memoarer
67796 Memoarer - Kolon 30 år – s. 1
24.11.2025 09:54
67796 Memoarer - Kolon 30 år – s. 2
24.11.2025 09:54
Memoarer Kolon forlag 30 år – en jubileumsantologi
Red. Bjørn C. Wiedlocha Aagenæs
:k
kolon forlag
67796 Memoarer - Kolon 30 år – s. 3
24.11.2025 09:54
67796 Memoarer - Kolon 30 år – s. 4
24.11.2025 09:54
Innhold
Innledning
7
Kjersti Anfinnsen: Landet heter Ruija
17
Lene Berg: Varsler fra levende
31
Line Berg: Klokkene tikker for oss
45
Carl Henrik Berge: Så mye hår har vokst
53
Thomas Marco Blatt: Dobbeltgjengeren
79
Majken van Bruggen: Historien om George, og det som skulle bli til romanen Julia og Leon
89
Karoline Brændjord: Jeg vokser opp
95
Pedro Carmona-Alvarez: Kassett
107
Caroline Ugelstad Elnæs: Portrett av ideologien som ung kvinne
127
Eivind Grip Fjær: Medlidenhet
141
Jon Øystein Flink: Radio Luxembourg
147
Anne Helene Guddal: Ikke forstyrr mine sirkler
155
Jørgen Gunnerud: Jeg går i barndommen
161
Simen Hagerup: Saturnalier
169
Jonny Halberg: Nødvendigheten av mannlige kjønnsorganer
175
Katrine Heiberg: Gartnerdikt
187
Tone Hødnebø: Forberedelser til oppskytningen av Apollo 11
201
Torborg Igland: En hel by
211 5
67796 Memoarer - Kolon 30 år – s. 5
24.11.2025 09:54
Finn Iunker: Kolon før Kolon
219
Joakim Kjørsvik: Mine mange oppvekster (utdrag)
229
Johan Lindvall: Tre pianoer
243
Ingvild Lothe: Dumme steder jeg har bodd
257
Cecilie Løveid: En slektsfordrivelse
265
Kari Løvaas: Memoar, Gårdsjön, juni 2055
285
Sonja Nyegaard: Hjerteflimmer
299
Karin Nygård: Memoar (utdrag)
307
Tommy Olsson: Der jeg drømmer strekker skyggene seg etter halsen min
315
Steinar Opstad: Skamøyeblikkene
327
Yngve Pedersen: Kolonners miskunn
337
Kjersti Rorgemoen: Rotveltenytt
349
Endre Ruset: Omkrets Kolon (Etter Joe Brainard)
355
Frode Saugestad: Koran, kalasjnikov og korrupsjon 361 Ingvild Schade: Utdrag fra roman under arbeid
385
Runa Borch Skolseg: Romantisk western
389
Einar Stenseng: Påskepasjonen
403
Julie Stokkendal: Åtte minner
415
Jørn H. Sværen: Kjære Vilde
429
Stein Sørensen: Utdrag fra «Byen» (arbeidstittel)
443
Gunnhild Øyehaug: Vårnatt
449
Olav R. Øyehaug: Til minne om snø
461
Vemund Solheim Ådland: Utvalg
465
Fatou Åsbakk: Utdrag fra manus til filmene Wienkorrespondansen og Athenkorrespondansen – førfilosofisk fase 475 Bidragsytere
67796 Memoarer - Kolon 30 år – s. 6
489
24.11.2025 09:54
innledning
Kolon forlag ble startet ved et tilfeldig møte, men endte opp som en litterær institusjon. Historien begynner med forlagets grunnlegger, Torleiv Grue. I 1985 ble Torleiv ansatt som redaktør i Forlaget Oktober, hvor han var i åtte eller ni interessante, men visstnok også temmelig turbulente år. Torleiv snakket aldri om denne sagnomsuste epoken, utover at han en sjelden gang skrøt av å ha fått sparken i Oktober to ganger (skjønt andre sier han sa opp selv). Etter Oktober, og en kort visitt innom Aventura forlag, var han for lengst en legendarisk redaktør med særs gode forfattere, men uten forlag. Så sier forlagshistorien at han traff på Gyldendals den gang nye sjef, Geir Mork, på fortauet utenfor Tronsmo bokhandel, våren 1995. De to halvunge mennene bestemte seg straks, på stedet så å si, for å stifte Kolon forlag, som et imprint – et selvstendig forlag – i Gyldendal Norsk Forlag. Den offisielle datoen er 1. april 1995. Navnet Kolon ble valgt fordi kolontegnet indikerer noe som skal komme etter kolonet, men også fordi det er navnet på et dansk bibelforlag. Dessuten var det ikke helt uvanlig å kalle opp forlag etter skrifttegn eller trykkerinære termer. Forlag som Press, Versal, Punktum og Kolofon ble alle etablert sånn cirka på denne tida. Kolon er jo et lite forlag, og utgivelsesprofilen er preget av at forlaget har én redaktør, hvis smak og preferanser 7
67796 Memoarer - Kolon 30 år – s. 7
24.11.2025 09:54
med nødvendighet vil prege utgivelsene. Forlagets tidlige fase var dermed særlig preget av Torleiv Grue, som jobbet alene de første årene før han fikk tildelt en redaksjonskonsulent i Bente Midtskogen, og de forfatterne han utga, som Ari Behn, Frank Tandberg, Cecilie Løveid, Jørgen Gunnerud, Bjørn Bottolvs, Sonja Nyegaard, Øyvind Berg, Tone Hødnebø, Steinar Opstad, Thomas Marco Blatt og Jonny Halberg, for å nevne noen av de mest markante. Den første fasen var også preget av det man i dag kanskje vil kalle gründer-ånd, nemlig etablering av god praksis og nedfelling av prinsipper for driften av Kolon. Hovedregelen var, og er fremdeles, at Kolon skal utgi maksimalt god norsk skjønnlitteratur, og at manusene skal redigeres til de oppfyller sitt potensial. Det er sånt som de fleste forleggere sier, men Torleiv klarte faktisk å virkeliggjøre de aller høyeste ambisjoner. Hvordan kunne dette skje? Bortsett fra stor følsomhet, hardt arbeid og klassisk høy intelligens, tror jeg Torleiv hadde et usedvanlig grundig gjennomtenkt og avklart forhold til forlagsdrift. Hans innsikter var ofte formulert som såkalte tommelfingerregler, eller slagord og deviser, gjerne i lovs form. Torleiv skrev for eksempel et lite notat kalt «Redaktørens ABC» hvor vi blant annet kan lese: «Lytt alltid til forfatterens innvendinger og ønsker, uansett hvor urimelige de er. Du kan godt argumentere imot, men husk at forfatteren alltid har rett.» Og: «Det finnes ikke overarbeidede bøker. Hovedregelen er at jo mer arbeid som legges inn, både fra forfatteren og fra redaktøren, desto bedre blir boka. Det som gjør ting til kunst, er nettopp kunnskapen og arbeidet som ligger nedfelt i verket.» For min del var jeg langt ute i periferien av Kolon i forlagets første fase, som varte fra cirka 1995 til 2008, der jeg stort sett vanket i unglitterære kretser rundt tidsskrif8
67796 Memoarer - Kolon 30 år – s. 8
24.11.2025 09:54
tet Vagant, og hang på Cacadou og tidvis på Blindern, og fra 2002 jobbet som redaktør for norsk skjønnlitteratur i Cappelen, så Damm, som senere ble til Cappelen Damm. Som streng, ung entusiast visste jeg nokså lite om forlag og redaktører, utover at Oktober og Kolon var de seriøse, og at Torleiv Grue var en svært god redaktør. Han var da også den første jeg spurte om råd da jeg begynte i Cappelen. Da ga han meg artikkelen «What is an Editor» skrevet av William Targ, som er omtalt som en de fremste redaktørene i USA etter andre verdenskrig, men mest kjent for å ha utgitt Mario Puzos roman Gudfaren. Artikkelen skildrer luksusversjonen av forleggerlivet i New York, med alle de grunnleggende bestanddelene intakt: fundamental respekt for forfattere og manus, konstant manuslesning, redigering, tilbakemelding, møter, bespisning på tidvis fine steder, promotering, fremsnakking og litt reising. Med andre ord; en temmelig sannferdig, lærerik og inspirerende tekst, som jeg selv har delt ut til mange kollegaer. Jeg begynte å jobbe i Kolon i 2008 etter å ha spurt Torleiv til råds om hvordan jeg kunne starte mitt eget imprint. Vi fant straks ut at det var mye bedre å jobbe sammen, så etter ett års prøvetid som redaktør, tok jeg over som forlegger i 2009, med Torleiv som forlagets hovedkonsulent. Med meg fulgte en del av forfatterne jeg hadde jobbet med, som Gunnhild Øyehaug, Pedro Carmona-Alvarez, Vemund Solheim Ådland, Henning Hagerup, Simen Hagerup og Joakim Kjørsvik. Rundt 2008 hadde Torleiv utviklet Parkinsons sykdom, og jeg innbiller meg at han nok hadde planlagt å trekke seg tilbake etter noen få år, men helsa holdt langt bedre enn noen hadde spådd, og Torleiv forble forlagets hovedkonsulent, mentor og åndelig veileder helt frem til han 9
67796 Memoarer - Kolon 30 år – s. 9
24.11.2025 09:54
gikk bort i fjor, selv om han trakk seg mer og mer tilbake de siste årene, da sykdommen begynte å gjøre seg mer gjeldende. Samarbeidet var forbausende lett, sannsynligvis på grunn av Torleivs finfølelse, tålmodighet, munterhet, pedagogiske talent og utpregede vennlighet. Det må også nevnes at forlaget underveis har fått uvurderlig bistand fra Karin Nygård, som i tre år var redaktør i forlaget, Ida Marie Myrstad Dahl, som var redaksjonskonsulent i flere år – og i en lengre periode rundt 2017 holdt fortet på kontoret – samt redaksjonskonsulent Marte Olea Borg, og hennes to vikarer, Johanne Gullberg Reinertsen og Miriam Brundtland, i tillegg til gode folk på huset. Kolons profil og mål har vært ganske uendret fra starten. Jeg vil si den har vært preget av en forkjærlighet for ambisiøs, gjerne eksperimentell litteratur, lik fordeling mellom dikt og prosa, flat struktur vis-à-vis forfatterne – ingen favorisering – maksimal bearbeidelse av manus, tett kontakt med forfatterne og dyp entusiasme for hver utgivelse, så vel som for litteraturen som sådan. Med bare to ansatte er Kolon et såpass lite forlag at enhver utgivelse er en begivenhet, enhver forfatter en likeverdig og hvert minste tegn på suksess, så vel som på motgang, merkes som et lite jordskjelv i sjela. Derfor er det vill jubel i forlaget når Karoline Brændjord vinner både debutantprisen og Kritikerprisen samme år for Jeg vil våkne til verden, når Jan Kristoffer Dale får debutantprisen og tre andre priser for Arbeidsnever og flere oppdrag i uka i mange år, når Tone Hødnebø, Øyvind Berg og Cecilie Løveid tildeles Gyldendalprisen, når Gunnhild Øyehaug får Nynorskprisen for andre gang, og O’Henry Prize for beste novelle (i konkurranse med all engelskspråklig novellekunst), eller når Pedro Carmona-Alvarez får P2-lytternes romanpris for Og været skiftet og det ble sommer og så videre og 10
67796 Memoarer - Kolon 30 år – s. 10
24.11.2025 09:54
Riksmålsprisen for Chiquitita, Kjersti Anfinnsen får tre priser for sin første bok om Birgitte Solheim (De siste kjærtegn), og Jonny Halberg får Kritikerprisen og Sultprisen samme år – jeg kunne ha nevnt enda flere forfattere og flere priser. Likeledes er det forferdelig hardt og trist, ja, det er et personlig tap å miste Ari Behn i selvmord, at Pål Norheim sovnet inn så altfor tidlig, at Jørgen Gunnerud gikk bort og at Henning Hagerup døde uventet for bare noen dager siden. Forfattere burde nesten ikke få lov til å dø før de er hundre. Og ja, det oppleves også sterkt om en bok får urettferdig, uklok eller dårlig kritikk, eller en Kolon-forfatter ikke får en litterær pris vi vet de fortjener – skjønt det siste kjemper vi alle mot å tenke for mye på. Den begrensede størrelsen på forlaget bidrar til en akutt ansvarliggjøring av de ansatte, med en påfølgende styrking av engasjementet. Vi gir oss aldri. Når jeg ser tilbake, vil jeg si at Kolons tilskudd til den norske forlagsfloraen er å skape et redaksjonelt miljø som konsekvent er på litteraturens og forfatternes side, en trygg havn. Kolon er et forlag som ikke kompromisser på litterær kvalitet, men i stedet søker å dyrke frem litteraturens særegenheter ved å la de hundre blomster blomstre og de følsomme, kloke, poetiske og litterære talenter få synge med hver sin særegne røst. Denne devisen om litterær kvalitet og sjangermessig mangfold er ikke bare for å ha det morsomt på jobben, men også for å si det vi alle vet: Litteratur er viktig for den enkelte, for samfunnet og for utviklingen av selvstendig tenkning, dypsindig kritikk og frie ytringer. En sterk litteratur skaper et bedre samfunn. Kolon kommer til å fortsette å satse alt på litterær kvalitet, i alle slags former, uhøytidelig i alt det lille, i hverdagen, blodseriøst når det gjelder arbeidsmoral, kunstnerisk 11
67796 Memoarer - Kolon 30 år – s. 11
24.11.2025 09:54
kvalitet, høy grad av troverdighet og gode og glade forfattere. Dette har vi gjort i 30 år, og jeg håper at vi kan gjøre det i minst 30 år til. I den anledning var det altså at jeg fikk det for meg at jeg skulle be alle forlagets forfattere om å skrive sine memoarer, og i april sendte jeg Kolons forfattere følgende invitasjon: Kjære venner, Kolon fyller 30 år i år, og begynner å bli et voksent forlag. Jeg synes denne relativt sett høye alderen fortjener å feires, grundig, og det jeg vil feire, er Kolons forfattere, altså dere, som er en vilt god – og temmelig uensartet forsamling – blant de beste i landet, og likevel innbyrdes svært forskjellige. Såpass tror jeg man kan si er en allmenn oppfatning av Kolon. Jeg er stolt over å få jobbe med en så fabelaktig samling forfattere, og jeg vil herved invitere dere til å skrive et bidrag til Kolons jubileumsantologi, med overskriften Kolon forlag 30 år og sjangerbetegnelsen memoarer. Rent teknisk er bestillingen en tekst på to–ti boksider, som på en eller annen måte kan sies å falle inn under sjangeren memoar. Her finnes uendelige muligheter, selvsagt, den biografiske tilnærmingen er bare en av dem. Jeg tror ikke det finnes en definisjon som alle kan enes om, men Store norske leksikon sier det ganske enkelt: «Memoarer, erindringer, er et litterært verk hvor forfatteren forteller om sitt eget liv og virke, samtidige begivenheter og personer vedkommende har møtt. Memoarer må skjelnes fra dagboksopptegnelser, som skrives ned samtidig med hendelsene. Grensen til selvbiografien er flytende.» Grensene er så klart flytende, men det har vel noe å gjøre med levd liv, minne, utvikling, historie og selvfremstilling. Man kan 12
67796 Memoarer - Kolon 30 år – s. 12
24.11.2025 09:54
også lett forestille seg hypotetiske memoarer, eller metamemoarer, punktmemoarer, politiske memoarer, antimemoarer eller poetikkmemoarer, eller poetiske memoarer – eller helt andre former. Sjangeren er med andre ord ganske åpen. Det er minst seks årsaker til at jeg har landet på temaet memoarer som en stamme for denne antologien. Forlagsmessig grunn 1: Det føles passende å gjøre opp status når du fyller 30 år og har blitt voksen. Forlagsmessig grunn 2: Kolon er trolig det eneste forlaget i Norge som kan invitere alle forfatterne til å bidra i en jubileumsantologi (og forvente jevnt høy kvalitet). Sjangermessig grunn 1: Memoarsjangeren er åpen for alle de litterære sjangrene (dikt, fortelling, essay, dramatikk) og sjangermessig grunn 2: Alle Kolons forfattere kan bidra i den formen og med det innhold de foretrekker. Personlig grunn 1: Som dere vet, fikk jeg en temmelig heftig diagnose for litt siden, og da har jeg kanskje blitt ekstra interessert i memoarenes muligheter, erindring, hukommelse og diverse episoder, og hvordan jeg har blitt den jeg har blitt og stadig blir, osv. Personlig grunn 2: Selv synes jeg alltid det er interessant å vite noe, f.eks. en detalj, en historie fra forfatterens bakgrunn, selv om dette absolutt ikke er nødvendig for å forstå forfatterskapet eller boka. Det er selvsagt tusen andre oppgaver jeg kunne ha gitt, det mest nærliggende hadde vel vært forslag til å redde verden fra undergangen, eller bidrag til det antifascistiske arbeidet vi alle bør bidra til utover den humanistiske innsatsen vi gjør som litterater. Eventuelt kunne jeg etterspurt opplysninger til forlagets historie, men det føler jeg er litt tidlig. Jeg har altså gått for memoar, og jeg håper så mange som mulig vil bidra. Boka skal utgis til høsten, og den lanseres selvsagt under 13
67796 Memoarer - Kolon 30 år – s. 13
24.11.2025 09:54
Kolons jubileumsfest. Dato vil bli kunngjort når den er klar. [Her har jeg utelatt en del tekniske spesifikasjoner.] Med vennlig hilsen Bjørn Resultatet får nesten tale for seg selv. Her er en salig blanding av dikt, romanutdrag, memoarer, memoar-inspirerte tekster, kollasjer, memoarer om memoarer, prosastykker, forlagshistoriske erindringer og bekjennelser. Kolon har alltid bestrebet seg på variasjon i form, og det føler jeg er oppnådd her. Dessuten er det morsomt at flere skriver i andre sjangrer enn vi kanskje er vant med. Her tenker jeg for eksempel på Jørgen Gunneruds barndomsskildring, Karin Nygårds billedsterke prosa, Julie Stokkendals underlige minnetekster, Frode Saugestads selvbiografiske fortelling fra Gaza, eller Caroline Ugelstad Elnæs’ skildring av egen seksuell oppvåkning. Det er likeledes en fest å lese Karoline Brændjords frimodige oppvekstdikt, Cecilie Løveids analyserende, urolige familiedikt, Katrine Heibergs overraskende gartnerdikt, Runa Borch Skolsegs romantiske western-dikt, Tone Hødnebøs filosofiske og sylklare Apollo-dikt, Vemund Solheim Ådlands nådeløst ærlige dikt, Yngve Pedersens frie, grublende dikt, Kjersti Anfinnsens fortelling om hvordan hun oppdaget sin kvenske bakgrunn, Anne Helene Guddals poetiske prosaminner fra en oppvekst, Ingvild Lothes fortellinger fra «dumme steder hun har bodd», Simen Hagerups sammensmeltning av minner, sitater og fraser fra Sei Shōnagon, Sonja Nyegaards fortelling om hjerteflimmer, Ingvild Schades fortelling om en forfatter som kjemper med hukommelsestap og eksistensen, Kjersti Rorgemoens betraktnin14
67796 Memoarer - Kolon 30 år – s. 14
24.11.2025 09:54
ger rundt temaene hår, fantasi, foreldre og erindring, Lene Bergs fortelling om en gåtefull mormor, Torborg Iglands besøk i barndomshjemmet, Joakim Kjørsviks fortellinger om sine mange oppvekster, Thomas Marco Blatts jakt etter dobbeltgjengeren, Johan Lindvalls fortelling om sine tre første pianoer, Jonny Halbergs memoar om en memoar om en kvinne han kan ha møtt, Tommy Olssons refleksjoner rundt morens død, Einar Stensengs fortelling om det løse livet i Athen, Fatou Åsbakks reisememoar fra Athen og Wien, Carl Henrik Berges fortelling om en venn som døde, og om hvordan han ble forfatter, Pedro CarmonaAlvarez’ kobling av poplåter til ekte eller falske minner fra livet, Eivind Grip Fjærs serie av skambelagte minner, Steinar Opstads undersøkelser av barndommens skamøyeblikk, Majken van Bruggens bakgrunnshistorie for romanen Julia og Leon, Gunnhild Øyehaugs frie fortolkning av røntgenbilder av lungene, Jørn H. Sværens brev om egen skriving, Stein Sørensens private poetikk, Kari Løvaas’ fremtidsmemoar, Line Bergs beretning om et komplisert mor-datter-forhold, Olav R. Øyehaugs skildring av snøen på fjernsynet og Jon Øystein Flinks fortelling om morens forhold til Radio Luxemburg. Ja, noen av tekstene handler om Kolon, som Finn Iunkers fortelling om forlagets logo, eller Endre Rusets dikt om Kolons krets, men som dere sikkert forstår, er tendensen litterær, for ikke å si skjønnlitterær, og temmelig variert. God lesning! Bjørn C. Wiedlocha Aagenæs Redaktør for boka og forlegger i Kolon forlag
67796 Memoarer - Kolon 30 år – s. 15
24.11.2025 09:54
67796 Memoarer - Kolon 30 år – s. 16
24.11.2025 09:54