AinaSkoland
MARIONETTEN
©2026KaggeForlagAS
Omslagsdesign:MariaSundberg
Sats:Type-itAS
Papir:HolmenBookCream70g2,0
BokaersattmedAdobeGaramondPro11.5/14.5
Trykkerioginnbinding:ScandBookUAB,Litauen
ISBN:978-82-489-3885-9
KaggeForlagAS
Akersgata45 0158Oslo www.kagge.no
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderforikketillatt åkopiere,avfotografereellerpåannenmåtegjengielleroverføreheleellerdelerav utgivelsensinnholdutenatdeterhjemletilov,ellerfølgeravavtalemedKopinor. Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensominnmatingellersom treningskorpusigenerativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydeller annetinnholdoguttrykk,erikketillattutensærskiltavtalemedrettighetshaverne. Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretilinndragning, erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
TilTorogTrine
Takkforatdereholderutmeddrapsteorier, kriminalgåterogmiddelshjernetåkesomenintegrert delavhverdagen–ogforatdereheierhøyestnårjeg rivermegihåretovertastaturet.
Prolog
Torsdag2.april,skjærtorsdag
NomanAssimivredpåsegiflysetetogblåstedensorteluggenbortfrapannen.Utenfordenmatteruten,bortenfor farenivindussetet,kunnehanskimtetre,nei,fireandre fly.Hanlukketøyneneogbettennenesammendaflykroppengjordeendaetlitebyks.Morenimidtsetetslapputet hikst,ogNomankjentesugetimagenpressehamnedover isetet.
«Noman.»
Nomanåpnetøynenesåvidtogmøttedettunge,mørke blikkettilfaren,somsattogstrøkmorenoverarmen.Skjegget,deretogannetgråtthårstråhaddedukketoppidetsorte gjennomvinteren,dirret.
«Harduvann?»hvisketfarenlavtognikketmotmoren, sompestesomenhundmenshunveivetmedhåndenog stirretstivtfremforseg.Nomansukket.Nestentitimeretter atdehaddelettetfraIslamabad,haddemorensflyskrekk begyntågåhampånervene.Ikkeathanikkesyntessynd påhenne,menhanmerketogsådeirriterteblikkenerundt dem.Detbegynteåbliflaut.Hansåsegomikabinen,men ingenfrakabinpersonaletvaråse.
«DetteerHeathrow,kjære»,hørtehanfarenmumlepåtattrolig.«Overfjortenhundreflyletteroglanderherhver dag,dekandette.»
Nomanhimletmedøynene.Vardetsålurtåsitildama somvarpåveiinnietpanikkanfallfrahelvete?Shit,Mo skulleværther.Brorenvilleklartåsnakkehennetilro,han dealetsikkertmedsånnegreierpåjobbhverdag.Noman klikketavsegsikkerhetsbeltetogheistesegutavsetet.Turbulensenfikkhamtilågåsomomhanvardrita,hanmåtte støttesegtilseteryggenepåveibakover.Noensov,andre stirretstivtutpåsolskivensomvarpåveioppovertåkehavetlangtunderdem.Etpargamlekjerringersendteham styggeblikksomikkelevnetnoentvilomhvadementeom athanvaruteogvandretnåsomsymboletmedsikkerhetsbeltetlyste.Nomankunneikkebryddsegmindre.Blunket bortpressetsombyggetsegoppbakøyelokkenedaetnytt kasttruetmedåslåbenaunderham.Hanburdeseriøst væreferdigmedsånnsippingnåsomhanvarblittfjorten.
Dahannærmetsegforhengetutenforpantry,hørtehan slamringogklikking.Latterensomhaddeværtdertidligere, varforsvunnettilfordelforlavmælt,hissigsamtale.
«Ettlasteflyogettpassasjerfly.PårullebaneniAmsterdam», saenmannpåengelsk.
«Åherregud,slutt»,pepenkvinne,utenatdetlottilå spillenoenrolle.
«Forentimesiden.Førvimistetkommunikasjonen», fortsattemannen.
«Unnskyld?»spurteNomanogtrakkforhengettilside. Detoderinnspantrundtogstirretpåham,kvinnenvari ferdmedådytteentrallepåplassvedsidenavdeandre.
«Beklager,sir»,samannenogtoketskrittmotNoman.
Stemmenvarstreng,smiletmekanisk.«Dumåtilbakei setetdittumiddelbart,vieriferdmedåstarteinnflyvningen.»
«Jegvet»,stotretNoman.«Menmorenmin.Hunmåha vann.Hun…hunersåredd.»
Flyvertinnenstraktehåndenneditrallenogfisketuten vannflaskemenskollegaendumpetnedpåetklappseteog klikketpåsegsetebeltet.Bevegelsenvarrutinert,mendetvar likevelnoemedden,dehektiskefingrene,benasomdirret, somfikkuroentilåvokseiNoman.
«Her,mennåerdunødttilåsettedegogfestesetebeltet», beordretkvinnenlavtograktehamflasken.Ansiktsuttrykkethenneshaddemyknetenanelse,menblikketflakket. Hunfestettrallenførhunsattesegvedsidenavkollegaen. «Sitilmorendinatvisnarterpåbakken.»
Nomanmumlettakkoghastettilbaketilplassensinpå rad38.Raktevannflaskenmotmoren,menhunensetham ikke.Farentokimotogskruddeavkorken.
«Shit»,hvisketNomandahanoppdagetatbeltethanssatt fastisprekkenmellomsetene.Hanrøsketforåfådetløs. Pulsenøkte.Hanlikteikkedette.Likteikkemorensuro. Likteikkehvordanflyskrogetblekastetrundtiluftensomet lekefly.Likteikkeordenesomhaddefaltmellomflyvertenei pantryen.Likteikkeforsinkelsen.Likteikkeåsestadigflere flyiluftenrundtdem,oglikteikkeutålmodighetensom nåhaddebegyntåspresegsomenskogbranniseteradene rundtham.Etsisterykkfikksetebeltetløs.Hanfestetdet ogtrakkboardingkortetutavsetelommen.Enserviettogen pappkoppramletpågulvet.
«BA1472,BA1472.»
Hanmumletflightnummerethalvhøytsometmantra, somomhanvedågjentadetkunneunngåatdetujevne
åndedrettettilmorensmittetoverpåham.Bråttvarlengselenetterstorebrorenforstortilåbære.Hanlotboardingkortetfallepågulvetogtrakkmobiltelefonenoppav lommen.Trykketvolumknappenfleregangernedoverfør hanskruddeavflymodus.
«Noman,dukanikkebrukedennå.»Farensnakketlavt, mentonenvarskarp.
«Folkglemmeråskrudemavheletiden»,protesterte Nomanhalvhjertet.«JegmåbaresjekkeatMoikkeharforsovetsegtilpåskeferien.»Hanforsøkteåpresseutenlatter, menlyktesikkehelt.Dafarenstraktesegmothamforå nappetelefonenutavhendenehans,bledeavbruttavknitringfrahøyttaleren.
«Detteerkapteinen»,lødenstemmepåskarpindiskengelsk.«Viventerfremdelespåklarsignalfratårnetog måderforsirkleytterligereenrundeførvifårlandepå Heathrow.»Vardetikkeenørlitenvibrasjonistemmen? tenkteNoman.Somomhanstrengttattikkehaddetidtilå uttalealleordenehverforseg?«Vibeklagerdette,menhåper nååværepåbakkenrundtentimeetterskjema.»
Vedsidenavhamklemtemorendenhalvtommevannflaskensammensådedyrebaredråpeneskvalpetoverog rantnedpåkjolebrystet.Nomanvredsegogkikketbakover iflyet.Såflyvertinneniklappsetetpressepekefingerenopp motøyekroken.Gråthun?Nomanmåttetasatstoganger foråsvelge.
FortdegtilLondon,bro,tastethanhurtigoglotfingeren hengeoversend-knappen.Såombestemtehansegogskrev videre. Gladideg. Hantrykketpåsendogklemtehardtom mobilen.
Kapittel1
Sats,Asker,torsdag19.marskl.16.00
MoAssimismelteigjenskapdørenoggrepmobilen.Utenfor garderobenmåttehanslippefremenstimavfriskusermed polstringirumpapåveiinnisykkelsalenførhanfikkøye påJackbortevedbrystpressen.
«Påtideatdukommer.Jegersnartferdig»,glisteJackog rakteMoenti-kilosskive.Motokimotoghengtedenpå stangen.Kjentehvordanskuldrenesenketsegtohakkved synetavkompisenoglydenavvektstengeroghiphopmusikk.
«Sorry,jegmåttekjøreNomanogforeldreneminetil Gardermoen.Mutter’nharflyskrekk,såhunfikksånnmiddelssammenbrudd.Måttebarefåroetstemningenetpar kneppførjegslappdemav»,sukketMomenshanålteseg innpåbenkenunderstangen.Gaddikkekasteborttidpå oppvarming.
«Tilflyplassen?Skulleikkeduværemedpåferie?»
«Nåerdettoukertilpåskeferieforossvanligefolk.De skaltilPakistanogbesøkeslektningerførst.Jegmøterdem iLondonpåreturen,skjærtorsdag.»
Motokimotstangen.Gjordesittbesteforåholdeigjen pågrimasenemenshandyttetdenoppigjen.
«Hvameddeg,snakketikkeduomåkommedegbort litt?»spurtehan.Setningenmunnetutietgryntdahanpressetmusklenetildetverketidensisterepetisjonen.
«Altfordyrt.Mensifrahvisdusernoengodetilbud»,sa Jackmedetskuldertrekkførhangrepetterstangen,men denmanglendefingerenpåvenstrehåndengjordeathanfeilberegnetogholdtpååmistedenibrystetpåMo.
«Holyshit,prøverduåtalivetavmeg?Dukanjoikke brukekroppsdelerduikkehar,forpokker»,hvesteMoog komsegpåbena.Hanholdttilbakedetevigespørsmålet omhvordandethaddeværtmuligåmisteenfingeriførste omgang,detskaptebaredårligstemningogingensvar.
«Sorry»,glisteJackmenshantokoverplassenpåbenken.
Telefonenpågymgulvetbegynteålyse,ogMoplukket denkjaptopp.Kunneikkegåglippavnoenårhanvarpå vakt.
«Whatthe…?»frestehanvedsynetavAmeerahsnavni displayet.Hanhaddeikkehørtfrahennedesistetoåreneog varmerennfornøydmeddet.Hunvardetsistehantrengte ilivet,nåogforalltid.Hantrykketpådetrøderøretogla telefonennedigjen.Såsenkethanstangentilhankjenteat Jackhaddegrepomden,menistedenforåpressedenopp igjensåJackgranskendeopppåham.
«Hvemvardet?»
«BareAmeerah.»
«Denektemorendin?»
«Detkommeranpåhvordanduserdet.Skalduløftei dag,eller?»
Jacktokhintetoghevetstangen.Moskulletilåslenge enkommentaromstønnetsomglapputavham,dahan bleoppmerksompåenungjentesomkremtetvedsidenav ham.HunhaddeT-skjortemedSats-logo,menMohadde
ikkesetthennefør.Hunmåtteværeny,tenktehan.Penvar hunogså.Nåstohunogskiftetvektenfrafottilfot.
«Jegbeklager,menjegblelittusikkerpåomdufikkregistrertdegdadukominn.Alleunderattenårmågjøredetnå somkodelesereniinngangeneruteavdrift,skjønnerdu.»
Mosukket.Tastetkjaptkodentildetdigitaleførerkortet sombekreftethans26år,ogholdtskjermenoppmothenne.
Dahuntrakksegunnamedrødmendefjesogstotrende unnskyldninger,knakkJacksammenavlatter.
«Fyfader,duersåbabyface,altså»,lohanogristetpå hodet.
Monøydesegmedåtrekkepåenskulder.Jackhadderett. Mosåutsomenbarnerumpe,medenirriterendevervibakhodetogenkroppsomaldririktigfylteutpolitiuniformen uansetthvormangetimermedtreninghanlainn.Detvar hansskjebneåseutsomendrittunge,enskjebnesomikke akkurathjalphamoppogfremietaten.
«Mendu,kanduhjelpemegmednoensånneskjemagreierikveld?»spurteJack,menMorakkikkeåsvarefør telefonenlysteoppigjen.DennegangenvardetMarius Ruud.
«Sorry,måtaden.Detersjefen»,sahanogsnudderyggen halvveistilJack.
«Hvorerdu»,buldretMariusirøretumiddelbart.
«Trening»,svarteMo.
«Værutenforomfemminutter,viharenutkalling.»
Kapittel2
Billingstad,torsdag19.marskl.17.05
UtenforboligblokkapåBillingstad,etparsteinkastunna NorgeseldsteIKEA,stoenrekkesmåbladløsebuskermed godemellomrom.Detvarsomomdebarevaristartenaven langtidsplanomåvoksesegstoreogsterke.Forfåårsiden vardetteetindustriområde.Nåstonybygdeblokkermed nøyetilmåltegrønneflekkermellom.Beboernevarenblandingavnyetablertesmåbarnsfamilierogbesteforeldresom haddesolgthusmedeplehageogstuetetlivaveiendelerinn ientreromsmedtilhørendebod.
MariusRuud,MossjefpåAskerpolitistasjon,trakkiinngangsdørendadetdurteilåsen.Førhanåpnetdenpåvidt gap,snuddehansegogsattedetblåblikketiMo.
«Jegvetduharværtmedpåinfarktogsånttidligere,men detteervisstnokenungfyr.Hvisdusynesdetblirvoldsomt,kandutrekkedegunna,menforanvitnetmåduholde maska.»
Motrampetpåstedetogvarutålmodigetteråkomme innivarmen.
«Oppfattet,boss»,bekreftetMooggasjefenentommel opp.«Menjegforetrekkerlikfremforhysteriskedamer.»
«OK,dittvalg.Dagårduinnileiligheten,mensjegsnakkermedvitnet.Legenharallerededratt,menBirgitteerpå plass.Bruktidentilåobservere,samleførsteinntrykk.Lete ettertegntilflerepersoner,ellernoeannetsomgirgrunn tilåtroatdetteernoeannetennettragiskselvdrapelleret illebefinnende.»
Monikketselvomsjefenalleredehaddebegyntågåinnoveridenlysekorridoren.Dadekomutavtrapperommet iandreetasje,fantdedetsommåtteværevitnet,enkvinne, sittendepågulvetmedryggeninntilveggenigangen.Hun haddesortemascarastripernedoverdetgråblekeansiktet. Blikketvarfrenetisk,ogdenplatinablondehestehalenhadde skliddnedpåsiden.Mariusraktefremengrovneveoghjalp hennepåbena.Motoksegiålablikkethengevedgenseren,somskledoppoverdenblekemagen,utenathunla merketildet.Hantrakkpåsegskoposenemenshanlyttet tilMarius’dyperøstsommessetutstandardhøflighetsfraser førhanbahennefortelle.
«Andreas…han…»
Ordenetilkvinnenvarumuligeåtolkemellomhikstene. Mariusledethennemottrappen.Denstorekroppentårnet overjenta,detgodsligeansiktetlåiberoligendefolderså smilerynkenegikksomsolstrålerutfraøynene.
«Pustheltrolig,nå»,brummethanmeddenoverdrevent tålmodigestemmensomheltsidendemøttesførstegangfor ethalvtlivsiden,haddeveksletmellomågiMosjelefredog utslett.
Jentakremtetetparganger.
«Dulåstedeginnmedkoden,vardetså?»
«Ja.»Huntoksatsmedhelekroppen.«Jegvaskerhos Andreashvertorsdag.Hanpleieråværeutenårjegkommer, menidag…»
Hunbrøtsammenigjen,ogMolotsamtalenforsvinne nedovertrappen.Hanstålsattesegogtrådteforsiktiginn ileiligheten.Bråttblehanovermannetavstillhetenogen emmenlukt,ogheltutenforvarselvardetsomomhansto idensmalegangenileilighetenpåRykkinn,derhanvokste opp.Hangnedseghardtiøyneneogristetpåhodetforå stoppeminnebildene.Pustetrolig,slikMariushaddeinstruertvitnetomuteioppgangen.Dettekunneværesjansen hanhaddeventetpå.Mulighetentilåvisehvahandugde til.HankunneikkelaenoppringningfraAmeerahfåham utavbalansenå.Hunhaddeødelagtnokforhamsomdet var.
Mobleståendepådenbeigesisalmattenientreenog holdesegfastilydenavskoposermotparkettmensledende tekniker,BirgitteOlden,bevegetsegrundtdendødeinnepå soverommet.Dahanføltesegsikkerpåatminnenehadde forsvunnettilbakeiskyggen,derhanhelstvillehadem, pressethanskuldrenenedogkikketsegrundt.
VedfotenhansstoenhandleposefraRema1000.Han bruktenotatblokkentilååpneposenogknipsetetbildeav innholdet.EnGrandiosaogtoMountainDew.Pølenavtint pizzasausibunnenavposenfikknoeubehageligtilårøre påsegimagen.Påveibortovergangenpuffethantildøren somledetinntilbadet.Detvarstrøkent.Ingenskitneklær, ingensåperesterellerhårisluket.Ikkeengangentannbørste stofremme.Morynketpannen.Haddevaskedamenfaktisk jobbetseggjennomleilighetenførhunoppdagetatdetlåen dødfyrpåsoverommet?
«Mo,erdetdeg?»mumletBirgitteinnefrasoverommet, oghangikkinntilhenne.Denslankeryggentilteknikeren varrakoganspent,somalltidpåetåsted.
«Jepp»,sahanogflyttetblikketnølendemotmannen
somlåpåtverspåsengen.OmMohaddeventetsegblodsprutpåveggene,markspistebanesårogherpedemøbler, blehanskuffet.Veggenevarmaltienglødendegulfarge. AndreasRotvoldselv,derimot,varlangtmergusten.Brillene,somrammetinndestirrendegråblåøynenetilmannen,låstadigovernesen,menpåskakke,påenmåtesom gaMoentrangtilårettepådem.Detmellomblondehåret varkortklippetogbusteteiluggen,menMokunneaneresteneetterenpresissideskill.Hodeputenvirketurørt,men dynenunderhodettilmannenvarrotetlitttil.Likevelvar dettydeligatdenhaddeliggetpentbrettetpåmidtensiden sistnoensovder.Mannenpåsengensåutsometskallavet menneske,enmorbidutgaveavvoksdukkenepåMadame Tussauds,somfarenhaddetruetmedatdeskullebesøkenår deskulletilLondonipåsken.
Birgittejobbetsegrundtliketmenshunfangetscenen gjennomkameralinsen.Mosvelgetunnasurgalleogsåseg rundtirommet.Detåpneskapetavslørtetellekanterpå tykkecollegegensere,somlåsortertetterfargeframørkttil lyst.Påstålhengerehangtrenystrøknelyseblåskjorterfra enkjedebutikk.DelignetdenMokunneskimteinnenfor jakkentilmannenpåsengen.Skoenestoryddigpåhylleri bunnenavskapet.Pånattbordetlåboken Omgittavidioter medetArk-bokmerkestikkendeut,oppåtomagasiner,det øverstemedmynterogdollartegnpåforsiden.Delåstablet nøyaktig,somomdevarlagtoppmedvater.Påtoppenlå flerepillebrett.Motoketskrittnærmere.Teltefiresølvfargedebrett,alletomme,sånærsoméntablett,ogallemed pillesidenopp.
«Excuseme»,saBirgittemedironiskhøflighet.Motråkkettilsideforåslippehennefrempåstienavpapplatersom krimvaktahaddelagtutrundtsengen.
«Hardusjekketutdeder?»spurtehanogpektemotpillebrettene.
«Absolutt.Zopiclone.Sovemedisin.Ogmerennnoktil åsoveevig»,bemerkethun.Dentungestemmenfikkdettil åhøresutsomhunvaradskilligeldreenn39år.
Momysteogflyttetsegnærmeresengen,lentesegnølende fremoggransketdetdødeansiktet.Ørsmårødeprikker kunneanesidethviteiøyeeplet.Såkikkethannedovermot deblåligefingrenesomklamretsegtildynetrekket.Hangrøssetavdenskarpeluktendahansattesegpåhukvedhodet tildendøde.Balansertepåtåballeneogstirretmotdeørsmå hviteskumbobleneimunnvikenforanseg.
«Erdetførstegangduharblittkaltuttiletdødsfall?» spurteBirgittefraværendemenshunlafrasegkameraetog trakkpåsegetnyttsettmedhansker.Hårethennesvarnestenlikemørktsomhanseget,mendetvarsamletienstram knuteinakkenunderengangshetten.DetborendesydlandskeblikketgastadigMobehovforåsjekkeispeiletomhan haddenoemellomtennene.Moristetpåhodet,mentvilte påomhunsådet.
«Hvatenkerdu?»spurtehun.
«Jegtrordetskjeddepåettermiddagenellerkveldenigår, rettetterathankomhjem»,svarteMo.
HansatteprispåatBirgittespurte.Hunvardyktig,men lyttetogsåtilham.Sjefen,Marius,gahamiallhovedsak grundigopplæringogfaderligeforklaringer.Hanstiltefå spørsmål,inviterteikkeMotilåtrekkeegneslutninger,til trossforathanhaddehattjobbeniovertreår.
«Basertpå?»
Mopressetleppenesammen.
«Flereting.Fordetførsteliggerbilnøkkelender»,sahan
ogpektemotdensortedingsensomstakkutavbukselommentildendøde.«Ogsåerdetenstundsidenhanhar barbertseg.Utfrahvorstrigletleilighetenogklærneer, tipperjegathanernøyemedmorgenstellet»,utredethan videreogpektemotkjakenetilofferet,dersmåskjeggstubberstakkgjennomdetsparsommeligehviteskummet.«Jeg gjetterathanbledreptigårettermiddag,førhanhadde…»
«Aiaiai,stoppenhalvder,cowboy»,avbrøtBirgittemed hendenetilværs.«Jegerklaroveratduivreretteråfådin førstedrapssakiboks,menåantaatnoenharblittdrept utenåhabevisfordet,erengigantiskfy-fy.»
Morettetsegoppsåbråttathanmistetbalansenogmåtte taetstøtteskrittutenforpapplaten.
«Menskummetimunnviken,da.Ogderødeprikkene iøynene.Erikkedetettegnpåathanharblittkvalt?Det fiksethanneppepåegenhånd»,protesterteMo.
BirgittesåroligpåMo,mensmiletsomrykketimunnviken,varumuligåoverse.
«Skumrundtmunnenkanogsåværetegnpåforeksempel overdose,somerenheltvanligselvdrapsmetode»,sahunog nikketmotdetommepillebrettene. Mohevetetøyebryn.
«SåhankjøptepizzapåRemapåveihjemfordihanhadde glemtathanskulletalivetsitt?»spurtehanironisk.«Også tømtehanpillebretteneiéntørrjafsoglasegnedpåsengen foråventepådødenutenåtaavsegjakkenførst?»
Moskulletilåfyreavflereargumenter,menBirgitteholdt enhåndiværet.
«Jegtrorviskaloverlatekonklusjonenetilrettsmedisinerne.Nåforeslårjegatduleteretternoesomkanbekrefte identitetentildennestakkaren.Elleridetminstetegntilat
hanhaddeetlivåforlate.Detserjosørenmegheltsteriltut herinne»,sahunogsloutmedenarm.
Dahanfulgtegangentilbaketilkjøkkenet,følteMoathan haddestrøkettileksamen.Hanbleståendeogtainnomgivelsene.Overaltdettepåfallendefraværetavpersonlighet somBirgittepåpekte.Ingenpotteplanter,ingenbildereller malerier,ikkenoematpåbenken,ingenkaffekopperpåavveie,ingenting.Omtrentsomihansegenleilighet,måtte haninnrømme,mendetMomangletipersonliginteriørstil,gjordehanidetminsteoppforirot.Hervardetingen avdelene.Detenestesomsåuttilåståutenforsinnøye tilmålteplass,varettomtvannglassfarlignærkantenpå kjøkkenbenken.Mogikknærmereogkikketoppi,mendet varingensporavvæske.Fraenkontaktvedsidenavkokeplatenstakkdetutenlader,mennoenmobiltelefonhadde ennåikkedukketopp,ikkeengangilommenetilofferetpå sengen.Påetdisplaypåkjøleskapetblinketenbeskjedomat detvartomtforappelsinjuice.Snakkomnextlevelhandleliste.Mobetsegioverleppen.Dettoksikkertnoenminutter førMariusvartilbakeigjen,hanmåttebruketidengodt. Hantokfremtelefonenogknipsetetbildeavvannglasset.
Såtrakkhanavsegengangshanskenpåhøyrehåndenoglatil enpratmedvaskehjelpensometpunktpåoppgavelistenpå telefonenførhantastetinnnummerettiltekniskavdeling.
«Assimiher»,sahanførvakthavendehaddefåttpresentertseg.«JegerutepådrapsåstedetpåBillingstadsomRuud meldteinnforentimestidsiden»,forklarteMolavtnok tilatBirgitteikkevillehøreham.Hvishanskullebegynne åjatteompotensieltmistenkeligdødsfall,villehanaldri kommenoenvei.
«Kandugjøremegentjenesteoghenteinndetsom
finnesavovervåkningsbilderfradetnyeboligområdetpå Bergerveien?Særliginnmotblokkenei…»Momysteutav vinduetognedpågateskiltetforanblokka.«Vekslerfaret», fortsattehan.«Oginnkjøringentilområdet.Tidsvindueter sisteførtiåttetimeriførsteomgang.»
«Mhm»,sahanidenandreenden.«Ogdetteeravklart medMarius,eller?»
StemmenosteavenskepsissomMoglattoverhørte. «Klartdet»,svartehanoglapå.
DetførsteMofikkøyepådahanskrittetinnistuen,var dartskivensomhangoversofaen.Ellersvarveggenenakne ogbeigemalt.Allepilenepåskivenvarsamletenanelsetil høyreforsentrumavsirkelen,godtplassertietpålimtkvinneansiktsomvarutskrevetpåvanligpapirogklippetutmed grovesaksekutt.Detvaringentingkjentmedansiktet,men utfrahvaMokunnesemellompilehullene,varkvinnenvelsteltogsminketoghaddefleregullkjederrundthalsen.Han skakketpåhodetogknipsetetbilde.Kjørteetbildesøkpå Google,menfikkbareopptilbudpådartblinkerogpiler.
Forutendartskivenvarbokhyllenepåmotståendevegg detenestesomrøpetnoeompersonlighetentilmannenpå soverommet.Molotblikketglioverbokryggene.Detvar mangeflereenndetretreningsbøkenehanselvhaddekjøpt, ogkokebøkenemorenoptimistisknokhaddesendtmed hamdahanflyttethjemmefraifjorsommer.Detvarflest historiskefaktabøker.Sovjetunionensfall,Falklandskrigen, denamerikanskeborgerkrigenogførsteogandreverdenskrigvargodtrepresentert,menmidtidethelesto Denstore nisseboken ogenbarnebibel.Mobegynteåknipsebilder, systematisk,fravenstretilhøyreognedoveriradene.Så trakkhanpåsegnyeplasthanskerførhanstraktesegopptil
denøverstehyllentilhøyreogløftetnedenringperm.Den tøytoveravaltsåntsomhanselvsomregelhaddeliggende iroteskuffenellerpåkjøkkenbenken.Forsikringsbeviser, strømavtaler,fakturaermedsirligoppførtbetalingsdato.
«Finnerdunoe?»
Birgittekominnmenshunløftetpåhettenforåslippe enanelselufttildensvetteluggen.
«Nja»,mumletMo.«Hansomborher,heterAndreas Rotvold,slikvaskehjelpensa.»Kjaptbladdehansegfrem tilfanearketderdetsto Jobb.Lønnsslippenforfebruarvar alleredearkivert.«OgsåserdetuttilathanjobberiAsker ogBærumVannverk.»
«Hvorgammelerhan?»spurteBirgitteoglentesegfrem.
Moregnetkjaptutfrapersonnummeret.
«29år»,konstatertehan.
Noenropte«hallo»fragangen,ogBirgittesprattoppfor åtaimotrettsmedisinerensomstoidøråpningen.
«Hanskalobduseres,eller?»spurteMoetterryggenhennes.
«Detfårtidenvise»,svartehunførhunrettetoppmerksomhetenmotdennyankomne.
Mosukketoglapermenpåstuegulvet,plukketetfotoalbumnedfrahyllenogbladdemedénfinger.Bilderaven guttunge.Andreaspåførsteskoledag.AndreaspåetbarnerommedplakateravLilo&StitchogFairlyOddParents. Andreasmedetstortsmilogengoldenretrieveribånd.En langogskrangleteAndreasisterksologbadebukse.Bare Andreas,slodetMo.Hangnedsegpåhaka.Medunntakav hundenogenhønehanhaddeifangetpåetbildefrabarneskolealder,varguttenalltidalene.
Kapittel3
Høvik,torsdag19.marskl.20.15
MørkethaddeforlengstsenketsegdaMoogMariusstegut avtjenestebilenietroligboligområdepåHøvikiBærum. Rundtdemlystedetvarmtutavvinduenepåeneboligenesomlåtettitett,medrettklippedetujahekkermellom hagene.Trampolinerammenestopåvasstruknegressmatter ogventetpåatsisterestavvinterskullegitapt.Mohutretogstakkhendeneendadypereihettejakkenpåveiopp motsteintrappenmedetsmijernsrekkverksomropteåttitalllangvei.Pådetøverstetrinnetstoensementsekkoget pargjørmetearbeidsstøvler.
«Kanjegstolepåatduholderdrapsteoriendinfordeg selvhvisjeglardegstyresamtalen?»spurteMarius.
Monikketstålfokusertmotinngangsdøren.Ioveretasjen vardetmørkt,menutavetvindusomstopågløtttilvenstre fortrappen,hørteslatteroghøylyttsamtale.
«Ja,menjeg…»
«Deteretdødsfall…greit?Dødsfall.Ikkenoemerennå. Detkangodthendeatdetteeretselvmordsomfamilienhar fryktetlenge.»
«OK»,bekreftetMomenshantrykketinnringeknappen.
Bråttfikknerveneovertaket.«Mendufårleveredødsbudskapet.Akkuratdetbørhellerkommefraenerfarennorsk nordmannmedbamsefjesennfraenpakistanerpåénsekstifem.»
Dettoktidførlydenavskrittkunnehøresfrainnsiden. Mannensomåpnetdøren,haddefremdelessporavlatteri ansiktet.
«JohanRotvold?BrorentilAndreasRotvold?»spurte Mo.
Mannenigangennikket.Hanbardetumiskjennelige pregetavenmannsompleieråtaseggodtidforanspeilet, ogsomhartiltrotilatverdenerlikefornøydmeddetdeser somhanselv.Bådedetgylnehåretogdenpresisesideskillen såuttilågåigjenifamilien.Ansiktsuttrykketgikkoveri undringdadevisteID-kortet,ogivantrodaMariuslafrem årsakentilbesøket.
«Kanvikommeinn?»spurteMo.
Johantoketskritttilbakeogslappdeminnigangen. Innepåkjøkkenetstilnetsamtalen,ogtreparøyneblerettet motdem.Minimalistiskinteriørigråttoghvittblemyket oppavblafrendestearinlyspåbordetogivinduskarmen. Enkvinnemedlyshestehale,gravidmageogentettsittende strikkekjolepresentertesegsomCarinaRotvoldogslohendenebråttforanmunnendaMariusforklartehvasomhadde skjedd.Deandre,etparitrettiårene,blebeggesittende medhalvåpenmunn.Somienordløsoverenskomstdyttetdehalvtommedessertskålerinnpåbordetogreisteseg. KvinnenmedkortmørkthårpassertesånærMoatdetrøde hjertethunhaddetatovertrettoverkravebenetpåhøyre side,såutsomdetsloitaktmedbevegelsene.Mannenla entungnevepåskulderentilJohanpåveiutmotgangen. Pannenvarblankunderdehøyevikene.
«Visnakkesimorgen,Sture»,mumletJohanRotvoldfraværendemenshantrakktilsegenstologsatteseg.
CarinaRotvoldgikkigangmedåsamlevinglassog dessertskålerogtørkeavkjøkkenbenkenmedhektiskebevegelser.Johangnedhåndbakenoverøynene,menMomerket segatdevarliketørre,tiltrossforathannettopphadde fåttbeskjedomatlillebrorenvardød.Enstundhørtesbare ensvakknitringfrakjøkkenpeisenoglydenavCarinasom skramletuforholdsmessigmyemedkaffemaskinen.Johan vendtesegmotMariusmedstødigblikk.
«Nårdødehan?»
«Vivetikkeennå»,medgaMoogsattesegpåstolen direkteoverforRotvold.Mariusflyttetseglittuttilsiden. Motokdetsometklarsignal.
«Nårsnakketdumedhamsist?»begyntehan. Johangnedsegitinningenmedhøyrehåndoggløttetopp motkona,somtrakkpåskuldrene.
«Viharikkesåmyekontaktidetdagligelenger.Jegtipper detvardahanvarinnomrettførjulmedgavetiltoåringen vår.»
Tremåneder,tenkteMo.Detvarumuligåforestilleseg athanikkeskullesnakkemedNomanpåtremåneder.
Carinastraktesegoverbordetmedrykendekaffekopper tilMoogMarius.Moskulletilåprotestere,menombestemteseg,lotdenbarestå.Detskullemerennetdødsfall til,drapellerei,foråfåhamtilåtylleisegdegreieneder, mendetføltesfeilåikketaimot.
«Hvordandødehan?»
MariuskremtetbakryggentilMo.
«Detvetviikkeennå»,saMomedetskråblikkmot sjefen.Advarselensomlåiblikket,varklarogtydelig.Dødsfall,ikkedrap.«Hanblefunnetavvaskehjelpenpåsitteget
soverom.Ennsålengeerdetingentingsomtyderpånoekriminelt,menpågrunnavomstendigheteneharvibesluttet åobdusereham.»
Sjefenlenteseglettettilbake,tilsynelatendefornøydmed Mosforklaring.
«Hvatenkerdu,erdetnoengrunntilathanskulletatt livetavseg?»spurteMoogergretsegoveratspørsmåletvar kløneteformulert.
«Hvaskaljegsi…»Johanristetpåhodet.«Andreaseren særing,haralltidværtdet.Harikkenoelivåsnakkeom, menjegharvelalltidhattinntrykkavathantrivesmeddet. Menhvasomskjerinnihodetpåham…»
«Hvamenerdumedathanerensæring?»
BlikkettilJohangledoverrommet,somomsvaretpå spørsmåletkunneliggeetstedmellomdethvitmaltepaneltaketogbarnetegningenepåveggen.
«Hanholdersegmestforsegselv.Jegvetikkeomhan harnoediagnose,menhanerekstremtopptattavataltmå værekorrekt.Hanvil,unnskyld,ville,fåttfnattomdenne pennenhaddeliggetpåskakke»,saJohanogløftetoppen pennsomlåiengråogblåkeramikkskålmidtpåspisebordet.Hanblesittendeogstirrepåpennenhanholdtmellom fingrene.«ErdetOCDdekallerdet?»
«Deterderetoogforeldrenederes?»spurteMo.
«Foreldrenevåreerdøde.Mammadødeavkreftforfem årsiden,pappatokkveldenforhalvannetårsiden.»
Motoketmagadragoggrepetterklisjeenoveralleklisjeer.
«Ogarveoppgjøretgikkgreit?»
«Varikkestoregreiene.Detenesteerdettehuset,igrunn, mendetvarenrønnedajegtokover.JegkjøpteutAndreas, såhanfikksinandelogvelsådet.»
Igatenutenfordetåpnekjøkkenvinduetlødhøylyttfnisingfraengjengtenåringsjentersomklakketforbipåhøye hæler.Detmåtteværeetlivsfarligprosjektnåsomsolenvar gåttnedogsmeltevannetvarstivnettilenlumskishinnepå asfalten.
«Kanjegseham,forresten?»undretstorebrorenbrått. Mosnuddesegogsåpåsjefen.
«Ja,vikommertilåbedegidentifiserehamformeltiløpet avdenestedagene»,brøtMariusinn.
«Hvamedleiligheten,kanjeggådit?»
Moskakketpåhodet.
«Denvilnokbliavstengtenstund,tilvierheltsikrepåat hanikkeharværtutsattfornoekriminelt.Noedutrenger derfra?»
Johansukketdypt.Konalaenhåndpåskulderenhans. Hantokden,menslappdenfortdaetbarnbegynteågråte iandreetasje.Hunforsvantutigangenogopptrappen.
«Jegvetikke.Noemedåbareværeder.Kanskjehente noengamlebilderellernoe.Duvet,fraentidutenelefanter irommet.»
Etflyktigsmilbredtesegoveransiktet,menblikketforsvantbort.
«Hvaslagselefantervardetirommetmellomdereto?» spurteMo.
Johanristetsaktepåhodet.
«Ingenspesifikke.Detvarkløneteformulertavmeg.Det varmerdetatvilevdepåhvervårplanet.Davivarsmå, spøktemammamedatvivarsomsiamesisketvillinger,sammenvokstvedhoften.Sånnerdetikkelenger.»
«Jegkanikkehuskeåhasettnoenfamiliebilderileiligheten»,grunnetMoogrynketbrynenemenshantenktepå detabsoluttefraværetavensiamesisktvillingifotoalbumet
hanhaddefunnetibokhyllentilAndreas.«Menjegskalse etterdet.HaddeAndreaskjæreste,forresten?»
«Tvilerjegpå.Hanvarikkesærligsosial,ogjegharaldri hørtomnoedatingellernoesånt.»
«Hvamedvenner?»
«Ikkesomjegharoversiktover.»
«Uvenner?»spurteMoogtenktepåansiktetpådartblinkenistuatilAndreas.
Johantrakkpåskuldrene.
«Determangeårsidenjegsaoppjobbensommegleri skolegården.»
Kapittel4
Hagaløkka,Asker,torsdag19.marskl.21.34
«Detserutsomallesieromtrentdetsamme»,kommenterte Mo.
Hansattipassasjersetetogskrolletgjennomrapportene frabetjentenesomhaddesnakketmednaboenetilAndreas Rotvoldiløpetavettermiddagenogkvelden.
«Oghvaerdet?»spurteMarius.
DahansvingteinnblantblokkenepåHagaløkka,knaste detifrossengrusunderdekkenepåtjenestebilen.DetietasjeshøyebygningenepåfjellknausenoverAskersentrumvar blantdeopprinneligebomaskinenesomblebyggetpåsyttitallet.Blokkenemedderøde,guleogblåfargedefirkantene spredtutoverfasadenbleavenkelteomtaltsomAskersbakgård,mendehaddeidetminstegodutsiktovermotorveien ogsentrum.Delåogsåigangavstandtilpolitistasjonen, perfektfordekaldevinterdagenenårMosgamleskrabbav enFordnektetåstarte.Mariusbremsetoppforanblokkai Fredboesvei,derMohaddebodddetsisteknappeåretetter athanendelighaddeflyttetfrafosterforeldreneoglillebrorenpåTveita.
«Takkforatdukjørermeghjem,forresten»,saMofør
hangikkvideremedoppsummeringenfradør-til-døraksjonen.«Jo,desieratdesjeldenserham.Ognårdegjørdet,er hanalltidalene,ogalltidtilnøyaktigsammetider.Énsierat deharenståendespøkifamilienomatnårdeserAndreas kjøreutavgarasjenommorgenen,vetdeatdebareharto minutterpåsegførbussengår.»
Mobladdevidereirapportene.
«Enannen,sompleieråløpemedhundenpåmorgenen, sieratlysetalltidslåspåinnehosAndreasnøyaktigklokken seks,uansettomdeterhelgellerukedag.»
«Hm…minnmegpåatvisjekkermedpatologenathan eretmenneskeogikkeenrobot.Vifårvelnoensvarimorgen.Davetviomvikantahelgmedlaveskuldre,ellerom vimåsetteigangfulletterforskning»,saMarius.«Hvordan gårdetmedforeldrenedine,forresten?Dereisteidag?»
Mosukket.Klokkenpådashbordetlyste21.39.
«Jepp,deerpåveitilPakistan.Medmindremutter’nhar beordretflyetnedpåbakkenetstediTyrkiaellernoe.»
Mariushumret.
«Slappav,Mo.Nomanogfarendinpassergodtpåhenne. Ogdeoverlevernokallesammenfremtilduserdemi Londonipåsken,skalduse.Menhvisdusavnermorsgryter påsøndag,erduvelkommentilmiddaghososs.»
Mosendtesjefenetskråblikkførhangikkutavbilen. HanvarikkeoverbevistomatEva,konatilMarius,ville stillesegbakinvitasjonen.UroenhanhaddekjentileilighetentilAndreasRotvold,dettemonsteretfrafortidensom haddebegyntåbevegepåsegetterenlangdvaledahanfikk seAmeerahsnavnidisplayetfornoentimersiden,snodde segubehageligunderhettegenserendabaklysenepåtjenestebilenforsvantidenstillevårkvelden.
VelinnebleMoståendemedryggeninntilgangdøren ogtrykkepåSpotifypåtelefonen.Idetlydenaveneller annentilfeldigspillelistespredteseggjennomhøyttaleren påkjøkkenet,senkethanskuldreneoghentetoppJacks navnitelefonloggen.Kameratensvartenestenmeddet samme.
«Jegsetterpåpizzaen,såkommerjegoppoghjelperdeg meddeskjemaeneomenhalvtime»,saMokortførhan lapå.
Hanhaddeknaptsparketavsegskoeneogskruddstekeovnenpåhurtigoppvarmingførtelefonenringteigjen.Den låpåbenkenbakham,såhanroptebare«svare»overskulderensamtidigsomhanlaalleskinkebitenepådenfrosne pizzaenoverpåJackshalvdel.Ringetonengikkoveriåpen linje.
«Slappav,bror,dettarlittlengretidåstekeengrandis.»
IdetsammegikkdetoppforMoatbakgrunnslydenvar enannenenndahansnakketmedJacketparminuttertidligere.Hankjenteetsugimellomgulvet.
«Dukanikkespisedensøplader,guttenmin.Deforgifter deg.»
Ameerah.Lydenavstemmentildenbiologiskemoren hanshuggtil,somomhungrepomnakkenhansmedsterke fingre,sånnsomhunpleidedahanvarliten.
«Somomduharnoemeddetågjøre»,svartehanbistert. «Hvavildu?»
«Deternoenher»,sahun,nestenutenåsnøvle.«Defølgermedpåmeg.»
Mosveipetbortsamtalenogsendtetelefonenbortover kjøkkenbenken.Denseiltevidereognedpåskateboardetpågulvet. Paranoidepsychokjerringhelvete. Hantrykket
påBluetooth-høyttalerenogskruddelydenopppåmaks. Bryddesegikkeomhvaslagslydsomkomutsålengeden kunneoverdøvestøyeninniham.