Markedsføringsdokument
Knif Innkjøp Markedskommentarer for første halvår 2026
Bo Bejstrup Christensen Ansvarlig taktisk aktivaallokering
Makrokommentar MSCI World gikk litt tilbake med 0,7 prosent i juni og S&P 500 var ned 1,1 prosent. Fremvoksende markeder endte ned 1,4 prosent og det europeiske aksjemarkedet leverte positive 2,7 prosent. Hovedindeksen på Oslo Børs var ned 4,7 prosent i juni. Kronen svekket seg mye mot hovedvalutaene gjennom måneden. Første halvår 2026 var preget av sterk aksjemarkedsutvikling, betydelig geopolitisk uro og store skift i renteog inflasjonsforventninger. Globale aksjer steg med mer enn 10 % i perioden, drevet særlig av robust amerikansk vekst, sterke selskapsresultater og entusiasme rundt kunstig intelligens. Samtidig skapte konflikter rundt Grønland og Midtøsten perioder med høy volatilitet, spesielt i rente- og valutamarkedene. • • • • • • •
Globale aksjer leverte et sterkt første halvår, med nye rekordnivåer til tross for perioder med uro. USA viste overraskende sterk vekst, støttet av et robust arbeidsmarked og bred inntjeningsvekst i selskapene. Europa startet året sterkt, men ble hardere rammet av høyere energipriser som følge av Midtøstenkonflikten. Inflasjon og sentralbankpolitikk var sentrale markedsdrivere, særlig etter oljeprisoppgangen i mars og april. Kunstig intelligens var en viktig drivkraft i markedene, spesielt for teknologi- og halvlederrelaterte selskaper i Taiwan og Sør-Korea. Kina skuffet relativt til resten av Asia, hemmet av svak innenlandsk vekst, boligmarkedet og intens konkurranse. Den taktiske allokeringen vår gikk fra høy aksjeovervekt, til nøytral under Midtøsten-uroen, og deretter tilbake til solid aksjeovervekt mot sommeren.
Januar: Året startet sterkt for globale aksjer, men Grønland-krisen skapte midlertidig markedsuro og svekket dollaren. Markedene hentet seg inn igjen etter politisk deeskalering, mens amerikanske makrodata viste økende vekstkraft. Fed holdt renten uendret og signaliserte at den ikke hadde hastverk med nye rentekutt. Februar: Aksjeoppgangen fortsatte, særlig utenfor USA. Europa og fremvoksende markeder gjorde det bedre enn amerikanske aksjer. USA viste solid vekst og kontrollert underliggende inflasjon, men politisk usikkerhet og AI-relaterte bekymringer dempet appetitten på amerikanske teknologiaksjer. Mars: Konflikten i Midtøsten og blokkering av Hormuzstredet utløste kraftig oljeprisoppgang, økt inflasjonsfrykt og fall i aksjemarkedene. Rentemarkedene justerte kraftig, og forventningene til både Fed og ECB ble strammere. Den taktiske aksjeovervekten ble redusert til nøytral for å begrense risiko. April: Våpenhvile i Midtøsten ga lettelse, og globale aksjer steg til nye høyder, drevet særlig av USA. Sterke makrodata og bred inntjeningsvekst støttet markedet. Samtidig holdt høye oljepriser inflasjonen oppe, noe som gjorde sentralbankenes avveiing mellom vekst og inflasjon mer krevende. Mai: Aksjemarkedene fortsatte opp, mens rentene steg midlertidig på grunn av sterkere amerikansk vekst og økte forventninger om strammere pengepolitikk. USA vokste nærmere 3 % enn 2 %, mens euroområdet viste tydelige tegn til svakere vekst som følge av høyere energipriser. Juni: Globale aksjer konsoliderte etter den sterke oppgangen, men første halvår endte likevel svært positivt. Amerikansk vekst viste tegn til moderasjon, oljeprisen falt, og lange renter kom ned. Fed under ny leder Kevin Warsh fremsto mer inflasjonsfokusert, mens ECB hevet renten og signaliserte behov for noe strammere politikk. Hovedbildet for første halvår 2026 er at markedene klarte å se gjennom betydelig politisk og geopolitisk uro fordi den underliggende veksten, særlig i USA, forble solid. Risikoen ligger fortsatt i ny eskalering i Midtøsten, høyere inflasjon og for stram pengepolitikk, men utgangspunktet for andre halvår vurderes som positivt med solid aksjeovervekt og forventning om videre, men mer moderat, vekst.
USA: Federal funds rate & fremtidig prising
Kilde: Danske Bank Asset Management
Lars Erik Moen Forvalter og ansvarlig norske Aksjer
Aksjekommentar Danske Invest 2 Norske Aksjer NI 1
Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) endte ned 4,7 prosent i juni. Danske Invest 2 Norske Aksjer NI 1 leverte minus 5,5 prosent som var bak OSEFX (- 4,7 prosent). Hittil i år er fondet opp 7,5 prosent (OSEFX 13 prosent). Alle fondstall er etter fratrekk av standard forvaltningshonorar (0,90 prosent årlig). Første del av 2026 har vært preget av sterk absolutt avkastning i det norske aksjemarkedet, men også av et krevende relativt marked for aktive norske aksjefond. Oslo Børs har i stor grad blitt løftet av geopolitisk uro, kraftige bevegelser i oljeprisen og sterk utvikling innen energi, oljeprodusenter, råvarer og shipping. Avkastningen har vært god i absolutte termer, men svakere enn referanseindeksen i en periode der noen få store indeksdrivere har hatt svært sterk kursutvikling. Det viktigste bakteppet gjennom året har vært en mer uforutsigbar global orden. Spenningene i Midtøsten og utviklingen rundt USA, Israel og Iran, usikkerhet knyttet til Hormuzstredet og gjentatte bevegelser i oljeprisen har satt tydelige spor i markedene. For Oslo Børs, som har høyere energi- og råvareeksponering enn mange andre markeder, har dette gitt store utslag. Oljeprisen har i perioder steget kraftig på frykt for tilbudsforstyrrelser, for så å falle tilbake når markedet har priset inn mulighet for deeskalering. Dette har skapt et marked der kortsiktige nyheter har fått stor betydning for aksjekursene. Situasjonen har selvsagt også gjort at vi har gjort tilpasninger underveis og rett etter at krigen brøt ut i Midtøsten valgte vi å øke våre posisjoner i oppstrøm oljeselskaper ut fra et risikodempende perspektiv. Våre brede porteføljer har levert god absolutt avkastning hittil i år, men samtidig har utviklingen vært svakere enn referanseindeksen. Porteføljen har i perioden vært påvirket av at eksponeringen mot enkelte av de sterkeste sektorene og selskapene har vært lavere enn i referanseindeksen. Manglende posisjon i Frontline og lavere eksponering mot enkelte olje-, oljeservice-, shipping- og råvareaksjer har tidvis trukket ned relativ avkastning. Samtidig har økt eksponering mot oljeprodusenter som Equinor og Vår Energi gitt positive bidrag etter hvert som oljeprisrisikoen økte. Aker har vært et av de viktigste positive bidragene gjennom året, både gjennom energi- og oljeeksponering og gjennom økende oppmerksomhet rundt selskapets satsing på storskala datasentre og kunstig intelligens gjennom Nscale. Cadeler, Nordic Semiconductor og Subsea 7 har også gitt positive bidrag i perioder, mens blant annet Scatec, SalMar, Storebrand og Norconsult har trukket ned i enkelte måneder. Kunstig intelligens har samtidig blitt et tydeligere tema i markedet. For enkelte selskaper har investorene lagt økt vekt på risikoen for disrupsjon, noe som har påvirket kursutviklingen negativt. Vår vurdering er at flere av disse selskapene også kan utnytte teknologien positivt over tid. Samtidig ser vi selskaper der markedet i større grad begynner å prise inn mulighetene, slik som Aker gjennom Nscale.
2020 2021 2022 2023
2024
2025
YTD
Fond
5,0 % 31,2 % -8,2 % 8,1 %
14,9 % 22,2 %
Indeks
7,3 % 21,1 % -7,1 % 11,2 % 11,3 % 20,3 % 13,0 %
7,5 %
Danske Invest Global Sust. Future
På den positive siden har flere enkeltposisjoner gitt gode bidrag. Aker ASA fremstår som en av de viktigste positive bidragsyterne i perioden. Selskapet har nytt godt av oljeeksponeringen, men også av økende interesse for satsingen innen kunstig intelligens og datasentre gjennom Nscale. Nordic Semiconductor bidro sterkt i april etter bedre kvartalstall enn ventet, forbedrede marginer og positiv guiding. Cadeler har også gitt positive bidrag, drevet av interesse for fornybar energi, sterk vekst og høy ordrebok. I tillegg har fondet i enkelte måneder fått positivt bidrag fra å ikke eie eller være undervektet i selskaper som LINK Mobility, Orkla, Telenor og Protector Forsikring. De negative bidragene har hovedsakelig kommet fra manglende eller lav eksponering mot aksjer som har steget kraftig i det spesielle markedsklimaet. Frontline, Norsk Hydro og til dels oljeservice har vært tydelige eksempler. I tillegg har enkelte posisjoner, som Scatec, Norconsult, Atea og SalMar, bidratt negativt i enkelte måneder. For Scatec kom nedgangen i mai etter svakere rapporterte inntekter enn året før, mens Norconsult og Atea ble påvirket av bekymringer knyttet til mulig KI-drevet disrupsjon.
2020 2021 2022 2023 Fond
2024
2025
YTD
11,5 % 21,5 % -8,2 % 24,4 % 25,5 % 10,5 %
1,9 %
Indeks 12,5 % 25,5 % -8,6 % 27,6 % 32,7 % 17,5 %
7,8 %
Porteføljen har blitt justert underveis, men uten at vi har ønsket å gjøre store kortsiktige endringer på bekostning av den langsiktige strategien. Fondet har redusert og til slutt solgt seg helt ut av Subsea 7 etter sterk kursutvikling og vurdering av at aksjen var nær fullpriset. Hafnia er også solgt ut. Det er tatt noe gevinst i Nordic Semiconductor etter kraftig oppgang, mens det er etablert en solid posisjon i Kongsberg Maritim og økt i SATS. Samtidig har eksponeringen mot oljeprodusenter blitt økt i lys av endret risikobilde og høyere sannsynlighetsjustert oljepris. Vårt budskap er tydelig: Selv om fondet ligger bak referanseindeksen hittil i år, mener vi det er viktig å holde fast ved en fundamental og langsiktig investeringsprosess. Markedet har vært preget av uvanlig store makro- og geopolitiske utslag, og mye av meravkastningen i indeksen har kommet fra sektorer med høy volatilitet og stor usikkerhet. Vi ser derfor forbi den kortsiktige markedsstøyen og konsentrerer oss om selskaper med robuste forretningsmodeller, attraktiv prising og kompetent ledelse.
Historisk avkastning er ikke en pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning kan bli negativ. Alle tall er i fondets denominerings-valuta.
Kilde: Danske Bank Asset Management, 30. juni 2026
Jacob Børs Lind Forvalter og ansvarlig norske renter
Rentekommentar Danske Invest 2 Norsk Likviditet NI
Danske Invest Norsk Obligasjon NI leverte 0,72 prosent i juni som var bedre enn referanseindeksens utvikling. Danske Invest Norsk Likviditet NI steg 0,43 prosent som var omtrent likt med referanseindeksen. Alle fondstall er oppgitt etter fratrekk av standard forvaltningshonorarer. Første halvår 2026 ble et halvår der norske renter gikk fra forventning om gradvise kutt til ny innstrammingsrisiko. 3 måneders NIBOR steg 50 basispunkter (bp), 1 års swap steg 76 bp, 3 års swap steg 63 bp og 5 års swap steg 40 bp. Norges Banks styringsrente endte halvåret 25 bp høyere på 4,25 prosent. Amerikansk 10 års statsrente steg 30 bp, mens Fed holdt styringsrenten uendret på 3,50-3,75 prosent. Handelsveid kronekurs styrket seg 3,4 prosent, oljeprisen steg 19,8 prosent fra årsskiftet, og aksjemarkedene var positive gjennom halvåret, med Oslo Børs opp 13,0 prosent og S&P 500 opp 9,6 prosent. Det viktigste i løpet av første halvår i Norge var omslaget i Norges Banks reaksjonsfunksjon. I januar holdt komiteen renten uendret på 4 prosent og viste fortsatt til desemberbanen, som var forenlig med ett til to rentekutt i løpet av 2026. I mars ble bildet snudd: Norges Bank holdt renten uendret, men varslet at det trolig ville være riktig å sette renten opp på et av de nærmeste møtene. Bakgrunnen var klart høyere prisvekst enn anslått, høyere lønnsvekstforventninger og store utslag i energi- og finansmarkedene etter utbruddet av krig i Midtøsten. I mai ble da også resultatet at styringsrenten ble hevet og i juni ble renten holdt uendret samtidig som Pengepolitisk rapport 2/2026 løftet rentebanen litt videre.
2020 2021 2022 2023
2024
2025
1,3 %
0,6 % 1,6 %
4,8 %
5,2 %
4,9 % 2,2 %
Indeks 0,6 %
0,1 % 1,2 %
4,4 %
5,1 %
4,9 % 2,2 %
Fond
Inflasjonsbildet forklarer mye av omslaget. Total KPI var volatil og energidrevet: den steg til 3,6 prosent i mars, falt til 3,4 prosent i april og videre til 3,1 prosent i mai etter lavere strøm- og drivstoffpriser. Den underliggende prisveksten var mer krevende for Norges Bank. KPI-JAE kom inn på 3 prosent i mars, men steg til 3,2 prosent i april og 3,4 prosent i mai. SSB pekte på matvarer, importerte varer og flere tjenestekomponenter som viktige bidrag. Dette gjorde at lavere energipriser ikke ga et rent dovish signal: totalinflasjonen falt, men den mer pengepolitisk relevante underliggende inflasjonen beveget seg opp. Pengepolitisk rapport 1/2026 og 2/2026 viste dermed en tydelig revisjon fra 4/2025. Ved årsskiftet var hovedbildet at renten kunne settes gradvis ned dersom prisveksten fortsatte å avta og arbeidsmarkedet ble svakere. Etter første kvartal var rentebanen oppjustert og pekte mot 4,25-4,50 prosent ved utgangen av året. I juni lå prognosen i overkant av 4,5 prosent ved årsslutt. Norges Bank fremhevet at importerte prisimpulser var litt sterkere enn ventet og at lønnsforventningene for 2027 var høyere enn i mars. I tillegg ble det poengtert at kronekursen, energimarkedene og Midtøsten-usikkerheten fortsatt kunne gi nye inflasjonsimpulser. Samtidig var ikke realøkonomien entydig sterk. Regionalt nettverk meldte i juni om noe lettere tilgang på arbeidskraft, færre kapasitetsproblemer og noe lavere forventet vekst i andre kvartal. Arbeidsmarkedet så ut til å være nær normal kapasitetsutnytting, men i ferd med å kjøles ned. Dette ga en mer balansert vekstbakgrunn, men ikke nok til å dominere inflasjonshensynet. Norges Bank ønsket ikke å bremse økonomien mer enn nødvendig, men la større vekt på risikoen for at høy prisvekst kunne bite seg fast gjennom lønn, importpriser og forventninger. Globalt holdt Fed renten uendret gjennom halvåret, men kommunikasjonen reflekterte fortsatt forhøyet inflasjon og høy usikkerhet fra Midtøsten og energimarkedene. Amerikansk 10 års statsrente steg 30 bp. Oljeprisen var høyere enn ved årsskiftet, men utviklingen var svært ujevn: sterke utslag i mars og april ble senere delvis reversert da forsyningsfrykten avtok. For Norge bidro kombinasjonen av sterkere krone fra årsskiftet, høyere oljepris enn ved utgangen av 2025 og høyere norske renter til å holde NOK-bildet bedre enn fryktet, selv om juni isolert sett ga svakere krone. Kredittmarkedet holdt seg robust gjennom halvåret. Bankspreader med 5 års løpetid falt fra 63 bp ved siste tilgjengelige observasjon i desember til 56 bp ved siste tilgjengelige observasjon i juni, en innstramming på om lag 8 bp. Kredittpåslaget bankene må betale for å låne i 5 år kom dermed inn til tross for høyere renter og betydelig geopolitisk uro. Det tyder på at teknisk etterspørsel, god bankkredittkvalitet og risikovilje i det norske kredittmarkedet mer enn oppveide presset fra høyere risikofrie renter.
YTD
Danske Invest 2 Norsk Obligasjon NI
2020
2021 2022 2023
2024
2025
YTD
Fond
6,4 %
0,1 % -3,0 %
6%
5,3 %
6%
1,1 %
Indeks
5,0 %
-0,6 % -2,0 % 4,2 %
3,1 %
5,3 %
1,2 %
Historisk avkastning er ikke en pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning kan bli negativ. Alle tall er i fondets denominerings-valuta.
Kilde: Danske Bank Asset Management, 30. juni 2026
Viktig informasjon Danske Bank Asset Management er del av Danske Bank AS. Danske Bank AS er underlagt tilsyn av Finanstilsynet i Norge. Danske Bank A/S er underlagt tilsyn av Finanstilsynet i Danmark. Denne publikasjonen er utarbeidet av Danske Bank Asset Management alene til orientering. Publikasjonen skal leses i sammenheng med den muntlige presentasjonen gitt av Danske Bank Asset Management. Publikasjonen er ikke et tilbud om eller en oppfordring til å kjøpe eller selge verdipapirer, valuta eller øvrige finansielle instrumenter. Etter Danske Bank Asset Management sin oppfattelse er publikasjonen korrekt og riktig. Danske Bank Asset Management påtar seg ikke noe ansvar for publikasjonens nøyaktighet og riktighet. Danske Bank Asset Management påtar seg videre ikke noe ansvar for eventuelle tap som følge av disposisjoner foretatt på bakgrunn av denne publikasjonen. Informasjon, beregninger, vurderinger og skjønn som fremgår av dokumentet erstatter ikke leserens skjønn i forbindelse med egne disposisjoner. Dersom leseren ønsker å foreta disposisjoner basert på dette dokument, anbefales det å ta kontakt med en rådgiver. Selskaper i Danske Bank konsernet samt medarbeidere i disse kan utføre forretninger, ha, etablere, endre eller avslutte posisjoner i verdipapirer, valuta eller finansielle instrumenter som er omtalt i publikasjonen, på samme måte som selskaper i Danske Bank konsernet kan utføre finansiell service for utstedere av nevnte verdipapirer, valuta eller finansielle instrumenter. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Ved investeringer i fond bør investor, før investeringsbeslutningen gjennomføres, sette seg inn i fondets prospekt og annen faktainformasjon for å få en fullverdig beskrivelse av produktet. Man bør i denne sammenheng være spesielt oppmerksom på forhold som påvirker fondets avkastning, herunder investeringsmål, risiko og kostnadsstruktur. Danske Bank Asset Management har opphavsretten til publikasjonen, som er til kundens personlige bruk og ikke til offentliggjørelse uten Danske Bank Asset Management samtykke. . Source: MSCI, The MSCI information may only be used for your internal use, may not be reproduced or redisseminatedin any form and may not be used as a basis for or a component of any financial instruments or products or indices. None of the MSCI information is intended to constitute investment advice or a recommendation to make (or refrain from making) any kind of investment decision and may not be relied on as such. Historical data and analysis should not be taken as an indication or guarantee of any future performance analysis, forecastor prediction. The MSCI information is provided on an "as is" basis and the userof this information assumes the entire risk of any use made of this information. MSCI, each of its affiliates and each other person involved in or related to compiling, computing or creating any MSCI information collectively, the "MSCI Parties") expressly disclaims all warranties (including, without limitation, any warranties of originality, accuracy, completeness, timeliness, non-infringement, merchantability and fitness for a particular purpose) with respect to this information. Without limiting any of the foregoing, in no event shall any MSCI Party have any liability for any direct, indirect, special, incidental, punitive, consequential (including, without limitation, lost profits) or any other damages. (www.mscibarra.com) STOXX Limited (“STOXX”) drifter DJ Stoxx indeksen og den informasjonen som fremgår av denne. STOXX har ikke på noen som helst måte vært involvert i utarbeidelse av innberettet informasjon. STOXX gir ingen garantier og fraskriver seg ethvert ansvar, både på grunn av uaktsomhet eller på annet grunnlag - herunder uten begrensning for manglende nøyaktighet, hensiktsmessighet , fullstendighet, betimelighet, og egnethet for gitt formål – i tilknytning til den informasjonen som har vært innberettet eller i forbindelse med eventuelle feil, mangler eller tidsavbrytelser i indeksen eller i indeksens data. Enhver spredning eller videreformidling av informasjon vedrørende STOXX er forbudt.
Kontaktinformasjon
For mer informasjon kontakt Rolf Chr. Ugelstad, Senior Director Institutional Clients Mobil: Mail:
908 72 161 roug@danskebank.no
Danske Bank Asset Management Postboks 1170 Sentrum 0107 Oslo Besøksadresse: Bryggetorget 4 0250 Oslo Telefon: 85 40 98 00Faks: Epost: For tegning / innløsning: ordre.norge@danskebank.no
85 40 98 01