Issuu

IoT-guiden Slik tar du i bruk IoT

Del 1: HVA ØNSKER DU Å GJØRE?

Dette er IoT

Samle inn data

Behandle data

Bruke data

Overvåke og kontrollere

Analysere og forstå

Forutsi og vedlikeholde

IoT i praksis

Lage din egen IoT-skisse

Del 2: FÅ TING TIL Å SKJE

TRINN 1: Digitaliser ting

TRINN 2: Koble til tingene

TRINN 3: Administrer tingene

TRINN 4: Sikre tingene

Partnere 30 Valg av tilkobling

Sjekkliste for IoT

Ordliste 34

iot.teliacompany.com

INNLEDNING Målet med denne veiledningen er å fortelle deg det du bør vite om tingenes internett (IoT, Internet of Things) – og gjøre det på en enkel måte. • Er IoT nytt for deg? Les hele veiledningen, så tar det ikke lang tid før du vet hva det dreier seg om. • Vet du allerede litt om IoT? Gå direkte til avsnittet som omtaler det du vil vite mer om.

IoT KORT FORTALT På sitt aller enkleste er IoT en måte å samle inn data fra ting i den fysiske verdenen på. Disse dataene kan så analyseres og gi oss innsikt som kan effektivisere forretningsprosesser, gi oss mer kontroll over boliger, arbeidsplasser, biler og bygninger – og til og med skape helt nye forretningsmodeller. Akkurat nå er IoT i ferd med å digitalisere mange etablerte bransjer og skape helt nye. Hvis det ikke allerede påvirker din bransje, vil det snart gjøre det. Men hvis noen først skal snu opp ned på bransjen din, kan det like gjerne være deg. La oss sette i gang.

ANALYSERE DATA

BRUKE DATA

SAMLE INN DATA

Del 1:

HVA ØNSKER DU Å GJØRE? "Hvis jeg hadde en time på meg til å løse et problem, ville jeg brukt 55 minutter til å tenke på problemet og 5 minutter til å tenke på løsninger." – Albert Einstein En feil mange gjør med IoT, er at de begynner å bygge en teknisk løsning og deretter prøver å finne et problem den kan løse – det skjer oftere enn du tror. I stedet bør du først definere tydelig hva du ønsker å oppnå. Først når det er gjort, kan du begynne å se på teknologien.

BEGYNN MED HVORFOR Her er et velment råd: Før du leser videre, bør du sjekke om du passer inn i noen av disse kategoriene.

EFFEKTIVISERING AV RESSURSER

Få maks ut av det du har Skaff deg oversikt over hvor ressursene dine er, og hvor mye de blir brukt.

EFFEKTIVISERING AV PROSESSER Optimalisere alt

Overvåk og optimaliser for å øke effektiviteten og produktiviteten, samtidig som du reduserer nedetiden.

Eksempler: Finne ut hvilke avfallsbeholdere som må tømmes, og hvor de er, slik at du kan planlegge henteruten.

Eksempler:

Finne ut hvilke møterom som faktisk er i bruk, og hvilke som er tomme.

Overvåke heisbruken og planlegge forebyggende vedlikehold for å unngå nedetid.

Vite hvor mye hver enkelt bil i flåten brukes, og nøyaktig hvor den befinner seg nå.

NYE PRODUKTER OG SERVICEINNOVASJON Snu opp ned på en bransje

INNOVASJON – GAMLE PRODUKTER/TJENESTER Redusere avstanden mellom fortid og fremtid

Teknologiorienterte og nystartede bedrifter som skaper nye muligheter med IoT.

Skap nye verdier i eksisterende industrier.

Eksempler:

Treningssporing.

Fra produkt til tjenester og nye inntjeningsmodeller.

Kjæledyrsporing. Containersporing.

Sammenligne drivstofforbruket for alle bilene og sjåførene i flåten.

SPØR DEG SELV: Hvilket problem vil jeg løse, eller hvilken mulighet vil jeg utforske? Vanlige svar er: Utnyttelse: Jeg vil bruke ressursene mine mer. Tilgjengelighet: Jeg vil sørge for at ting fungerer som de skal, når de skal. Effektivitet: Jeg vil redusere avfallsmengden og øke produksjonen. Trygghet og sikkerhet: Jeg ønsker trygge medarbeidere og sikker drift. Hvilke prosesser har jeg i dag? Hva vil bli påvirket? Hvilke KPI-er skal jeg bruke til å måle resultatene? Det kan være smart å snakke med en ekspert når du er i "hvorfor"-fasen. Da er det enklere å forstå hvilke muligheter du har.

SKILLE MELLOM HVA OG HVORDAN Når du har definert hvorfor du vil implementere IoT, kan du begynne å se på hva som skal til for å gjøre det. Dette er temaet i første halvdel av denne veiledningen. Deretter kan du begynne å se på hvordan du bør gjøre det. Dette er temaet i andre halvdel (s. 20).

HVORFOR?

HVA

1. Samle inn data 2. Behandle data 3. Bruke data

HVORDAN

4. Digitalisere data 5. Koble til data 6. Administrere data 7. Sikre data 5

Dette er IoT De tre sentrale delene i IoT er:

Samle inn data

TING Hva er en ting? Tja, det kan være nesten hva som helst. Det kan være en bygning, en bil, en brødrister. Det kan være en plante, et dyr – det kan være deg! Det kan til og med være et trafikkmønster eller måten en folkemengde beveger seg på – alt som genererer data som kan kobles til og samles inn, kan inngå i tingenes internett. IoT skaper en "fygital" verden der fysiske ting har digitale tvillinger. Tingen befinner seg i den virkelige verden, og tvillingen er dataene som genereres på et panel eller mates inn i et system.

Behandle data

Bruke data

FORRETNINGSLOGIKK Dette er hjernen i IoT-systemet. Det er her data fra ting forvandles til meningsfylt informasjon. Når dataene er samlet inn, er det forretningslogikken som avgjør hva som skal skje videre. Den definerer hvilke data som skal trekkes ut, og hvilken innsikt vi kan skaffe oss. Den definerer også hvilke data som skal utløse videre handlinger eller generere varsler eller advarsler.

BRUKERE Når du har data og innsikt, avhenger den videre bruken av om du er et menneske eller en maskin. Som menneske ønsker du sannsynligvis et panel som presenterer innsikt og varsler samt viser deg mønstre og trender. Da kan du se informasjonen på en dataskjerm, en telefon, et nettbrett – eller på klokken din. Maskiner kan derimot bruke data direkte fra protokoller, algoritmer og API-er. Og når du kan kombinere data fra flere kilder, kan du få innsikt som kan brukes til mye. Det er fordelen ved åpne data og API-er.

FOTO: VOLVO TRUCKS

Posisjon 59,274155 17,789203

Drivstofforbruk 39,5 l / 100 km

Hastighet 76 km/t

Kjøretid 03:14 t Pålagt hviletid om 01:16 t 7

Luftfuktighet 31 %

Temperatur 21 °C

Antall personer 71 ansatte 12 gjester 8

SAMLE INN DATA Utgangspunktet for IoT er å gå fra noe fysisk til noe digitalt. Dette gjøres vanligvis av sensorer som er innebygd i eller festet til ting. Enkelt forklart kan alt som måler noe og er tilkoblet internett, generere digitale data som det er mulig å samle inn. Det kan være temperaturen i et rom, plasseringen til en avfallsbeholder eller hvor full avfallsbeholderen er akkurat nå.

REAGERE

Generelt kan du gjøre tre ting med sensorer:

TRANSFORMERE

REGISTRERE Ting i omgivelsene som kan måles, f.eks. temperatur, lufttrykk, luftfuktighet, lysstyrke, bevegelse og avstand.

Sensorer kan stilles inn slik at de reagerer på forhåndsdefinerte scenarioer. I den ene enden av skalaen har vi sensorer som kan gi beskjed om at deres eget batteri er utladet. I den andre enden av skalaen har vi kraftnett som i sanntid tilpasser produksjonen etter behovene til en hel by.

I de fleste scenarioer – selv etter digitalisering – har ting begrenset kapasitet til å behandle innsamlet informasjon. De kan gjøre enkle ting som å filtrere, forenkle, korrigere og transformere data, men du må koble tingene til nettskyen, edge eller lokale datamaskiner, der den krevende behandlingen skjer.

BEHANDLE DATA Velkommen til hjernen i IoT-systemet. Det er her dataene forvandles til meningsfylt informasjon. På dette stadiet er det forretningslogikken som styrer. Den implementerer regler, tar beslutninger, samt administrerer ting og brukere.

REGELMOTOR Regelmotoren er de instruksjonene du definerer for å skape handlinger i sanntid for innkommende data. Forretningslogikken implementeres ved hjelp av denne motoren. Den enkleste måten å definere regelmotoren på er å bruke IFTTT-teknikken (IF This Then That – hvis …, så …).

Regel

hvis ..., så ... Utløser

Handling

hvis [etterspørselen etter kraft er stor], så [produser mer kraft] hvis [lagerbeholdningen er lav], så [bestill mer automatisk] hvis [det er lite batteri], så [send et varsel]

Posisjon 63,257329 10,860739

SAUENES INTERNETT I Norge i 2017 gjennomførte Telia og Nortrace verdens største pilotprosjekt med Narrowband IoT. Det ble festet sensorer på 1000 sauer. Dette ga bøndene mulighet til å spore dem via mobiltelefonen. Det gjorde det enkelt å finne igjen sauene uansett terreng og værforhold.

SAMLE

FORSTÅ

Nå må du sette sammen de tre V-ene knyttet til stordata:

I eksempelet med den selvkjørende bilen kreves det kompleks analyse. Flere datakilder kombineres, det foretas beregninger, og data transformeres til mønstre som kan brukes som inndata i andre systemer. I andre situasjoner er det snakk om et enkelt varsel til telefonen din om at det er vannlekkasje hjemme hos deg.

Volume (volum): Hvor mye data skal du samle inn? Variety (variasjon): Hvilke typer data er det snakk om? Velocity (hastighet): Hvor raskt trenger du dem? I noen situasjoner kan det være data med enkel informasjon om systemstatus, f.eks. en vannstandsmåling som sendes to ganger daglig. I den andre enden av skalaen har vi en selvkjørende bil som sender data fra flere sensorer på innsiden og utsiden av bilen. Disse kombineres med trafikkdata fra eksterne kilder og sendes tilbake i form av instruksjoner – med noen millisekunders mellomrom.

INFORMERE I henhold til regelmotoren sendes det data når visse kriterier oppfylles. Det kan være et tidsintervall: Send data én gang hvert minutt. Eller det kan være en utløser: Send data hvis temperaturen på varene i en kjølekjede når et bestemt nivå, eller hvis det registreres røyk.

BRUKE DATA IoT kan presentere det som foregår i din organisasjon på et panel som gir deg sanntidsinformasjon du kan bruke til å ta informerte beslutninger. Men det kan også sende data direkte til andre digitale systemer via et API – noe som åpner for virkelig store ting. Bruken av IoT kan grovt sett deles inn i tre områder:

OVERVÅKE OG KONTROLLERE Overvåking er grunnlaget for IoT: å kunne se hva som skjer i den fysiske verdenen, ved hjelp av digitale data sendt fra enheter. Bedrifter kan overvåke hvordan folk bruker produktene deres, slik at de kan forbedre dem. Dette skjer i dag med hvitevarer, elektronikk og biler.

Dashboard Home Water Mixers

Event

Day

CHRISTIAN

Time span

Customer

Group

Category

Type

Model

09-04-2018 – 15-04-2018

Any

Environment Alarm triggered on Economy The high consumption of fuel has triggered your alarm passing 50%.

Productivity Dashboard Eﬃciency

Coasting

Idling

Fuel Consumption

Economy

Lego City Water Miniature

9.52

IMS 0

Drive Times Connected Mines

18.15

PERCENTAGE

100

PERCENTAGE

19.83 100

Fuel Consumption for Trucks

L/HR

54.91 20

Idling 20.5

Support

PERCENTAGE

100

Trend

Fleet Management Lifts

Economy

Coasting

50%

20.34 L/hr

20 AVERAGE: 19.83 L/HR 19.5

40%

19 30%

18.5 18

20% PERCENTAGES

LITERS/HR

17.5 17 16.5 28. feb

2. mar

4. mar

6. mar

8. mar

10. mar

TIMESPAN

Neste trinn er å sende instruksjoner tilbake til enheten, slik at du kan fjernstyre den. Hensikten kan være å aktivere et oppvarmingssystem eller et brannforebyggende system, eller å slå en sensor av eller på ved behov. I smarte bygninger kan f.eks. informasjon om hvor mange personer som er i bygningen, og hvor mange som kan forventes, brukes til å justere temperaturen og proaktivt holde den på et behagelig nivå.

ANALYSERE OG FORSTÅ Her begynner det å bli virkelig interessant. Når du kombinerer data fra sensorene med andre datakilder, kan du begynne å optimalisere driften og prioritere ressursene. Det betyr at du kan redusere kostnadene, øke produktiviteten og reduserer miljøpåvirkningen.

12. mar

14. mar

10%

28. feb

2. mar

4. mar

6. mar

8. mar

10. mar

12. mar

14. mar

TIMESPAN

FORUTSI OG VEDLIKEHOLDE Neste nivå handler om å ikke bare vite hva som skjer, men om å forutsi hva som kommer til å skje. Det er avgjørende for just-in-time-vedlikehold og -lagerstyring samt for å maksimere oppetid og ressursplanlegging. Takket være maskinlæring og statistikk kan store datamengder gi oss verdifulle prediktive analyser. Enten det er snakk om data fra vaskemaskinen eller trafikkmønstre på ulike tidspunkter, kan IoT-løsningen gi deg meningsfylte prognoser. Bruksområder omfatter prediktive helsetjenester, prediktivt vedlikehold, proaktive forretningsmodeller og tilbuds-/ etterspørselsprognoser.

IoT I PRAKSIS TRANSPORT Ved å kombinere data fra kjøretøy og omgivelsene deres kan transportoperatører øke effektiviteten til både hvert enkelt kjøretøy og hele flåten. Ved hjelp av flåtestyring i sanntid kan de optimalisere utnyttelsen av ressurser og ruteplanleggingen. Energiøkonomisk kjøring hjelper førere med å redusere drivstoffkostnader og utslipp. Prediktivt vedlikehold bidrar til å redusere nedetiden og øke lønnsomheten.

De kan også skape en bedre kundeopplevelse med sporing i sanntid og feilsøking av leveranser. Og med lagerovervåking i sanntid blir just-in-time-lagerstyring mer nøyaktig.

OFFENTLIG TRANSPORT Tilkoblet offentlig transport handler om langt mer enn WiFi om bord.

LOGISTIKK Med muligheten til å spore kjøretøy, last og ressurser i sanntid kan logistikkoperatører optimalisere ruteplanlegging, leveranser og utnyttelse av ressurser. FLÅTESTYRING

PASSASJERINFORMASJON

KJØRETØYOVERVÅKING

ØKO-KJØRING

Innen offentlig transport bruker operatører flåtestyring i sanntid for å gjøre tjenestene mer pålitelige og gi passasjerene informasjon som øker forutsigbarheten. På et høyere nivå er «crowd analytics» (analyse av folkemengder) i ferd med å bli et viktig verktøy for å forstå underliggende pendlerbehov og for å måle og identifisere nye ruter.

HELSETJENESTER Et av de viktigste løftene som tilkoblede helsetjenester gir, er "hjemme i stedet for på sykehus". Pasientene kan overvåke seg selv hjemmefra, mens helsepersonell fjernovervåker dem. Dette innebærer at pasientene får mer

frihet, mens helseinstitusjonene kan konsentrere seg om de pasientene som trenger hjelpen mest. IoT-data fra kroppsnær teknologi åpner også for "stordata"-muligheter som gjør at helsepersonell kan analysere store datamengder og få ny innsikt.

STRØM, VANN OSV. I den ene enden av skalaen kan man bruke automatisk måleravlesing (AMR) til å overvåke strøm-, gass- og vannmålere i store geografiske områder. I den andre enden av skalaen kan man integrere data fra flere kilder i sanntid for å forstå behov for kraft og fjernvarme og oppfylle dem i sanntid.

EKSTERNE DATA

INNSAMLEDE DATA

ETTERSPØRSELSBASERT SANNTIDSSTYRING

PRODUKSJON "Optimaliser alt" er slagordet for industri 4.0. Med sanntidsinnsyn i det som skjer, har sanntidsoptimalisering blitt mulig. Effekten ser vi på alt fra prediktiv bestilling og automatiserte leveringskjeder til produksjonsstyring og prediktivt vedlikehold.

BYGNINGER Bygninger står for nesten 40 % av verdens energiforbruk og utslipp. Tilkoblet oppvarming, avkjøling, belysning og arealutnyttelse kan

ha stor betydning for miljøet, og det kan skape lønnsomhet og komfort for de som bor og arbeider i bygningen.

SMARTE BYER Når vi kombinerer alt det ovennevnte – og i tillegg bruker sensorer som optimaliserer offentlige tjenester fra gatebelysning og trafikklys til parkering og avfallsinnsamling – får vi smartere byer som er bedre å bo i.

PLANLAGT VEDLIKEHOLD 22. AUG

ROMTEMPERATUR 21,4 ˚

26 LITER/TIME

71 BEBOERE 21 GJESTER

LAGE DIN EGEN IoT-SKISSE Dette er mekanismene i et IoT-scenario

HVORDAN SKAL DU SAMLE INN DATAENE?

HVORDAN SKAL DU BEHANDLE DATAENE?

HVORDAN SKAL DU BRUKE DATAENE?

Dette er de sentrale aktørene i et IoT-scenario

TING

FORRETNINGSLOGIKK

Digitalisert kjøretøyflåte REGISTRERE

• bevegelse • dekktrykk • vær

INNEBYGD PERSONVERN HUSK:

BRUKER

Håndtering av nødssituasjoner

TREKKE UT

FORSTÅ

• posisjon • akselererer/ bremser • veiforhold • motorvarsler

INFORMERE

• kjørevaner • servicebehov • nødssituasjoner

Kun nødvendige data? Rettigheter til dataene? Utilsiktede konsekvenser / risiko?

• forutsi service • varsle om nødssituasjon

Hvem behandler dataene? Hvordan sikres opplysningene? Personopplysninger/GDPR-samsvar?

HANDLE

• informere driftspersonale • informere førere • bestille service

Anonymisere før bruk? Hvor lenge skal dataene oppbevares? Når skal de slettes?

DIN TUR På neste side finner du en tom skisse. Begynn å fylle den ut nå, og bruk den som referanse når du går videre. Her er et eksempel: Vi har en kjøretøyflåte, og vi ønsker informasjon om bilenes bevegelser, dekktrykk, værforhold osv. Ved å samle inn disse dataene og bruke forretningslogikk forvandler vi dem til informasjon. På denne måten kan vi trekke ut informasjon om posisjon, akselerasjons- og bremseatferd, veiforhold og eventuelle motorvarsler fra de transformerte dataene. Ved hjelp av regelmotoren i forretningslogikken kan vi forstå kjørevaner og servicebehov. Vi kan registrere nødssituasjoner, punkteringer, motorstopp eller kritiske værvarsler.

Basert på dette scenarioet informerer vi driftspersonalet om nødssituasjonen, slik at de kan iverksette egnede tiltak. Vi kan også informere føreren, slik at han eller hun vet om behovet for service. Dessuten kan vi automatisk planlegge service hos en tredjepart, slik at de kan planlegge ressursene sine.

Det er mest vanlig å fylle ut skissen fra venstre til høyre, men du kan også begynne med ønskede brukerhandlinger. Det kan hende du må gå litt frem og tilbake mellom de tre delene før du fullfører scenarioet.

LAGE DIN EGEN IOT-SKISSE Dette er mekanismene i et IoT-scenario

HVORDAN SKAL DU SAMLE INN DATAENE?

Dette er de sentrale aktørene i et IoT-scenario

TING

REGISTRERE

INNEBYGD PERSONVERN HUSK ...

TREKKE UT

FORSTÅ

Kun nødvendige data? Rettigheter til dataene? Utilsiktede konsekvenser / risiko?

HVORDAN SKAL DU BEHANDLE DATAENE?

ORRETNINGSLOGIKK

INFORMERE

Hvem behandler dataene? Hvordan sikres opplysningene? Personopplysninger/GDPR-samsvar?

HVORDAN SKAL DU BRUKE DATAENE?

BRUKER

HANDLE

Anonymisere før bruk? Hvor lenge skal dataene oppbevares? Når skal de slettes?

Del 2:

FÅ TING TIL Å SKJE TRINN 1: DIGITALISER TING Når vi gjør fysiske ting om til digitale kopier, skapes det en "digital tvilling". Denne registrerer den analoge verdenen og deler disse dataene digitalt. La oss ta det trinn for trinn.

FRA ANALOG TIL DIGITAL Sensorer er avgjørende for å skape det digitale nervesystemet. De gjør "tingen" i stand til å se, høre og føle. Via sensorer er det mulig å måle mange parametere, f.eks. temperatur, lufttrykk, luftfuktighet, lysstyrke, bevegelse og avstand. Informasjonen som samles inn, digitaliseres og transformeres til data.

HOVEDKOMPONENTER I IOT Hjernen i den digitaliserte tingen kalles #kontroller. Dette er en prosessorenhet (CPU) med lav effekt. Den omfatter RAM-minne til å kjøre funksjoner, lagring av data og en modul med sanntidsklokke. Kontrolleren kjører sin egen mikrokode. Denne kalles #fastvare.

#utløsere

Reléer

Brytere

Motorer

LED-lys

Tingene kan også reagere uavhengig hvis de har #utløsere. Mens sensorene samler inn data, er det utløserne som leverer utdata og handlinger. De viktigste komponentene deres er reléer, brytere, motorer og LED-lys. Sist, men ikke minst, trenger de digitaliserte tingene #strøm for å fungere.

Grensesnitt Mens noen IoT-enheter bare driver med maskin-til-maskin-kommunikasjon, har andre menneske–maskin-grensesnitt (HMI) for å samhandle med mennesker. Tastaturer og berøringsskjermer er det vanligste, men fingeravtrykkssensorer og øyeskannere er også grensesnitt.

Når du digitaliserer ting, bør du tenke over følgende: – #sensorer (f.eks. følsom eller robust) – #strøm (f.eks. batteri eller nettstrøm) – #kabinett (f.eks. design og spesifikasjoner) – #utløsere (f.eks. reléer, LED-lys) – #kommunikasjon (f.eks. tilkobling) – #data (f.eks. sanntid eller frakoblet) – #kontroller (f.eks. lagring, klokke) – #fastvare (f.eks. Over The Air – OTA, støtte) – #grensesnitt (f.eks. skjerm)

Uke: 116 % Måned: 89 %

TRINN 2: KOBLE TIL TINGENE Tilkobling er selve hjertet i IoT. Både ting, forretningslogikk og brukere snakker sammen. I dag finnes det et overveldende antall tilkoblingsteknologier og -protokoller. Det kan oppleves som frustrerende når du skal velge kommunikasjonsplattform for løsningen din. De ulike teknologiene har fordeler og ulemper. Disse tre spørsmålene vil gjøre det enklere å forstå hvilken type tilkobling som passer best for deg: Hvor stor datagjennomstrømning er det snakk om? Er mobilitet viktig? Er løsningen virksomhetskritisk? 22

KOMPROMISS: REKKEVIDDE VS. BÅNDBREDDE VS. STRØM Helst vil vi ha lengst mulig rekkevidde, størst mulig båndbredde og minst mulig strømforbruk. Men mer data krever mer strøm, og lengre rekkevidde krever enda mer strøm. Hvis du har behov for stor båndbredde og lang rekkevidde, er mobilteknologi det eneste mulige alternativet, dvs. 4G LTE eller 5G. Hvis enhetene skal være i konstant bevegelse – f.eks. en selvkjørende smartbil eller en sporingsenhet – trenger du mobil tilkobling. Etter hvert som antall tilkoblede ting øker, vil mobilteknologi være den beste løsningen for å unngå problemer med tetthet og kapasitet.

Hvis du vil redusere strømforbruket, men fortsatt ønsker å sende store mengder data, må du nøye deg med mindre rekkevidde. For innendørs tilkobling med noen få meters rekkevidde vil WiFi eller Bluetooth være tilstrekkelig. Hvis du ønsker lavt strømforbruk, men trenger lang rekkevidde, må du begrense båndbredden. I slike tilfeller er LPWAteknologi (Low Power Wide Area) som NB-IoT, LTE-M, SigFox og LoRa godt egnet.

Mobil Low Power Wide Area Stedsspesifikk NFC

BLE

WIFI

SigFox

LORA

NB-IOT

LTE-M

4G LTE

1 m

10 m

100 m

20 km

5–10 km

40 km

100 m–40 km

Datagjennomstrømning (opptil)

424 kpbs

2 Mbps

3 Gbps

0,1 kpbs

50 kpbs

150 kpbs

1 Mbps

1 Gbps

Lisensiert/ dedikert spektrum

Nei

Sikkerhet

Lav

Høy

Lav

Svært høy

Ikke aktuelt

Svært lav

Lav

Middels

Høy

Svært høy

Høy

Middels

Rekkevidde

Innendørs penetrasjon

1–10 Gbps

VIRKSOMHETSKRITISK Hvis IoT-enheten dekker et virksomhetskritisk behov, som å overvåke en defibrillator (hjertestarter) eller et kraftnett, må den kunne sende dataene når det er behov for dem. Derfor må tilkoblingen ha svært høy tilgjengelighet – helst «telco grade» som 99,999 %.

POSISJONSNØYAKTIGHET OG Forsinkelse Det finnes tjenester som trenger enhetens nøyaktige posisjon og ikke tåler store forsinkelser i kommunikasjonen. Posisjonsnøyaktighet og forsinkelse kan være avgjørende, f.eks. i presisjonsproduksjon eller i selvkjørende biler som samhandler med andre biler eller infrastruktur langs veien. Med forsinkelse mener vi hvor lang tid en datapakke bruker på å komme seg fra ett punkt til et annet. Noen ganger kalles også tiden frem og tilbake for forsinkelse.

Kameraovervåking

kroppsnær teknologi

smartnett

tilkoblet bil 4G LTE / 5G

2G / LTE-M

> MBIT/S

̃ 100 KBIT/S LORA, SIGFOX, NB-IOT

smarttelefon

Transport transport

> 10 KBIT/S smart

smartmåler

Smart parking parkering

gatebelysning

Produksjon 4,32 kWh Status: OK Produksjon 1,62 kWh Status: Varsel!

Produksjon 3,61 kWh Status: OK

Gateway eller uavhengig Hvis du har mange sensorer på et lite område – f.eks. i en fabrikk eller en bolig – kan du koble alle til en gateway og koble den til internett. Men hvis sensorene er spredt over en hel by, et helt land eller flere land, må hver av dem kobles direkte til internett. Derfor bygger noen fabrikker sine egne organisasjonsnettverk, mens geografisk spredte virksomheter bruker mobil tilkobling.

Når det gjelder teknisk design, er det flere faktorer å ta hensyn til når du skal velge mellom gateway og uavhengig nettverk. Hvis du vil at hver enkelt IoT-enhet skal være koblet direkte til internett, kan det hende enhetene trenger mer minne og mer prosessorytelse. En gateway-enhet kan også medføre mer komplekse og lengre utviklings- og distribusjonssykluser.

TRINN 3: ADMINISTRER TINGENE Etter hvert som antall ting i en IoT-løsning øker, blir det mer komplekst å administrere og vedlikeholde nettverket. Tenk deg at du må finne en IoT-enhet som trenger reparasjon eller utskifting – inne i en skyskraper. Du må ha serversystemer som gjør at du lett kan finne og identifisere enheten som har feilet. En mulighet er å få fjerntilgang til tingene og få kunnskap om deres driftsmessige status. Det er også en stor fordel å kunne oppdatere enhetens programvare #OTA (Over The Air).

#OTA (over the air)

OTA omfatter ulike metoder for fjerndistribusjon av innstillinger

Å skalere en IoT-løsning handler utelukkende om kontroll. Etter hvert som antall tilkoblede enheter øker, blir massehandlinger og automatisering avgjørende. Det må være mulighet til enhetsklargjøring, ekstern konfigurasjon, administrasjon av fastvare- og programvareoppdateringer samt ekstern feilsøking.

ADMINISTRASJON AV BRUKERE

IOT

La oss se på hvordan en IoT-løsning designes, utvikles, settes i drift, drives og kontinuerlig forbedres gjennom hele løsningens levetid.

ADMINISTRASJON AV ENHETER

Enten det er snakk om offentlig bruk eller organisasjonsdekkende bruk, må du tenke gjennom hvem som har tilgang til hvilke funksjoner. Dette krever en rekke ulike scenarioer for bl.a. brukerautentisering, tilgang, sikkerhet og personvern.

Leveranse om 40 minutter

KOMPATIBILITET OG APPLIKASJONSAKTIVERING Neste fase består av å integrere IoTløsninger i eksisterende systemer, administrasjonsverktøy og resten av IT-økosystemet. Applikasjonsaktivering og kompatibilitet er grunnleggende. Innebygde programmeringsgrensesnitt #API, programvareutviklingspakker #SDK og gatewayer er avgjørende for integrering av tredjepartssystemer og -applikasjoner. Godt definerte eksterne grensesnitt kan redusere tiden som brukes på integrering, fra flere måneder til få dager.

#kompatibilitet

#zero-config 1 side

KONFIGURASJONSVEILEDNING TRYKK PÅ KNAPPEN Slutt

ENKELT Å SETTE I DRIFT Når du aktiverer enhetene dine, begynner de umiddelbart å sende data? Det avhenger av hvordan du har konfigurert dem. Hvis enhetene dine er kompatible med #zero-config-nettverk, vil de være raskere og enklere å sette i drift.

IoT

Eksisterende system

TRINN 4: SIKRE TINGENE Stadig flere IoT-infrastrukturer overfører sensitive data om systemer og personer. Noen ganger vil det være personlig identifiserbar informasjon (PII), f.eks. legejournaler eller økonomisk dokumentasjon. Enten det er enheten selv som lagrer dataene, tilkoblingsprotokollen som muliggjør informasjonsutvekslingen, eller administrasjonsprogramvaren som gjør det, er det hensynet til sikkerhet og personvern som må styre utformingen. Det må aldri tas for gitt.

#autentisere STOPP

Prosess eller handling for å bevise ekthet eller gyldighet

BRUKERE OG SIKKERHET Kommuniserer f.eks. tingene i nettverket ditt bare med hverandre, eller har de også et grensesnitt for samhandling med mennesker? Hvis de har det, hvordan vil du #autentisere brukere? Vil du at de skal angi brukerlegitimasjon, eller vil du investere i biometriske alternativer? Du må legge en helhetlig plan som tar høyde for alle aspekter ved sikkerhet.

DATA OG SIKKERHET Uansett om du lagrer data på selve enheten eller sender dem direkte til en sentral skylagringstjeneste, må du beskytte dataene mot sikkerhetsbrudd. Dette begynner med utformingen av det fysiske kabinettet – særlig hvis tingene er offentlig tilgjengelige. Avhengig av dataene dine kan du også vurdere integrerte kretser som automatisk lagrer dataene #kryptert. Så selv om de hentes direkte fra enhetskortet, er det ikke lett å lese eller dekryptere innholdet.

#kryptert

#adaptiv

ig i gyld r e 2 tim

Endre konfigurasjon eller tilgang basert på kontekstuelle behov

KONTEKST OG SIKKERHET Situasjonsbestemt kontekst kan tilføre sikkerheten et element av "sunn fornuft". En tradisjonell tilnærming er å sørge for at nøkler og låser bare fungerer innenfor arbeidstiden. Men #adaptiv sikkerhet innebærer f.eks. at den smarte dørlåsen kommuniserer med budets mobiltelefon om å generere en engangskode når budet står utenfor døren.

Prosessen med å konvertere informasjon eller data til kode for å hindre uautorisert tilgang

PARTNERE IoT er ikke noe man driver med alene. For å oppnå kort tid til markedet – og sørge for at du fokuserer på kjernevirksomheten – må du velge en partnermodell som passer for deg.

ÉN LEVERANDØR E2E

TOTALLEVERANDØR

MULIGGJØR IoT-TJENESTE TILKOBLING

ENHET Én enkelt leverandør/ partner leverer en tilpasset totalløsning. Dette passer ofte for små og mellomstore bedrifter (SMB-er) som ikke har så kompliserte data å integrere, og som ikke har tid eller ressurser til å administrere integrasjonen selv. I tillegg passer det for selskaper med enkle, ukompliserte behov – f.eks. flåtesporing.

TOTALLEVERANDØR

APPLIKASJON

FLERE LEVERANDØRER

APPLIKASJONSLEVERANDØR

LEVERANDØR SOM MULIGGJØR IoT-TJENESTE

TILKOBLINGSLEVERANDØR

ENHETSLEVERANDØR

En IoT-spesialist integrerer en løsning fra ledende partnere i hver enkelt del av økosystemet. Denne tilnærmingen gir enkelhet og fleksibilitet, og man låser seg ikke til én leverandør.

Denne tilnærmingen gir mer kontroll, men den krever også at man har kunnskap og ressurser til å administrere, kontrollere og integrere ulike løsninger.

Ingen universalløsning

Trenger du dekning innendørs eller under bakken? Nei Trenger du en batteridrevet enhet med lang levetid?

Ulike behov krever ulike tekniske løsninger. Se f.eks. de som er basert på LTEstandarden. Hvilken type tilkobling du trenger, avhenger av hvilke behov du har.

Nei HØY YTELSE Må enheten være koblet til nettverket hele tiden? Ja

Nei Trenger du en responstid på under 50 ms når du sender data?

Nei Trenger du mer enn 1 Mpbs?

Nei

Trenger du mer enn 1 MB data / SIM / måned?

MASSIVT IOT LOW POWER WIDE AREA

Nei Trenger du under enn 1 s forsinkelse?

Nei Trenger du maks. nedforbindelse på over 150 kbps?

Nei Har du behov for å spore eiendeler i rask bevegelse?

Nei Trenger du taletjeneste?

Nei

SJEKKLISTE FOR IoT BEGYNN MED HVORFOR Hva slags problem skal du løse? (f.eks. effektivisering av prosesser og ressurser, nye produkter og serviceinnovasjon …)

Hvem skal bruke IoT-løsningen? (f.eks. ting, brukere, mønstre, tredjeparter …)

Hvilken type innsikt vil de ha nytte av? (f.eks. overvåke, kontrollere, analysere, forstå, forutsi, vedlikeholde …)

Hvilke ting kan samle inn data? (f.eks. maskiner, enheter, bygninger, dyr, planter, mønstre …)

Hvilke fysiske egenskaper har de? (f.eks. størrelse, kabinett, strøm, grensesnitt …)

TINGENE – SAMLE INN DATA Hvordan skal de digitaliseres? Hva skal de registrere? (f.eks. temperatur, lufttrykk, bevegelse, lyd, luftfuktighet …)

Hvordan skal de reagere? (f.eks. brytere, motorer, ventiler, signal, LED-lys …)

Hvem skal de kommunisere med? (f.eks. mennesker, ting, systemer …)

Hvilke data skal de trekke ut? (f.eks. enheter, begrensninger, grenser, grunnlinje, kontekst …)

Hvordan skal de kobles til? (f.eks. rekkevidde, båndbredde, forbruk, nøyaktighet, forsinkelse …)

FORRETNINGSLOGIKKEN – BEHANDLE DATA Hva ønsker du å forstå? (f.eks. situasjon, trender, mønstre, overskridelse av grenser …)

Hvordan skal forretningsreglene fastsettes? (f.eks. IFTTT, kompleks algoritme, maskinlæring …)

Hva kjennetegner dataene? (f.eks. volum, variasjon, hastighet, kilder, personopplysninger/GDPR …)

Hvilke kontekstuelle forskjeller finnes? (f.eks. tid, sted, situasjon …)

Hvordan skal dataene administreres? (f.eks. kompatibilitet, applikasjonsaktivering, API-er, bibliotek …)

BRUKERNE – BRUKE DATA Hvilke kontaktpunkter finnes? (f.eks. applikasjoner, HMI, skjerm, samtale, samtaleroboter, hvem vil se dataene, hvilke endringer i rutiner/prosesser, KPI-er …)

Hvordan skal brukerne samhandle med systemet? (f.eks. i sanntid, ad-hoc, på forespørsel …)

Hva skal overvåkes, analyseres eller forutsies? (f.eks. situasjoner, atferd, verdier, mønstre …)

Hvilke typer handlinger finnes? (f.eks. meldinger, varsler, utløsere, utføring, hendelser …)

Hvordan skal sikkerheten ivaretas? (f.eks. sikkerhet på brukerenhet, autentisering, krypteringsregler …)

ORDLISTE Adaptiv konfigurasjon: dynamisk konfigurasjon som endrer seg basert på kontekstuelle behov

OTA (Over The Air): metoder for trådløs distribusjon av programvare og konfigurasjonsinnstillinger til enheter

API (Application Programming Interface): programmeringsgrensesnitt mot en eller flere tjenester i et operativsystem, en databaseserver eller lignende. Et API definerer hvordan en utenforstående programmerer skal tilføye funksjonalitet eller tjenester til en applikasjon eller annen type programvare laget av andre.

Posisjonsnøyaktighet: hvor godt de avleste verdiene stemmer med den faktiske fysiske posisjonen

Autentisering: prosess eller handling for å bevise eller vise ekthet eller gyldighet Bibliotek: en gruppe funksjoner, rutiner og variabler som øker tempoet på programvareutvikling Datahastighet: mengden data som skal sendes eller mottas, dvs. hastighet per sekund over nettverkstilkoblingen Fastvare: integrert programvare som kjører på IoT-enhetens kontroller Forsinkelse: hvor lang tid en datamengde bruker på å komme seg fra ett punkt til et annet, dvs. responstid Godkjenning: handling der offisielle tillatelser blir gitt Grensesnitt: et system eller en enhet som muliggjør samhandling mellom to ulike enheter Kompatibilitet: grensesnitt som er fleksible nok til å arbeide med andre enheter Kontroller: hjernen i en IoT-enhet Kryptering: prosessen med å konvertere data til kode, særlig for å hindre uautorisert tilgang Mobilitet: opprettholde tilkoblingskvaliteter under transport til annet sted 34

Revisjon: gjennomføre en offisiell inspeksjon av endringene i et objekt – f.eks. en ting, et nettverk eller en tjeneste Sensor: maskinvarekomponent i en enhet som registrerer kvaliteter i det fysiske miljøet Simulering: imitasjon av driften av en virkelig prosess eller et virkelig system SLA (Service Level Agreement): tjenestenivåavtale, kontrakt mellom kunde og leverandør om tjenestekvalitet Strømforbruk: den totale mengden strøm som trengs for å drive tingen i en viss periode TCO (Total Cost of Ownership): summen av drift og totale eierkostnader Tetthet: andelen potensielle tilkoblinger i et nettverk som er faktiske tilkoblinger Tilgjengelighet: sannsynligheten for at et element vil kunne brukes og kjøres når som helst Trafikkapasitet: mengden data som kan overføres via en kobling når det ikke er overbelastning Utløser: maskinvarekomponent i en enhet som kan bevege og kontrollere andre deler Virksomhetskritisk: tjeneste eller system som ved feil eller avbrudd vil føre til svikt i viktig drift Zero-config (nullkonfigurasjon): en samling teknologier som automatisk konfigurerer innstillinger

Les mer om IoT pĂĽ iot.teliacompany.com Ta gjerne kontakt med oss: iot-sales@teliacompany.com