Nasareerløftet 4. Mosebok 6:1–21 1 Herren talte til Moses og sa: 2 Tal til Israels barn og si til dem: Når en mann eller en kvinne vier seg for å avlegge et nasireerløfte for å vie seg til Herren, 3 Han skal holde seg unna vin og sterk drikk. Han skal ikke drikke eddik av vin eller eddik av sterk drikk. Han skal heller ikke drikke noen form for druesaft. Han skal heller ikke spise saftige eller tørkede druer. 4 Alle dagene han er avsondret, skal han ikke spise noe som er laget av vintreet, fra kjerne til skall. 5 Alle dagene hans avskjedsløfte varer, skal ingen rakekniv komme på hans hode. Inntil de dagene er ute da han har viet seg til Herren, skal han være hellig og la håret på hodet gro. 6 Alle de dager han har viet seg til Herren, skal han ikke komme nær et lik. 7 Han skal ikke gjøre seg uren for sin far eller sin mor, for sin bror eller sin søster når de dør. For hans Guds innvielse hviler på hans hode. 8 Alle dager i sin avsoning er han hellig for Herren. 9 Og dersom noen dør plutselig i hans nærhet og gjør sitt innviede hode urent, da skal han rake hodet sitt den dagen han blir renset, på den sjuende dagen skal han rake det. 10 Og på den åttende dagen skal han bringe to turtelduer eller to unge duer til presten, til inngangen til sammenkomstens telt. 11 Presten skal ofre den ene som syndoffer og den andre som brennoffer og gjøre soning for ham fordi han syndet ved den døde, og samme dag skal han hellige hans hode. 12 Han skal vie sin avsoningsdag til Herren og ofre et årsgamle lam som skyldoffer. Men de foregående dagene skal gå tapt, fordi hans avsoning ble uren. 13 Og dette er loven for nasareeren: Når hans avsoningsdager er til ende, skal han føres til inngangen til sammenkomstens telt. 14 Og han skal ofre sitt offer til Herren: ett årsgammelt hanlam uten lyte til brennoffer, ett årsgammelt hunnlam uten lyte til syndoffer og én vær uten lyte til fredsoffer, 15 og en kurv med usyret brød, kaker av fint mel blandet med olje og usyrede kjeks smurt med olje, og tilhørende matoffer og drikkoffer. 16 Og presten skal føre dem frem for Herren og ofre hans syndoffer og hans brennoffer. 17 Og han skal ofre væren som et takkoffer til Herren sammen med kurven med usyret brød. Presten skal også ofre hans matoffer og hans drikkoffer. 18 Nasareeren skal rake av sitt innviede hode ved inngangen til sammenkomstens telt, og ta håret fra sitt innviede hode og kaste det på ilden som er under fredsofferet.
1
Nasareerløftet
19 Presten skal ta den kokte skulderen av væren, en usyret kake fra kurven og en usyret leiv og legge dem i nasareeren sin hender, etter at håret fra hans vielse er raket av. 20 Og presten skal svinge dem som et svingeoffer for Herrens åsyn. Dette er hellig for presten, sammen med svingebrystet og løfteskulderen. Etter det kan nasareeren drikke vin. 21 Dette er loven for nasareeren som har avlagt et løfte, og om hans offergave til Herren for sin innvielse, foruten det han selv skal få. Etter det løftet han har avlagt, slik skal han gjøre etter loven for sin innvielse.
Samson Dommerne 13 1 Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem i filisternes hånd i førti år. 2 Det var en mann fra Sora, av danittenes ætt, som het Manoah; og hans kone var ufruktbar og fødte ikke barn. 3 Herrens engel åpenbarte seg for kvinnen og sa til henne: «Se, du er ufruktbar og har ikke født, men du skal bli med barn og føde en sønn.» 4 Vokt deg derfor nå, jeg ber deg, og drikk ikke vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent! 5 For se, du skal bli med barn og føde en sønn, og ingen rakkniv skal komme på hans hode. For barnet skal være en nasireer for Gud fra mors liv av, og han skal begynne å utfri Israel fra filisternes hånd. 6 Kvinnen kom da og fortalte det til mannen sin: «En Guds mann kom til meg, og hans ansikt var som en Guds engels ansikt, meget forferdelig. Men jeg spurte ham ikke hvor han var fra, og han fortalte meg ikke navnet sitt. 7 Men han sa til meg: Se, du skal bli med barn og føde en sønn. Drikk nå ikke vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent. For barnet skal være en nasireer for Gud fra mors liv til sin dødsdag. 8 Da bønnfalt Manoah Herren og sa: «Herre, la Guds mann som du sendte komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.» 9 Gud lyttet til Manoahs røst, og Guds engel kom tilbake til kvinnen mens hun satt ute på marken, men Manoah, mannen hennes, var ikke med henne. 10 Kvinnen skyndte seg og løp og fortalte det til mannen sin og sa til ham: «Se, mannen som kom til meg her om dagen har vist seg for meg.» 11 Manoah sto opp og gikk etter sin kone. Han kom til mannen og sa til ham: «Er du mannen som talte til kvinnen?» Han svarte: «Det er jeg.» 12 Manoah sa: «La nå dine ord gå i oppfyllelse. Hvordan skal vi pålegge gutten, og hvordan skal vi gjøre med ham?» 13 Herrens engel sa til Manoah: «Kvinnen må vokte seg for alt det jeg sa til henne.» 14 Hun skal ikke ete noe som kommer fra vintreet, og hun skal ikke drikke vin eller sterk drikk, og hun skal ikke ete noe urent. Alt det jeg befalte henne, skal hun holde. 15 Manoah sa til Herrens engel: «Jeg ber deg, la oss holde deg tilbake til vi har laget et kje til deg.» 16 Herrens engel sa til Manoah: «Om du holder meg tilbake, vil jeg ikke spise av ditt brød. Men hvis du vil ofre et brennoffer, skal du ofre det til Herren.» For Manoah visste ikke at han var Herrens engel. 17 Manoah sa til Herrens engel: «Hva er ditt navn? Når dine ord går i oppfyllelse, kan vi vise deg ære?» 18 Herrens engel sa til ham: «Hvorfor spør du etter mitt navn, siden det er hemmelig?» 19 Manoah tok et kje med et matoffer og ofret det på en klippe til Herren. Engelen gjorde underfullt, mens Manoah og hans kone så på. 20 For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Manoah og hans kone så på det og falt ned med ansiktet mot jorden. 2
Nasareerløftet
21 Men Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da skjønte Manoah at det var en Herrens engel. 22 Manoah sa til sin kone: «Vi skal visselig dø, for vi har sett Gud.» 23 Men hans kone sa til ham: «Hvis Herren hadde behaget å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennoffer og matoffer fra oss, og han ville ikke ha vist oss alt dette, og han ville ikke ha fortalt oss slike ting som dette nå.» 24 Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Barnet vokste opp, og Herren velsignet ham. 25 Og Herrens Ånd begynte å virke på ham fra tid til annen i Dans leir mellom Sora og Estaol. Dommerne 14 1 Samson dro ned til Timna, og der så han en kvinne som var blant filisternes døtre. 2 Så kom han opp og fortalte det til sin far og mor og sa: «Jeg har sett en kvinne i Timna, en av filisternes døtre. Skaff meg henne nå til hustru.» 3 Da sa faren og moren hans til ham: «Finnes det aldri en kvinne blant dine brødres døtre eller blant hele mitt folk, siden du går og tar deg en hustru av de uomskårne filisterne?» Samson sa til faren sin: «Skaff henne til meg, for hun synes jeg er godt om.» 4 Men faren og moren hans visste ikke at det var fra Herren, at han søkte en grunn til å klandre filisterne. For på den tiden hersket filisterne over Israel. 5 Så dro Samson ned til Timna, sammen med faren og moren sin. De kom til vingårdene i Timna, og se, en ung løve brølte mot ham. 6 Herrens Ånd kom over ham, og han rev ham i stykker slik han ville revet i stykker et kje, og han hadde ingenting i hånden sin. Men han fortalte ikke sin far eller sin mor hva han hadde gjort. 7 Så gikk han ned og snakket med kvinnen, og hun likte Samson godt. 8 Etter en tid kom han tilbake for å hente henne. Han gikk bort for å se på løvens kadaver, og se, det var en biesverm og honning i løvens kadaver. 9 Og han tok av det i hendene sine og fortsatte å spise. Så kom han til sin far og mor og ga dem det, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen ut av løvens kadaver. 10 Så gikk faren hans ned til kvinnen, og Samson holdt et gjestebud der; for slik pleide de unge mennene å gjøre. 11 Og da de så ham, tok de med seg tretti venner for å være sammen med ham. 12 Samson sa til dem: «Jeg vil nå legge frem en gåte for dere. Hvis dere kan oppklare den for meg innen de sju festdagene og finne ut av den, vil jeg gi dere tretti lakener og tretti festklær.» 13 Men hvis dere ikke kan si det til meg, skal dere gi meg tretti lakener og tretti festklær. De sa til ham: «Kom med gåten din, så vi kan høre den.» 14 Og han sa til dem: «Fra den som spiser kom det mat, og fra den sterke kom det søtt.» Og de kunne ikke tyde gåten i tre dager. 15 På den sjuende dagen sa de til Samsons kone: «Lokke din mann til å si oss gåten, så vi ikke brenner deg og din fars hus opp med ild. Har dere kalt oss for å ta det vi har? Er det ikke sant?» 16 Da gråt Samsons kone foran ham og sa: «Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har gitt mitt folk en gåte, men ikke fortalt den til meg.» Han sa til henne: «Jeg har ikke fortalt den til min far eller min mor, og så skal jeg fortelle den til deg?» 17 Og hun gråt for ham i de sju dagene festen varte. Og på den sjuende dagen fortalte han henne gåten, fordi hun hadde vært såret av ham. Og hun fortalte gåten til sine folks barn. 18 Mennene i byen sa til ham den sjuende dagen, før solen gikk ned: «Hva er søtere enn honning, og hva er sterkere enn en løve?» Han sa til dem: «Hvis dere ikke hadde pløyd med kvigen min, hadde dere ikke funnet ut av gåten min.» 19 Herrens Ånd kom over ham, og han dro ned til Askalon og drepte tretti menn av dem, tok byttet deres og ga festklær til dem som hadde løst gåten. Da ble han vred og dro opp til sin fars hus. 20 Men Samsons kone ble gitt til den venninnen hans, som han hadde brukt som venn.
3
Nasareerløftet
Dommerne 15 1 En tid senere, i hvetehøstens tid, besøkte Samson sin kone med et kje, og han sa: «Jeg vil gå inn til min kone i kammerset.» Men faren hennes ville ikke la ham gå inn. 2 Faren hennes sa: «Jeg trodde virkelig at du hadde hatet henne, derfor ga jeg henne til din likesinnede. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne i hennes sted.» 3 Samson sa om dem: «Nå skal jeg være mer uskyldig enn filisterne, selv om jeg gjør dem en ulykke.» 4 Samson gikk og fanget tre hundre rever. Han tok ildfakler og vred hale mot hale og la en ildfakkel midt mellom to haler. 5 Så tente han på brandene og slapp dem ned i filisternes kornmarker og brente opp både haugene og kornet, vinmarkene og oliventrærne. 6 Da sa filisterne: «Hvem har gjort dette?» De svarte: «Samson, timnittens svigersønn, fordi han hadde tatt hans kone og gitt henne til sin venninne.» Da dro filisterne opp og brente henne og hennes far med ild. 7 Samson sa til dem: «Selv om dere har gjort dette, skal jeg ta hevn over dere, og deretter skal jeg holde opp.» 8 Og han slo dem i høft og lår med et stort mannefall. Så dro han ned og slo seg ned på toppen av Etam-klippen. 9 Så dro filisterne opp og slo leir i Juda og spredte seg i Lehi. 10 Judas menn sa: «Hvorfor har dere kommet opp mot oss?» De svarte: «Vi har kommet opp for å binde Samson, for å gjøre mot ham slik han har gjort mot oss.» 11 Da gikk tre tusen mann fra Juda opp på toppen av Etam-klippen og sa til Samson: «Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss?» Han sa til dem: «Som de gjorde mot meg, slik har jeg gjort mot dem.» 12 De sa til ham: «Vi har kommet ned for å binde deg, så vi kan overgi deg i filisternes hånd.» Samson sa til dem: «Sverg meg at dere ikke selv skal angripe meg.» 13 De svarte ham: «Nei, vi skal binde deg fast og overgi deg i deres hånd, men vi skal ikke drepe deg.» Så bandt de ham med to nye tau og dro ham opp fra fjellet. 14 Da han kom til Lehi, ropte filisterne mot ham. Herrens Ånd kom over ham, og reipene som var om armene hans, ble som lin som er brent i ild, og lenkene hans løsnet fra hendene hans. 15 Og han fant et nytt kjevebein av et esel, rakte ut hånden sin og tok det, og drepte tusen mann med det. 16 Og Samson sa: Med et eselkjeveben, hauger på hauger, med et eselkjeveben har jeg drept tusen mann. 17 Da han var ferdig med å tale, kastet han kjevebeinet av hånden sin og kalte dette stedet Ramatlehi. 18 Og han var sårt tørst, og han påkalte Herren og sa: Du har gitt denne store frelsen i din tjeners hånd. Skal jeg nå dø av tørst og falle i de uomskårnes hånd? 19 Men Gud kløyvde et hulrom i kjeven, og det rant vann ut av det. Og da han hadde drukket, kom hans ånd tilbake, og han kviknet til. Derfor kalte han stedet En-Hakkore, som er i Lehi den dag i dag. 20 Han var dømt i Israel i tjue år i filisternes dager. Dommerne 16 1 Samson dro til Gasa og så der en skjøge og gikk inn til henne. 2 Det ble meldt gasittene at Samson var kommet hit. De omringet ham og la lur på ham hele natten i byporten. De holdt seg stille hele natten og sa: «I morgen, når det blir dag, skal vi drepe ham.» 3 Samson lå der til midnatt, og ved midnatt sto han opp og grep tak i portene til byporten og de to stolpene. Han tok dem med seg, med slå og alt, og la dem på skuldrene sine og bar dem opp på toppen av en høyde som ligger foran Hebron. 4 Senere skjedde det at han elsket en kvinne i Sorek-dalen, som het Dalila.
4
Nasareerløftet
5 Filisternes høvdinger kom opp til henne og sa til henne: «Lokk ham og se hvor hans store styrke ligger, og hvordan vi kan få overtaket på ham, så vi kan binde ham og plage ham. Vi vil gi deg hver elleve hundre sølvpenninger.» 6 Da sa Dalila til Samson: «Si meg, jeg ber deg, hvor din store styrke ligger, og hvordan du kan bindes for å plage deg.» 7 Samson sa til henne: «Hvis de binder meg med sju grønne bånd som aldri har tørket, blir jeg svak og som et annet menneske.» 8 Da kom filisternes høvdinger med sju grønne strier som ikke var tørket, og hun bandt ham med dem. 9 Nå lå det menn på lur hos henne i kammerset. Hun sa til ham: «Filisterne er over deg, Samson!» Da brøt han i stykker trådene, slik en strytråd brytes når den kommer i kontakt med ild. Så hans styrke ble ikke kjent. 10 Da sa Dalila til Samson: «Se, du har hånet meg og løyet for meg. Fortell meg nå hva du kan bindes med.» 11 Og han sa til henne: «Hvis de binder meg fast med nye tau som aldri har vært brukt, da blir jeg svak og som et annet menneske.» 12 Dalila tok da nye tau og bandt ham med dem og sa til ham: «Filisterne er over deg, Samson!» Og det var noen som lå på lur i kammeret. Så rev han dem av armene sine som en tråd. 13 Da sa Dalila til Samson: «Hittil har du hånet meg og løyet for meg. Si meg hvordan du kan bindes.» Da sa han til henne: «Hvis du vever de sju lokkene på hodet mitt med nettet.» 14 Så festet hun den med naglen og sa til ham: «Filisterne er over deg, Samson!» Da våknet han av søvnen og gikk av gårde med naglen og nettet. 15 Hun sa til ham: «Hvordan kan du si: Jeg elsker deg!» Når ditt hjerte ikke er med meg? Du har hånet meg tre ganger nå, og du har ikke fortalt meg hvor din store styrke ligger. 16 Og det skjedde da hun daglig presset og insisterte på ham med sine ord, så hans sjel ble plaget til døden, 17 Da fortalte han henne hele sitt hjerte og sa til henne: «Det har ikke kommet rakkniv på hodet mitt, for jeg har vært en nasireer for Gud fra mors liv av. Dersom jeg blir raket, vil min styrke forsvinne, og jeg vil bli svak og bli som alle andre menn.» 18 Da Dalila så at han hadde fortalt henne hele sitt hjerte, sendte hun bud og kalte til seg filisternes høvdinger og sa: «Kom opp denne gangen, for han har fortalt meg hele sitt hjerte.» Da kom filisternes høvdinger opp til henne og hadde med seg penger. 19 Og hun lot ham sove på sine knær, og hun kalte på en mann og lot ham rake av seg de sju lokkene på hodet hans. Så begynte hun å plage ham, og hans styrke forsvant. 20 Hun sa: «Filisterne er over deg, Samson!» Da våknet han av søvnen og sa: «Jeg skal gå ut som de andre gangene og riste meg.» Men han visste ikke at Herren hadde veket fra ham. 21 Men filisterne tok ham og stakk ut øynene hans, førte ham ned til Gasa og bandt ham med kobberlenker, og han malte korn i fengslet. 22 Men håret på hodet hans begynte å vokse ut igjen etter at han var blitt raket. 23 Da samlet filisternes høvdinger seg for å ofre et stort offer til sin gud Dagon og for å glede seg. For de sa: «Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i vår hånd.» 24 Da folket så ham, priste de sin gud. De sa: «Vår gud har gitt vår fiende i våre hender, ham som ødela landet vårt og drepte mange av oss.» 25 Da de var blitt glade, sa de: «Kall på Samson, så han kan leke med oss.» Så kalte de på Samson fra fengslet, og han lekte med dem, og de satte ham mellom søylene. 26 Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: «La meg få ta på søylene som huset står på, så jeg kan støtte meg på dem.» 27 Huset var fullt av menn og kvinner, og alle filisternes høvdinger var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson moret seg.
5
Nasareerløftet
28 Da ropte Samson til Herren og sa: Herre Gud, husk meg og styrk meg bare denne gangen, Gud, så jeg med en gang kan få hevn over filisterne for begge mine øyne. 29 Samson grep tak i de to midterste søylene som huset sto på, og som det var støttet på, den ene med høyre hånd og den andre med venstre. 30 Da sa Samson: «La meg dø med filisterne!» Og han bøyde seg av all sin kraft, og huset falt sammen over høvdingene og over alle folket som var der. Så var de døde han drepte da han døde, flere enn de han drepte i sitt liv. 31 Så kom brødrene hans og hele farens hus ned og tok ham med seg opp og begravde ham mellom Sora og Estaol i hans far Manoahs grav. Han dømte Israel i tjue år.
Samuel 1. Samuelsbok 1 1 Det var en mann fra Ramatajim-Sofim, fra Efraim-fjellet, og hans navn var Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efratitt. 2 Han hadde to koner; den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen. 3 Denne mannen dro hvert år opp fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Silo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, Herrens prester. 4 Da tiden kom da Elkana skulle ofre, ga han Peninna, sin kone, og alle hennes sønner og døtre deler. 5 Men til Hanna ga han en verdig del, for han elsket Hanna, men Herren hadde lukket hennes morsliv. 6 Og hennes motstander provoserte henne også voldsomt for å gjøre henne sint, fordi Herren hadde lukket hennes livmor. 7 Og slik gjorde han år etter år, når hun dro opp til Herrens hus, slik provoserte hun henne; derfor gråt hun og spiste ikke. 8 Da sa Elkana, mannen hennes, til henne: «Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte så fortvilet? Er jeg ikke bedre for deg enn ti sønner?» 9 Hanna sto opp etter at de hadde spist og drukket i Silo. Presten Eli satt på en stol ved en stolpe i Herrens tempel. 10 Hun var bitter i sjelen og ba til Herren og gråt sårt. 11 Hun avla et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud, dersom du virkelig vil se til din tjenerinne i sin nød og huske meg og ikke glemme din tjenerinne, men gi din tjenerinne et guttebarn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans livs dager, og ingen rakekniv skal komme på hans hode. 12 Mens hun fortsatte å be for Herrens ansikt, la Eli merke til munnen hennes. 13 Hanna talte i sitt hjerte; bare leppene hennes rørte seg, men stemmen hennes var uhørlig. Derfor trodde Eli at hun var drukken. 14 Eli sa til henne: «Hvor lenge skal du være drukken? Få vinen din borte fra deg!» 15 Hanna svarte: «Nei, herre, jeg er en kvinne med en sorg i sjelen. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herrens åsyn.» 16 Regn ikke din tjenestepike for en Belial-datter! For på grunn av min store klage og sorg har jeg talt hittil. 17 Eli svarte: «Gå i fred! Måtte Israels Gud gi deg den bønn du har bedt ham om.» 18 Hun sa: «La din tjenestepike finne nåde for dine øyne.» Kvinnen gikk sin vei og spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger trist. 19 Tidlig om morgenen sto de opp og tilba for Herrens åsyn. De vendte tilbake og kom hjem til Rama. Elkana kjente sin kone Hanna, og Herren husket henne. 20 Da tiden kom etter at Hanna var blitt med barn, fødte hun en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: «Fordi jeg har bedt Herren om ham.» 21 Mannen Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre det årlige offeret og sitt løfte til Herren. 6
Nasareerløftet
22 Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til mannen sin: «Jeg vil ikke dra opp før barnet er avvent. Da vil jeg bringe ham med meg, så han kan stille seg for Herrens åsyn og bli der for alltid.» 23 Da sa Elkana, mannen hennes, til henne: «Gjør det som synes deg godt. Bli her til du har avvent ham. Måtte bare Herren oppfylle sitt ord.» Kvinnen ble der og ga sønnen sin die til hun hadde avvent ham. 24 Og da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg opp med tre okser, en efa mel og en vinflaske. Hun førte ham til Herrens hus i Silo, og gutten var fortsatt ung. 25 Så slaktet de en okse og førte barnet til Eli. 26 Og hun sa: Å, herre, så sant din sjel lever, herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren. 27 For dette barnet ba jeg, og Herren har gitt meg den bønn jeg ba ham om. 28 Derfor har jeg også lånt ham ut til Herren; så lenge han lever, skal han være lånt ut til Herren. Og han tilba Herren der.
Døperen Johannes Lukas 1 1 Ettersom mange har tatt seg fore å legge frem en forklaring om de ting som vi med sikkerhet tror på, 2 slik som de som fra begynnelsen av var øyenvitner og ordets tjenere, overga dem til oss, 3 Det fant også meg godt, ettersom jeg hadde full forståelse av alle ting fra først av, å skrive til deg i rekkefølge, høyt ærede Teofilus, 4 så du kan vite sannheten om de ting som du har blitt undervist i. 5 I den tid Herodes var konge i Judea, var det en prest ved navn Sakarja, av Abias skifte. Hans kone var av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet. 6 Og de var begge rettferdige for Gud og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter. 7 Og de hadde ikke barn, fordi Elisabet var ufruktbar, og de var begge nå på høy alder. 8 Og det skjedde mens han utførte prestetjenesten for Gud i sin avdelings rekkefølge, 9 Etter skikken ved presteembetet var det hans lodd å brenne røkelse når han gikk inn i Herrens tempel. 10 Og hele folkemengden ba utenfor mens røkelsen ble brent. 11 Og en Herrens engel viste seg for ham, som stod på høyre side av røkelsesalteret. 12 Og da Sakarja så ham, ble han forferdet, og frykt falt over ham. 13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarja! For din bønn er hørt, og din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Johannes. 14 Og du skal få glede og fryd, og mange skal fryde seg over hans fødsel. 15 For han skal bli stor i Herrens øyne, og han skal verken drikke vin eller sterk drikk, og han skal bli fylt med Den Hellige Ånd, helt fra mors liv. 16 Og mange av Israels barn skal han vende om til Herren sin Gud. 17 Og han skal gå foran ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedrenes hjerter til barna og de ulydige til de rettferdiges visdom, for å gjøre et folk i stand for Herren. 18 Sakarja sa til engelen: «Hvordan skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min kone er høyt oppe i årene.» 19 Engelen svarte ham: «Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er sendt for å tale til deg og forkynne deg dette glade budskapet.» 20 Og se, du skal være stum og ikke kunne tale inntil den dagen da dette skjer, fordi du ikke tror mine ord, som skal oppfylles i sin tid. 21 Og folket ventet på Sakarja, og de undret seg over at han ble så lenge i templet. 22 Og da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De forsto at han hadde sett et syn i templet. For han vinket til dem og forble målløs. 7
Nasareerløftet
23 Og det skjedde at så snart hans tjenestedager var til ende, dro han hjem til sitt. 24 Etter disse dager ble hans kone Elisabet gravid og gjemte seg i fem måneder og sa: 25 Slik har Herren gjort med meg i de dager da han så til meg for å ta bort min vanære blant menneskene. 26 Og i den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, 27 til en jomfru som var trolovet med en mann som het Josef, av Davids hus; og jomfruens navn var Maria. 28 Og engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du nådegave! Herren er med deg! Velsignet er du blant kvinner.» 29 Da hun så ham, ble hun forferdet over ordet hans, og hun tenkte på hva slags hilsen denne skulle være. 30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud. 31 Og se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. 32 Han skal bli stor og kalles Den Høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. 33 Og han skal regjere over Jakobs hus for evig, og det skal ikke være ende på hans rike. 34 Maria sa da til engelen: «Hvordan skal dette skje, siden jeg ikke kjenner noen mann?» 35 Og engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som skal bli født av deg, kalles Guds Sønn. 36 Og se, din kusine Elisabet, hun har også blitt gravid med en sønn i sin alderdom, og dette er den sjette måneden for henne, hun som ble kalt ufruktbar. 37 For for Gud skal ingenting være umulig. 38 Maria sa: «Se, jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt.» Og engelen forlot henne. 39 I de dager sto Maria opp og dro raskt opp i fjellbygdene, til en by i Juda. 40 Og hun gikk inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet. 41 Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, at barnet sprang i hennes livmor, og Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd. 42 Og hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt livs liv. 43 Og hvor har jeg dette fra, at min Herres mor skulle komme til meg? 44 For se, idet lyden av din hilsen lød i mine ører, sprang barnet av glede i mitt liv. 45 Og salig er hun som trodde! For det skal oppfylles som er sagt til henne av Herren. 46 Og Maria sa: Min sjel priser Herren, 47 Og min ånd har frydet seg i Gud, min frelser. 48 For han har sett sin tjenerinne i ringe stilling. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig. 49 For han som er mektig har gjort store ting mot meg, og hellig er hans navn. 50 Og hans miskunnhet varer fra slekt til slekt over dem som frykter ham. 51 Han har vist styrke med sin arm, han har spredt de stolte i deres hjerters tanker. 52 Han har styrtet de mektige fra deres seter og opphøyet dem av lav rang. 53 Han har mettet de sultne med gode gaver, og de rike har han sendt tomhendte bort. 54 Han har hjulpet sin tjener Israel og husket sin miskunnhet. 55 slik som han talte til våre fedre, til Abraham og til hans ætt for evig. 56 Og Maria ble hos henne i omtrent tre måneder, og så vendte hun tilbake til sitt hus. 57 Elisabets tid kom da hun skulle føde, og hun fødte en sønn. 58 Og naboene og søskenbarna hennes hørte hvor stor barmhjertighet Herren hadde vist henne, og de gledet seg med henne. 59 Og det skjedde at på den åttende dagen kom de for å omskjære barnet, og de kalte ham Sakarja, etter hans fars navn. 60 Moren hans svarte: «Nei, han skal hete Johannes.» 61 Og de sa til henne: «Det finnes ingen i din slekt som har dette navnet.»
8
Nasareerløftet
62 Og de gjorde tegn til faren hans om hvordan han ville at han skulle kalles. 63 Og han ba om et skrivebrett og skrev: «Johannes er hans navn.» Og alle undret seg. 64 Og straks åpnet munnen hans seg, og tungen hans løstes, og han talte og priste Gud. 65 Og frykt kom over alle som bodde rundt omkring dem, og alle disse ordene ble spredt over hele fjellbygdene i Judea. 66 Og alle som hørte det, la det på hjertet og sa: «Hva slags barn skal dette bli!» Og Herrens hånd var med ham. 67 Hans far Sakarja ble fylt med Den hellige ånd og profeterte og sa: 68 Lovet være Herren, Israels Gud, for han har besøkt og forløst sitt folk, 69 og har reist oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus, 70 slik som han talte ved sine hellige profeters munn, som har vært fra verdens begynnelse: 71 så vi skulle bli frelst fra våre fiender og fra hånden til alle som hater oss, 72 for å gjøre den miskunn som ble lovet våre fedre, og for å huske sin hellige pakt, 73 Eden som han svor til vår far Abraham, 74 at han ville gi oss at vi, når vi blir utfridd fra våre fienders hånd, kunne tjene ham uten frykt, 75 I hellighet og rettferdighet for ham, alle våre livsdager. 76 Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet, for du skal gå for Herrens åsyn for å rydde hans veier. 77 for å gi sitt folk kunnskap om frelse ved deres synders forlatelse, 78 Ved vår Guds inderlige barmhjertighet, ved hvilken morgenrøden fra det høye har besøkt oss, 79 for å lyse over dem som sitter i mørke og dødens skygge, for å lede våre føtter inn på fredens vei. 80 Og barnet vokste og ble sterkt i ånden, og han var i ørkenene inntil den dagen han skulle vise seg for Israel.
9