STRIKK FRA NORD
STRIKK INSPIRERT AV KVENSK OG SAMISK KULTURARV
© 2022 J.M. Stenersens Forlag AS
BOKDESIGN: Terese Moe Leiner
FOTO: Christina Gjertsen og André Bendixen
REPRO: J.K. Morris
PAPIR: Magno natural 140 g
BOKEN ER SATT MED: Montserrat 9,5/14 pt
TRYKK OG INNBINDING: Livonia Print
ISBN: 978-82-7201-769-8
J.M. Stenersens Forlag
Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo
www.jms.no post@jms.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Forfatteren har mottatt støtte fra Kulturrådet.
Forord
Garnvalg og stell av strikkeplagg
Strikketips
FINNMARK
Multebær genser
Multebær genser (barn)
Dvergbjørk genser
Midnattssol genser
Ronga genser
Ronga pannebånd
Frost sommergenser
Frost vintergenser
Vuorji genser
Vuorji pannebånd
KVENENE
Kvääni genser
Lempi genser
Lempi pannebånd
Lohi genser
Kieli hals
Seppala genser
Seppala pannebånd
Pää pannebånd
SAMENE
Alit genser
Árbi genser
Árbi pannebånd
Čuokkis genser
Čuokkis sitteunderlag
Ruoksat genser
Ruoksat sitteunderlag
Riddu genser
Riddu pannebånd
Tusen takk
Jeg vil ta dere med tilbake til høsten 1997 for å fortelle om inspirasjonen til denne strikkeboka. Det var det året jeg flyttet inn i et trespråklig hjem, hos bestemor og bestefar i Porsanger i VestFinnmark. De snakket både norsk, kvensk og samisk, og de fortalte om sin egen oppvekst i en tid som var vanskelig for mange i Finnmark.
Barndommen min og årene sammen med besteforeldrene mine ble preget av spennende historier fra virkeligheten, en svært rik kulturarv, et sterkt forhold til naturen og ikke minst fisketurer på fjellet og på fjorden. Det gjør meg
takknemlig, og det har utvilsomt bidratt til å forme den jeg er i dag. Og at interessene mine er friluftsliv og fiske, er nok ikke tilfeldig.
Jeg ferdigstilte mitt første strikkeprosjekt på ungdomsskolen. Det var et par votter strikket på pinne 8 mm, som jeg tovet og kjøpte vindtrekk til. Jeg har dem fortsatt. Siden da har jeg strikket stort og smått, og jeg fordyper meg ofte i både nye og gamle strikketeknikker.
Etter hvert som jeg har blitt eldre, har jeg blitt mer opptatt av røttene mine. Lysten til å skape og formidle har også vokst. Derfor har jeg forsøkt å kombinere moderne strikk med historier og kunnskap om arven jeg har med meg.
Jeg ønsker å rette en stor takk til min kvenske bestemor Astrid i Lakselv. Det at du tok meg imot med åpne armer i 1997, la hele grunnlaget for interessene mine og har nå resultert i denne boka. Jeg føler at den viderefører noe av det du har gitt meg i livet. Så tusen takk til deg, kjære bestemor Astrid.
Jeg håper at boka vil gi deg som leser en bedre forståelse av den rike kulturen vi har i Finnmark, hvem kvenene og samene er, og ikke minst ønsker jeg at du holder deg varm, sommer som vinter.
God tur // Hyvvää matkaa // Buorre mátki Christina Gjertsen, mars 2022
@slowknitwear #strikkfranord
GARNVALG OG STELL AV STRIKKEPLAGG
De som har vært i Finnmark, uansett årstid, vet godt at vi har en god del vær. Hvis du skal hit på sommerferie, må du pakke både badetøy, shorts, votter, lue og gjerne en ullgenser i Léttlopi eller tilsvarende. Man vet aldri hva man får bruk for. Det kan snø i det ene øyeblikket, og i det neste kan sola skinne. En god friluftsgenser er uansett lurt å ha med seg i sekken året rundt, hvor enn i landet du ferdes på tur.
Garnet jeg har valgt til plaggene og tilbehøret i boka, kommer fra norske og islandske sauer. Ulla er derfor av høy kvalitet, er vannavstøtende og isolerende og ikke minst utrolig varm.
Léttlopi fra Istex er min personlige favoritt, og jeg strikker like ofte med dobbel tråd Léttlopi som med enkel tråd Álafosslopi. Garnkvaliteten har et utrolig flott spill i fargene, og jeg synes særlig at de grå og brune fargenyansene har en rustikk look, som nesten går i ett med naturen.
Det har ikke vært så lett å få tak i garn fra islandske Istex i det siste. Heldigvis byr norske Hillesvåg Ullvarefabrikk på like gode garnkvaliteter, i alle regnbuens farger.
Norske garnkvaliteter
Vidde lamullgarn fra Hillesvåg Ullvarefabrikk
100 g = 200 meter. 18 m x 24 omg
på pinne 4,5 mm = 10 x 10 cm
Varde pelsullgarn fra Hillesvåg Ullvarefabrikk
100 g = 200 meter. 18 m x 24 omg på pinne 4,5 mm = 10 x 10 cm
Blåne pelsullgarn fra Hillesvåg Ullvarefabrikk
100 g = 114 meter. 14 m x 22 omg
på pinne 6 mm = 10 x 10 cm
Troll ullgarn fra Hillesvåg Ullvarefabrikk
100 g = 114 meter. 14 m x 22 omg
på pinne 5,5 mm = 10 x 10 cm
Peer Gynt fra Sandnes Garn
50 g = 91 meter. 22 m på pinne 4 mm = 10 cm
Islandske garnkvaliteter
Léttlopi fra Istex
50 g = 100 meter. 18 m x 24 omg
på pinne 4,5 mm = 10 x 10 cm
Álafosslopi fra Istex
100 g = 200 meter. 13 m x 19 omg
på pinne 6 mm = 10 x 10 cm
Før bruk
Jeg damper aldri strikk før bruk fordi min erfaring er at plagget holder lenger hvis fibrene i ulla ikke utsettes for høy varme. Isteden skyller
jeg det opp for hånd med ullsåpe og ullnæring. Jeg synes også at ullgensere strikket i Léttlopi og Álafosslopi blir mye mykere med denne metoden, og fint kan brukes rett på huden.
Produktene jeg bruker til håndvask, heter Lopi
Ullarsápa og Lopi Ullarnæring. Det finnes mange gode ullsåper på markedet, og du behøver ikke alltid å bruke ullnæring etter ullsåpa.
Vask for hånd slik
Fyll en balje med 5 l vann (ca. 30 grader) og ha 2 korker ullsåpe i vannet. Legg det du har strikket, i baljen og la det hvile i ca. 15 minutter. Skyll såpa forsiktig ut helt til vannet er klart.
Fyll så balja med 5 l rent vann og ha 2 korker ullnæring i vannet. Legg det du har strikket, forsiktig i baljen på nytt og la det hvile i ca. 10 minutter. Skyll ullnæringa ut til vannet er helt klart. Rull så det du har strikket inn i et håndkle og press forsiktig.
La arbeidet tørke flatt på et håndkle. Nå kan du justere plagget etter målene i oppskriften hvis det for eksempel er et par cm i differanse, ved å strekke litt i det. Ikke dra for mye i plagget.
Etter bruk
Av hensyn til miljø og ikke minst holdbarhet på det du har strikket, anbefaler jeg at det luftes godt etter bruk. Ull puster godt og trenger sjelden vask. Norsk og islandsk ull er av høy kvalitet og kan holde i generasjoner om man tar vare på det.
STRIKKETIPS
En strikkeoppskrift er egentlig bare en mal du kan bruke som et utgangspunkt for å strikke noe som sitter bra på deg selv eller den du strikker til. Det er imidlertid viktig å ta seg tid til å gjøre presise målinger og litt forarbeid før du går i gang med strikkinga.
Hvis du akkurat har kjøpt rykende ferskt garn på butikken, og er superivrig etter å komme i gang, er det fort gjort å undervurdere forarbeidsdelen.
Ikke gjør det. Resultatet blir mye bedre om du bruker ti minutter på å tenke over strikkeprosjektet du har foran deg.
Start med å måle deg selv eller du du strikker til på denne måten:
Bryst: Mål rundt brystets bredeste parti. På menn er det ofte tvers over brystvortene.
Ermer: Hold armen rett ut og mål fra armhulen til håndleddet.
Bol: Mål fra armhulen til ønsket lengde på genseren. På kvinner synes jeg det ser penest ut hvis genseren treffer like under hofta.
Hofter: hvis du har litt former, vil jeg anbefale deg å lese punktet «utsving».
Bruk så målingene du har gjort, når du strikker. Hvis det for eksempel står i strikkeoppskriften at bolen skal måle 42 cm fra oppleggskanten, strikker du heller 38 cm hvis det var det målet du fikk på deg selv. Det samme gjelder for lengden på ermer.
Strikkefasthet
En annen vesentlig ting du må ta i betraktning før du starter, er strikkefastheten. Noen strikker stramt, og noen strikker løst. Din strikkefasthet er helt avgjørende for resultatet, og derfor må du lage en liten prøve. Samtlige strikkeoppskrifter i boka strikkes rundt, derfor må også prøven du lager, strikkes rundt. Hvis du lager en firkantet prøvelapp som strikkes frem og tilbake med en rett og en vrang side, blir ikke strikkefastheten din riktig. Bruk isteden en rundpinne på 40 cm og strikk rundt i glattstrikk. Tell så hvor mange masker du får på 10 cm. Hvis du strikker med Léttlopi, skal du få 18 masker, og 13 masker for Álafosslopi, Blåne og Troll.
Hvis du har flere masker enn det som står i strikkeoppskriften, må du velge tykkere pinner (0,5 til 1,0 mm tykkere enn oppgitt). Hvis du har færre masker, må du velge tynnere pinner (0,5 til 1,0 mm tynnere enn oppgitt). Slik kan du justere strikkefastheten så den blir riktig i henhold til strikkeoppskriften. Sluttresultatet vil bli at målene på genseren stemmer overens med det som er oppgitt i strikkeoppskriften, noe som er viktig ved valg av størrelse.
Utsving
Jeg har en ganske kompakt liten kropp, med en søt liten Finnmarkoverraskelse på midten. Dere vet, overraskelsen som popper ut når man endelig får av seg de trange dongeribuksene etter en lang dag på jobben. Gensere med helt rett bol sitter derfor ikke så fint på meg og strammer akkurat der de ikke skal. Men det finnes håp, for bol med utsving løser problemet.
Når jeg legger opp til en ny friluftsgenser i Léttlopi, legger jeg alltid opp 16 masker mer enn det som står oppgitt i strikkeoppskriften for min
størrelse. Så tar jeg inn 2 masker i hver side av bolen hver 9. cm, totalt 4 ganger. Da blir genseren nesten 10 cm bredere nederst på bolen enn oppe under ermene, og sitter helt perfekt til min kropp.
Det samme gjelder for gensere i Álafosslopi, bare at her legger jeg opp 8 masker mer enn det som står i strikkeoppskriften, og tar inn 1 maske i hver side av bolen hver 9. cm, totalt 4 ganger. Dvergbjørkgenseren er 100 prosent tilpasset meg og sitter akkurat slik den skal.
Hvis du ønsker å ha utsving på en genser, dobbeltsjekk at det ikke allerede er regnet med i oppskriften, da noen av oppskriftene i boka har utsving.
Mønsterstrikk
Når du skal strikke mønster, vil jeg anbefale deg å gå opp 0,5 mm til 1,0 mm i pinnestørrelse hvis du har lite erfaring med mønsterstrikk fra før. Da blir det ikke så stramt, og maskene vil legge seg penere. En annen ting som er lurt å tenke på, er å holde fargen du ønsker at skal «poppe» i mønsteret, til venstre på pekefingeren til enhver tid.
Et siste tips til mønsterstrikk
Det er lurt å aldri la en farge hvile mellom mer enn 3 masker. Da tvinner jeg den heller med i arbeidet for å unngå lange buer med garn som fingrene kan hekte seg fast i. Masse lykke til med strikkinga!
FINNMARK
Finnmark har alt man trenger for å leve et godt og rikt liv: spektakulær natur med langstrakte vidder, ruvende fjell, dype daler, små og store lakseførende elver, kystlinje og helt unike nasjonalparker. Og Finnmark er stort – så for å sette ting i perspektiv er Finnmark like stort som Danmark.
Vi har midnattssol, mygg og multebær. Høsten er fargerik, og nordlyset danser over nattehimmelen så tidlig som i september. Vinteren byr på bitende kulde og mørketid. Men når sola kommer tilbake i slutten av januar, går det raskt mot lysere tider og mer energi i kroppen.
Mens jeg skrev dette kapittelet, var vinterens vakreste eventyr for hundekjørere, Finnmarksløpet, i full gang på Finnmarksvidda. Våren er ofte kort her i nord, så mange av oss tilbringer så mye tid som mulig ute i naturen. Noen krysser Finnmarksvidda på ski, noen fisker på isen, andre foretrekker skuterturer, mange lager mat ute på bål og reinflytting står også på agendaen.
Vi har også en svært rik kultur og historie, og jeg håper strikkeoppskriftene vil gi deg en fornemmelse av hva Finnmark kan by på.
