Issuu

T. Lopez

Konflikter oppstår når guttene på den nye skolen til Thomas finner ut han er venn med Jackop som blir sett på som raringen i bygda. Klarer Thomas å holde på hemligheten? Stoler Jackop og familien hundre prosent på Thomas? Bli med Thomas og Jackop gjennom en reise fyllt med eventyr og spenning. Der vennskap blir satt på prøve og når håpet er svakt er viljen sterk.

ISBN: 978-82-692017-0-3

T. Lopez

Bestevenner

Dette er en bok om vennskap, det å være annerledes og å stå sammen mot mobbing.

THOMAS & JACKOP VAMPYR

Thomas er en gutt fra Holmlia som snart skal få livet sitt snudd på hodet da hans familie har bestemt seg for å flytte fra Oslo til Finnskogen utenfor Kongsvinger. Thomas blir kjent med Jackop Det viser seg at Jackop er fra Vampyrklanen Dracos.

«Shit, jeg døde – det er din tur» og gir kontrollen til Thomas. «Hei jeg tror jeg må stikke snart.»

Thomas ser på Jackop: «Men du har akkurat kommet jo?» «Eeeeehhhh, ja, men du vet - Må spise og sånn.» «Her - Ta taco». Thomas rekker frem tallerkenen mot Jackop. «Nei, nei, nei! - Er allergisk mot sånt kjøtt og grønt og sånn.» «Hæææh?» «Vi prates i morgen da.», sier Jackop. Thomas nikker skuffet - «okei». Jackop åpner vinduet og skal klatre ut. Thomas roper: «Hva gjør du mann? Døra er nede. Skal du ta selvmord eller?» Jackop ler: «Nei, nei. Bare raskere her.» Vips så var han ute. Thomas skriker: «IKKEEEEEEE GJØØØR DET!!!» Mamma roper fra første etasje: «Går det bra der oppe?» «Ja da.», svarer Thomas.

Han løper til vinduet. « Please, please - ikke vær død! Please!» Han kommer til kanten og der nede er det ingen, men lenger borte i veien ser han Jackop. «Sees i morgen – peace Thomas!» Thomas tenker. Hmm - Hvordan gjorde han det? Samme det, nå er det gaming time. Etter mange timer spilling sovner Thomas foran skjermen.

Kapittel 6 «God morgen kjære! - Egg og bacon. Fort deg ned før pappa «matvrak» spiser opp alt.» «Ååh, mamma da», gjesper Thomas. «Men du vil vel ha litt bacon og egg? Du vet han pappaen din er helt crazy på frokosten.» «Ok, jeg kommer om 2 minutter. Sørg for han sparer litt til meg.» «Den er grei.», sier mamma, og han går ned. Thomas reiser seg og strekker seg. Han ser ut mot vinduet. – Det er jo over 6 meter ned, og ingenting å holde seg fast i? Hvordan gjorde Jackop det?? Hmm. Tenker han. Thomas går ned på kjøkkenet. «Hva skjer familien? All good in the woods?» Pappa svarer, med en baconbit i munnen: «Helt ærlig?: – Jeg har ikke fått sove en dritt. Jeg så en film om en familie som flytta til skogs og alle ble drept av en sånn pykooo.» «Nei, nei, nei! Ikke si sånt til ham da!», svarer mamma. «Det var jo bare en film da - mer som vår framtid her på dette guds forlatte stedet.», svarer Thomas. «Du, hvordan gikk det med deg og kompisen din i går kveld? Var han her lenge? Vi så ikke han gå i går», sier mamma. Thomas nøler litt i svaret sitt. «Jo, vi liksom spilte og snakka og sånn, du vet.» «Likte han taco da?», sa mamma. 23

«Han er allergisk mot det.» «Hmmm, – Allergisk? Rart. - Alltid noe nytt med dere unge.» svarer mamma. «Yes! Da er det vel noen rester til meg da?», brøler pappa. «Du har spist nok!» sier mamma. «Jeg tar en dusj og stikker til Jackop, jeg.», sier Thomas. Etter en time, og alt varmtvannet brukt opp, hopper Thomas på sykkelen. Han cruiser ned mot Jackops hus mens han hører på BRVG FT Onkl-p «ordet på gata», dundrenede i headsettet sitt. Livet føles litt bedre i dag, tenker han, mens den friske lufta blåser ham i ansiktet. En brå sving til venstre, så er han fremme. Han tar en stor sladd foran porten, der det står: «ADGANG FORBUDT!!» Thomas tar av seg headsettet. «Ikke for kompiser!», sier han, og går av sykkelen og begynner å gå opp mot huset. Når han kommer nærmere, ser han at alle vinduene fortsatt er svarte, og det ser ikke ut som det bor folk der. Gresset er enormt høyt og det virker helt ubebodd. Thomas banker allikevel på: «Dunk, dunk, dunk!» Ikke noe svar. Thomas hører noen hviske bak døra. «Helloo?», sier Thomas, men ingen svarer. Han går rundt huset men ser ingenting. Han går foran igjen: «Jackop? - Det er meg - Åpne da?» Fortsatt ikke noe svar. Thomas mumler for seg selv: «Hvis han ikke ville leke med meg, kunne han bare ha sagt det!» Akkurat når han skulle til å gå, banker noen på vinduet på siden av huset. Thomas går dit «Hello», sier han. 24

Jackop svarer: «Hei!? Hva gjør du her?» «Du sa sees i morgen? Så regna med vi skulle være sammen i dag! Men skjønner jo at du ikke vil! Prates da.» «Nei, nei, det er ikke sånn! Du vet, familien min er litt rar.» «JA. JA. - Superallergisk mot sollys, luft, bla., bla., bla. Kanskje gutta hadde rett om deg på skolen. Du er helt koko.» ? Thomas begynner å gå bortover. Jackop roper: «Kom hit! - Du kan komme inn. Men du må love å aldri fortelle det til noen. Og du må gjemme deg for foreldrene mine.» «Hæ? Kan du ikke bare komme ut da?», sier Thomas. «Jeg kan ikke nå. Du vet solallergi.» «Ok», sier Thomas. «Jeg skal låse opp, og når jeg sier klart; Gå inn og vær helt stille!» «Ok», sier Thomas. «Klikk, klikk, klikk.» Mange låser åpnes. Og så; En knirkende stor dør åpner seg. Thomas går inn i mørket. Døra smeller igjen bak han. Foran ham står Jackop, hvit som snø. «Ssshhh! Følg meg!», sier han. De går opp noen trapper og inn på et rom. Rommet til Jackop ser ut som et helt vanlig gutterom med PC, TV, leker, et par kule postere og noen fete gamingstoler. – Men ingen seng? «Hvor sover du?», spør Thomas. «I et annet rom. - Men du må være stille, okei? Vi kan spille litt til det blir mørkere, så stikker vi ut.»

Kapittel 7 Mens gutta spiller og koser seg uten noen bekymringer, så er det noen nede i kjelleren som merker snurten av et menneske. Plutselig spretter øyne til Jackops far opp, og de er ikke hvite men RØDE! «JACKOOOOP? HØØRER DU?», kommer en brølende stemme fra langt der nede. Jackop skvetter og sier: «Shitt! - De må ikke se deg her!», og han ser seg rundt og prøver å finne et sted hvor han kan gjemme Thomas. «Hopp ut av vinduet!» «Hæ? Vil du at jeg skal knekke beina?», svarer Thomas. «Ok – skjønner, gjør deg usynlig eller skift form til en flaggermus da.», sier Jackop. «Wooooow! Eller jeg kan jo bare knipse i fingeren, så teleporterer jeg meg selv hjem», sier Thomas. «Lurt!» «Seriøøøst?» svarer Thomas. «Ja, sant det. - Du er bare et menneske.», sier Jackop mens han røsker tak i armen til Thomas. «Bli med her; Thomas!» «Hva mener du med: «bare menneske?», Hvor skal vi?» 27

De går inn på et rom hvor det er grus på bakken, og i midten: - En kiste. «Shit! Åssen hus er dette?», sier Thomas. «Jeg forklarer senere. Men du må inn kista nå - Før faren min kommer.» Thomas hører han tramper opp mot Jackop sitt rom. «Aldri i verden at jeg går inn der», sier Thomas. «Sorry!», sier Jackop, og knipser i fingrene. Kista åpner seg og Jackop dytter ham ned. «Vær helt stille», sier han og lukker kista. «Boooom!» Døra fyker opp med et brak! «Hva du gjøre?», sier en mørk og litt skummel stemme. Han hører Jackop svare: «Ikke noe. Har bare gjort ferdig hjemmeleksene jeg.» «Sniffe sånn menneske!», sier faren til Jackop. «Nei. Nei. – Åh: Sikkert den genseren jeg lånte av min nye venn i går, fordi jeg frøs når jeg skulle hjem.» «Hva mener du, fryser? Du kan ikke fryse.», sier pappa’n til Jacop med en irritert stemme! Thomas sitt hjerte dunker i hundre, mens han ligger i den mørke kalde kisten og hører Jacop og hans far prate sammen. «Tror du jeg er dum?», roper faren. «ÅPNE KISTEN, NÅ!» 28

Thomas kniper øynene sammen. - «Er det nå han skal dø?», tenker han. Kista spretter opp. «HVA HAR DU GJORT JACKOP?», sier faren hans frustrert. «Nå er vi nødt til å. ...» Thomas avbryter: «Ikke drep meg. Lover. Skal ikke si til noen!», og avslutter med en pinlig liten fis som gjaller som et ekko i rommet. «Uff, den kommer til å lukte. - Hent litt airfresh før mammaen din våkner.», sier pappa’n. « - Slapp av. Vi skal ikke drepe deg.», sier faren til Jackop. Thomas åpner øynene litt, men tør ikke å se helt. «Er du sikker?» svarer Thomas. «Ja, … Men vi er nødt til å flytte igjen, og vi må hypnotisere deg så du glemmer alt.» Thomas åpner øynene. Foran han står det en vampyr i ganske fete klær og caps, og sier med en rar aksent: «Yo! Hopp ut lille menneskebarn.». Thomas går ut av kisten og står og stirrer på dem i sjokk. «Er dere ekte vampyrer?» «Så ekte som det går an å bli.», svarer Jackop. «Wow», svarer Thomas. «Men nå må vi flytte.», sier faren til Jackop. 29

«Nei. Nei. Ikke gjør det! Jeg lover at jeg aldri skal si noe.» «Den har vi hørt før!», svarer faren , og går nedover trappen. Jackop sier: «Jeg stortrives her, og håpet vi kunne blitt her en stund.» «Ja. Ja - Dette er min feil. Kom ned gutter.», roper faren. Thomas og Jackop løper ned, og der står moren. «Hei du menneskebarn, velkommen til oss, og beklager at du ble skremt av disse to dramaguttene mine. Få se på deg? Kom nærmere.» Thomas er fortsatt litt redd. «Kom nærmere.», sier hun. «Jeg skal ikke bite deg - jeg lover.» Thomas sukker og går bort til henne. «Se meg i øynene.» Hun stirrer med et par gule skumle øyne, men samtidig varme og snille. «Du skal vel ikke si noe, jeg ser det i øynene dine. Det er noe spesielt med deg! Andre menneske-barn hadde skreket av skrekk, og løpt ut og fortalt alt med en gang. Men du er her enda med vår lille Jackop. Fint menneskebarn du!» Hun stryker Thomas på hodet. «Så vi trenger ikke flytte?»,sier Jackop. «Å? Nei, da! Ikke denne gangen!», svarer moren og blunker til Thomas. «Jeg tror vi har fått oss en ny venn jeg. Blir du til middag?» «Så lenge det ikke er meg.», ler Thomas nervøst? «Ring hjem til moren din, og si du blir til middag. Så hun ikke blir bekymret.» «Å ta og demp den hip hopen!», skriker hun til faren som står og rapper og danser til karaoke til 50 Cent i stua. Jackop ser på Thomas, og sier: «Han bare digger 50 Cent, man.» Thomas bare ler.

Kapittel 8 Mens de venter på middagen ser Thomas rart på alle sammen. «Hva er det?», sier Jackop. «Jo det er liksom ikke helt som jeg trodde vampyrer skulle se ut. Jeg forventa svarte kapper og sånt.» «Hahaha - Vi må jo følge tiden vi også da. Ellers hadde vi hvert fall blitt avslørt.», ler pappa’n. «OK, nok prat!», sier mamma. «Her kommer middagen: en Grandis’ til gjesten, og Elgblodsuppe til oss.» Thomas lurer: «Spiser dere ikke menneskeblod?» «Nei. Nei. Det er lenge siden det. Vi lever av dyr, men det er noen som ikke helt følger den regelen. Vi er ikke alene. Det finnes flere av oss. Apropos det: Når bestemor kommer, må du ikke bli redd. Hun er «Old -School»; fra da den gangen vi drakk menneskeblod. Hun vil nok freake litt ut når hun ser deg her.», sier Jackop. «Ja OKEI,» sier Thomas, og i det samme kjenner han noe som kiler ham oppover nakken. «NEI!», roper moren, «Dette er vennen til Jackop.» Thomas snur på hodet og der møter han ansiktet til bestemoren. Hun ser ikke så gammel ut, men veldig skummel. 31

«Uff, da! Trodde mennesker var på menyen igjen.» Bestemor setter seg skuffet ned, og spør: – «Hva gjør du her?» «Besøker vennen min.» «Ja, ja. Da må vi nok hypnotisere ham, og flytte igjen da.» «Nei. Nei. Tror det går greit denne gangen.», svarer pappa’n, og slurper i seg en stor slurk av blodsuppa. Han ser på Thomas med ansiktet fult av blod rundt munnen og sier: «Vi vil ikke ha noen problemer med deg, eller hva?», smiler han med hoggtennene sine. «Nei, nei.», sier Thomas forsiktig. «Flott! - Da er det unnagjort.», sier pappa’n til Jackop. «Sees i morgen.», sier Thomas og går. Jackop ser på Thomas: «HUSK: - Dette er vår hemmelighet.» «Selvfølgelig.», sier Thomas. Thomas sykler hjemover og han er lykkelig, og føler seg som verdens heldigste. Han er venn med en vampyr! Når han kommer hjem sier moren: «Så hyggelig at du fikk spise middag hos den nye vennen din da.» «Ja.», svarer Thomas, og løper opp trappa. Han kaster seg over PC´n, og googler vampyrer, men det kommer ikke opp noen bilder eller info om det han så i dag. Han kaster seg ned i senga, og bare ser opp i taket, og tenker hvor heldig han er. Og hvor spennende det er å bli kjent med ekte vampyrer, og å få en ordentlig god venn.

Kapittel 9 Neste dag på skolen kommer et par gutter bort til Thomas i friminuttet. «Hei, hører du er venn med han freaken Jackop som ikke kan gå ut eller gjøre noe fordi han er sååååå allergisk.» «Ja, særlig!», sier en av de andre gutta. «De er bare rare og vil ikke at han skal gå på skolen.» «Hold kjeft! - Dere vet ikke hva dere prater om!», sier Thomas. «Oioioioi, - Så tøff du er da? Som forsvarer vennen din!» Han dytter Thomas i bakken og sier: «Bli der! Ikke reis deg, for da blir du skada.» Thomas merker det koker inni seg. Men han vet også at han er alene. Han blir sittende på bakken til guttene har gått. Dagen er lang, og dårlig stemning. Når Skolen er ferdig kommer mamma med bilen og henter Thomas. «Har du hatt en fin dag gutten min?» Thomas ser bare ut av bilvinduet og svarer stille: «Sikkert . ...»

Thomas holder seg på rommet sitt hele dagen fram til middagen. Etter at han har spist ferdig løper han bort til Jackop. Han banker på og hører moren rope bak døren: «Vent fem minutter til sola har gått helt ned» «Okei» Han setter seg på trappen og venter. Det går et par minutter så hører han noen som sier: «Halla, hva skjer?» Det er Jackop som sitter oppe på taket. «Kom opp!», sier han. Thomas begynner å klatre opp på toppen av taket. Der ser han Jackop lage en slags kunst dings. Han har en stang med masse glass i forskjellige farger og former hengene ned fra denne stanga. «Hva er dette?» Thomas titter opp på Jackop. «Dette er mitt kunstverk.», svarer Jackob, og ler. «Du vet jeg kan aldri gå ut i sola eller kjenne solstråler på kroppen, men om natta så putter jeg en lommelykt bak denne, sånn som dette.» Han setter lommelykten på en stol bak kunstverket sitt og slår på lommelykten og alle fargene stråler utover. Jackop går foran og tar hånda opp mot en lysstråle og lukker øynene. «Hva gjør du?» sier Thomas. «Jeg føler solstrålene.» Jackop smiler. «Du Jackop? – De guttene i klassen på skolen. - Hva er greia? - Er du uvenn med dem?»

«Nei, - men jeg har ikke noe kontakt med dem for de er tullinger, alle sammen! Hvorfor spør du?» Thomas er tankefull før han svarer. «Nei du vet.: I dag kom de til meg og kalte meg tulling og dytta meg fordi jeg er venn med deg, Jackop.» Jackop ble smal i øynene. «Fy faen! - Hør her: På bygda så er det sånn at slipper du en fis så vet alle folk om det. De synes vi er rare fordi vi må late som vi har alle disse merkelige sykdommene slik at de vil holde seg unna. Men de vet ikke bedre. Vet du hva? Kom hit og hold hardt rundt halsen min. Ikke slipp og ikke vær redd for å klemme hardt. Du vet jeg er død allerede. Hahaha!» Jackop ler høyt. Thomas ser skremt ut. «Hvorfor?» «Bare gjør det!», sier Jackop. Thomas tar et godt tak rundt Jackop, og «svisj» så flyr de oppover i luften. «HJELP!», skriker Thomas. «Slapp av! - Bare hold deg godt fast!» Etterhvert flyr de høyere og høyere. Thomas er ikke redd mer. Han synes det er gøy. «Og nå skal vi ha det litt gøy.», sier Jackop, mens de flyr inn mot Kongsvinger sentrum.

T. Lopez

ISBN: 978-82-692017-0-3

T. Lopez

Bestevenner

Dette er en bok om vennskap, det å være annerledes og å stå sammen mot mobbing.

THOMAS & JACKOP VAMPYR