapet for 2025 viser driftsutgifter på 69,76 millioner kroner, noe som innebærer mindreutgifter i 2025 på 2,89 millioner kroner. Videre viser inntektssiden inntekter på 2,80 millioner kroner, noe som er 0,26 millioner kroner over rammen på 2,54 millioner kroner. Samlet mindreforbruk i 2025 utgjør 3,14 millioner kroner. Mindreforbruket er nærmere forklart i årsrapportens punkt 6.

Det er utbetalt 6,00 millioner kroner fra kapittel 315, post 78 til frivillighetstiltak og 0,25 millioner kroner fra kapittel 315, post 21, av ramme på 0,5 millioner kroner til gjennomføring av kunnskapsprosjektet «Effektive inkluderingstiltak i kulturfrivilligheten».

Nøkkeltall fra årsregnskapet 2022–2025

* Antallet aktive ansatte og antall utførte årsverk er hentet fra SAP årsverksrapporten. Antall aktive ansatte inkluderer faste, vikarer, engasjementer, lærling og stipendiat. Antall utførte årsverk er oppgitt i henhold til definisjonen av utførte årsverk i PM-2019-13.

Kulturtanken årsrapport 2025 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Tilskuddsordninger og tildelinger

Spillemidler – Den kulturelle skolesekken

Av overskuddet fra Norsk Tipping AS ble det for skoleåret 2025–2026 fordelt 390 millioner kroner til Den kulturelle skolesekken, hvorav 8 millioner kroner til leselysttiltak i DKS. Kulturtanken har holdt tilbake totalt 10 millioner kroner av rammen til tilskudd for markeder og visningsarenaer for DKS-produksjoner, samt til kollektive vederlag. Det ble fordelt 372 millioner kroner til fylkeskommunene gjennom DKS.

Fordelingen av spillemidlene skjer etter en etablert fordelingsnøkkel som vektlegger elevtall i grunnskole og videregående skole, geografiske avstander, infrastruktur og en egen utviklingsandel for ordningen. Basert på elevtall ble 268 millioner kroner av den totale potten beregnet til DKS i grunnskolen, mens 104 millioner kroner ble beregnet til DKS i videregående opplæring. Siden spillemidlene vanligvis fordeles på forsommeren, samsvarer ikke regnskap og rapportering for DKS-aktivitetene direkte med tildelingsåret. DKS-enhetene håndterer dette på ulike måter, blant annet ved å avsette midler til overføring og bruk i det påfølgende vårhalvåret.

av spillemidler fordelt på fylkeskommuner skoleåret 2025‒2026

Fylke Spillemidler

Agder

Møre og Romsdal kr 19 670 830

Nordland kr 21 197 282

kr 29 610 606

Rogaland kr 32 218 969 Telemark kr 13 674 216

Troms kr 15 497 422

Trøndelag kr 34 742 224

Vestfold kr 16 728 843

Vestland kr 42 839 004

Østfold kr 19 294 821

Totale spillemidler 2025-2026 372 000 000

Kulturtanken årsrapport 2025 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Det gjennomføres hvert år visningsarenaer for de seks kunst- og kulturuttrykkene i DKS. Kulturtanken har samarbeidsavtaler med fylkeskommunene som er involvert i de ulike arenaene, og bidrar i styringsgrupper og programgrupper. Visningsarenaene bidrar til presentasjoner, dialog og faglig utvikling av kunst- og kulturformidling til barn og unge.

Tabell – tilskudd til markeder og visningsarenaer 2025 Beløp

Søkbare tilskuddsordninger

I 2025 har Kulturtanken hatt ansvar for forvaltningen av fem søkbare tilskuddsordninger. Den største av disse er Inkludering i kulturliv, som har en totalramme på 13 millioner kroner. I tillegg forvalter Kulturtanken to ordninger knyttet til oppfølgingen av handlingsplanen for deltakelse i Alle inkludert! (2024–2026). Disse ble videreført i 2025 og omfatter Styrket medvirkning i kultur- og fritidsaktiviteter og Utviklingsmidler for mangfold

Videre har Kulturtanken gjennomført to utlysninger som del av leselyststrategien Sammen om lesing 2024–2030: Litteraturformidling for aldersgruppen 0–6 år og Litteraturproduksjoner på samisk, nasjonale minoritetsspråk og tegnspråk.

Tildelt beløp Søkt beløp

Inkludering i kulturliv

Utviklingsmidler for mangfold i kulturlivet

Styrket medvirkning i kultur- og fritidsaktiviteter

LeselystLitteraturformidling 0-6 år

Leselyst - Samisk, minoritetsspråk og tegnspråk

Tilskuddsordninger

Søknader mottatt

Saker innvilget

Søkt beløp

Tildelt beløp

Kulturtanken årsrapport 2025 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Inkludering i kulturliv 2025

Tilskuddsordningen Inkludering i kulturliv skal sikre at barn og unge får tilgang til kulturaktiviteter uavhengig av sosial, økonomisk eller kulturell bakgrunn. Ordningen støtter aktiviteter innenfor musikk, scenekunst, film, kunst, kulturarv, dataspill og design, og retter seg mot barn (6–12 år) og ungdom (13–19 år). Formålet er å etablere åpne møteplasser og lavterskeltilbud for målgrupper som har begrenset tilgang til organiserte fritidsaktiviteter.

Nye prosjekter

I 2025 ble det tildelt støtte til en rekke nye prosjekter i frivillig sektor, med tildelingsbeløp fra 35 000 til 400 000 kroner. Prosjektene dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet ukentlige kunst- og verkstedtilbud, musikkog låtskrivingstiltak, dansetilbud, filmverksteder, makerspace-aktiviteter og mobile kulturverksteder. Flere tiltak retter seg mot unge med fluktbakgrunn, minoritetsungdom, unge med funksjonshindringer, og barn og ungdom i økonomisk vanskeligstilte familier.

Overordnede utviklingstrekk

Tildelingene i 2025 viser et bredt behov for inkluderende kulturaktiviteter i frivillig sektor, med økende vekt på åpne møteplasser, samarbeid med profesjonelle kunstmiljøer og tiltak som retter seg mot grupper som står utenfor etablerte tilbud. Samlet sett peker prosjektene mot et omfattende og variert tilbud av aktiviteter som legger til rette for deltakelse i kulturlivet uavhengig av økonomiske, sosiale eller geografiske barrierer. 13 000 000 kr Budsjett 52 418 223 kr Sum søkt 13 000 000 kr Sum tildelt

Kulturtanken årsrapport 2025 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Utviklingsmidler for mangfold i kulturlivet 2025

Tilskuddsordningen Utviklingsmidler for mangfold i kulturlivet skal støtte tiltak som bidrar til økt mangfold i kulturlivet og flere muligheter for barn og unge til å delta i kulturaktiviteter. Ordningen prioriterer prosjekter som arbeider med utvikling av kunnskap, deling av erfaringer, kompetanseheving og modeller for mer inkluderende kulturpraksis. Tiltakene skal være rettet mot sosioøkonomiske forhold, funksjonshindringer, kjønnsidentitet og seksuell orientering og/eller kulturell identitet. I 2025 mottok Kulturtanken 100 søknader, med en samlet søknadssum på 48 323 310 kroner. Av disse fikk 9 prosjekter tilsagn om støtte, med en total tildeling på 4,5 millioner kroner.

NES KOMMUNE KULTUR OG MANGFOLD

Kulturtanken årsrapport 2025 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Styrket medvirkning i kulturog fritidsaktiviteter 2025

Tilskuddsordningen for styrket medvirkning i kultur- og fritidsaktiviteter støtter prosjekter som utvikler modeller eller metoder for medvirkning fra barn og unge, for å bidra til at de involveres oftere og på mer relevante måter i utviklingen av deres fritidstilbud. Ordningen skal også stimulere til samarbeid mellom aktører innen barne- og ungdomskultur, med særlig vekt på utviklingen av kunst- og kulturtilbudet.

I 2025 mottok Kulturtanken 41 søknader med et samlet søknadsbeløp på ca. 11 millioner kroner. Det ble delt ut 1 million kroner fordelt på fire prosjekter. Høsten 2025 publiserte Kulturtanken en ny utlysning i ordningen.

Kulturtanken årsrapport 2025 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Kulturtanken årsrapport 2025 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Leselyststrategien i 2025

Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet lanserte i 2024 en leselyststrategi. Leselyststrategien Sammen om lesing går fra 2024 til 2030. Et av tiltakspunktene er at regjeringen vil styrke litteraturformidlingen gjennom Den kulturelle skolesekken.

Kulturtanken og DKS mottok i strategiens første tildeling, desember 2024, en styrking på 8,3 millioner kroner fra spillemidlene. Av dette ble 5,5 millioner kroner fordelt til fylker og direktekommuner i henhold til DKS’ fordelingsnøkkel. Midlene skal benyttes til å styrke litteraturformidlingen til barn og unge gjennom flere forfatterbesøk, forestillinger, skriveverksted eller lignende via DKS-ordningen.

1,5 millioner kroner ble utlyst via tilskuddsordningene:

• Litteraturformidling for de minste (1 mill. kr)

• Litteraturproduksjoner på samisk og nasjonale minoritetsspråk, inkludert tegnspråk (500 000 kr)

1 million kroner ble satt av til å styrke og videreutvikle produksjonsmiljøene for litteraturformidling i DKS gjennom DKS littlab, som er verksteder for forfattere og formidlere som vil utvikle litteraturproduksjoner til Den kulturelle skolesekken.

300 000 kroner ble brukt til å styrke Uprisen: Unge lesere i ungdomsskolens egen kåring av den beste norske, skjønnlitterære ungdomsboka. Uprisen er et samarbeid mellom DKS i landets fylker, Kulturtanken, Stiftelsen LESE og Norsk litteraturfestival.

Allerede i september 2025 kom den andre tildelingen av spillemidler for å styrke litteraturformidlingen gjennom Den kulturelle skolesekken. Kulturtanken fikk 8 millioner kroner. Midlene ble fordelt som følger:

• 6,5 millioner kroner ble fordelt til fylker og direktekommuner i henhold til DKS’ fordelingsnøkkel.

• 1,5 millioner kroner ble utlyst via tilskuddsordningene. Disse midlene gikk i sin helhet til andre utlysning av ordningen Litteraturformidling for de minste.

Ida Therese Klungland på Komma 2025. Foto: Trine Ruud Grønningen

Kulturtanken årsrapport 2025 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Tilskuddsordning: Litteraturformidling for de minste i aldersgruppen 0–6 år

Tilskuddsordningen svarte direkte på strategiens mål om at barn i barnehagealder skulle møte et rikt utvalg av litteratur og få gode opplevelser med høytlesing, fortelling og tekst. Kulturtanken lyste ut én million kroner til utvikling av nye litteraturproduksjoner for aldersgruppen 0–6 år.

Totalt mottok vi 48 søknader, med et samlet søknadsbeløp på 7 185 358 kroner. Åtte prosjekter fikk tilsagn. Søker

Kulturtanken årsrapport 2025 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Tilskuddsordning: Litteraturproduksjoner på samisk, nasjonale minoritetsspråk og tegnspråk

Tilskuddsordningen hadde som mål å styrke språklig og kulturelt mangfold i DKS. Det er behov for økt tilfang av produksjoner på samisk, nasjonale minoritetsspråk og tegnspråk, og ordningen skulle bidra til utvikling av nye produksjoner i tråd med leselyststrategiens intensjoner om at alle barn og unge skulle ha tilgang til relevant litteratur.

Vi mottok seks søknader, med et samlet søknadsbeløp på 703 800 kroner. Tre prosjekter fikk tilsagn.

Kulturtanken årsrapport 2025 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Barne- og ungdomstiltak: Enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere

Som en del av sitt arbeid som statens forvaltningsorgan for barneog ungdomskultur overtok Kulturtanken i 2024 og 2025 ansvaret for forvaltningen av en rekke enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere. Tiltakene bidrar til utviklingen av kulturtilbudet til barn og unge nasjonalt og regionalt, med vekt på både kunstnerisk fordypning og inkluderende deltakelse.

I 2025 fikk Kulturtanken ansvar for forvaltningen av flere enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere. Dette gjaldt tilskudd til tiltakene UKM (Ung Kultur Møtes), Trafo.no, DUS –Den Unge Scenen, JM Norway og Agenda X. Tilskuddet til UKM var finansiert av spillemidler til kulturformål mens de fire andre var finansiert på statsbudsjettet (kap. 325, post 78). Fra 2026 vil alle disse tilskuddene bli finansiert av spillemidler til kulturformål.

Totalt har Kulturtanken i 2025 hatt ansvar for forvaltningen av 13 enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere.

Andre relevante tall fra produksjon av tjenester

Nasjonal portal for Den kulturelle skolesekken

Data fra DKS-portalen indikerer at det har vært små endringer sammenlignet med tidligere år. Antallet DKS-planleggerne har holdt seg stabile, men antallet kulturkontakter og skoleansatte har økt noe. Denne økningen kan sannsynligvis tilskrives et større antall registrerte barnehager.

Antallet innkommende forslag øker fortsatt. Det pågår derfor et særskilt arbeid for å effektivisere håndteringen av søknadsmengden. Antallet produksjoner, turneer og arrangementer viser også en svak vekst, noe som kan relateres til økt aktivitet i barnehagesektoren.

Portalen har hatt en stabil bruk blant kommunene. I 2026 vil vi prioritere å forenkle løsningen, forbedre opplæringen og tydeliggjøre gevinstene.

Kulturtanken årsrapport 2025 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Brukerstøtte – support

Portalen har mange brukere med ulike behov og digital kompetanse. Dette gir omfattende og komplekst supportarbeid, inkludert forbedringsforslag, feilretting, tilgangsspørsmål og veiledning om nye funksjoner. Statistikken viser et høyt antall saker, noe som understreker behovet for god brukerkommunikasjon og effektiv supporttjeneste.

Supportsaker pr. epost

Kulturtanken årsrapport 2025 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Brukeropplevelse og sikkerhet

Arbeidet med DKS-portalen for 2025 har vært preget av en konstruktiv og kontinuerlig dialog med et bredt spekter av brukere. Utviklingstiltak velges hovedsakelig basert på årlige spørreundersøkelser for fylkeskommuner og kommuner, innspill fra førstelinjesupport samt Kulturtankens strategiske prioriteringer.

Årets brukerundersøkelse for 2025 indikerer en positiv utvikling i vurderingen av de ni modulene i DKS-portalen. Totalt deltok 17 av 22 fylker og direktekommuner som respondenter. Besvarelsene ble gitt på en skala fra 1 (helt uenig) til 6 (helt enig), og grafen nedenfor viser snittresultatene for samtlige moduler. Flere satsingsområder har oppnådd en høyere score enn tidligere. Tilbakemeldingsmodulen er et tydelig eksempel, der gjennomsnittet har steget fra 2,5 i 2024 til 4,3 i 2025.

Snittresultater for moduler i DKS-portalen

Kulturtanken årsrapport 2025 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Nettsider og sosiale medier

Kulturtanken jobber kontinuerlig med å utvikle våre digitale kanaler. De to nettstedene kulturtanken.no og dks.no har en andel artikler på nynorsk på om lag 20 prosent.

Begge nettstedene tilfredsstiller de aller fleste krav til universell utforming, og tilgjengelighetserklæringene blir oppdatert årlig. Tilsynet for universell utforming av IKT ga kulturtanken.no en total score på 93/100 i den forenklede kontrollen av nettsteder i offentlig sektor, høsten 2025. Vi planlegger tiltak for å ytterligere utbedringer i 2026.

Etter innskjerping av kravene til samtykke for bruk av informasjonskapsler (cookies) i ny ekomlov ble det tidlig i 2025 satt opp nye løsninger for cookie-samtykke på våre nettsteder. På grunn av dette får vi ikke lenger fullstendige data for besøkstrafikk, så vi har ikke lenger reelle tall for antall sidevisninger.

Kulturtanken drifter en konto på Facebook og to på Instagram, i tillegg til en LinkedIn-konto. På Instagram-kontoen dksnorge deler vi bilder fra DKS-utøvere på turneer i hele Norge.

Portalen har hatt en stabil bruk blant kommunene. I 2026 vil vi prioritere å forenkle løsningen, forbedre opplæringsopplegget og tydeliggjøre gevinstene.

Podkast

Kulturtanken drifter podkasten Kulturtanker, som tar opp temaer knyttet til kunst og kultur for, med og av barn og unge, og har intervjuer med relevante aktører. Vi produserer podkasten med interne ressurser, og benytter den blant annet til å få merverdi fra konferanser og møter. I 2025 ble det publisert fem episoder, som omhandlet kulturens verdi for samfunnet, barrierefri fritid, filmformidling, ungdomsmedvirkning og leselyst. Podkasten hadde 715 avspillinger på Spotify i 2025.

Antall sidevisninger per år

* Ufullstendige data på grunn av nytt cookie-samtykke, se forklaring i teksten over. Antall sidevisninger er ikke lenger sammenlignbart med tidligere år.

Antall følgere i sosiale medier (ved utgangen av året)

Årets aktiviteter og resultater

A. Kulturtanken tilrettelegger for dialog og samordner innsats på barne- og ungdomskulturfeltet.

Kulturtanken har i 2025 hatt en sentral rolle i å legge til rette for dialog, erfaringsutveksling og koordinering mellom aktører på barne- og ungdomskulturfeltet. Arbeidet har vært strukturert gjennom nasjonale visningsarenaer, fagarenaer, nettverk og strategiske satsinger innen ulike kunst- og kulturuttrykk.

Fritidserklæringen

Siden våren 2024 har Kulturtanken hatt ansvar for å koordinere arbeidet med prioritert område 3 i Fritidserklæringen. Fritidserklæringen er en intensjonsavtale mellom regjeringen,

Kommunesektorens organisasjon (KS) og frivillige organisasjoner, med mål om at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre barn. Arbeidet er forankret i nasjonale føringer om å styrke inkludering, deltakelse og likeverdige muligheter for barn og unge, og understøtter Kulturtankens rolle som koordinator og tilrettelegger for samordning på barne- og ungdomsfeltet.

Prioritert område 3 omhandler styrking av barn og unges medvirkning i arbeidet med fritidstilbud. Arbeidsgruppen for området består av representanter fra LNU, Ungdom og fritid, Unge Funksjonshemmede, KS, ALLEMED, Norsk musikkråd, Norges Musikkorps Forbund, Norges frivilligsentraler, Kulturskolerådet og Kulturtanken. Gruppen har i 2025 arbeidet med å operasjonalisere målsettingene gjennom to hovedprioriteringer.

For det første har arbeidsgruppen hatt som mål å styrke barn og unges medvirkning på lokalt nivå og deres mulighet til å påvirke den lokale oppfølgingen av Fritidserklæringen. Dette omfatter både formelle medvirkningsorganer som ungdomsråd og andre medvirkningsprosesser. Det er lagt vekt på at medvirkning skal inkludere både barn og unge som allerede deltar i fritidsaktiviteter, og dem som i dag står utenfor organiserte tilbud. For det andre har arbeidsgruppen arbeidet med å fremme tilgjengelig og tilpasset informasjon om lokale fritidsaktiviteter, slik at barn og unge reelt kan velge hvilke aktiviteter de ønsker å delta i. Erfaringsutveksling mellom aktørene og nasjonal tilrettelegging skal bidra til at kommuner og organisasjoner lettere kan informere om og synliggjøre tilgjengelige tilbud.

Arbeidet i 2025 har bidratt til økt bevissthet om medvirkning som en forutsetning for måloppnåelse i Fritidserklæringen, samt til styrket samarbeid mellom nasjonale og lokale aktører. Gjennom koordinering og strukturert dialog har Kulturtanken lagt til rette for samordning og felles prioriteringer på tvers av organisasjoner og forvaltningsnivå. For å sikre langsiktighet og videre framdrift har arbeidsgruppen besluttet å videreføre prioriteringene i 2026. Samlet vurderes arbeidet å bidra til realisering av Fritidserklæringens mål og til styrket medvirkning og tilgjengelighet i barn og unges fritidstilbud.

Krafttak for mangfold (2024–2026)

Til oppfølging av Alle inkludert! Handlingsplan for like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter 2024–2026 lanserte regjeringen sommeren 2024 et treårig krafttak for mangfold for å inkludere flere barn og unge i kulturlivet. Kulturtanken fikk i oppdrag å lede satsingen i perioden. Oppdraget er forankret i nasjonale mål om økt deltakelse, inkludering og likeverdige muligheter, og innebærer å identifisere og samle relevante kompetanseaktører innenfor kulturfrivilligheten, løfte fram gode eksisterende prosjekter, bygge nettverk og stimulere til systematisk erfaringsoverføring. Satsingen skal bidra til styrket kunnskapsgrunnlag, bedre samordning og økt effekt av mangfoldsarbeid rettet mot barn og unge.

Som beskrevet i avsnitt om Tilskuddsordninger og tildelinger så er tilskuddsordningen «Utviklingsmidler for mangfold i kulturlivet» en sentral del av krafttaket. I 2025 mottok Kulturtanken 100 søknader til ordningen, og 9 prosjekter ble innvilget tilskudd. Søknadsmengden indikerer høy etterspørsel etter utviklingsmidler på feltet og bred interesse for å styrke mangfoldsarbeid i kulturfrivilligheten. Tildelingene er gjort med vekt på kvalitet, overføringsverdi og potensial for å bidra til økt deltakelse blant barn og unge som i dag står i fare for å falle utenfor organiserte kulturaktiviteter.

Som del av oppfølgingen har organisasjoner som mottar tilskudd, blitt invitert til å delta i et læringsnettverk i regi av Kulturtanken. Nettverket kombinerer fysiske og digitale samlinger for erfaringsdeling og kompetanseutvikling. I 2025 ble det gjennomført to digitale møter, der prosjektene presenterte egne erfaringer og bidro med faglige innlegg. Formålet er å knytte prosjektene sammen for gjensidig læring, styrke kunnskapen om effektive metoder i mangfoldsarbeid og synliggjøre god praksis og tilgjengelige ressurser. Nettverket bidrar til å øke kvaliteten i gjennomføringen av prosjektene og til å bygge et mer sammenhengende og lærende felt.

Kulturtanken har også arbeidet med å synliggjøre gode eksempler og erfaringer på relevante nasjonale arenaer. Organisasjoner som mottok tilskudd i 2024, ble invitert til å bidra i arrangementet «Fra gode intensjoner til faktisk deltakelse» under Kulturytring Drammen i juni 2025. Målet var å løfte overordnede problemstillinger knyttet til mangfold i kulturfrivilligheten for barn og unge, synliggjøre konkrete tiltak og koble disse tettere til det bredere kulturlivet. Dette bidrar til å forankre arbeidet i et større faglig og kulturpolitisk landskap.

For å styrke satsingens synlighet og inspirasjonsverdi formidler Kulturtanken fortløpende erfaringer og resultater fra feltet på egne nettsider og i sosiale medier. Det samles og tilgjengeliggjøres ressurser og veiledere utviklet av tilskuddsmottakere, slik at disse kan tas i bruk av andre aktører. Samlet vurderes arbeidet i 2025 å bidra til økt kunnskap, bedre samordning og styrket kapasitet i mangfoldsarbeidet i kulturfrivilligheten, i tråd med målsettingene i handlingsplanen og krafttaket for mangfold.

Fagdag om dataspill 2025.

Foto: Trine Ruud Grønningen

Formidling av dataspill og dataspillkultur til unge målgrupper

Arbeidet med dataspill og dataspillkultur er forankret i Kulturtankens tildelingsbrev og i regjeringens dataspillstrategi Tid for spill (2024–2026). I strategien er Kulturtankens ansvar formulert som å utvikle kunnskap om digitale produksjoner i DKS, samt å bidra til at utviklingsarbeidet i Kulturtankens regi styrkes og videreutvikles til beste for elever og tilbudet i DKS. Regjeringen har også uttrykt ønske om å styrke Kulturtankens rolle som nasjonal koordinator for dataspillkultur for barn og unge.

Arbeidet understøtter virksomhetens overordnede mål om kvalitet, utvikling og samordning i barne- og ungdomskulturfeltet, herunder styrket kompetanse og kunnskapsgrunnlag innenfor digitale kunst- og kulturuttrykk.

Kulturtankens spillab, etablert i 2021, har i 2025 videreført arbeidet med kompetanseutvikling og erfaringsdeling om dataspill og dataspillkultur i samarbeid med øvrig fagpersonale i virksomheten.

Det ble gjennomført:

• Verksted for dataspillformidling i DKS, hvor spillformidlere delte erfaringer fra DKS. Det ble drøftet hva dataspill i DKS kan være, hvordan formidlere og produsenter kan utnytte handlingsrommet i ordningen, samt Kulturtankens rolle i utviklingsarbeidet.

• Fagdag for dataspill, med deltakelse fra DKS-produsenter, spillbransje, spillformidlere, spillpedagoger, foreningen Spillkulturs ungdomsråd og representanter fra fritidsfeltet. Tema for samlingen var om, og i så fall hvordan, dataspill kan utgjøre kunstopplevelser.

Kulturtanken deltar i tillegg i kompetansesenteret NFI spill sammen med Norsk filminstitutt og Medietilsynet.

Verksted og fagdag har bidratt til:

• økt faglig dialog mellom DKS og spillfeltet

• tydeliggjøring av muligheter og barrierer for dataspill som kunst- og kulturuttrykk i DKS

• styrket kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av digitale produksjoner i DKS

Tiltakene vurderes å bidra til måloppnåelse knyttet til kvalitetsutvikling og samordning på feltet, samt til styrket rolleforståelse for Kulturtanken som nasjonal utviklingsaktør.

Hovedvekten av spillabens virksomhet dreier seg om dataspill som kunst- og kulturuttrykk formidlet til unge målgrupper. Dataspill er ikke etablert som eget kunstuttrykk i DKS, men inngår i ordningen gjennom samspill med eksisterende kunstuttrykk. Arbeidet i 2025 har bidratt til å videreutvikle dette samspillet gjennom kompetanseheving og strukturert erfaringsdeling.

Samlet vurderes tiltakene å være i tråd med føringene i tildelingsbrev og nasjonal strategi, og å styrke Kulturtankens funksjon som kunnskapsutvikler og koordinator innenfor dataspillkultur for barn og unge.

Marked for Musikk (Larvik, 21.–23. oktober 2025)

Marked for Musikk er en nasjonal visningsarena og møteplass for faglig utvikling innenfor musikk for barn og unge. Arenaen understøtter føringer i Kulturtankens tildelingsbrev om å bidra til kvalitet, kompetanseutvikling og samordning i Den kulturelle skolesekken, gjennom tiltak som styrker produksjons- og formidlingsleddet og legger til rette for erfaringsdeling i feltet.

Marked for Musikk ble avholdt 21.–23. oktober i Larvik. Markedet er Norges største visningsarena med profesjonelle artister for presentasjon, kjøp og salg av konserter/produksjoner til barn og unge, og fungerer samtidig som en møteplass for faglig utvikling.

Markedet er et samarbeid mellom Larvik kommune, Vestfold fylkeskommune og Kulturtanken.

I tilknytning til markedet ble det gjennomført to kompetansetiltak:

• Fagdøgn for musikere (3 dager): kurs for profesjonelle musikere som ønsker inspirasjon og økt kompetanse i å utvikle gode konsertproduksjoner for barn og unge. Kurset er et samarbeid mellom Marked for Musikk, Musikkontoret ØKS, Kulturtanken og Creo.

• Produsentforum for musikk i DKS (3 dager): seminar arrangert av Kulturtanken i samarbeid med Marked for Musikk, med mål om å styrke musikkprodusentenes kompetanse og evne til kvalitetsvurdering av musikkproduksjoner.

Gjennom Marked for Musikk og tilknyttede kompetansetiltak har Kulturtanken bidratt til:

• styrket faglig utvikling og kompetanseheving i produksjonsog formidlingsleddet

• bedre forutsetninger for kvalitetsutvikling og mer treffsikre konsertproduksjoner for barn og unge

• økt kunnskapsdeling og profesjonalisering av musikkproduksjoner i DKS, herunder styrket kvalitetsvurderingskompetanse blant produsenter

Tiltaket vurderes å ha relevans for Kulturtankens resultatindikatorer knyttet til gjennomførte kompetanse- og utviklingstiltak, samt til effekter i form av styrket kvalitet og kapasitet i feltet. Samlet sett bidrar arenaen til måloppnåelse gjennom å kombinere visning, marked og strukturert kompetanseutvikling i en nasjonal møteplass.

Arena Film (Drammen, 17.–19. november 2025)

Arena Film er en nasjonal møteplass for film i DKS og understøtter føringer i Kulturtankens tildelingsbrev om å bidra til kvalitet, kompetanseutvikling og samordning på tvers av forvaltningsnivå og kunstfelt. Arenaen skal styrke dialogen mellom filmfeltet og DKS, og være en visningsarena og en møteplass for programansvarlige i Den kulturelle skolesekken, formidlere, filmskapere og andre som jobber med filmformidling til målgruppen barn og unge.

Arena Film ble avholdt 17.–19. november 2025. Samlingen samlet filmansvarlige i alle fylkeskommuner og enkelte kommuner, sammen med filmskapere som pitchet filmer og tilhørende formidlingsopplegg.

Elever fra Åssiden videregående skole deltok og bidro med evalueringer og tilbakemeldinger på filmpitchene. Det ble vist både kortfilm og langfilm, samt gjennomført nettverkssamling med DKS-deltakerne.

Arenaen arrangeres av Akershus fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune, Trøndelag fylkeskommune og Innlandet fylkeskommune i samarbeid med Kulturtanken. Det er etablert samarbeid med Åssiden VGS i Drammen.

Resultater i 2025:

• 14 filmpitcher

• Visning av 4 kortfilmer og 1 langfilm

• Deltakere fra 11 fylker og 5 kommuner, samt representanter fra filmfestivaler og Norsk filminstitutt

• 20 filmskapere deltok

Arena Film har bidratt til styrket samhandling mellom DKSforvaltningen og filmfeltet, samt til økt kvalitet i vurdering og utvikling av filmproduksjoner for barn og unge. Elevmedvirkningen gir et viktig brukerperspektiv i vurderingen av produksjoner, i tråd med mål om relevans og kvalitet i tilbudet.

Tiltaket vurderes å bidra til måloppnåelse knyttet til kompetanseheving, kvalitetsutvikling og nasjonal samordning innenfor filmfeltet i DKS.

Markedet for scenekunst (Sandefjord, 26.–28. august 2025)

Markedet for scenekunst er en nasjonal visningsarena for profesjonell scenekunst til barn og unge. Arenaen bidrar til å oppfylle føringer i tildelingsbrevet om kvalitet, samordning og utvikling i DKS, gjennom å legge til rette for presentasjon, dialog og profesjonell vurdering av produksjoner.

Markedet ble avholdt 26.–28. august i Sandefjord. Det arrangeres av Sandefjord kommune, med Vestfold fylkeskommune som medarrangør. Kulturtanken er tilskuddgiver og samarbeidspartner.

Arenaen fungerer både som visningsarena for presentasjon, kjøp og salg av profesjonell scenekunst til barn og unge og som møteplass for faglig utvikling.

Markedet bidrar til faglig dialog, bedre oversikt over og kjennskap til aktuelle produksjoner og økt bevissthet om kvalitet og mangfold i scenekunstproduksjoner for barn og unge.

Tiltaket vurderes å støtte resultatindikatorer knyttet til kompetanseutvikling og kvalitetsheving i DKS, samt å bidra til nasjonal samordning og bredere distribusjon av scenekunstproduksjoner.

Komma – nasjonal visningsarena for litteratur (Lillehammer, 2.–3. juni 2025)

Komma er den nasjonale visningsarenaen for litteratur i DKS og gjennomføres i forkant av Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Arenaen bidrar til oppfyllelse av mål om kvalitet, mangfold og bredde i DKS, samt til samordning og kompetanseutvikling innenfor litteraturfeltet.

Komma 2025 ble arrangert 2.–3. juni. Arenaen er møteplassen for aktører som arbeider med fagområdet litteratur i DKS.

Arrangører er DKS Innlandet, DKS Akershus, DKS Buskerud, Norsk Forfattersentrum, Norsk Litteraturfestival og Kulturtanken.

Målet med arenaen er å synliggjøre god litteratur og bidra til bedre spredning, større bredde og mangfold innenfor DKS og i andre sammenhenger der det er behov for kvalifisert formidling av litteratur.

Komma bidrar til styrket faglig dialog, bedre oversikt over aktuelle produksjoner og økt bevissthet om kvalitet og mangfold i litteraturformidlingen til barn og unge.

Tiltaket vurderes å støtte resultatindikatorer knyttet til kompetanseutvikling og kvalitetsheving i DKS, samt å bidra til nasjonal samordning og bredere distribusjon av litteraturproduksjoner.

SPOR – arena for kulturarv i DKS (Stiklestad, 9.–10. september 2025)

SPOR er en nasjonal arena for kulturarv i DKS og bidrar til oppfølging av føringer i tildelingsbrevet om kvalitet, samordning og kompetanseutvikling innenfor kulturfeltet for barn og unge. Arenaen skal styrke dialogen mellom DKS-forvaltningen og kulturarvssektoren, og legge til rette for utvikling av relevante produksjoner og formidlingsformer.

SPOR 2025 ble arrangert på Stiklestad 9.–10. september og samlet kulturarvsansvarlige i DKS, samt museer og nasjonale aktører innenfor kulturarvsfeltet.

Programmet besto av faglige innlegg, panelsamtaler, visning av produksjoner og deltakende aktiviteter. Årets samling hadde særlig søkelys på verksteder i DKS og på kulturarv i samspill med andre kunst- og kulturuttrykk.

Arrangører var fylkeskommunene Trøndelag, Akershus, Agder og Møre og Romsdal, i tillegg til Museene Arven og Kulturtanken.

SPOR har bidratt til økt kunnskapsdeling og styrket samarbeid mellom aktører på tvers av forvaltningsnivå og institusjonstyper. Samtaler og erfaringsutveksling gir innsikt som legger grunnlag for bedre samordning og kvalitetsutvikling av kulturarvsinnhold i DKS.

Tiltaket vurderes å bidra til resultatindikatorer knyttet til gjennomførte kompetanse- og utviklingstiltak, samt til styrket samarbeid og kvalitet i tilbudet til barn og unge.

Kulturtanken årsrapport 2025 Årets aktiviteter og resultater

Nettverksmøter og Kulturarvskaffe (2025)

Nettverksarbeidet innenfor kulturarv understøtter Kulturtankens rolle som nasjonal koordinator og utviklingsaktør. Formålet er å legge til rette for strukturert erfaringsdeling, drøfting av kvalitetskriterier og utvikling av arbeidsmetoder i DKS.

Det ble avholdt to nettverksmøter for aktører som arbeider med kulturarv i DKS:

• Ett fysisk møte på Stiklestad i tilknytning til SPOR

• Ett digitalt møte i november

I tillegg ble Kulturarvskaffen etablert som et månedlig, digitalt halvtimes treffpunkt.

Nettverksmøtene gir rom for å diskutere problemstillinger og dele erfaringer mellom aktører som ofte har tilsvarende oppgaver, men begrensede fagmiljøer lokalt. Det drøftes kvalitet og arbeidsmetoder, og Kulturtanken får løpende innsikt i utfordringer og utviklingsbehov i fylker og direktekommuner.

Regelmessige møteplasser har bidratt til at aktørene i større grad tar direkte kontakt med hverandre ved behov for erfaringsdeling. Tiltakene vurderes å styrke samordning, kompetanse og kvalitet i kulturarvsarbeidet i DKS.

Kulturtanken årsrapport 2025 Årets aktiviteter og resultater

Øyepå – Bergen Assembly (Bergen, 15.–16. oktober 2025)

Øyepå er den nasjonale møteplassen for aktører som arbeider med formidling, produksjon og utvikling av visuell kunst, design og arkitektur for barn og unge, både innenfor og utenfor DKS. Arenaen bidrar til måloppnåelse knyttet til kvalitet, samordning og faglig utvikling på feltet.

Øyepå 2025 ble arrangert 15.–16. oktober i Bergen, i tilknytning til Bergen Assembly. Årets tematikk var koblet til triennalen og tok opp fellesskap, samskaping, åpne samtaler og utforskning av ulike former for engasjement og kunnskapsdannelse.

140 fagpersoner deltok, noe som er deltakerrekord for arenaen. Deltakerne fordelte seg på om lag 50 fra DKS, 50 fra museer og visningssteder, og øvrige deltakere fra kunstner- og forskningsmiljøer, undervisningssektoren og andre med interesse for visuell kunst og barn og unge.

Arrangører for Øyepå 2025 var fylkeskommunene Nordland, Innlandet, Akershus, Oslo samt Nasjonalmuseet og Kulturtanken. Årets lokale samarbeidspartnere var Bergen Assembly, Bergen kommune og Vestland fylkeskommune.

Øyepå bidrar til å samle ulike deler av feltet i et felles faglig forum. Dette styrker arbeidet med barn og unge som en integrert og tydelig del av det visuelle kunstfeltets samlede utvikling.

Tiltaket vurderes å bidra til resultatindikatorer knyttet til kompetanseutvikling, tverrsektoriell samhandling og styrket kvalitet i formidling og produksjon for barn og unge. Arenaens brede deltakelse og rekordhøye oppslutning indikerer relevans og måloppnåelse.

Kulturtanken

Nettverksmøter – visuell kunst og DKS-LAB (2025)

Nettverksarbeidet innenfor visuell kunst og DKS-LAB er forankret i Kulturtankens rolle som nasjonal koordinator og utviklingsaktør. Formålet er å legge til rette for systematisk erfaringsdeling, drøfting av kvalitet og utvikling av arbeidsmetoder innenfor visuell kunst i DKS.

Det ble i 2025 avholdt:

• Fem nettverksmøter for visuell kunst i DKS, rettet mot ansatte i fylkeskommuner og direktekommuner. Møtene ble gjennomført digitalt, med unntak av samlingen i oktober som var integrert i Fagsamtaler visuell kunst i tilknytning til Øyepå i Bergen.

• Fire nettverksmøter for DKS-LAB-nettverket (vertsinstitusjoner for DKS-LAB), hvorav tre digitale og ett fysisk møte under Fagsamtaler i Bergen.

Begge nettverkene er tilknyttet DKS-LAB, og det har vært lagt vekt på å dele innsikter og erfaringer på tvers mellom nettverkene.

Nettverksmøtene bidrar til å dele erfaringer og arbeidsmetoder mellom aktører med tilsvarende oppgaver, som ofte arbeider i små fagmiljøer. Det drøftes kvalitetskriterier, prioriteringer og utviklingsutfordringer i DKS.

Tiltakene gir Kulturtanken løpende innsikt i problemstillinger og behov i fylker og direktekommuner, og styrker dermed kunnskapsgrunnlaget og videre utviklingsarbeid. Regelmessige møteplasser har også bidratt til at aktørene i større grad tar direkte kontakt med hverandre ved behov for erfaringsdeling.

Samlet vurderes nettverksarbeidet å bidra til økt samordning, kompetanse og kvalitet innenfor visuell kunstfeltet i DKS, og til å styrke sammenhengen mellom forvaltning og vertsinstitusjoner.

Kulturtanken årsrapport 2025 Årets aktiviteter og resultater

Heddadagene 2025 – seminar om scenekunst til barnehagebarn

Seminaret er en del av Kulturtankens arbeid med å styrke kvalitet og tilgjengelighet i formidlingen av scenekunst til de yngste målgruppene. Tiltaket understøtter føringer om å sikre et relevant og likeverdig kunst- og kulturtilbud til barn i ulike aldre.

I samarbeid med Unge Viken Teater, Tigerstadsteatret og Norsk Scenekunstbruk arrangerte Kulturtanken seminaret:

«Kulturelle bæremeiser, parkdresser og nistepakker: Hvordan kan vi sikre nasjonal formidling av scenekunst til barnehagebarn?»

Seminaret ble avholdt 10. juni på Det Norske Teatret, som del av programmet til Heddadagene 2025.

Seminaret løftet problemstillinger knyttet til nasjonal struktur, distribusjon og kvalitet i formidling av scenekunst til barnehagebarn. Samlingen bidro til faglig dialog mellom barnehagelærere og -pedagoger, produsenter, kunstnere, formidlere, forskere og forvaltning, og til økt oppmerksomhet om barnehagebarn som målgruppe i scenekunstfeltet.

Tiltaket vurderes å bidra til måloppnåelse knyttet til kvalitet og tilgjengelighet for de yngste barna i kunst- og kulturtilbudet.

Fagbox – nasjonal fagarena for scenekunst i DKS (24. november 2025)

Fagbox er den nasjonale fagarenaen for scenekunst i DKS og bidrar til å styrke kompetanse, samordning og kvalitet i feltet, i tråd med føringer i tildelingsbrevet.

I tilknytning til scenekunstfestivalen Showbox arrangerte DKSenhetene i Akershus, Nordland, Innlandet og Vestfold, i samarbeid med Scenekunstbruket og Kulturtanken, Fagbox 2025.

Fagarenaen ble gjennomført 24. november i Kulturtankens lokaler, med deltakelse fra DKS-ansatte i fylkeskommuner og direktekommuner.

Fagbox legger til rette for faglig fordypning, dialog om kvalitetskriterier og drøfting av prioriteringer innenfor scenekunst i DKS. Arenaen styrker samarbeidet mellom forvaltning og fagmiljø, og bidrar til felles forståelse av utviklingsbehov i feltet.

Tiltaket vurderes å bidra til resultatindikatorer knyttet til gjennomførte kompetansetiltak og til styrket kvalitet og samordning i scenekunsttilbudet til barn og unge.

B. Kulturtanken gir faglige råd for å utvikle den statlige politikken på barne- og ungdomskulturområdet, og bidrar med faglig innsikt i offentlig debatt på sine ansvarsområder.

Kulturtanken skal gi faglige råd til departement og øvrige myndigheter for å bidra til utvikling av statlig politikk på barne- og ungdomskulturområdet, samt bidra med faglig innsikt i offentlig debatt innenfor sine ansvarsområder. Arbeidet er forankret i virksomhetens tildelingsbrev og understøtter overordnede mål om kunnskapsbasert politikkutvikling, kvalitetsutvikling og samordning på feltet.

I 2025 har Kulturtanken bidratt gjennom nettverksarbeid, kunnskapsutvikling, internasjonal erfaringsutveksling og deltakelse i faglige råd.

Nettverk for musikkfeltet i DKS har en egen Teams-kanal som fungerer som en kontinuerlig faglig arena for erfaringsdeling og diskusjon om utviklingen av musikkfeltet i DKS. Formålet er å styrke dialogen mellom forvaltning og fagmiljø, samt å identifisere utviklingsbehov. I 2025 ble det i tillegg arrangert et seminar med gjennomgang av NOU-utredningen Musikklandet. Seminaret bidro til å forankre sentrale problemstillinger i utredningen i DKSkonteksten og til å synliggjøre relevante implikasjoner for videre utvikling av musikkfeltet.

Kulturtanken og Norsk filminstitutt (NFI) har i 2025 igangsatt et innsiktsarbeid om unge i alderen 14–19 år sitt forhold til film og serier. Arbeidet skal gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag for utvikling av politikk og tiltak rettet mot målgruppen. Rapporten I strømmen av innhold planlegges lansert i mars 2026. Innsiktsarbeidet bidrar til å styrke det kunnskapsbaserte grunnlaget for videreutvikling av filmtilbudet til ungdom og for vurderinger knyttet til DKS og øvrige virkemidler på filmfeltet.

Kulturtanken

Kulturtanken deltok 6. februar 2025 på konferansen Folk och Kultur i Eskilstuna, Sverige. Her presenterte virksomheten DKS-ordningen og deltok i panelsamtale med svenske riks- og kommunepolitikere, ASSITEJ Sverige og Svensk Scenkonst. Deltakelsen bidrar til internasjonal erfaringsutveksling, synliggjøring av norsk kulturpolitikk for barn og unge og faglig dialog om utvikling av tilsvarende ordninger i andre land.

Kulturtanken er medlem av Norsk barnebokinstitutts (NBI) faglige råd og deltar aktivt i rådets arbeid. Deltakelsen gir mulighet til å bidra med forvaltningsfaglig og kulturpolitisk perspektiv i utviklingen av barne- og ungdomslitteraturfeltet, og til å hente inn relevant kunnskap til bruk i egen rådgivning og politikkutvikling.

Samlet vurderes tiltakene i 2025 å styrke Kulturtankens rolle som kunnskapsaktør og rådgiver, og å bidra til et mer solid faglig og analytisk grunnlag for utvikling av statlig politikk på barne- og ungdomskulturområdet.

C. Kulturtanken stimulerer til utvikling av og tilgjengeliggjør forskning på kunst- og kulturtilbudet

for barn og unge.

Kulturtanken skal stimulere til utvikling av og tilgjengeliggjøre forskning som styrker kunnskapsgrunnlaget om kunstog kulturtilbudet til barn og unge. Arbeidet understøtter virksomhetens rolle som nasjonal kunnskapsaktør og bidrar til mer kunnskapsbasert utvikling av feltet, herunder samspill mellom kultur- og utdanningssektor, kvalitet i tilbud og formidling, samt barn og unges deltakelse og medvirkning.

ENO (Observatories in the field of art and culture education)

Kulturtanken er medlem av ENO-nettverket, som forbinder 34 institusjoner i 18 europeiske land og er strategisk partner av UNESCO. I Norge har Kulturtanken etablert et nasjonalt ENO i samarbeid med Institutt for lærerutdanning ved NTNU, Fakultet for kunstfag ved Universitetet i Agder og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Nettverket har betydning for Kulturtankens arbeid med utvikling og tilgjengeliggjøring av forskning, blant annet ved å gi tilgang til relevante fagmiljøer, forskningsspørsmål og internasjonale perspektiver. I 2025 deltok Kulturtanken i ENOsamlingen i Berlin, der temaet var kulturelt medborgerskap sett i

lys av samtidige utfordringer. Kulturtanken vil være vertskap for en ENO-samling i 2026 og vil dermed bidra ytterligere til formidling av forskning og erfaringsdeling på tvers av sektorer og land.

DKS-antologi i forbindelse med ordningens 25-årsjubileum

DKS-antologien er planlagt publisert som vitenskapelig utgivelse på Cappelen Damm Forskning i 2026. Antologien inngår i Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringens (KKS) skriftserie om kunst og kultur i opplæringen. Høsten 2024 ble det etablert en redaksjon bestående av professor Lisbet Skregelid, Ragnhild Tronstad og Charlotte Blanche Myrvold, og det ble sendt ut invitasjon til å sende inn forslag til kapitler (call for abstracts). Antologien har bidrag fra flere vitenskapelige forskningsmiljøer og vil også inneholde kunstnerisk forskning. Selv om publisering skjer i 2026, har arbeidet allerede hatt betydning i 2025 ved å stimulere til forskning og kunnskapsutvikling om DKS-ordningen, herunder nye perspektiver på samarbeidet mellom utdanningsog kultursektorene. Arbeidet bidrar til større nærhet mellom UH-sektoren og DKS, og gjennom bred rekruttering av forfattere

belyser antologien mange dimensjoner av ordningen. Tematisk omfatter antologien sentrale områder som kvalitetsforståelser, elevmedvirkning, formidling av minoritetskulturer og felles eierskap til ordningen mellom utdannings- og kultursektorene.

Ph.d.-avhandling om kritikkverksteder for ungdom

Kulturtankens offentlig sektor-stipendiat Anette Therese Pettersen disputerte i 2025 for ph.d.-graden ved Universitetet i Agder med avhandlingen En kritisk praksis for ungdom. En undersøkelse av kreativ kritikk for ungdom som opplever scenekunst gjennom DKS. Avhandlingen bidrar med ny forskning på ungdommers møte med scenekunst i DKS og på kritikk som kreativ og deltakende praksis. Arbeidet styrker kunnskapsgrunnlaget for videre utvikling av tiltak og metoder som kan fremme refleksjon, deltakelse og kvalitativt gode kunstmøter for ungdom. Avhandlingen kan lastes ned her.

Samlet sett vurderes tiltakene i 2025 å bidra til økt forskningsbasert kunnskap om kunst- og kulturtilbudet til barn og unge, styrket kobling mellom praksisfelt og akademia, samt bedre forutsetninger for å gjøre relevant forskning tilgjengelig for aktører i DKS og tilgrensende felt.

D. Kulturtanken legger til rette for diskusjon av ulike kvalitetsforståelser i tilknytning til barne-

og ungdomskultur og DKS.

Tiltakene som er omtalt under punkt A, har også som gjennomgående formål å legge til rette for drøfting av kvalitetsforståelser innenfor barne- og ungdomskultur og DKS. I denne sammenheng gis derfor en kortere redegjørelse av hvordan kvalitetsdiskusjoner integreres i virksomhetens arenaer, nettverk og utviklingstiltak.

Kulturtanken legger systematisk til rette for diskusjon om kvalitet på nasjonale visningsarenaer og møteplasser som Marked for musikk, Marked for scenekunst, Komma, SPOR, Øyepå og Arena Film. På disse arenaene inngår kvalitetsvurderinger som en sentral del av program, fagsamtaler og nettverksaktiviteter. Dialog om kunstnerisk kvalitet, relevans for målgruppen og produksjonsutvikling er integrert i både presentasjoner, fagseminarer og uformelle møteplasser.

Innenfor musikkfeltet fungerer nettverket i DKS, inkludert en egen Teams-kanal, som en løpende arena for faglige diskusjoner om kvalitet og videreutvikling av feltet. I 2025 ble det i tillegg gjennomført et seminar med gjennomgang av NOU-en Musikklandet, hvor implikasjoner for musikk i DKS ble drøftet.

Fagsamtaler film, gjennomført 4. juni 2025, samlet aktører fra DKS og filmfeltet til dialog om kvalitet i filmformidling i skolen. Årets tema, «Å formidle film i skolen», belyste både pedagogiske og kunstfaglige perspektiver på kvalitet og relevans.

DKS littlab ble arrangert fem steder i 2025 og er et utviklingstiltak rettet mot forfattere og formidlere som ønsker å utvikle litteraturproduksjoner for DKS. Gjennom verkstedsformatet arbeides det konkret med kunstnerisk kvalitet, formidlingsgrep og tilpasning til skolesammenheng.

Nettverksmøter for kulturarv og etableringen av Kulturarvskaffen som månedlig digital møteplass har gitt rom for drøfting av kvalitetskriterier og arbeidsmetoder innenfor kulturarv i DKS. Regelmessig dialog bidrar til økt bevissthet om kvalitetsforståelser og til erfaringsdeling på tvers av forvaltningsnivå.

Fagsamtaler visuell kunst, gjennomført 14. oktober i Bergen, hadde blant annet søkelys på innsikter fra innsamlede DKS-data, elevtilbakemeldinger, nyproduksjoner og produksjonsutvikling, samt DKS-LAB. Deltakelsen fra fylker, kommuner, museer,

visningssteder og kunstnerorganisasjoner bidro til bred faglig dialog om kvalitet i produksjon og formidling.

Gjennom DKS-LAB visuell kunst 2025 samarbeidet 15 visningssteder med fylker og direktekommuner. Samarbeidet innebærer felles drøfting av prioriteringer og kvalitetskriterier, samt utvikling og testing av produksjoner i samarbeid med skoler. Rapportering fra ordningen viser at koblingen mellom visningssteder, DKS-forvaltning og skoler er sentral for å styrke kvalitet og relevans i kunstnermøtene.

Mind the gap

Mind the gap er et prosjekt med støtte fra Kreativt Europa. Prosjektets oppstart var i januar 2025, og det skal avsluttes i juni 2026. Det koordineres av den finske organisasjonen Association for children culture in Finland, de øvrige partnerne i tillegg til Kulturtanken er Pionirski Dom (Slovenia) og Malopolska Institute of Culture (Polen). Prosjektet har som mål å utvikle metoder for å styrke barn og unges deltakelse i kunst-og kulturaktiviteter og deres kulturelle rettigheter. Den norske arbeidspakken retter særlig oppmerksomheten på utvikling av tilnærminger for å gjøre kunstmøter i regi av DKS mer inkluderende for elever med funksjonsnedsettelser. Vi samarbeider med tre forskere ved NTNU, samt DansiT koreografiske senter i Trondheim, om utvikling av det vi har valgt å kalle «tilgjengelighetsøvelser». I 2025 gjennomførte vi workshoper og kunstmøter som danner et erfaringsgrunnlag for utvikling av tilgjengelighetsøvelsene. Vi presenterte og testet en første versjon av øvelsene på et webinar for et norsk og europeisk publikum. Gjennom samarbeidet mellom DansiT, NTNU og Kulturtanken gjennomfører vi et utviklingsarbeid som bygger på kompetansedeling mellom praksisfelt, forskning og forvaltning. Utviklingsarbeidet kan ses som en del av

Kulturtankens tiltak og ansvar knyttet til LOS-plikten. Prosjektet har så langt vært av stor betydning for å utvide Kulturtankens nettverk og styrking av intern kompetanse knyttet til inkludering av elever med funksjonsnedsettelser i kunst- og kulturlivet. De langsiktige verdiene er knyttet til utvikling av kvalitetsforståelser, nærmere bestemt utvikling av inkludering og mangfold som kvalitetskriterier. At man utvikler bedre praksiser på inkludering i DKS, er også av betydning for samarbeidet med utdanningssektor som har strenge krav for å hindre diskriminering. Videre har arbeidet betydning for å bidra til elevmedvirkning i DKS gjennom å stimulere til mer inkludering.

Samlet sett vurderes tiltakene å bidra til en mer eksplisitt og reflektert diskusjon om kvalitetsforståelser i DKS og i barneog ungdomskulturen generelt, samt til økt bevissthet om sammenhengen mellom kunstnerisk kvalitet, formidling og målgruppens erfaringer.

Dansekunstner Daniel Grindeland på Dalgård skole og ressursenter i forbindelse med «Mind the

Foto: Erik Brandsborg

E. Kulturtanken bidrar til barn og unges medvirkning i utvikling av barne- og ungdomskultur og til elevmedvirkning i DKS.

Med mål om å finne en struktur som kan sikre bredere deltakelse og mer varierte medvirkningsprosesser, arbeidet vi i 2025 med å utvikle en ny modell for ungdomsmedvirkning i Kulturtanken. En sentral endring var ønsket om at rådet i større grad skulle kobles direkte på konkrete prosjekter i Kulturtanken, framfor å ha et eget, separat prosjektspor. Slik bygde vi videre på erfaringene fra tidligere råd og brukte dem som fundament for en mer målrettet medvirkning inn i organisasjonens arbeid.

I første halvdel av 2025 hadde vi ungdomsråd slik vi vanligvis har hatt det. Kulturtankens ungdomsråd er etablert i samarbeid med Elevorganisasjonen, Ungdom og Fritid og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Medlemmene i rådet er valgt fra sine respektive medlemsorganisasjoner. Medlemmene representerer kun seg selv, men kan hente inn råd fra organisasjonene og nettverkene sine.

Som del av utredningen av en ny medvirkningsform gjennomførte vi en workshop med ungdomsrådet. Denne resulterte i fem konsise råd til hvordan og hvorfor Kulturtanken bør jobbe med ungdomsmedvirkning framover:

• Inkluder. Ungdomsperspektivet driver fram nytenkning.

• Ta ungdom på alvor. Ungdom vet best hva de trenger – og hva som mangler.

• Medvirkning gir effekt. Den skaper både engasjement og erfaring hos ungdom.

• Gjør det enkelt. Senk terskler og fjern unødvendig kompleksitet.

• Vær bevisst. Avklar hva, hvordan og hvorfor før medvirkning settes i gang.

Kulturtanken årsrapport 2025 Årets aktiviteter og resultater

Kulturytring 2025 – «Hvorfor deltar ikke ungdom?»

Under Kulturytring i Drammen i juni 2025 arrangerte Kulturtankens ungdomsråd arrangementet «Hvorfor deltar ikke ungdom?» for en fullsatt sal. Et særpreg ved dette arrangementet var at ungdom og voksne arbeidet sammen om samme mål: at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter.

Diskusjonene dreide seg blant annet om hvordan vi kan senke terskelen for deltakelse, særlig for aldersgruppen 13–26, hvordan styrket medvirkning kan øke deltakelsen, og hva som skal til for at tilbudene oppleves som relevante og attraktive. Arrangementet bygde videre på arbeidet med Fritidserklæringen og samlet aktører som jobber for at alle unge skal kunne delta i meningsfulle fritidsaktiviteter.

Andre aktiviteter for å styrke medvirkning

I tillegg til tiltakene som er omtalt under punkt E), har Kulturtanken i 2025 gjennomført og støttet flere aktiviteter som styrker barn og unges medvirkning i utvikling av barne- og ungdomskultur og elevmedvirkning i DKS. Tiltakene bidrar til at barn og unge får reell innflytelse gjennom vurdering, dialog og deltakelse i faglige prosesser, og gir samtidig aktører i DKS og kulturfeltet konkrete modeller og erfaringer som kan videreføres.

Elevenes filmbad (Tromsø)

Kulturtanken har i 2025 bidratt til å utvikle og teste modellen «Elevenes filmbad» i samarbeid med Tromsø internasjonale filmfestival og DKS i Tromsø kommune. Filmbad-modellen legger til rette for elevmedvirkning gjennom fordypning i én film og gjennomføring av en samtale med filmskaper i etterkant av filmvisning. Piloten er støttet av Kulturtanken, og erfaringene er systematisert i en veileder for filmbad-modellen. Veilederen er presentert for DKS-nettverket og gjort tilgjengelig for

filmfestivaler og andre aktører som arbeider med medvirkning og filmformidling.

Uprisen

Uprisen er ungdomsskoleelevers egen kåring av den beste norske, skjønnlitterære ungdomsboka. Prisen er et samarbeid mellom DKS i landets fylker, Kulturtanken, Stiftelsen LESE og Norsk litteraturfestival. Kulturtanken har de senere årene bidratt både økonomisk og med faglig kompetanse. I den første tildelingen av spillemidler fra leselyststrategien ble Uprisen i 2024/2025 tildelt ytterligere 300 000 kroner som en engangssum for å styrke prisen. Tiltaket bidrar til å styrke unges rolle som aktive lesere, vurderere og premissleverandører for formidling av litteratur til målgruppen.

SPOR – pitchejury med ungdom

Under SPOR 2025 deltok ungdom fra Ungdommens fylkesutvalg (UFU) Trøndelag som dommere i pitchekonkurransen, der fem aktører presenterte ideer til kulturarvsproduksjoner. En ungdom fra UFU var også konferansier gjennom deler av dagen og deltok i panel om framtiden for kulturarv i DKS. Ungdomsjuryens vurdering bidro direkte til utfallet av konkurransen; vinneren ble den kvenske produksjonen Karhuihmiset/Bjørnefolk (Astri Serine Hoel og Karhutanssi Dance Company). Aktiviteten demonstrerer en modell for medvirkning der ungdom deltar i kvalitetsvurdering og prioritering av produksjonsideer.

Øyepå – elevpanel for DKS-LAB

Øyepå 2025 inkluderte for første gang et ungdomspanel i programmet. Elever fra Fyllingsdalen videregående skole deltok som elevpanel under presentasjoner fra DKS-LAB. Elevenes vurderinger og kommentarer, samt periodisk deltakelse i kunstnernes presentasjoner, synliggjorde ungdommenes preferanser og refleksjoner om prosjektene som ble vist.

Evalueringer fra arrangementet indikerer at elevpanelet ga nyttige innspill for mange deltakere, særlig i forkant av programmering og videre utviklingsarbeid.

Tilbakemeldingsfunksjon i DKS-portalen

Rett før årsskiftet inn til 2025 ble det implementert ny egenutviklet funksjon for elevmedvirkning i DKS-portalen:

Mening.dks.no. Spørreskjemaet er et resultat av et samarbeid med Institutt for pedagogikk ved UiO, hvor forskningsbasert pedagogisk kunnskap er forent med digitalt grensesnitt for å understøtte elevenes refleksjoner om DKS-opplevelser. Det gir samtidig en innsamling av elevenes meninger om opplevelsene som er verdifull for videre utvikling av ordningen, og gir dessuten mulighet for bredere kunnskap om omfang og utvikling på feltet.

DKS-portalen har over lengre tid støttet tilbakemeldingsfunksjon for lærere og kulturkontakter, utøvere og elever og har i 2025 samlet dette tettere inn under DKS-portalens driftsplattform. Historiske og nye innkomne data er tilgjengelige og vil bli lettere tilgjengelige for innsyn og bruk for DKS og andre brukergrupper. Det vil framover være kontinuerlig videreutvikling på området for tilgjengelighet og brukergrensesnitt, informasjonsflyt og dataforvaltning.

I 2025 var det 31 208 elever som brukte Mening DKS. Av alle elever som har fått mulighet til å svare, utgjør dette 35 prosent deltakelse i Mening DKS. Samlet vurderes aktivitetene å bidra til mer systematisk elevmedvirkning, styrket kvalitet og relevans i kunst- og kulturtilbudet, og til utvikling og spredning av praktiske modeller for medvirkning som kan tas i bruk av flere aktører.

F. Kulturtanken styrker arbeidet med samisk språk og samisk kultur, minoritetsspråk og minoritetskultur i DKS-ordningen.

Kulturtankens arbeid med samisk språk og kultur, samt nasjonale minoritetsspråk og minoritetskultur, er forankret i overordnede kulturpolitiske mål om mangfold, representasjon og likeverdig tilgang til kunst- og kulturtilbud. Arbeidet inngår som en del av virksomhetens ansvar for å bidra til bredde og relevans i DKSordningen, og til å sikre at ulike språk- og kulturuttrykk er synlige og tilgjengelige for barn og unge over hele landet.

Under Marked for Musikk er det fast praksis at én eller flere samiske produksjoner inngår i programmet. Dette bidrar til representasjon av samisk kultur på en nasjonal visningsarena og til at samiske produksjoner får synlighet og distribusjonsmuligheter innenfor DKS.

Våren 2025 lyste Kulturtanken ut 500 000 kroner i søkbare midler til utvikling av litteraturproduksjoner på eller med utgangspunkt i samisk og nasjonale minoritetsspråk, inkludert tegnspråk, innenfor litteratur i DKS. Utlysningen er forankret i regjeringens leselyststrategi og skal bidra til økt produksjon og tilgjengelighet av litteraturtilbud på minoritetsspråk. Ordningen omfatter også audiovisuelle produksjoner basert på litterære verk, herunder tegnspråklige produksjoner. Tiltaket bidrar til å styrke språklig mangfold og til å utvikle nye produksjoner for bruk i skolesammenheng.

Under DKS littlab Nord i Bodø i november 2025 ble det valgt inn både samiske og kvenske produksjoner. Gjennom verkstedsformatet ble disse produksjonene videreutviklet i dialog med fagmiljø og DKS-forvaltning, noe som bidrar til kvalitetsutvikling og til økt tilrettelegging for distribusjon i ordningen.

Samisk og kvensk tematikk var også synlig under SPOR – arena for kulturarv i DKS. Det ble framført samisk musikk og kvensk tradisjonsdans i møte med samtidsuttrykk. I tillegg ble det vist film om fornorskningen av de båtreisende og klipp fra dokumentar om reindriftssamenes kamp mot vindkraftutbygging i Fosen-saken, etterfulgt av samtaler med regissørene. Programmet bidro til å synliggjøre historiske og samtidige problemstillinger knyttet til minoritetskulturer og minoritetsspråk.

Under Øyepå 2025 ble det presentert produksjoner av en sørsamisk kunstner og en kvensk kunstner. Produksjonene hadde ikke eksplisitt tematikk knyttet til samisk eller kvensk språk og kultur, men bidro til representasjon av kunstnere med minoritetsbakgrunn i det visuelle kunstfeltet.

Samlet vurderes tiltakene i 2025 å bidra til økt synlighet, representasjon og produksjonsutvikling innenfor samisk og nasjonale minoritetsspråk og -kulturer i DKS. Arbeidet understøtter mål om mangfold, kvalitet og bredde i ordningen, og bidrar til å styrke minoritetsspråklige og minoritetskulturelle perspektiver i kunst- og kulturtilbudet til barn og unge.

«Joiken og tromma» på SPOR 2025.

Foto: Trine Ruud Grønningen

G. Kulturtanken arbeider for felles eierskap til DKS-ordningen i kultursektoren og utdanningssektoren.

Kulturtanken skal bidra til å styrke det felles eierskapet til DKSordningen mellom kultur- og utdanningssektoren. Arbeidet er forankret i overordnede mål om samordning, kvalitet og langsiktig utvikling av ordningen, og innebærer å legge til rette for strukturer og møteplasser som fremmer samarbeid, kompetanseutvikling og gjensidig forståelse mellom sektorene.

DKS i lærerutdanningen

Kulturtanken arbeider systematisk for at grunnskolelærerutdanningene skal innlemme undervisningsopplegg om DKS i sine studieløp. Formålet er at framtidige lærere skal ha kunnskap om DKS og erfaring med kunst- og kulturtilbudet som en del av skolens lærings- og danningsoppdrag. Dette er av betydning for elevenes utbytte og for kvaliteten i samarbeidet mellom skole og DKS.

I 2025 hadde en rekke grunnskolelærerutdanninger DKS på timeplanen, herunder Nord universitet, Universitetet i Tromsø, NTNU, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Sørøst-Norge (campus Notodden), Universitetet i Innlandet, OsloMet, Høgskolen i Østfold og Universitetet i Agder. Noen utdanningssteder, som Høgskolen i Østfold, har hatt et etablert DKS-opplegg i over ti år. Andre, som NTNU og Høgskulen på Vestlandet, gjennomførte sine første DKS-opplegg for grunnskolelærerstudenter i 2025.

Kulturtanken bidrar med inspirasjon og erfaringsdeling, stimulerer til forskning og kunnskapsutvikling, støtter samhandling mellom lokale DKS-administrasjoner og utdanningsinstitusjonene, og medfinansierer undervisningsopplegg ved å dekke utøverhonorarer. Målet er at utdanningsstedene utvikler tilnærminger som er godt faglig forankret, og som styrker lærerutdanningen lokalt. Samarbeidene er utformet slik at DKS fungerer som en ressurs i lærerutdanningen, på tilsvarende måte som ordningen skal være en ressurs i skolen.

Kulturtanken

Resultatene i 2025 viser at lærerstudenter over hele landet får økt kjennskap til og erfaring med DKS. Ordningen kontekstualiseres i lys av skolens utdannings- og danningsoppdrag, og samarbeidene mellom DKS og UH-sektoren har langsiktig verdi ved at framtidige lærere får styrket kompetanse på kunst- og kulturtilbudet. Samarbeidene har også bidratt til tettere kunnskapsdeling mellom DKS og UH-sektor, og flere vitenskapelige arbeider om DKS og lærerrollen er påbegynt i 2025.

Nasjonalt dialogseminar

Kulturtanken samarbeider med Kulturskolerådet, KS og Utdanningsdirektoratet om utvikling og gjennomføring av Nasjonalt dialogseminar. Seminaret fungerer som en nasjonal møteplass for dialog og kunnskapsdeling om kunst, kultur og utdanning, og de fire partene står sammen som arrangører.

Arrangementet i 2025 hadde som overordnet tema: «Hvordan bygger vi laget rundt barnet – og hva kan kunst og kultur bidra med?». Seminaret knyttes til pågående utviklingsarbeid, herunder Fremtidens kulturskole og oppfølging av relevante stortingsmeldinger (Meld. St. 18 (2020–2021), Meld. St. 34 (2023–2024)) samt ny rammeplan for kulturskolen, Kulturskole for alle. Formålet er å styrke dialogen mellom skole og kultur på flere forvaltningsnivåer, dele gode eksempler og drøfte hvordan kunst og kultur kan bidra i lokal samfunnsutvikling. Samarbeidet bidrar til økt samhandling og felles forståelse av roller og ansvar mellom sektorene.

Om DKS i videregående opplæring

I 2025 ble det gjennomført et nettverksmøte om DKS i videregående opplæring, med deltakere fra DKSadministrasjonene i flere fylkeskommuner. Formålet var å dele erfaringer og drøfte videre utvikling av ordningen i VGS.

Erfaringsdeling og dialog om pågående arbeid og samarbeid med skolene synliggjorde potensial for at DKS kan få en tydeligere faglig og organisatorisk profil for videregående opplæring. Samtalene omfattet blant annet tilpasning til skolens årshjul og strukturer, bruk av kulturverter, elevforankring og hvordan elever i videregående skole kan få en mer aktiv rolle i møte med kunst og kultur.

Oppsummert peker arbeidet på at god dialog med skolene, praktisk tilrettelegging og styrket elevmedvirkning er sentrale faktorer for å videreutvikle DKS for videregående opplæring. Tiltaket kan bidra til å styrke samhandlingen mellom forvaltning og skole og til å videreutvikle ordningen i tråd med mål om kvalitet og relevans.

I tillegg til tiltakene som er nærmere omtalt under seksjon A), har Kulturtanken i 2025 videreført flere faste fag- og utviklingsarenaer som samlet sett styrker samhandling, kompetanse og felles forståelse av DKS på tvers av kunstfelt, forvaltningsnivå og sektorer. Nettverket for musikkfeltet i DKS fungerer som en løpende samarbeidsflate gjennom en egen Teams-kanal for erfaringsdeling og faglige diskusjoner om videreutvikling av musikk i DKS, supplert med et seminar med gjennomgang av NOUen Musikklandet. På filmfeltet ble Fagsamtaler film gjennomført 4. juni, som en årlig arena der aktører fra DKS og filmfeltet møtes til dialog om faglige problemstillinger; i 2025 med temaet «Å formidle film i skolen». Innenfor litteratur ble DKS littlab

arrangert fem steder som verksteder for forfattere og formidlere som utvikler litteraturproduksjoner til DKS, med mål om å styrke produksjonsmiljøene og kvaliteten i formidlingen. For visuell kunst ble Fagsamtaler visuell kunst gjennomført 14. oktober i Bergen, med bred deltakelse fra fylker, direktekommuner, museer, visningssteder, nasjonale nettverk og kunstnerorganisasjoner, og med faglig tyngdepunkt på innsikter fra DKS-data, elevtilbakemeldinger, nyproduksjon og produksjonsutvikling, samt DKS-LAB. Samtidig videreførte DKS-LAB visuell kunst et strukturert samarbeid mellom 15 visningssteder og fylker/ direktekommuner, der partene drøfter kvalitet og utvikler nye kunstnermøter, inkludert testing av produksjoner i skolen. Samlet bidrar disse arenaene til mer kunnskapsbasert utvikling, bedre samarbeidsklima og styrket opplevelse av felles mål og ansvar i DKS-ordningen.

DKS-Forum

DKS-forum er et mangeårig samarbeid mellom KS (kommunesektorens organisasjon), Utdanningsdirektoratet og Kulturtanken. Målet er å dele erfaringer og utvikle kunnskap, samarbeid, eierskap og engasjement for DKS i utdanningssektoren og kunst- og kultursektoren. Forumet ble opprettet som følge av stortingsmeldingen om kultur for barn og unge (Meld. St. 18 (2020–2021)).

I 2025 var det gjennomgående temaet lesing og leselyst. KS avholdt en sesjon inspirert av DKS-forum om lesing og bibliotekenes rolle på konferansen Kulturytring. Høstens DKS-forum høsten 2025 hadde oppfyllelse av regjeringens leselyststrategi på skolens arenaer som tema. Dette ble belyst med innlegg om elevblikk på lesing i fagene og forskerperspektiver på å bygge lesekultur i skolen. Skolebibliotekenes rolle og litteraturformidling i DKS gjennom Littlab ble også presentert. Gjennom DKS-forum bidrar deltakerne med dialog og erfaringsutveksling som særlig svarer på leselyststrategiens mål om å gi alle barn og unge gode leseopplevelser gjennom et mangfoldig litteraturtilbud og god litteraturformidling.

Urban Circus på Markedet for scenekunst 2025. Foto: Erik Brandsborg

DKS i digitale læringsplattformer

DKS i digitale læringsplattformer ble satt i drift i 2025 som et supplement til Den kulturelle skolesekkens fysiske tilbud. I læringsplattformen Elevkanalen får elever og lærere tilgang til informasjon fra og om DKS, og informasjon om sine tildelte DKS-opplevelser, med kobling til læreplanverket som synliggjør tilbudets relevans for opplæringen. I tillegg ble Elevkanalen etablert som publiseringsplattform for digitale kunst- og kulturopplevelser. Målet har vært å styrke forankringen av DKS i skolen ved å gjøre tilbudet mer tilgjengelig, relevant og mangfoldig.

Nøkkelinformasjon for 2025

• Digitale produksjoner: 7

3 av disse var nyproduksjoner.

Kunstuttrykk: litteratur 3, visuell kunst 1, visuell kunst/film 1, kulturarv/scenekunst 1, kulturarv/dataspill 1.

• Tildelinger for digital formidling i Elevkanalen: 12 899 elever (2024: 6 537 elever)

5 442 av elevene fikk tildeling etter påmelding fra lærer/ kulturkontakt.

I fylker/kommuner som åpnet for påmelding, var den meldte interessen fra skolene høyere enn den faktiske tildelingen.

• Elever med tilgang til kalenderdelt informasjon i Elevkanalen: 182 914 (2024: 21 326)

Fordeling: Fire fylker og fire direktekommuner kalenderdeler tilbudet sitt. Ett av fylkene kalenderdeler til en kommune som et prøveprosjekt.

Informasjonsflyt mellom DKS-portalen og Elevkanalen

Kalenderdeling av DKS-tilbud i Elevkanalen ble i 2025 tilgjengelig for fylker og kommuner. Kalenderdeling reduserer informasjonsavstanden mellom DKS, kulturkontakt, lærere og elever, og kan bidra til å styrke eierskapet til DKS-ordningen.

Kalenderdelingen gjør DKS-tilbudet synlig for de elevene som har fått det tildelt. Elevene får informasjon om den kommende DKSopplevelsen, dens relevans for opplæringen og tilgang til relevante læringsressurser. Kalenderdeling er også inngangsporten til det digitale formidlingstilbudet.

182 914 elever fikk tilgang til kalenderdelt informasjon om eget DKS-tilbud i 2025. Det er en betydelig økning fra forsøksordningen i 2024.

Digital kunst- og kulturformidling

Det digitale tilbudet har et begrenset omfang sammenlignet med fysiske produksjoner og benyttes primært som et tilleggstilbud. Digitale produksjoner brukes der formatet egner seg bedre enn fysisk formidling, eller der digital tilgjengelighet bidrar til økt rekkevidde. Antall tildelinger av digital formidling i Elevkanalen økte betydelig fra 2024 til 2025. Statistikk for 2025 viser høy interesse fra skolene, og faktisk bruk samsvarer med antall tildelinger.

I 2025 ble det publisert sju digitale produksjoner, hvorav tre var nyproduksjoner. Tilbudet omfattet produksjoner innenfor

litteratur, visuell kunst, film, scenekunst, kulturarv og dataspill. Totalt ble 12 899 elever tildelt digitale tilbud, hvor 5 442 av disse ble påmeldt av lærer eller kulturkontakt.

Distribusjonsmodell for digital formidling

I løpet av 2025 ble det utviklet en distribusjonsmodell for digital formidling i samarbeid med DKS. Formålet var å sikre tydelig eierskap og medvirkning for DKS-planleggere og utøvere, samt effektivisere arbeidet fra programmering av tilbudet fram til publisering av formidlingen. Modellen omfatter blant annet registreringsskjema for digital formidling, leveransekanal for publiseringsmateriell, råd og anbefalinger for tilrettelegging av digitalt innhold, og møterutiner som sikrer kvalitet, informasjonsflyt, medvirkning og eierskap.

Samlet sett har arbeidet i 2025 bidratt til å styrke det felles eierskapet til DKS-ordningen mellom kultur- og utdanningssektorene gjennom strukturerte samarbeid, møteplasser og kompetansetiltak. Tiltakene har fremmet økt samhandling, kunnskapsdeling og gjensidig forståelse av roller og ansvar på tvers av forvaltningsnivåer og institusjoner. Dette gir et mer helhetlig og bærekraftig grunnlag for videre utvikling av DKS til beste for barn og unge.

H. Kulturtanken videreutvikler nasjonale fellesløsninger for DKS i dialog med utøvere/kunstnerorganisasjoner, fylkeskommuner og kommuner.

Effektivisering av søknadsbehandling i DKSportalen

Analyser og tilbakemeldinger fra administrasjonene i DKS indikerer at antallet innsendte søknader til DKS fortsetter å øke, noe som legger betydelig press på både fylkeskommunenes og kommunenes kapasitet.

Analysen viser at en begrensning av antall tillatte søknader per utøver vil kunne redusere arbeidsmengden betraktelig. Det er usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser begrensningen vil medføre, og enkelte interessenter har uttrykt skepsis. For å imøtekomme dette har vi etablert en pilotordning som skal gi oss verdifulle erfaringer. I prøveperioden er det lagt inn en forutsetning om at antallet kommuner som mottar søknader fortsatt kan velges fritt, mens det innføres en restriksjon på hvor mange fylker det er mulig å sende til. Piloten omfatter samtlige utøvere og fylker, siden løsningen ikke kan avgrenses teknisk.

Tiltaket har vært gjenstand for juridisk vurdering og anses som lovlig forutsatt at utøvere blir informert om gjeldende rammer for antall søknadssteder. Videre må utlysningstekstene inneholde saklige og relevante kriterier, herunder nasjonale målsettinger og økonomiske prioriteringer. DKS-enhetene behandler søknadene i samsvar med disse kriteriene.

Den videre prosessen innebærer å gjennomføre piloten i nært samarbeid med kunstnernettverket for å kartlegge deres erfaringer med ordningen og justere tiltaket ved behov. Så langt har arbeidet og prosessene mottatt gode tilbakemeldinger fra arbeidsutvalgene i både fylkeskommuner og direktekommuner. Dersom det ikke kommer vesentlige innvendinger, planlegges pilotprosjektet implementert ved innsending av forslag i september 2026. Etter denne runden vil vi vurdere en eventuell permanent etablering av ordningen, basert på fordelingen av forslag mellom fylkene og om tiltaket oppnår ønsket effekt. Våren 2026 utarbeider vi evalueringsparametere og inkluderer spørsmål om begrensningene i den årlige undersøkelsen rettet mot fylker og direktekommuner.

Kulturtanken årsrapport 2025 Årets aktiviteter og resultater

Utvikling av ny arkivløsning

Utviklingen av en ny arkivløsning i DKS-portalen har i 2025 ført oss betydelig nærmere målet om et innebygd arkivsystem. Denne løsningen er utformet for å gjøre det mulig for DKS-enhetene å utføre sine arbeidsprosesser effektivt i portalen, samtidig som arkivering håndteres automatisk i bakgrunnen.

Gjennom året ble det etablert et tett samarbeid med Innlandet og Østfold fylkeskommuner, hvor avtaleverket ble tilpasset ny arkivlov, og grunnlaget for offentlig journalføring i portalen ble utviklet. Dette representerer en vesentlig milepæl og er avgjørende for implementeringen av innebygd arkiv. Prosessen har blitt fulgt opp av arkivledernettverket i fylkeskommunene, med bidrag fra KS og fagpersoner innenfor DKS i form av innspill og vurderinger. Neste trinn i prosessen er å oppdatere hovedavtalen for DKSportalen og foreta en ny deponering hos Nasjonalarkivet.

Bruk av KI i DKS-portalen (tekstgenerator)

I 2025 introduserte Kulturtanken verktøyet Tekstforslag med KI i DKS-portalen, med mål om å støtte DKS-planleggere i utarbeidelsen av kvalitetsmessige og alderstilpassede tekster til skolene. En sentral del av arbeidet har vært å identifisere egnede KI-verktøy for DKS-sektoren samt å etablere en sikker og funksjonell løsning i portalen. Prosessen har gitt verdifull innsikt og muliggjort utvikling av ny funksjonalitet på kort tid.

Verktøyet omformulerer eksisterende forslagstekster til mer tilgjengelige versjoner basert på målgruppe og målform, før endelig tekst vurderes og kvalitetssikres av fagpersoner. Utviklingsprosessen har vært tverrfaglig, med bidrag fra kunstog kulturfag, pedagogikk, kommunikasjon og IT. Planleggere fra fylkeskommuner og kommuner har testet prototypen og bidratt med relevante tilbakemeldinger underveis.

«Laft ei lita løe» på SPOR 2025. Foto: Trine Ruud Grønningen

Benchmarking/analyse av IT-arkitektur og leverandørforhold for DKS-portalen

For å sikre at DKS-portalen videreutvikles på en bærekraftig, effektiv og sikker måte, har Kulturtanken initiert en ekstern benchmarking- og analyseprosess, utført av PwC. Slike evalueringer er sentrale for å måle løsningens posisjon i forhold til bransjens beste praksis, samt for å identifisere forbedringspotensial innenfor teknologi, kostnadsstyring og samarbeidsmodeller. Prosessen startet mot slutten av 2025 og vil fortsette gjennom første halvdel av 2026. Analysen omfatter portalløsningens IT-arkitektur, teknologistack, organisasjonsstruktur, leverandørforhold og kostnadsnivå.

Etter seks år med kontinuerlig funksjonell utvikling anser Kulturtanken det som hensiktsmessig å foreta en helhetlig gjennomgang. Selv om hver enkelt forbedring har styrket portalen, har den totale effekten ført til økt kompleksitet. En uavhengig vurdering vil bidra til å identifisere områder som kan forenkles, standardiseres og moderniseres.

Analysens hovedmål er å avdekke konkrete forbedringsmuligheter – både teknisk og organisatorisk – samt vurdere hvordan samarbeid og ansvarsfordeling mellom Kulturtanken og leverandøren kan optimaliseres. Gjennomgangen skal også heve sikkerhetsnivået ved å evaluere arkitektur, tilganger og rutiner i lys av gjeldende krav og forventninger.

Ved arbeidets avslutning vil rapporten utgjøre et solid grunnlag for prioriteringer og beslutninger i den videre utviklingen av DKSportalen.

Brukergrensesnitt for planleggere (oppdatering av elevtall og håndtering av varsler)

Gjennom det siste året har portalen blitt videreutviklet for å tilby en mer tilpasset opplevelse for DKS-planleggerne. Hensikten har vært å sikre raskere tilgang til kritisk informasjon og en mer oversiktlig arbeidsflate. Sentrale snarveier er nå lett tilgjengelige på planleggernes forside, noe som eliminerer behovet for å navigere inn på hver enkelt turné for nødvendig statusinformasjon.

En vesentlig forbedring er den automatiske oppdateringen av elevtall, basert på endringer foretatt av skolene. Denne funksjonaliteten kombineres med tydelige varslinger på forsiden slik at planleggerne umiddelbart blir informert om hvilke turneer som påvirkes, og derfor kan respondere raskt på endrede behov, for eksempel ved justering av transportbestillinger eller kapasitet.

Videre er det lansert et forbedret varslingssystem i tildelingsflaten – området i DKS-portalen hvor turneene legges opp. Den nye funksjonen gir planleggerne mulighet til å administrere hvilke typer varsler de mottar, både før turnéplanlegging og ved eventuelle konflikter underveis. Varslene kan omfatte blant annet avvik mellom arrangementstidspunkt og skolens timeplan, kapasitetsbegrensninger, manglende arenaer eller overlappende DKS-arrangementer.

De viktigste gevinstene for planleggerne inkluderer redusert tidsbruk, færre manuelle kontroller, samt bedre oversikt over håndtering av elevtall og varsler for allerede publiserte arrangementer.

Produksjonshistorikk

I 2025 ble DKS-historikk utviklet; et nytt rapportområde som gir fylker og kommuner effektiv tilgang til historiske data fra DKSportalen. Behovet for dette har lenge vært til stede, da brukere tidligere måtte benytte omfattende Excel-skjemaer for oversikt over programmering. Med stadig mer komplette data i portalen og økt bruk av Power BI har det blitt mulig å erstatte tidkrevende manuelle prosesser med et mer pålitelig og brukervennlig verktøy.

Formålet med DKS-historikk var å gjøre relevante data synlige, tilgjengelige og samlet. Brukerne slipper nå manuelt arbeid knyttet til klipp-og-lim og kan planlegge direkte basert på data registrert én gang i portalen. Løsningen gir DKS-planleggere adgang til store datamengder filtrert etter målgruppe, skole, kulturuttrykk og klasse. Dette innebærer at planleggere raskt får oversikt over hvilke produksjoner som tidligere har vært inkludert i DKS, noe som bidrar til mer målrettet og trygg programmering. Det blir enklere å sikre variasjon i tilbudet og forhindre at elever møter samme produksjon eller kulturuttrykk gjentatte år.

Utviklingen skjedde i tett samarbeid med Nordland og Vestland fylkeskommuner. Samarbeidet ga innsikt i faktiske behov, styrket arbeidet med datakvalitet og muliggjorde tidlig testing. Erfaringer underveis, blant annet knyttet til bruk av KI for skriftlige oppsummeringer, viste begrenset merverdi for denne typen data. Dette førte til valg av en enklere og mer kostnadseffektiv løsning, og samtidig en raskere lanseringsprosess enn opprinnelig planlagt.

I. Kulturtanken bidrar til å spre kunnskap om gode, lokale modeller for kunst- og kulturtilbud til barnehagebarn, og til kunnskapsutvikling om hvordan

kunstmøter

best kan fungere for aldersgruppen.

Kulturtanken har i 2025 styrket kunnskapsgrunnlaget om kunstog kulturtilbud til barnehagebarn og bidratt til erfaringsdeling om hvordan tilbudet kan organiseres og utvikles. Arbeidet understøtter mål om kvalitet, likeverdig tilgang og bedre samspill i den kulturelle infrastrukturen, og retter seg mot både formidling av gode lokale modeller og mer systematisk kunnskapsutvikling om kunstmøter for de yngste.

I 2025 arrangerte Kulturtanken, i samarbeid med Unge Viken Teater, Tigerstadsteatret og Norsk Scenekunstbruk, et fagseminar om formidling av scenekunst til barnehagebarn under Heddadagene. Seminaret «Kulturelle bæremeiser, parkdresser og nistepakker: Hvordan kan vi sikre nasjonal formidling av scenekunst til barnehagebarn?» ble avholdt 10. juni på Det Norske Teatret. Seminaret fungerte som en nasjonal møteplass for faglig dialog om hvordan scenekunst kan tilrettelegges, distribueres og forankres i barnehagesektoren, og bidro til å løfte fram utfordringer og muligheter knyttet til kvalitet, tilgjengelighet og bærekraftige modeller.

Kulturtanken publiserte i tillegg i 2025 en egen rapport om kunst- og kulturtilbud til barnehagebarn. Kartleggingen viser at det finnes et bredt og lokalt forankret mangfold av tilbud, der kommuner og fylkeskommuner tar i bruk eksisterende kulturinfrastruktur – blant annet DKS, kulturskole, kulturhus, institusjoner og bibliotek – for å gi barnehager tilgang til kunst og kultur. Samtidig avdekkes store geografiske forskjeller, og i kombinasjon med sosioøkonomiske ulikheter kan dette gi betydelige forskjeller i barns tilgang til kunst- og kulturopplevelser tidlig i oppveksten. Kunnskapsgrunnlaget i rapporten bygger på DKS-portalen, bibliotekstatistikk, oppsøkende dialog med aktører, spørreundersøkelse og innspillsmøte. Datagrunnlaget indikerer at mange kommuner mangler et systematisk og jevnlig tilbud som når alle barnehagebarn.

Rapporten identifiserer seks modelltyper for organisering av tilbud og peker på behovet for bedre nasjonal oversikt og sterkere samspill mellom stat, fylkeskommune og kommune. Et særlig utviklingspotensial løftes fram i såkalte skolestartermodeller, som kan bidra til mer systematisk tilbud og en tryggere

overgang fra barnehage til skole. Rapporten understreker videre at styrking av barnehagebarns kulturelle rettigheter forutsetter både kompetansemiljøer og økonomiske rammer for egnede kunstproduksjoner, samt økt erfaringsdeling og kompetanseutvikling. Rapporten avsluttes med seks anbefalinger: tre tiltak for å styrke den kulturelle infrastrukturen og tre tiltak for å stimulere til kunstnerisk kvalitet og utvikling.

Tiltak for å styrke den kulturelle infrastrukturen omfatter å utrede inkludering av skolestartere i DKS-ordningen, synliggjøre DKSportalen som et helhetlig verktøy for programmering av kunst og kultur til barnehager, samt å vurdere en ordning med søkbare utviklingsmidler for fylkeskommuner og kommuner. Tiltak for å stimulere til kunstnerisk kvalitet og utvikling omfatter å vurdere etablering av en nasjonal tilskuddsordning for kunstproduksjon til barnehagebarn, å vurdere etablering av en lab for kunstnerisk utvikling og å opprette et nettverk for kompetanse- og erfaringsdeling som kan stimulere kommuner og fylkeskommuner til nysatsing og videreutvikling av sine tilbud.

Samlet sett har arbeidet i 2025 bidratt til å tydeliggjøre eksisterende praksis og lokale modeller, identifisere utfordringer knyttet til likeverdig tilgang og peke på konkrete utviklingsretninger som kan styrke kvalitet og systematikk i kunst- og kulturtilbudet til barnehagebarn.

J. Tilskuddsmidler til barne- og ungdomstiltak og ordningene Inkludering i kulturliv og DKS videreutvikles i tråd med oppdraget og forvaltes i tråd med formål og regelverk.

I 2025 har Kulturtanken videreutviklet arbeidet med å sikre en profesjonell og enhetlig tilskuddsforvaltning. Kulturtanken har prioritert å styrke intern kompetanse på saksbehandlingssystem, jus og tilskuddsforvaltning, blant annet gjennom oppdatering og systematisk bruk av interne rutiner for saksbehandling. Arbeidet bygger videre på tidligere kartlegging av kompetansebehov og utvikling av kompetanseplan, der tilskuddsforvaltning er ett av de prioriterte områdene.

I 2025 har Kulturtanken lagt vekt på å tydeliggjøre rolle- og ansvarsfordeling i tilskuddsforvaltningen, og på å styrke samspillet mellom faglige vurderinger og juridiske og økonomiske krav. Kulturtankens tilskuddsordninger saksbehandles i fagavdelingen Kunnskapsutvikling, kunst og skole. Hver tilskuddsordning har en ordningsansvarlig som har ansvar for å utarbeide en innstilling, og flere interne saksrådgivere involveres i saksbehandlingsprosessen basert på nødvendig fagkompetanse. Avdelingen organisasjon og forvaltning har ansvar for den administrative delen av tilskuddsforvaltningen og påser at den skjer i tråd med gjeldende lover, forskrifter og økonomireglement. I 2025 ble det opprettet

et team som jobber på tvers av avdelingene for å sikre samordning, med en teamkoordinator som har ansvar for strategisk utvikling av ordningene.

Kulturtanken arbeider for at tilskuddsordningene skal være tilgjengelige for et bredt spekter av aktører, uavhengig av størrelse, geografi og organisasjonsform. I 2025 har Kulturtanken gjennomgått søknads- og rapporteringsskjemaer for tilskuddsordningene for å sikre klarere språk og bedre tilgjengelighet, samt vært opptatt av å tydeliggjøre formål, målgruppe og kriterier for de ulike ordningene. Kulturtanken arbeider også med å tilpasse søknads- og rapporteringskrav slik at de gir nødvendig kunnskap om resultater og oppnåelse uten å skape unødig administrativ belastning for tilskuddsmottakerne.

For å styrke kvalitet, sporbarhet og effektivitet i tilskuddsforvaltningen tok Kulturtanken i 2024 i bruk et nytt digitalt fagsystem for saksbehandling av tilskudd, som har blitt videreutviklet i 2025. Løsningen gir en samlet oversikt over søknader, vedtak og rapportering, og legger til rette

for standardiserte arbeidsprosesser fra utlysning til endelig rapportering. Dette bidrar til bedre internkontroll, tydeligere dokumentasjon og mer ensartet praksis på tvers av ordningene. Det nye systemet gir også et bedre grunnlag for analyse og læring. Ved å samle data om søkermasse, tildelinger og målgrupper kan Kulturtanken i større grad vurdere hvordan tilskuddsordningene virker over tid, og om midlene når de barna og ungdommene vi ønsker å nå.

K. Kulturtanken utvikler og fornyer kompetanse i organisasjonen på prioriterte felt.

Kulturtanken har i 2025 fortsatt arbeidet med å operasjonalisere sin kompetanseplan. Kompetanseplanen gjelder for strategiperioden 2025–2029 og har følgende overordnede satsningsområder:

• Forvaltningskompetanse (relevant lovverk, dokumentbehandling og tilskuddsforvaltning)

• Teknologi (digital kompetanse, KI og teknologiledelse)

• Innovasjonsarbeid (tjenestedesign og endringskompetanse)

• Organisasjonsforståelse (kulturpolitikk og barn- og ungefeltet)

• Virksomhetsstyring (risikostyring, prosjekt- og prosessarbeid og ledelse)

• Fellesføringer (bærekraft, mangfold og inkludering, medarbeiderskap og ledelse)

I 2025 ble områdene tilskuddsforvaltning, digital kompetanse, KI, teknologiledelse, endringskompetanse og organisasjonsforståelse høyt prioritert. Bærekraft, mangfold og inkludering med særskilt vekt på aktivitets- og redegjørelsesplikten som offentlig myndighet har også blitt prioritert.

Det er brukt ulike metoder for kompetanseutvikling:

• Interne kurs med interne kursholdere (forvaltningskompetanse, tilskuddsforvaltning og digital kompetanse)

• Bedriftstilpassede kurs med eksterne leverandører (KI, prosessledelse, tilskuddsforvaltning – hvordan møte utfordrende brukere)

• E-læringskurs via læringsplattformen i staten (teamorganisering)

• Workshoper (endringskompetanse)

• Foredrag (kulturpolitikk, mangfold og inkludering)

• Ekstern utdanning for enkelte medarbeidere (bærekraft og teknologiledelse)

Kulturtanken årsrapport 2025 Årets aktiviteter og resultater

Kulturtanken har, i tillegg til å styrke intern kompetanse, lagt vekt på systematisk kompetansekartlegging og grundige behovsanalyser ved rekruttering til nye eller endrede stillinger.

Planen videre for 2026 er å fortsette arbeidet med å operasjonalisere kompetanseplanen. Prioriterte områder for 2026 vil være:

• Endringskompetanse

• Forvaltningskompetanse, med hovedvekt på saksbehandling og innføring av offentlig journal

• KI og generell digital kompetanse

• Medarbeiderskap og lederskap

Det skal også jobbes videre med å utvikle medarbeidersamtalemalen ytterligere innenfor temaene oppgavefordeling og endringskompetanse ettersom dette er fokusområder fra medarbeiderundersøkelsen/pulsmålingen fra høsten 2025.

Styring og kontroll i virksomheten

Kulturtanken

HMS og sykefravær

Kulturtanken arbeider systematisk med helse, miljø og sikkerhet for å sikre et forsvarlig fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Det fysiske arbeidsmiljøet kartlegges blant annet gjennom årlig vernerunde i samarbeid med bedriftshelsetjenesten, og i 2025 ble det i tillegg gjennomført individuelle arbeidsplassvurderinger med fysioterapeut og naprapat for en del medarbeidere. Det psykososiale arbeidsmiljøet kartlegges og følges opp gjennom PULS målinger basert på verktøy fra Great Place to Work.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) møtes fire ganger i året, og det er god dialog om både styrker og utviklingsområder innenfor arbeidsmiljøet. AMU er en aktiv pådriver for flere av våre arbeidsmiljøtiltak. I tillegg følger AMU sykefraværsutviklingen tett.

Det totale sykefraværet i 2025 var 6,52 prosent, mot statlig mål om 4 prosent. Som en liten virksomhet påvirkes tallene av enkeltsaker som kan gi store utslag i prosent. I 2026 skal det vurderes om vi skal justere måltallet, og det skal også settes nye mål for HMS generelt. Det er betydelige forskjeller mellom menn og kvinner over tid. Dette vil være et prioritert innsatsområde i 2026 og omtales nærmere i avsnittet om aktivitets- og redegjørelsesplikten.

Tabell 1: Sykefravær totalt over en treårsperiode

Tabell 2: Sykefravær fordelt på kjønn over en treårsperiode

Statistikken er hentet fra DFØ HR Innsikt, rapporten «Sykefraværsanalyse». Den inkluderer korttids-, langtids-, egenmeldt og legemeldt fravær.

Aktivitets- og redegjøringsplikt

A: Som arbeidsgiver

Del 1: Faktisk tilstand for kjønnslikestilling

Virksomhet Kjønnsbalanse* (oppgis i antall)

Midlertidig ansatte* (oppgis i antall)

Foreldrepermisjon* (oppgis i gj.sn. antall uker)

* Statistikken for kjønnsbalanse, midlertidig ansatte og deltidsansatte er hentet fra DFØ, Fagbrukerinnsikt for HR og lønn, rapport «Likestillingsanalyse» og «Lønnsrapport». Midlertidige ansatte inkluderer vikarer, engasjementer/ prosjektstillinger og direktør på åremålskontrakt. Kulturtanken hadde ingen ansatte i foreldrepermisjon i 2025.

Følgende tabell skal fylles ut for 2025:

*Tallene i kolonnen viser kvinners gjennomsnittslønn i prosent av mennenes gjennomsnittslønn.

**Statistikken for gjeldende lønnsanalyse er hentet fra DFØ, Fagbrukerinnsikt for HR og lønn, rapport

«Likestillingsanalyse».

*** Ufrivillig deltid er kartlagt manuelt.

Del 2: Hvordan arbeider virksomheten med likestilling og mot diskriminering?

Hvordan arbeidet med likestilling og diskriminering er strukturert og ev. nedfelt i planer eller styrende dokumenter

• Kulturtankens virksomhetsstrategi som fremmer inkludering og sosial bærekraft.

• Kulturtankens rekrutteringsprosess med rutiner og verktøy som fremmer likestilling og mangfold og hindrer diskriminering.

• Kulturtankens lokale lønnspolitikk som fremmer likelønn. Likelønn er også fast tema under gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger.

• Kulturtankens HMS-plan som fremmer godt psykososialt arbeidsmiljø fritt for diskriminering, mobbing og trakassering.

• Kulturtankens avviks- og varslingsrutiner som legger til rette for varsling og mottak av uønskede hendelser knyttet til diskriminering, mobbing og trakassering.

• Kulturtankens kompetansekatalog og kompetanseplan som bidrar til å synliggjøre viktigheten, samt styrke intern kompetanse og holdninger.

• Kulturtankens likestillingspolicy, tilgjengeliggjort på Kulturtankens nettside.

• Kulturtankens retningslinjer mot mobbing og trakassering.

Hvordan dere har funnet fram til risikoer, hindre årsaker og tiltak (trinn a, b og c i aktivitetsplikten).

Gjennom arbeidsmøter med de tillitsvalgte, resultater fra medarbeiderundersøkelser og ROS-analyse innenfor HMS kartlegges det risikoer, hindre, årsaker og tiltak. Utgangspunktet for diskusjon er mest mulig faktabasert tilnærming, med framleggelse av for eksempel statistikk innenfor lønn, sykefravær, personalsammensetning og rekruttering. Status på gjennomføring av tiltak redegjøres også for, og det diskuteres i hvilken grad tiltakene har hatt effekt. Eventuelle nye tiltak diskuteres og drøftes, og det er i stor grad enighet om tiltakene som er besluttet.

Hovedutfordringene i deres virksomhet (trinn a og b).

Det er, i likhet med tidligere år, ikke funnet noen tilsiktede kjønnsmessige skjevheter av betydning på lønn. Det arbeides systematisk med likelønn i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger, noe partene er enige om at har en stor betydning for å oppnå likelønn. Områdene rekruttering og til dels forfremmelse og utviklingsmuligheter er fremdeles definert som risikoområder. Årsakene til dette er at Kulturtanken er en liten virksomhet med lav turnover og få ledernivåer. Vi har mange virksomhetskritiske stillinger, som heller ikke lett lar seg rekruttere til. Det lyses ut i snitt 0–5 stillinger per år, med relativt høye kompetansekrav innenfor fagområder offentlig forvaltning, kunst og kultur og barn og unge. Store deler av IT-området er konkurranseutsatt. IT-stillinger har vært stillinger med en høyere andel søkere med spesielt innvandrerbakgrunn, hull i CV og nedsatt funksjonsevne. Vi må derfor jobbe aktivt med å forbedre rekrutteringsprosessen med tanke på dette, da spesielt med tanke på utforming av stillingsannonser og vurdere ytterligere profilering mot disse gruppene.

Ansattes opplevelse av rettferdig behandling beroende på kjønn og alder er kartlagt i årets medarbeiderundersøkelse (PULS-måling), og vi har gode resultater knyttet til dette.

Resultater av arbeidet og tiltakene dere har iverksatt (trinn c og d)

Personalområde Bakgrunn for tiltak

Listen er ikke

uttømmende. Legg til andre områder dere jobber for likestilling og mot diskriminering.

Rekruttering (risikoområde)

Hva viste undersøkelsen av diskriminerings-risikoer og hindre for likestilling? Er tiltaket knyttet til ett eller flere diskrimineringsgrunnlag?

Det har vært ønskelig med et større mangfold i personalgruppen, spesielt med tanke på etnisitet, funksjonsnedsettelse og fravær fra arbeid eller utdanning («hull i CV»)

Gjennomsnittlig andel søkere med innvandrerbakgrunn, hull i CV og nedsatt funksjonsevne er kartlagt for de siste 3 år. Kartleggingen viser følgende:

• 3,4 % nedsatt funksjonsevne

• 3 % hull i CV

• 11,9 % innvandrerbakgrunn

Nivåene anses gode tatt i betraktning virksomhetens størrelse, fagprofil og kompetansekrav. Grunnet konkurranseutsetting av IT drift og sikkerhet vil andelen trolig kunne gå noe ned framover.

Beskrivelse av tiltak

Hvilke tiltak har blitt iverksatt?

Stillingsannonser skal forbedres ytterligere mtp. språk og innhold.

Andre relevante profileringskanaler skal kartlegges og vurderes.

Samtlige stillinger som skal lyses ut, skal fortsatt vurderes om skal inngå i trainee-programmet i staten.

Fortsatt synliggjøre tilretteleggingsmuligheter i våre stillingsannonser.

Fortsatt kartlegge søkermassen og hvilke kandidater som kalles inn til intervju.

Kontinuerlig kompetanseutvikling for ledere og medlemmer av ansettelsesrådet.

Mål for tiltakene

Hvordan vil tiltakene bidra til likestilling?

Hvordan måle suksess?

Vil kunne se om ansattmassen blir mer mangfoldig

Ansvarlig Frist / status

Hvem har ansvar for å følge opp og gjennomføre ulike tiltak?

Resultat

Frist? Utsatt, påbegynt eller ferdig?

Hvordan fungerte tiltaket og prosessen?

• Ledelsen

• HR

• Tillitsvalgte

• Ansettelsesråd

• Ekstern kommunikasjon

Løpende tiltak i forbindelse med utlysninger

Kartlegging av intervjukandidater gjøres årlig i forbindelse med ARP-workshop med de tillitsvalgte.

Det er en større bevissthet om hvilke kandidater som kalles inn til intervju. Målet om en mer mangfoldig arbeidsgruppe er dog ikke nådd ennå.

Personalområde Bakgrunn for tiltak

Listen er ikke

uttømmende. Legg til andre områder dere jobber for likestilling og mot diskriminering. Hva viste undersøkelsen av diskriminerings-risikoer og hindre for likestilling? Er tiltaket knyttet til ett eller flere diskrimineringsgrunnlag?

Forfremmelse og utviklingsmuligheter (risikoområde)

Virksomheten har få ledernivåer, og de fleste ansatte er plassert i stillingskode seniorrådgiver og har få muligheter til ytterligere «forfremmelse».

Tiltakene er knyttet til samtlige diskriminerings-grunnlag.

Beskrivelse av tiltak Mål for tiltakene Ansvarlig Frist / status Resultat

Hvilke tiltak har blitt iverksatt?

Hvordan vil tiltakene bidra til likestilling? Hvordan måle suksess?

Hvem har ansvar for å følge opp og gjennomføre ulike tiltak?

Frist? Utsatt, påbegynt eller ferdig?

Hvordan fungerte tiltaket og prosessen?

Det er etablert stillingskriterier for ulike stillingskoder/ funksjoner, dvs. lederstillinger, rådgivere og seniorrådgivere.

Det er etablert flere nye arbeidstitler/ funksjonstitler i tillegg til stillingskode. For eksempel teamkoordinator og fagrådgiver.

Resultater på medarbeiderundersøkelser medarbeidersamtaler og egenvurdering av kompetanse vil kunne vise at ansatte opplever å få brukt egen kompetanse og har en god faglig utvikling.

• Ledelsen

• HR

• Tillitsvalgte Stillings-kriterier er ferdigstilt.

Etablering av nye arbeidstitler og funksjonstitler er iverksatt, men midlertidig og skal evalueres før det eventuelt blir en fast ordning. Dette vil gjøres innen sommer 2026 og henger sammen med en prøveordning med teamorganisering.

Evalueres i løpet av 2026

Personalområde Bakgrunn for tiltak

Listen er ikke

uttømmende. Legg til andre områder dere jobber for likestilling og mot diskriminering. Hva viste undersøkelsen av diskriminerings-risikoer og hindre for likestilling? Er tiltaket knyttet til ett eller flere diskrimineringsgrunnlag?

Lønns- og arbeidsvilkår KT har i liten grad skjevheter i lønn og arbeidsvilkår mellom kjønnene. Det skal allikevel jobbes forebyggende med dette.

Beskrivelse av tiltak

Hvilke tiltak har blitt iverksatt?

Bevisstgjøring ved ansettelse, sjekkpunkt ved lønns-fastsettelse. Tiltaket er spesielt knyttet til likelønn mellom kjønn.

Likelønn er fokusområde både i lokal lønnspolitikk og ved lokale lønnsforhandlinger.

I henhold til det nye likelønnsdirektivet vil vi ikke lenger innhente opplysninger om nåværende lønn hos kandidater i rekrutteringsprosesser.

Mål for tiltakene

Hvordan vil tiltakene bidra til likestilling?

Hvordan måle suksess?

Ansvarlig Frist / status

Hvem har ansvar for å følge opp og gjennomføre ulike tiltak?

Lønnsstatistikk utarbeides og framlegges jevnlig. • Ledelsen • HR • Tillitsvalgte

Frist? Utsatt, påbegynt eller ferdig?

Resultat

Hvordan fungerte tiltaket og prosessen?

Personalområde Bakgrunn for tiltak

Listen er ikke

uttømmende. Legg til andre områder dere jobber for likestilling og mot diskriminering. Hva viste undersøkelsen av diskriminerings-risikoer og hindre for likestilling? Er tiltaket knyttet til ett eller flere diskrimineringsgrunnlag?

Tilrettelegging KT har i liten grad utfordringer knyttet til tilrettelegging. Det skal allikevel jobbes forebyggende med dette.

Tiltak knyttet til diskrimineringsgrunnlagene graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver og religion.

Beskrivelse av tiltak

Hvilke tiltak har blitt iverksatt?

Tilrettelegging i ulike livsfaser og ved ulike helseutfordringer.

Tilrettelegging for religionsutøvelse. Informasjon og god oppfølging av ansatte i permisjon.

Mål for tiltakene

Hvordan vil tiltakene bidra til likestilling? Hvordan måle suksess?

Mulighet for å kombinere arbeid og familieliv

KT får gode tilbakemeldinger på at ansatte har god balanse mellom jobb og fritid. Det skal allikevel jobbes forebyggende med dette.

KT skal i 2026 revidere sin livsfasepolitikk, som skal inkludere kvinnehelse som eget tema.

Resultater på medarbeiderundersøkelse, tilbakemeldinger til AMU, avviksmeldinger

Ansvarlig Frist / status

Hvem har ansvar for å følge opp og gjennomføre ulike tiltak?

Resultat

Frist? Utsatt, påbegynt eller ferdig?

Hvordan fungerte tiltaket og prosessen?

Resultater på medarbeiderundersøkelse, tilbakemeldinger til AMU og de tillitsvalgte

• Ledelsen

• HR Andre tiltak er løpende tiltak. Evalueres løpende

• Ledelsen

• HR

Alle ansatte skal bidra med innspill til ny policy.

31.12.2026

Rapporteres om i årsrapport for 2026

Personalområde Bakgrunn for tiltak

Listen er ikke

uttømmende. Legg til andre områder dere jobber for likestilling og mot diskriminering. Hva viste undersøkelsen av diskriminerings-risikoer og hindre for likestilling? Er tiltaket knyttet til ett eller flere diskrimineringsgrunnlag?

Trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold

Det er ikke framkommet utfordringer med dette i KT, men det skal allikevel jobbes forebyggende.

Beskrivelse av tiltak

Hvilke tiltak har blitt iverksatt?

Mål for tiltakene

Hvordan vil tiltakene bidra til likestilling? Hvordan måle suksess?

Det er utarbeidet retningslinjer mot mobbing og trakassering.

Resultater på medarbeiderundersøkelse, tilbakemeldinger til AMU, avviksmeldinger

Ansvarlig Frist / status

Hvem har ansvar for å følge opp og gjennomføre ulike tiltak?

• Ledelsen

• HR

• Tillitsvalgte

Frist? Utsatt, påbegynt eller ferdig?

Resultat

Hvordan fungerte tiltaket og prosessen?

• AMU Ferdig Både ledelsen, AMU og de tillitsvalgte deltok i prosessen med å utarbeide retningslinjene. Retningslinjene er lett tilgjengelige for ansatte og inngår i introduksjonsprogrammet for nyansatte.

Andre relevante

områder: Arbeidsmiljø

KT har et godt psykososialt arbeidsmiljø med tanke på mangfold og inkludering, men det skal allikevel jobbes forebyggende med vekt på kontinuerlig forbedring.

Kvinner har generelt et høyere sykefravær enn menn.

AMU skal inkluderes i det videre arbeidet med dette, blant annet ved å inkludere likestilling/mangfold i ROS-analysen på HMS som gjøres årlig.

Resultater på medarbeiderundersøkelse, tilbakemeldinger til AMU, sykefraværsstatistikk, avviksmeldinger

Diskrimineringsgrunnlagene vi jobber med: kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og kombinasjoner av disse grunnlagene

• Ledelsen

• HR

• Tillitsvalgte

• AMU Pågår

Opprettholde gode resultater på medarbeiderundersøkelse på spørsmål knyttet til mangfold og inkludering.

Sykefraværet hos kvinner reduseres.

Kulturtanken

Planer for videre arbeid og tiltak

Rekruttering

Mange av tiltakene innenfor rekruttering videreføres og utvikles i tråd med økt kunnskap og faktagrunnlag. IT-stillinger har historisk hatt høyest andel søkere i alle tre mangfoldsgrupper. Når disse stillingene bortfaller, må vi jobbe aktivt for å forbedre jobbannonsene våre ytterligere med tanke på språk. I tillegg skal innhold og ytterligere annonseringskanaler målrettet mot disse søkergruppene kartlegges og vurderes. Trainee-ordningen i staten skal fortsatt vurderes ved hver rekruttering. Relevant statistikk skal utarbeides og er en del av ARP-arbeidet med de tillitsvalgte og ledelsen. Vi opplever at faktabasert tilnærming har stor verdi i arbeidet med dette. Vi har satt følgende mål for søkermassen:

Gruppe Nå nivå (3 år) 1 årsmål 2–3-årsmål

Nedsatt funksjonsevne 3,4 % 3,5–4 % 4–5 % Hull i CV 3 % 3–3,5 % 3,5–4,5 %

Innvandrerbakgrunn 11,9 % 11–13 % 13–15 %

Tilrettelegging, arbeidsmiljø og mulighet for å kombinere arbeid og familieliv

Det skal utarbeides en ny livsfasepolitikk inkludert kvinnehelse, der alle ansatte skal involveres i prosessen. I Kulturtanken har kvinner høyere sykefravær enn menn, og en oppdatert livsfasepolitikk samt kompetanseheving innenfor tema kan muligens være med på å påvirke dette. Dette er også en av grunnene til at AMU trekkes nærmere inn i arbeidet med likestilling og mangfold.

Forfremmelses- og utviklingsmuligheter og lønns- og arbeidsvilkårv

Det andre hovedområdet det jobbes med, er lønns- og arbeidsvilkår, da særskilt forsøket med flere arbeidstitler/ funksjoner (teamkoordinator og fagrådgiver). Tiltaket skal evalueres i løpet av 2026, før en eventuell videreføring. Evalueringen skal inkludere i hvor stor grad tiltaket er med på å bidra til økt likestilling.

Trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold

Vi har ingen nye tiltak på dette området i 2026. Vi har nye retningslinjer som er iverksatt, og tilbakemeldinger på disse gjennom året vil danne grunnlag for eventuelle tiltak videre.

B: Som myndighetsorgan

Hva virksomheten gjorde i 2025 for å integrere hensynet til likestilling og ikke-diskriminering i sitt arbeid med blant annet regelverksutforming, budsjettering, utforming og tildeling av tjenester og samfunnsplanlegging.

I 2025 gjennomførte Kulturtanken en systematisk situasjonsanalyse for å integrere hensynet til likestilling og ikke diskriminering i hele vårt arbeid. Analysen omfattet en kartlegging av fagområder, identifisering av risiko for diskriminering for alle diskrimineringsgrunnlag samt vurdering av årsaker. Dette arbeidet dannet grunnlaget for både kortsiktige og langsiktige tiltak for å utvikle mer tilgjengelige tjenester.

I 2025 har vi også utviklet vi en egen likestillingspolicy som tydeliggjør virksomhetens mål, prinsipper og forventninger knyttet til likeverdige tjenester og ikke diskriminering. Policyen ble utviklet med medvirkning fra alle ansatte og er gjort tilgjengelig for publikum på våre nettsider

I 2025 lanserte vi også en egen tilgjengelighetsside med samlet informasjon om universell utforming og praktisk tilrettelegging i Kulturtankens lokaler og arrangementer. Siden beskriver blant annet trinnfri adkomst, heis, HC toalett, teleslynge, hvilerom, allergivennlig servering og tilgjengelige parkeringsmuligheter. Den inviterer også brukere til å ta kontakt ved individuelle behov eller komme med forbedringsforslag.

Hvordan virksomheten arbeidet med å omsette prinsipper, prosedyrer og standarder for likestilling og ikke-diskriminering til handling

Etter en større kompetansekartlegging i 2024 ble det avdekket at det var nødvendig med kompetanseheving innenfor aktivitetsog redegjørelsesplikten som myndighetsorgan. I 2025 ble det derfor gjennomført flere kompetansetiltak. Det ene tiltaket var et felles foredrag om LOS-plikten i regi av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) som ga en innføring i LOS-plikten og hva det betyr for oss i praksis. Det andre kompetansetiltaket var en felles fagdag om mangfold og mangsfoldsarbeid med Seema og Loveleen Rihel Brenna. Målet for fagdagen var å få en felles forståelse for og et begrepsapparat knyttet til mangfold, samt bygge kompetanse som kan benyttes til å formulere og lese søknadstekster (tilskuddsforvaltning). Fagdagen skulle også bidra til å se mangfoldet i egen virksomhet som en ressurs i dette arbeidet.

Det ble også nedsatt en egen arbeidsgruppe med representanter fra alle avdelinger. Arbeidsgruppen har jobbet aktivt i alle avdelinger med å tilrettelegge for arbeid med situasjonsanalyse, og gruppen har også tilrettelagt for prosess for å utvikle likestillingspolicyen og utarbeidet utkast. Utkastet ble deretter forankret i arbeidsmiljøutvalget (AMU), Forum for samarbeid og medbestemmelse (FSM) og ledelsen.

Resultatene som ble oppnådd

• Samtlige medarbeidere har fått en økt forståelse for og mer kunnskap om likestilling og mangfold, og hvordan dette kan integreres i egne arbeidsoppgaver.

• Det er utarbeidet en omforent likestillingspolicy.

• Det er utarbeidet en tilgjengelighetsside på våre nettsider for våre brukere.

• Det er utviklet en situasjonsanalyse som tar for seg sentrale virksomhetsområder med tilhørende tiltak. Noen tiltak er allerede gjennomført, og noen går over lengre tid. Se tabell under.

• Tiltak innenfor likestilling og mangfold integreres i virksomhetsplanen.

• Det opprettes en egen budsjettpost til arbeid med likestilling og mangfold.

Hvilke forventninger virksomheten har til dette arbeidet framover

Område Bakgrunn for tiltak

Hva viste undersøkelsen av diskriminerings-risikoer og hindre for likestilling? Er tiltaket knyttet til ett eller flere diskrimineringsgrunnlag?

DKS-portalen Tiltaket er knyttet til diskrimineringsgrunnlaget etnisitet (barrierer knyttet til språk). Det antas at DKS-portalen ikke oppfyller flerspråklige krav.

Lokaler HC-toalett mangler automatisk døråpner

DKS og barnehage Kunstnere med funksjonshindringer er i dag ofte utestengt fra å kunne turnere i DKS.

Beskrivelse av tiltak Mål for tiltakene

Hvilke tiltak har blitt iverksatt?

Hvordan vil tiltakene bidra til likestilling?

Hvordan måle suksess?

Ansvarlig Frist / status Resultat

Hvem har ansvar for å følge opp og gjennomføre ulike tiltak?

Frist? Utsatt, påbegynt eller ferdig?

Hvordan fungerte tiltaket og prosessen?

Kartlegging/vurdering av oppfyllelse av krav til flerspråklig tjeneste

Økt tilgjengelig-het for flerspråklige brukere av DKS-portalen

Bestille oppgradering Økt tilgjengelighet

Team for DKS-portalen Ikke påbegynt. Frist for kartlegging er 31.12.2026

Ikke igangsatt

Fritid og frivillighet, medvirkning Tiltaket er knyttet til diskrimineringsgrunnlagene

Planlegging av pilot er igangsatt i samarbeid med fylkeskommune(r)

Utvikling av tilretteleggingsmuligheter for kunstnere med funksjonshindringer i DKS

Avdeling OoF Ikke påbegynt. Frist for utførelse er 31.12.2026

Avdeling KKS

Utvide arbeidet med ungdomsmedvirkning ved å inkludere flere stemmer, utvikle arenaer som ikke krever organisasjonsmedlemskap, og bruke ulike metoder for medvirkning.

Involvere et større mangfold av ungdommers stemmer i våre medvirkningsprosesser. Team for tilskuddsforvaltning og fritid

2026

Ikke igangsatt

Område Bakgrunn for tiltak

Hva viste undersøkelsen av diskriminerings-risikoer og hindre for likestilling? Er tiltaket knyttet til ett eller flere diskrimineringsgrunnlag?

Kunnskapsutvikling Manglende kunnskap hos kunstnere, produsenter og i forvaltningen om tilgjengelighet av kunst for grupper med store funksjonsvariasjoner

Fritid og frivilighet, tilskuddsforvaltning

Tiltaket er knyttet til diskrimineringsgrunnlagene språk og funksjonsvariasjon.

Økonomi Tiltaket er knyttet til samtlige diskrimineringsgrunnlag.

Beskrivelse av tiltak

Hvilke tiltak har blitt iverksatt?

Mål for tiltakene

Hvordan vil tiltakene bidra til likestilling? Hvordan måle suksess?

Ansvarlig Frist / status Resultat

Hvem har ansvar for å følge opp og gjennomføre ulike tiltak?

Frist? Utsatt, påbegynt eller ferdig?

Hvordan fungerte tiltaket og prosessen?

IT og utvikling Tiltaket er knyttet til diskrimineringsgrunnlagene etnisitet (barrierer knyttet til språk) og funksjonsnedsettelse. Brevmaler og kontrakter er ikke universelt utformet og har ikke klarspråk.

Utarbeidelse av kunnskapsbasert veileder/ metodeguide

Oppdatere skjemaer og informasjon i våre tilskuddsordninger.

Integrere likestillingsmål og tiltak i budsjettplanlegging og prioriteringer, ved å ha egen budsjettpost for dette.

Flere barn og unge med funksjonshindringer skal kunne oppleve DKSbesøk sammen med sine medelever. Avdeling KKS /FOU 2026

Skjemaer og informasjon i alle tilskuddsordningene er oppdatert for bedre tilgjengelighet for søkere.

At KT har et budsjett som muliggjør og synliggjør tiltak som er identifisert gjennom situasjonsanalysen på de ulike virksomhetsområdene.

Revisjon og forbedring av brevmaler og kontrakter mtp. universell utforming og klarspråk.

Brev og kontrakter til eksterne brukere blir mer forståelige og tilgjengelige.

Grunnlagene vi jobber med er: kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, alder og kombinasjoner av disse grunnlagene.

Team for tilskuddsforvaltning og fritid

2026

Team for økonomi 2026 Iverksatt?

Team for IT 2026 Ikke påbegynt, men har høy prioritet

Kulturtanken årsrapport 2025 Styring og kontroll i virksomheten

Språklov

Kulturtanken jobber systematisk med føringer i språkloven. Våre nettsider kulturtanken.no og dks.no har om lag 20 prosent innhold på nynorsk. I sosiale medier ble 28 prosent av postene (54 av 192) publisert på nynorsk på Facebook, mens om lag 22 prosent av postene (27 av 121) ble publisert på nynorsk på Instagram.

Sikkerhet og beredskap

Kulturtankens ledelse har gjennomført en beredskapsøvelse som tabletop-diskusjon. Regelmessige risikovurderinger utføres med hensyn til sikkerhet og beredskap. Det har ikke vært noen vesentlige endringer i Kulturtankens sikkerhets- og beredskapssituasjon i løpet av 2025.

Kunstig intelligens

Kulturtanken har i 2025 arbeidet systematisk med å ta i bruk kunstig intelligens på en ansvarlig måte. Arbeidet har vært forankret i risikovurderinger og personvernkonsekvensvurderinger, og etaten har etablert interne retningslinjer som sikrer forsvarlig bruk av KI-verktøy. Prinsippet om menneskelig kontroll ligger til grunn for all KI-bruk. Generert innhold publiseres ikke uten gjennomgang, og ingen vedtak automatiseres.

Microsoft 365 Copilot er implementert som etatens primære KIverktøy for ansatte. Implementeringen skjedde i tre kontrollerte puljer, understøttet av obligatorisk grunnopplæring og tematiske

kurs. Verktøyet er i aktiv bruk på tvers av organisasjonen og bidrar til effektivisering av daglige arbeidsoppgaver.

I saksbehandlingssystemene er det tatt i bruk KI-moduler som styrker arbeidet med journalføring og internkontroll. Verktøyet 360° Archive Inspector identifiserer potensielt sensitivt innhold før publisering av journal på eInnsyn og effektiviserer arbeidet med å skjerme sensitiv informasjon i et stort dokumentvolum. KIassistenten Mimir gir ansatte tilgang til rutinedokumentasjon og systemveiledning.

I DKS-portalen er det utviklet funksjonalitet som genererer forslag til målgruppeorienterte produksjonsbeskrivelser. Kulturtanken administrerer selv dette KI-oppsettet, noe som gir økt kontroll og redusert avhengighet av eksterne konsulenter.

Videre i 2026 arbeides det med å utvikle KI-basert brukerstøtte i DKS-portalen, utforske KI-funksjonalitet i tilskuddsforvaltningssystemet eApply og ta i bruk KI-støttet konteringsassistent i økonomisystemet. Målet er å styrke tjenestetilbudet til brukerne og effektivisere administrative prosesser, samtidig som krav til personvern og menneskelig kontroll ivaretas.

Fellesføringer i tildelingsbrev 2025

1. Systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk

Miljøfyrtårn som ramme for systematisk miljøstyring Kulturtankens klima- og miljøarbeid er forankret i virksomhetens strategi og i sertifisering som Miljøfyrtårn som miljøledelsessystem. Sertifiseringen gir en helhetlig ramme for å arbeide systematisk med å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk, i tråd med statens fellesføring på området.

I 2025 gjennomførte Kulturtanken resertifisering. Prosessen ga både faglig kvalitetssikring og en tydelig intern bevisstgjøring: Kravene i kriteriesettet synliggjør sammenhenger mellom mål, tiltak, dokumentasjon og faktisk effekt. For å forankre arbeidet bredt i organisasjonen reviderte vi miljøpolicy, og vi etablerte en «grønn gruppe» med representanter fra alle avdelinger. Dette har styrket intern samordning, gjort forbedringsområder mer konkrete og bidratt til at klima- og miljøperspektivet i større grad blir en del av ordinære styrings- og planprosesser.

Oppfølging av revisjonsmerknader fra Riksrevisjonen

Riksrevisjonen hadde sin årlige revisjon av Kulturtankens økonomi og regnskap. Virksomheten hadde ingen merknader fra Riksrevisjonen som skulle følges opp.

I rapporteringsåret har vi i større grad erstattet fysiske møter med digitale løsninger der det er hensiktsmessig, og vi har bevisst valgt mer klimavennlige reisemåter der fysiske møter er nødvendige. Ved planlegging av konferanser, samlinger og visningsarenaer er det lagt mer vekt på samkjøring av aktiviteter og på å utnytte reiseressurser bedre. Erfaringene viser at kombinasjonen av digitale og fysiske møteplasser kan gi både miljøgevinster og økt tilgjengelighet for samarbeidspartnere.

Mål, tiltak og resultater

• Reisevirksomhet: Målet for antall flyreiser 2022–2024 var 10 prosent nedgang, og resultatet ble 24 prosent nedgang. For 2025–2027 er målet ytterligere 15 prosent nedgang, med reisepolicy (begrense fly, prioritere grønn mobilitet og vurdere digitale møter) og kvartalsvis oppfølging som hovedgrep.

• Energiforbruk: Energibruken i arbeidslokalene ble redusert fra 118,73 kWh/m² til 115,38 kWh/m² (mål: 115 kWh/m² for 2022–2024). Nytt mål for 2025–2027 er 110 kWh/m², med tiltak som vurdering av å avvikle lokalt serverrom og dialog med gårdeier om fjernvarme og andre energibesparinger.

• Avfall: Sorteringsgrad ble rapportert ned (54,54 % → 53,61 %), men med redusert avfallsmengde og læring om behov for bedre datagrunnlag. Videreføring av mål og tiltak for mer presise tall og bedre praktisk tilrettelegging (merking, felles stasjoner, rutiner ved arrangementer, mindre engangsbruk).

• Anskaffelser/leverandører: Ny anskaffelsesstrategi (2025) for tydeligere miljøkrav og bedre intern praksis. I kantineanskaffelse ble miljø- og bærekrafthensyn vektlagt, basert på DFØs veileder. Målet om flere sertifiserte vesentlige leverandører er videreført til 2028, blant annet fordi status må kartlegges bedre.

Økonomiske og administrative konsekvenser – kobling til Meld. St. 35 (2024–2025)

Kulturtankens arbeid med klima og miljø må ses i sammenheng med regjeringens oppfølging av FNs bærekraftsmål. I Meld. St. 35 (2024–2025) vektlegges betydningen av at tiltak er realistiske og gjennomførbare, og kapittel 9 drøfter eksplisitt økonomiske og administrative konsekvenser av foreslåtte strategiske grep. For Kulturtanken innebærer dette at ambisjoner må operasjonaliseres i tiltak som kan integreres i eksisterende styring og ressursrammer.

På virksomhetsnivå gir Miljøfyrtårn-rammeverket bedre struktur, men også tydeligere krav til dokumentasjon, datagrunnlag og oppfølging. Tiltak som strengere reisestyring og mer systematiske miljøkrav i anskaffelser kan gi administrative meroppgaver (planlegging, måling, kontroll og leverandøroppfølging), og enkelte valg kan medføre høyere enhetskostnader (for eksempel klimavennlige alternativer, miljøkrav i leveranser eller omlegging av drift). Samtidig kan tiltak gi gevinster i form av lavere reiseomfang, mer effektiv møtegjennomføring og redusert energibruk, samt bedre kvalitet i beslutningsgrunnlag og risiko- og sårbarhetsvurderinger knyttet til klima.

Veien videre

I perioden 2025–2027 prioriterer vi videreføring av mål og tiltak på reisevirksomhet, energibruk, avfall og leverandørkjede, med særlig vekt på bedre styringsdata, intern forankring og praktisk gjennomførbarhet. Kulturtanken oppnådde i 2025 også sertifiseringen «Grønne konferanser», som skal styrke arbeidet med mer miljøvennlige arrangementer (blant annet knyttet til transportvalg, mat og avfallshåndtering).

Kulturtankens klima- og miljøarbeid handler ikke bare om interne tiltak, men også om hvordan bærekraftperspektivet kan integreres i kjerneoppdraget. Vi har påbegynt strategiarbeid for at gjennomføringen av DKS-tilbud og andre tiltak i minst mulig grad skal bidra til unødvendige utslipp. Slik kobles arbeidet med klima og miljø tettere til utviklingen av barne- og ungdomskulturfeltet som helhet.

2. Positiv utvikling i antall ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse

Kulturtanken har i samarbeid med de tillitsvalgte kommet fram til følgende mål og ambisjonsnivå for likestillings- og mangfoldsarbeidet:

• Vi mener at mangfold og inkludering er en styrke, og vi ønsker at Kulturtanken skal ha en variert arbeidsstokk som avspeiler samfunnet vi lever i. Vi ønsker medarbeidere med ulik kompetanse og ulike fagkombinasjoner, med ulik livserfaring og ulike perspektiver, for å bidra til at oppgaver blir løst på en bedre måte.

• Etaten må være attraktiv for ulike typer søkere og bidra til en kultur som bygger bro mellom ulike fagmiljøer.

• Kulturtanken skal være en inkluderende og mangfoldig organisasjon i rollen som statens forvaltningsorgan på området barne- og ungdomskultur, og som arbeidsgiver.

• Vi skal sikre at mangfold og inkludering er integrert i alle ledd av virksomheten – fra rekruttering og ledelse til tjenesteutvikling og publikumsarbeid.

Kulturtanken årsrapport 2025 Styring og kontroll i virksomheten

Kulturtanken oppgir ikke antall ansettelser av personer med nedsatt funksjonsevne og/eller fravær av arbeid, utdanning eller opplæring grunnet personvernhensyn. Vi har få ansettelser i løpet av et år; i gjennomsnitt hadde vi fire rekrutteringsprosesser årlig i perioden 2020–2025. Kulturtanken jobber aktivt med å rekruttere disse målgruppene gjennom følgende tiltak:

• I behovsanalysen skal rekrutterende leder vurdere om aktuell stilling skal inngå i trainee-programmet i staten.

• Vi jobber aktivt med klarspråk i våre utlysningstekster.

• Tilretteleggingsmuligheter og ønske om en mangfoldig personalgruppe er løftet fram i annonsene.

• Ledige stillinger profileres på blant annet jobbforalle.no og inkludi.no samt bredt i sosiale medier.

• Søkere oppfordres til å krysse av for om de tilhører målgruppen nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV (samt innvandrerbakgrunn).

• I både intervjuliste og innstilling skal det redegjøres for kandidater som er kalt inn til intervju, med tanke på nedsatt funksjonsevne, hull i CV og innvandrerbakgrunn. Dette er alltid et tema i forkant av intervjuinnkallingen.

• Det utarbeides statistikk over rekrutteringen som framlegges og diskuteres internt med blant annet tillitsvalgte og ledelsen.

• Det er generelt få søkere med nedsatt funksjonsevne og hull i CV-en, men dersom det er kvalifiserte kandidater innenfor disse målgruppene, kalles det inn minst én i hver gruppe.

• Vi jobber aktivt med å kartlegge og utvikle kompetanse i mangfold blant ledere, tillitsvalgte og medlemmer av ansettelsesrådet.

3. Redusere konsulentbruken

Konsulentbruken i 2025 er på kr 2,8 millioner kroner. Dette innebærer en reduksjon fra 2024 på om lag 1,2 millioner.

Den største utgiftsposten er relatert til utvikling av DKSportalen. Den omfatter videreutvikling av eksisterende digitale plattformer og tilgjengeliggjøring av nye digitale tjenester til ulike brukergrupper, herunder utvikling av verktøy for tilbakemelding og evaluering fra elever. Beløpet for 2025 utgjør cirka 2,3 millioner kroner og er balanseført etter overgangen til statlige regnskapsstandarder.

Kulturtanken benyttet omtrent 0,4 millioner kroner til konsulenttjenester innenfor kommunikasjon i 2025, sammenlignet med 0,73 millioner kroner i 2024. Disse midlene ble anvendt til kjøp av grafiske tjenester, inkludert utforming av rapporter som årsrapporter for Kulturtanken og DKS, samt tilpasning av nettsider for både Kulturtanken og Den kulturelle skolesekken.

Kulturtanken har ikke kjøpt rådgivningstjenester fra kommunikasjonsbyrå.

Kulturtanken årsrapport 2025 Vurdering av framtidsutsikter

Kulturtanken går inn i 2026 med et tydelig mål: å styrke og samordne arbeidet for barn og unges møter med kunst og kultur – både i skolen og på fritiden. Rett før jul 2025 ble ny intensjonsavtale undertegnet mellom Kulturtanken, Kulturskolerådet, UKM, Ungdom og Fritid og NOKU. DKS, kulturskolen, fritidskulturen og unges egne arenaer kan gjensidig bidra til å løfte hverandre, og bredt samarbeid med organisasjoner, fylkeskommuner og kommuner gir oss et solid grunnlag for å bygge videre.

Oppdraget vårt handler om mer enn god forvaltning og effektive systemer. Det handler om å bygge broer: mellom profesjonell kunst og unges egne uttrykk; mellom skolens rammer og fritidens frihet; mellom kunstnere, lærere, produsenter og de mange organisasjonene som utgjør barn og unges kulturøkosystem. Vår ambisjon er å gjøre forbindelsen mellom DKS-opplevelser og fritidsaktiviteter enda tydeligere, slik at barn og unge får mulighet til å gå videre med det som engasjerer dem, og at flere oppdager veier inn i kunst og kultur de ellers ikke ville funnet.

Samtidig må vi fortsette arbeidet med å sikre gode rammer for kunstnere og opphavere. En bærekraftig ordning for barn og unge forutsetter at kunstnere kan jobbe profesjonelt og med gode vilkår. Nasjonale avtaler med BONO, TONO og Kopinor på vegne av DKS har gitt forutsigbarhet og ryddighet i bruk og vederlag. I 2026 vil vi fortsette arbeidet med veileder for vederlag på scenekunst i DKS.

For å treffe bedre må vi vite mer. De siste årene har vi styrket vårt kunnskapsarbeid, i både datainnsamling, analyse og innsikt fra barn og unge selv. Det digitale elevtilbakemeldingsverktøyet gir oss stadig mer data om hvordan kunstmøter oppleves, og vil på sikt gjøre det mulig å si mer om hva kunst og kultur i DKS betyr for elevene. I 2026 vil vi videreutvikle dette arbeidet og bruke innsikten mer aktivt i dialog med både skole- og kultursektor.

Et rikt og bredt kunnskapsgrunnlag er en forutsetning for strategisk utvikling av hele kunst- og kulturfeltet for barn og unge. Barn og unge vokser opp i en tid som formes av global uro, et krevende digitalt landskap og stadig sterkere forventninger til egen mestring. Samtidig møter vi en generasjon som er engasjert, kunnskapsrik og opptatt av mening, fellesskap og mental helse. Derfor er kunst og kultur viktigere enn noen gang: som rom for refleksjon, som språkutvikler, som verktøy for kritisk tenkning – og ikke minst som et sted hvor det går an å bare være, leke, utforske og oppleve noe som ikke må «nyttiggjøres» for å ha verdi. På Kulturtankens Barne- og ungdomskulturkonferanse i april 2026 legger vi fram rapporten Innenfor – utenfor. Rapporten undersøker hvem som deltar, hvem som faller utenfor, og hvilke mekanismer som påvirker barn og unges tilgang til både profesjonelle kunstmøter og fritidskultur. Denne kunnskapen er helt avgjørende for å bygge et mer inkluderende og relevant offentlig tilbud. Utover å vise hva ulike undersøkelser forteller oss om barn og unges verden og kulturbruk i dagens samfunn, setter vi på konferansen søkelys på hvilke tiltak som faktisk virker – og for hvem. Vi ser rapporten som en naturlig oppfølging av handlingsplan for økt deltakelse, og et viktig punkt er skjæringspunktet mellom barn og unges digitale og analoge liv. Diskusjonen om «skjermtid» må ikke baseres på antakelser og ideologi alene. Hvis vi i tråd med regjeringens anbefalinger om skjermbruk ønsker at barn og unge skal bruke mer tid på analoge, offentlige kulturarenaer, må vi forstå hva som driver deres valg, hva som oppleves som meningsfullt, og hvordan digitale vaner påvirker både deltakelse og forventninger. Skal de velge bort skjermen, må alternativene oppleves som relevante, tilgjengelige og engasjerende – på egne premisser. Konferansen er en anledning til å samle sektoren om både utfordringer og løsninger. Det handler ikke bare om statistikk eller systemer, men om å forstå barn og unges virkelighet godt nok til at vi treffer rett – og rettferdig – i det vi gjør.

KI og digital teknologi vil prege kunstfeltet, utdanningen og barns mediehverdag enten vi vil eller ikke. For oss innebærer

dette både muligheter og ansvar. KI kan styrke forvaltningen, gjøre søknadsprosesser enklere og åpne nye kunstneriske uttrykk. Samtidig utfordrer teknologien oss på opphavsrett, etikk, ytringsrom og barn og unges digitale dømmekraft. Kulturtanken skal være en tydelig stemme for ansvarlig bruk av KI i kultursektoren – og sikre at teknologien brukes til å støtte, ikke svekke, kunstens frihet og barn og unges rettigheter.

I løpet av de siste årene har Kulturtanken utviklet seg fra å være en etat med det nasjonale ansvaret for DKS alene, til å romme et bredere oppdrag på barne- og ungdomskulturfeltet. Vi har overtatt ansvaret for flere enkeltmottakere og følger dem opp på en måte som gir bedre helhet og sammenheng. Vi forvalter flere tilskuddsordninger enn tidligere og har utviklet kompetanse internt i organisasjonen slik at vi er bedre rigget for oppgaver som krever både faglig tyngde, analysekapasitet og god dialog med sektoren. Dette styrker vår evne til å samordne – ikke bare gjennom å koble aktører, men gjennom å bidra med retning, kunnskap og nødvendige verktøy.

Samtidig har utviklingen skjedd på en måte som viser at effektivitet og kvalitet ikke står i motsetning til hverandre. Før Rikskonsertene i 2016 ble til Kulturtanken, hadde organisasjonen rundt 70 ansatte. I dag løser vi et bredere og mer komplekst oppdrag med under 40 medarbeidere, en reduksjon på cirka 40 prosent. Det gir grunnlag for å påstå at Kulturtanken i dag løser sitt oppdrag på en måte som er både formålseffektiv og kostnadseffektiv. I en tid med strammere økonomi og behov for å raskt kunne tilpasse seg endringer i samfunn og teknologi, er dette et godt eksempel på at byråkrati kan være både slankt, kunnskapsbasert og handlingsdyktig – og allikevel levere høy kvalitet. At vi klarer å utvide vårt ansvar, samtidig som vi jobber mer effektivt og mer koordinert enn før, er et viktig fundament for den videre utviklingen av feltet.

Kulturtanken årsrapport 2025 Årsregnskap

Årsregnskapet utgjør del 6 i årsrapporten til Kulturdepartementet. Regnskapet er ført etter kontantprinsippet, slik det framgår av prinsippnoten til årsregnskapet.

Bekreftelse

Årsregnskapet er avlagt i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten, rundskriv R‐115 fra Finansdepartementet og krav fra Kulturdepartementet i instruks om økonomistyring.

Regnskapet skal gi et dekkende bilde av Kulturtankens bevilgninger og regnskapsførte utgifter og inntekter.

Vurderinger av vesentlige forhold

Kulturtanken disponerte i 2025 kr 72,65 millioner kroner, inkludert overføring av kr 0,96 millioner som følge av mindreforbruk i 2024, på kapittel 325 – Allmenne kulturformål. Regnskapet for 2025 viser et totalt forbruk av driftsutgifter på kr 69,76 millioner, og mindreutgifter på kr 2,89 millioner på post 01. Inntektene på kapittel 3325 – Allmenne kulturformål, med en ramme på kr 2,54 millioner, viser inntekter på til sammen kr 2,80 millioner, og merinntekter på kr 0,26 millioner på post 01. Resultatet gir en samlet netto mindreutgift på kr 3,15 millioner.

Mindreutgiftene skyldes ikke-gjennomførte aktiviteter og aktiviteter overført til 2026, herunder DKS årskonferanse på om lag kr 1,00 millioner, midler avsatt til ombygging/oppussing av lokaler på om lag kr 0,50 millioner samt at premiekostnad til Statens

pensjonskasse ble vesentlig lavere enn budsjettert, om lag kr 0,80 millioner. Det var også avsatt om lag kr 0,50 millioner til dekning av uforutsette hendelser.

Kulturtanken disponerte kr 6,00 millioner på kapittel 315 –Frivillighetstiltak, post 78 – Oppfølging handlingsplan. Midlene til frivillighetstiltak er i sin helhet utbetalt. Kr 5,50 millioner i tilskudd til «Styrket medvirkning i kultur- og fritidsaktiviteter» og kr 0,50 millioner som administrative kostnader i form av lønn til prosjektstilling til tiltaket.

Kulturtanken disponerte videre kr 0,50 millioner på kapittel 315 – Frivillighetstiltak, post 21 – Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter. Midlene til gjennomføring av kunnskapsprosjektet «Effektive inkluderingstiltak i kulturfrivilligheten» har gått til forbruk i 2025, men delbetaling på kr 0,25 millioner til Forskningsstiftelsen FAFO (Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning) er utbetalt i januar 2026.

Kulturtanken fører regnskapet etter statlige regnskapsstandarder (SRS) fra og med 2025. Se informasjon fra side 98.

Prinsippnote årsregnskapet

Årsregnskap for statlige virksomheter er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten (bestemmelsene). Årsregnskapet er i henhold til krav i bestemmelsene punkt 3.4.1, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 av november 2025 og eventuelle tilleggskrav fastsatt av overordnet departement.

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen og artskontorapporteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt 3.4.2 – de grunnleggende prinsippene for årsregnskapet:

a. Regnskapet følger kalenderåret.

b. Regnskapet inneholder alle rapporterte utgifter og inntekter for regnskapsåret.

c. Regnskapet er utarbeidet i tråd med kontantprinsippet.

d. Utgifter og inntekter er ført i regnskapet med brutto beløp.

Oppstillingene av bevilgnings- og artskontorapportering er utarbeidet etter de samme prinsippene, men gruppert etter ulike kontoplaner. Prinsippene samsvarer med krav i bestemmelsene punkt 3.5 til hvordan virksomhetene skal rapportere til statsregnskapet. Sumlinjen «Netto rapportert til bevilgningsregnskapet» er lik i begge oppstillingene.

Virksomheten er tilknyttet statens konsernkontoordning i Norges Bank i henhold til krav i bestemmelsene pkt. 3.7.1. Bruttobudsjetterte virksomheter tilføres ikke likviditet gjennom året, men har en trekkrettighet på sin konsernkonto. Ved årets slutt nullstilles saldoen på den enkelte oppgjørskonto ved overgang til nytt år.

Matias Hilmar Iversen Direktør 11.03.2026

Bevilgningsrapporteringen

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter en øvre del med bevilgningsrapporteringen og en nedre del som viser beholdninger virksomheten står oppført med i kapitalregnskapet. Bevilgningsrapporteringen viser regnskapstall som virksomheten har rapportert til statsregnskapet. Det stilles opp etter de kapitler og poster i bevilgningsregnskapet virksomheten har fullmakt til å disponere. Kolonnen «Samlet tildeling» viser hva virksomheten har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev for hver statskonto (kapittel/post). Oppstillingen viser i tillegg alle finansielle eiendeler og forpliktelser virksomheten står oppført med i statens kapitalregnskap.

Mottatte fullmakter til å belaste en annen virksomhets kapittel/ post (belastningsfullmakter) vises ikke i kolonnen for «Samlet tildeling», men er omtalt i note B til bevilgningsoppstillingen. Utgiftene knyttet til mottatte belastningsfullmakter er bokført og rapportert til statsregnskapet, og vises i kolonnen for «Regnskap».

Avgitte belastningsfullmakter er inkludert i kolonnen for «Samlet tildeling», men bokføres og rapporteres ikke til statsregnskapet fra virksomheten selv. Avgitte belastningsfullmakter bokføres og rapporteres av virksomheten som har mottatt belastningsfullmakten, og vises derfor ikke i kolonnen for «Regnskap». De avgitte fullmaktene kommer fram i note B til bevilgningsoppstillingen.

Artskontorapporteringen

Oppstillingen av artskontorapporteringen har en øvre del som viser hva som er rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter. og en nedre del som viser eiendeler og gjeld som inngår i mellomværende med statskassen. Artskontorapporteringen viser regnskapstall virksomheten har rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter. Virksomheten har en trekkrettighet på konsernkonto i Norges Bank. Tildelingene er ikke rapportert som en inntekt til statsregnskapet og derfor ikke vist som inntekt i artskontorapporteringen.

Beholdninger rapportert til kapitalregnskapet

Note A Forklaring av samlet tildeling utgifter

Kapittel og post

Note B  Forklaring til brukte fullmakter og beregning av mulig overførbart beløp til neste år

i fjor

Kapittel og post Stikkord

Merutgift(-)/ mindre utgift

Utgiftsført av andre iht. avgitte belastningsfullmakter(-)

Forklaring til bruk av budsjettfullmakter

Fullmakt til å overskride driftsbevilgninger mot tilsvarende merinntekter

Merutgift(-)/ mindreutgift etter avgitte belastningsfullmakter

Merinntekter / mindreinntekter(-) iht. merinntektsfullmakt

Omdisponering fra post 01 til 45 eller til post 01/21 fra neste års bevilgning Innsparinger(-)

Sum grunnlag for overføring

Maks. overførbart beløp **

Mulig overførbart beløp beregnet av virksomheten***

* Maksimalt beløp som kan overføres er lønnskompensasjon pluss 5% av årets bevilgning på driftspostene 01-29, unntatt post 24 eller sum av de siste to års bevilgning for poster med stikkordet ”kan overføres”. Se årlig rundskriv R-2 for mer detaljert informasjon om overføring av ubrukte bevilgninger.

** Se årlig rundskriv R-2 for mer informasjon om mulig overførbart beløp.

Note C Oversikt over binding på framtidige års bevilgninger

Avtaler om leie av kontorlokaler

Gjenværende varighet per 31.12. Årlig leiebeløp

Varighet inntil 1 år

Varighet 1-5 år

Andre vesentlige leieavtaler*

Gjenværende varighet per 31.12. Årlig leiebeløp

Varighet inntil 1 år

Varighet 1-5 år

års bevilgning

Vesentlige avtaler om kjøp av tjenester

Gjenværende varighet per 31.12. Årlig leiebeløp

Varighet inntil 1 år

1-5 år

neste års bevilgning

senere års bevilgning

* Andre vesentlige leieavtaler gjelder tilleggsavtaler med Storebrand for tillegg til husleieavtale. Avtale med Tieto Evry for arkivsystemet 360 og driftsavtale for DKS portalen med leverandøren Netpower.

Driftsinntekter rapportert til bevilgningsregnskapet

Driftsutgifter rapportert til bevilgningsregnskapet

Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten*

Utbetalinger av tilskudd og stønader

og andre overføringer fra staten*

Inntekter og utgifter rapportert på felleskapitler**

over mellomværende med statskassen

Disse overskriftene kan slettes om de ikke er aktuelle.

Andre ev. inntekter/utgifter rapportert på felleskapitler spesifiseres på egne linjer ved behov.

Spesifiser og legg til linjer ved behov. Se veiledning over hva som skal inngå som en del av mellomværende med statskassen.

Pensjonstrekket i de ansattes lønn (2%) på konto 263 inngår også på denne linjen.

Regnskapsprinsipper for bruttobudsjetterte virksomheter

Virksomhetsregnskap avlagt i henhold til de statlige regnskapsstandardene (SRS).

Virksomhetsregnskapet er satt opp i samsvar med de statlige regnskapsstandardene (SRS).

Åpningsbalanse

Ved utarbeidelse av åpningsbalansen er immaterielle eiendeler og varige driftsmidler verdsatt til gjenanskaffelsesverdi eller virkelig verdi. Finansielle anleggsmidler er verdsatt til virkelig verdi.

Gjenanskaffelsesverdi for en eiendel er det beløp det vil koste dersom eiendelen skulle anskaffes i dag, vurdert til samme kvalitet, standard og funksjonalitet som eksisterende eiendel.

Omløpsmidler er verdsatt til gjenanskaffelsesverdi eller virkelig verdi. Kortsiktig gjeld er verdsatt til pålydende.

Transaksjonsbaserte inntekter

Transaksjoner resultatføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekt resultatføres når den er opptjent. Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet hvor overføring av risiko og kontroll er overført til kjøper. Salg av tjenester inntektsføres i takt med utførelsen.

Inntekter fra bevilginger og inntekt fra tilskudd og overføringer

Inntekt fra bevilgninger og inntekt fra tilskudd og overføringer resultatføres etter prinsippet om motsatt sammenstilling. Dette innebærer at inntekt fra bevilgninger og inntekt fra tilskudd og overføringer resultatføres i takt med at aktivitetene som finansieres av disse inntektene utføres, det vil si i samme periode som kostnadene påløper (motsatt sammenstilling).

Bruttobudsjetterte virksomheter har en forenklet praktisering av prinsippet om motsatt sammenstilling ved at inntekt fra bevilgninger beregnes som differansen mellom periodens kostnader og opptjente transaksjonsbaserte inntekter og eventuelle inntekter fra tilskudd og overføringer til virksomheten. En konsekvens av dette er at resultat av periodens aktiviteter blir null.

Kostnader

Utgifter som gjelder transaksjonsbaserte inntekter kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt.

Utgifter som finansieres med inntekt fra bevilgning og inntekt fra tilskudd og overføringer, kostnadsføres i samme periode som aktivitetene er gjennomført og ressursene er forbrukt.

Pensjoner

SRS 25 Ytelser til ansatte legger til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming til pensjoner. Statlige virksomheter skal ikke balanseføre netto pensjonsforpliktelser for ordninger til Statens pensjonskasse (SPK).

Virksomheten resultatfører arbeidsgiverandel av pensjonspremien som pensjonskostnad. Pensjon kostnadsføres som om pensjonsordningen i SPK var basert på en innskuddsplan.

Leieavtaler

Virksomheten har valgt å benytte forenklet metode i SRS 13 om leieavtaler og klassifiserer alle leieavtaler som operasjonelle leieavtaler.

Klassifisering og vurdering av anleggsmidler

Anleggsmidler er varige og betydelige eiendeler som disponeres av virksomheten. Med varige eiendeler menes eiendeler med utnyttbar levetid på 3 år eller mer. Med betydelige eiendeler forstås eiendeler med anskaffelseskost på 50 000 kroner eller mer. Anleggsmidler er balanseført til anskaffelseskost fratrukket avskrivninger.

Kontorinventar og datamaskiner (PCer, servere m.m.) med utnyttbar levetid på 3 år eller mer er balanseført som egne grupper.

Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved endret anvendelse eller utnyttelse, dersom virkelig verdi er lavere enn balanseført verdi.

Egenutvikling av programvare

Kjøp av bistand til utvikling av programvare er balanseført.

Utgifter vedrørende bruk av egne ansatte knyttet til applikasjonsutviklingsfasen ved utvikling av programvare, er ikke balanseført.

Investeringer i aksjer og andeler

Virksomheten har ingen investeringer i aksjer og andeler.

Klassifisering og vurdering av omløpsmidler og kortsiktig gjeld

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld.

Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet.

Beholdning av varer og driftsmateriell

Virksomheten har ingen beholdning av varer og driftsmateriell.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene.

Valuta

Virksomheten har ingen pengeposter i utenlandsk valuta per 31.12.

Statens kapital

Statens kapital utgjør nettobeløpet av virksomhetens eiendeler og gjeld, og fremgår i regnskapslinjen for avregninger i balanseoppstillingen. Bruttobudsjetterte virksomheter presenterer ikke konsernkontoene i Norges Bank som bankinnskudd. Konsernkontoene inngår i regnskapslinjen avregnet med statskassen.

Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten

Innkrevingsvirksonhet og andre overføringer til staten presenteres etter samme prinsipper som de er bokført.

Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten presenteres etter samme prinsipper som de er bokført. Dette innebærer at Kulturtanken presenterer eventuell bokført gjeld og fordringer i et eget avsnitt i balansen. Det gjøres avsetninger for tilsagn om tilskudd som ikke er bokført.

Kulturtanken har ansvar for tilskuddsordninger finansiert av spillemidler. Ordningene har to separate regnskapsklienter med tilhørende bankkonto til hver klient. Begge rapporteres i egne separate regnskap og er ikke balanseført i statsregnskapet.

Statlige rammebetingelser

Selvassurandørprinsippet

Staten opererer som selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser.

Statens konsernkontoordning

Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle innbetalinger og utbetalinger daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank.

Virksomheten tilføres ikke likvider gjennom året, men har en trekkrettighet på sin konsernkonto. For bruttobudsjetterte virksomheter nullstilles saldoen på den enkelte oppgjørskonto i Norges Bank ved overgang til nytt regnskapsår.

Inntekter og utgifter rapportert på felleskapitler

EIENDELER

A. Anleggsmidler

I Immaterielle eiendeler

II Varige driftsmidler

III Finansielle anleggsmidler

finansielle anleggsmidler

EIENDELER

B. Omløpsmidler

I Beholdning av varer og driftsmateriell

beholdning av varer og driftsmateriell

II Fordringer

III Bankinnskudd, kontanter og lignende

IV Fordringer vedrørende innkrevingsvirksomhet og andre overføringer

fordringer vedr. innkrevingsvirksomhet og andre overføringer

STATENS KAPITAL OG GJELD

C. Statens kapital

I Virksomhetskapital

II Avregninger

STATENS KAPITAL OG GJELD

D. Gjeld

I Avsetning for langsiktige forpliktelser

avsetninger for langsiktige forpliktelser

II Annen langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld

II Avregninger

IV Gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning og andre overføringer Sum gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning og andre overføringer

Etter de statlige regnskapsstandardene beregnes inntekt fra bevilgninger for bruttobudsjetterte virksomheter som differansen mellom periodens kostnader og opptjente transaksjonsbaserte inntekter og eventuelle inntekter fra tilskudd og overføringer til virksomheten. En konsekvens av dette er at resultat av periodens aktiviteter blir null.

For informasjon om mottatte bevilginger se oppstilling av bevilgningsrapportering.

Inntekter inkluderer støtte fra Sparenbankstiftelsen DNB på kr 1 1650 000 til prosjektet DKS-lab og kr 645 860 fra Norges forskningsråd for doktorgradstipendiater, kr 267 873 Kultur-og likestillingsdepartementet for utlån av medarbeider og kr 231 347 for prosjektet ’Mind the gap – Kreativt Europa prosjekt’ med støtte fra EU.

Premiesatsen for arbeidsgiverandelen utgjorde i 2025 7,6 prosent (arbeidsgiverandel av pensjonspremien/pensjonsgrunnlaget i 2025 rapportert til SPK). For regnskapsåret 2024 utgjorde premiesatsen 9,9 prosent.

Det er ikke inngått avtaler med virksomhetsleder om vederlag ved opphør eller endring av arbeidsforholdet som kan gi vesentlige framtidige forpliktelser.

Avhendelse av immaterielle eiendeler i 2025

av varige driftsmidler i 2025

Tilleggsinformasjon om operasjonelle leieavtaler Type eiendel

Gjenværende varighet

Varighet inntil 1 år

Varighet 1-5 år

Varighet over 5 år

Virksomheten har husleieavtale med varighet på 15 år på rapporteringstidspunktet. Husleiekostnaden i 2025 var på kroner 7 364 042.

inventar, verktøy og lignende

Note 7 Sammenheng mellom avregnet med statskassen og mellomværende med statskassen (bruttobudsjetterte virksomheter)

A) Forklaring til at periodens resultat ikke er lik endring i avregnet med statskassen i balansen (kongruensavvik)

Avregnet med statskassen i balansen

Bakgrunnen for at periodens resultat ikke er lik endring i avregnet med statskassen i balansen for bruttobudsjetterte virksomheter, er at konsernkontoene i Norges Bank inngår som en del av avregnet med statskassen i balansen. I tillegg hensyntas enkelte transaksjoner som ikke er knyttet til virksomhetens drift og transaksjoner som ikke medfører ut - eller innbetaling. Nedenfor vises de ulike postene som er grunnen til at endring i avregnet med statskassen i balansen ikke er lik periodens resultat.

Note 7 Sammenheng mellom avregnet med statskassen og mellomværende med statskassen (bruttobudsjetterte virksomheter)

A) Forklaring til at periodens resultat ikke er lik endring i avregnet med statskassen i balansen (kongruensavvik)

Endring i avregnet med statskassen

Konsernkontoer i Norges Bank

Innbetalinger og utbetalinger som ikke inngår i virksomheten drift (er gjennomstrømningsposter)

- Innbetaling innkrevingsvirksomhet og andre overføringer

+ Utbetaling tilskuddsforvaltning

Bokføringer som ikke går over bankkonto, men direkte mot avregning med statskassen + Inntektsført

(underkonto 1991)

Andre

*Sum endring i avregnet med statskassen skal stemme med periodens endring ovenfor.

Note 7 Sammenheng mellom avregnet med statskassen og mellomværende med statskassen (bruttobudsjetterte virksomheter)

B) Forskjellen mellom avregnet med statskassen og mellomværende med statskassen

Spesifisering av bokført avregning med statskassen

Spesifisering av rapportert mellomværende med statskassen

Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler

Finansielle anleggsmidler

Omløpsmidler

Note 7 Sammenheng mellom avregnet med statskassen og mellomværende med statskassen (bruttobudsjetterte virksomheter)

B) Forskjellen mellom avregnet med statskassen og mellomværende med statskassen

Kortsiktig gjeld

Mellomværende med statskassen består av kortsiktige fordringer og gjeld som etter økonomiregelverket er rapportert til statsregnskapet (S-rapport). Avregnet med statskassen viser finansieringen av virksomhetens netto eiendeler og gjeld.

Spesifisering av bokført avregning med statskassen

Note 8 Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten

Avgifter og gebyrer direkte til statskassen

Fordringer vedrørende innkrevingsvirksomhet og andre overføringer

Sum fordringer vedrørende innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten

Note 9 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

Tilskudd til andre

Gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

Gjelder ordningene «Utviklingsmidler for mangfold i kulturlivet» og «Styrket medvirkning i kultur- og fritidsaktiviteter»

Note 10 Opptjente, ikke fakturerte inntekter / Mottatt forskuddbetaling

Opptjente, ikke fakturerte inntekter (fordring)

Mottatt forskuddsbetaling (gjeld)

På bakgrunn av at lønnsoppgjøret i staten for 2024 ikke var ferdigstilt før i slutten av november 2024, fikk ikke virksomheten utbetalt resultatet av lønnsoppgjøret i 2024. Virksomheten gjorde derfor et estimat for lønnsavsetningen for det sentrale lønnsoppgjøret (lokale og eventuelt sentrale tillegg) pr. 31.12.24. Avsetningen inkluderte også virksomhetens eget bidrag til lønnsforhandlinger utover det som ble fremforhandlet sentralt.