Utgivelser av Aage G. Sivertsen
1992: Kristiansund 250 år. I stormkast og stille (red.)
1995: Rinnan. Et nærbilde
1996: En landevei mot undergangen. Utryddelse av taterkulturen i Norge. Medforfatter Olav Rune Bastrup
1997: Bergen under lupen. Medforfatter Eivind Simonsen
1999: Tett på Quisling. Medforfatter John Midtbø
2000: NRK sviktet da det gjaldt. I fremstillingen av «Norge og 2. verdenskrig» 1945–1995
2001: Slik står du til «livets» eksamen
2001: Sangen til Ludvig (red.)
2006: Morder i familien. Norske drapssaker fra virkeligheten
2007: ADHD. Piller på avveie. Medforfatter: Joar Tranøy
2011: Det evige «hvorfor». 107 spørsmål fra Caroline (red.)
2014: 9. april 1940. Et historisk bedrag
2015: Magnus
2015: Suksess på eksamen
2016: Byen i mitt hjerte
2017: Magnus Carlsen (tysk utgave)
2019: Prosessen mot Svanhild. De tok barna fra henne
2020: 9. april 1940. Et varslet overfall (redigert utgave av 2014-utgivelsen)
2020: Arbeiderpartiets maktspill. Veien, sannheten og partiet
Duften av Cuba, kommer i 2023
Aage G. Sivertsen
RINNANBANDEN
Infiltrasjonen. Torturen. Oppgjøret
© 2022 Kagge Forlag AS
Omslagsdesign: Trine + Kim
Omslag: Justismuseet, Stiklestadmuseene og ©Schrøderarkivet/Sverresborg
Sats: akzidenz as | Dag Brekke
Papir: Holmen Book Cream 80g 1,8b
Boka er satt med: Baskerville 11,5/15,5
Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia
ISBN: 978-82-489-2989-5
Kagge Forlag AS
Tordenskiolds gate 2
0160 Oslo
www.kagge.no
Bildelegg: Side 1: (nederst) Mette Gjerde. Side 2-4: Jan Olav Flatmark. Side 7: Jan Olav Flatmark. Side 8: Mette Gjerde. Side 9: Knut Sivertsen/Justismuseet. Side 11: Nils Aukan. Side 13: (nederst) Adresseavisen. Side 14: (nederst) Aage G. Sivertsen. Side 15: Justismuseet. Side 16: Aage G. Sivertsen. Øvrige bilder: ©Schrøderarkivet/Sverresborg
Forfatteren har mottatt støtte fra Fritt Ord, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norges Hjemmefrontmuseum og Arkitekt Eugen Nielsens Stiftelse
Til Yalena
Del 2 Bandeklosteret
Forord
Det var som vanlig storm i kastene. Vårt lag, Goma, spilte småguttekamp mot Clausenengen. Treneren vår, Oswald William Lyngstad, stod på sidelinjen. Han ropte og skrek: Opp i angrep, fremover, skyt! Idet jeg skulle ta et innkast, hørte jeg plutselig en stemme som ropte: Rinnan-jævel!
Meldingen var adressert til treneren. Da jeg skulle ta innkastet, så jeg Lyngstad med bøyd hode. Jeg var elleve år gammel og skjønte hverken hva Rinnan-jævel betydde, eller hvorfor treneren vår ble så stille. Han som alltid var så ivrig.
Nesten hver gang vi spilte fotballkamp, hørte jeg lignende slengbemerkninger. Jeg spurte foreldrene mine om hva Rinnanjævel var for noe. De fortalte meg at det var nordmenn som hadde vært medlem av Rinnanbanden, en gruppe som støttet tyskerne under krigen. Dette var i 1972. Jeg kunne ikke forstå hvorfor de skulle hetse den hyggelige fotballtreneren vår for noe som hadde skjedd for nesten 30 år siden. Det var før jeg fikk vite hele historien. Lyngstad var også leder for ski- og friidrettsgruppen. Han var ikke bare engasjert, men kjent for å være veldig dyktig. Idrettslaget Goma bygget opp en sterk junioravdeling under hans ledelse. Siden jeg var kaptein på fotballaget, hadde jeg ekstra mye kontakt med ham. Vi diskuterte laguttak og la opp taktikken sammen. Det var fristende å spørre Lyngstad om hva han hadde gjort under krigen, men det dristet jeg meg ikke til å gjøre. For å finne
ut hva som hadde foregått, gikk jeg på biblioteket for å finne en bok om Rinnanbanden.
Den var ikke til utlån. Man måtte sitte på biblioteket for å lese den. Dette begynte å bli vel spennende. Bøker som var forbudt å låne, hadde jeg aldri hørt om. Boka Rinnan-banden av Klaus Grøneng, som kom ut i 1952, ga meg mitt livs største sjokk. Fotballtreneren min hadde vært med på å torturere fanger! John Lyng, som var aktor i rettssaken som fulgte etter krigen, krevde dødsstraff 1 for 17 bandemedlemmer, deriblant Oswald W. Lyngstad. Han slapp unna med 21 års straffarbeid. Etter syv års soning ble han løslatt.
Denne dagen på biblioteket endret på mange måter mitt liv. Det var helt ubegripelig at fotballtreneren min hadde vært med i Rinnanbanden. Han som var så omtenksom, snill og brydde seg om alle spillerne. Etter den dagen jeg leste boka Rinnanbanden, begynte jeg for alvor å lese om hva som skjedde under andre verdenskrig. Fra denne dagen grublet jeg også mye over hva straff betydde. Var straffen over etter at man hadde sonet en dom, eller kunne den forfølge et menneske livet ut? Jeg undret meg også på hvorfor Lyngstad valgte å flytte tilbake til den lille byen Kristiansund etter at han hadde sonet ferdig. Kunne han ikke bare skiftet navn og valgt et annet sted hvor ingen visste hvem han var?
Så lenge jeg var aktiv fotballspiller, hadde jeg ikke nok mot til å snakke med Lyngstad om hva som skjedde under andre verdenskrig. Men da jeg begynte å lage dokumentarprogram i NRK i 1991, mannet jeg meg opp. Da hadde jeg ikke hatt kontakt med ham på over 15 år. Jeg fortalte at jeg hadde planer om å lage en radioserie – og å skrive en bok om Rinnanbanden. Jeg spurte forsiktig om han ville snakke med meg om fortiden sin. Overraskende nok svarte han ja.
Intervjuene ble tatt opp på lydbånd. Det ble likevel for sterkt for meg å bruke dem i NRK. Det var noen følelser mellom meg og den tidligere treneren som gjorde sitt til at jeg ikke greide å publisere lydbåndopptaket. Jeg makulerte båndene. Før det skrev jeg ned alt som ble sagt, la det i en eske og tenkte at det aldri ville bli brukt. Referatene av det som ble sagt på lydbåndene, ble tatt vare på av en venn av meg.
Det er først nå jeg velger å publisere hva Oswald W. Lyngstad hadde å si.
Lyngstad bodde i Bandeklosteret i Trondheim – hvor mye av torturen foregikk – fra november 1943 og helt til han sammen med Henry Oliver Rinnan og flere andre bandemedlemmer forsøkte å flykte til Sverige 7. mai 1945.
Mange spørsmål står ubesvart. Hvordan kunne Lyngstad forklare at han hadde vært med på å torturere fanger? Angret han? Rinnanbanden hadde på det meste cirka 70 medlemmer. 15 av dem var unge kvinner. Hvordan lot medlemmene seg lokke inn i organisasjonen, og hvorfor forlot de den ikke når de ble oppmerksomme på hva som foregikk? Hvordan kunne Rinnan ha makt over bandemedlemmene selv i rettssaken som fulgte etter krigen?
I de fleste bøkene som har vært skrevet om Rinnanbanden, har hovedpersonen vært fremstilt som ganske enkel, en mann uten utdanning, en som ikke leste bøker, og som ikke skrev særlig godt norsk. I denne boka undervurderes ikke bandelederens spesielle kvaliteter. Selv om han ikke hadde intellektuelle kvalifikasjoner, hadde han utvilsomt visse evner som var helt utenom det vanlige. Henry Rinnan hadde for eksempel en ekstrem hukommelse. Han var sjarmerende, smartere og sleipere enn de fleste. Rinnan hadde evnen til å holde kontroll på både bandemedlemmene og noen hundre personer som var aktive i motstandsbevegelsen. Hvordan greide han det? At han var sosialt intelligent og virket
hyggelig, det er det liten tvil om, men han hadde også de andre egenskapene som Gestapo hadde behov for. Det samme kan man si om flere av bandemedlemmene i Sonderabteilung Lola, det tyske navnet på Rinnanbanden.
Her fortelles ikke en komplett historie om Rinnan eller bandens mange aksjoner og overgrep. Kildematerialet som er lagret i landssvikarkivet, og som ble gjort tilgjengelig i 2015, er utrolig omfattende, og en del av det var nytt. Dette har gjort det mulig å komme frem med detaljert informasjon som ikke tidligere var kjent. For hvert bandemedlem finnes det en egen landssviksak, hvor flere vitner ble avhørt i den lange rettssaken som fulgte etter krigen. Det er merkelig å tenke på at forfatterne av de mange bøkene som har vært utgitt om Rinnanbanden, ikke har hatt tilgang til eller ikke har benyttet seg av det store arkivmaterialet.
7. oktober 1943 ble Henry Rinnan forsøkt kidnappet. Hvorfor er denne kidnappingen kjent som et attentat? Hvorfor er ikke John Lyngs rolle i denne aksjonen omtalt før? Hvorfor ønsket Lyng selv at historien om hans deltakelse i planleggingen av aksjonen aldri skulle bli kjent?
Hvem kjenner historien om Bjørn Wennersberg? I 1942 var Ålesund-gutten 16 år gammel og en del av motstandsbevegelsen, men ble arrestert av Rinnan og fikk valget mellom å bli sendt i konsentrasjonsleir eller jobbe for Gestapo. En eske på mer enn 1000 maskinskrevne sider om ham lå «uåpnet» i Riksarkivet.
Det vil være en for stor oppgave å skrive om alle aksjonene og overgrepene som fant sted. Dette er bare én historie som forsøker å forklare deler av historien. Det dreier seg om penger, tilfeldigheter, sex, psykologi, massesuggesjon og de mulighetene en krig gir. Fra 9. april 1940 og frem til 10. juni 1940 var det krig i Norge. Fra denne tiden og frem til frigjøringsdagen 8. mai 1945 var Norge okkupert. Selv om Norge la ned våpnene etter
to måneder, fortsatte kampen mot nazistene. Kong Haakon 7 og den norske regjeringen flyktet til England 7. juni 1940.
Da jeg skrev boka Rinnan. Et nærbilde i 1995, hadde jeg svært begrenset tilgang til kildene. Etter at jeg har undersøkt og lest mer enn 90 enkeltstående landssviksaker, har det vært spennende å grave frem opplysninger. Så lenge ikke kildematerialet er benyttet fullt ut, vil det være helt nødvendig å finne frem til nye opplysninger, selv om de er mer enn 75–80 år gamle, for å nærme seg sannheten om det som skjedde under krigen.
En viktig drivkraft for meg har vært ønsket om å finne ut av hvordan mennesker kunne ha et yrke der det ikke fantes noen grenser for hva de kunne få seg til å gjøre for å oppnå resultater. Hvorfor ble helt vanlige mennesker medlemmer av Rinnanbanden?
Oslo 5. august 2022
Aage G. Sivertsen
