2 Korinterbrev
24 Ikke for at vi hersker over deres tro, men er hjelpere for deres glede; for ved tro står dere.
KAPITTEL 1
1 Men dette bestemte jeg med meg selv, at jeg ikke skulle komme tilbake til dere i trang. 2 For hvis jeg gjør dere bedrøvet, hvem er da den som gleder meg, men den som blir bedrøvet av meg? 3 Og jeg skrev dette til dere, for at jeg ikke skulle få sorg fra dem som jeg burde glede meg over, når jeg kom. ha tillit til dere alle, at min glede er gleden for dere alle. 4 For av mye nød og hjertesangst skrev jeg til dere med mange tårer; ikke for at dere skal bli bedrøvet, men for at dere skal kjenne den kjærligheten som jeg har større til dere. 5 Men om noen har voldt sorg, så har han ikke bedrøvet meg, men delvis, forat jeg ikke skal overbelaste eder alle. 6 Tilstrekkelig for en slik mann er denne straffen, som ble ilagt av mange. 7 For at dere omvendt heller bør tilgi ham og trøste ham, for at ikke kanskje en slik skal bli oppslukt av stor sorg. 8 Derfor ber jeg dere om at dere vil bekrefte deres kjærlighet til ham. 9 For til dette har jeg også skrevet, for at jeg skal kjenne eder beviset på om I er lydige i alle ting. 10 Den dere tilgir noe, tilgir jeg også. 11 At ikke Satan skal få en fordel av oss, for vi er ikke uvitende om hans gjerninger. 12 Dessuten, da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og en dør ble åpnet for meg fra Herren, 13 Jeg hadde ikke ro i min ånd, for jeg fant ikke min bror Titus; men tok avskjed med dem og dro derfra til Makedonia. 14 Nå være Gud takk, som alltid lar oss seire i Kristus og åpenbarer duften av sin kunnskap ved oss på hvert sted. 15 For vi er for Gud en velbehagelig duft av Kristus, i dem som blir frelst, og i dem som går fortapt. 16 For ham er vi en duft av død til døden; og for den andre en duft av liv til liv. Og hvem er tilstrekkelig for disse tingene? 17 For vi er ikke like mange som forderver Guds ord, men som av oppriktighet, men som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.
1 Paulus, Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, og Timoteus vår bror, til Guds menighet i Korint, med alle de hellige i hele Akaia. 2 Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og fra Herren Jesus Kristus. 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud! 4 Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i nød, ved den trøst vi selv blir trøstet med av Gud. 5 For likesom Kristi lidelser florerer i oss, slik er også vår trøst stor ved Kristus. 6 Og enten vi er plaget, er det til eders trøst og frelse, som virker ved å utholde de samme lidelser som vi også lider, eller om vi lar oss trøste, det er til trøst og frelse. 7 Og vårt håp om dere er fast, idet vi vet at likesom dere er delaktige i lidelsene, skal også dere ha del i trøsten. 8 For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble presset ut av kraft, over styrke, så vi fortvilet til og med på livet. 9 Men vi hadde dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som vekker de døde. 10 Han som fridde oss fra en så stor død og utfrir; på hvem vi stoler på at han ennu vil utfri oss; 11 Også dere hjelper sammen ved bønn for oss, så for den gave som er gitt oss ved hjelp av mange mennesker, kan takk bli gitt av mange på våre vegne. 12 For vår glede er dette, vår samvittighets vitnesbyrd, at vi i enkelhet og gudfryktig oppriktighet, ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde, har ført vår samtale i verden, og enda mer til dere. 13 For vi skriver ikke annet til dere enn det dere leser eller vedkjenner; og jeg stoler på at dere skal erkjenne helt til enden; 14 Likesom også dere har kjent oss til dels, at vi er deres glede, likesom dere også er våre på Herren Jesu dag. 15 Og i denne tillit var jeg innstilt på å komme til dere før, for at dere kunne ha en annen fordel; 16 Og for å dra forbi eder til Makedonia og komme tilbake fra Makedonia til eder og føres av eder på min vei mot Judea. 17 Da jeg derfor var på denne måten, brukte jeg letthet? eller de ting jeg har tenkt, har jeg tenkt etter kjødet, for at det skal være ja, ja, og nei nei? 18 Men som Gud er sann, så var ikke vårt ord til deg ja og nei. 19 For Guds Sønn, Jesus Kristus, som ble forkynt blant dere av oss, ja, av meg og Silvanus og Timoteus, var ikke ja og nei, men i ham var ja. 20 For alle Guds løfter i ham er ja, og i ham Amen, til Guds ære ved oss. 21 Men han som styrker oss med dere i Kristus og har salvet oss, er Gud; 22 Han som også har beseglet oss og gitt Åndens iver i våre hjerter. 23 Dessuten kaller jeg Gud til vitnesbyrd over min sjel, at for å skåne dere er jeg ennå ikke kommet til Korint.
KAPITTEL 2
KAPITTEL 3 1 Begynner vi igjen å rose oss selv? eller trenger vi, som noen andre, rosende brev til dere, eller rosende brev fra dere? 2 Dere er vårt brev skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker: 3 Fordi dere åpenbart er erklært å være Kristi brev betjent av oss, skrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd; ikke i steintavler, men i kjøttfulle hjertetavler. 4Og slik tillit har vi ved Kristus til Gud: 5 Ikke at vi er nok av oss selv til å tenke noe som om oss selv; men vår nok er av Gud; 6 Han som også har gjort oss til dyktige tjenere for det nye testamente; ikke av bokstaven, men av ånden; for bokstaven dreper, men ånden gir liv. 7 Men dersom dødens tjeneste, skrevet og inngravert i steiner, var herlig, så at Israels barn ikke kunne se på