Det ingen skulle tro

DET INGEN SKULLE TRO AT NOEN KUNNE SE

Anita Helen Rasmussen

Innledning Denne boken har blitt etterspurt av min regissør i Ancient Riddles Fortidens gåter. Historiene er sterke, og jeg er svært takknemlig for å endelig ha dem på trykk. Veldig mange fine mennesker der ute, fra hele verden, har uoppfordret delt sine historier etter å ha fått min hjelp. En stor takk til dem! Med et varmt hjerte og et åpent sinn har jeg hjulpet mine medmennesker, og jeg håper boken kan gi et innblikk i hvordan dette føles for meg. Du vil også få kunnskap om hvilke metoder jeg daglig bruker i møte med de ulike oppgavene jeg får servert. Siden 1975 har jeg bodd i Rogaland, men min oppvekst var i Lofoten, og Nord-Norge har fortsatt en stor plass i mitt hjerte. Evnene som beskrevet i boken har jeg hatt siden jeg var 4 år. De har gitt meg mye i livet og har banet vei for mange muligheter. Bl.a. har jeg deltatt i Jakten på den 6.sans i 2011 på Tv-Norge, hvor jeg kom på andreplass.

2 | DET INGEN SKULLE TRO AT NOEN KUNNE SE

Tidligere har jeg skrevet bøkene «Beskjeder fra den andre siden» (2010) og «Min indre sannhet» (2015). Til daglig arbeider jeg med klienter i møter eller per telefon. Boken er utsmykket med landskapsbilder fra Lofoten av landskapsfotograf Arnfinn Tønnesen. En stor takk til han også! Vi håper du vil kose deg med boken og historiene fra mitt liv. Hilsen Anita Helen

3 | INNLEDNING

4 | DET INGEN SKULLE TRO AT NOEN KUNNE SE

5 | INNLEDNING

Innhold 1. Psykiske evner | 9 2. Evnene og hvordan de brukes av meg | 12 3. Savnet mann i Finnmark | 21 4. Pengene som forsvant i Libanon | 25 5. Dame savnet i Lofoten | 33 6. Kontakt med dame i koma | 41 7. Den savnede dåpskjolen | 45 8. Hund savnet i Trondheim | 49 9. Det forsvunne høreapparatet | 53 10. De syv spill | 57 11. Se gjennom sløret | 61 12. Kjærligheten til livet og åndelig forståelse | 65 13. Hvordan kjærligheten påvirker oss | 69 14. Kontakt med syk dame før og etter hun gikk bort | 77 15. Dame savnet i Barcelona | 87 16. Kontakt med gåter fra fortiden | 93 17. Dikt (tatt ned ved kanalisering) | 97 18. Historier fra noen klienter | 105 19. Lære å tilgi og slippe taket | 109 20. På søk etter lykken | 117 21. Hvorfor er vi skeptiske på det åndelige og spirituelle? | 123

1.

Psykiske evner klarsyn, klarfølelse og klarhørsel

som barn er vi alle åpne for kontakt med den andre siden, men etter hvert som man blir voksen, endres dette ofte. Noen vil fremdeles ha kanalen åpen og opplever åndeverdenen lik som den virkelige verden.

motta informasjon i form av farger, symboler og /eller bilder ved hjelp av sanser. Ved klarsyn tas de psykiske inntrykkene inn ved hjelp av det tredje øyet. Lysglimt, skygger og siluetter er også klarsyn.

Vi har alle psykiske evner i mer eller mindre grad. Det er også helt vanlig at evnene er forskjellige hos oss. Vi kan for eksempel se mer og høre mindre. Dette har ikke noe med kvaliteten på synskhet å gjøre.

clairsentience

Jeg vil gjerne få dele med dere at klarsyn, klarfølelse og klarhørsel her er forklart og sett i sammenheng med medium- skap. Det er for eksempel stor forskjell på å være klarsynt og å være et klarsynt medium. En klarsynt verken ser eller kommuniserer med åndeverdenen, det gjør derimot et klarsynt medium.

clairvoyance

Clairvoyance er evnen til å se og

10 | DET INGEN SKULLE TRO AT NOEN KUNNE SE

Klarfølelse-Clairsentience er den mest kjente evnen blant psykiske evner og er evnen til å motta informasjon i form av følelser. Ved klarfølelse mottas beskjedene via hjernesenteret, men også solar plexus er med. Det er magefølelsen, intui­ sjonen som sitter her.

clairaudience

Klarhørsel-Clairaudience-er en form for telepati og er evnen til å motta informasjon i form av tanker, lyder og ord. Svært mange mennesker har evnen til klarhørsel, men er selv uvitende om dette. Det er da det er viktig å skille hva som kommer fra en selv, eller hva som kommer utenfra.

Tegn på å være spirituell: Du er åpen Du tar ansvar Du skyr krangel og diskusjoner med negativt innhold og gir kjærlighet til alt og alle. Du klarer å tilgi. Du snakker til deg selv. Du behandler alle likt. Du er i kontakt med deg selv,kroppslig og mentalt Du tar ikke ting så tungt. Nederlag betyr mindre. Lys- og lydfølsom Oppfatter stemmer på utsiden av hodet beskjeder. Du tar signalene fort fra energier som er på besøk. Kjenner lett stemning i et rom. Kjenner tidligere handlinger i et rom eller på et sted. Du vet hva som skjer før det skjer Ser skygger som farer forbi. Du er flink å manifestere. Du er følsom. Du søker ro.

11 | PSYKISKE EVNER

2.

Evnene og hvordan de brukes av meg

jeg skal prøve å gi den beste for­ klaringen jeg kan om dette temaet. I det vanlige livet vårt er det mange som er redde for å kontakte slike som meg. Dette er ofte i frykt for hva som kan sies og at det er ukjent. Og det jeg kan se. Mange tror jeg kan se tvers gjennom dem. Ja, jeg kan nok se ganske mye. Det er kun når jeg er pålogget. Ellers slapper jeg av og tar ikke inn beskjeder. Dette er også for å slappe av litt. Men når det er en krise, ringer tele­ f­onen. Ofte er det jungeltelegrafen som er den mest kommersielle. Ryktet sprer seg fort om en er korrekt og detaljert i sine «syn.» Ofte når det ringer, har jeg øre­klokker på for å unngå å holde telefonen.

14 | DET INGEN SKULLE TRO AT NOEN KUNNE SE

Jeg kobler meg deretter til stemmen jeg har på ørene. Gjennom stemmen kommer jeg i kontakt med sjelen til den jeg snakker med. Informasjon kommer som oftest ganske snart. Jeg bruker bare sansene mine, jeg har ingen hjelpemidler. Den parallelle verden (De Dødes energier) er de nærmeste jeg kommuniserer med. De snakker til meg og forteller meg alt jeg trenger å vite. De forteller meg hvordan stedet ser ut, personen, dyret, temperaturen, klær, kroppsform, alder, liv, helse, årgang, gatenavn og koordinater. Ofte forteller de døde om personligheten til den savnede personen da de levde. Jeg får vite hva de jobbet med og om familien og barna.

Det opplyses også om hva som har skjedd med dem, dette i detalj ned til den minste ting. Dette kommer helt av seg selv for meg, som om det var en venn som fortalte meg en historie. Jeg sitter ofte med øynene igjen for ikke å bli distrahert av lyder og lys. Det hjelper meg å komme inn i bildet jeg ser foran meg. Det utenfor meg vil være som «støy» hvis jeg skal ta det inn. Jeg kan ha lav musikk på eller ukomplisert lyd. Som regel er det best når det er helt stille rundt meg. Jeg mediterer ofte før jeg starter med en slik jobb. Det rare er at jeg får en veldig spesiell følelse i magen når jeg er på rett spor. Det kjennes som en blanding av lykke­følelse og spenning. I de til­ fellene jeg har løst saker, har resultatet kommet ganske fort. Det er ofte litt vanskelig å forstå når jeg ser folk like tydelig som om de er rett i nærheten av meg.

15 | EVNENE OG HVORDAN DE BRUKES AV MEG

Det kan til tider være svært detaljerte ting de døde formidler, for eksempel skostørrelse, farge på sko ,mønstre på klær og hva de hadde på seg, tatoveringer, operasjoner som er gjort med kroppen og hva de døde av. Det blir også fortalt hvordan det ser ut der de er. Jeg får opplysning om temperatur, område både inne og ute, om det er sommer eller vinter. Selv hvilke «stoffer/medisiner» de har i blodårene, og hvem som ga det til dem, etc. får jeg informasjon om. Disse svarene jeg får har sjelden avvik. Av en eller annen grunn ser jeg dette i et fugleperspektiv. Jeg kan også føle på kroppen hvordan denne personen gjør. Jeg kjenner lukter, og luktene gir meg en idé om hva som har skjedd. Jeg får et sug i magen, stress i brystet, frykt i kroppen, blodsmak i munnen, føler en kule treffer kroppen min og stedet den treffer, stikk, hjerneslag. Jeg kjenner sykelukt som feks kamferatum eller lignende.

16 | DET INGEN SKULLE TRO AT NOEN KUNNE SE

17 | INNLEDNING

Måten den døde bærer kroppen på mens de levde kommer også veldig til meg. Jeg ser hvordan de ter seg. Personen viser meg også om de har dødd av hjertestans eller hjerneslag. De viser det detaljert hvor i kroppen dette har skjedd. Det gjelder også i sykdommer som kreft. Følelsene er sterke og forsvinner fra kroppen min når jeg får svar på at det jeg brakte inn er riktig. Som regel faller stresset, og jeg får en følelse av denne personen som vil formidle hvordan de gjorde det i livet og deres siste dager. Det skal sies at mange tilfeller er løst, og jeg finner de savnede i live, eller ser at det er mulighet for at de er døde. Mange er også reddet i siste liten. Dette gjelder også dyr. Dyrene forteller meg om eierne. De opplyser meg om hvordan det ser ut der de er, hvordan de kom dit og hvorfor de stakk av. Noen forteller også hvor lenge de er borte. Katter forteller ofte hvor lenge de er borte og om det er uker eller

18 | DET INGEN SKULLE TRO AT NOEN KUNNE SE

dager. Dette skjer ofte, og de viser at de trenger å komme seg unna. Av og til kan det være at eier er for masete, at det krangles i hjemmet, eller at det er andre grunner til deres frihetsønske. De viser ofte et kart til meg eller en form for bilde. Dette gjør at jeg kan se meg rundt og se mer hvor de er. De forteller også hvordan de har det, om de har spist, er våte, om de sitter fast og hvordan de kom dit. Når jeg da har formidlet dette til dem som har søkt etter hjelp, går det ikke lang tid før det gir resultater. Da kjenner jeg en enorm ro i kroppen som om jeg har fred inni meg. Perioden før det er som om du venter på en eksamensoppgave, spennende og nervepirrende. Når det gjelder mennesker, er det dessverre ikke alltid jeg får beskjeden tidsnok og at jeg ikke har fått det fort nok til å redde vedkommende. Men jeg har hatt flere episoder der jeg har reddet mennesker fra episoder som var tunge, og det endte godt.

Jeg har opplevd episoder der mennesker er funnet før de har endt sitt liv, personer har fått leve lengre enn forventet. Det er spesielt når personer ligger i Koma, og familien spør meg om jeg kan kommunisere med dem. Det er ikke vanskelig for meg. De gir som oftest tegn til meg på hva vi må se etter, og de forteller hvem de er. De kan kommunisere med oss levende. Det har hendt flere ganger at de forteller hva den /de som er rundt dem

19 | EVNENE OG HVORDAN DE BRUKES AV MEG

har på seg i det øyeblikket jeg snakker med pårørende. Det gjør også at de pårørende vet at «de er der». Dette høres veldig spesielt ut, og det er det da også. Nå skal jeg fortelle flere historier om disse tema. Dette er spennende og sterke historier. Noen historier er anonyme, noen ikke.

3.

Savnet mann i Finnmark

denne historien lar jeg være uten navn.

fysisk, men han forteller meg ... som om noen hvisker inn i mitt øre.

En fin vinterkveld er det, og jeg får telefon fra en dame. Damen er for meg kjent ved navn da jeg har snakket med henne tidligere. Hun forteller at hun er fri fra vakt og ber om min hjelp da hun tenkte å ta kontakt med meg, fordi hun hadde fått formidlet at jeg hadde funnet flere savnede mennesker rundt om i landet og i utlandet. Hun har fri fra vakt på syke/aldershjemmet hun jobber på.

Han viser seg for meg i pysj og tøfler. Jeg forteller henne om hans utseende og klærne, og det stemmer helt presist, sier hun.

Saken er den at hun har fått en opp­ lysning om en savnet pasient – en eldre herremann som har stukket av fra hjemmet. Det er noe som selvfølgelig kan skje. Jeg blir spurt om jeg kan se på det og selvfølgelig kan jeg hjelpe. Jeg ber henne snakke om løst og fast, og plutselig kommer han gjennom. Det er denne savnede mannen som snakker til meg. Ja, ikke

22 | DET INGEN SKULLE TRO AT NOEN KUNNE SE

Han forteller meg det er hustrig og kaldt ute og at han går langs veien ... Jeg ber han om å vise meg hvor han er. For meg oppleves det som om jeg er i en dyp meditasjon. Plutselig er jeg inne i hans bilde og ser veien, trærne rundt, snømengden og hans tynne bekledning. Jeg kjenner hans uro. Han forteller meg han er kald, og jeg kjenner på presset med å få finne stedet der han er. Jeg går sammen med ham på et vis og ser et skilt med navn på. Vi går gjennom en tunnel. Dette forteller jeg damen.

Så viser mannen at han tar av veien og går ned mot sjøen. Det er ulendt terreng og steinete. Noen trær er det også og noen lave vekstplanter. Det er ondt for den eldre å gå. Jammen du, Anita, sier damen ... jeg vet hvor det er. Jeg skal gi beskjed til vakthavende sykepleier, så skal hun få gi beskjed til Seaking helikopter. Vi avtaler at hun skal ringe meg tilbake ved resultat. Jeg prøver å slappe av og får en god følelse. Plutselig ringer telefonen etter ca en time. Mannen er funnet av Seaking Helikopter i det området jeg snakket om Han er litt kald og litt skrubbet opp, men levende. Hun er så takknemlig, så vi bobler over av glede i telefonen. Tenk Anita du fant han! Ja, svarer jeg med klump i halsen og et ydmykt hjerte. Jeg føler meg ofte i slike sammenhenger så utrolig liten i det store uni-

23 | SAVNET MANN I FINNMARK

verset når jeg får bruke disse evnene til å «se». Damen takker og takker, og jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal si. Jeg blir ganske så stum. Det er en overveldende følelse hver gang. Jeg takker åndeverdenen hver gang for at de er med meg. Denne gangen blir jeg nok mer hoppende glad, og så går det opp for meg hva som har skjedd, og tårene kommer. Jeg får stotret frem en takk til damen fordi hun spurte meg. Jammen Anita, sier hun...det er vi som skal takke. Vi avslutter samtalen og hun lover å fortelle hvordan det går med mannen videre. Jeg vil gjerne høre om han får det greit etterpå. Etter denne seansen kobler jeg meg selv av den frekvensen jeg er på. Jeg blir ikke sliten. Saken er da ute av mitt hode. Resten av dagen gjør jeg ikke noe særlig - det er tid for å slappe av og lade batteriene.

4.

Pengene som forsvant i Libanon

en dame fra oslo tar kontakt med meg. Vi finner ut at vi skal treffes på Nesodden utenfor Oslo da det blir greiest. Vi møtes og sitter og snakker på venterommet på piren på Nesodden. Damen ønsker hjelp av meg i en sak. Det er ikke en sak her i Norge, men i Libanon. Det høres kanskje ut som en rar setting for meg, men rar fordi dette er noe ukjent. Det er ikke første gang jeg har fått spørsmål om en sak i utlandet.

meg, og jeg får en følelse av at det er en dame som har tatt dem. Jeg ser damen i et «bilde». Damen jeg snakker med syns dette er rart. Jammen Anita, vet du hvor mye straff du får om du stjeler der nede? Nei, sier jeg, men det bryr ikke denne personen seg noe om. Mobilene våre er ikke så gode som de er i dag, men vi har skype. Jeg forteller henne at jeg ser rommene i huset og at det ser slik og slik ut. Jeg sier også at det er en som trenger mer pleie der.

Vårt møte kommer etter flere telefonsamtaler. Hun snakker da ikke om denne saken, men om private saker for henne.

Hun nikker bekreftende på hodet hver gang jeg nevner noe. Jo mer jeg sier, jo mer ivrig blir hun.

Denne gangen vil hun jeg skal se om jeg kan hjelpe i en sak i Libanon. Savnede penger dreier det seg om. Jeg sier til henne at det er greit. Plutselig begynner det å jobbe inni

Etter hvert foreslår hun at vi skal se familien og huset på skype. Hun viser meg sin telefon og skype, og vi to damene sitter og myser inni skjermen idet hennes kontakt slår på kamera.

26 | DET INGEN SKULLE TRO AT NOEN KUNNE SE

Jammen, der er vi jo, utbryter jeg. Det er akkurat de omgivelsene jeg har sett. Hun forteller på norsk, mens jeg hører et annet språk på mobilen. De snakker sammen, mens jeg føler. Hun som jeg sitter med forteller at dette er hjemmet til et familiemedlem. Vi studerer og ser aktiviteten i hjemmet, også at mennesker beveger seg. Det kommer opp igjen at det er en dame som står for dette - noe jeg også forteller, og hun jeg snakker med kan ikke tro det. Plutselig kommer det en dame midt i kameralinsen. Hun virker ikke veldig glad for å bli filmet. Å så! Der får jeg en ekkel følelse i magen. Det er jo damen jo, henne jeg så i synet. Jeg forteller dette til henne jeg snakker med. Men Anita, det er jo hushjelpen her. Kan ikke tro det er henne. Vel, enten er hun medskyldig, eller så er det henne, sier jeg. Det er henne jeg «så» før jeg så i kamera. Mens vi sitter der, kommer det opp noe mer. Jeg spør henne: stemmer det at det er en eldre mann der også? En med helseplager?

27 | PENGENE SOM FORSVANT I LIBANON

Ja, sier hun. Han er blind og sitter ofte på soverommet. Damen du ser er hushjelpen, og hun er ofte der og steller med ham. Hun forstår fremdeles ikke at det kan være henne. Anita, det er stor straff der nede for å stjele eller ta noe. Jeg får da opp mer - hun er ikke alene denne damen og hun får hjelp. Jeg ser denne mannen som hjelper henne. Han kommer kanskje på moped eller i en liten bil. Damen ser uskyldig ut, men er skyldig i mitt syn. Vi snakker mens vi blir tatt rundt i rommene med kamera. Det stemmer med hvordan rommene ser ut og er ordnet. Jeg får bekreftet at det er sant som jeg har sett tidligere. Det blir enighet der nede om å ha damen til intervju med myndig­ hetene. Vi skiller lag og blir enige om at jeg jobber med saken. Jeg får en sterk følelse av at jeg må gjøre meg ferdig med saken den dagen.

28 | DET INGEN SKULLE TRO AT NOEN KUNNE SE

29 | INNLEDNING

30 | DET INGEN SKULLE TRO AT NOEN KUNNE SE

Jeg setter meg straks ned og jobber videre. Familien leter og leter i huset etter pengene som var lagt i en konvolutt. Beløpet var ca 3-3500 norske kroner. For oss er det ikke så mye, men for dem er det mange penger. De leter og det går noen dager uten resultater. Jeg begynner å lure på om jeg har tatt helt feil. Plutselig en dag ringer telefonen. Det søkker i magen min. Hva om de ikke har funnet noe? Jeg får spørsmål om jeg kan se mer på saken og om det dukker opp noe mer. De gir meg beskjed om at de har lett i alle skap og finner ikke noe. Plutselig kommer det et syn som et bilde til meg. En stemme sier: Bak skapet Anita-Se bak skapet. Jeg ber dem derfor flytte skapet og dunke på veggen for å høre etter en «dump» eller «tom» lyd. Og jammen så skjer det. Det er hul lyd på endel av veggen. Jeg er nesten euforisk i kroppen av glede. Jeg kjenner en enorm god følelse inni meg.

31 | PENGENE SOM FORSVANT I LIBANON

De dunker hull i veggen der det er tomrom. Spente stapper en av dem handa bak og inn i hullet. Og hva befinner seg der? Finner de noe? En konvolutt kommer til syne. Det er den samme konvolutten som de la pengene i. Oppi er innholdet. Febrilsk telles sedler. Beløpet er nesten det samme som tidligere. Saken er løst og pengene er kommet til rette. De blir kjempeglade i andre enden av telefonen. Så artig at jeg har fått bli med på letingen mens vi er på tlf. Alt stemte og jeg kunne da vite at beskjeden jeg fikk stemte. Damen ble tatt og saken var da løst. Damen som søkte min hjelp hadde fått hjelp. Familien takket ydmykt for hjelpen fra meg. Jeg takket Åndeverdenen igjen for at de gav meg de rette opp­ lysningene og at jeg forstod beskjeden. Følelsen av enorm ydmykhet fylte hele meg. Enda en sak løst. Takk til Åndeverdenen! Og enda en gang takk for at jeg får disse oppdragene.

Etterord Jeg vil takke alle som har bidratt i boken. Alle som har latt meg dele historiene sine. Jeg er også veldig takknemlig for de flotte fotoene fra Lofoten som min Landskapsfotograf A. T-foto v / Arnfinn Tønnesen har tatt. Ønsker du noen av fotoene hjemme hos deg selv, er det mulig å bestille. Kan følges på Instagram: AnitahRasmussen_medium Arnfinn Tønnesen Photography Website: www.anitahrasmussen.com www.atfoto.no

128 | DET INGEN SKULLE TRO AT NOEN KUNNE SE

129 | ETTERORD INNLEDNING

130 | DET INGEN SKULLE TRO AT NOEN KUNNE SE

131 | INNLEDNING