Issuu

ÅRSRAPPORT

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

2019 1

Innhold 1. LEDERS BERETNING

Fornyelse, samarbeidsprosjekter og kvalitet

2. INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL

Virksomhetens formål og organisering

Presentasjon av utvalgte hovedtall

3. ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER

Mål 1: Effektiv og god forvaltning og styringsstruktur i Den kulturelle skolesekken

Styrings- og rapporteringssystem utviklet i samarbeid med tilskuddsmottakerne

Mål 2: Høy kunstnerisk og formidlingsmessig kvalitet på tilbudet i Den kulturelle skolesekken innen alle kunstretninger, som samspiller med skolens læreplaner

System for samarbeid om kvalitet og formidling:

Kulturtanken bidrar til fornyelse i DKS-ordningen:

Mål 3: Samarbeid med kultur- og utdanningssektor om innhold og kvalitet i Den kulturelle skolesekken

System for samarbeid og informasjonsdeling

4. STYRING OG KONTROLL I VIRKSOMHETEN 28 5. VURDERING AV FREMTIDSUTSIKTER 34 6. ÅRSREGNSKAP 38

Oppsett/Design: Melkeveien designkontor Forsidefoto: Fra forstillingen «Lars er LOL». Etter en bok av Iben Akerlie/ Regi Elisabet Top/Medvirkende Line Brå Johansen. Teatret Vårt i Molde i samarbeid med Den kulturelle skolesekken i Møre og Romsdal. Foto: Lars Opstad (Showbox 2018)

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

Spilltanken – en konferanse om dataspill i DKS. Foto: Knut Sørhusbakken KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

Leders beretning

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

Viktig kunnskap om barn og unge er utviklet gjennom egne utredninger. I tillegg til BUSK-rapporten lanserte vi høsten 2019 rapporten Kvalitetsarbeid i Den kulturelle skolesekken 2018–2019, som er den mest omfattende DKS-kartleggingen noensinne.

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

1. LEDERS BERETNING

Fornyelse, samarbeidsprosjekter og kvalitet Etableringen av Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge i 2016 hadde som mål å styrke satsingen på Den kulturelle skolesekken i tråd med anbefalinger i Kulturutredningen 2014 (NOU 2013: 4). Mandatet ble fastsatt av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet i fellesskap. Det fastslår at Kulturtanken skal være en nasjonal koordinerende instans for utvikling av kvalitet og samarbeid i DKS-ordningen og sikre at innholdet i ordningen samspiller med skolens læreplaner. I årene etter etableringen av Kulturtanken i 2016 har etaten i økende grad erfart at oppdraget med DKS krysser andre kunstog kulturområder for barn og unge. I årene 2017 til 2019 ble det signert en rekke samarbeidsavtaler mellom Kulturtanken og institusjoner, fylkeskommuner og kommuner. Det har fremhevet behovet for å jobbe bredere med koordinering av kunst og kultur til barn og unge på nasjonalt nivå. Vi ba derfor Kulturdepartementet om å vurdere Kulturtankens mandat på nytt, og leverte innspill om dette til departementet i november 2019. Det er nødvendig å se på selve mandatet til etaten, for å sikre at vi har de rette premissene for å bidra med størst mulig verdiskapning og for å kunne understøtte arbeidet som gjøres i kommuner og fylkeskommuner på best mulig.

Viktigste utfordringer i 2019 Også i 2019 satte vi oss store mål, og flere arbeidskrevende oppgaver er løst i løpet av året. En av våre største satsinger, og dermed viktigste oppgaver og utfordringer, var å lande og lansere DKS-portalen i september 2019 i henhold til prosjektplanen. DKSportalen bidrar i stor grad til å forenkle byråkratiet for kunstnerne. Etter lansering av DKS-portalen 2. september 2019 fikk utøvere for første gang mulighet til å søke seg inn til DKS i hele landet, i ett og samme system, med én felles frist (1. oktober for påfølgende skoleår). Tidligere har utøvere måttet forholde seg til et tjuetalls ulike løsninger og frister. Prosjektgruppen har holdt både tidsfrist og budsjett og minimert risikofaktorene gjennom god prosjektstyring og nært og godt samarbeid med

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

våre eksterne partnere. I dag er portalen i god drift, og vi ser stort potensial for videre utvikling i årene som kommer. En annen viktig oppgave og utfordring vi har jobbet med over tid, og som nå er på plass, er system for arkiv og IT. Vi har hatt etterslep, som beskrevet i årsrapporten for 2018. Tidligere arkivløsninger med lokale servere og lagringssystem har ikke vært gode nok for å dekke fremtidige krav og behov. I løpet av 2019 har vi digitalisert alle prosesser med arkiv og IT, løsninger er blitt gjort skybaserte, og etterslepet er i ferd med å bli tatt inn. Samtidig har vi hatt en omfattende gjennomgang av alle Kulturtankens rutiner slik at de fra 2020 er tilpasset nye krav til etatens funksjon etter overgangen fra Rikskonsertene og det tidligere sekretariatet for DKS. I 2019 har vi også jobbet for å kartlegge konsekvensene regionreform og kommunesammenslåinger har for tilskuddsforvaltning i DKS. Her har vi vært i dialog med fylkeskommunene for å finne overgangsordninger som unngår for store endringer i tildelingsmodeller før man får oversikt om hvilke ulike utslag regionreformen kan få.

Resultater og viktigste prioriteringer I 2019 har Kulturtanken i langt større grad enn tidligere år kunnet fokusere målrettet på krav og forventninger i tildelingsbrevet fra Kulturdepartementet. Omstilling, strategiarbeid og endringer har tatt mindre plass enn tidligere år, og det har resultert i gode arbeidsprosesser knyttet til prioriteringene rundt Kulturtankens store nasjonale samarbeidsprosjekter – som utvikling av arbeidet med DKS-skole, nye formidlingsformer ved bruk av teknologi (FoNT) og inkludering av de minste barna (Kulturbarn-prosjektet). Flere av prosjektene leverte delrapporter med viktige belysninger i 2019. Mange fylkeskommuner, kommuner og kulturinstitusjoner er samarbeidspartnere i ett eller flere av våre ulike prosjekter. Flere avdelinger i Kulturtanken har hatt dette som sine prioriterte arbeidsområder i 2019.

Et viktig oppdrag i 2019 har vært leveranser til den kommende barne- og ungdomskulturmeldingen. Vårt største bidrag var BUSK-rapporten: Barn og unges stemmer – kunst og kultur, der over 1000 barn og unge fra 3 til 19 år fra hele landet ble spurt om sitt forhold til kunst og kultur. Rapporten oppsummerer innspillene i 23 konkrete tiltak for å styrke kunstog kulturtilbudet til barn og unge. Tiltakene og ideene kommer fra de unge selv og ble høytidelig overlevert kulturministeren i september 2019. Viktig kunnskap om barn og unge er utviklet gjennom egne utredninger. I tillegg til BUSK-rapporten lanserte vi høsten 2019 rapporten Kvalitetsarbeid i Den kulturelle skolesekken 2018–2019, som er den mest omfattende DKS-kartleggingen noensinne. Gjennom innsamling av tidligere forskning om DKSordningen og samtaler med i alt 30 fylkeskommuner og direktekommuner, kartlegger rapporten hvordan og i hvilken grad det blir jobbet systematisk med kunstnerisk og formidlingsmessig kvalitet i DKS. Rapporten avdekker store forskjeller i hvordan DKS organiseres og driftes i regionene. Et annet funn er at ingen fylkeskommuner eller direktekommuner har gode nok systemer for å få tilstrekkelig med tilbakemeldinger fra elevene. I forbindelse med den kommende kulturmeldingen er det nedlagt et omfattende forarbeid om kulturtilbud til barnehage. Det innmeldte kunnskapsgrunnlaget har tittelen «Innspill til kunst og kulturtilbud for barnehagebarn». Barn og unges liv preges av digitale teknologier, noe Kulturtanken har rettet søkelys mot. Det er behov for å styrke vår kunnskap om barn og unges kulturbruk og hvordan digitale teknologier kan benyttes til å skape god kunstog kulturformidling. Kulturtanken arrangerte høsten 2019 en nasjonal delingskonferanse om dataspill som kunstog kulturuttrykk i DKS, og

satte i gang en pilot om dataspill i DKS i samarbeid med Oslo kommune. Styrking av kompetansen og kunnskapsgrunnlaget om spill som kunstuttrykk i DKS og metode i skolen er et ledd i arbeidet med forankring og samarbeid mellom skolen og kunstsektoren. I 2019 arrangerte vi videre følgende større konferanser: Art in Education, internasjonal konferanse om barns møter med kunst i skolen (i samarbeid med OsloMet) og Formidlingsseminaret: Det ikke styrte (i samarbeid med Nasjonalmuseet).

Effektivisering og verdiskapning I 2019, som i tidligere år, har Kulturtanken vektlagt effektivisering og god ressursutnyttelse for å kunne tilføre mest mulig av våre midler til kjerneaktiviteter. Antall årsverk har gått ned fra 45 i 2017 til 41 ved utgangen av 2019. En noe lavere bemanning har frigjort midler til å løse nye, store driftsoppgaver som skyløsninger innen arkiv og IT, videreutvikling av portalløsninger og investering i ny teknologi for utvikling av KunstLab. Samlet vil Kulturtankens prosjekter, samarbeid og aktiviteter bidra til en styrket DKS-ordning, og et enda bedre tilbud av kunst og kultur til barn og unge i skolen. Vi vil takke alle våre samarbeidspartnere for godt samarbeid i 2019.

Øystein Strand Direktør, Kulturtanken1

1 Direktør for Kulturtanken i 2019 har vært Lin Marie Holvik. Øysteins Strand tiltrådte som direktør 1 mars 2020.

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

Barn og ungdom ga sine innspill til BUSK-rapporten (Barn og unges stemmer – kunst og kultur) under Arendalsuka 2019. Foto: Cathrine Jakobsen KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

2 10

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Kulturtanken forvaltet i 2019 288 mill. kr til fordeling fra overskuddet fra Norsk Tipping, samtlige midler ble fordelt til Den kulturelle skolesekken for skoleåret 2019–2020.

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

2. INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL

Virksomhetens formål og organisering Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge er en fagetat under Kulturdepartementet, med forvaltnings- og utviklingsansvar for ordningen Den kulturelle skolesekken (DKS), kjernen i regjeringens politikk for kulturformidling til barn og unge i skolen. Gjennom DKS-ordningen møter skoleelever profesjonelle kunstnere og opplever, blir kjent med og utvikler forståelse for kunst og kultur av høy kvalitet. Kulturtanken er underlagt et mandat som er fastsatt av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet i fellesskap, og som omfatter forvaltning, utvikling, koordinering og forskning. Kulturtanken er organisert som en enhet med kontor i Oslo. Etaten har tre fagavdelinger. I tillegg har Kulturtanken en fagovergripende avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt. Avdeling for organisasjon og forvaltning har ansvar for tilskuddsforvaltning, IKT, innkjøp, juridiske spørsmål, HR og drift. Det er også i denne avdelingen at utviklingen av og ansvaret for innovasjonsprosjektet DKS-portalen ligger. Avdelingen har også ansvar knyttet til samarbeid og koordinering av og med fylkeskommuner og kommuner, inklusiv dialogsamtaler og spørsmål knyttet til DKS-systemet i forbindelse med regionreformen. Avdeling forskning og utvikling har ansvar for å bidra til et større kunnskapsgrunnlag om DKS- ordningen i samarbeid med eksterne fagmiljøer gjennom å initiere forskning, ta ansvar for å samle forskningsfeltet

for kunst og kultur til, for og med barn og unge samt belyse kvalitets- og formidlingsbegrepet i DKS spesielt. Videre har avdelingen ansvar for statistikk, utredninger og analyse samt å bygge opp og tilby tjenester i KunstLab, Kulturtankens teknologilaboratorium i samarbeid med avdeling kunst, kultur og skole. Avdeling kunst, kultur og skole jobber med å koordinere utvikling av kvalitet og samarbeid i DKS-ordningen samt fremme engasjement og utvikle kunnskap og kompetanse om kunst og kultur i utdanningen. Videre skal avdelingen arbeide for å sikre at innholdet i DKS-ordningen samspiller med skolens læreplaner, og drive rådgivning og veiledning overfor fylkeskommuner og kommuner. I skoleprosjektet samarbeider Kulturtanken med aktører i DKS i fylker og kommuner for å se nærmere på muligheter for elevmedvirkning samt hvordan det kan skapes tettere samarbeid og dialog mellom skoleledelse, kulturkontakter og DKS. Avdeling kommunikasjon og samfunnskontakt har ansvar for intern og ekstern kommunikasjon og skal særlig bidra til å synliggjøre ordningen Den kulturelle skolesekken, løfte statusen for kunst og kultur for barn og unge, og Kulturtankens arbeid i dette feltet. Kommunikasjonsarbeidet skal også bidra til å synliggjøre mulighetene for styrket samspill mellom skolen og kunstfeltet.

Organisasjon og forvaltning

Forskning og utvikling

Etatsdirektør

Kommunikasjon og samfunnskontakt Kunst kultur og skole

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

Presentasjon av utvalgte hovedtall Ved utgangen av 2019 hadde Kulturtanken 39,5 faste årsverk, mens antallet årsverk ved inngangen til 2019 var 40,1. Kulturtanken følger kontantprinsippet slik det fremgår av økonomiregelverket, jf. prinsippnote i årsrapportens del 6. For 2019 var KUDs utgiftsbevilgning til Kulturtanken på 74,1 mill. kr.

forklart i årsrapport punkt 6. Kulturtanken har belastet kapittel 0540 post 25 med 4,0 mill. kr med belastningsfullmakt fra Digitaliseringsdirektoratet som medfinansiering for prosjektet «Ny portal for Den kulturelle skolesekken».

Kontantregnskap for 2019 viser driftsutgifter på post 01 på 64,7 mill. kr, som innebærer mindreutgifter i 2019 på 6,9 mill. kr. Videre viser inntektssiden inntekter på 1,4 mill. kr, som er 4,3 mill. kr under rammen på 5,7 mill. kr. Samlet mindreforbruk i 2019 utgjør 3,5 mill. kr. Mindreforbruket har sin hovedforklaring i reduksjon av utgiftsrammen, som følge av bortfall av inntekter, dette nærmere

Fordeling av tippemidler Kulturtanken forvaltet i 2019 288 mill. kr til fordeling fra overskuddet fra Norsk Tipping, samtlige midler ble fordelt til Den kulturelle skolesekken for skoleåret 2019–2020. Av disse midlene ble 255 mill. kr fordelt til fylkeskommunene og 33 mill. kr til ordningens direktekommuner.

Ståle Stenslie og Stine Liv Johansen, fra lunsjseminar i Kulturtanken 2019. Foto: Thomas Grønvold KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

3 14

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

Årets aktiviteter og resultater

For utøvere er en betydelig del av gevinstene allerede realisert ved at det er blitt enklere, mer oversiktlig og tidsbesparende å sende inn forslag til DKS. I 2020 forventes det at svært mange av de resterende gevinstene for fylker og kommuner også vil kunne realiseres.

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

3. ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER

Mål 1: Effektiv og god forvaltning og styringsstruktur i Den kulturelle skolesekken Styrings- og rapporteringssystem utviklet i samarbeid med tilskuddsmottakerne Ny portal for DKS er lansert

Kulturtanken lanserte den nye portalen for DKS i 2019. DKS-portalen er både et fagsystem for planleggere i fylker og kommuner, en innmeldingsportal for utøvere, en programbank og en visningsrute for skoler og elever. Systemet skal være både moderne, brukervennlig og enhetlig. DKS-portalen er et ledd i å samle, effektivisere og tilgjengeliggjøre Den kulturelle skolesekken, for både utøvere, DKS-planleggere i fylker og kommuner og ikke minst for skolene og elevene. For utøvere er en betydelig del av gevinstene allerede realisert ved at det er blitt enklere, mer oversiktlig og tidsbesparende å sende inn forslag til DKS. I 2020 forventes det at svært mange av de resterende gevinstene for fylker og kommuner også vil kunne realiseres. Prosjektet har medfinansiering fra Difi, som dekker inntil 50 prosent av prosjektkostnadene. Medfinansieringen utgjør ca. 9 mill. kr. Den resterende finansieringen dekkes av Kulturtankens eget driftsbudsjett over en treårsperiode. I 2019 har prosjektet brukt tiden før lansering 2. september til detaljspesifisering og utvikling av systemet. Prosjektet har i denne perioden hatt flere delleveranser fra leverandøren Netpower, hvor funksjonene er gjennomgått og testet sammen med flere av brukergruppene i DKS. Før lansering har Kulturtanken også opprettet rutiner og bemanning for førstelinjesupport av systemet. Utviklingsløpet er delt i to, med en større dellansering i slutten av august. Deretter har det vært et hyppigere utrullingsprogram for resterende leveranser gjennom høsten. Dette fortsetter også i 2020.

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

Prosjektet har en egen blogg og et brukerforum som sikrer god informasjon og dialog mellom aktørene i DKS. Kulturtanken har lagt til rette for medvirkning og involvering både i forprosjektet, i hovedprosjektet og i utarbeidelsen av avtalegrunnlaget. Dette er blant annet gjort gjennom ulike arbeids- og ressursgrupper. Det har vært tett samarbeid mellom Kulturtanken og tilskuddsmottakere gjennom hele prosessen. Kulturtanken har erfart et stort engasjement og har fått gode, relevante og verdifulle tilbakemeldinger fra de ulike interessentgruppene. Dialog med fylkeskommunene og direktekommunene

Kulturtanken som nasjonal etat for Den kulturelle skolesekken har et særskilt ansvar for å legge til rette for gode samhandlingsprosesser med fylkeskommunene og direktekommunene. Etaten har definert dialogsystemet som en samlebetegnelse på styringsdokumenter, rapporter og dialogmøter. Det er pekt ut fire hovedaktiviteter som danner grunnlaget for dialogmøtene: 1. foreløpig og endelig tilskuddsbrev 2. dialog om status, avklaringer og gjensidig erfaringsoverføring 3. årlig regnskapsrapportering 4. publisering av årlig DKS rapport Hver av hovedaktivitetene følger disse fasene: planlegging, gjennomføring, evaluering og iverksetting av tiltak. Form og innhold justeres etter løpende evaluering. I 2019 ble det gjennomført dialogmøter med alle fylkeskommunene og direktekommunene. I 2020 vil dette justeres på bakgrunn av regionreformen.

Kulturtankens direktør Lin Holvik under lansering og åpning av DKS-portalen 2. september 2019.

Ny fordelingsnøkkel er klar til bruk

Tilskuddsmidlene for Den kulturelle skolesekken fordeles til fylkene og direktekommunene etter en fordelingsnøkkel hvor følgende variabler inngår: elevtall i grunnskole og videregående skole, geografiske avstander og infrastruktur. En viktig forutsetning for arbeidet med utvikling av ny fordelingsnøkkel har vært å sikre likhetsprinsippet nedfelt i St.meld. nr. 8 (2007–2008). Etter en anbudskonkurranse fikk konsulentfirmaet Vista oppdraget med å vurdere dagens beregningsmodell og foreslå alternative modeller. Brukerutvalg

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

for økonomi har deltatt i arbeidet ved å kommentere svakheter og aktuelle målkonflikter i dagens ordning. Videre har de gitt innspill til forbedret fordelings nøkkel. Vista la frem første utkast til nye modeller i slutten av 2018. Kulturtanken har i samrådet med Kulturdepartementet besluttet å videreføre den gamle beregningsmodellen for DKS for tilskuddet for skoleåret 2020/2021. Beslutningen er tatt på grunnlag av innspill gitt fra fylkes- og direktekommuner, etter høringsrunde om den nye beregningsmodellen.

3 Årets aktiviteter og resultater

Mål 2: Høy kunstnerisk og formidlingsmessig kvalitet på tilbudet i Den kulturelle skolesekken innen alle kunstretninger, som samspiller med skolens læreplaner System for samarbeid om kvalitet og formidling: Hovedprosjekt for kvalitet og formidling i DKS er etablert

Hovedprosjekt for kvalitet og formidling retter seg mot Kulturtankens mandat om å «styrke den kunstneriske og formidlingsmessige kvaliteten i DKS-tilbudet innen alle kunstretninger og være en nasjonal koordinerende instans for utvikling av kvalitet og samarbeid i DKS-ordningen». Prosjektet utvikler arbeidet med og forståelsen av kvalitet i DKS i første rekke gjennom systemiske undersøkelser. Det resulterte i 2019 i den mest omfattende DKS-kartleggingen noensinne. Kartleggingsrapporten Kvalitetsarbeid i Den kulturelle skolesekken 2018–2019 gir en deskriptiv oversikt over systemene til 18 fylker og 12 direktekommuner for arbeid med kunstnerisk og formidlingsmessig kvalitet knyttet til Den kulturelle skolesekken (DKS) i skoleåret 2018–2019. Rapporten presenterer en nasjonal oversikt over seks hovedprosesser i kvalitetsarbeidet med DKS produksjoner: igangsetting, programmering, produksjon, mottakelseskvalitet, tilbakemeldinger og evalueringer. Den inneholder også individuelle beskrivelser av ets seks hovedprosesser i hver enkelt fylkeskommune og direktekommune. Rapporten er skrevet i forkant av regionreformen i Norge, en nasjonal strukturendring som påvirker hele forvaltningen, inkludert arbeidet med DKS. Det forventes at fylkeskommunenes arbeid med DKS vil gjennomgå store endringer som en konsekvens av reformen, og at det kan bli behov for en oppdatert kartlegging etter at reformen er gjennomført. Delprosjekt 1 om kvalitetsprinsipper for DKS er gjennomført

Fenomenet kunstnerisk kvalitet er omdiskutert og kan forstås og begripes på mange ulike måter. Kulturtankens kvalitetsprosjekt tar utgangspunkt i at den kunstneriske og formidlingsmessige kvaliteten på DKS-tilbudet oppstår i brytninger og forhandlinger mellom en rekke ulike omstendig heter, aktører og prosesser. Prosjektet har som mål å synliggjøre og styrke kvaliteten gjennom å undersøke 18

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

sammenhengene mellom flere av disse aspektene, fra utviklingen av kunstneriske prosjekter, vurdering og utvelgelsen av kunstnerisk program hos fylker og kommuner, møtet mellom utøver og elev samt gjennomføring og bruk av evaluering. Arbeidet med kvalitetsprinsipper utvikles i forlengelse av den første kartleggingsrapporten, men er mer tidkrevende enn først antatt og vil fortsette videre ut strategiperioden. Delprosjekt 2 om formidlingsmodeller ved bruk av ny teknologi (FoNT) er iverksatt

FoNT er et treårig prosjekt (2018–2020) der Kulturtanken samarbeider med aktører i DKS for å undersøke hvordan ulike teknologier virker inn på barn og unges møter med kunst og kultur. Det er inngått samarbeid om utviklingsprosjekter med utgangspunkt i innmeldte forslag til samarbeid. Utvalgte prosjektideer blir utviklet, testet og evaluert slik at erfaringene og kunnskapsutviklingen kommer feltet til gode. Her bidrar Kulturtanken med faglig rådgivning, medfinansiering av piloter som bruker digital teknologi i DKS-tilbudet, utvikling og testing av prototyper og kunnskapsinnhenting. I 2019 samarbeidet FoNT med Teatret Vårt, Møre og Romsdal fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, Tromsø Museum, Vestfold fylkeskommune, Vestfoldmuseene, Bærum kommune og Asker kommune.

Kulturtanken bidrar til fornyelse i DKS-ordningen: Kulturtankens KunstLab for utprøving av ny digital teknologi i DKS er etablert

Kulturtanken har i 2019 etablert et eget kunst laboratorium (KunstLab) for praksisorientert utprøving og utvikling av digitale teknologier som bidrar til å utvikle og fornye DKS. Formålet med KunstLab er todelt: Den skal både være et sted hvor aktuelle kunstog kulturprosjekt testes ut, og den skal være med på å synliggjøre spennende pilotprosjekter for og i DKS. To utviklere er engasjert i prosjektstillinger for å bistå våre samarbeidspartnere med etterspurte og nødvendige kompetanser. Eksempler på piloter som er utviklet i KunstLab, er

den kunstig intelligente chatboten «Hvem er du?», augmented reality-prosjektet «Munchs digitale hage» og telepresens-piloten «Trylle på ekte». Pilotprosjekt med dataspill som kulturuttrykk er etablert

Kulturtanken gjennomførte høsten 2019 en pilot for å undersøke hvordan dataspill kan formidles som kunstog kulturuttrykk i Den kulturelle skolesekken. Dataspillpiloten ble gjennomført i til sammen fire klasser på ungdomstrinnet på Vollebekk skole og Lambertseter skole i Oslo i november 2019. Foruten lærerne og elevene på disse skolene deltok Oslo kommune, herunder DKS Oslo (Utdanningsetaten), og Elin Festøy fra spillutviklingsselskapet Teknopilot. Teknopilot står sammen med Sarepta studio bak spillet som ble benyttet i piloten, My Child Lebensborn, som omhandler såkalte tyskerbarn i Norge etter 2. verdenskrig. Erfaringene de ulike involverte har hatt med dataspillpiloten, er gjennomgående positive. Med unntak av enkelte tekniske utfordringer for DKS Oslo har planleggingen og avviklingen av opplegget stort sett vært vellykket. Kommunikasjonen de ulike partene imellom beskrives som god. Både i forbindelse med selve piloten og i etterkant har elevene delt sine synspunkter, som i all hovedsak beskriver dataspillpiloten som en positiv opplevelse. Piloten har avdekket en rekke ulike utfordringer knyttet til det å formidle dataspill som kunstog kulturuttrykk i DKS, i forbindelse med både det formidlingsfaglige, tekniske forhold og personvernhensyn. Tilfanget av norske dataspill som vil kunne gi den kunstneriske erfaringen DKS har som mål å tilby eleven, synes per i dag å være begrenset. Det er foreløpig utfordringer knyttet til kompetansen som skal til for å kunne ta veloverveide og faglige beslutninger når dataspillproduksjoner skal velges. Skolenes tilgang på utstyr og teknisk kompetanse vil også kunne by på utfordringer når slike produksjoner skal avvikles. Til tross for dette er det etter Kulturtankens mening viktig å fortsette arbeidet med å undersøke hvordan dataspill på best mulig måte kan formidles i DKS. KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

Samarbeid om nyskapende kunst i DKS Lars er LOL / Teatret Vårt, Møre og Romsdal

Møre og Romsdals regionteater, Teatret Vårt, har en unik satsing på digitale virkemidler i scenekunstproduksjon for målgruppen barn og unge. Siden 2018 har Teatret Vårt, Møre og Romsdal fylkeskommune og Kulturtanken samarbeidet om å utvikle et digitalt formidlingsopplegg knyttet til barneforestillingen Lars er LOL. Prosjektet «Lars er LOL/Hvem er du?» undersøker om det å utforme etterarbeid i form av et interaktivt spill kan engasjere elevene til deltakelse på egen hånd, uavhengig av skolens og lærerens tidsprioriteringer. Spillet Hvem er du? er laget som en mobil-app som iscenesetter en «kunstig intelligens» som har tatt navnet Marius. Spillet har som mål å la elevene selv få egne erfaringer med å ta valg, for slik å skape rom for en dypere refleksjon over tematikken i Lars er LOL. Istedenfor klasseromdiskusjoner tilbys elevene her et refleksjonsrom i én-til-én-interaksjon med spillets «kunstige intelligens», som i chat med elevene forsøker å lære seg noe om menneskenes følelser, etikk og relasjoner. Fremover vil samarbeidet undersøke hvordan etterarbeidet vil virke inn på teateropplevelsen, og hvordan elevene deltar i refleksjonsrommet som spillet åpner. Appen er fritt nedlastbar og skal følge forestillingen på turné i Den kulturelle skolesekken. Munchs digitale hage

Munchs hus i Åsgårdstrand er i dag museum, og de besøkende opplever sommerstedet slik det var i Munchs egen tid. Huset står slik Munch forlot det, men hagen – et viktig motiv i Munchs kunst – er gjort om til parkanlegg. I denne piloten undersøker vi hvordan digitale teknologier kan levendegjøre rollen som hagen hadde i Munchs liv og kunstnerskap, samt gi den enkelte mulighet til å utforske og reflektere i eget tempo. Munchs digitale hage er et samarbeid mellom Munchs hus ved Vestfoldmuseene, Vestfold fylkeskommune og Kulturtanken. Målet med piloten er å utvikle et DKS-tilbud som retter seg spesielt mot elever i videregående skole. Det digitale formidlingsopplegget er planlagt som et supplement til omvisningen i Munchs hus, og valget av teknologi 19

3 Årets aktiviteter og resultater

Fra prosjektet «Munchs digitale hage» 2019. Et FoNT-prosjekt (Formidling og ny teknologi) i samarbeid med Munchs hus ved Vestfoldmuseene, Vestfold fylkeskommune og Kulturtanken. Foto: Knut Sørhusbakken

er gjort spesielt med tanke på å gi en opplevelse som utvider og utfyller omvisningsformatet.

kunne interagere over tid, i både korte og lange økter, men uten å forutsette fysisk forflytning.

Digitale teknologier benyttes her til å undersøke en stedsspesifikk formidlingsmodell som bruker både lyd og bilde til å levendegjøre hagen. Piloten har resultert i to ulike prototyper som benytter et innovativt posisjoneringssystem, og en applikasjon som tar i bruk maskinlæring for å generere et malerisk uttrykk av hagen. Neste fase i prosjektet er å undersøke hvordan den tekniske løsningen kan utnyttes til å skape en omsluttende og engasjerende opplevelse, og åpne for at elevene på egen hånd utforsker hagen og rollen den har hatt for Munch.

Prosjektet undersøker om modellen representerer et bærekraftig alternativ for kunstnere med nasjonale og internasjonale karrierer som vil formidle kunst gjennom DKS-ordningen. Vi er også interessert i hva slags samarbeid som vil oppstå mellom lærer og kunstner, og i hvordan skoleelever opplever møtet med kunstner via videosamtaler. Våren 2019 ble prosjektet gjennomført på Hisøy skole og Eydehavn skole og ble fulgt av kunstnerne Erik Pirolt, Bettina Hystad og Simon Lerin.

«Trylle på Ekte» – langsom kunst i et digitalt format?

Langstrakte turneer og skoleturer med buss er en integrert del av DKS-ordningen. Selv om minnet etter en kunstopplevelse kan bæres av den enkelte hele livet, er selve kunstmøtet et resultat av omfattende logistikk.

I prosjektet «Trylle på Ekte» undersøker DKS AustAgder, i samarbeid med Kulturtanken, hvordan en formidlingsmodell utviklet av Kids’ Own i Irland fungerer i DKS. Formidlingsmodellen tar i bruk videosamtaler for at en klasse og en kunstner skal

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

Lásságámmi – virtuelle reiser

Lásságámmi er navnet den samiske multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää ga kunstnerboligen han fikk i

gave fra Storfjord kommune. Stedet og den omliggende naturen var viktig i Valkeapääs kunstnerskap. Stiftelsen Lásságámmi har fått støtte fra Sametinget og har sammen med Tromsø Museum tatt initiativ til å utvikle et formidlingsopplegg som benytter 360-film og VR for å gi skoleelever i Troms en opplevelse av Valkeapääs hjem. Hvis ikke skolelever kan komme til Lásságámmi, kanskje Lásságámmi kan komme til skolen? Vi medfinansierer prosjektet og vil undersøke hvordan 360-film og VR-briller kan brukes til å formidle inntrykk av et sted og utvide opplevelsen av et kunstnerskap. DiSko

Forskningsprosjektet «Skole og konsert – fra formidling til dialog» (DiSko) er et fireårig samarbeid med Høgskulen på Vestlandet (2016–2020) støttet av Norges forskningsråd med 6 mill. kr. DiSko er et innovasjonsprosjekt hvor man ønsker å ta tak i utfordringene relatert til skolers, elevers og læreres eierskap og integrering av skolekonserter. I 2019 ble sirkel to med utprøvingsaktiviteter på fire østlandsskoler gjennomført. Til sammen tolv musikere var engasjert i dette. HVL har levert ni rapporter og publikasjoner, og DiSko ble presentert på fire konferanser og seminarer i 2019. Prosjektet har egen hjemmeside: www.diskoprosjektet.no. Avsluttede rapporter

Kunsten å lære. Kulturtanken har medfinansiert pilotprosjektet «Kunsten å lære», som ble avsluttet i 2019. Forskningspiloten har sett nærmere på hva som skjer med utviklingen av barns såkalte eksekutive funksjoner (EF) når de gjennomgår et tolvukers mangfoldig, kunstbasert læringsprogram kalt «Kunsten å lære». Prosjektet har foregått på barneskoler i Gjøvik, Lillehammer, Øyer, Dovre og Ringebu. Eksekutive funksjoner kan beskrives som elevers evne til å regulere egne tanker, følelser og handlinger. Rapporten gir indikasjoner på at en læreplan med kunst som læringsform kan øke elevenes EF over tid.

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

Kan kunst være nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner hos barn? (Avsluttende rapport om forskningspiloten «Kunsten å lære», Hundevadt og Klausen 2019, Oppland fylkeskommune, Høgskolen i Innlandet) Barn og unges stemme – kunst og kultur (BUSK) er Kulturtankens største og viktigste bidrag til den kommende barne- og ungdomskulturmeldingen. Basert på innspill fra over 1000 barn og unge mellom 3 og 19 år fra hele landet fremhever BUSK-rapporten barn og unges egne erfaringer med og synspunkter på kunst og kultur. For å sikre et rikt mangfold av innspill ble datainnsamlingen foretatt på en rekke skoler, barnehager, kulturskoler, fritidsklubber og festivaler i samarbeid med Norsk kulturskoleråd og ulike organisasjoner, etater, fylker og kommuner. Rapporten oppsummerer synspunktene i 23 konkrete tiltak for å styrke kunstog kulturtilbudet til barn og unge. Rapporten ble overlevert kulturministeren i september 2019. Lunsjseminar

Kulturtanken har avholdt en rekke korte foredrag i lunsjtid, som har vært åpne for publikum. Formålet med dette formidlingstiltaket er å presentere aktuelle kunstprosjekter, forskningsprosjekter og resultater til DKS-nettverket og andre interesserte. Seminarene strømmes via Kulturtankens hjemmeside og Facebook og tilgjengeliggjøres på våre hjemmesider i etterkant. Følgende presentasjoner ble gjennomført i 2019: • Peter Lee, direktør for det koreanske teaterkompaniet Nolgong: Spillstrukturer i interaksjon med publikumsdeltagere ved hjelp av teknologi • Anders Eiebakke: Droneteknologi – kunst og poesi eller overvåking og kontroll av luftrom? • Per Norman Andersen / Marie Othilie Hundevadt: Rapporten Kunsten å lære • Tobias Staaby: Elevers spillkompetanse • Mads Dambo: Makropol – om VR og AR som kunstneriske uttrykk og opplevelse • Stine Liv Johansen: Youtube – lek, estetikk og dannelse

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

I 2019 ble det for første gang gjennomført nasjonale visningsarenaer for alle kunstog kulturuttrykkene i DKS.

Fra prosjektet «Drømmeveven», en del av Øyepå / Liaf (Lofoten International arts festival) 2019. Foto: Cathrine Jakobsen KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

3 Årets aktiviteter og resultater

Mål 3: Samarbeid med kultur- og utdanningssektor om innhold og kvalitet i Den kulturelle skolesekken System for samarbeid og informasjonsdeling: Hovedprosjekt DKS-skole med skoleledere, kulturkontakter og elevmedvirkning er etablert

Ressursgruppen DKS-skole ble etablert og hadde første møte høsten 2019. Gruppen består av skoleledere og lærere samt representanter fra lærerutdanningen og DKS. Gruppen skal være et rådgivende organ for den fagansvarlige for skole og informere om Kulturtankens virksomhet som ressurssenter. Pilotprosjekter er igangsatt ved videregående skoler i to fylker. Skolens ledelse, lærere og elever får delta i både planlegging, produksjon, gjennomføring og videreutvikling av DKS-tilbudet. Målet er å utvikle nye strukturer for dialog. Ved å gi skolen en større rolle i valg av utøvere og aktiviteter håper man å finne nye modeller for programmering og utvikling. Nettressurser for kulturkontakter er kartlagt, og det er initiert samarbeidprosjekter som favner kulturkontaktrollen, lærerrollen og elevrollen i DKSordningen. I prosjekt elevmedvirkning er det gjennomført pilotprosjekter i tre fylker og én kommune. I pilotene inkluderes elevene som en sentral aktør i DKS-ordningen og får mulighet til medvirkning og innflytelse gjennom dialog og deltakelse.

Kulturtanken har i 2019 også gjennomført 6 lunsjseminarer – én times strømmet foredrag med gjester. For å nå ut til flest mulig etterstreber Kulturtanken å strømme våre egne arrangementer så langt det lar seg gjøre, og tilgjengeliggjør videoene på vår nettside i etterkant. Den årlige samlingen med DKS-forvaltningen ble ikke gjennomført i 2019. Kulturtanken bidrar til etablering og gjennom føring av marked og visningsarenaer for alle kunstfelt

Det er også igangsatt en annen pilot med DKSadministrasjoner/DKS-planleggere fra tre fylker og tre kommuner. I denne piloten prøves det ut en metodikk for evaluering og tilbakemeldinger fra elever om DKS-opplevelser. Prosjektet avsluttes i 2020.

I 2019 ble det for første gang gjennomført nasjonale visningsarenaer for alle kunstuttrykkene i DKS. Noen av arenaene har eksistert lenge (Markedet for Scenekunst siden 1996), og noen er helt ferske og gjennomførte visningsarena for første gang i 2019 (ØYEPÅ for visuell kunst og SPOR for kulturarv). Alle arenaer gjennomføres som samarbeid mellom flere aktører.

Konferanser og seminarer

Markedet for Scenekunst

Det ligger i Kulturtankens mandat at etaten skal være samlende og bidra til å fremme engasjement og utvikle og dele kunnskap og kompetanse. Ett virkemiddel er å samle fagfeltene til konferanser og seminarer, i egen regi og i samarbeid med andre aktører på kunst-, kultur- og utdanningsfeltet.

Kulturtanken er representert i det strategiske rådet til Markedet for Scenekunst, som ble arrangert i Sandefjord to dager i april 2019. Her avholdt Kulturtanken et nettverksmøte for scenekunstfeltet i DKS og panelsamtalen «Scenekunsten i samspill med fagfornyelsen. Hva slags innspill trenger fagfornyelsen fra oss for å gjøre fremtidens skole bedre rustet til å motta og verdsette scenekunst i DKS?». Panelet samlet representanter fra UH-sektoren, fylkesadministrasjon, utøversiden og Drama- og teaterpedagogene.

I 2019 arrangerte Kulturtanken konferansen «Det ikke styrte» i samarbeid med Nasjonalmuseet, KORO og Kunstnernes Hus (mai), den internasjonale konferansen «Art in Education» i samarbeid med OsloMet (august) og konferansen «Spilltanken: 24

Hvordan kan dataspill se ut i DKS?» (september). Under Arendalsuka arrangerte Kulturtanken debatt om ung kultur og en påfølgende forestilling i samarbeid med Norsk kulturskoleråd og UKM. Videre ble det gjennomført «Kurs i litteraturformidling» for litteraturansvarlige i DKS i samarbeid med Norsk barnebokinstitutt (september), og «=Vi 2019». en konferanse om kunst og kultur for et inkluderende lokalsamfunn (september) i samarbeid med Norsk kulturskoleråd, Fargespill, Oslo kommune, Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen og Norges Musikkorps Forbund. I samarbeid med Rogaland fylkeskommune arrangerte vi «Fagseminar om produksjon» innen alle kunstuttrykk i DKS (november), og vi inviterte fagmiljøer til «Fagsamtaler om visuell kunst i DKS 2019» (desember).

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

ØYEPÅ

Visningsarenaen for visuell kunst i DKS ble etablert i 2019 som et samarbeid mellom fylkeskommunene Østfold, Akershus, Nordland og Oslo, samt Nasjonalmuseet og Kulturtanken. Samarbeidspartene ønsket å utvikle en modell for en visningsarena uten en bestemt geografisk tilknytning, men som snarere er nomadisk og oppsøker sterke fagmiljøer utenfor DKS. ØYEPÅ ble arrangert i Svolvær i forbindelse med Lofoten International Art Festival (LiAF) i september 2019. Potensialet for en nomadisk visningsarena er på den ene siden å gi det programmerende og produserende leddet av DKS en åpning mot bredere samtidige kunstdiskusjoner og strategier, og på den andre å engasjere hele landet ved å trekke akser mellom ulike regioner. ØYEPÅ blir neste gang arrangert under Barents Spektakel i Kirkenes februar 2021. Arena film

Visningsarenaen for film i DKS er en sammenslutning av tidligere initiativ fra Viken filmsenter og Oppland fylkeskommune. I 2019 ble Arena film lagt til Union Scene i Drammen. Østfold, Akershus, Buskerud og Oppland sto bak arrangementet, med Kulturtanken som støttespiller og medfinansiør. Arena film er både en møteplass der det programmerende leddet av DKS kan finne interessante produksjoner, og et faglig forum for film og filmformidling for barn og unge. I 2020 arrangeres Arena film i Oppland. SPOR

SPOR – arena for kulturarv i DKS samlet i 2019 en bred målgruppe innen feltet kulturarv på Stiklestad Nasjonale Kultursenter, der temaet var «Kulturarv i

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

bevegelse». DKS-forvaltere fra fylker og kommuner, museumspedagoger og -ledere, kulturformidlere, representanter for lag og organisasjoner pluss folk fra opplæringssektoren deltok. Samarbeidspartnere var Trøndelag fylkeskommune, Akershus fylkeskommune, Midtnorsk filmsenter, SNK og Kulturtanken, som bidro aktivt i den faglige programmeringen og gjennomføringen. Komma

Visningsarenaen for litteratur ble arrangert over to dager i mai på Lillehammer, i forkant av Norsk Litteraturfestival. Samarbeidsparter var Den kulturelle skolesekken i Oppland, Akershus, Turnéorganisasjonen, Norsk Forfattersentrum, Norsk Litteraturfestival og Kulturtanken. Sammen hadde de valgt ut åtte produksjoner og åtte utdrag av produksjoner, som ble vist under denne andre utgaven av Komma. Utvalget var basert på produksjoner som produsenter, forfattere og DKS i fylker hadde meldt inn. Marked for musikk

Marked for musikk er en nasjonal visningsarena for konserter rettet mot barn og unge, hvor arrangører fra kulturhus, festivaler, biblioteker og Den kulturelle skolesekken i løpet av tre dager kan se, evaluere og finne konserter tilpasset et ungt publikum. Markedet ble arrangert for tiende gang høsten 2019. Kulturtanken bidro i henhold til samarbeidsavtalen med deltakelse i programrådet og gjennomføring i samarbeid med Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune.

Ungdomsrådet til Kulturtanken 2019 / 2020: John Victor Nicacio Pereira, Hanna Huseklepp, Martine Haugen, Ida Pollestad Brunes, Hanna Zhang, Karina Kapelrud, Emil Johan Stenhaugen

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

Barn og unges kulturmelding, Miniøya 2019. Miniøyas festivalsjefer Abdullah og Amy, sammen med kulturminister Trine Skei Grande, kunnskapsminister Jan Tore Sanner og direktør i Kulturtanken, Lin Holvik. Foto: Knut Sørhusbakken.

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

4 28

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

Styring og kontroll i virksomheten

Kulturtankens største satsing de siste årene, DKSportalen, ble lansert i september 2019. Portalen fungerer både som en inngangsport for nye og eksisterende utøvere i DKS-ordningen, som et fagsystem for alle som har sine arbeidsprosesser i ordningen, og som publiseringsløsning ut til det offentlige, først og fremst til elever og lærere i norsk skole.

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

4. STYRING OG KONTROLL I VIRKSOMHETEN

Revisjonsmerknader fra Riksrevisjonen Riksrevisjonen hadde sin årlige revisjon av Kulturtankens økonomi og regnskap. Kulturtanken hadde ingen merknader fra Riksrevisjonen til oppfølging i 2019.

Tiltak for å motvirke arbeidslivskriminalitet System for motvirkning av arbeidslivskriminalitet ved anskaffelser av renholds -og kantinetjenester er etablert i 2019. Systemet inngår som del av rutinen ved anskaffelse av de aktuelle tjenestene. Arbeidslivskriminalitet er tematisert i etatens overordnede anskaffelsesstrategi. Ansatte forholder seg til retningslinjer og veiledning fra Difi ved inngåelse av nye avtaler og tar i bruk standardmaler.

Informasjonssikkerhet Kulturtanken etablerte i 2019 sitt informasjonssikkerhetssystem basert på ISO 27001. Det har vært jobbet målrettet med informasjonssikkerhetskultur i virksomheten, og samtidig har flytting av sentrale tjenester til skyen bidratt til både bedre tilgjengelighet og til bedre kontroll på integritet og konfidensialitet for informasjon som håndteres.

Digitalisering Kulturtankens største satsing de siste årene, DKSportalen, ble lansert i september 2019. Portalen fungerer både som en inngangsport for nye og eksisterende utøvere i DKS-ordningen, som et fagsystem for alle som har sine arbeidsprosesser i ordningen, og som publiseringsløsning ut til det offentlige, først og fremst til elever og lærere i norsk skole. Ved utløpet av året er det fortsatt vesentlige deler av løsningen som ikke er ferdigstilt, i tråd med fremdriftsplanen for prosjektet. I 2019 etablerte Kulturtanken kontakt med Arkivverket med tanke på å få en gjennomgang av hvordan fylkers og kommuners arkivplikt på DKSområdet kan ivaretas på en enklere måte gjennom DKS-portalen. Tungrodde arkiveringsrutiner knyttet til behovet for å overføre data fra fagsystem til saksog arkivsystemene i de enkelte virksomhetene 30

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

ble oppfattet som en vesentlig trussel mot effektiviseringsgevinstene i portalprosjektet. Initiativet ble til et pilotprosjekt, der DKS-portalen tester ut mulighetsrommet som åpnes i utkastet til ny arkivlov (NOU 2019: 9), og Digitaliseringsdirektoratet er også trukket inn for å kartlegge om de samme teknologiske løsningene kan tas i bruk for å dekke krav som stilles i offentlighetsloven. Etter all sannsynlighet leder piloten frem til at Kulturtanken via DKSportalen kan tilby fylker og kommuner en teknologisk løsning som ivaretar både innebygd arkivering og offentlighetens krav på innsyn – uten at systemet er utviklet rundt kravene i Noark-standarden. Hvis dette lykkes, vil Kulturtanken bli den første etaten i Norge som kan tilby dette. Kulturtanken skal til enhver tid ha oppdatert og riktig kompetanse til å løse sitt oppdrag. I 2019 er det gått til innkjøp av en kompetanseportal/LMS (learning management system), Educatia. Dette er gjort for å bidra til strategisk kompetansestyring og dokumentasjon av gjennomførte kompetansetiltak. Implementering av kompetanseportalen vil skje i 2020. Det er også tilrettelagt for økt e-læring gjennom LinkedIn Learning. Kulturtanken har i løpet av 2019 igangsatt to større interne endringsprosesser på IKT-området. Dette gjelder bytte av infrastruktur og virtualiseringsplattform i eget datarom og overgang til skybasert saksog arkivsystem. Ved utgangen av året ble «on-prem» saksog arkivsystem stengt for registrering av nye saker. Nye servere var på plass i desember 2019. Begge disse tiltakene er ledd i prosesser for å gi økt fleksibilitet og mer kostnadseffektiv bruk av IKT.

Åpne data Alle landets fylker og kommuner rapporterer årlig sine DKS-aktiviteter til Kulturtanken. Dataene som samles inn, legger grunnlaget for nasjonal statistikk og blir stilt til rådighet for ulike samfunnsaktører innen forskning og offentlig planlegging. Kulturtanken har i samarbeid med SSB utarbeidet nye tabeller til SSBs årlige publikasjon «Kulturstatistikk». Tabellene gir oppdatert oversikt over tall og statistikk for de ulike kunstog kulturuttrykkene i Den kulturelle skolesekken.

Behovet for endring av tabellene oppsto i forbindelse med sammenslåing av skolekonsert- og DKS-ordningen. Ved at fylker og kommuner får utvidet tilgang til digitale plan- og rapportprosesser i DKS-portalen, vil denne kunne sikre data av høyere kvalitet om Den kulturelle skolesekken.

Lærlinger

Personvern

Kulturtankens personalpolitikk bygger på medarbeidernes likeverd uavhengig av kjønn, alder, funksjonsevne, religion, kulturelle forskjeller og seksuell orientering. Lokal lønnspolitikk presiserer prinsippet om likelønn mellom kvinner og menn. Kulturtanken legger til rette for ansatte med spesielle tilretteleggingsbehov. Kulturtanken har et uttalt mål om å rekruttere medarbeidere med flerkulturell bakgrunn. I 2019 ble det gjennomført fire rekrutteringsprosesser og ansatt sju nye medarbeidere. Én av de nyansatte har flerkulturell bakgrunn (tilhører landgruppe 1).

I 2019 er det fokusert på opplæring og implementering av Kulturtankens rutiner innen personvern. Det er også opprettet en egen ressursgruppe for personvern. Gruppen skal bidra ved behov ved gjennomføring av tiltak, vurdering av status og forebyggende aktiviteter. Det er opprettet en cookie-erklæring på egen nettside og laget samtykkeerklæring for bruk av bilder og video.

Samfunnssikkerhet og beredskap Kulturtanken har i 2019 gjennomført en beredskapsøvelse med temaet trussel i sosiale medier mot arrangement/konferanse. Erfaringene fra øvelsen ble brukt til å revidere etatens beredskapsplan samt etablering av årlig beredskapsdag for alle ansatte, med vekt på opplæring og bevisstgjøring.

Personalpolitikk Det ble i 2019 nedsatt et prosjekt for utvikling av organisasjonskultur (se punkt 1 under «Helse, miljø og sikkerhet»). Kulturtanken har også i 2019 valgt å opprettholde et arbeidsmiljøutvalg selv om lovens krav om utvalg gjelder virksomheter med over 50 ansatte. Det har vært jobbet med å implementere nye rutiner på personalområdet. Det er jobbet med å utarbeide kompetanseplan for 2020 og system for kompetanseutvikling og strategisk kompetansestyring (se punktet om digitalisering). Kulturtanken besluttet i 2019 å søke om deltakelse i Mobilitetsprogrammet i staten.

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

Kulturtanken er tilknyttet Statens opplæringskontor for statlige virksomheter. Kulturtanken har én lærling innen kontor- og administrasjonsfaget.

Mangfold, likestilling og inkluderingsdugnad

Det ble ikke ansatt noen med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. En utfordring med rekruttering fra gruppen med nedsatt funksjonsevne og hull i CV-en er at det ofte mangler informasjon fra søkeren om dette i jobbsøknaden. Tiltak som er gjort i forbindelse med inkluderingsdugnaden, er å endre utlysningstekstene slik at de har blitt mer inkluderende overfor målgruppen. HR har fått opplæring i inkluderingsdugnaden ved å delta på Difis seminarrekke. Det ble vurdert å delta i traineeprogrammet i staten, men etaten hadde ingen ledige stillinger på dette tidspunktet. Det jobbes kontinuerlig med å profesjonalisere rekrutteringsprosessen for å forebygge diskriminering og styrke inkluderingen og mangfoldet.

Helse, miljø og sikkerhet Etter at ny IA-avtale trådte i kraft 1. januar 2019, har Kulturtanken videreført ordningen med utvidet rett til egenmelding. Dette ble drøftet med de tillitsvalgte. Kulturtanken hadde per 31. desember 2019 totalt 41 heltidsstillinger og 3 midlertidige deltidsstillinger. Sykefraværet i 2019 utgjorde 5,7 prosent.

4 Styring og kontroll i virksomheten

I det følgende er målene og status for måloppnåelse for HMS-arbeidet for 2019 beskrevet:

lovens krav om utvalg gjelder virksomheter med over 50 ansatte.

1. Prosjektet for utvikling av organisasjonskultur er gjennomført. Prosjektets mål var å bidra til å utvikle en organisasjonskultur som fremmer et godt arbeidsmiljø med samarbeid, kompetansedeling og annerkjennelse av den enkeltes rolle. Del 1 i prosjektet var å gjennomføre en arbeidsmiljøkartlegging. Del 2 var arbeid med å utvikle høypresterende team. Prosjektet involverte både ansatte og ledelsen, med bistand fra bedriftshelsetjenesten Arbeidsmiljøhuset.

3. Kulturtanken har hatt noe høyere sykefravær sammenlignet med 2018. Dette skyldes i hovedsak tilbakefall hos langtidssykemeldte. I løpet av 2019 har vi hatt et godt samarbeid med NAV, IA-kontakt og bedriftshelsetjenesten. Ledere følger rutiner for sykefraværsoppfølging, og det gjennomføres tilretteleggingstiltak. 4. Kulturtankens medarbeidere skal ha en felles forståelse for arbeidsmetoder og prosesser. Det er etablert en god praksis med bred involvering av de ansatte i arbeidet med å utarbeide Kulturtankens virksomhetsplan. Kulturtanken vektlegger prosjektbasert arbeid samt bevisstgjøring på egen rolle i teamarbeid.

2. Kulturtanken skal sikre ansattes medvirkning i arbeidsmiljøet. Kulturtanken har også i 2019 valgt å opprettholde et arbeidsmiljøutvalg selv om

Kjønnsbalanse Kjønnsbalanse Totalt i virksomheten Lederstillinger Øvrige stillinger

Gjennomsnittslønn

Menn %

Kvinner %

Totalt (antall)

Menn

Kvinner

2019

586

694

2018

40,2

622

654

2019

992

987

2018

979

1020

2019

568

621

2018

36,2

605

586

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

Fra åpningen av Formidlingsseminaret 2019 «Det ikke styrte», med Sebastian Kjølaas og Siri Hjorth. (Nasjonalmuseet, Kunstnernes Hus, Koro og Kulturtanken.)

Lansering av rapporten «Kvalitetsarbeid i Den kulturelle skolesekken 2018-2019» ved prosjektleder Gustav Jørgen Pedersen. KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

5 34

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

Vurdering av fremtidsutsikter

Den kulturelle skolesekken er verdens beste ordning for kunstog kulturformidling til barn og unge, og det eneste kulturtiltaket som faktisk når samtlige barn og unge over hele Norge.

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

5. VURDERING AV FREMTIDSUTSIKTER Den kulturelle skolesekken er verdens beste ordning for kunstog kulturformidling til barn og unge, og det eneste kulturtiltaket som faktisk når samtlige barn og unge over hele Norge. En av de store utfordringene for kulturpolitikken i Norge, som løftes frem i Stortingsmelding nr. 8 Kulturens kraft (2018-2019), er at kulturlivet i større grad må bli representativt og rekruttere fra hele befolkningen både «på scenen», «bak scenen», «i salen» og blant beslutningstakere på alle nivåer. Publikummet i DKS er per definisjon representativt, da DKS når alle skoleelever. Det å nå ut til alle barn og unge i hele landet med kunst og kultur kan være med på å bygge ned kulturelle, sosioøkonomiske og geografiske forskjeller i landet vårt, bidra til samhold og fellesskapsfølelse i samfunnet, og styrke demokratiet. For å utnytte potensialet i DKS-ordningen må samarbeidet mellom kultursektor og skolesektor fungere. Kulturtanken har arbeidet systematisk med dette i de siste årene, og utviklingen er positiv, men dette arbeidet er ikke ferdig og krever fokus også i tiden fremover. Kunst og kulturuttrykk utvikler seg i takt med en verden i endring. Det digitale skiftet med nye medier og teknologier åpner nye erfaringsrom og nye muligheter, ikke minst i barn og unges liv. Skolehverdagen og måten å drive skole på endrer seg også. Alt dette utfordrer DKS-ordningen og formidlingen av kunst og kultur til barn og undom. For å sikre et fortsatt godt og likeverdig tilbud til alle elever uansett hvor i landet de bor, er det hensiktsmessig med en nasjonal overbygning som kan være et ressurs- og kompetansesenter for fylkeskommuner og kommuner i videreutvikling av DKS-ordningen. Det er

Øystein Strand – Direktør, Kulturtanken

viktig å ivareta nettverk og felles arenaer på tvers av fylkeskommuner og kommuner, og det er viktig å bygge bro til skolesektoren. Kulturtanken er også viktig for effektiv forvaltning av statlige midler til ordningen, blant annet gjennom å utvikle velfungerende fellesløsninger for planlegging og rapportering, som den nye DKS-portalen er eksempel på. Nært samarbeide med universitets- og høgskolesektoren åpner for ny kunnskapsutvikling i DKS. Denne sektoren vil være svært viktig for at vi skal kunne bygge vårt videre arbeid på en kombinasjon av erfarings- og forskningsbasert kunnskap. Kulturtanken har i sitt innspill til departementenes arbeid med den kommende barne- og ungdomskulturmeldingen løftet utfordringer og muligheter for videre utvikling av virksomheten. Den politiske retningen for barne- og ungdomskulturfeltet generelt og DKS og Kulturtanken spesielt vil være førende for virksomhetens fremtidsutsikter.

Pilotering av prosjektidé utviklet av kunstner Jennie Bringaker som del av FoNT (Formidling og nye teknologier) 2019. Foto. Cathrine Jakobsen KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

6 38

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

Årsregnskap

Regnskapet skal gi et dekkende bilde av Kulturtankens bevilgninger og regnskapsførte utgifter og inntekter.

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

6. ÅRSREGNSKAP  Årsregnskapet utgjør del 6 i årsrapporten til Kulturdepartementet. Regnskapet er ført etter kontantprinsippet, slik det framgår av prinsippnoten til årsregnskapet.

Bekreftelse Årsregnskapet er avlagt i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten, rundskriv R-115 fra Finansdepartementet og krav fra Kulturdepartementet i instruks om økonomistyring. Regnskapet skal gi et dekkende bilde av Kulturtankens bevilgninger og regnskapsførte utgifter og inntekter.

Vurderinger av vesentlige forhold Kulturtanken disponerte i 2019 en samlet tildeling, på kap. 325 – Allmenne kulturformål, på kr 74,1 mill., inkludert overføring av kr 1,7 mill. som følge av mindreforbruk i 2018. Bevilgingen er fordelt over post 01 «Driftsutgifter», kr, 71,6 mill. og post 21 «Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter» kr 2,5 mill. Regnskapet for 2019 viser et totalt forbruk på kr 68,7 mill., fordelt med kr 64,7 mill. på post 01, kr 0 på post 21 samt kr 4,0 mill. på kapittel 0540 post 25.Kapittel 0540 belastet i henhold til belastningsfullmakt fra Digitaliseringsdirektoratet som medfinansiering for IKT-prosjektet «Ny portal for Den kulturelle skole sekken» jamfør rapportens del 3 Inntektene på kap. 3325 – Allmenne kulturformål, med en ramme på kr 5,7 mill., viser inntekter på til sammen kr 1,4 mill., og mindreinntekter på kr 4,3 mill. Resultatet gir en samlet netto mindreutgift på kr 3,5 mill. Kulturtanken har mindreutgifter på til sammen om lag 6,9 mill. kroner på post 01. Mindreutgiften har sin hovedforklaring i reduksjon av utgiftsrammen for å dekke opp virksomhetens mindreinntekter på om lag kr 4,3 mill. Reduksjonen i inntekter har sin forklaring i bortfallet av internasjonal virksomhet fra og med 2018, som innebærer at et inntektsnivå på nærmere kr 6 mill. ikke lenger er realistisk for virksomheten. Dette ble beskrevet i budsjettsøknaden for 2019, men nivået ble likevel besluttet opprettholdt. Videre er forbruket knyttet til virksomhetens prosjekter lavere enn opprinnelig budsjettert, dette skyldes i hovedsak at DKS konferansen planlagt gjennomført i 2019 er utsatt til 2020, kr 1,0 mill., samt at en rekke mindre prosjekter har hatt lavere forbruk enn forventet, om lag kr 0,5 mill. I tillegg er utgifter til lokaler om lag kr 1,3 mill. lavere enn budsjettert, 40

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

dette kan forklares i forsinkelse i avregningen for Storebrand Eiendom for 2019. Budsjett avsatt til fagrådet har lavere forbruk enn planlagt, om lag kr 0,7 mill. Kulturtanken har ikke belastet post 21 i 2019, som følge av at utgifter i 2019 til DKS portal prosjektet belastes budsjettkapittel 0540 post 25, jf. vedlagt belastningsfullmakt fra Difi. Post 21 planlegges disponert til videreutvikling av DKS portalen i 2020.

Prinsippnote årsregnskapet Årsregnskap for Kulturtanken er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten, fastsatt 12. desember 2003 med endringer, senest 18. september 2014. Årsregnskapet er i henhold til krav i bestemmelsene punkt 3.4.1, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 og eventuelle tilleggskrav fastsatt av eget departement. Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter en øvre del med bevilgningsrapporteringen og en nedre del som viser beholdninger virksomheten står oppført med i kapitalregnskapet. Oppstillingen av artskontorapporteringen har en øvre del som viser hva som er rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter og en nedre del som viser grupper av kontoer som inngår i mellomværende med statskassen. Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen og artskontorapporteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt 3.4.2 – de grunnleggende prinsippene for årsregnskapet: Regnskapet følger kalenderåret. a) Regnskapet inneholder alle rapporterte utgifter og inntekter for regnskapsåret b) Utgifter og inntekter er ført i regnskapet med brutto beløp c) Regnskapet er utarbeidet i tråd med kontantprinsippet Oppstillingene av bevilgnings- og artskontorapportering er utarbeidet etter de samme prinsippene, men gruppert etter ulike kontoplaner. Prinsippene korresponderer med krav i bestemmelsene punkt 3.5 til hvordan virksomhetene skal rapportere til statsregnskapet.

Kulturtanken er tilknyttet statens konsernkontoordning i Norges Bank i henhold til krav i bestemmelsene pkt. 3.8.1. Ordinære forvaltningsorgan (bruttobudsjetterte virksomheter) tilføres ikke likviditet gjennom året. Ved årets slutt nullstilles saldoen på den enkelte oppgjørskonto ved overgang til nytt år.

Bevilgningsrapporteringen Bevilgningsrapporteringen viser regnskapstall som Kulturtanken har rapportert til statsregnskapet. Det stilles opp etter de kapitler og poster i bevilgningsregnskapet som Kulturtanken har fullmakt til å disponere. Oppstillingen viser alle finansielle eiendeler og forpliktelser Kulturtanken står oppført med i statens kapitalregnskap. Kolonnen samlet tildeling viser hva virksomheten har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev for hver kombinasjon av kapittel/post.

Artskontorapporteringen Artskontorapporteringen viser regnskapstall Kulturtanken har rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter. Kulturtanken har en trekkrettighet for disponible tildelinger på konsernkonto i Norges bank. Tildelingene skal ikke inntektsføres, og vises derfor ikke som inntekt i oppstillingen. Note 7 til artskontorapporteringen viser forskjeller mellom avregning med statskassen og mellomværende med statskassen.

Pandeldebatt under Spor- arena for kulturarv i DKS 2019, avholdt på Stiklestad nasjonale kultrsenter. Foto: Knut Sørhusbakken KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

Fra «Så hyggelig» av Christian Marstrander, pilot om litteraturformidling i VR. Samarbeid mellom Den kulturelle skolesekken i Bærum og Kulturtanken 2019.

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

6 Årsregnskap

Oppdatert rapporteringspakke per 31.12.2019 for bruttobudsjetterte virksomheter som fører regnskapet etter kontantprinsippet Datoen i rapporteringspakken er oppdatert til 31.12.2019. Denne rapporteringspakken er tilpasset bruttobudsjetterte virksomheter som fører regnskapet etter kontantprinsippet.

Artskontorapportering – Oversikt over mellomværende med statskassen

Endringer i rapporteringspakke per 31.12.2019

Tilsvarende er gjort i note 8 Sammenheng mellom avregning med statskassen og mellomværende med statskassen.

Oppstilling av bevilgningsrapportering

Det er lagt til henvisning til fotnoten også på samlet tildeling på inntektskapitler og det er i fotnoten presisert at samlet tildeling ikke skal reduseres med eventuelle avgitte belastningsfullmakter både for utgiftskapitler og inntektskapitler. Note B til bevilgningsrapporteringen

Noten er oppdatert med en tabell for opplysninger om avgitte belastningsfullmakter på inntektskapitler. Denne tabellen skal kun fylles ut og presenteres av virksomheter som har avgitt belastningsfullmakter på inntektskapitler. Omtalen av forklaring til bruk av budsjettfullmakter skal også omhandle belastningsfullmakter på inntektskapitler (både avgitte og mottatte belastningsfullmakter).

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

- Kasse er endret til kontanter. - «og andre trekk» er lagt til på slutten av Skyldig skattetrekk.

Note 2 Utbetalinger til lønn

Det er presisert at det er antall utførte årsverk som skal presenteres i noten for utbetalinger til lønn. Note 3 Andre driftsutgifter

For 2019 er det satt inn to nye notelinjer: kjøp av konsulenttjenester og kjøp av andre fremmede tjenester med bakgrunn i endring i standard kontoplan. Skillet mellom konsulenttjenester og andre fremmede tjenester eksisterte ikke i 2018. I sammenlikningstallene for 2018 kan kjøp av fremmede tjenester presenteres samlet på notelinjen kjøp av fremmede tjenester. Note 5 Utbetaling til investeringer og kjøp av aksjer

Notelinjen for beredskapsanskaffelser er fjernet.

Oppstilling av bevilgningsrapportering 31.12.2019 Utgiftskapittel

Kapittelnavn

Post Posttekst Note

Samlet tildeling* Regnskap 2019

Merutgift (-) og mindreutgift

0325 0325

Driftsutgifter Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter Medfinansieringordning for lønnsomme IKT-prosjekter

01 21

71,565,000 2,512,000

6,897,820 2,512,000

0540

1, 3

64,667,180 0 4,000,000

Sum utgiftsført

74,077,000

Inntektskapittel

Kapittelnavn

Post Posttekst

3325 5309 5700

Inntekter Tilfeldige inntekter - ymse Arbeidsgiveravgift

01 29 72

1, 6 2

Sum inntektsført

68,667,180

Samlet tildeling* Regnskap 2019

Merinntekt og mindreinntekt(-)

5,717,000 0 0

1,380,920 56,100 4,578,658

-4,336,080

5,717,000

6,015,678 62,651,501

Netto rapportert til bevilgningsregnskapet Kapitalkontoer 60047701 Norges Bank KK /innbetalinger 60047702 Norges Bank KK/utbetalinger 703802 Endring i mellomværende med statskassen Sum rapportert

15,141,274 -77,867,402 74,627 0

Beholdninger rapportert til kapitalregnskapet (31.12) 703802

21.12.2019 -1,284,577

Mellomværende med statskassen

31.12.2018 -1,359,205

Endring 74,627

* Samlet tildeling skal ikke reduseres med eventuelle avgitte belastningsfullmakter (gjelder både for utgiftskapitler og inntektskapitler). Se note B Forklaring til brukte fullmakter og beregning av mulig overførbart beløp til neste år for nærmere forklaring.

Note A Forklaring av samlet tildeling utgifter Kapittel og post 0325, post 01 0325, post 21 3325, post 01

Overført fra i fjor 1,155,000 12,000

Årets tildelinger 70,410,000 2,500,000 5,717,000

Samlet tildeling 71,565,000 2,512,000 5,717,000

Note B Forklaring til brukte fullmakter og beregning av mulig overførbart beløp til neste år Kapittel og post

Stikkord

Merutgift(-)/ mindre utgift

0325, post 01 3325, post 01 0325, post 21

Drifsutgifter Inntekter FoU, spesielle driftsugifter

6 897 820

Utgiftsført av andre iht. avgitte belastnings-fullmakter(-)

2 512 000

*Maksimalt beløp som kan overføres er 5% av årets bevilgning på driftspostene 01-29, unntatt post 24 eller sum av de siste to års bevilgning for poster med stikkordet "kan overføres". Se årlig rundskriv R-2 for mer detaljert informasjon om overføring av ubrukte bevilgninger.

Opplysninger om avgitte belastningsfullmakter på inntektskapitler* Kapittel og post

Merinntekt og mindreinntekt (-) Inntektsført av andre iht. avgitte Merinntekt og mindreinntekt belastningsfullmakter (+) (-) etter avgitte belastningsfullmakter 3xxxxx 0 xxxxxx 0 xxxxxx 0 * Denne delen skal kun fylles ut og presenteres av virksomheter som har avgitt belastningsfullmakter på inntektskapitler.

Oppstilling av artskontorapporteringen 31.12.2019 Note

2019

2018

Driftsinntekter rapportert til bevilgningsregnskapet Innbetalinger fra gebyrer Innbetalinger fra tilskudd og overføringer Salgs- og leieinnbetalinger Andre innbetalinger Sum innbetalinger fra drift

1 1 1 1

0 1,315,720 65,200 0 1,380,920

0 2,849,300 457,390 0 3,306,690

Driftsutgifter rapportert til bevilgningsregnskapet Utbetalinger til lønn Andre utbetalinger til drift Sum utbetalinger til drift

2 3

36,882,203 30,322,771 67,204,974

40,281,890 32,241,912 72,523,802

Netto rapporterte driftsutgifter

65,824,054

69,217,112

Investerings- og ﬁnansinntekter rapportert til bevilgningsregnskapet Innbetaling av finansinntekter 4 Sum investerings- og finansinntekter

-428 -428

-1,514 -1,514

Investerings- og ﬁnansutgifter rapportert til bevilgningsregnskapet Utbetaling til investeringer 5 Utbetaling til kjøp av aksjer 5,8B Utbetaling av finansutgifter 4 Sum investerings- og finansutgifter

1,457,862 0 3,916 1,461,778

664,092 0 14,645 678,737

Netto rapporterte investerings- og ﬁnansutgifter

1,462,206

680,250

Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten Innbetaling av skatter, avgifter, gebyrer m.m. Sum innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten

0 0

16,053,388 16,053,388

Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Utbetalinger av tilskudd og stønader Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

0 0

12,994,626 12,994,626

56,100 4,578,658 0

55,609 5,148,785 0

-4,634,758

-5,204,394

Netto rapportert til bevilgningsregnskapet

62,651,501

61,634,206

Oversikt over mellomværende med statskassen ** Eiendeler og gjeld Fordringer Kontanter Bankkontoer med statlige midler utenfor Norges Bank Skyldig skattetrekk og andre trekk Skyldige offentlige avgifter Annen gjeld Sum mellomværende med statskassen

2019 70,000 0 0 -1,319,659 -21,668 -13,250 -1,284,577

2018 0 0 0 -1,350,514 -17,149 8,459 -1,359,205

Inntekter og utgifter rapportert på felleskapitler * Gruppelivsforsikring konto 1985 (ref. kap. 5309, inntekt) Arbeidsgiveravgift konto 1986 (ref. kap. 5700, inntekt) Nettoføringsordning for merverdiavgift konto 1987 (ref. kap. 1633, utgift) Netto rapporterte utgifter på felleskapitler

* Andre ev. inntekter/utgifter rapportert på felleskapitler spesifiseres på egne linjer ved behov. ** Spesifiser og legg til linjer ved behov.

Note 1 Innbetalinger fra drift 31.12.2019

31.12.2018

Sum innbetalinger fra gebyrer

Innbetalinger fra tilskudd og overføringer Tilskudd fra statlige virksomheter Andre tilskudd og overføringer*

865,941

99,300

449,779

2,750,000

Sum innbetalinger fra tilskudd og overføringer

1,315,720

2,849,300

56,640

Innbetalinger fra gebyrer

Salgs- og leieinnbetalinger Salgsinntekt tjenester, utenfor avgiftsområdet Eksterne refusjonsinnt (eks bidragsforskning). Tilfeldige inntekter

-40,000

65,200

440,750

Sum salgs- og leieinnbetalinger

65,200

457,390

Sum andre innbetalinger

Sum innbetalinger fra drift

1,380,920

3,306,690

Andre innbetalinger

*Reduksjon fra 2018 som følge av innbetaling av omstillingsmidler fra Kulturdepartementet i 2018 i forbindelse med omstilling av virksomheten.

Note 2 Utbetalinger til lønn 31.12.2019 27,819,627 4,578,658 3,190,285 -820,170 2,113,802 36,882,203 40

Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonsutgifter* Sykepenger og andre refusjoner (-) Andre ytelser Sum utbetalinger til lønn Antall utførte årsverk:

31.12.2018 26,892,530 5,148,785 3,140,026 -853,360 5,953,909 40,281,890 41

Note 3 Andre utbetalinger til drift Husleie Vedlikehold egne bygg og anlegg Vedlikehold og ombygging av leide lokaler Andre utgifter til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv. Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventar og lignende Kjøp av fremmede tjenester* Kjøp av konsulenttjenester* Kjøp av andre fremmede tjenester* Reiser og diett Øvrige driftsutgifter Sum andre utbetalinger til drift

31.12.2019 7,761,018 0 89,924 992,475 131,789

31.12.2018 8,354,974 0 326,204 1,398,274 543,155

1,216,802 2,946,782

532,827 1,408,243 12,660,658

7,505,574 3,796,180 1,585,947 4,296,279 30,322,771

3,325,355 3,692,222 32,241,912

Note 4 Finansinntekter og ﬁnansutgifter Innbetaling av finansinntekter Renteinntekter Valutagevinst Annen finansinntekt Sum innbetaling av ﬁnansinntekter

Utbetaling av finansutgifter Renteutgifter Valutatap Annen finansutgift Sum utbetaling av ﬁnansutgifter

31.12.2019

31.12.2018

-428 0 0 -428

-1,514 0 0 -1,514

21.12.2019

31.12.2018

3,916 0 0 3,916

14,645 0 0 14,645

Note 5 Utbetaling til investeringer og kjøp av aksjer Utbetaling til investeringer Immaterielle eiendeler og lignende Tomter, bygninger og annen fast eiendom Infrastruktureiendeler Maskiner og transportmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende Sum utbetaling til investeringer

Utbetaling til kjøp av aksjer Kapitalinnskudd Obligasjoner Investeringer i aksjer og andeler Sum utbetaling til kjøp av aksjer

31.12.2019

31.12.2018

0 0 0 0 1,457,862 1,457,862

0 0 0 0 664,092 664,092

21.12.2019

31.12.2018

0 0 0 0

Note 6 Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten 31.12.2019

31.12.2018

Overføringer fra kommuner*

16,053,388

Sum innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten

16,053,388

*Bortfall av inntekt i 2019 skyldes avviklingen av skolekonsertordningen i 2018. Kommunenes egenandel innbetalt siste gang for skoleåret 2017/2018 i 2018.

Note 7 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten 31.12.2019

31.12.2018

Tilskudd til fylkeskommuner*

12,994,626

Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

12,994,626

*Bortfall av utgift i 2019 som følge av avviklingen av skolekonsertordningen i 2018.

Note 8 Sammenheng mellom avregning med statskassen og mellomværende med statskassen. Del A Forskjellen mellom avregning med statskassen og mellomværende med statskassen 31.12.2019 Spesifisering av bokført avregning med statskassen

31.12.2019 Spesifisering av rapportert mellomværende med statskassen

0 0

Forskjell

Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler* Obligasjoner Sum Omløpsmidler Kundefordringer Andre fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum

59,272 70,000 0

0 70,000 0

59,272 0 0

129,272

70,000

59,272

Annen langsiktig gjeld Sum

0 0

Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum

10,874 -1,319,659 -21,668 -14,672 -1,345,126

0 -1,319,659 -21,668 -13,250 -1,354,577

10,874 0 0 -1,422 9,452

-1,215,854

-1,284,577

68,724

Langsiktig gjeld

Kortsiktig gjeld

Sum

* Virksomheter som eier finansielle anleggsmidler i form av investeringer i aksjer og selskapsandeler fyller også ut note 8 B

Del B Spesiﬁsering av investeringer i aksjer og selskapsandeler Ervervsdato

Antall aksjer

Eierandel

Stemmeandel Årets resultat i selskapet

Balanseført egenkapital i selskapet

Aksjer Selskap 1 Selskap 2 Selskap 3 Balanseført verdi 21.12.2019 * Investeringer i aksjer er bokført til anskaffelseskost. Balanseført verdi er den samme i både virksomhetens kontospesifikasjon og kapitalregnskapet.

Balanseført verdi i regnskap*

Olena Podluzhnaya «The secret in our voice» fremført under Spor – arena for kulturarv 2019. Foto. Knut Sørhusbakken 50

KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019

Kulturtanken Postboks 4261 Nydalen N-0401 OSLO Tlf.: 22 02 59 00 post@kulturtanken.no 52 KULTURTANKEN — ÅRSRAPPORT 2019 www.kulturtanken.no