Issuu

Årsrapport 2020

Innhold Del 1 Leders beretning

Del 2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall 10 Del 3 Årets aktiviteter og resultater

Del 4 Styring og kontroll i virksomheten

Del 5 Vurdering av framtidsutsikter

Del 6 Årsregnskap

Sanskriti Shrestha fra produksjonen «Takita Gash! Trommene snakker!» på Marked for Musikk 2020. Foto: Erik Brandsborg

Innhold

1 4

Leders beretning

Kulturtanken årsrapport 2020

Leders beretning

Samarbeid, samkjøring og samskaping Det er ikke mulig å skrive noe om året 2020 uten å starte med det som har preget året aller mest, koronapandemien. I starten av året sluttet direktør Lin Marie Holvik i sin stilling, og undertegnede startet som midlertidig direktør 1. mars. Åtte virkedager senere stengte Norge ned, og siden det har alle ansatte i stor grad jobbet fra sine respektive hjemmekontorer.

Koronapandemien Med alle landets skoler stengt måtte fylkeskommuner og kommuner avlyse mer enn 200 turneer og 4000 planlagte arrangementer bare de første to ukene av pandemien. Samtlige fylkeskommuner og kommuner samlet seg raskt om å utbetale avtalt honorar til DKS-utøverne, som plutselig stod uten oppdrag, selv om oppdragene ble kansellert. Det var en viktig håndsrekning til mer enn 500 selvstendig næringsdrivende og frilansere i en krevende situasjon. DKS over hele landet ble raskt mobilisert for å utvikle nye løsninger i en ny virkelighet. Engasjerte kunstnere digitaliserte og tilpasset DKS-prosjektene sine, og etter bare én uke kunne vi i samarbeid med Norsk Forfattersentrum, Bergen kommune, Trøndelag og Viken fylkeskommuner tilby «smittefri litteraturformidling» til samtlige skoleelever over hele Norge. Nye digitale DKS-tilbud har strømmet på og blitt strømmet ut i 2020. Gjennom hele året har det stadig dukket opp nye utfordringer og spørsmål som det har vært behov for å drøfte på tvers av kommuner og fylkeskommuner. Det har også vært behov for raske avklaringer fra departementene for å sikre en helhetlig forvaltning av DKS-ordningen i en unntakstilstand. I denne situasjonen tok Kultur-

tanken oppgaven med å koordinere og samle feltet og videreformidle statlige føringer og beslutninger. I september ga vi Telemarksforsking i oppdrag å gjennomføre en erfaringsinnhenting om digitale DKS-tilbud under pandemien. Erfaringsinnhentingen skal løfte frem viktige erfaringer med digital formidling, slik at det kommer praksisfeltet til gode, og bidra til at DKS-aktører og forvaltningen kan lære av gjennomførte, digitale formidlingsopplegg under koronapandemien. Prosjektet skal gi innsikt i læreres og elevers opplevelse av et strategisk utvalg DKS-produksjoner og undersøke erfaringer hos et strategisk utvalg informanter involvert i produksjon av digitale DKS-tilbud. Rapporten til Telemarksforsking blir presentert på Kulturtankens årskonferanse i uke 11 i 2021. En desentralisert DKS, hvor ansvaret for gjennomføringen av aktiviteten ligger hos kommuner og fylkeskommuner, har vist seg å være en styrke etter hvert som pandemien har utviklet seg. Det har gitt mulighet for å opprettholde tilpasset aktivitet i regionene, som har hatt ulikt smittetrykk. Vi venter nå i spenning på rapporteringen fra fylkeskommuner og kommuner på det faktiske aktivitetsnivået i 2020 og kommer tilbake til dette i DKS-årsrapporten, som publiseres til våren.

Samarbeid Til tross for dette helt spesielle bakteppet for året 2020 har Kulturtanken lykkes med å etablere gode samarbeidsrelasjoner med stadig flere relevante aktører. Det har vært særlig viktig i 2020 å reetablere et tett og godt samarbeid med fylkeskommunene. Flere fylkeskommuner hadde over tid gitt klart uttrykk for behovet for et eget formalisert samarbeidsnettverk tilknyttet DKS og forventningene de hadde til Kulturtankens rolle som en nasjonal koordinerende instans for utvikling av kvalitet og samarbeid. Dette nettverket ble etablert uten at Kulturtanken klarte å innfri forventningene om å være en sentral aktør. I løpet av perioden mars til mai ble det gjennomført digitale dialogmøter med samtlige fylkeskommuner, i tillegg til at direktøren møtte fylkeskultursjefkollegiet ved flere anledninger. Som et resultat av denne dialogen ble det sam-

Kulturtanken årsrapport 2020

Riksteatret og Kulturtanken holder til på Gullhaug Torg i Nydalen i Oslo. Foto: Knut Sørhusbakken

Leders beretning

arbeidet frem et nytt forslag til mandat for Kulturtankens rolle i DKS. Dette ble i juni oversendt Kulturdepartementet som et omforent innspill fra Kulturtanken og samtlige fylkeskommuner til arbeidet med barneog ungdomskulturmeldingen. Som følge av dette ble det gjort et organisatorisk grep i Kulturtanken fra 1. juni for å forsterke innsatsen for å bygge nettverk og gode samarbeidsrelasjoner med fylkeskommuner, kommuner og relevante aktører i kultursektoren. Vi etablerte et prosjekt, «DKS-nettverk», med de fagansvarlige for de seks kunstog kulturuttrykkene og med en egen leder som rapporterer direkte til direktøren. Denne satsingen, sammen med en koordinert innsats fra samtlige avdelinger og medarbeidere for å være et tydelig ressurssenter for alle aktører i DKS, har gitt resultater og medført at Kulturtanken nå har et godt samarbeid med kommuner og fylkeskommuner over hele landet. Samspillet mellom skolesektoren og kultursektoren er en betydelig utfordring for DKS, og både fylkeskommuner og kommuner har signalisert tydelige forventninger til at Kulturtanken må bidra til å bedre samhandlingen og forståelsen for de ulike perspektivene i ordningen. Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet har også i etatsstyringen vært tydelige på at dette er en kjerneoppgave for Kulturtanken. Det har naturligvis vært en høyt prioritert oppgave for oss i 2020, og vi er glade for å kunne rapportere om stor fremgang i dette arbeidet. Det er først og fremst en konsekvens av et nyetablert og godt samarbeid med Udir, men også gjennom et godt samarbeid med KS. Vi har stor tro på at disse gode samarbeidene vil gi resultater på sikt. Denne årsrapporten beskriver en lang rekke ulike samarbeidsprosjekter med aktører i både skolesektoren og kultursektoren. Vår oppfatning er at Kulturtanken er i ferd med å etablere seg som en høyst attraktiv samarbeidspartner for et bredt spekter

Det har vært særlig viktig i 2020 å reetablere et tett og godt samarbeid med fylkeskommunene.

av aktører i begge sektorer. Vi har blant annet utviklet svært gode tekniske digitale løsninger, som har gjort Kulturtanken til en mer synlig aktør som arrangør av en rekke seminarer og workshops i 2020. Og så er det naturligvis ikke slik at alle aktører i dette feltet er enige om alt. Det er derfor behov for noen klare politiske føringer for arbeids- og oppgavefordelingen i DKS og noen klare målsettinger og retningslinjer for arbeidet. Både Kulturtanken og alle andre aktører i feltet har i så henseende forventinger til stortingsmeldingen om barneog ungdomskultur som skal legges frem i 2021, og til behandlingen av denne i Stortinget.

Samkjøring DKS-portalen er et fagsystem for planleggere av DKS-tilbudet i fylker og kommuner, en innmeldingsportal for utøvere og en publiseringskanal ut til skoler og elever. DKS-portalen vil gi betydelige gevinster når det gjelder både kvalitetsheving og effektiv organisering. Kulturtanken løftet i et innspill til departementet fra 7. mai 2020 behovet for å opprette en nasjonal plattform for digital DKS-formidling. Vi gjennomførte en utredning på høsten som peker på muligheten for en videreutvikling av DKSportalen til også å omfatte distribusjon av digitalt formidlede uttrykk. I tillegg pekte utredningen på

Kulturtanken årsrapport 2020

flere andre områder innenfor digital formidling som bør styrkes: kompetanseheving, erfaringsdeling, insentivutvikling og arbeid med rammeverk for honorering av kunstnere og vederlag til dem som har opphavsrettighetene ved digital formidling. Som en oppfølging av dette arbeidet er Kulturtanken i tett dialog med UKM, Ungdom og Fritid og Norsk kulturskoleråd for å samkjøre ulike satsinger på digital innovasjon som sikrer et helhetlig blikk, ungdomsmedvirkning, bred forankring og systematisk utprøving.

Samskaping Kulturtanken har i løpet av 2020 initiert og blitt involvert i en rekke spennende utviklingsprosjekter gjennom vår satsing Kunstlab. Flere nyskapende kunstog kulturformidlingsprosjekter og forskningsprosjekter har blitt til i løpet av året i samarbeid med fylkeskommuner, kommuner, institusjoner og aktører i universitet- og høgskolesektoren (UH-sektoren).

Sammendrag I 2020, som i tidligere år, har Kulturtanken vektlagt effektivisering og god ressursutnyttelse for å kunne tilføre mest mulig av våre midler til kjerneaktiviteter. Antall årsverk har gått ned fra 45 i 2017 til 40,35 ved utgangen av 2020. Lavere bemanning har frigjort midler til å løse nye oppgaver, som skyløsninger innenfor arkiv og IT, videreutvikling av DKSportalen og investering i ny teknologi for utvikling av Kunstlab. Pandemien har i 2020 medført avlysninger av flere planlagte arrangementer og besparelser som følge av blant annet lavere reisekostnader. Innsparte midler er kanalisert inn i nye samarbeidsprosjekter med fylkeskommunene om utvikling av nye produksjoner i DKS, som vil materialiseres i 2021. Vi vil takke alle våre samarbeidspartnere for innsats, fleksibilitet og godt samarbeid i unntaksåret 2020.

Vi har blant annet etablert et spennende samarbeid med våre «samboere» i Nydalen, Riksteatret. I prosjektet «Act One» utforsker Kunstlab, Riksteatret og Det Andre Teatret hvordan VR-teknologi (virtual reality) kan nå større publikumsgrupper ved å ha skuespillere på et sted og publikum på et helt annet – samtidig som de kommuniserer med hverandre når stykket spilles. Dette er spennende samskaping og et utviklingsarbeid som Kulturtanken bidrar til gjennom vår interne kompetanse i Kunstlab. Sammen med Nasjonalmuseet har Kunstlab i 2020 begynt utviklingen av en egen app for mobiltelefoner som lar elever oppleve gjenstander og utstillinger fra museets samling i høy oppløsning. Løsningen fungerer på alle mobiler og er derfor med på å bringe kunstneriske opplevelser til flere barn og unge uavhengig av hvor de bor.

Leders beretning

2 10

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Kulturtanken årsrapport 2020

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Virksomheten og samfunnsoppdraget Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge er en fagetat under Kulturdepartementet, med forvaltnings- og utviklingsansvar for ordningen Den kulturelle skolesekken (DKS), som er kjernen i regjeringens politikk for kulturformidling til barn og unge i skolen. Virksomheten er underlagt et mandat som er fastsatt av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet i fellesskap, og som omfatter forvaltning, utvikling, koordinering og forskning. Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning som sørger for at alle skoleelever i Norge får oppleve profesjonell kunst og kultur i skolen. Gjennom ordningen får elevene mulighet til å oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for ulike kunstog kulturuttrykk. Kulturtilbudet skal være av høy kvalitet og vise hele bredden.

utviklingsarbeid, initiere og stimulere til forsknings- og utviklingsarbeid og samarbeide med ulike fagmiljøer om slikt arbeid på regionalt og nasjonalt nivå • ha god kompetanse innenfor kunstog kulturfag, kunstformidling, pedagogikk, skolefag og rammeplan og læreplanverk, og arbeide for god forankring og tett samarbeid mellom skole- og kunstsektoren • bistå sentrale myndigheter i kultursektoren og utdanningssektoren med råd og tjenester i arbeidet med å realisere politiske føringer og selv ta initiativ til å styrke nasjonale satsinger • sikre god ressursutnyttelse, effektiv forvaltning og tydelige og hensiktsmessige styringsstrukturer i DKS

Organisasjon og ledelse

Virksomheten skal • styrke den kunstneriske og formidlingsmessige kvaliteten i DKS-tilbudet innenfor alle kunstretninger og være en nasjonal koordinerende instans for utvikling av kvalitet og samarbeid i DKSordningen

Kulturtanken er organisert som en etat med kontor i Oslo. Etaten har tre fagavdelinger. I tillegg har Kulturtanken en fagovergripende stabsavdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt og en prosjektavdeling (DKS-nettverk) som skal evalueres innen mai 2021.

• forvalte statlige midler til DKS-ordningen

Avdeling for organisasjon og forvaltning har ansvar for tilskuddsforvaltning, innhenting og bearbeiding av tall og statistikk, deling av data, IKT, HR og organisasjonsutvikling, økonomi og innkjøp, juridiske spørsmål, arkiv og øvrige driftsoppgaver. Avdelingen har også utvikling- og driftsansvar for et fagsystem (DKS-portalen) som benyttes av både fylkeskommuner og kommuner. Utøvere, produsenter og formidlere av kunst og kultur melder inn forslag til Den kulturelle skolesekken via portalen. Koordinering av dialogen med fylkeskommuner og bistand til Kulturtankens ledelse gjennom virksomhetsstyring, herunder planlegging, rapportering, risikovurdering og beredskapsarbeid, er også blant avdelingens kjerneoppgaver.

• samarbeide om innhold og kvalitet med høyere kunstutdanning, lærerutdanning, kunstog kulturinstitusjoner og -organisasjoner, produksjonsmiljøer og andre DKS-aktører • bidra til å fremme engasjement og utvikle kunnskap og kompetanse om kunst og kultur i utdanningen, og sikre at innholdet i DKS-ordningen samspiller med skolens læreplaner • drive rådgivning og veiledning overfor fylkeskommuner og kommuner, herunder gi råd om hvordan tilbud fra DKS og kulturskolene kan benyttes i skolene, og videreformidle gode erfaringer med å koordinere kulturskolevirksomheten og DKS-tilbudene lokalt • basere sitt arbeid på forsknings-, forsøks- og

Avdeling forskning og utvikling har ansvar for å bidra til et større kunnskapsgrunnlag om DKS-ordningen i samarbeid med eksterne fagmiljøer gjennom å initiere forskning, ta ansvar for å samle forsknings-

Kulturtanken årsrapport 2020

feltet for kunst og kultur for og med barn og unge samt å belyse kvalitets- og formidlingsbegrepet i DKS spesielt. Videre har avdelingen ansvar for statistikk, utredninger og analyse samt å bygge opp og tilby tjenester i Kunstlab, Kulturtankens teknologilaboratorium, i samarbeid med avdeling kunst, kultur og skole. Avdeling kunst, kultur og skole jobber med å koordinere utvikling av kvalitet og samarbeid i DKSordningen samt å fremme engasjement og utvikle kunnskap og kompetanse om kunst og kultur i utdanningen. Avdelingen arbeider for å sikre at innholdet i DKS-ordningen samspiller med skolens læreplaner, og driver rådgivning og veiledning overfor fylkeskommuner og kommuner. I skoleprosjektet samarbeider Kulturtanken med aktører i DKS i fylker og kommuner for å se nærmere på muligheter for elevmedvirkning samt hvordan det kan skapes tettere samarbeid og dialog mellom skoleledelse, kulturkontakter og DKS.

Stabsavdeling kommunikasjon og samfunnskontakt har ansvar for intern og ekstern kommunikasjon og skal særlig bidra til å synliggjøre ordningen Den kulturelle skolesekken og løfte statusen for kunst og kultur for barn og unge og Kulturtankens arbeid i dette feltet. Kommunikasjonsarbeidet skal også bidra til å synliggjøre mulighetene for styrket samspill mellom skolen og kunstfeltet. Prosjektavdeling DKS-nettverk har sin bakgrunn i Kulturtankens mandat om å styrke den kunstneriske og formidlingsmessige kvaliteten i DKS-tilbudet for alle kunstretninger og å være nasjonal koordinerende instans for utvikling av kvalitet og samarbeid i DKS-ordningen. Prosjektet skal etablere gode relasjoner til fylkeskommuner og kommuner og til ulike aktører innenfor kulturfeltet og bidra til å bygge nettverk og levere raskt på forventninger som fylkeskommunene har til Kulturtanken.

Organisasjonskart

Etatsdiektør

Kommunikasjon og samfunnskontakt

Organisasjon og forvaltning

Forskning og utvikling

Kunst, kultur og skole

Organisasjonskartet ble sist endret i 2018. Prosjektgruppen DKS-nettverk er ikke synliggjort i organisasjonskartet grunnet sin midlertidighet i 2020.

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Fordeling av DKS-tilskudd i 2020 Presentasjon av utvalgte hovedtall

Fordeling av tippemidler i 2020

Ved utgangen av 2020 hadde Kulturtanken 40,35 faste årsverk. Av disse er 30,71 faste og 9,64 midlertidige stillinger.

I 2020 forvaltet Kulturtanken 285 millioner kroner til fordeling fra overskuddet fra Norsk Tipping. Samtlige midler ble fordelt til Den kulturelle skolesekken for skoleåret 2020–2021. Av disse midlene ble 252,2 millioner kroner fordelt til fylkeskommunene og 32,8 millioner kroner til ordningens direktekommuner. Fra og med 2020 er tilskuddet til direktekommunene utbetalt gjennom fylkeskommunen.

Nordland

kr 16 994 455

Oslo

kr 22 368 191

Rogaland

kr 23 880 396

Troms og Finnmark

kr 22 584 172

Trøndelag

kr 26 366 624

Viken

kr 57 735 606

Totalt

kr 285 000 000

kr 50 000 000

kr 40 000 000

kr 30 000 000

kr 20 000 000

kr 10 000 000

Viken

Vestland

Vestfold og Telemark

Trøndelag

Troms og Finnmark

Rogaland

Oslo

Nordland

Møre og Romsdal

Agder

2019 44

40,00

40,35

Samlet tildeling post 01-99

92 221 000

74 077 000

77 577 000

Utnyttelsesgrad post 01-29

93,5 %

92,7 %

99,2 %

69 217 112

65 824 054

68 121 120

58,2 %

56,0 %

58,3 %

982 485

922 055

984 016

11,4 %

9,2 %

Spillemidlene til Den kulturelle skolesekken fordeles etter en fordelingsnøkkel hvor blant annet følgende variabler inngår med ulik vektfordeling: elevtall i grunnskole og videregående skole, geografiske avstander og infrastruktur. Spillemidlene fordeles først på forsommeren, og derfor korresponderer ikke DKS-regnskapet og rapporteringen med tildelingsår. DKS-enhetene håndterer dette på ulike vis, blant annet ved å sette av spillemidler for overføring til bruk neste vårhalvår. For skoleåret 2020–2021 ble 285 millioner kroner fordelt til fylkeskommuner for gjennomføring av DKS. Basert på elevtall ble det lagt til grunn at 205 millioner kroner skulle gå til Den kulturelle skolesekken i grunnskolen og 80 millioner kroner til Den kulturelle skolesekken i videregående skole.

Tilskudd – inkludering i kulturliv – barn og unge

2020

40,2

Konsulentsandel av driftsutgifter

kr 15 310 441

kr 60 000 000

41,00

Lønnsutgifter per årsverk

Møre og Romsdal

kr 23 445 211

Antall utførte årsverk

Lønnsandel av driftsutgifter

kr 22 782 189

kr 33 238 602

Antall ansatte*

Driftsutgifter

kr 20 294 113

Innlandet

Vestland

Det er utbetalt 5 millioner kroner fra post 76 til den søknadsbaserte tilskuddsordningen for inkludering i kulturliv. 2018

Agder

Vestfold og Telemark

Kulturtanken har belastet kapittel 0540, post 25 med 3,9 millioner kroner, med belastningsfullmakt fra Digitaliseringsdirektoratet, som medfinansiering for prosjektet «Ny portal for Den kulturelle skolesekken».

Nøkkeltall fra årsregnskapet 2018 – 2020

Spillemidler 2020

Spillemidler 2020 – Fylkeskommuner

Innlandet

Kulturtanken følger kontantprinsippet slik det fremgår av økonomiregelverket, jf. prinsippnote i årsrapportens del 6. For 2020 var Kulturdepartementets utgiftsbevilgning til Kulturtanken på 70,0 millioner kroner. Kontantregnskapet for 2020 viser driftsutgifter på post 01 på 68,1 millioner kroner, som innebærer mindreutgifter i 2020 på 1,9 millioner kroner. Videre viser inntektssiden inntekter på 2,7 millioner kroner, som er 0,5 millioner kroner over rammen på 2,2 millioner kroner. Samlet mindreforbruk i 2020 utgjør 2,4 millioner kroner. Mindreforbruket har sin hovedforklaring i redusert aktivitet knyttet til kontoradministrasjon og lønn og personalforvaltning, dette som følge av lavere aktivtet enn planlagt som følge av pandemisituasjonen. Dette er nærmere forklart i årsrapporten i punkt 6.

Fylke

Et ekstra tilskudd fra tippemidlene på 4 millioner kroner ble tilført ordningen for inkludering i kulturliv, og midlene ble utbetalt tilskuddsmottakerne sammen med midlene på post 76. Ved søknadsfristen 1. oktober hadde Kulturtanken mottatt totalt 135

søknader, og det var søkt om til sammen 33,8 millioner kroner. Kulturdepartementet besluttet å øke den opprinnelige rammen for tilskuddsordningen fra 5 til 9 millioner kroner for 2020. Tilskuddet ble etter behandling fordelt på 55 søknader.

Digitalisering av konferanser og seminarer i 2020 På grunn av tiltakene rundt covid-19 ble det ikke mulig å avholde årskonferansen «Barn og unges stemmer», som etter planen skulle organiseres i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune og Kristiansund kommune og finne sted i Kristiansund i april 2020. Kulturtanken har istedenfor satset på en serie med digitale seminarer våren og høsten 2020. Det ble avholdt om lag 15 eksterne digitale arrangementer i 2020, blant annet formidlingsseminarer, dialogmøter for ulike kunstfelt, visningsarenaer og konferanser organisert i dialog med ulike samarbeidspartnere. Målrettet arbeid i digitale kanaler i forkant av arrangementene har gitt mange flere som har fulgt med på arrangementene sammenlignet med tidligere år. Vi har også jobbet målrettet med formidling av seminarer, intervjuer, oppsummeringer og strømming, slik at det skal være enkelt å finne dokumentasjon og relevant informasjon på våre nettsider. Høsten 2020 ble det lansert nye nettsider for Kulturtanken.no som åpner for digital formidling og utvikling av ressursbaser for ulike målgrupper. Målet er å tilrettelegge verktøykasser med oppsummeringer, filmet materiell, tips og oversiktslister som gjør det enkelt å ta i bruk resultater og anbefalinger fra avsluttede prosjekter.

*Antall ansatte for 2018 og 2019 er hentet fra Kulturtankens tidligere årsrapporter. Antall ansatte for 2020 er hentet fra DFØ Fagbrukerinnsikt. Antallet inkluderer midlertidig ansatte og vikarer.

Kulturtanken årsrapport 2020

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

3 16

Årets aktiviteter og resultater

Kulturtanken årsrapport 2020

Årets aktiviteter og resultater

Resultatmål: Videreutvikling av DKS-portalen for nye tjenester er iverksatt

MÅL 1 Effektiv og god forvaltning og styringsstruktur

Styrings- og rapporteringssystem Resultatmål: DKS-portalen er tatt i bruk av alle fylker og kommuner DKS-portalen er et fagsystem for planleggere av DKS-tilbudet i fylker og kommuner, en innmeldingsportal for utøvere og en publiseringskanal ut til skoler og elever. Medfinansieringsordningen for digitaliseringstiltak har vært en viktig finansieringskilde under utviklingen av systemet. DKS-portalen ble i september 2019 lansert og tilgjengeliggjort for utøvere for registrering av programforslag for skoleåret 2020/2021. Etter lanseringen fikk alle fylkeskommuner og direktekommuner levert sine forslag i DKS-portalen. I løpet av 2020 har de fleste fylkeskommuner også tatt i bruk resten av funksjonaliteten i systemet, helt eller delvis. Det betyr at disse fylkeskommunene kan gjennomføre prosesser knyttet til produksjon, plan-

Mottatte programforslag

legging, turnélegging, publisering og evaluering i DKS-portalen. Rundt 30 kommuner har siden høsten 2020 tatt systemet aktivt i bruk til å publisere turneer. Både koronapandemien, regionreformen og kommunereformen har fått konsekvenser for implementeringen i fylker og kommuner. Behov for justeringer og utvikling av ny funksjonalitet basert på tidligere brukererfaringer har også resultert i at Kulturtanken har sett det nødvendig å prioritere utvikling fremfor en høyere utrullingshastighet. Kulturtanken drar nå stor nytte av brukererfaringene fra fylkeskommunene og de første kommunene, og når resten av kommunene skal ta portalen i bruk,vil erfaringene gjenspeile seg i både forbedret og forenklet funksjonalitet og gode opplæringspakker. En stor del av arbeidet med implementeringsprosessen i kommunene er delegert til fylkeskommunene.

Ved forslagsfrist 2019

Hele 2019

Ved forslagsfrist 2020

Hele 2020

2121

2223

2625

3657

1148

1172

Herav fornyet fra året før Registrerte brukere (personer)

3270

DKS-planleggere

180

384

3620

Kulturkontakter ved skole Kommunekontakter

Kulturtanken har allerede fra lanseringen av DKS-portalen tatt imot og prioritert brukerinnspill til endringer og forbedringer. Kulturtankens strategi for videreutvikling baseres først og fremst på dekking av løsningsbehov hos brukerne. Ved produktlansering er brukererfaringene begrensede, og det er den reelle bruken over tid som avdekker både mangler og åpenbare forenklings- og forbedringsområder. DKS-portalen får et stadig økende antall brukere på flere flater, og det er viktig å unngå at nye brukere møter «gamle» feil. Et kontinuerlig brukerfokus er i tråd med de statlige føringene som gjelder for utvikling av offentlige digitale løsninger. Kulturtankens prosesser i samarbeid med Arkivverket og Digitaliseringsdirektoratet om innebygd arkivering og leveranser til eInnsyn fra DKSportalen ble videreført i 2020. DKS-portalen er først ute i Norge med å få dispensasjon fra NOARKkravene for å håndtere fullverdig dokumentasjonsforvaltning i et fagsystem.

Videreutvikling med tanke på å kunne avdekke behov som ikke nødvendigvis berører DKS i fylkeskommuner og kommuner, men som berører området kunst og kultur for barn og unge, er vektlagt. Kulturtanken satte i 2020 i gang et samarbeid med UKM, Ungdom og Fritid og Norsk kulturskoleråd der hensikten blant annet er å se på mulige synergieffekter i en felles løsning av beslektede virksomhetsprosesser. Da Kulturtanken gjennomførte utredningsarbeid om digital formidling av kunst og kultur i DKS, var DKS-portalens eksistens et grunnleggende premiss for arbeidet, og at portalen er utviklet for å håndtere de fleste aspekter som inngår i ordningen. Det er et mål at digital formidling skal kunne håndteres i DKS-portalen på linje med turneer og stasjonære aktiviteter. Portalen benytter et generelt publiseringsverktøy (WordPress) for ekstern publisering av DKS-aktiviteter, og det vil være mulig å videreutvikle publiseringsløsningen for distribusjon av digital formidling.

7674

388

Kulturinstitusjonskontakter

176

269

Systemadministratorer

Registrerte produksjoner

1540

Registrerte turnéer

1445

Registrerte arrangement (ikke avlyste)

22361

Tabellen sammenligner tall for 2019 og 2020 fra DKS-portalen. Sentral innlevering av forslag til DKS-produksjoner skjedde første gang i 2019, andre gang i 2020, med 1. oktober som frist for kunstnere/utøvere og kulturinstitusjoner (DKS-planleggere i fylke og kommuner kunne registrere forslag også etter dette). Tabellen viser også utviklingen i antall brukere (med ulike roller) og i produksjoner, turnéer og arrangement basert på innleverte forslag.

Kulturtanken årsrapport 2020

Årets aktiviteter og resultater

MÅL 2 Høy kunstnerisk og formidlingsmessig kvalitet på tilbudet i Den kulturelle skolesekken innenfor alle kunstretninger, og et tilbud som samspiller med skolens læreplaner

System for arbeid med kvalitet og formidling Resultatmålene «analyse av faktorer som påvirker arbeid med kvalitet», og «arbeidet med felles kvalitetsprinsipper for kunst og kultur til barn og unge» ble omprioritert i 2020. Arbeidet med utvikling av kvalitet i DKS ble lagt om på grunn av både intern omorganisering og koronapandemien. Det tilhørende forskningsprosjektet «Den kritiske skolesekken» er utsatt til 2021 på grunn av pandemien. Pilotprosjektet «Eksperimentelle plattformer for visuell kunst i DKS» ble utvidet med to piloter i 2020. Plattformene bygger videre på Nordnorsk kunstnersenters residencymodell «Testlab UNG». I denne modellen får utvalgte kunstnere utvikle og kultivere prosjekter for og med barn og unge i samspill med et faglig kollegium og medelever. Kunsthall Trondheim gjennomførte sin versjon i september, og et samarbeid mellom Oslo Kunstforening og Fotogalleriet ble delvis ble gjennomført i 2020 og løper over i 2021 grunnet smittesituasjonen i Oslo. Nordnorsk kunstnersenter gjennomførte på sin side Testlab UNG i september. For å etablere tettere samarbeid med fylkeskommunene ble det prioritert å sette i gang en samtale-

basert dialog om behov og ønsker i fylkene gjennom å nedsette en egen prosjektgruppe for DKS-nettverk. Våren 2020 ble de fagansvarlige for de seks kunstog kulturuttrykkene samlet i en prosjektgruppe med ansvar for oppfølging av nettverket i DKS. Utover samlinger og fagsamtaler har gruppen arrangert dialogmøter digitalt for DKS i fylker og direktekommuner for å diskutere utfordringer med pandemien og dele erfaringer. Prosjektet har hatt et særlig ansvar for å følge opp de enkelte DKS-administrasjonene og dialogen med kunstog kulturfeltene. Dette har medført betydelig bedret dialog og relasjoner til både kommuner og fylkeskommuner og aktører i de ulike kunstog kulturfeltene. Kulturtanken bidro med en artikkel i publikasjonen Museums and Education in the North. Kulturtanken bidro også med innspill til det svenske Riksantikvarieämbetet om perspektiver fra DKS til deres kartlegging av feltet, samt med innlegg på Riksantikvarieämbetets konferanserekke Skola och kulturarv, under delen «Nordiskt utblick». Deltagerne meldte om at «Nordiskt utblick» var svært relevant for dem.

Fra produksjonen «Hyllest til Chuck Berry» på Marked for Musikk 2020. Foto: Anine Ellinore Aasen

Kulturtanken årsrapport 2020

Kapittelnavn

Resultatmål: Modeller for systematisk arbeid med kvalitet er utviklet (del 2b kvalitetsprosjekt) I tilknytning til DKS-portalen ble det utviklet et digitalt tilbakemeldingsverktøy, det såkalte elevtilbakemeldingsverktøy (ET). Formålet er å systematisk hente inn tilbakemelding fra utøvere, kulturkontakter, lærere og elever. Verktøyet er tatt i bruk, men det skal fortsatt utvikles på flere områder. Kulturtankens ungdomsråd har fungert som en ressurs og var positive til en chatbot som format for tilbakemeldinger fra elever. Dette skal prøves mer ut i første halvår av 2021. I forbindelse med en dataspillpilot i DKS skal det også innhentes flere erfaringer. Fem fylkeskommuner har levert tilbakemeldinger gjennom skjemaet som er i drift. Flere fylkeskommuner melder at de ikke har tatt i bruk verktøyet grunnet korona, men at det vil bli tatt i bruk i løpet av 2021. Resultatmål: Evaluering av de langsiktige effektene av DKS i samarbeid med UH-sektoren er igangsatt 10 år på Heidal skule (Heidal-prosjektet) Heidal skule i Sel startet høsten 2018 kunstprosjektet «10 år på Heidal skule». Prosjektet inviterer kunstnere til å samarbeide med en skoleklasse gjennom et helt grunnskoleløp fra 1. til 10. klasse. Prosjektet støttes av Sparebankstiftelsen, KORO, Sel kommune og Innlandet fylkeskommune. Kulturtanken ønsker å støtte prosjektet med følgeforsking og sendte høsten 2020 ut en tilbudsforespørsel til UH-sektoren om et forprosjekt. Det kom ikke inn noen søknader til dette.

Rundebordsmøter med UH-sektoren Våren 2020 ble det gjennomført ett rundebordsmøte i henholdsvis Bergen, Tromsø og Oslo med til sammen 23 representanter fra UH-sektorens kunstfag og lærerutdanninger. Et fjerde møte i Trondheim måtte kanselleres grunnet covid-19. Partene informerte om sitt FoU-arbeid og utvekslet muligheter for samarbeid fremover, herunder mulige tilbudsforespørsler.

1. gi innsikt i elevers og læreres bruk og opplevelse av digitale DKS-tilbud 2. samle inn erfaringer knyttet til produksjon av digitale formidlingstilbud i DKS under koronapandemien 3. oppsummere viktige erfaringer og løfte frem læringspunkter som kan bidrar til videre arbeid med å utvikle gode praksiser og styrke kvaliteten på digitale formidlingstilbud i DKS

DKS i grunnskolelærerutdanningen I november 2020 ble Kulturtanken invitert inn i et samarbeid mellom DKS Oslo og Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning på OsloMet, for å sette i gang en pilot der partene undersøker gode tilnærminger for å gi lærerstudenter kunnskap om DKS. Forsøk med DKS i sammenheng med dramaundervisning for førsteårsstudenter gjennomføres 16. og 17. mars 2021.

Resultatmål: Samarbeid og utviklingsprosjekter med UH-sektoren om fornyelse og innovasjon i DKS-ordningen er igangsatt

Undersøkelse av SKUP DKS Oslo, OsloMet (Institutt for estetiske fag) og Kulturtanken har inngått et FoU-samarbeid om undersøkelse av SKUP-modellen. SKUP står for «Skolens utviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken», og skolene kan søke om et SKUP-prosjekt ved at de formulerer et skoleutviklingsbehov som de vil arbeide med gjennom et kunstprosjekt. OsloMet leverer en veiledningstjeneste til involverte lærere og kunstnere og bidrar dermed med kompetanseutvikling i skjæringspunktet mellom kunst og pedagogikk.

Prosjekt 13 Prosjektets overordnede idé er å gjennom forskning påvise effekter av DKS i og etter et skoleløp på 13 år. Prosjektet samsvarer langt på vei med resultatmålet «Evaluering av de langsiktige effektene av DKS i samarbeid med UH-sektoren er igangsatt». Prosjektet videreføres i 2021 under resultatmålet «Kunnskapsgrunnlag om betydningen av DKS for barn og unge i skolen er styrket i samarbeid med UH-sektoren». Kunstner Gisle Harr med elevene på Heidal Skule. Foto: Heidal-prosjektet

Kulturtanken bidrar til fornyelse i DKS-ordningen

Erfaringsinnhenting av digitale DKS-tilbud under covid-19 Koronapandemien har hatt stor innvirkning på DKS-tilbudet, og det er blitt utviklet digitale, smittefrie alternativer til fysiske kunstnerbesøk. Kulturtanken har bestilt et kunnskapsgrunnlag av Telemarksforsking om de digitale DKS-tilbudene. Undersøkelsen skal styrke praksisfeltet i dets videre arbeid med å utvikle digitale formidlingstilbud, gjennom å løfte frem signifikante erfaringer og praksiser samt å gi forvaltningen innsikt i muligheter og utfordringer knyttet til planlegging, produksjon, distribusjon, bruk og opplevelse av det digitale DKS-tilbudet. Rapporten skal presenteres og publiseres i forbindelse med DKS’ årskonferanse 18. mars 2021. Den skal

Kulturtanken årsrapport 2020

I 2020 har skolene meldt inn skoleutviklingsbehov knyttet til innføring av et nytt læreplanverk. Høsten 2020 bestilte Kulturtanken et kunnskapsgrunnlag av forsker Ingvild M. Birkeland. Målet med undersøkelsen er å kartlegge og identifisere skolenes kompetansebehov og dermed bidra til å utvide og styrke kunnskapsgrunnlaget om hvordan SKUP kan utvikles og tilpasses samarbeidet med partene i samsvar med LK20, og med det ivareta

Årets aktiviteter og resultater

målet om kompetanseutvikling. Rapporten ferdigstilles 15. august 2021. FoU-seminaret Kunstens betydning 26. februar 2020 organiserte Kulturtanken seminaret «Kunstens betydning? Metodesamtaler om forskning på barn og unges erfaringer med kunst» på Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) i samarbeid med Universitetet i Agder og SKMU. Kunst og kultur for barn og unge er et viktig politisk satsingsområde. Men hvordan styrker vi kunnskapsgrunnlaget vårt og legger til rette for gode fremtidige satsinger på dette området? Dagseminaret var en arena for faglig utveksling, diskusjon og nye innsikter om hvordan vi fortolker, teller, måler og dokumenterer barn og ungdoms møter med kunst. Resultatmål: Pilotprosjekt med digitale sanse- og kommunikasjonsrom er igangsatt Deep Space digitalt sanserom er under tvikling u Et digitalt «sanserom» er satt opp i studio 2 i Kulturtankens lokaler. Sanserom er mediale erfaringsrom med spesielt høy oppløsning for å formidle sterkere kroppslige erfaringer. Prosjektet tar i bruk høyoppløselige 3D-projeksjoner på et stort lerret (5 x 3 meter) sammen med et firekanals lydsystem og drives av en kraftig spill-PC. Ulike prototyper for fremvisning av kunst og kulturarv har blitt testet. Den mest omfattende av disse bygger på prosjektet «Ein bit av historia», som er utviklet av Tidvis, og viser Leidangsnausta på Veøya omkring år 900 e.Kr. Her demonstreres historiefortelling i kulturarv med skuespillere gjennom en tredimensjonal, volumetrisk video. Som følge av koronapandemien har alle planlagte testvisninger og brukertester med barn og unge i praksis blitt utsatt på ubestemt tid.

Resultatmål: FoNT (formidling og ny teknologi) er fullført I foreløpige brev om spillemidler for 2018/2019 og 2019/2020 inviterte Kulturtanken DKS-aktører og DKS-administrasjoner i fylker og kommuner til å komme med ideer til samarbeidsprosjekter, og et av områdene var nye formidlingsmodeller ved bruk av digitale teknologier. Prosjektet Formidling og ny teknologi (FoNT) ble opprettet som et treårig prosjekt i perioden 2018–2020. På basis av innmeldte ideer til samarbeid i desember 2017 og desember 2018 inngikk Kulturtanken en rekke samarbeid om utvikling av digitale formidlingsmodeller.

FoNT-prosjektet har bestått av ti samarbeidsprosjekter og har hatt som mål å iverksette forsøk med nye formidlingsmodeller ved bruk av digital teknologi. Ønskede effekter har vært • ny bruk av teknologi i formidling i DKS • styrket kompetanse i bruk av digital teknologi i formidling til barn og unge • synliggjøring av og økt kjennskap til teknologiske muligheter i formidling i DKS-nettverket • samarbeid mellom ulike aktører og kompetansemiljøer

Samarbeidsprosjekter i Formidling og Ny Teknologi (FoNT) Beskrivelse

Samarbeidsparter

«Hvem er du?»

Et spillbasert, digitalt etterarbeid til forestillingen «Lars er LOL»

Teatret Vårt og Møre og Romsdal fylkeskommune

«Bubble Jam»

Performativ lek med algoritmer der elevenes deltagelse iscenesettes ved hjelp av spesialtilpasset software på smarttelefoner

DKS Asker

«Så hyggelig»

Litteraturformidling der forfatter Christian Marstrander benytter 360-video og et klassesett i VR.

DKS Bærum

«Munchs hage»

En levendegjøring av historisk materiale om Munchs hage gjennom teknologiene utvidet virkelighet og maskinlæring

Vestfoldmuseene og DKS Vestfold

Buskerud bygningsvern

Nettutstilling av håndverkstradisjoner

Buskerud bygningsvernsenter

«Trylle på ekte»

Langvarige, prosessbaserte kunstnerbesøk ved bruk av videosamtaler

Agder DKS

«Lásságámmi»

Dokumentasjon i 360-video av hjemmet til kunstneren Nils-Aslak Valkeapää

Tromsø Museum og Stiftelsen Lásságámmi

«Den store bokjakten»

Stedsspesifikt litteraturmysterium der elevene utforsker en historie gjennom en bokjakt på sin egen skole. Fortellingen er en omsluttende auditiv opplevelse som bruker binaurale opptak.

Foreningen Les

«En bit av historia»

Utvikling av digitale modeller av viktige arkeologiske funn fra Mørekysten til bruk i formidling til barn og unge

Møre og Romsdal fylkeskommune

VR-verksted

Deltagende VR-verksted der et virtuelt univers i VR utvikles ved at elevenes arbeid i store, fysiske formater blir 3D-skannet.

Jennie Bringaker og Erlend Hogstad

Formidlingsaktiviteter og presentasjoner i FoNT Det har blitt gjennomført en rekke formidlingsaktiviteter, presentasjoner og publikasjoner i forbindelse med FoNT-prosjektet, der målet har vært å synliggjøre og øke kjennskapen til bruk av digital teknologi i kunstformidling til barn og unge samt å formidle erfaringer og innsikter fra

samarbeidsprosjektene. Disse dokumenteres i FoNTs sluttrapport som tilgjengeliggjøres på Kulturtankens nettsider første halvår av 2021.

Kulturtanken årsrapport 2020

Resultatmål: Kulturtankens Kunstlab (Unglab/Fremtidslab) for pilotering av ny formidlingsteknologi, trendutvikling og opplæring er utvidet og videreutviklet Følgende prosjekter er knyttet til kunstnerisk teknologiutvikling og FoNT. Munchs digitale hage I DKS-prosjektet Munchs digitale hage har Kunstlab bistått Munchs hus med rådgivning for utforming av en tilbudsforespørsel for en begrenset anbudskonkurranse for «Munchs digitale hage – en narrativ mobil AR-app» og vurderinger av innsendte tilbud. I tillegg har vi bidratt med rådgivning og innspill til teknologi og opplevelsesdesign underveis i prosjektet for å heve bestillerkompetansen til museet. De siste stedene på jorda Museene i Akershus (MiA) Roald Amundsens hjem har fått utviklet en digital rekonstruksjon av Roald Amundsens hjem, utviklet av Glitch Studios ved hjelp av fotogrammetri. Prosjektet ble til etter et møte Kulturtankens Kunstlab i 2018. Kunstlab har i 2020 bistått med rådgivning om valg av XR-teknologi og tilpasning av VR- og AR-opplevelsen til en DKS-produksjon. Dette er et samarbeid mellom museet, Viken DKS, Glitch Studios og Kulturtanken. Valgets kval Kunstlab har bistått MiA Grinimuseet med rådgivning for utforming av en tilbudsforespørsel og valg av tilbyder i eneuropeisk anbudskonkurranse om en narrativ VR-opplevelse om Grini fangeleir. I opplevelsen vil ungdom i alderen 13–19 år reflektere over og ta opp ulike etiske dilemmaer gjennom å virtuelt være plassert som fange på Grini. Grini fangeleir anno 1945 I samarbeid med MiA Grinimuseet har Kunstlab utviklet en VR-prototype og digital rekonstruksjon av Grini fangeleir slik den fremstod ved krigens slutt i 1945. I dag finnes det nesten ingen spor av leiren, og prototypen gir en følelsen av å vandre gjennom leiren. Prototypen skal gjøres tilgjengelig som «CC BY 4.0».

Årets aktiviteter og resultater

Act One – virtuelt skuespill Dette er en prototype for et VR-basert skuespill for digital distribusjon til skoler med 3D-projeksjon og er et samarbeid med Riksteatret og Det Andre Teatret. Medskaping og interaktivitet, digital distribusjon i DKS, digital tilstedeværelse og utforsking av nye teaterhistorier er sentrale kvaliteter i prototypen. Kurator Core 2.0 Dette er en mobil AR-app som lar elever kuratere sin egen digitale kunstutstilling, og er en viderutvikling av en prototype for FoNT-prosjektet Munchs hus. Medskaping og interaktivitet er vesentlige faktorer, og den viktigste samarbeidspartneren er Nasjonalmuseet. MiA Roald Amundsens hjem vurderer å ta utgangspunkt i prototypen for AR-delen av sin DKS-produksjon. Prototypen skal gjøres åpent tilgjengelig som en Creative Commons lisens «CC BY 4.0». Eksperimentelle plattformer for visuell kunst I 2019 og 2020 initierte Kulturtanken til sammen fire pilotprosjekter i samarbeid med Kunsthall Trondheim, Telemark Kunstsenter, Oslo kunstforening og Fotogalleriet. Prosjektene utvikles også i samarbeid med Nasjonalmuseet. Institusjonene utviklet lokale versjoner av Nordnorsk kunstnersenters «Testlab UNG» – en residencyplattform som har til hensikt å utvikle nye formidlingsformer for visuell kunst i DKS. Erfaringene fra pilotene fortsetter i «DKS-lab 2021», som er en landsdekkende struktur av utviklingsplattformer for visuell kunst i DKS. Verksted – erfaringskonferanse om områdesatsinger 2020 I samarbeid med Trondheim kommune og prosjektledelsen i områdesatsingen Saupstad-Kolstad organiserte Kulturtanken 31. januar 2020 et verksted om kultur og medvirkning. Rambøll har samlet innspillene fra de ulike verkstedene, og de foreligger som en rapport. https://www.regjeringen.no/ contentassets/e1ecee81282344a195e20ebe6aa5861f/ erfaringskonferanse_omradeloft_oppsummering_ innspill.pdf

MÅL 3 Samarbeid med kultur- og utdanningssektoren om innhold og kvalitet i Den kulturelle skolesekken System for samarbeid og informasjonsdeling: Resultatmål: Hovedprosjekt skole-DKS er fullført Prosjekt skole-DKS er gjennomført. Grunnet koronapandemien er prosjektrapporter forsinket. Rapporten for kulturkontakter og elevmedvirkning vil foreligge i slutten av februar 2021. Prosjekt skoleleder er fullført, avtale om erfaringsinnhenting er inngått med Oxford Research, og rapporten vil foreligge i mars 2021, mens rapporten for hele prosjektet vil foreligge våren 2021. Prosjekt skoleledere Pilotprosjekter er gjennomført ved videregående skoler i to fylker. Skolenes ledelse, lærere og elever har deltatt i både planlegging, produksjon, gjennomføring og videreutvikling av DKS-tilbudet. Målet har vært å utvikle nye strukturer for dialog. Ved å gi skolen en større rolle i valg av utøvere og aktiviteter ønsker man å finne nye modeller for programmering og utvikling. Prosjekt elevmedvirkning Prosjekt elevmedvirkning har som mål å se på muligheter for mer elevmedvirkning i Den kulturelle skolesekken. Elevene skal i henhold til målet inkluderes i DKS som en sentral aktør og gis mulighet til medvirkning gjennom dialog, deltagelse og innflytelse.

VGS-elever laget samisk utstilling på HL-senteret i Oslo. Foto: Knut Sørhusbakken.

Kulturtanken årsrapport 2020

Fire fylker og fire kommuner har utviklet og gjennomført medvirkningsprosjekter i løpet av perioden. Det har blitt utviklet metoder for bruk av elever som medprodusenter, innhenting av elevers evaluering og tilbakemeldinger på DKS-produksjoner og opprettelse og gjennomføring av ressursgrupper for DKS i videregående skoler. Fellesnevneren for prosjektene har vært at eleven skulle ha en reell

Årets aktiviteter og resultater

medvirkning i utviklingen av DKS-tilbudet, og at resultatene skulle komme hele ordningen til gode. I arbeidet med å tilgjengeliggjøre prosjektets resultater har Kulturtanken utviklet egne ressurssider for elevmedvirkning. Artikler, filmer og verktøyark publiseres i løpet av første kvartal i 2021. Prosjekt kulturkontakt Målet for prosjektet er synliggjøring av kulturkontaktrollen ved å utvikle nye verktøy, metoder og modellerfor samarbeid med lærere og elever på skolene. Videre er det et mål å styrke kommunikasjonslinjene fra DKS-koordinatoren via kulturkontakten og til lærerne, og forankre DKS-tilbudet i skolens læreplaner best mulig på den enkelte skole. Det er gjennomført tre ulike prosjekter i samarbeid med henholdsvis Bærum kommune, Lørenskog kommune og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ved Nord universitet. Det er blant annet utviklet ulike digitale verktøy i kommunene. 14 skoler søkte om å delta i den nasjonale arbeidsgruppen med kulturkontakter. Det ble gjennomført fire digitale samlinger. Erfaringene og kunnskapen fra de tre prosjektene vil resultere i flere anbefalinger og vil kunne påvirke kulturkontaktens ansvar og arbeidsoppgaver i DKS-ordningen. På grunn av koronapandemien blir sluttrapporten levert våren 2021. Dataspill Et samarbeid om utprøving av dataspill i DKS er inngått med Universitetet i Stavanger og DKS Rogaland. Prosjektet utvikler formidlingsopplegg for to dataspill og et rammeverk for formidling av dataspill i DKS. Rammeverket er ment som inspirasjon og underlag for utvikling av formidlingsopplegg for DKS og en praktisk veiviser til hvordan spillformidlere kan stimulere til kunstfaglige

vurderinger, kritisk refleksjon og ettertanke rundt spillopplevelser og spillkultur hos barn og unge. Kulturtankens ungdomsråd og andre aktører i DKS og spillbransjen gir råd og innspill til rammeverket. En ressursside for dataspill på Kulturtankens nettsider er under utarbeidelse. Nynorsk Som et ledd i å øke andelen nynorskproduksjoner i Den kulturelle skolesekken har Kulturtanken inngått en samarbeidsavtale med Vestland fylkeskommune, Vestfold og Telemark fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune og Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa. Etter utlysningen kom det inn 78 søknader, som er til vurdering. Prosjektet bidrar til at Kulturtanken også benytter nynorsk som målform i kommunikasjonsarbeid og i prosjektstyring. Kulturbarnprosjektet 0–8 Dette er et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kulturtanken, Norsk kulturskoleråd og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ved Nord universitet. Målet med prosjektet er å styrke kunst, kultur og kreativitet for barn i alderen 0–8 år og å styrke kompetansen til personalet i barnehagen, kulturskolen, SFO og på 1.–4. trinn. Målselv, Røros, Sunnfjord, Øygarden, Kristiansand og Fredrikstad er våre seks kulturbarn-kommuner. På grunn av covid-19 og stor smitte i flere av kommunene måtte barnas møte med utøvere dessverre utgå. Derimot har prosjektet utviklet og gjennomført digital formidling gjennom elleve webinarer tilpasset de ulike personalgruppene innenfor dans, visuell kunst og musikk. Vi har kalt kompetansetiltakene for «Trygge voksne» – og disse har ført til at personalet er i stand til å tilrettelegge og øke bruken av kunst og kultur i barnas hverdag. Hver kommune presenterte sitt prosjekter på Kulturbarn-konferansen med egne filmer. Det er gjennomført fire nettverksmøter i tillegg til oppfølging av hver kommune. Lanseringen av sluttrapporten gjennomføres medio mars 2021. Samarbeid med NFI om film i DKS Sammen med Norsk filminstitutt (NFI) startet Kulturtanken i 2020 et utviklingsprosjekt knyttet til filmpedagogiske opplegg i skolen som skal gjennomføres i 2021. Kulturtanken tok også gjennom

høsten initiativ til å samle DKS og filmfeltet rundt en omforent prisveileder for filmvisning i DKS. Samarbeid og dialog med Utdannings direktoratet og KS Kulturtanken har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet utarbeidet informasjon om Den kulturelle skolesekken som nå ligger på Utdanningsdirektoratets nettsider. Kulturtanken har også utviklet filmen Undringstimen. Til sammen tydeliggjør dette koblingen Den kulturelle skolesekken har til læreplaner og skolens mandat (danning og utdanning) https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/stotte/den-kulturelle-skolesekken/ Kulturtanken og KS har begynt et samarbeid og startet en dialog for å styrke samarbeidet mellom sektorene. Det ble i desember 2020 gjennomført et innspillsseminar med deltagere fra KS og DKS’ felles nettverk for å se på muligheter og utfordringer i det videre arbeidet. Erfaringene og tilbakemeldingene fra dette seminaret videreføres gjennom dialog og mulige felles aksjonspunkter for å styrke samarbeidet i sektoren (skole, kommune og kultur). Smittefri formidling og koronatilpassede produksjoner Det ligger i Kulturtankens mandat at etaten skal være samlende, bidra til å fremme engasjement og utvikle og dele kunnskap og kompetanse. Ett virkemiddel er å samle fagfeltene til konferanser og seminarer, både i egen regi og i samarbeid med andre aktører på kunst-, kultur- og utdanningsfeltet. Norsk Forfattersentrum tok tidlig i pandemiperioden kontakt med Kulturtanken. Flere forfattere som skulle ha vært på avlyste DKS-turneer, hadde tatt kontakt med dem med et ønske om å gi noe digitalt til elevene, som nå ikke fikk oppleve levende litteraturformidling i DKS denne våren. I samarbeid med DKS Viken, DKS Trøndelag og DKS Bergen ble det i løpet av kort tid laget såkalte smittefrie litteraturformidlinger med forfatterne Linde Hagerup, Jan Tore Noreng og Bjørn Ingvaldsen fra deres hjemmekontorer. De smittefrie videoformidlingene ble distribuert via YouTube og Vimeo til skoler og elever med hjemmeskole over hele landet. I forlengelsen av dette tok DKS Vestland initiativ til videoer med

Kulturtanken årsrapport 2020

forfattere som skriver og formidler nynorsk litteratur. Kulturtanken kompenserte forfatterne/utøverne økonomisk for bruk av rettigheter i sine bidrag.

fra institusjonsteatrene, det frie scenekunstfeltet, kunstnerorganisasjonene, Scenekunstbruket, Norsk teater- og orkesterforening og Kulturrådet.

Koronapandemien medførte noen reduserte kostnader for Kulturtanken. En del planlagt aktivitet ble kansellert eller utsatt. Etter avklaring med Kulturdepartementet anvendte Kulturtanken disse frigjorte midlene i samarbeid med DKS i fylker og direktekommuner for å utvikle nye koronatilpassede produksjoner. Dette førte til i alt elleve produksjoner i sju fylker – Agder, Oslo, Møre og Romsdal, Nordland, Innlandet, Trøndelag og Viken. I tillegg til midler tilbød Kulturtanken faglig samarbeid med de prosjektene som hadde behov for kompetanse på digitale verktøy i formidlingen.

Det har vært avholdt ett møte i Kulturtankens ressursgruppe for scenekunst i 2020. «Markedet for scenekunst» er en visningsarena for presentasjon, kjøp og salg av profesjonell scenekunst til barn og unge og en møteplass for faglig utvikling som arrangeres av Sandefjord kommune, med Vestfold og Telemark fylkeskommune som medarrangør. Kulturtanken er samarbeidspartner. Markedet for scenekunst som skulle vært avholdt i Sandefjord i april 2020, ble utsatt til april 2021.

Også innenfor andre kunstog kulturuttrykk i ordningen bidro Kulturtanken til at det ble produsert digitale alternativer under pandemien i 2020.

Scenekunstbrukets Showbox-festival i desember 2020 ble avholdt digitalt, og Kulturtanken var her med på å arrangere en fagsamtale for DKS-nettverket om programmeringspraksis i DKS (3. desember).

Resultatmål: Nasjonale konferanser og seminarer er gjennomført

Gjennomførte digitale seminarer i mai og juni I perioden 15. mai–25. juni ble det avviklet seks digitale seminarer. Temaene inkluderte kunstig intelligens formidlet til elever, heldigital formidling i DKS og dataspill som kunstopplevelser. To av seminarene hadde direkte relevans for scenekunstfeltet i DKS: seminaret om den digitale strømmeplattformen Applaus scene (15. mai) og seminaret om scenekunstinstitusjonenes og det frie scenekunstfeltets ulike erfaringer, forventninger og behov i møte med DKS (4. juni).

EU-prosjektet WOW Experience I februar 2020 avholdt Kulturtanken et møte for det treårige EU-prosjektet WOW Experience. Prosjektet ser på ytre faktorer som påvirker skoleelevers opplevelse av performativ kunst, og vektlegger samarbeidet mellom kulturtilbyder og skole og samarbeidet internt på den enkelte skole. Finland, Island, Nord-Makedonia og Norge deltar i prosjektet, sammen med Høgskolen i Østfold og Kulturtanken. Prosjektet ledes av Vestfold og Telemark fylkeskommune. Nettverksmøte og fagsamtaler om scenekunst Et nettverksmøte og fagsamtaler om scenekunst ble avholdt i Kulturtankens lokaler 11. februar 2020. Samtalene handlet om erfaringer med å behandle innkomne forslag i DKS-portalen, FoU-arbeid på scenekunstfeltet, hvordan lykkes i å skape scenekunst som treffer målgruppen barn og unge, samt scenekunstinstitusjonenes plass i DKS. Deltagerne var scenekunstprodusenter og koordinatorer i DKS fra fylker og kommuner, representanter

Årets aktiviteter og resultater

Fagsamtaler for film – 12. juni Kulturtanken inviterte til fagsamtaler om film 12. juni 2020. Fagsamtalene er et samlingspunkt for filmfeltet og DKS, med forvaltningsmessige og strukturelle temaer på agendaen. 10 deltagere var til stede i Kulturtankens studio i Nydalen, og 70 påmeldte deltok digitalt på videokonferansen. Alle nivåene i den offentlige forvaltningen av DKS var representert: Kulturdepartementet, Kulturtanken og DKS i fylker og kommuner. Det var også god representasjon fra filmfeltet, med fagorganisasjonene til distributørene, produsentene og regissørene samt representanter fra filmfestivalene og kinoene.

Øyepå – digital formidling – 1. september «Øyepå digital formidling» ble arrangert den 1. september. Øyepå er en festival for visuell kunst for barn og unge, og i 2020 tok den form som en fagsamling på nett. Programmet ble lagt med oppmerksomhet på muligheter og utfordringer med nettbaserte kunstrom generelt, og digital formidling i skolen spesielt. Programkomiteen inviterte alle kommuner og fylkeskommuner til å sende inn sine erfaringer og produksjoner innenfor digital formidling, og engasjerte i tillegg Nicole Rafiki som ekstern kurator. Spor – arena for kulturarv – 9. september «Spor – arena for kulturarv» i Den kulturelle skolesekken ble gjennomført digitalt 9. september 2020. Temaet var en fornyet kulturarv, med særlig oppmerksomhet på fagfornyelsen og Kunnskapsløftet. 140 deltagere var påmeldt. I forlengelsen av Spor 2020 besluttet arrangørgruppen å etablere «Spor – gjennom året», der en gjennom høsten hadde tre digitale visninger av produksjoner som hadde andre verdenskrig som tema. Det ble også etablert en podkast om kulturarv i DKS, der en tar opp temaer som er relevante for programmerere av kulturarv i DKS, innholdsleverandører og andre aktører i feltet. Det ble publisert seks episoder i 2020.

Øyepå 2020 ble gjennomført som digital fagsamling. Foto: Erik Brandsborg

Kulturtanken årsrapport 2020

Komma, visningsarena for litteratur – 21. og 22. september «Komma», som er en visningsarena for litteratur, blir vanligvis arrangert i mai, i forkant av Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. I 2020 ble vårens fysiske litteraturfestival avlyst grunnet koronapandemien, mens Komma og Pegasus (litteraturfestivalens tilbud til barn og unge) ble flyttet til uke 39. Komma ble gjennomført med mindre publikumskapasitet over to dager, 21. og 22. september. Arrangørene utover Kulturtanken og litteraturfestivalen var DKS Viken, DKS Oppland, Turnéorganisasjonen og Norsk Forfattersentrum. På programmet sto visninger av hele litteraturproduksjoner, men også utdrag av produksjoner. Kulturtanken bidro økonomisk til at deler av programmet kunne strømmes, til glede for dem som ikke kunne eller ville være til stede grunnet smittevern og restriksjoner.

Årets aktiviteter og resultater

Marked for Musikk – 20.–22. oktober «Marked for Musikk» ble avholdt fysisk 20.–22. oktober 2020. Dette er både en nasjonal visningsarena for profesjonelle musikkproduksjoner rettet mot barn og unge og en kompetansearena med et fagseminar knyttet til musikkformidling for målgruppen. Kulturtanken er samarbeidspartner og medarrangør. Under årets arrangement arrangerte Kulturtanken et tre dagers seminar for produsenter og utøvere der man jobbet med utvikling av produksjon for DKS. Det ble også arrangert en nettverkssamling for musikkfeltet i DKS onsdag 21. oktober i forbindelse med markedet. Kulturtanken er samarbeidspartner med YAMsession og YAMawards, som hadde en internasjonal prisutdeling tirsdag 20. oktober, overført digitalt til markedets deltagere. Kulturbarnkonferansen 0–8 gjennomført 11. november Kulturbarnkonferansen 0–8 ble gjennomført 11. november 2020 som en digital konferanse på grunn av koronapandemien. I samarbeid med Norsk kulturskoleråd og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ved Nord universitet og Kulturtanken var dette vår sjuende felles nasjonale konferanse. Det deltok ca. 230 deltagere, fagpersersoner fra ulike fagmiljøer som jobber med og for målgruppen barn 0–8 år, blant annet kulturskoler, barnehager og høgskoler. DiSko-konferansen og Kunst og skole – i bærekraftig dialog – 19. november Webinaret tok utgangspunkt i det fireårige innovasjons- og forskningsprosjektet «Skole og konsert – fra formidling til dialog», kalt DiSkoprosjektet. Resultatene fra prosjektet skisserer radikale alternativer til dagens formidlingspraksis ved kunstnerbesøk. Webinaret formidlet resultatene fra prosjektet, og sammen med to paneldebatter dannet det grunnlag for refleksjon rundt fremtidsutsikter i feltet. Arena Film – 25. og 26. november Arena Film er en årlig nasjonal visningsarena for film i DKS. I 2020 ble Arena Film flyttet fra et fysisk treff på Lillehammer til en digital visningsarena, avviklet over to dager (25. og 26. november) hos Kulturtanken. Til Arena Film inviteres filmskapere

til å pitche sine filmer og prosjekter for fylkene og direktekommunenes filmansvarlige i DKS. Arena Film ble i 2020 arrangert av Viken fylkeskommune og Innlandet fylkeskommune i samarbeid med Kulturtanken. I september 2020 var fagansvarlig for film i Kulturtanken invitert av Creative Europe Desk (Kroatia) til å holde innlegg på den internasjonale konferansen Children & Youth – The Importance of Dedicated Spaces for Children. Den fagansvarlige for film presenterte også DKS på den årlige norske kinokonferansen i oktober og deltok da i et panel om skolekino. Formidlingsseminaret 2020 – 10. og 11. desember I samarbeid med Nasjonalmuseet arrangerte Kulturtanken Formidlingsseminaret 2020: La den rette komme inn. Seminaret ble strømmet live 10. og 11. desember 2020 og behandlet formidlingsfaglige problemstillinger vedrørende hvilke stemmer som slipper til, og hvilke som holdes utenfor, i samtidig kunstformidling. Avlyste arrangementer Kulturtanken skulle holde kurs om koblingen mellom DKS og læreplanen på Østlandsk lærerstevne høsten 2020. Etaten skulle også delta med informasjonsstand, men grunnet pandemien ble lærerstevnet avlyst. Årskonferansen «Barn og unges stemmer» som skulle organiseres i Kristiansund 28. og 29. april ble også avlyst på grunn av pandemien. Resultatmål: Struktur for medvirkning i nasjonale utdanningsarenaer utviklet Skole og konsert – fra formidling til dialog (DiSko-prosjektet) Dette fireårige forskningsprosjektet i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet og åtte grunnskoler ble avsluttet i 2020. Sluttleveransene bestod av et webinar, en sluttrapport og en nettbasert ressurspakke (verktøykasse). Prosjektet hadde en total kostnadsramme på 7,4 millioner kroner, hvorav 6 millioner kroner var finansiert av Norges forskningsråds FINNUT-ordning. Forskerne definerte i utgangspunktet skolenes mangel på eierskap til DKS-virksomheten som den

viktigste problematikken å undersøke. Resultatene viser blant annet at • dialogiske modeller fungerer godt innenfor en lokal eller regional ramme • nok tid, god tilrettelegging og en fellesskapsorientert refleksjon er avgjørende for graden av eierskap som kan utvikles • det trengs lærere som bidrar med kunnskap om tilretteleggende didaktikk, elevmedvirkning, klasseledelse, den enkelte elev og om relasjoner i klassen • dialogiske besøkspraksiser er avhengige av kunstnere som fremstår som utforskende, kontekstsensitive, fleksible, lyttende og allsidige • kvalitet i skolebasert dialogisk kunst synes å fungere best når læreres og kunstneres kompetanser kombineres og utfyller hverandre • en skolebasert bestiller-modell og det lokale bør tillegges større vekt i DKS-virksomheten Mer informasjon om prosjektet finnes på https:// www.kulturtanken.no/prosjekt/disko og http://diskoprosjektet.no Kunstfagdidaktikk i lærerutdanning – en styrket agenda Dette treårige formidlingstiltaket under DiSkoprosjektet ble avsluttet i 2020. Tiltaket hadde som siktemål å løfte frem og argumentere for et kunstfagdidaktisk grunnlag for undervisning, formidling og kunstnerbesøk som en del av visse typer lærerutdanning. Tiltaket ble gjennomført i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Østfold og Universitetet i Agder og hadde egen finansiering fra Norges forskningsråd. Høringsinnspill Kulturtanken har levert flere høringsinnspill, blant annet til NOU 2019: 23 Ny opplæringslov (sak 20/00471), nasjonale retningslinjer i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13 (sak 20/00903) og en ny forskrift om tilskudd til utvikling, lansering og formidling av dataspill.

Kulturtanken årsrapport 2020

Lansering av tilskuddsordning for inkluderende kulturliv på Ammerudklubben, med kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja. Foto: Erik Brandsborg

Årets aktiviteter og resultater

Bidratt med rådgivning og utvikling av virkemidler

MÅL 4 Samarbeid med kultur- og utdanningssektoren om innhold og kvalitet i Den kulturelle skolesekken Bygd opp faglig kompetanse på barneog ungdomskultur Gjennom arbeidet med innspill til barneog ungdomskulturmeldingen (BUSK) ble det etablert en metodikk for innhenting av innspill fra barn og unge. Denne metodikken kan gjenbrukes i forbindelse med andre innspill hvor barn og unges synspunkter skal komme frem. På grunn av restriksjoner grunnet covid-19 ble arbeidet med en digital, nasjonal barneog ungdomskulturtenketank lagt på is. Det er mulig at dette arbeidet tas opp igjen ved en senere anledning. Det samme er tilfellet for ung-til-ung-nettsteder.

form og innhold på barneog ungdomskonferansen i Kristiansund, som etter planen skulle vært avholdt i slutten av april 2020, men som ble avlyst grunnet covid-19. Vinteren 2020 var Ungdomsrådet involvert i behandlingen av søknader tilknyttet tilskuddsordningen for et mer mangfoldig og inkluderende kunstog kulturliv for barn og unge.

Ungdomsrådet Ungdomsrådet skal gi råd til Kulturtanken om arbeidet med Den kulturelle skolesekken (DKS) på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Ungdomsrådet skal kunne drøfte saker innenfor utdanningssektoren, kultursektoren og de ulike kunstartene. Ungdomsrådets mandat er å bistå Kulturtanken med råd på følgende felt: • ungdomskultur • trender og teknologi • samarbeid mellom skole, elever og DKS

Utenforfloken Kulturtanken deltar i innovasjonsprosessen «Utenforfloken», som er initiert av Norges Fotballforbund, OBOS, Norsk Tipping og konsulentselskapet Æra. Sammen med organisasjoner og institusjoner i både privat og offentlig sektor er målet å skape tverrsektorielle løsninger på utenforskapsutfordringen og bidra til å oppnå bærekraftsmålene i Agenda 2030 innenfor sosial ulikhet og inkludering. Innovasjonsprosessen Utenforfloken samler aktører på tvers av sektorer og verdikjeder for å nøste opp i komplekse samfunnsutfordringer som ikke kan løses av enkeltaktører alene. Sammen skaper vi nye svar som muliggjør verdiskapning for både samfunn og næringsliv.

Partnerorganisasjonene er Landsrådet for Norges barneog ungdomsorganisasjoner (LNU), Elevorganisasjonen (EO) og Ungdom og Fritid. Første kontraktsperiode varte fra september 2017 til september 2020. Samarbeidsavtalen ble av hensyn til den kommende barneog ungdomskulturmeldingen i første omgang fornyet med ett års varighet. En ny avtale ble underskrevet av partene i juni 2020.

Groruddalssatsingen Kulturtanken sitter i programstyremøter for «Delprogram nærmiljø» i områdesatsingene. Områdesatsingene skal bidra til å utvikle gode lokalmiljøer og Kulturtanken skal bidra med å styrke kulturens rolle. Arbeidet er også et bidrag til bærekraftsmål 11 i Agenda 2030: bærekraftige byer og lokalsamfunn.

I løpet av 2020 ble det avholdt til sammen fire møter med Ungdomsrådet: to møter med det avtroppende rådet på våren og to møter med det nye rådet i deres første periode, høsten/vinteren 2020. I løpet av året har rådet blant annet diskutert ulike former for tilbakemeldingsverktøy i DKS og digital barneog ungdomskultur. Mye tid ble også satt av til å drøfte

Fritidskortet Kulturtanken deltar i samarbeidsgruppen for Fritidserklæringen, som er ledet av Bufdir. I 2020 bidro Kulturtanken til den nasjonale strategien Like muligheter i oppveksten. Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020–2023).

Kulturtanken årsrapport 2020

Resultatmål: Søkbar tilskuddsordning er opprettet Kulturtanken behandlet i 2020 for første gang tilskuddsordningen «Inkluderende kulturliv». Tilskuddsordningen er del av kultursektorens bidrag til å realisere Fritidserklæringens målsetting om å fremme barn og unges deltagelse i det kulturelle og kunstneriske liv og å oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle og kunstneriske aktiviteter og rekreasjons- og fritids aktiviteter uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon. Målgruppene for ordningen er barn og unge fra lavinntektsfamilier, med minoritetsbakgrunn, fra nasjonale minoriteter og med funksjonsnedsettelser.

I saksbehandlingen av søknadene ble Ungdomsrådet hørt, og det fikk mulighet til å komme med innspill og forslag til prioritering av søknader. Tilskuddsordningen er etablert i henhold til økonomireglementet og bestemmelser om økonomistyring i staten for effektiv og hensiktsmessig utforming og oppfølging av tilskuddene, samt å sikre tilskuddsforvaltningens tre delmål: 1) At tilskuddet når frem til de riktige brukerne/ tilskuddsmottakerne (korrekt målgruppe). 2) At tilskuddsmottakerne tildeles og mottar tilskuddsbeløp i samsvar med intensjoner og tildelingskriterier (korrekt tildelingsbeløp). 3) At tilskuddsmottaker anvender midlene slik de er ment og i samsvar med formålet (korrekt ressursanvendelse).

Særskilte oppdrag for 2020 Utredningen av en digital plattform Kulturtanken løftet, i innspill til departementet fra 7. mai 2020, behovet for å opprette en nasjonal plattform for digital DKS-formidling. Kulturdepartementet ønsket en nærmere utredning av forslaget. Kulturtanken har gjennomført utredningen i henhold til utredningsinstruksen. Kulturtanken påpekte muligheten for en videreutvikling av DKS-portalen til også å omfatte distribusjon av digitalt formidlede uttrykk. I tillegg pekte utredningen på flere andre områder innenfor digital formidling som bør styrkes: kompetanseheving, erfaringsdeling, insentivutvikling og arbeid med rammeverk for honorering av kunstnere og vederlag til de som har opphavsrettighetene ved digital formidling. Krafttak for mangfold Kulturtanken mottok 3. november 2020 bestillingen fra Kulturdepartementet (KUD) om oppfølging av budsjettforslaget for 2021, hvor krafttak for mangfold en av hovedprioriteringene, jf. side 14–15 i Prop. 1 S (2020–2021). I bestillingen ber KUD om en kartlegging av tiltak for mangfold og likestilling i Kulturturtanken samt innspill til tiltak og prioriteringer. Kulturtanken redegjorde for

Årets aktiviteter og resultater

organisasjonens mangfolds- og likestillingsoppgaver, planlagte aktiviteter og forslag til videreutvikling av arbeidet. Innspill til nasjonal handlingsplan for arbeidet med bærekraftsmålene Regjeringen arbeider med en nasjonal handlings plan for arbeidet med bærekraftsmålene. Våren 2021 skal planen legges frem som en melding til Stortinget. 27. november 2020 mottok Kulturtanken en forespørsel om å sende inntil tre eksempler på tiltak virksomheten har gjennomført eller planlegger å gjennomføre for å bidra til at Norge når bærekraftsmålene. Bærekraftsmålene gjelder alle land og alle deler av samfunnet – også Norge, som var pådriver for å få målene vedtatt i 2015. Bærekraftsmålene skal nås innen 2030, og alle sektorer og organisasjoner skal bidra i gjennomføringen av sine oppdrag og i tilpasninger i driften av sin virksomhet. Kulturtanken mener at kunst og kultur kan og bør spille en særlig rolle i utviklingen av bærekraftige samfunn og sendte inn tre tiltak knyttet til bærekraftsmål 17: samarbeid om å nå målene, 10: mindre ulikhet, 11: bærekraftige byer og lokalsamfunn og 4: god utdanning.

4 36

Styring og kontroll i virksomheten

Kulturtanken årsrapport 2020

Styring og kontroll i virksomheten

Kulturtanken følger styringsprinsippet mål og resultatstyring (MRS) som legger vekt på styring mot overordnede mål. Prinsippet innebærer et krav om å dokumentere og rapportere resultater til bruk for læring, styring og kontroll. Kulturtanken utarbeider virksomhetsplaner som beskriver hvordan resultatmålene skal oppnås. Dette arbeidet understøttes med jevnlige risikovurderinger. Det er etablert kontrollrutiner og retningslinjer for å fange opp avvik, og forebygge uønskede hendelser. Rutiner underbygger arbeidet med internkontrollen i virksomheten, og sikrer felles forståelse for organisatoriske, juridiske og økonomiske aspekter ved styringen. Det jobbes kontinuerlig med forbedring og implementering av effektive arbeidsprosesser. Koronasituasjonen og hjemmekontor har preket arbeidssituasjonen for virksomhetens ansatte og forsterket behovet for digitalisering. Kulturtanken har både kartlagt og iverksatt nye tiltak for å sikre drift og utvikling under pandemien. Informasjonssikkerhet og arbeidsmiljø har vært viktige fokusområder i 2020.

Revisjonsmerknader fra Riksrevisjonen Riksrevisjonen hadde sin årlige revisjon av Kulturtankens økonomi og regnskap. Kulturtanken hadde ingen merknader fra Riksrevisjonen til oppfølging i 2020.

Inkluderingsdugnaden og prosentmålet I 2020 hadde Kulturtanken 7,14 prosent nyansettelser med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV. Vi har følgende planlagte tiltak for deltagelse i inkluderingsdugnaden: Erfaringsbasert tilnærming: • Pandemisituasjonen har tydelig vist hvor ulike ansatte er, både med tanke på personlighet, hjemmesituasjon, helsesituasjon og tilretteleggingsbehov. Dette er erfaringer vi

ønsker å ta med oss videre i arbeidet med inkludering, tilrettelegging og mangfold generelt. • Kulturtanken har hatt god erfaring med personer som får arbeidstrening via NAV-tiltak. Virksomheten ønsker økt samarbeid for å få prøvd ut ulike former for tilrettelegging og testet egen kapasitet ved rekruttering av målgruppene. Kompetansehevende tiltak: • Opplæring i relevant lovverk og retningslinjer er en obligatorisk del av Kulturtankens kompetanseplan for 2021–2023. Målgruppene for de ulike kompetansetiltakene er rekrutterende ledere, medlemmer av ansettelsesrådet og HR-ansatte. • Alle ledere skal gjennomgå kurset mangfoldsrekruttering fra DFØ og bruke refleksjonskortene aktivt til diskusjon og refleksjon i ledergruppen og kartlegging opp mot aktivitetsplikten. Rekrutteringstiltak: • Dagens rutiner for rekruttering vil bli oppdatert. I skjemaet for behovsanalyse skal ledere kvittere ut spørsmålet om vurdering av deltagelse i traineeprogrammet. Det skal legges inn et nytt felt i skjemaet slik at spørsmålet vurderes i forkant av hver utlysning. • Kulturtanken vil benytte seg av nye annonseringskanaler rettet mot målgruppene og ha disse som standardutlysningssteder. • Kulturtanken vil som en standardprosedyre evaluere rekrutteringsprosessene med særlig oppmerksomhet på målgruppene. Etaten har en intensjon om et tettere samarbeid med Likestillings – og dirskrimineringsombudet. Arbeidsgiverprofilering: • I forbindelse med fornying av våre nettsider blir det etablert en informasjonsside hvor Kulturtankens arbeid med inkluderingsdugnaden skal presenteres. Hensikten er å tiltrekke seg aktuelle kandidater. • Kulturtankens egne ansatte er de beste ambassadørene for fremtidige jobbsøkere. Et inkluderende arbeidsmiljø er en forutsetning for å ta imot ansatte med spesielle behov på en god måte.

Kulturtanken årsrapport 2020

jobber systematisk med arbeidsmiljøprosesser for å kunne være en attraktiv arbeidsplass.

Resultater fra årets medarbeiderundersøkelse viser at ansatte opplever seg rettferdig behandlet, og at de har gode relasjoner internt. Kulturtanken Likestilling: • Den faktiske tilstanden for kjønnslikestilling Kjønnsbalanse

Kvinner

Menn

48,20 %

51,80 %

Midlertidig ansatte Midlertidig ansatte kvinner

Midlertidig ansatte menn

33,30 %

24,10 %

Deltidsarbeid Faktisk deltidsarbeid

Uttak av foreldrepermisjon

Kvinners uttak av Menns uttak av foreldre foreldrepermisjon (gjen- permisjon (gjennomsnitt Deltid kvinner nomsnitt antall uker) antall uker) Ingen tilfeller

12,33 uker

3,70 %

Deltid menn 6,90 %

Statistikken er hentet fra DFØ Fagbrukerinnsikt for HR og lønn, rapport "Likestillingsanalyse" og rapport "Fraværsanalyse". Foreldrepermisjonene i 2020 har strukket seg i tid over 2020 og 2021. Arbeidsgiverportalen har anbefalt å dele denne rapporteringen på de to årene permisjonene faktisk tas. Derfor er kun ukene til og med 31.12.2020 tatt med i beregningen.

Kulturtanken skal involvere de ansatte i planleggingen av lønnskartleggingen gjennom medbestemmelsesapparatet FSM (Forum for samarbeid og medbestemmelse). Bufdir sitt kartleggingsverktøy skal brukes i arbeidet med å identifisere kjønnsforskjeller på de ulike områdene samt i vurderingen av stillingsnivåer og grupper. FSM skal også involveres i arbeidet med å identifisere årsaker til eventuelle skjevheter og bidra til å finne gode tiltak.

Endringer i aktivitets- og rede gjørelsesplikten etter likestillingsog diskrimineringsloven Kulturtankens personalpolitikk bygger på medarbeidernes likeverd uavhengig av kjønn, alder, funksjonsevne, religion, etnisitet, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Vår lokale lønnspolitikk presiserer prinsippet om likelønn mellom kvinner og menn. Kulturtanken legger til rette for ansatte med spesielle tilretteleggingsbehov. Utover dette har Kulturtanken prosessbeskrivelser og rutiner som skal støtte opp om personalpolitikken, for eksempel prosess for rekruttering, prosess for sykefraværsoppfølging, varslingsrutine, avviksrutine og etiske retningslinjer. Disse er tilgjengeliggjort for ledere og ansatte i saksbehandlingssystemet 360 og i em lederhåndbok.

Styring og kontroll i virksomheten

Det er laget en plan for hvordan vi skal arbeide med firetrinnsmetoden i 2021. Vi vil ta utgangspunkt i Bufdir sin prosessbeskrivelse og samarbeide med de tillitsvalgte om alle trinn i prosessen. Risikokartleggingsverktøyene og tiltaksbanken fra Bufdir vil benyttes som arbeidsverktøy og diskusjonsgrunnlag. Det skal også skapes bevissthet i organisasjonen om de ulike diskrimineringsgrunnlagene. Det er gjennomført flere tiltak i 2020 for å ivareta hensynet til likestilling og ikke-diskriminering i personalpolitikken (rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår og tilrettelegging). Enkelte tiltak er sterkt knyttet til den spesielle situasjonen med covid-19. Som tidligere nevnt har perioden tydelig vist hvor ulike ansatte er, både med tanke på personlighet, hjemmesituasjon, helsesituasjon og tilretteleggingsbehov. Dette har vært sentralt i oppfølgingen av alle medarbeidere, både individuelt og som gruppe. Det har blitt iverksatt flere tiltak for at ansatte skal kunne jobbe hjemmefra, og det er blitt tilrettelagt så langt det har latt seg gjøre for ansatte som har hatt et særskilt behov for å bruke de fysiske lokalene i Nydalen. Det er også iverksatt flere tiltak for å ha god oversikt over og kartlegge det psykososiale arbeidsmiljøet. Av tiltak kan det nevnes individuelle strukturerte oppfølgingssamtaler mellom leder og ansatt, digital vernerunde på hjemmekontor, medarbeiderundersøkelse og medarbeidersamtaler med spørsmål knyttet til hjemmekontorsituasjon

og belastning og helsefremmende tiltak hvor 30 minutter per dag settes av til fysisk aktivitet utendørs i tilknytning til lunsj. Under pandemien har ansatte med barn i stengte barnehager og skoler hatt en utfordrende hverdag, og det har blitt tilrettelagt så langt det har vært mulig for dette. Når det gjelder diskrimineringsgrunnlagene «graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver» har Kulturtanken en familievennlig personalpolitikk som legger til rette for ansatte med omsorgsoppgaver samt for uttak av permisjon. Kulturtankens lønnspolitikk vektlegger likelønn mellom kjønnene. Dette ble presisert og hensyntatt i forbindelse med årets lokale lønnsforhandlinger. Kulturtanken har i 2020 hatt flere midlertidig ansatte. Dette beror blant annet på usikkerhet knyttet til mulige endringer i mandatet (i påvente av ny barneog ungdomskulturmelding). Personalpolitisk har dette vært utfordrende, og det er lagt vekt på å gi informasjon i god tid til ansatte så langt det har vært mulig. Kulturtanken har i 2020 gjennomført flere rekrutteringsprosesser. Det er i disse lagt vekt på at lederen i forkant av utlysningen skal utarbeide en behovsanalyse. I henhold til god rekrutteringspraksis bidrar en god behovsanalyse til en mer treffsikker rekruttering og i forlengelsen av det også til mindre risiko for diskriminering. Kulturtanken har også endret noen formuleringer i utlysningstekstene, som vi håper bidrar til å synliggjøre oss som en inkluderende arbeidsplass. Kulturtanken har forbedret intervjuguiden og guiden for referanseinnhenting, og det praktiseres semi-strukturerte intervjuer. Det er også innført en praksis med caseoppgave i forbindelse med andregangsintervjuer, særlig ved utlysning av faste stillinger.

Personalpolitikk Kulturtanken har i 2021 videreført sitt strategidokument, som legger føringer for personalpolitikken. I strategien heter det: «Kulturtanken skal preges av et godt arbeidsmiljø, der nøkkelbegrepene handler om å verdsette samarbeid, kompetansedeling og anerkjennelse av

den enkeltes rolle i helheten. Gjennom å utvikle en kultur for fremragende ledelse og medarbeiderskap skal Kulturtanken møte interne og eksterne samarbeidspartnere på en åpen og inkluderende måte. Etaten skal drive bred involvering og kontinuerlige forbedringsprosesser som skal bidra til utvikling, nyskaping og rekruttering fra et mangfoldig kompetansespekter. Kulturtanken skal være fri for trakassering og fremme bærekraftig utvikling. Etaten skal være en fleksibel, innovativ og effektiv etat som alltid er i utvikling, og som bidrar til nyskaping for å nå sine mål.» I 2020 er det jobbet med å ferdigstille kompetanseplanen for 2020–2023. Den nye arbeidsgiverstrategien for statlige virksomheter er operasjonalisert i kompetanseplanen. Det har også blitt tatt i bruk et system for kompetanseutvikling og strategisk kompetansestyring. I 2020 ble det gjennomført en medarbeiderundersøkelse. Ut fra resultatene fra undersøkelsen er det igangsatt tiltak i ledergruppen og i alle avdelinger for å utvikle organisasjonen ytterligere. Utviklingsområder det satses spesielt på, er samhandling på tvers av avdelinger og strategisk og planmessig kompetanseutvikling. Kulturtanken skal sikre de ansattes medvirkning i arbeidsmiljøet. Kulturtanken har også i 2020 valgt å opprettholde et arbeidsmiljøutvalg (AMU), selv om lovens krav om utvalg gjelder virksomheter med over 50 ansatte. AMU har vært involvert i det løpende arbeidet med både smittevernstiltak og arbeidsmiljøtiltak i forbindelse med covid-19situasjonen. Bedriftshelsetjenesten har også bistått i arbeidet med smittevern og arbeidsmiljøtiltak. Kulturtanken verdsetter medbestemmelse og samarbeidet med de tillitsvalgte og har jevnlige faste møter med disse i FSM. I 2020 ble det i tillegg gjennomført felles opplærling for arbeidsgiver og de tillitsvalgte om partssamarbeidet, med hjelp av DFØs nettkurs «Samarbeid og medbestemmelse – for ledere og tillitsvalgte». Under den årlige evalueringen av partssamarbeidet fremkom det et ønske om flere slike felles arenaer for læring og refleksjon utover de faste møtene. Dette er noe som planlegges videreført i 2021.

Kulturtanken årsrapport 2020

Lærlinger Kulturtanken er knyttet til Opplæringskontoret for statlige virksomhete ( OK stat). Kulturtanken var i 2020 en godkjent lærebedrift for kontor- og administrasjonsfaget og ble i løpet av året også godkjent for mediegrafikerfaget. Lærlingen vi hadde hatt innenfor kontor- og administrasjon, fikk godkjent fagbrev i juni 2020. I tillegg ble det rekruttert inn en ny lærling innenfor mediegrafikerfaget som startet sin læretid i september 2020. Det ble rekruttert inn en ny lærling innenfor kontor og administrasjon med oppstart i august 2020. Lærlingen sluttet etter kort tid, da vedkommende ønsket å bytte faglinje. Grunnet koronasituasjonen med hjemmekontor ble det ikke rekruttert inn en ny lærling innenfor dette fagområdet.

IKT i Kulturtanken i 2020 Kulturtankens IKT-løsninger har gjennomgått store forandringer i løpet av 2020. Virksomhetens interne infrastruktur ble modernisert fra årsskiftet av. Nye servere var på plass i desember 2019, og i løpet av de første to månedene i 2020 var migrering av virtuelle servere til nye maskiner og en ny virtualiseringsplattform gjennomført. Det er et uttalt ønske i Kulturtanken å flytte flere av virksomhetens IKT-tjenester fra et lokalt datarom over til skytjenester, og de sist anskaffede fysiske serverne er derfor nedskalerte og har en enklere arkitektur enn serverne som ble faset ut, blant annet fordi saks- og arkivsystemet er overført til skytjenester og behovet for lokal lagring og prosessering er redusert.

ning for vår evne til å opprettholde et tilfredsstillende nivå på informasjonssikkerheten og også for enklere å kunne imøtekomme behovene hos brukerne på en mer proaktiv måte. I praksis betyr det at vi tar i bruk flere av Microsofts løsninger for monitorering og vedlikehold av maskiner som er tilkoblet vår skyinfrastruktur via internett. Overgangen fra et lokalt installert til et skybasert saks- og arkivsystem har åpnet et større mulighetsrom for nye løsninger i tilknytning til dette og har forenklet tilgangen til oppdaterte løsninger, blant annet fordi en sentral skyløsning holdes løpende oppdatert med leverandørens siste versjon. I 2020 ble TietoEvry Public 360 Online eServices implementert, som et ledd i oppbyggingen av en teknisk løsning for en ny innskuddsordning. Det er et tydelig fokus på hvordan Kulturtanken kan øke bruksverdien på sine IKT-løsninger og optimalisere utnyttelsen av anskaffelsene, blant annet ved å ta i bruk allerede utviklede løsninger som kan dekke konkrete behov i virksomheten. Ved utgangen av 2020 var vi i ferd med å komme i mål med å flytte innholdet fra et lokalt installert arkiv over til en skybasert arkivløsning for historisk arkivmateriale. Det innebærer at historisk arkivdata blir tilgjengelig via samme pålogging og tilganger som er i bruk for det løpende saks- og arkivsystemet, der vi finner data fra og med 1.januar 2020.

Microsoft Teams har vært en viktig suksessfaktor for å kunne opprettholde aktiviteten i et pandemiår, med plutselig nedstenging og overgang til hjemmekontor. Kulturtanken var allerede godt i gang med bruk av Teams ved nedstengingen, og det har hatt stor betydning for hvor fort medarbeiderne har kommet i gang med å bruke Teams både for møter, chat, fildeling og andre former for samarbeid. På vei mot en enda mer skybasert IKT-virkelighet og i en situasjon der den største delen av våre klienter ikke er inne i et lokalt nettverk, startet vi i 2020 en prosess for å få bedre styring på vår egen maskinpark uten å måtte kreve at maskinene er fysisk tilkoblet interne servere. Dette har stor betyd-

Styring og kontroll i virksomheten

5 42

Vurdering av fremtidsutsikter Den kulturelle skolesekken er verdens beste ordning for kunstog kulturformidling til barn og unge, og det eneste kulturtiltaket som faktisk når samtlige skoleelever over hele Norge.

Kulturtanken årsrapport 2020

Vurdering av fremtidsutsikter

En av de store utfordringene for kulturpolitikken i Norge, som løftes frem i stortingsmeldingen Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida (2018– 2019), er at kulturlivet i større grad må være relevant og representativt og rekruttere fra hele befolkningen både «på scenen», «bak scenen», «i salen» og blant beslutningstakere på alle nivåer. Publikummet i DKS er per definisjon representativt, da DKS når alle skoleelever. Den store utfordringen er å jobbe kontinuerlig med å sørge for at det som tilbys i DKS, oppleves som relevant. Det å nå ut til alle barn og unge i hele landet med kunst og kultur kan være med på å bygge ned kulturelle, sosioøkonomiske og geografiske forskjeller i landet vårt, bidra til samhold og fellesskapsfølelse i samfunnet og som en konsekvens av dette – styrke demokratiet. For å utnytte potensialet i DKS-ordningen må samarbeidet mellom kultursektoren og skolesektoren fungere. Kulturtanken arbeider systematisk med dette, og det gode samarbeidet som er etablert i 2020 med Utdanningsdirektoratet og KS, gir grunn til optimisme. Dette vil være et av Kulturtankens prioriterte områder fremover. Kunst og kulturuttrykk utvikler seg i takt med en verden i endring. Det digitale skiftet med nye medier og teknologier åpner nye erfaringsrom og nye muligheter, ikke minst i barn og unges liv. Skolehverdagen og måten å drive skole på endrer seg også. Alt dette utfordrer DKS-ordningen og formidlingen av kunst og kultur til skoleelevene.

For å sikre et fortsatt godt og likeverdig tilbud til alle elever uansett hvor i landet de bor, mener vi det er hensiktsmessig med en nasjonal overbygning som kan være et ressurs- og kompetansesenter for fylkeskommuner og kommuner i videreutvikling av DKS-ordningen. Det er viktig å ivareta nettverk og felles arenaer på tvers av fylkeskommuner og kommuner, og det er viktig å bygge bro til skolesektoren. Kulturtanken er også viktig for en effektiv forvaltning av statlige midler til ordningen, blant annet gjennom å utvikle velfungerende fellesløsninger for planlegging og rapportering, som den nye DKSportalen er et eksempel på. Et nært samarbeid med UH-sektoren åpner for ny kunnskapsutvikling i DKS. Dette vil være svært viktig for at vi skal kunne bygge vårt videre arbeid på en kombinasjon av erfarings- og forskningsbasert kunnskap. Når denne årsrapporten skrives, er det kun uker til den aller første egne stortingsmeldingen om barneog ungdomskultur skal legges frem. Kulturtanken venter spent på denne meldingen og på Stortingets behandling av den. Vi ønsker oss politisk engasjement og et opplyst ordskifte om denne viktige delen av den nasjonale kulturpolitikken. Den politiske retningen for barneog ungdomskulturfeltet generelt og DKS og Kulturtanken spesielt vil være førende for hva Kulturtanken skal prioritere fremover, og for virksomhetens fremtidsutsikter.

Kulturtanken årsrapport 2020

Fra Fagsamtaler om film i DKS, juni 2020. Foto: Erik Brandsborg

Vurdering av fremtidsutsikter

Marked for Musikk

6 46

Årsregnskap Årsregnskapet utgjør del 6 i årsrapporten til Kulturdepartementet. Regnskapet er ført etter kontantprinsippet, slik det fremgår av prinsippnoten til årsregnskapet.

Kulturtanken årsrapport 2020

Årsregnskap

Bekreftelse Årsregnskapet er avlagt i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten, rundskriv R-115 fra Finansdepartementet og krav fra Kulturdepartementet i instruks om økonomistyring. Regnskapet skal gi et dekkende bilde av Kulturtankens bevilgninger og regnskapsførte utgifter og inntekter. Vurderinger av vesentlige forhold Kulturtanken disponerte i 2020 en samlet tildeling – på kapittel 325 – Allmenne kulturformål – på 72,6 millioner kroner, inkludert en overføring av 5,1 millioner kroner som følge av mindreforbruk i 2019. Bevilgningen er fordelt over post 01 «Driftsutgifter», 70,1 millioner kroner, og post 21 «Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter», 2,5 millioner kroner. Regnskapet for 2020 viser et totalt forbruk på 68,1 millioner kroner, fordelt med 68,1 millioner kroner på post 01 og 0 kroner på post 21. Kapittel 0540 er belastet med 3,9 millioner kroner, i henhold til belastningsfullmakt fra Digitaliseringsdirektoratet som medfinansiering for IKT-prosjektet «Ny portal for Den kulturelle skolesekken». Inntektene på kapittel 3325 – «Allmenne kulturformål», med en ramme på 2,2 millioner kroner, viser inntekter på til sammen 2,7 millioner kroner og merinntekter på 0,5 millioner kroner. Resultatet gir en samlet netto mindreutgift på 5 millioner kroner. Kulturtanken har mindreutgifter på til sammen om lag 1,9 millioner kroner på post 01. Mindreutgiften har sin hovedforklaring i mindreforbruk knyttet til kontor-

administrasjon, 1,1 millioner kroner, og lønn og personalforvaltning, 0,8 millioner kroner. Dette er en følge av lavere aktivitet enn forventet, som følge av pandemisituasjonen. Dette inkluderer poster som lokaler, kontorhold og reiser. Mindreforbruket på 21-posten relateres til større utviklingsprosjekter, som DKS-portalen, DiSko-prosjektet og øvrige prosjekter som går over flere år, og er i utgangspunktet ikke relatert til covid-19, selv om noen prosjekter har fått forsinkelser som følge av pandemien. Kulturtanken har merinntekter på om lag til sammen 0,5 millioner kroner. Merinntekten har sin forklaring i inntektsføring av lønnsrefusjoner fra Norges forskningsråd for doktorgradsstipendiater. Det er utbetalt 5 millioner kroner på kapittel 315 – «Tilskudd til fritidsaktiviteter for barn og unge», post 76, til den søknadsbaserte tilskuddsordningen for inkludering i kulturliv. Beløpet samsvarer med tildelingen på posten.

i bestemmelsene i punkt 3.4.1, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 og eventuelle tilleggskrav fastsatt av eget departement. Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter en øvre del med bevilgningsrapporteringen og en nedre del som viser beholdninger virksomheten står oppført med i kapitalregnskapet. Oppstillingen av artskontorapporteringen har en øvre del som viser hva som er rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter, og en nedre del som viser grupper av kontoer som inngår i mellomværende med statskassen. Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen og artskontorapporteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene i punkt 3.4.2 – de grunnleggende prinsippene for årsregnskapet. Regnskapet følger kalenderåret. a) Regnskapet inneholder alle rapporterte utgifter og inntekter for regnskapsåret. b) Utgifter og inntekter er ført i regnskapet med bruttobeløp.

Øystein Strand Direktør Prinsippnote årsregnskapet Årsregnskapet for Kulturtanken er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer som er fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten, fastsatt 12. desember 2003 med endringer, senest 18. september 2014. Årsregnskapet er i henhold til krav

Kulturtanken årsrapport 2020

c) Regnskapet er utarbeidet i tråd med kontantprinsippet. Oppstillingene av bevilgnings- og artskontorapporteringen er utarbeidet etter de samme prinsippene, men de er gruppert etter ulike kontoplaner. Prinsippene korresponderer med krav i bestemmelsene i

Årsregnskap

punkt 3.5 til hvordan virksomhetene skal rapportere til statsregnskapet. Kulturtanken er tilknyttet statens konsernkontoordning i Norges Bank i henhold til krav i bestemmelsene i punkt 3.8.1. Ordinære forvaltningsorganer (bruttobudsjetterte virksomheter) tilføres ikke likviditet gjennom året. Ved årets slutt nullstilles saldoen på den enkelte oppgjørskonto. Bevilgningsrapporteringen Bevilgningsrapporteringen viser regnskapstall som Kulturtanken har rapportert til statsregnskapet. Det stilles opp etter de kapitler og poster i bevilgningsregnskapet som Kulturtanken har fullmakt til å disponere. Oppstillingen viser alle finansielle eiendeler og forpliktelser Kulturtanken står oppført med i statens kapitalregnskap. Kolonnen for samlet tildeling viser hva virksomheten har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev for hver kombinasjon av kapittel og post. Artskontorapporteringen Artskontorapporteringen viser regnskapstall Kulturtanken har rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter. Kulturtanken har en trekkrettighet for disponible tildelinger på konsernkonto i Norges Bank. Tildelingene skal ikke inntektsføres og vises derfor ikke som inntekt i oppstillingen. Note 8 til artskontorapporteringen viser forskjeller mellom avregning med statskassen og mellomværende med statskassen.

Oppstilling av bevilgningsrapportering 31.12.2020

Utgiftskapittel

Kapittelnavn

0315 0325

Note A Forklaring av samlet tildeling utgifter Samlet tildeling*

Regnskap 2020

Merutgift (-) og mindreutgift

5 000 000

1, 3

70 065 000

68 121 120

1 943 880

Post

Note

Tilskudd til fritidsaktiviteter for barn og unge

Driftsutgifter

0325

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter

0540

Medfinansieringordning for lønnsomme IKT-prosjekter

2 512 000

Kapittelnavn

3325

2 512 000

Post

Note

Inntekter

1, 6

5309

Tilfeldige inntekter - ymse

5700

Arbeidsgiveravgift

Sum inntektsført

76 996 120

Samlet tildeling*

Regnskap 2020

Merinntekt og mindreinntekt(-)

2 170 000

2 677 226

507 226

56 850

4 814 244

2 170 000

7 548 320 69 447 800

Kapitalkontoer 60047701

Norges Bank KK /innbetalinger

60047702

Norges Bank KK/utbetalinger

703802

Endring i mellomværende med statskassen

15 943 573 -85 354 513 -36 860

Sum rapportert

Beholdninger rapportert til kapitalregnskapet (31.12)

Mellomværende med statskassen

0315, post 76 0325, post 01

2 562 000

0325, post 21

2 512 000

Årets tildelinger

Samlet tildeling

5 000 000

67 503 000

70 065 000 2 512 000

3325, post 01

2 170 000

Note B Forklaring til brukte fullmakter og beregning av mulig overførbart beløp til neste år

77 577 000

Netto rapportert til bevilgningsregnskapet

703802

Overført fra i fjor

3 875 000

Sum utgiftsført

Inntektskapittel

Kapittel og post

12.12.2020

31.12.2019

Endring

-1 321 437

-1 284 577

-36 860

* Samlet tildeling skal ikke reduseres med eventuelle avgitte belastningsfullmakter (gjelder både for utgiftskapitler og inntektskapitler). Se note B Forklaring til brukte fullmakter og beregning av mulig overførbart beløp til neste år for nærmere forklaring.

Kapittel og post

Stikkord

0315, post 76

Tilskudd

0325, post 01

Drifs utgifter

3325, post 01

Inntekter

0325, post 21

FoU, spesielle drifts uygifter

Mer Utgiftsført Merutgift(-)/ utgift(-)/ av andre mindreutgift mindreiht. avgitte etter avgitte utgift belastnings- belastnings- fullmakter(-) fullmakter

1 943 880

1 943 880 0

2512000

Mer- Omdispoinntekter nering fra / mindrepost 01 inntek- til 45 eller ter(-) til post iht. mer- 01/21 fra inntekts- neste års fullmakt bevilgning

2 512 000

Innspar inger(-)

Fullmakt Sum til å overgrunnlag skride for bevilgning overføring med overtid, reisetid og timelønn for november 2020*

1 943 880 507 226

Maks. Mulig overføroverførbart bart beløp beløp ** beregnet av virksomheten

3 503 250

2 451 106

2 512 000

507 226 2 512 000

* Denne kolonnen er kun aktuell for virksomheter som er lønnskunde av DFØ og som er berørt av omleggingen av utbetalings løsningen i DFØ. DFØ har i 2020 endret utbetalingsløsningen for overtid, reisetid og timelønn. Dette medfører at virksomheter som er lønnskunder av DFØ for regnskapsåret 2020 vil utbetale overtid for 13 måneder (november og desember 2019 og januar til november 2020). Berørte virksomheter har fått fullmakt til å overskride bevilgning i 2020 tilsvarende engangseffekten knyttet til omlegging av utbetalingsløsningen i DFØ. ** Maksimalt beløp som kan overføres er 5% av årets bevilgning på driftspostene 01-29, unntatt post 24 eller sum av de siste to års bevilgning for poster med stikkordet “kan overføres”. Se årlig rundskriv R-2 for mer detaljert informasjon om overføring av ubrukte bevilgninger.

Forklaring til bruk av budsjettfullmakter Kap 0540 post 25 – Digitaliseringsdirektoratet: Medfinansieringordning for lønnsomme IKT-prosjekter – Ny portal for Den kulturelle skolesekken

Kulturtanken årsrapport 2020

Årsregnskap

Oppstilling av artskontorapporteringen 31.12.2020

Note 1 Innbetalinger fra drift Note

2020

2019

Innbetalinger fra gebyrer

Innbetalinger fra tilskudd og overføringer

2 460 966

1 315 720

Salgs- og leieinnbetalinger

216 260

65 200

Andre innbetalinger

2 677 226

1 380 920

39 705 034

36 882 203

Salgs- og leieinnbetalinger

Sum innbetalinger fra drift

Sum innbetalinger fra gebyrer

525 668

865 941

Innbetalinger fra tilskudd og overføringer Tilskudd fra statlige virksomheter Andre tilskudd og overføringer

1 935 298

449 779

Sum innbetalinger fra tilskudd og overføringer

2 460 966

1 315 720

Driftsutgifter rapportert til bevilgningsregnskapet Utbetalinger til lønn

Andre utbetalinger til drift

31 130 263

30 322 771

Salgsinntekt tjenester, utenfor avgiftsområdet

Sum utbetalinger til drift

70 835 296

67 204 974

Tilfeldige inntekter

Netto rapporterte driftsutgifter

68 158 070

65 824 054

Sum salgs- og leieinnbetalinger

-14 787

-428

Sum andre innbetalinger

-14 787

-428

Sum innbetalinger fra drift

1 089 488

1 457 862

Investerings- og finansinntekter rapportert til bevilgningsregnskapet Innbetaling av finansinntekter

216 260

65 200

216 260

65 200

Andre innbetalinger 4

Sum investerings- og finansinntekter

2 677 226

1 380 920

Investerings- og finansutgifter rapportert til bevilgningsregnskapet Utbetaling til investeringer

Utbetaling til kjøp av aksjer

5,8B

Utbetaling av finansutgifter

454

3 916

Sum investerings- og finansutgifter

1 089 942

1 461 778

Netto rapporterte investerings- og finansutgifter

1 104 729

1 462 206

Sum innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten

Arbeidsgiveravgift Pensjonsutgifter*

-56 095

Andre ytelser

-56 095

Sum utbetalinger til lønn Antall utførte årsverk:

Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Utbetalinger av tilskudd og stønader

Lønn

Sykepenger og andre refusjoner (-)

Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten Innbetaling av skatter, avgifter, gebyrer m.m.

Note 2 Utbetalinger til lønn

31 411 358

27 819 627

4 814 244

4 578 658

3 540 056

3 190 285

-1 917 358

-820 170

1 856 734

2 113 802

39 705 034

36 882 203

* Nærmere om pensjonskostnader Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats for 2020 er 12,0 prosent. Premiesatsen for 2019 var 12,0 prosent.

5 000 000

56 850

56 100

4 814 244

4 578 658

Netto rapporterte utgifter på felleskapitler

-4 871 094

-4 634 758

Netto rapportert til bevilgningsregnskapet

69 447 800

62 651 501

2020

2019

Fordringer

40 000

70 000

Kontanter

Leie av maskiner, inventar og lignende

Bankkontoer med statlige midler utenfor Norges Bank

Kjøp av konsulenttjenester

6 261 030

7 505 574

-1 323 032

-1 319 659

Kjøp av andre fremmede tjenester

7 636 132

3 796 180

-44 487

-21 668

Reiser og diett

6 082

-13 250

Øvrige driftsutgifter

-1 321 437

-1 284 577

Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Inntekter og utgifter rapportert på felleskapitler * Gruppelivsforsikring konto 1985 (ref. kap. 5309, inntekt) Arbeidsgiveravgift konto 1986 (ref. kap. 5700, inntekt) Nettoføringsordning for merverdiavgift konto 1987 (ref. kap. 1633, utgift)

Oversikt over mellomværende med statskassen **

Husleie

Skyldig skattetrekk og andre trekk Skyldige offentlige avgifter Annen gjeld 8

7 808 218

7 761 018

Vedlikehold egne bygg og anlegg

Vedlikehold og ombygging av leide lokaler

89 924

1 050 691

992 475

108 078

131 789

446 022

1 216 802

2 756 100

2 946 782

Andre utgifter til drift av eiendom og lokaler

Eiendeler og gjeld

Sum mellomværende med statskassen

Note 3 Andre utbetalinger til drift

Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv. Mindre utstyrsanskaffelser

Sum andre utbetalinger til drift

312 622

1 585 947

4 751 370

4 296 279

31 130 263

30 322 771

* Andre ev. inntekter/utgifter rapportert på felleskapitler spesifiseres på egne linjer ved behov.

Kulturtanken årsrapport 2020

Årsregnskap

Note 4 Finansinntekter og finansutgifter

Note 8 Sammenheng mellom avregning med statskassen og mellomværende med statskassen.

Innbetaling av finansinntekter

Del A Forskjellen mellom avregning med statskassen og mellomværende med statskassen -14 787

-428

31.12.2020

Valutagevinst

Annen finansinntekt

Spesifisering av bokført avregning med statskassen

-14 787

-428

12.12.2020

31.12.2019

Renteinntekter

Sum innbetaling av finansinntekter

Valutatap Annen finansutgift Sum utbetaling av finansutgifter

454

3 916

454

3 916

Spesifisering av rapportert mellomværende med statskassen

Forskjell

Finansielle anleggsmidler

Utbetaling av finansutgifter Renteutgifter

31.12.2020

Investeringer i aksjer og andeler*

Obligasjoner

Sum

Omløpsmidler Kundefordringer

60 872

Andre fordringer

40 000

Bankinnskudd, kontanter og lignende

100 872

40 000

60 872

Annen langsiktig gjeld

Sum

Sum Langsiktig gjeld

Note 5 Utbetaling til investeringer og kjøp av aksjer

Utbetaling til investeringer Immaterielle eiendeler og lignende

Tomter, bygninger og annen fast eiendom

Leverandørgjeld

Infrastruktureiendeler

Skyldig skattetrekk

Maskiner og transportmidler

Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende

1 089 488

1 457 862

Sum utbetaling til investeringer

1 089 488

1 457 862

Kortsiktig gjeld

Skyldige offentlige avgifter

Sum 12.12.2020

31.12.2019

Kapitalinnskudd

Obligasjoner

Investeringer i aksjer og andeler

Sum utbetaling til kjøp av aksjer

-1 323 032

-44 487

Annen kortsiktig gjeld

-1 071 649

6 082

-1 077 732

Sum

-2 439 169

-1 361 437

-1 077 732

-2 338 297

-1 321 437

-1 016 860

* Virksomheter som eier finansielle anleggsmidler i form av investeringer i aksjer og selskapsandeler fyller også ut note 8 B

Utbetaling til kjøp av aksjer

Note 6 Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten 31.12.2020

31.12.2019

Tono-avgift

-56 095

Sum innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten

-56 095

Tilskudd til ideelle organisasjoner

5 000 000

Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

5 000 000

Note 7 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

Kulturtanken årsrapport 2020

Årsregnskap

Kulturtanken Postboks 4261 Nydalen N-0401 OSLO Tlf.: 22 02 59 00 post@kulturtanken.no

Elever på produksjonen «Danse, sa fela» i Oslo, oktober 2020. Foto: Erik Brandsborg