AV HILDE LYSIAK
OG MATTHEW LYSIAK
ILLUSTRERT AV JOANNE LEW-VRIETHOFF
OVERSATT AV RUNE R. MOEN, MNO
Til pappa, som lærte meg å bli journalist. Til mamma, som aldri «klippet vingene mine». Til søstrene mine Izzy, Georgie og Juliet, som gjør at jeg alltid er på vakt. Til Mimi, som elsker meg av hele sitt hjerte. Til PopPop, som er krigshelt. Og til besteforeldrene mine, Gina og Arthur Lysiak, som jeg savner sånn og tenker på hver eneste dag.
Copyright © 2017 by Hilde Lysiak and Matthew Lysiak
Illustrations copyright © by Joanne Lew-Vriethof
First published by Scholastic Inc., Publishers since 1920. SCHOLASTIC, BRANCHES, and associated logos are trademarks and/or registred trademarks of Scholastic Inc.
Published by agreement with Ia Atterholm Agency
© Norsk utgave: Kagge forlag 2019
Originale ns tit tel: Hero Dog!
Oversetter: Rune R. Moen (MNO)
Omslag sillustrasjon: Joanne Lew-Vriethof Design: Baily Crawford
Grafisk tilrettelegging av norsk utgave: Rune R. Moen
Grafisk tilrettelegging av norsk utgave, omslag: Line Monrad-Hansen
Papir: Holmen Book Cream 80 g
Boka er satt med: Avenir Book
Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia
ISBN: 978-82-489-2330-5
Kagge forlag AS Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo
www.k agge.no
Innledning
Hei! Je g h eter Hilde. Je g e r kanskje bare ni år, me n j eg er ordentlig journalist.
Je g h ar lært alt om aviser av pappa. Før var han journalist i New York! Jeg likte godt å bli med ham dit det hadde skjedd noe. Hver eneste historie var som et puslespill. For å pusle brikkene sammen måtte vi svare på seks spørsmål: Hvem? Hva? Når? Hvor? Hvorfor? Hvordan? Så kunne vi løse mysteriet!
Jeg s kjønte m ed e n g ang a t j eg v ille b li journalist. Men je g s kjønte også at ingen av de store avisene kom til å ansette et barn. Lot jeg det stoppe meg? Aldri i livet! Og derfor lagde jeg min egen lokalavis: Orange Street-avisa. Nå trengte jeg bare historier som ga folk lyst til å lese avisen. Og jeg kom ikke til å finne noe hvis jeg ble sittende hjemme! Er man journalist, må man ut og jakte på nyhetene. Ingen vet hvor en historie vil føre meg …
Journalistens huskeliste
Tilståelse: Når noen endelig innrømmer hva de har gjort
Bekrefte: Forsikre seg om at informasjon er riktig
Deadline: Tidspunktet da en artikkel må være ferdig
Eksklusiv sak: En sak som dekkes av bare én avis
Etterforske: Å grave dypere i en sak
Notisblokk: Den lille blokka der journalisten skriver
ned alt som er viktig
Pressekort: Legitimasjon for journalister
Kilde: Person som gir informasjon til en journalist
Tips: Ny informasjon om en sak
Vitne: Person som ser at noe skjer
1 Innbrudd i gata
Der sto je g da , utenfor politistasjonen i Selinsgrove i øsende regnvær. Jeg måtte inn, men
døra var lukket og låst. Jeg trengte informasjon – fort!
Jeg ringte på.
Og ventet.
Jeg ringte på en gang til.
Men det var fortsatt ingen som svarte.
Jeg hadde fått et tips om at noen hadde brutt seg inn i et hus i Orange Street!
Og Orange Street var ikke en hvilken som helst gate. Det var der jeg bodde med familien min.
Jeg var nødt til å etterforske saken.
Jeg hadde nesten ikke lagt merke til regnet på sykkelturen fra huset vårt til politistasjonen. Jeg hadde andre ting å tenke på.
Jeg visste når innbruddet hadde skjedd: Tidlig på morgenen. Men jeg trengte mange flere svar hvis jeg skulle få skrevet en skikkelig artikkel for Orange Street-avisa.
Spørsmålet akkurat nå var hvor: Hvor skjedde innbruddet? Så fort je g f ant ut hvilket hus det
gjaldt, skulle jeg ringe storesøsteren/fotografen min, Izzy, så hun kunne ta bilder.
Tiden gikk, og jeg hadde en deadline. Artikkelen måtte ut på nett før klokka seks!
Jeg så på mobilen. Klokka var halv ett.
Jeg frøs på hendene. Sokkene var kliss klass.
Jeg ringte på en gang til.
Tikk. Takk. Tikk. Takk.
En høy politimann kom ut.
Endelig! Hvem? Hva? Når? Hvor? Hvorfor? Hvordan?