GARRETTCARR
GUTTEN FRAHAVET
OversattavKirstiVogt,MNO
©GarrettCarr2025 UtgittetteravtalemedGeorginaCapelAssociatesLtd.
©Norskutgave:KaggeForlag2026
Originalenstittel: TheBoyfromtheSea OversetterKirstiVogtermedlemavNorskOversetterforening Omslagsdesign:SiobhanHooper,Picadorartdepartment Omslagsbilder:©AndrewBesley/MaryEvansPictureLibrary (gutt),SakchaiVongsasiripat/GettyImages(havogmåker), FeifeiCui-Paoluzzo/GettyImages(båt) Tilretteleggingavomslagfornorskutgave:GisleVagstein Papir:Creamy70g,2.0 Bokaersattmed10,7/14pkt.AdobeCaslon Sats:Type-itAS Trykkoginnbinding:ScandbookUAB,Litauen
ISBN:978-82-489-4247-4
KaggeForlagAS Akersgata45 0158Oslo
www.kagge.no
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderforikketillattåkopiere, avfotografereellerpåannenmåtegjengielleroverføreheleellerdeleravutgivelsensinnholduten atdeterhjemletilov,ellerfølgeravavtalemedKopinor.
Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensominnmatingellersomtreningskorpusi generativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydellerannetinnholdoguttrykk,erikke tillattutensærskiltavtalemedrettighetshaverne.
Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretilinndragning, erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
Tilsønnenemine
vivarethardførtfolk ,haddevokstoppvendtmot Atlanteren.Noentusenmenn,kvinnerogbarnsomklamretoss tilkystenogprøvdeåholdeosstørre.Byenvårvarikkebareen by,denvarenlogikkogenskjebne.Vivisstedetfantestriveligereogmilderesteder,visådempåtv,mendevirketforsagte iforhold.Hverkveldkretsetmåkeneovertrålerepåveiinn,og solasankildfullogoransjeihavetoglotossforstånoeomvår plasspådenrundekloden.Viliktedenfølelsen,vifantgledei den,menvilaikkeutomden.Atlanterhavsvindenhaddepisket vekkordenetilvilærteossåklareossutendem.Byensomgivelservarriktignokimponerende,mendenvarikkenoepostkort, ogvivaropptattavpraktiskegjøremål.Havetsnærværvillekanskjehafyltenkeltemedåndelighet,menikkeoss.Vihaddeikke hangtilåndelighet,oghvisvihaddeovertroiskefornemmelser, holdtvimunnomdem.
Donegalbuktavarmørkoggaikkefrasegnoeutenkamp, menvihaddetosterkemottrekk:Vivisstehvaviville,ogvi kunnejobbe.Detvistrebetetter,varåbetalenedhuslånet,blien bilsførsteeier,graveoppsteinenepåforsidenogfålagtskikkelig plen.Ettermiddagsnakketnoenavossstillferdigomdrivhus elleråbyggepå.Vivarvilligetilåslitefordissetingene,ogslit vartilgjengeligibyenvår–vikunnefåhyreogfiskeellerjobbei fiskeforedlingaellerkjørelastebilenesomfraktetfangstenrundt omilandetellerendalenger.
Itilleggjobbetviforbarnavåre.Alleønsketsegnoenmåli nærhetendervikunneplasseredemnårdeblevoksne,selvom enhustomtvardetminsteavdetvilotdemarve.Visådemherdes,gledetossoveratdelangsomtoppdagetdenindustrialiserte buktadervihaddesattdemiland.Vilikteåhastorefamilier, mendetvaralltidsenmulighetforatetparstykkerkunnevise segåværeavdetsarteslaget,sånnesomendagvillekikkeopppå oss,forferdetoverdedystreutsikteneogisolasjonen,ogutbryte: «Ervinødttilåboher?»Daforklarteviatdettevaretenestående,særpregetsted,ogforhåpentliggadeseg.Menærligtalt kjentevinoeavdensammeuroen.Vivaregentligikkesikrepå atvilevdepåbestmuligmåte,elleratdettevardetbestestedet ågjøredetpå.Kanskjebleviikketilfredsavånåmålenevåre, kanskjevillesåmyeslittalivetavoss.Innerstinnehåpetviat barnavårekanskjeskullefinneveientiletbedreliv.
Dennementalitetenforklarerkanskjeoppstyret,detvoldsommeoppstyret,daspedbarnetdukketopp.Allenyfødterepresentertemuligheter,menhervardetetspedbarnutenforeldre,uten forhistorie,etbarnsombarevar framtid.Inderligelengslerble aktivertdahanhavnetblantoss.Plutselig,utenforklaring,var barnetder,iarmenepåenmannsomvaruttrykksløsiansiktet, somomhanselvikkevarnoen,barerollenhanhaddefått:den sombarbarnet.DetvarMossyShovlin,allekjenteham.Vanligvissatthanpåmurenveddiamanten,parkeringsplassenved kaia,oghanvarikketypentilåplagenoen.Hanhaddekommetgåendelangskyststien,frahusethandeltemedforeldrene ogsøsknene,menidagbarhanavenellerannengrunnpået spedbarn.Enfredagsmorgenvardet,overskyet,stygghimmel medregnigjære.Detluktetsterktavfiskogfuktigegarn,kaia sydetavskramlendegaffeltrucker,oghundrevisavmåkerskrek fratakenepåhuseneogbutikkenevåre.Barnetgråtikke,akkurat,menslapputnoenhylogvredpåsegderdetlåinntullet ietgammelthåndkleogenstrikkegenser.Detfornuftigeville
haværtåtamedsegungentillegekontoret,menMossygikk forbilegekontoretogforbipolitistasjonenogså.Kvinnfolkkom utavbutikkene,strakteframhendeneogsa:«Laossfåtadet barnet.»Mossytrakkspedbarnettettinntilseg,bøydesegframoverogvistekvinnfolkaryggenhelttildeholdtmunnogfulgte etterhamistedet.SnartfikkMossyflerepåslep:barnpåveitil skolen,mennenesomikkejobbetogJohnCotter,somvarute ogkjøpteavisa.Mossygjordeinntrykkpåallemeddennyeog korrekteoppførselensin,verdigheten.Dahanvarframmeved denbrattebakkenopptilkirka,haddehanettitallmenneskerpå slep,ogalletroddehanskulletamedspedbarnettilpresten.Men nei,hangikkforbikirkaogså.Mossystansetikkeførhankom tilvårlokalefilialavUlsterBank.Hanmentetydeligvisatbyggethaddeenslagssæregenmyndighet,dethaddehøyevinduer, gitteroveraltogendigersteintrapp.Mossygikkopptrappa, ogsåsnuddehansegmotforsamlingen.«Tidevannetkommed ungen,»sahan,«hanlåieitønne.»
Folkprøvdeåfånoevettugtutavham.«Hvemerdethan tilhører?»spurteJustineO’Donnell.
«Hanerengavefrahavet,»saMossy.
Religionensområdetheribyen,krevdeatvitroddepåmirakler,menvigjordeikkedet.
«Baregåbortpåsteinstrandahvisderetrorjegjuger,»sa Mossy.
Steinstrandalåutenforselvebyen,inærhetenavSt. Catherine’sWellogskipskirkegården.Denvarenfureikysten, ikkelengreennenlastebilmedtilhenger,ogbestoavrunde,grå steiner,tangogsøppel:filletetaustumper,klumperavisoporog oransjekulersomhaddeløsnetfragarn.StrømmeniDonegalbuktahaddesittegetmønster,tidevannetdeponerteskrotpå dennestrekningen,oginestevikgjordevannetdetstikkmotsatteogrensketsteinenetogangeromdagen.Drivgodsskylte alltidilandpåsteinstranda,sådaMossykomgående,haddehan
ikketenktnoespesieltoverdenhalvetønnasomduvetilette bølgertjuemeterlengerute.Tønnavarblåogavgrovplast,den typenvibruktetilåeksporteresaltfisk.Denvarsagditopå langs,ogmåtendenfløtpå,haddefåttMossytilåstanse.«Den varsnodigstødigivannet,»sahan,«detvarbarederforjegikke gikkrettforbi.»Hanristetpåhodetvedtanken.«Jegkunnelett hagåttrettforbi.»
Mossyhaddeskrittetvekkfrastienoggåttnedtiltidevannslinja.Halvtønnalådyptivannetogvarpårettkjøl,ogbegge delerfortaltehamatdenhaddeballast.Vannetskvulpetvedføttenehansderhanstoogfulgtemed,detvilletaenhalvtimefør tønnadrevinn,menMossyhaddeingenstoreplanerfordagen, bareenøktmedsittingpådiamantmuren.Etterenstundsåhan bevegelseogetglimtavsølvitønna,ogdetvardahandroav segskoogsokkeroggikkuti.Tønnavarfôretmedaluminiumsfolie,troligtenktsomisolasjon,ogballastenvistesegåværeen litenbetonghelledetvarbrettetetpleddover.Oppåderigjenlå barnet,rosa,storeøynemotdengråhimmelen,godtinntullet. Deflestehervillehastirretsjokkert,menMossyhaddeetsånt hodesomkunnegodtatingpåflekken,enundervurdertevne. Hanstakkarmeneneditønnaogløftetoppbarnet.
«Tønnaerderfortsatthvisdereikketrormeg,»saMossypå banktrappa.«Gåogse.»
Senereerklærtedoktorenatspedbarnetvarsuntogfriskt,alt tattibetraktning,ogbarenoendagergammelt.Distriktssykepleierentilbødsegåtahammedseghjemtildetblebestemt hvanestetrekkskullebli.Hunvargladforåfåansvaretfor barnet,helebyensnakketomham,oghankomnoktilåfåen helsideiDonegalDemocrat.Tankenpåatspedbarnetkominn medtidevannetvargalskap,mendetvardenenesteforklaringen somsirkulerte,ogvivarbergtatt.Noenavossgikkbryddmot innkjørselentildistriktssykepleieren,holdtøyemedvinduenei husethennesogfølteosslatterlige.Viblegladdadetdukketopp
andredersomogsåkunneføleseglatterlige.Detvarblittkveld dasykepleierenbegynteåslippefolkinn,fireavgangen,ogsnart lignethjemmethennesethusdermanholdtlikvake,bilersto parkertoveraltlangsveien,ogmangeavosskomoggikkmens visnakketlavtsammen.Vihaddemedgaver:kosedyr,rangler ogulluersomvarstrikketiallhastsammeettermiddag.Fireog fireblevivistinnogfikkståvedsofaenderenavtenåringsdøtrenetilsykepleierenlåtilbakelentmedbarnet,somtilfreds småsovidennyehvitesparkebuksa.«Hantarflaskasombare det,nullproblem,»sadistriktssykepleieren.«Hanerenliten godklump.»
Barnethaddeforbløffendesvarthår,mendetvarikkenoe snakkomfeerelleråndebarnheribyen,dumåttetilGalwayhvis duvaruteettersånt.Ungenvarbareetvanligmenneskebarn, menlikefulltopplevdevietmysteriumsomskaketossopp,ogvi villehilsepå.Sykepleierenogdøtrenehennesvåketoverbarnet helenatta.Damainabohusetsatteettentstearinlysivinduet, ogsnartvarhalvebyenigang,prikkeravlysskalvivinduskarmerihverenestegate.Påsøndagenvendtefolksomikke haddenærmetsegkirkapåårevis,tilbake,ogmessenevarfullsatt.Fiskere,mennenesomikkejobbetogdeandremannfolka frabyensomvanligvisstoheltbakerst,komframogkneltei kirkebenkenesammenmeddegamle,kvinnfolkaogdefromme. Hvisetspedbarnbleforlattpåparkeringsplassentilsykehuset ellerandrevanligesteder,villeprestengarantertbrukemunn, dureiveiomtenåringsgraviditeterogleggeskyldapåfjernsynet ogRollingStones.Istedetledethanossinnibetraktningerden søndagen.HansnakketomMosessomblefunnetflytendeien korg.HughieDevlinsnuddesegmotkonasi,ogfolkhørteham hviske:«Detvarjodetjegsa,atdettemintemegomnoe.»
Distriktssykepleierenmåttepåjobb,ogdøtrenemåttepåskolen,såhunbegynteålåneutungentilovernattinghosandre familierrundtomibyen.EnfiskersomhetAmbroseBonnar
fikkhøreomdetteogkjørteretthjemtilsykepleieren.Ambrose stopådørahennesogsa:«Guttenvåreruteavsprinkelsenganå, menviharfortsattbådedenogaltdetandreutstyret.»Ambrose varvilligtilåtamedsegungenderogda.Hanpektemedtommelenmotbaksetetibilen.«Jegharenkorgtilham,»sahan. «Veldiggodåliggei.»
Sykepleierenbleoverrasketoveratdetkomenmannog spurteetterungen.Dettevari1973.«HarChristinesagtja?» spurtehun.
«Konaerkjempeflinkmedspedbarn,»saAmbrose.
Sykepleierennølte.«Oghvordanerdumedspedbarnselv?» spurtehun.
Ambroserettetryggen.«Endabedreennhenne,»sahan.
Falskubeskjedenhet;vivarmangesombenyttetdenmetoden,menAmbrosevarekstrastandhaftigder.
«Detblirbareinatt,»sadistriktssykepleieren.«McGinleyenevilhahamimorgen.AltsåMcGinley-eneiChurchLane. McGinley-eneiCrochnaRoadharikkespurt,mendetkommer denoktilågjøre.»
DaAmbrosekomhjem,varChristineikjøkkenkrokensammenmedtoåringenderes,Declan,ogsøsterensin,Phyllis. Phyllisboddeenlitenrusleturoppeiveienogvarinnomsøsterenhverdag.Hunsattpåplassensin,denhøyekrakkenved bakdøra,medetaskebegerifanget.Bonnar-husetvarlite,stua ogkjøkkenetvarettrom,bareatskiltavovergangenfralinoleumtilteppefliser.Christinesattpåsinvantete-og-røyk-plass, lenestolenvedvaskemaskinen.Stolenfikkhennetilåvirke bestemoderlig,selvomhunbarevaristartenavtrettiårene. SøstrenerøykteSilkCutRedsomhaddefargetfingrenegule. AmbrosevarBenson&Hedges-mann.Declansattilekegrinda oglodahanhørteAmbrosekommeinnihusetogrope:«Det erenhersomvilhilsepådere!»
HumørettilDeclanendretsegdahanfikksegjestenifarens
armer.Hanslappplastklumpenhangnagdepå,greprundt sprinklene,drosegopppåbeinaogglodde.«Hvorfor?»sahan.
Noenmånederiforveienhadde«hvorfor»værthansførsteord, somomhanskjønteathankomtilåtrengedet.
Phyllisformulertedetannerledes.«Hvaerdetteforgalskap?»
Christinesåpåmannensinogventetpåenforklaring.Ambrose forklartesegikke,baresattesegvedbordetogsåfornøydutdahan plassertebarnetifangetmedansiktetutmotrommet.Denoppreistestillingenfikkbarnettilååpneøynene.Devarsomtorosiner ogreflekterteikkelys.Hansåiretningsmårollingenilekegrinda, derettermotPhyllisLyonsogtilsluttpåChristineBonnar,født Lyons.Hanforholdtseglikenøytralttilallesammen.
«Nårskaldugihamtilbake?»spurtePhyllisAmbrose.
Declangryntet.«Hvorfor?»spurtehanigjen.Ingenlamerke tildenglitrendediksjonen,allevaropptattavspedbarnet.
«Haneretflotteksemplaravenunge,ikkesant?»saAmbrose tilalle.«Sepådethåret!»
«Spanskfar,tipperjeg,»saPhyllis,«detvaretheltskipheri fjor.»
«Hysj,»saAmbrose.
«Jegtenkerpåmora,»saChristine,«hunersikkertaleneet ellerannetstednå.Sjuk,redd.»
«Jøss,jegtroddeungenkomflytendeoppoverbukta?»sa Ambrosemunnrapt.
«Selvduersmartereennsomså,»saPhyllis.
Nåhaddenoenavossbegyntåkommeoverfortryllelsenmed barnetoghansgåtefulleankomst,vigjenoppdagetdetalminneligefolkevettet.Detmåttejofinnesenklereforklaringerennnoe overnaturligellerathanhaddedrevetoppoverbukta.Detvar ikkeallesomsyntesvikunneluftedensunnefornuftenoffentlig ennå,fornoenavossvarfortsattbesnæret,menPhyllishadde unngåttdetproblemetvedåværeåpenlystkyniskfraførstedag. «Hvemskalskiftemøkkableiene?»spurtehun.
«Jegkanhåndtereenbleie,»saAmbrose,«nårdettrengs.»
«Dugjørikkeéntingmeddenungen,»saPhyllistilsøsteren. PhyllisvarfireåreldreennChristineogsjefetalltidoverhenne. DaChristinefantsegenmann,tilpassetPhyllissegoglærteseg åsjefeoverhamogså.Atkrakkenvarhennesfasteplass,hjalp henneådominere,ikkefordidenvarhøy,menfordidenvar vondåsittepåogstolikevedbakdøra.Åholdesegderholdt vertskapetpåank,fordetvirketsomhunpermanentvarpånippettilågå.Hvorforkranglemedensomvarpåveiutdøra?
SidenPhyllisalltidsåuttilåværepånippettilågå,fikkhun detoftesomhunville,ogsåvarhunderfortsattentimesenere.
Nåkomhuntilådrøyeheleettermiddagenpågrunnavdenne ungen.
Christinetokettrekkavrøyken.«Hvaheterhan?»spurte hun.
«Hanhardaikkenoenavn,»saPhyllis,«hantrengerikke det.»
«Allebarntrengeretnavn!»saAmbrose.«Viburdegiham et.»
«Hvagirdereretttildet?»saPhyllis.
Declangryntetsamtykkendeigjen,ogdetvaktefarensoppmerksomhet.«Hvasynesduvilleværeetbranavn?»saAmbrose tilsønnenidenspøkefulletonenhanbruktenårhantokoppnoe viktigmedham.
PåetellerannetvisforstoDeclanathanbleutnyttet,slopå sprinkleneigrindaogsa:«Hvorfor?»
«Hvasadufornoe?Martin,vardetdet?»saAmbrose.Han snuddespedbarnetmotsegogreisteseg,holdtbarnetpåarmlengdesavstandforåvurderehampånytt.«Nei,jegtrorikke hanerenMartin.Deternoemyktvedham.»
«Hvorfor?»saDeclanogfikktåreriøynene.
«Brendan?Brendan,sierdu?»saAmbrose,ogdahansåpå spedbarnet,spredteenfortryllelsesegiansiktet,rynkeneåpnet
segtilhansåfemåryngreut.Ambrosehaddealltidsyntesat Brendanvaretvakkertnavn.«Brendan,guttenfrahavet.»
Christinesmilte,hunsyntesdetvarfintåseAmbrosekoseseg oghaddealltidliktathanvarlittsæregen.MenPhyllisgransket hamkjølig:Hvaslagsmannkommerhjemmedetukjentbarn? Hanpønsketgarantertpånoe.Declanfulgteogsånøyemedfra lekegrinda.Hankunneknaptsnakke,såinstinktenehansvar uslepneogskarpe,oghanskjøntehvasomforegikk,såtilogmed lengerennPhyllis.Dettebarnetskulleingensteder,dettebarnetskulleblider.Verdenslikhanhaddekjentden,fantesikke lenger.
Nåerdetnødvendigågåinnpålitthistorikk.Dumåfåvite hvordandethaddesegatAmbroseflyttethittilbyen,oghvordandetbletilathanhørtetilher.Ambrosevoksteopppå Arranmore,enøyikkelangtfrakystenavgrevskapetDonegal. Øyaliggerbareåttemilrundtkystenherfra,mendetvarnoktil ågjøreAmbrosetilinnflytter.Menhanvarfiskertversigjennom,haddestartettidlig,etstillferdigbarnsombleforvandlet dahanbegyntemednotfiskeettermakrellidesteinetevikenepå øya.Makrellfiskevarenoppgavemanmåtteværeflereom,og ungeAmbroseoppdagetathanhaddetalentforåorganiserede andreungene,ogdevoksneogså,senere.Hanvarikkemerenn elleveellertolvdahanhaddesattsegitilstrekkeligrespekttilå kunnebrøleordrertilalle.Hanganoenavøyboerneioppgaveå kastesteinivannetforåskremmefiskenmotnota,ogplasserte uttreellerfirefamiliersomskulletasegavgarnet.Såsnartdet varfullt,drodedetopppåstranda,derallelasegoverdet,grep densprellendefisken,gadenetsolidkakkihodetogslengteden oppikasser.Ambrosegikkenergiskoppidettearbeidet,elsket denprimitivetilfredsstillelseniådrailandenfangstogfølelsen avselvrespektdetga.OveraltpåArranmoretraffhanmannfolk ogkvinnfolklangsveiensomsa«Desierdujobbaveldigbra
idag»,eller«Jeghørerduvarflink».Allesahanvardenfødte fisker.
DaAmbrosevartenåring,dannethan,enbrorogtosøskenbarnetmannskappåfiresomkastetgarnfraentjuefoter.De jobbetsomgærneogvarikkereddeforhaglellerbeksvarte netter.Devardetbestemannskapetpåøyaogblekjentpåfastlandet,derdesolgtefangstensin.Andremannskapbegynteå utstyrebåtenesinemedpåhengsmotorerogombygdevarebilmotorersomdeplassertemidtibåtenforådrivepropellen,men Ambrosefikkguttasinetilåholdesegtilårer.Hanvarfangeti etguttaktigbildeavmanndomoghaddeikkenoebehovforen motormellomsegoghavet,hanvaretnaturelementisegselv. BrødreneogsøsknenetilAmbroseflyttetvekkienjevn strøm,ogalleskjønteatAmbroseogsåkomtilådra.Målethans varenkelt,åfåjobbepåstørrebåter,trålere,såendagdeltehan densisteinntjeningenmedmannskapetsitt,ogdekomhjem utenham.Ambrosedrotilenfiskerbypådenandresidenav Irland,DunmoreEastigrevskapetWaterford,derhantokhyre påtrålereogbleetfastinnslagpåpubenenårhanvariland. Hanfisketograngletrundtderitreår,tilmisnøyenvokstei hamigjen.Nåkomhanikketilåblifornøydførhanbleskipper,medegetmannskapunderseg,ogkunneikkeseforseg atdetvilleskjeder.FiskerneiWaterfordirriterteham,devar spakeogaltforgladiprester.Hanjobbetpådekkpåentråler somikkehaddeværtutemerenntretimerendagdadefikk høreatpresidentKennedyvarblittdreptiUSA.Sværthøytideligsaskipperenatdeskullevendetilbaketilhavnsom«tegn pårespekt».Tegnpårespekt!Nårhavetsvulmetavfisk!Detvar detmestsinnssvakeAmbrosenoenganghaddeværtborti.Det komtilmunnhoggeri.
Ambrosevaregentligbarefornøydnårhanjobbetsammen medTommyO’Gara.TommyvarogsåenungDonegal-mann somsåsegrundtilandetførhanslosegtilro.Hanvarher
frabyen,ogvikjenteforeldrenehansgodt,familienO’Garafra ThreeMileCross,finefolk.IkkedesammeO’Gara-enesom drevpostkontoret,mendevarfinefolk,deogså.Deflestepå trålernespiltekortidødperiodene,menTommyogAmbroseble hektapåsjakkoggikksammenomåbestilleetmagnetiskbrett påpostordre.NårWaterford-kareneklasketkorteneibordetog brølteavekstaseellerskuffelse,spilteTommyogAmbrosefredsommeligsjakk,sabarenoeinnimellom,komplimenterellerlett hån.NårAmbrosegjordeetforholdsvisgodttrekk,sahanalltid: «Ogdermedvardufortapt.»Fiske,vardeenigeom,skullebli livetfordem,ogdedrovideretilCorkpåjaktettermererfaring.
DevarofteutepåfiskesammenfraCastletownberedeneste årene.
Detvarandretingsomskulleopplevesogså,ogmensAmbrose reisterundt,haddehanflereeventyrmeddamer.ButikkekspeditriseneogbarjenteneiIrlandsynteshanvaroriginal,idet minste,ogdegikkgladeliginnilittrotingoglittlengerennsom såmedtida.Hanogjentenevarunge,ogdettevarførprevensjon, såaltvarenklere,såenkeltatnoenavossgikkrundtetårellerto ogvarusikrepåomvistrengttattvarjomfruerellerikke.Seksualundervisningengikkgjerneutpååsekyrellergeiterholdepå,så detvarbralandethadderikeligmedbuskap.Sexvarfortsattnoe uutvikletogfomlete,ogordenesomhørtemed,handletbareom forbudogikkeommuligheter.Sexpratfradamerforekombare foråslåalarmmedandpustenhviskingellerhvesing.«Vivilikke hanoenuhellher.»«Ogderhardunåddgrensa.»«Javeldaså fortsettmenutepåsidaher.»
SnartbegynteAmbroseogTommyåsynesatmannskapene iCorkogsåvarirriterende.DetoDonegal-mennenekunnestå sideomsideogbøteetgarnitilfredstaushetientimeavgangen,menkarenefraCorkmåttealltidskravle.«Ogselvda,»sa Tommy,«vildehelstatduskalståigjenogføleatdeharholdt noeskjultfordeg.»
DevarikkelikeillesommennenefraConnemara,noe AmbroseoppdagetdahanfisketfraGalwaybyåretetter.De varheltlammetavovertro.Enstor,sterkfiskerkunnekomme nedpåkaiaførdeskulleseileogværenervøssomenungefordi hanhaddemøttenrødhåradamepåveien,ellerhaddepakketet ujevntantallsokkervedetuhell,ellerensvarttrosthaddekvitret tilhamtreganger,ellernoeannettull.
EtterGalwayjobbetAmbrosenoensesongermedåfange knivskjellutenforDublin.Hanlikteikkedublinerneheller,de troddeDonegalvariNord-Irlandoganstrengtesegikkefor åskjønnedialektenhans.NåhaddeAmbrosefåttskippersertifikatetsitt,menlengtetetternoemer:åeiesittegetfartøy. Hanfortalteingenomdenneambisjonenførdenettermiddagen hanfikkøyepåTommypåkaia.HanhaddeikkesettTommypå etårogløpnestenborttilham.Hangjordedetikke,selvfølgelig, mennesten.Delentesegmotenveggogrøykteogpratetien evighet.Ambroseklagdeoverdetnyemannskapethanjobbet med,menTommyvarblittmertolerantmedårene.«Duburde ikkeforventeåtreffebyensbestemennpåetdekk,»saTommy. Ambroseblesattut.Hanhaddealltidtroddatfisketiltrakk segdebestemennene.
«Jegveithvaproblemetditter,»saTommy,«duharikkelysttil åværefulltsålangthjemmefra,vilhamervelkjentgrunnunder føttene.Ogærligtalterjegogsåsånn.Greit,dagjørvidet,da drarvitilbaketilDonegal.»
Sådegjordedet,ikketilArranmore,mentilbyentilTommy, byenvår,Killybegs.Ambrosefantsegraskttilrette,hanlikte detvelkjentetempoether,ogselvformenpåansiktenevårevar hjemmekoseligforham.Herkunnehantanesteskritt.Han haddebareværtibyenenukedahandronedtilskipsverftether. Verftetvarfullpakke,stålplaterogeiketrærkominnidenene enden,ognoenmånederetterkomdetenbåtutidenandre, gjennomdestoredobledøreneogrettutibukta.Ambrose
haddeikkenoenavtale,hanbaregikkborttildenførstemannen hansåogsa:«Kanjegtingepåenbåt?»Detvaruortodokst,men skadetikke.SnartinngikkSeaFisheriesBoardenavbetalingskontraktmedAmbroseogsattehampålistaforensyttenmeters båttiltrettitusenpund.Dettevarstoretallforenungmann. Femtenmetervarvanligerepådentida,menTommyovertalte Ambrosetilågåfornoestørre,bestilleentråleravdetslagethan ogsåinvesterteiselv.Tometerhøreskanskjeikkemyeut,men fangstogbreddeøkteproporsjonalt,ogdufikketmerrobust fartøy,medenmaskinmedoverhundrehestekrefter.«Engelskebåterbrukerdagevisforåkommesegtilvårefarvann,»sa Tommy.«Ogvåregenflåteholdersegalltidderdekanseland. Vimålengerut,forbihorisonten,deterderpengeneer.»
AmbroseogTommyspartetilsistenyttirorhusutstyr,og mensdeventetpåatderesegnefartøyskullebliferdige,jobbet depåbåterderdevisstedefikklæreåbrukedet.Viblestadig smartere,investerteinyttutstyrsominnebaratfiskehandlet mindreomflaksoginstinkt.NoenfiskebåteieredrotilSverige ogkomtilbakemednyegarnogmetoder.Engangbleenekte, lyslevendesvenskeskipetoveroginnkvartertpåMarieCotters bedandbreakfastsånnathankunnegåframogtilbakepåkaia enukeogfortellefolkhvadegjordefeil.Ambrosehaddeikke noeimotdet,forsvenskengjordedetpåenmuntermåtesom hanlikte.Vedhjelpavnyeekkoloddkunnebåtenenåkomme hjemmedmellomtolvogfjortentonnsild.Åfåombordtunge halbegynteåblietproblemfordemindrebåtene,trålenvarså fullatfiskenkunnebliknustmotskroget,oglastenkunnemiste flyteevne,sånnatfartøyetkrenget.Endagstampetenfemten metersbåtAmbrosejobbetpåsåbråttathanbleløftetrettopp iluftamedhodetførst,ienbuemedkursrettoverbord.Døden strøkmottrålermannskapsånnomtrenttogangeriuka,men Ambrosesaalltidatdettevardetnærmestehankom.Detneste hankjente,varatTommygrephamikragen,ogsåkomstøtet
gjennombeinadahanbleplantetpådekkigjen.«Deterikke dagenforetbad,»saTommy.
EntingsomgjordeAmbroseulikoss,varathantroddepåhell –vivarikkehenfalnetilovertroselv.Detsåuttilatallekrefter haddegåttsammenomåforhindreathanhavnetivannetden dagen,ogAmbrosefølteseginderligheldig.Dahankomhjem sentpåkvelden,varhanutslitt,menfortsattgira.Tommyogrestenavmannskapetvarhjemmeogiseng,menAmbroseklasket ennevebrylkremihåretogdropådans.Nestedelavlivetskulle strakstatil.
ChristineLyonshaddestrevdmedåfåsattopphåretden kvelden,gryntetogstukketseginakkenmedspennerderhun sattpåsengekantenmedklesskapetåpentforåbrukedetovale speiletpåinnsidenavdøra.Hunklarteikkeåordnehåretselv, menPhyllisnektetårikkesegfrarommetsittvedsidenav.«Å, værsåsnill?»saChristine.
Veggenmellomdemvartynn,ogsombarnhaddedelært segåsnakkegjennomden,holdehverandremedselskapnår farensendteenavdempårommetsitt,somregelChristine.De haddefortsattmeddet,snakketlavtsammengjennomveggen omkveldenogsåsnartdevåknet.«Kanduikkeventelitt?»sa Phyllis,bådebedendeogrefsende.«Deterbaretodagersiden sist.»
«Nei,jegskalut,»saChristine.«Såkandukommeoghjelpe megmeddetteher?»
Christinehørtesøsterengåutavrommetsitt,menhun komikkeinndøra.Phylliskunnehagåttforåavleggerapporttilfaren,tenktehun.EunanLyonsvarisekstiåreneogav denstrengesorten.Hanjobbethardtmedhummerfiske,men hjemmeforventethanataltblegjortforham,ogdetbledet: Hanhaddealdribrettetenskjorte,vasketenkoppellerlagd noenformformat.Christinegasegikastmedhåretigjen,det blelettereåkranglemedhamhvishunhaddeoppsatthår,ingen
kunnetainnersvingenpåhennenårhunhaddeoppsatthår.Men Phyllishaddeikkegåtttilfaren,hunhaddestansetigangen noensekunderforåsetteenstøkkisøsteren,ognåkomhuninn irommet,mensåirritertut.Utendikkedarertokhunhårettil søsterenibeggehenderogløftetdet,laethårbåndrundtenden ogrulletdetopp.«Folkainneibyenblirnoklykkeligeforåse deg,»sahun.«Dafårdenoeåprateom.»
FamilienLyonsboddeomtrenthalvannenkilometerutenfor byenogsasånt,somomenhalvtimesgangetildiamantenga demetopphøydperspektiv.Avstandenvarbareendelavbildet, farenhaddeinnprentetidematdevarannerledes.Mangeav ossvaravhengigeavhverandre,avnaboer,slektningeroginngiftetfamilie,mendetvarslettesikkeEunanLyons’stil,han menteatbaredennærmestefamilientelte.Hansolgtehummernesineibyen,giftetsegmedendamefrabyen,døtrenehans gikkpåskoleibyen,menhanvarfastbestemtpååikkehøretil byen.Dennevrangviljenogselvstendighetenvaravletinniham gjennomgenerasjonermedslit,dysterthumørogmanglende muligheter.Bestefarenhanshaddehevdetathankunnehuske denstorehungersnøden,ogiblanttroddeEunanathangjorde detselvogså.
Dahåretvarmontertopp,fyrteChristinehårsprayutilufta, ogskyensenketsegoggahøysåtaethardtskall.«Hvordanser jegut?»spurtehun.
«MersomtanteBrigitennsomBrigitteBardot,»saPhyllis.
FamilienLyonboddeoppevedengammellandevei,innfra hovedveienvestover,likeforbienbratt,skarpkurvevikalteden styggesvingen.Christinehaddegåttlangsdenveientilskolenhverdag,blittkjentmedhverenestegrop,ogetterathun sluttetpåskolen,gikkhunlangsdenmangetusengangertil foråkommesegpåjobbifiskeforedlinga,påShipInn,ognå iConwaysskobutikk.Conwayspassethennebest,gledenover etryddiglagerromogdentiltalendestivheteninypreparert
skinn.Dessutentraffmanlittfineremennienskobutikk.Når Christineknelteforåprøvepåensko,hendtedetathunplasserteenmannssokkekleddefotpåbeinetsitt,likeoverkneet, liksomtilfeldig,detvarnestentroverdigatdetvarmestpraktisk. Detgjordehunnoengangerførhunomsideravfantsegmedat mennherfrabyenikkekunnetahint.
Foresters’Hallluktetavhårspray,teogfiskeskjellenevihadde underneglene.Coverbandetvarigangmedførstesett.Lokalet varbarehalvfullt,mendetvarfiredørvakterpåjobb,fordetbrøt ofteutslåsskampnårfiskemannskapeneankom.Inoenfamilier fikkikkedøtrenelovtilågåpådanspågrunnavdissebasketakene,menEunanhåndhevetikkesånnereglerlenger.Phyllis haddetattinnvendingenehanssåfulltoghelttilsegathun nåtenktesånnselv,mensChristinetjentesineegnepengerog lotsegikkestanse.Likefullt,detoverrasketossåseChristine dukkeoppdenkvelden.Innenfordørakastethunavsegden lange,mørkekåpa,ogdetturkiseskimmeretikjolenhennesvar plutseligderilokalet,gloreteognestensjokkerende.Christine gikkborttildamesidenmenshunbesluttsomtsmilteognikket tilfolk.Hunkjøpteenkopptevedkokeren,stiltesegoppalene ogsåpåbandet.Hunstoveldigstille.Pådenandresidensnakketmannfolkasammeniklynger,sammenkrøktogiførtmer ellermindredensammedressen.Desåutsombankranereder dekikketbortpådamene.Detvarikkealkoholpådissefestene, mennoenkarerfikkisegnoenhalvlitereførdekom.Ikveld ignorerteChristinemennenefullstendig,ikkeetblikk.Hun holdtdenenearmenutfrasegivinkel,ogidelangefingrene hviltetekoppenpåskålenslikenungfilmstjernekanskjevilleha holdtensigarett.Levendemusikktiltrakksegnoengamlinger ognoengiftepar,ogdeblandetsegmedhverandreettereget forgodtbefinnendepåbeggesideravlokalet.Atdevarder,kan haværtgrunnentilatAmbrosefeiltolketordningendahankom innoggikkrettborttildamenesside.Itilleggblehanlokket
avglansenikjolentilChristine.Ambrosehaddepåsegvintergenserenavull,mendetvillehaværtumuligåsitilhamathan såidiotiskut,forsåntvarhanuimottakeligfor.Senereskullede huskeatbandetspilte«StrangersintheNight»dahangikkbort tilChristine,menivirkelighetenvardet«CrystalChandeliers». Ambrosespurteikkeomhunvilledanse,forhanvarikkeden somdanset.
«Hei,»sahan.Detbredesmiletkunnefåentilåtrohanvar enfoldig.«Finkveld.»
«Såhvemerdu?»spurteChristine.Hunvisstedetgodt,men røptedetikke.
«AmbroseBonnar,»sahan.«Hyggeligåhilsepådeg.» Detokhverandreihånda.
«Jegharminegenbåt,»saAmbrose.Hanpyntetriktignok oppkurtisensinmednoenmoderneinnslag,menibunnog grunnkjørtehansammestilsomendamekanskjevillehablitt utsattforisteinalderen.
Christinepassetpååikkesmile.«Brafordeg,»sahun.
«Ellerjegfårdetnårhunerbygd,»sahan.«Deterventeliste, menjegfårhenneometårstidellerså.»
Ambrosehaddegjortdetklartathanvilleimponere Christine,ogdermedhaddehangitthennerollensomensom varvanskeligåimponereogaltsågitthennekommandoen.Hun bestemtesegforåbeholdedenposisjonen.Ambrosekikket rundtsegogsåikkeuttilåvitehvorhanskullegjøreavarmene, menhankosteseg,varfortsattøroverhellettidligerepådagen. «VilduhaenKitKat?»spurtehan.
«Nei,detgårbra,»saChristine.Ansiktetvarnøytralt,men hunlotblikkethvilepåham.Ambrosevarveldigrødmusset, somomhanaldrihaddeværtundertakisittliv,menkomman overdet,såhanikkesåverstut.Christinevissteatmangedamer gjernevillehaværtihennesflateskonå,detvarenighetomat Ambrosevarengodfangst.Dethaddetattlitttidåinnsedet,
sidenhanframstosomrøffikanteneoghaddeslåttsegtilihusvognabakhusettilStore-Jimmy,somdetvanligvisvarfylliker ogdagdriveresomleide.Joda,hanmåttetemmes,menhanjobbethardt,komoverensmedalleogvillesnartværebyensyngste båteier.ItillegghaddeAmbroseøyboerensallsidighet;itillegg tilåfiskekunnehanplukkefrahverandreenmotor,mure,skjære penestrimleravtorv,kjørelastebilogbeineutenkylling.Noen avferdighetenevariferdmedågåavmoten,menbreddeni demtydetpåselvtillitogetgodthode.Detskadethellerikkeat hanvarenutenforstående,detgahametskinnavmuligheter. Ambroseankomferskogutenheftelserogsåuttilåværeen mannmedmerenngjennomsnittligsjanseforågjøredetbra. Endametrengtelitthåp.
«Trordumegpåatjegtjentemerennfempunduteibukta perdag?»saAmbrose.
Christinebestemtesegforåsettehampåprøvemedsannheten.«Trordumegpåatmoraminettoppdøde,vibegravde hennefortodagersiden,oghererjegpådans?»
Ambrosenøltebaresåvidt,omidetheletatt.«Jegtrordet fordijegserdet,»sahan.
«Jegkommertilåfåsåøraflagrerfordet,»saChristine. Ambrosetenkteoversaken.«Dafårvivelsørgeforatdeter verdtdet.»
Akkuratdablededobledøreneskjøvetoppavengjenggutteriuniform.Bandetmistettaktenogtrengtenoenakkorderpå åhenteseginn.Enkorvettfradenirskemarinenhaddedokketforåtainnforsyninger,ogdetsåuttilathalvemannskapet varutepåbyen.Deskarglisendeovergolvetitrekantformasjonoggransketmennene,damene,teenogsmåkakene.Devar strålendefornøydmedsegselvidehviteluenesine,ogselvsikkerhetenkrenketdelokalemannfolka.Mankunnefaktiskse opphisselsengligjennommengden,somomenelektriskladningløpframanntilmann.
«Herblirdetslåsskamp,»saChristine.Hunskjøvkoppensin motAmbrose.«Hvaomdukjøpertetiloss,ogsåfinnervioss ensitteplassmedutsikt.»
EtterdansenfulgteAmbroseChristinehjem,ikkehelttil døra,menheleveientildenstyggesvingen.Derstansetdeog klintesådetforslounderstjernene.
EnettermiddagenmånedetterdettemøtteAmbrosefaren tilChristineforførstegang.HunadvartehamomEunan,sa hanvarfordomsfullogkranglevorenoggarantertkomtilåvære vanskelig,menAmbrosekomfortsattselvsikkerinn,farenvar hummerteine-mann,ogAmbrosevarvisspåatdekomtilåha massevisåsnakkeom.RommetutmotveienhosfamilienLyons vardagligstue,menspisebordetstoogsåderinne,ogkjøkkenet lånedeigangenpåbaksidenavhuset.MoratilChristinehadde samletpådiversevaserogfigurersomstorundtomkringirommet,detvarmangepåkaminhylla,mendehaddeikkebrukt ildstedetetterathundøde,nåvardetskjultavetbrodertbildei ramme.Eunansattvedspisebordetogreistesegikkeforgjesten. Hanhaddeetanspentlynne.
«Finthus,»saAmbrose,sattesegoverforhamogklappetpå bordplata.HanglistebredtrundtsegførhanlandetpåEunan. «Jobbaidag?»spurtehan.
EunansåmistenksomtpåAmbrose.«Ja,»sahan.«Enmann mågjørenytteforseg.»
«Pokkersåsant!»saAmbrose,henryktoveratsvaretkomså kvikt.HansåpåChristine,somhaddevagletsegpåkrakkenved sidenavfarenslenestol.«Erikkedetpokkersåsant?»sahan. Christinenikketoppmuntrende.Ambrosegreidesegbra. Eunanbleendasmalereiblikket.Sannhetenvarathan trengtebriller,mendetkomhanikketilåinnrømmepåtoår ennå.ForhamvarAmbrosemestenrødmusset,pratsomskikkelseveddenandreendenavbordet.
«Noenstorehummereidem?»spurteAmbrose.
Eunanlikteikkeatfolklasegoppihanssaker.Detkomen langpauseførhansvarte.«Storenok.»
Phylliskominnforåservereteogskjenketopptilfarenførst. Ambrosekikketnedpåkoppen,somhaddeskålogvarlatterlig litenogskjør.Densattehamut,plutseligføltehanathanikke passetinn.HansåpåChristineforåfinnestøtte,menhunforstodetikke.Ambrosesåfortsattpåhennedahantoksegiåsi: «Detstørstejegnoenganghardrattinn,varenmånefisk.»
Hanhaddesnakketveldiglavt.«Enhvafornoe?»saEunan. Ambrosesnuddesegmotham.«Enmånefisk,»sahan.«Har dusettensånnennoengang?»
Eunanavslørteingenting,gjordebareenlettbevegelsemed hodet,såAmbrosefortsatte.«Dennehervarstørreennbakhjulet påentraktor,»sahan.«Dukkaoppitrålenvår.Vannetsprutaut avmunnenpåden,ogblikketflakka.Viheivossoverdekkalle mannforåfåsattdenfri.Sværvarden,diger.»Ambrosemistet ordeneigjendahanforsvantinniminnet.Dendagenhaddehan kjentenærefryktsomvarsåintensatdenmerkethamforalltid. Hanhaddevisstatdetalltidgledenormefiskerunderdem,men hanhaddealdrisettenavdemiøynenefør.«Diger,»sahanet pargangertilvedbordettilfamilienLyons,hvisketdetnesten. Eunanavbrøthøyt:«Vardetikkebareåskjæreoppdyret?»sa han.«Høresutsomdetkunnekommemangemiddagerutav det.»
Ambrosevarstillelitt.«Nei,vigjordeikkedet,»sahanforsiktig,«vivilleikkehadenombord,denvarlikebreisomdekket.»
Christinesyntesmånefiskhistorienvarflott.«Heltutrolig,»sa hunogsålengepåAmbrose.
DetspilteigrunneningenrollehvaAmbrosesadenettermiddagen,Eunanvilleikkehalikthamuansett.Eunanvar motstanderavaltsomikkehaddeetbestemtbruksområde ogtotalforutsigbarhet,ogmenneskerhaddeentendenstilå kommetilkortoverfordissekravene.Hanvarmotstanderav
overraskelser,ogimangeårhaddehannektetåhatelefoni huset,formanvisstealdrinårdenkunneringe.Hangjordenarr avaltsomvarfjollete:spisebrikker,dessert,åsovelenge,åplages mednervene.«Holdoppmeddetder!»brøltehantilkremkaker ogfolkmedhøysnue.Forhamvarikkestrengeordnoenegativt, devarbarelittsandpapir,gafolketslitesterktytre.«Jegfikkda ofteenoppstrammer,detharikkeskadetmeg,»sahan,ogingen vågetåsiseguenige.
Eunanforaktetallesomskulleviseseg,ogliktedetikkeda AmbrosefikktrålerensinetåretterogdøptedenChristine Dawn.«Ambrosesbåtburdebarehete‘Ambrosesbåt’,»sahan. «Deterdetviskalkalledenherihuset.»
EihellerliktehanatChristinetoknavnettilAmbrosedade giftetseg,hunvirketaltforivrigetterådroppeLyons.Ikkedesto mindregaEunandemtomttilethus.Haneidedeåttemålene langsdenenesidenavlandeveienframtilhusetsitt,oggadem dennederstedelen,vedhovedveien.«Detblirbrafordere,»sa han.
Ambrosevarikkeoverbegeistretforåbyggetrehundremeter frasvigerfaren,mengratistomtvargratistomt,oggamlingen måttejohaetbegrensetantallårigjen.Tomtavaringenting, bareforblåstevollermedlyng,mendenlåhøyt,medvidog flottutsiktoverbuktaoghorisonten.Defikklånogbygdeet ettplanshusmedtosoveromidetsomvarstileniDonegalden gangen:overdreventstorevinduer,betongpusssomkomtilå blipenerenårdenblemaltellerdekketmedsteinpuss,menvar finfinimassevistilmanfikkrådtildet,ogetfeltmeduregelmessigesteinfliser,somenslagssinnssvakbrolegging,påveggen vedinngangsdøra.Detsistnevnteinnslagethaddeikkenoebygningstekniskformål,detvarderbareforåsemoderneutinoen årogderettersegrusomtutifleretiår.Husetlåiåpentlendepå lyngmoen,tjueskrittfraveien,utenhage,ingentingsommarkertetomtegrensa.InnkjørselenblelagdavJCB-gravemaskinen
dadenkjørteinnfraveienforågraveutfundamentet,Ambrose fikkførerentilåkjøreframogtilbakenoengangertilleiravar pressetgodtned.
Ambrosefikkenliten,mensikkerinntektmedChristine Dawn.Hunvarensprettenbåt,tørrogfiniallslagsvær.Han drofornøydtilsjøs,menvarikkeenavdekarenesomergladfor åkommevekkfrakona,detvarsjeldenhandropåpubenetter enturute,hanvillehellerhjem.NåsomhanogChristinehadde husromoglevebrød,ventetvipåetbarn,mendetgikknoenår utentegntildet.Hvisdetfantesproblemer,komdeoverdem, fortreellerfireårinniekteskapetkomdetenpåtreogenhalv kilosombledøptDeclan.ChristineogAmbrosevarvilleetter gutten,ogomsiderfantesdetettlevendevesenEunanliktehelt utenforbehold.MorsrollenhjalpChristineåfåkontaktmed kvinnfolkaibyen,noehunegentligaldrihaddehattfør.Spurte mandemommennenederesutetilsjøs,bledegjernetauseav selvbeherskelse,menbarnafikkfartpåsnakketøyet.Vikunnese atChristineblemersittegetmenneske.Nårvitraffhennenå, spurtevietterDeclan,ikkeEunan.Phyllisvarfortsattifarens vold,mendevarforholdsvisfornøydederoppeiveien:tosøstre itohus,ettbarn,enfar,enmorogenbestefar.Ogslikstodet tildadetnyebarnetkom,guttenfrahavet.