©2026KaggeForlagAS
Omslagsdesign:EmmaGraves Layout:Type-itAS Papir:Creamy70g2,0 Bokaersattmed10,7/14pkt.Sabon Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen
ISBN:978-82-489-4328-0
KaggeForlagAS Akersgata45 0158Oslo
www.kagge.no
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderforikketillatt åkopiere,avfotografereellerpåannenmåtegjengielleroverføreheleellerdelerav utgivelsensinnholdutenatdeterhjemletilov,ellerfølgeravavtalemedKopinor.
Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensominnmatingellersomtreningskorpus igenerativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydellerannetinnholdoguttrykk erikketillattutensærskiltavtalemedrettighetshaverne.
Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretilinndragning, erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
KjæreEdith,begynnerbrevet. Jegskriverikkee-postså ofte,menMartinpåhotelletgamegadressendin.
«Martinpåhotellet»,Edithmåtvingeansiktetframfra minnet:stålbrillene,detstoreadamseplet,denoppstyltede telefonstemmen:«Godmorgen,LundsHotell,hvakanjeg biståmed?»HunharikketenktpåsingamlesjefiNorge påevigheter.Øyneneglirrundtirommet,fangerutskjæringenepåvindusskoddenesomlarsollysetdanseigylne snirklerpågolvteppet.DrysseroverenmalendeIgorsom strekkersegogseranklagendeopppåhenne:Hvorblir detavfrokosten?Fragatautenforhørerhundehverdagsvantelydeneavknirkendehåndkjerrer,tutendemopederog ropendebarn,summingenavdagensbegynnelseheriHeera Mandi.Etsmellfulgtavetskarptutroptrekkerhennebort tilvinduet:Enmopedmedfar,morogtrebarnombord harmistetkontrollenogkjørtinnienustøgrønnsakkjerre. Enfargesymfoniavtomater,bønner,sitronerogauberginer trillerbortovergatamensmopedførerogkjerreeierdiskutererhøylytt.Edithhørerhoveddøratreetasjerundergåopp ogserMaryamskyndesegmotåstedetmenshunplukker opptomateriendenavhodesjaletsitt.Utvilsomtvilhun nytteanledningentilåfåskadedegrønnsakerihusforen
billigpenge–kanskjeblirdet masoordhal tillunsjiLucky Stepsidag,rødlinsestuingmedtomaterogchili.EdithvinkeroppmuntrendetilhenneogsnursegtilbakemotIgor, somharetterlattsegetdryssavhvitehårpådetmyke,røde teppet.
–Jada,beroligerhunham.–Duskalfåfrokost.Jegskal baresehvaOmarskriverførst.
LamegbegynnemedåsiatGretahardetbra,fortsetter e-posten.Hunharfåttmangevennerpåhelsetunet;nesten hvergangNabilaogjegkikkerinnom,harhunbesøkileilighetensin.Hunsavnerdegogspørofteetterdeg.
Etstikkavdårligsamvittighetnederstimagen:Nårringte hunegentligtanteGretasist?
Detersåtravelt,forsvarerEdithsegselv.Oppussingenav LuckySteps,planleggingenavhotelldriften,bekymringen forhvorhunskaltapengenefra.Avogtilfallerhunnedi ethullavskrekkoganger:Hvaiallverdenerdethunhar gjort?HvisEdithNielsenfraGarvikerkjentfornoesom helst,erdetansvarlighetogfornuft.Ogherharhunkastetaltoverbord,sagtoppjobbenogsolgtleiligheten,iet halsløsttigersprangutidetukjente.Harovertattdetgamle husetmedmusikkiveggene,bygningensomharhusetdans oggledeogsommorfarMonradhaddeønsketathunskulle arve.Iløpetavbarenoenmånederharhunfåttenhelt nyfamilie:Yusuf,somhaddekaltmorfarenhennesMunir, «fordidetbetyrdensomskinner».Asif,denlittforsmarte ungguttensomvågetåvisesegsårbardahjertethansikke fikkvelgedenhanvilleha.Ayesha,dennydeligekjærestenhanssomeretgullfunnavhotellerfaringoggodeideer. Bilal,brorenhennes,etnaturtalentvedgrytene.Maryam, morenderes,klippenpåkjøkkenetiLuckySteps,somgjemmerenyndigdanserinnerstidennåtungeoglangsomme
kroppen.EjaziJutt,businessmannensomeretspeilbildeav sittegetvisittkort:«Servicesofallkind».RidaogTabindah, danseresomharfulgthusetgjennomdesisteårenesturbulens,tilEdithselvkomsnublendeinndøra.OgMarah, jentungensomdukkeroppherfraogderfraogsynesåvite noeomdetmeste.
HvordanskalhunfåtidtilåholdegrandtanteGretaoppdatertmidtialtdette?Dessuten,trøsterhunsegfort,er morfarenssøsterhjemmeiGarviksåglemsomathunneppe holdergreiepåhvorofteEdithringer.
Menaltså,Omar.Hunhaddeblunketoverrasketdahun såavsenderen,OmarsVaskogRens,deterførstegang vennenhennesiGarvikhartattelektroniskkontakt.UmiddelbarthaddehuntenktatdetvarnoemedGreta.Omar ogkonaNabilahartattpåsegetslagsomsorgsansvarfor tantensidenhunflyttetinnpåhelsetunetettersomEdith, denenesteslektningen,ersålangtunna.Menhanskriver attanteGretahardetbra,sådetmåværenoeannet.
Duhuskerkanskjeatjegsaførdureisteatjegvillebesøke familienminiPakistannestesommer?
Edithnikkerforsegselv.DetvarjoOmarsbilderfrade blomstrendehageneiPunjabsomførstvaktelengseleni henne.Enlengseletteråbytteutfrossenfiskmiddagerog gråslapseteveiermednoevarmereogmerfargerikt,noe merkryddersterktoglevende.Oghersitterhunaltså,iet husiHeeraMandi,DiamantbasareniLahore.Ethusder sollysetsildrerinngjennomutskårnevindusskodder,med duftenavspisskummenogingefærsmygendeopptrappa frakjøkkenet,ethusfulltavplanerogdrømmerogmuligheter.Ethussomerhenneseget.
Mennåblirdetsånnatjegreisertidligereennjeghadde tenkt.
Javel?
JegflyrtilSialkotomnoenuker,oghåperåtaturentil Lahoreforåtreffedeg.Nabilablirikkemeddennegangen,hunmåpasserenseriet,oghunharjosinegenjobb også.OghunskalseetterGreta,dumåikkeværereddfor det.
EditherikkedetminstereddforatNabilaikkeskaltaseg avtanteGreta.KonatilOmarvartantenshjemmehjelpi langtid,tålmodigogforståelsesfullmedaltfraeksentriske matønskertilspringendesamtaleemner.DaGretaannonserteathunvilleflytteinnpåhelsetunet,vardetNabilaog Omarsomhjalphennemedflyttingen.Omarkjørtetingene hennesirenseribilen,Nabilainnredetogutstyrteleiligheten,ogikkeminsthjalpdetilmedsalgetavtantenshus–Edithkjennerskammenoverdealtforfåtelefonsamtalene stikketiligjenvedtankenpåtantenssjenerøsitet:«Sepå detsomforskuddpåarv,Edith.Summenvillekommetinn pådinkontoendaguansett.»Hunhaddeikkeprotestert såmye,behovetforpengertilåsetteistandLuckyStepser såskrikende,hunhaddeikkerådtilannetennåtakkeog taimot.Entankeslårhenne:HvorfortarikkeOmarmed segtanteGretanedover?Riktignokertantenisistedelav åttiårene,oghuskenerlittoppognedogframogtilbake, menfysiskerhuniganskegodform,erhunikke?Hunhar envondhofte,vetEdith,menhvemharikkevondterherog der?Håndahennesglirnedmothøyrelårogbegynnerde velkjentebevegelseneoppognedlangsdenstive,verkende muskelen.Arreterlangtogfortsattknudrete,snarttrettiår etterulykken,menhaltingensomknustedrømmenomen karriereiselskapsdans,erikkesåveldigsynlig.Ihvertfall ikkenårhunkonsentrererseg.
MenOmarskriverikkenoeomåtamedsegtante Greta.
JegvetikkehvorlengejegbliriPakistan,turenerkommetlittbråttpå.Menjeghåperdeteriordenatjegtar kontaktnårjegkommernedover.Jeggledermegtilåse husetdittidetkongeligenabolaget!
Edithsmiler.HunharfortalttanteGretaomShahiMohalla, strøkethunbori.Boligområdetfordemsomvartilknyttet detkeiserligehoffetimogultiden,dastedetsdansekultur varetsymbolpådannelseogeleganse.Tantenharveldelt detmedOmar–ellerkanskjehanvisstedetfrafør?Edith erusikkerpåhvorlengeOmarharboddiNorge,hunvet faktiskikkeomhanogNabilakanskjeerfødtder,begge to.Såliteviigrunnenvetomhverandre,farerdetgjennomhennemenshunskyndersegåtastenedetraskt svar:
Hei,Omar!Detskalblihyggeligåfåbesøk,duerselvsagtvelkommenhitnårsomhelst.DetergodplassiLucky Steps.
Hunserpåklokka,halvti.Larsernokkommetallerede. LarsBromstadfraBøkslevikharværtiLahoreengodstund altogharikkesagtetordomnårhantenkeråreturneretil Norge.Edithharikkelysttilåspørre;hunlikeråhaham der,ogdessutenerhantilhjelp.Somøkonomogregnskapsførererhanvanttilklienteriallestadieravpengekaos,og hanersindighetenselvnårhansjekkereiendelerogverdier, setteroppkalkylerogserpåmuligheter.
Dessutenhardedanseinteressenfelles,detvarderde førstmøttes,på Dansegolvet,nettsidenfordegsomkjennerrytmen.Etterhvertsombeggebleklaroverdenandres
fascinasjonforselskapsdans,blesamtaleneichatteruta hyppigere,ogEdithhargodtattatLars’begeistringfor tangoerlikesterksomhenneshengivenhetforengelskvals. Athanengangsanoeomatdetvarhunsomåpnetdørene tildansegledenforham,skjønnerhunikkehelt,detvarvel noehansaforåværehyggelig.Mennåerhanaltsåher, påbesøkiLahore,ogdetpågrunnavhenne.Eller–hun korrigerersegselv–pågrunnavdansenihusethennes.
LuckySteps,husethunennånestenikkekanforståatmorfarMonradharetterlatthenne,ogsomnåskalbliethotell ogdansehus.Hvishunfårdettil.
–MadamEdith!MisterLarsishere!
Ridastårnederstitrappa,ogEdithreiserseg.Hunskulle ønskedekunnesluttemeddeidiotiske«madam»-greiene, mendetervanskeligåfåtil.Denenestesomsiernoeannet, erMarah,tiåringenmeddetvåkneblikketsomkonsekvent kallerhenne«tante».Jentatilhørerdentallrikeklanensom bebordebroketebygningenerundtbusinessentilEjaziJutt; rommeneogleiligheteneiMalikComplexsynesåhuse etukjentantallbrødreogfettereogsvogeremedfamilier,noenfastboendeogalltidenmengdebesøkende.Den initiativrikejentungendukkeroppidemestuventedesammenhenger,noengangermedsekkpåryggenpåveitileller fraskolen,andregangeropptrerhunsomlommekjentveiviserellertilbyrforunderligklokesvarpåEdithsmange spørsmål.
MenshungårnedtrappamedIgorpåarmen,kjenner EdithathungledersegtilfrokostmedLars.HanharinsistertpååikkeboiLuckySteps,harargumentertmedat«du behøverikkeåhamegikostenitilleggtilaltdetandredu haråstyremed».OgAsif,alltidhjelpsommeAsif,harfunnetetromtilhamietgjestehusikkesålangtunna.Edith
haddelysttilåanbefaleFaletti’s,detfinegamlehotellethun selvboddepådahunførstkomtilLahore,ogderhunfant Ayeshabakresepsjonsdisken,mentoksegidetdahunhusketprisen–hunkanikkeforventeatLarsøserutpenger foråværeherheller.
Likevelutvikletdefortvanenmedåspisefrokostsammen,deflesteandremåltideneogså,fordendel.Hunhar tatthammedpådenfarefulleferdenovertakettilneste bygning,restaurantenderBilalmeddetvakrekrøllehåreter servitør.Detkjentesrartogikkesålitetriumferendeåvære densomforsikretLarsomatåklatrenedstigerogbalansereoverenplankebruikkeerfarlig.Forrestenspiserdelike gjerneheriLuckySteps,nåsomMaryamerblittmereller mindrefastinventarpåkjøkkenet.Idagharhunlagetomelettmedgrønnchiliogkoriandertilfrokostogsetterden framsammenmedrykendefersknaanfratandoori-ovnen rundthjørnet.
–Densomkunnespisesånnhverdag,sierLarsogriver enstorbitavdenmykebrødleiven.
–Detkanduda,sierEdith,ogblirflaumeddetsamme. Dethørtesutsomomhunberhamflytteinn,ogdetvar absoluttikkemeningen!Hunfortersegåfåsamtalenover ietannetspor:–HarjegfortaltdegomOmar?
–HanmedrenserietiGarvik,ja,nikkerLars.–Jeghar jotruffetkonahans,huskerdu?Hjemmehosgrandtanten din,dajeghentetkatten.
Såklart,detvarjoNabilahanhaddesamarbeidetmed foråhenteIgormedsegtilLahore.Denaldrendekatten haddekamperthosGretadaEdithganskesåhalsover hodehaddesattsegpåetflytilLahoreforåfinneut hvem«MunirHameed»var,navnetsomienmerkeligdødsannonsehaddeoppgitthenne,EdithNielsen,somnærmeste pårørende.Dengangenhaddehunikketroddatoppholdet
i«Pakistansbankendehjerte»skullevareimerennnoen fådager.Menukenebletilmåneder,oghunhaddesavnet kresneogkravstoreIgorfraførstedag.AtLarshaddetatt bryetnedåfinneframtiltanteGreta,haddereisttilGarvik ogtattmedsegdendigre,hvitekattenhennesnedover,det hadderørthennemerennhunhaddeklartågiuttrykkfor. NåtronerIgorpåetrødtgolvteppepårommethennesog slumreritimevisisolstripafravinduet.Dethartatttidåfå hamtilåaksepteremangelenpåKattegodt,denmedkyllingsmakhunharskjemthambortmediårevis,mensult lærerkresenkattåspisedethanblirtilbudt,ogskålamed resteravlamogfiskogdetMaryamellershåndtererpå kjøkkenet,harhannåakseptert.
HunharrotetsegsålangtinnitankeneomkattenatLars harsluttetåtyggeogserspørrendepåhenne:–Hvaerdet medOmar?
–Jegfikkene-postfrahamimorges.HansierhankommertilPakistanentur.
–Åja?Når?
–Detsahanikke,bareatdetblirsnart.OgNabilaskal ikkeværemed.
–Hm.
Larsforsynersegengangtilavomeletten.–Besøkeslekta da,eller?
–Jegvetikke…hansaatturenerkommetbråttpå.Det eraltjegvet.
Despiservidere,hverisineegnetanker,ogharnesten tømttekannadaAyeshadukkeropp.Hunjobberfremdeles iresepsjonenpåFaletti’sHotel,menerinnomstadigvekk foråkommemedgodeideerogspørrehvordandetgår.Så snartEditherheltsikkerpåat«prosjektnyeLuckySteps» kansettesutilivet,erdetførstehunskalgjøre,åansette Ayesha.Jentaeretunikum,kvikkogpositivogstrålende
påallemåter–ikkerartatAsifvarfortviletdadetsåuttil atforholdetderesikkehaddeensjanse.Mendenulykksalige,påtvungneforlovelsenmedjentaiSialkoteravsluttet –Edithersværtfornøydmedsinrolleidet–ogdeternå bareetspørsmålomtidførdetoungevennenehenneskan annonsereatdetskalblidem.Edithføleratogsådette,som såmyeannet,hvilerpåhenne:Hunharlovtdissetojobb nårogomoghvishunbarekanklaredet,menforeløpig stillerAyeshaisinburgunderrødeuniformpåFaletti’shver dag,ogAsifbistårmed«alleslagstjenester»hosEjaziServices,Ltd.Hunkjennernoetungtleggesegoverpannanår dissetankenekommer–hunsombareervanttilåhaansvar forsegselv,enkattogenlitenleilighet,hvordanskalhun nåfyllerollensomdirektørogarbeidsgiverforenhelhaug medfolk?
MensmilettilAyeshalyseropprommet,ogEdithskyver framtidsgrublingenvekk:–Salaam,Ayesha.Hvordanstår dettil?
–Takk,bra,Edith baji.
Edithharventsegtilmerkelappen«eldresøster»,som tilstadighethengespånavnethennes.Tilåbegynnemed kjentehunseglittfornærmet,nåforetrekkerhunåsepå detsometuttrykkforrespekt.Hunertrossaltstraksførti, ognårsantskalsieseldreennbådeAyeshaogmangeavde andre.
–Ermorher?
Edithpekermotkjøkkenet,ogAyeshaforsvinnerinndit. HistorienAsifharfortalt,omMaryamsombleenkeda BilalogAyeshabeggevarganskesmå,hargitthennedyp respektforkvinnensomnåhåndtererkjelerogpanneri LuckySteps,foreløpigutenannenlønnenntakknemlighet ogEdithsfastebeslutningomåansettehennesåfortdeter mulig.Hunvetattakknemlighetenergjensidig:Maryam
varstillferdig,mentydeligdahundeltehistorienomhvordanYusufogmorfarMonradhjalphenne«såjegslappå flyttetiletdårligsted».
DeternokavslikeiHeeraMandi.Edithvetat«diamantene»stedsnavnethenspillerpå,ermatteiglansenog leveretlivsomerlangtfraglamorøst.Engangvarområdet selvesymboletpåkultureltraffinementogetikette,mennå er kathak-dansogrespekterte tawaifer ,kurtisaner,erstattet avtristeromhvordetsomforegår,ikkehardetallerminste medrespektogeleganseågjøre.
Ayeshakommerutfrakjøkkenet,hunvinkerforttildem medkursmotutgangsdøra.
–HilsAsif,da,rekkerEdithåsiførjentaforsvinneruti dentravlegata.Hunregnermedatdetotrefferhverandre iløpetavdagen.
–Kommerhaninnomidag?spørLars.
Edithtrekkerpåskuldrene.–DuvetaldrimedAsif.
MenAsifkommerinnom.MensEdithogLarsdiskuterer forskjelligemuligheterforeierformer–kanenstiftelsevære entanke?–stårhanplutseligidøra.Strykerdenlangeluggenunnaoghilser:–Salaam,madamEdith.MisterLars. Kyahaalhai? Hvordanstårdettil?
HunkanseatAsifennåikkeharventsegtilathun harbesøkfraNorge,hanvetikkeriktighvorformelthan skalleggeantonen.SerlittforundretutoveratLarsalleredeharlærtsegstandardsvaret,somfremføresmedbredt bøksleviksktonefall:– Theek. Thankyou,leggerhantilfor sikkerhetsskyld.
Asifblirståendeveddøra,somomhanventerpååbli invitertinn,ogEdithrynkerpanna:–Erdetnoejegkan hjelpedegmed,Asif?
–MadamEdith…–hanholderfastpå«madam»,herer
detvisstnoesomervanskelig–jegreisertilSialkotinoen dager.Deternoejegmåordne.Etproblem.
Hansierikkemer,ogEdithserforbausetpåham:–Ja vel…?
AsifjobberforEjazi,hantrengerikkespørrehenneom lovtilåreisebortentur.
Asiftierfremdeles,hanserbeklemtutoggløtterbortpå Lars.Gjestenhennestarikkehintetogblirsittendederhan sitter,såEdithtrekkerbortovermottrappaogvinkerAsif medseg:–Hvaerdet?
TankeneflyrtilforlovelseniSialkotsomverkenAsifeller denungeLeilaønsket.DenvarpressetframavEjazi,som haddesettenmuligforretningsfordeliforbindelsenmellom deto.Asifs chacha,onkelbegrepetsomdekkeralleslags familie-ogslektskapsforhold,erpåmangemåterfamiliens velgjører,mentakknemlighetsgjelderentungoglangvarigbør.EdithhuskergodtsinegenrolleidramaetdaAsif betroddehennesinulykkeligesituasjondahanvarbundet tilLeilamedekteskapsløftet,mentilAyeshamedhjertet: hvordanhunselvtokkontaktmedLeilasmorogfikkhenneshjelptilåavslutteforbindelsen–Leilasegetønskevar åreiseutenlandsforåstuderemedisin,ogforlovelsenble bruttirelativminnelighet.SåhvorforkommerSialkotopp igjennå?HarEjazifinregnetpåfortjenesteniavtalenehan trossaltfikksikretsegmedLeilasvelståendefar,ogermisfornøydmedtallene?HarLeilasfar,fabrikkeieren,likevel motsattsegatdatterenskalfåreiseogtadenutdanningen hunønskerseg?Edithtrorinnerstinneikkeatdetertilfelle; dahundiskutertesakenmedLeilasmor,varfrufabrikkeierenoverbevistomathunskulleklareåsnumanneniden retningenbådehunogdatterenønsket:«Mannenminvil forståatvitrengerendoktorifamilien.»
–ErdetnoemedLeila?nærmesthviskerEdithtilAsif.
Hanristerpåhodet.Nei,ikkeLeila.
–Hvaerdetda?
Hanristerpåhodetigjen,ogEdithvetatdetbareerén tingdetkanvære.Detsomliggerbakdetmesteavproblemer,fortvilelse,tommeblikkogluteskuldre.
–Dutrengerpenger?
Asifserflauutdahansvarer:–MadamEdith,jegfårpengeravEjazichachaomnoendager.Duskalfådettilbake, detloverjeg.Omenuke.Senestto.
Hunsukker.NårskalAsifforståathunikkeerenminibank?Edithkjennerirritasjonenbobleibrystet,denerpå veioppimunnentiletiltertutbrudd:«Jegerikkelagetav penger!»,menordenestanserpåtungadahunserhvorille hanertilmote.Naturligvisskalhunhjelpe.Deeretteam, hunogAsif,dennegatesmarteungguttensomløserdet mestemedsmidigesvingerrundtfirkantedebestemmelser oginnimellometdiskré,mennødvendigbruddpåreglene.
–Hvormyetrengerdu?spørhunogunngåråmøteLars’ undrendeblikkdahunåpnerdenveslesafenbakerstirommet.
Hungirhambeløpethanberom,ogføleratdetrettferdiggjøråspørreendaengang:–HvaerproblemetiSialkot?
Asifsnurseghalvveisbortfrahenne,luggenfallerned foranøynene.
–Detkanjegikkesi,madamEdith.Deterbestomdu ikkespør.Takkforpengene.Dufårdemigjenomnoen dager.
LarserikkemerdiskréennathanspørrettutdaAsifer forsvunnet.–Gaduhampenger?
Edithristeroppgittpåhodet,menerikkeistandtilå gihamverkenenforklaringellerdenunnskyldningenhun følerhunburdehattpålager.Istedetblusserentrangtil forsvaroppihenne:–Deteralltidsånn,ogjeg…forstår
detjo.Faktisk!Duogjeg,viharaldrihattdetsånn!Åvære fattig,såinderligfattigatduverkenharpengertilenbussreiseelleretmåltid,hvordankanvisetteossinnihvordan deter?
Innerstinnevethunathunharaltforlitegreiepåhvordan LarsBromstadharhattdet,hvilkeøkonomiskerammerhan ervokstoppmed,elleromhannoengangharopplevdå væreblakk.Menhunfortsetterlikevel:–Duogjegharaldri behøvdålevefradagtildag,eller…jegharidetminste aldriværtnødttilåplanleggehvordanjegskalgreiemeg fraénlønningtildenneste.Menhererdetannerledes!
Hanseroppmerksomtpåhenne,medhevedeøyenbryn, menhunerigangnå.–Jegharikkeværthersålenge,men såpassharjegforstått:Desomharnoeher,deharsåufatteligmye.Ogdesomikkeharnoenting,ogdeterdefleste,de måhverenestedagtenkepåhvordandeskalskaffematpå bordet,hvorskolepengenetilbarnaskalkommefra.Hva somskjerhvissykdomrammerogetsykehusopphold,eller bareetlegebesøk,velterdetskjørelappverketsomholder hverdagensammen.Mensånnerdether!Ikkeforalle,men formange.Asifhaddeengrunntilåtrengedepengene, dettrorjegsikkert.Kanskjeenslektningersyk,ellernoens buskaphardødd,ellerveggeneharrastsammenietdårlig bygdhus.Herhjelpermanhverandre,maner familie !
OrdenetilonkelYusuf,mannensomfikkhennetilå forlateGarvikogreisenedhittildettekaosetavfolksom erflettetsammenpåmåtersomennåeruforståeligefor henne,mensomhunpåetviseriferdmedågliinni, lyderigjeniørenehennes:«DajegvariNorge,forstodjeg atdereheletidentenkte jeg,mensjegvarvanttilåtenke vi.»
–Hertenkerde vi,avslutterhun,litttammereistemmen nå.–Ikke jeg,men vi .
DetgråblikkettilLarssermildtoverrasketut.Hanstrevermedåforstå,ogdetparadoksaleisituasjonenslårEdith: GrunnentilatLarsBromstadsitterheriShahiMohallai Lahore,ernettoppathanikkehartenkt jeg.Ikkeidethele tatt.Larsharreistfraalthjemme,franattevaktenepåbensinstasjonen,derdeførstblekjentmedhverandregjennom nattligechattermensdebeggevarpåjobb,fordihanhar tenktpå henne.SlappaltogbestilteflybilletttilLahoreda hunensenkveldlotdetfastetakethunbestandighadde hattpåtilværelsen,glippeoglotdetskinneigjennomathun trengtehjelp.HjelptilågjennomføresinvaklendebestemmelseomåovertaLuckySteps,hjelptilåleggeenplan, hjelptilåtropåathunkunnegreiedet.Larsharoppført segsomenvenn.Engodvenn.Ensomslettikkebaretenker jeg.
–Jegtrorjegforstårhvadumener,sierhannå.Langsomt,somforålaordeneiutbruddethennesfåtidtilå synkeogleggesegtilromellomdem.–Menvigjørveldet sammehjemme,egentlig.Hjelperfamilien,menerjeg.
Naturligvis.Edithblirflauoverutbruddetsitt:Detville værtumuligåstarteoppussingenavdengamlebygningen, medsineskjevegolvoglekketak,utenforskuddetpåarv fratanteGretadahunsolgtehusetsitt.Littvondtgjørdet åtenkepåbeskjedenomatdengamlehagenogdethvite husetnåskalvikeplassforbyggingaventerrasseblokksom fyllerheletomta,menEdithertakknemlig,såklart.
Detgåroppforhenneathunikkevetnoeomfamilien tilLars.Harhanforeldre?Søsken?Dehjelperhverandrede også,selvfølgelig.Edithfårlysttilåsinoefinttilmannen meddetfregnete,snilleansiktet.–Deterklartvigjørdet, sierhun.–Jegersikkerpåatdereifamiliendingjøraltfor hverandre.
LarsBromstadharbestandigtatttingenesomdekommer. DagenehjemmeiBøkslevikharrusletoggåttavsegselv: regnskapsbyråetpåhjemmekontor,nattevaktenepåbensinstasjonen.Littnaturfotograferingmedetgodtkamera, puslingmedveteranmotorsykkelenigarasjen,etogannet helgebesøkhossøsterenpåfamiliegården.Nårhanerder, fårMaritungenetilådelesoveromsåonkelLarskansove pådetgamlerommetsitt.RommethandeltemedKarlda devarsmå,førulykkenrevbarndommentvertover.
EtteratKarlbleborte,blelivetmattere;defiresomvar igjen,måttefinnesinegenlavmælterytmeåfortsettei.Foreldrenesryggervarkrummere,søsterensøktetilfluktidet lokaleidrettslaget.Marithaddealltidværtgodtilåløpe,nå vardetsomomhunvillespringefradetsomhaddeskjedd, løpefrabrorenogbyrdenavoverlevelsehanbarmedseg. SelvlærteLarssegålevemeddenskakkeskulderensin, fantsineegnestilleveiergjennomungdomsåreneogvar gladforåflyttepåhybeldadetbletidforhandelogkontorlinjapåvideregående.Daforeldrenebleborteettertur ogdetbleMaritsomovertoksauegården,varhulletetter Karlblittmindrealtoppslukendesvart.Minnetombroren ogdenulykksaligekjøreturenharetterhvertlattsegplassereienkrokavhodet,ellerkanskjedeterhjertet,derdeter
håndterbartogikkeoverskyggeraltannet.Hanharfunnet enuventetinteresseforoggledeidans,avalleting,englede somutfoldersegpånerdetenettsiderderargentinsktango ogandrespesialiteterdiskuteresmedlikesinnede.SomEdith Nielsen.Jentafrabilulykken,somennåikkevetatde møttesdengangen.Hansomlivreddogskadetpassasjeri farenstjuvlåntebilmedKarlvedrattet,hunsomdeneneste overlevendeifamilienslilleRenault,foreldreløsisamme øyeblikksomhunfikkdethøyrebeinetsittødelagt.Jenta somhansåinoensekunderidetblinkendeambulanselysetmeddetbrunehåretflommendenedoverryggenpåen rødboblejakke.Dahanethalvtvoksenlivseneretilslutt fanthennebaknavnet«Edith80»påennettsidefordanseinteresserte,bleenuroomsiderstillet.Edith80,medetpar glitrendepaljettskosomprofilbilde,jentahankunnechatte medomtrinnogfavoritterogdommeravgjørelser,detvar herhanendeligfanthenneigjen.
Hvordanhanskalfåhennetilåforstå,vethanikke. Hvordanfåhennetilåskjønneatårevismedklumsete letingrundtpånettetharværtforåfullføreenslagsbotsgang,enrastløsanksommåtteroes:Jentaiboblejakken, hvordangikkdetmedhenne?Livetsomblesplintretidet bilenhansatti,smaltinnihennes,hvordanbledet?Nå vethan,menhvordankanhandelemedhenneathanvet? Hvordanbeholdedetteuventede,fineforholdetderes,en forbindelsesomblirsterkereforhverdagmensdedeleren klissetemangoogdiskutereroppussingsbudsjetter?Hvordanfortsetteubesværetsomgode,gamleLarsogEdithhvis huntrorathanharsneketogsmygetogsnoketrundtetter henneforå…forhvaharhanikkefantasitilåuttrykke. Hvishunfårvitehvemhanegentliger,hvavilskjeda?
Visstharhanhattdramailivet,Larserklaroverdet.Plott tilenhelroman,kanskje.Likevelharhanaldritenktpåå skrivenednoeavdet.Hanerbedrepåtallennpåbokstaver ogharaldrikjentbehovforåøsetankerogfølelserutover sideneiendagbok.Dagbokskrivingvarnoejentenepåungdomsskolendrevmed,hanhuskerfnisingenrundtderosa pelspyntedebøkenemedhengelås.Mennåerdetannerledes. Larsharingenrosabok,menhanskriverlikevel.Påbaksidenavenkonvolutt,enkvittering,enpapirpose,herogder harhansamletoppinntrykkog…vel,følelser.Kortenotatersomgjengirforvirringenoverdethanharhavnetoppi, lyderoglukterogfargersomoverveldersansene.Trange smugyrendeavfolksombuktersegframmellomtutende mopederogskranglendetrehjulinger.Boderhvortestiklerav geitogavkappedeklauver,fortsattmedhårpå,liggerferskslaktetframmeforsalg.Køerforandesoteteovnenehvor brødleivenesnurresgjennomluftapålangestenger.Tiggere somdrarsegframlangsveikantenmedpoliolammedebein slependeistøvet.Kamelersomkjemperomplassenigata medknirkendekjerrerkjørtav småguttersomsvingerkjeppenovermagreeselrygger.Ogpåandrekanteravbyen: Solbebrilledemennmedmassiveklokkerrundthåndleddet bakrattetiskinnendebiler.Destopperforaninngangentil gullsmedforretninger,hvorbevæpnedeuniformertevakter hjelperelegantekvinnermedtungesmykkerutavluftkondisjonertebakseter.
Detersåmyeåtainn,oghanlurerpåhvordanEdith, sombareharnoenmånedersforsprangpåham,kanbevege segsåuanstrengtrundtidettekaoset.Joda,hundrarpå høyrebeinet,merennvanlignårhunersliten,menhuner nøkternogærlig,oghanlikermåtenhunbehandlerfolkpå. Ordentligogrettfram,oghvishunvilhagreiepånoe,så spørhun.
Somjegforestiltemeg,stårdetpåenavdeførstelappene hanrabletnedetterathankom. Grei.Kanblioppskjørtet. Intelligent ,harhanføydtilpåenekstralinjenederst. Papirbitenehanharskrevetpå,liggerlittherogder:i lomma,ikoffertlokket,ienplastposenederstiklesskapet pårommethansigjestehuset.Larsvetikkeegentlighvorfor hantarvarepådisseøyeblikksskribleriene,detervelforå husketinghanharsettoglagtmerketil,tidengårsåfortog detskjersåmyehverdag.Kanskjehanskalføredetinnien slagsreisejournalnårhankommerhjem,såhanskalhuske denneturen,detraresteogmesteventyrligehannoengang harforetattseg.Ikkeatdetvilværemuligåglemmedet, forresten.ForunderligeogforbløffendehverdagerharLars Bromstadikkehattformangeav.
Noenavlappeneerpåminnelser. RingeMarit,stårdet påenavdem.Hanskammersegoverathankvierseg,han vetatsøsterenhjemmeiNorgeikkeskjønnerdenhastige bestemmelsenhansomåreisetilLahore.Hunvarkritisk dahanførstnevntedet:«TilPakistan?Reisefrajobbendin og…dukjennerjoikkedenneEdithidetheletatt!» Denne Edith …dethaddesåretham.Tankenegårtilbaketilårene etterulykken,Maritkunneikkeforståønskethansomå finneuthvordandethaddegåttmedjentaidenandrebilen. Leggeenurotilside,forsikresegomatogsåhunhadde funnetenveividere.MenforMarit,somforforeldrene,var ulykkenogkonsekvenseneavdennoedebarhverforseg, ikkenoededelte.SårtgårdetoppforLarsatYusufsmantra,detEdithbestandiggjentaromå«tenkeviistedetfor jeg»,villehjulpetdemdengangen.Ådelepåensorggjør athverfårenmindrebitåbære.
Søsterenhaddelikevelpåtattsegåholdeetøyemedhuset hansogønsketham,noetilbakeholdentriktignok,godtur tilPakistan:«Dufårikkeblisålengeborte,da.»Hanburde
ringehenneogfortelleatoppholdetiLahoreblirlengreenn førstantatt.
Larsplukkeroppenkrølletelappsomharfaltutav posen. Pengenefrastasjonen ,stårdetpåden. Måfåoverført. Haneruroligvedtanken–vilEdithblifornærmet? Hankjennerhenneikkegodtnoktilåforutsereaksjonen nårhunfårviteatpengenehanfikkforandelensinibensinstasjonen,ertilhenneogLuckySteps.Kanskjehunblir skikkeligsurognekteråtaimot?Larssukker.Hanhar ingenerfaringmedågibortpengertildamermeddansedrømmer,avdødebestefedreogforfalnehus.Hanmåbare fåsagtdettilhennefortestmulig.
MennåerdetformiddagenslilleepisodeLarsvilnotere ned.Hanfinnerensammenkrølletpapirbitilomma,en forkastetidétilkonstruksjonavsceneniinngangshallentil LuckySteps.Hansettersegveddetlillebordetforanvinduetogoppsummererpåbaksidenavdendetsomskjedde tidligereidag. AsiftilSialkot,skriverhan. Problem?E.hjelpermedpenger.
Hanblirsittendeenstundmedblyantenihånda,huskerklartøyeblikketdaEdithrøpetathunselvtrengte hjelp.Detvarienavdeførstetelefonsamtalenederes,da hanhaddelysttilåkommepåbesøktilLahore,menikke villetrengesegpå.Hanhaddenøltmedåringe,dethadde kostetmyeågåutavdentryggechatterutaogtrykkepå detlillerøretsombragtestemmenhennesinniørethans. Hanmåsmilevedtanken:Edithhaddeikkeværtimøtekommende,akkurat,hellertilbakeholden,nestenreservert. Menimpulsivogså,haddekastetframbådeinformasjonog spennendeideer.Hunhaddeværtmorsomogså,ogivrig. Ogsårbar.«Jegtrengerhjelptilalt»,sahun.«Deterbare åkomme.»
Larsputterpapirlappennediposentildeandre.Vetatogså detallerviktigstenotatetliggerder,enlapphanhariminnet hverenestedag. Måfortelleomulykken ,stårdetpåden. Når?Hvordanvilhuntadet?
HanharværtinnepåtankenomåsnakkemedYusuf først.MannenEdithkalleronkel,kjærestentilmorfaren hennessomdødehernede.YusufHameed,mannensom fikkEdithtilåkommehitvedåsetteMunirsnavni endødsannonseiGarvikposten,med«EdithNielsen,pårørende»under.Larsmøttehamsåvidtenavdeførste dageneetterathankomhit,oghanharskjøntatYusuf, somdriverstortinnenhandelmedtørketfruktognøtter, erblantoverhodeneidennefrodigeogtallrikefamilien. Nåerhanigjenpåreiseinordområdene,Gilgit-Baltistan, somEdithharbeskrevetsålevendeutenselvåhaværtder. Larsharlestomområdetiguideboka:«fantastiskefjelllandskapmedmajestetisketopper»,«livligetradisjonerog gjestfrilokalbefolkning».HanharikkesagtdettilEdith, menhuserendrømomåbesøkestedeneYusufharskildret forhenne:Hunzadalenmedsinegamlefortogbrattelandsbyer,Skardumedglitrendeinnsjøerblantspissefjell.Yusuf tokMonradmedsegoppdit;LarstenkerathanogEdith kanskjekunne…
MenhankjennerikkeYusufgodtnok.LarsvetatmannensomvardenlivslangekjærlighetentilEdithsmorfar, selvholdttilbakestorehemmeligheterforhenneilangtid. Hanharspurthenneengang,ienchatforlengesiden: «HvorforsendteikkeYusufbarebudpådegmeddet sammemorfarendindøde?Skrevetbrev,ellerringteogfortaltedeghelehistorien?»HanhuskergodthvaEdithsvarte: «Kanskjehanvarredd»,skrevhun.«Forathanikkeskulle klareåholdeløftethangamorfarenminomåfåmeghit.»
Edithharkaltdetvedsittrettenavn.Larserredd,han
også.Hanharikkegittnoeløfte,menhanvilikkegåog bærepådennehemmeligheten.Edithharikkespurtomden skjeveskulderenhans,kanhendeventerhanubevisstpåen anledningtilåfortelleomulykken,medstedogdato,så kanskjehunselvleggersammentoogto.
OnkelYusufgreideikkeåsinoeførtidsfristenpååmotta arvenholdtpååkosteEdithhuset.Nei,avgjørLars.Yusuf erikkemannenåspørreomhjelp. Det trengerhanikke skrivenedpåenlapp.