God tur håndbok i friluftsliv

SIGRI SANDBERG

© 2015 Kagge Forlag AS

Bokdesign: Handverk | Kåre Martens

Illustrasjoner: Sigri Sandberg

Papir: Munken Pure 120 g

Boka er satt med Sabon Roman

Trykk og innbinding: Livonia Print SIA

ISBN: 978-82-489-1655-0

Kagge Forlag AS

Stortingsg. 12

0161 Oslo www.kagge.no www.sigri.no

1. FØR TUREN

3. underveis

4. MAT OG DRIKKE

6. HOLD VARMEN

7. TAU og KNUTER

8. FØRSTEHJELP

9. NÅR DET BLIR KRISE

11.

En god tur

En gang for ikke så lenge siden hadde jeg ikke lyst lenger. Til å dra ut. Være ute.

Jeg hadde blitt reddet av et helikopter. Ut av en orkan på en skitur helt nord på Spitsbergen. Etterpå ble jeg kvalm av å se snø danse. I tillegg var jeg akkurat ute av et langt forhold. Han tok friluftsutstyret sitt, mens jeg fikk bøkene. Så der satt jeg, uten engang en termos i skapet. Og jeg ble altså kvalm av vind.

Etter hvert måtte jeg ut. Bli venn med snøen, danse litt med vinden. Jeg ønsket meg termos og ny spade til jul. Jeg kjøpte presenning, tuslet ut i skogen og overnattet ved et bål.

Jeg kjente det da, inderlig og fysisk, at jeg likevel og virkelig ville være mer ute. Og jeg ville ikke bare overleve, men nyte å være ute.

Jeg tipper du er sånn også. At du vil mer ut. Til stubber, skiføre, stillhet, skyer, steinur. Eller kanskje du lengter etter å synge høyt – eller snorke enda høyere – på et fjell. Eller bare etter å sove på altanen en stjernenatt.

Men det er stor forskjell på å lengte og å faktisk dra ut, og ikke minst å få til en god tur.

Å improvisere er suverent, men for å klare det effektivt, trengs det erfaring – og solid basiskunnskap i bånn. Denne kompetansen kan for øvrig bli mer fundamental enn vi

tør å innrømme hvis samfunnet kollapser før planen, og vi må klare oss selv. Noe av dette er eldgammel kunnskap. Vi har jo vært nomader. Gått og gått og gått. Slått leir. Tent bål. Gått videre.

Så jeg begynte å notere ned alt jeg kunne og alt jeg lurte på. Jeg snakket med venner og eksperter, sendte dem spørsmål og leste, øvde og prøvde: stekte pannekaker på en hjemmelaget ølbokskomfyr i skogen, testet vinkelsurring med ståltråd på tannpirkere, bygget badstue ved et vann, repeterte kompass og bål i plaskregn, intervjuet en sykepleier om førstehjelp og investerte i nye stegjern.

Jeg tastet alt inn på maskinen, diskuterte videre med forlag og venner og eksperter – og tegnet litt. Det ble til denne boka, så vær så god: En håndbok i å få til en god tur. For det handler ikke bare om strev og frost og overlevelse, men om hvordan ha det godt ute. Derfor får du en dose luksustriks på kjøpet.

Og jeg, jeg vet at jeg blir gladere og ganske mye hyggeligere av dette. Av luft, av vind, av røde kinn. Av flammer, av fjell og av å rusle av gårde – sammen med de små og store jeg er aller mest glad i.

Og nå håper jeg selvfølgelig du slår følge, får føttene i fjellstøvlene, spurter dørstokkmila – og så håper jeg vi sees der. Ute.

«En gång slockna alla stjärnor, men de lysa alltid utan skräck.»

Edith Södergran

FØR TUREN

Før du går ut døra, må du tenke på klær, hva du skal pakke og hva du skal pakke i.

KLÆR

> Tynne lag ull innerst, litt tjukkere ull som mellomlag. Dette gjelder også sokker: tynne ullsokker innerst, tjukke ullsokker ytterst. Luft imellom isolerer godt.

> Det ytterste laget bør være vind- og (gjerne) vanntett. Jakka bør ha hette, noen innsnøringsmuligheter her og der – og ha plass til en tjukk genser eller fleece under. Det er praktisk hvis buksa har luftemuligheter. Hvis du er jente og buksa har seler, er det fint med glidelås som går helt opp langs siden av låret; på den måten får du tissa uten å måtte ta av deg verken jakke, genser eller bukse. Og selvsagt, disse modellene gir også gutta muligheter.

> Sko/fjellstøvler må være inngått før de lengste turene. Jo tyngre sekk du har, jo mer ankelstøtte trenger du. Ullsåler er bra.

> Lue, hals og votter bør være med på langtur, selv om det er sommer. Regn med skikkelig dårlig vær!

(Se pakkelister for sommer og vinter i kapittel 11.)

SEKKEN

Test at sekken passer godt til ryggen din. Ha gode bærereimer og sjekk at hoftebeltet fungerer. Velg størrelse etter turlengde.

PAKKING

> I sekk: Tyngdepunktet skal være litt over midten på sekken; pakk det tyngste inn mot ryggen. Når du går på ski, bør tyngdepunktet være nederst. Det du har bruk for, pakkes mest tilgjengelig: øverst i sekken, i lokket, osv. Pakk gjerne i pakkposer som tåler vann. Det som skal være utenpå sekken, bør også kunne skånes for sprutregn.

> I pulk: Pakk i lette, vanntette bager. Pakk logisk. Én bag inneholder for eksempel det du trenger i teltet (en dagsrasjon mat, sovepose, liggeunderlag, tannbørste osv.).

> Tenk nøye gjennom hva og hvem du tar med på turen. De fleste ting (og mennesker) bør ha flere bruksområder.

> Lån utstyr av hverandre – alle trenger ikke å ha alt.

> Sekken eller pulken må ikke bli for tung.

PRØVE, ØVE, UNDERSØKE

Sjekk om du klarer å løfte sekken eller trekke pulken. Tren deg opp. Sekken bør ikke veie mer enn 25–30 prosent av vekten din – unntaket er hvis du er veldig godt trent. Å trekke bildekk i skogen er god opptrening til pulktrekking. Alt annet utstyr må også testes før tur. Teltet må slås opp. Skoene må gås inn. Primusene må skrus fra hverandre og settes sammen igjen. Soveposen må soves i, for eksempel på altanen. Lær deg dessuten å

gjøre alle ting med votter på.

Snakk med folk som kan noe du ikke kan. Om du ikke kjenner så mange, let på Internett eller stopp dem du treffer på fjellet og i hytter i skogen. Spør dem. Dra på små øvingsturer med noen du tror du har noe å lære av. Gi dem skryt, vis beundring og del ut sjokolade underveis, men ikke la ekspertene gjøre hele jobben. Følg nøye med, spør om å få overta, og om hvorfor de gjør det de gjør.

> Klipp bort unødvendig hvitt papir ytterst på kartet, bruk brei usynlig tape over skjøtene for å forsterke. Kan også brukes på brettene og kantene.

> Fest snorer til glidelåshempene, både på klær, sovepose og telt. 5–10 cm lange. Da er glidelåsene lettere å håndtere med votter på og i mørket.

> Visualiser turen. Tenk gjennom uventede og dramatiske ting som kan skje, og hva du eventuelt gjør da.

> Undersøk lover og regler for det området du skal ut i, og om det trengs tillatelser av noe slag.

> Beregn god tid, del turen opp i delmål – og ha en planB-rute.

> Gi beskjed om hvor du drar og hvor lang tur du har beregnet.

Barber mannerumpa! Dorutinene blir enklere da. Spesielt

på kalde turer, når det føyker med snø alle veier og du helst vil ha fingrene inn i vottene så raskt som mulig, er dette gunstig.

(Ekstrempolfarer Børge Ousland)

Seier venter den, som har alt i orden – held kalder man det. Nederlag er en absolutt følge for den, som har forsømt at ta de nødvendige forholdsregler i tide – uheld kaldes det.

(Sydpolfarer Roald Amundsen)

Og så er det bare å trekke opp munnvikene, slenge boka, pipa, en dose ydmykhet og respekt øverst i sekken, hoppe på toget eller bussen – og av igjen akkurat der du vil.

Å FINNE FRAM

Nå har du hoppet av et tog eller en buss og beveget deg bort fra samfunn og stress. Og du står her. Ute. Du har selvfølgelig allerede tatt hensyn til marsjlengde ut fra dagens føre, bagasje, vind, vær, dagslys, landskap og din egen og andres fysiske form.

Men hvor er du akkurat nå? Hvor skal du?

Kart, kompass og gjerne litt om GPS må du faktisk kunne. Dette kapittelet handler om navigasjon, og det viktigste kommer først:

KARTET

Kartet er en forminsket tegning av landskapet. Nord er alltid øverst på kartet, sør er ned, øst mot høyre og vest mot venstre. Vann er blått, jorder er gule og skoger grønne. Veier, bygninger og infrastruktur er svarte. Hvite felt er høyfjell over tregrensen. Alt dette er forklart på kartet.

Turgåere bruker topografiske kart; dette er kart som har inntegnet HØYDEKURVER, brune streker som viser høydeforskjeller i terrenget. Der de ligger tett, er det bratt.

EKVIDISTANSE, som også fins på disse kartene, er høydeforskjellen mellom disse kurvene, og den gjør at du kan beregne høyden på et stup, for eksempel.

MÅLESTOKK er forholdet mellom avstanden på kartet og i virkeligheten. En målestokk på 1:10 000 betyr at 1 cm på kartet er 10 000 cm, som igjen er 100 meter i virkeligheten.

Hvis kartet ikke stemmer med terrenget, er det du som tar feil.

(Polfarer og forlegger Erling Kagge)

KOMPASSET

Kompasset viser retningen mot nord, uansett hvor i verden du er.

Det er en genial kobling mellom kart og kompass; du kan:

A. ORIENTERE KARTET mot landskapet du står i. Legg kompasset oppå kartet. Vri deretter kartet så den røde delen av kompassnåla peker mot toppen (nord) på kartet. Nå kan du løfte kompasset av kartet, men hold kartet i samme posisjon – og se hvordan fjellene på kar-

tet ser ut på ordentlig.

Dersom du kjenner igjen noe i terrenget, trenger du ikke kompasset – da er det bare å vri på kartet og justere det mot virkeligheten.

B. TA UT KOMPASSKURS

1. Legg kartet flatt. Legg kompassets langside sånn at den går fra der du er (A) og til dit du skal (B). Marsjretningspila må peke mot B.

2. Vri kompasshuset slik at linjene der går parallelt med kartets nordlinjer. Noter kursgraden (altså gradetallet i kompasshuset når du har tatt ut kursen).

3. Hold kompasset vannrett i hånda. Beveg deg slik at kompassnålas røde del ligger inni kompasshusets nordpil.

Og vær så god, følg marsjpila og vandre i vei!

Løft blikket. Bruk marsjpila og sikt deg inn på et landemerke – et tre, noen steiner eller en fjelltopp – og gå dit. Ta opp kompasset og finn et nytt landemerke når du har nådd det forrige. Ta ikke ut kompasskurs på avstander lengre enn noen kilometer av gangen. Legg merke til detaljer underveis, i tilfelle du må snu.

MISVISNING: Kompasset peker mot den magnetiske nordpol, mens kartet peker mot den geografiske. Misvisningen varierer og blir større jo lenger nord du kommer.

På Svalbard og i Nord-Norge er den stor og må tas hensyn til. Den står oppgitt på kartet: Er misvisningen østlig, skal den trekkes fra kursgraden, og er den vestlig, skal den legges til.

> Impregner eller laminer kartet, eller bruk ordentlig vanntett kartmappe. Ta med flere kart. Fest kartmappa med en karabinkrok til sekken eller pulken.

> Hold kniven og andre metallgjenstander på god avstand når du navigerer, da de påvirker kompasset.

> Husk kursgraden du har tatt ut for marsjen, i tilfelle kompasshuset skulle vri seg.

> Øv i lett terreng og ved høytrykk.

> Er det speil i kompasset ditt, kan det brukes til å se etter frostskader eller legge kajal.

GPS (Global Positioning System)

En GPS er en elektronisk venn som ved hjelp av satellittsignaler kan fortelle deg hvor du er, veien dit du skal, avstanden dit, farten din underveis – og til og med veien trygt tilbake om været blir vilt. Men som alt utstyr har det ingen verdi om du ikke kan håndtere det. Så skru på GPS-en, legg inn kart, still den riktig inn – og øv deg!

> Skal du på langtur, kan GPS-en tas fram i lunsjen og til kvelds for å dobbeltsjekke avstander og posisjoner.

> Ta alltid med ekstra batteri.

> Ta alltid med kart og kompass (batterier kan fordufte, GPS-en kan gå i stykker).

NØDNAVIGASJON

Om du likevel skulle glemme ekstra batteri, ikke får kontakt med minst tre satellitter eller kartet blir spist opp av ei rotte, så får du her noen nødnavigasjonstriks for å finne himmelretninger, til bruk på den nordlige halvkule.

KLOKKA

Hold klokka horisontalt og la lilleviseren peke mot sola. Se for deg en linje mellom lilleviseren og klokka 12 på urskiven. Dette blir nord–sør-linjen. Før klokka 12 ligger sør til venstre for klokka 12. Etter klokka 12 ligger sør til høyre. Om sommeren må du legge til en time for sommertid.

Er det fullmåne, kan samme trikset brukes, da ved klokka 6 på urskiven.

Klokketabell

Klokka er 24.00 03.00 06.00 09.00 12.00 15.00 18.00 21.00