(b) Den andre presenterer. 4. Beskrivelse av Jerusalem. (a) Tempelet (og vannverket). (b) Seremonien. (c) Citadellet. (d) Byen. (e) Landsbygda. 5. Eleasars avskjed. 6. Eleasars forklaring av loven (dette er dyp visdom). 7. Resepsjonen. 8. Banketten (72 spørsmål og svar). 9. Oversettelsen av boken. KAPITTEL 1
Aristeas' brev INTRODUKSJON I Aristeas' brev, et av de mest bemerkelsesverdige og eldgamle gjenoppdagelsene i denne samlingen, har vi kommet langt fra Adam og Eva, langt fra syndfloden. Dette skriftet presenterer et skue av menneskehetens motstandskraft, som har gjenbefolket jorden, med mektige nasjoner som lever i pomp og prakt. Her vil du lese om den første store bibliofilen – Ptolemaios Filadelfus. Han ønsker å samle «alle verdens bøker» i biblioteket sitt i Alexandria. Til slutt, i sin lidenskap for å sikre seg ett stort verk – de jødiske lovene – bytter han 100 000 fanger for denne boken. Dette er sannsynligvis den høyeste prisen som noen gang er betalt for et enkelt verk. Det presenterer en uvanlig grunn til slutten på det store fangenskapet. Hendelsene i denne fortellingen fant sted mens den berømte dronning Arsinoe levde, og hun døde i 270 f.Kr. Den nøyaktige datoen for skrivingen er usikker. Detaljene om hofflivet og diskusjonen om datidens sosiale problemer er av største interesse og livlighet. Det er en merkelig oppdagelse i vår tid å se kongen og gjestene hans leke spørsmål og svar under festmåltidene sine. Strukturen til dette fengslende verket er som følger: 1. Bokens dedikasjon til Filokrates. 2. Forberedende tiltak: (a) Bibliotekarens forslag om å frigjøre de jødiske fangene i bytte mot en bok. (b) Frigjøringen. (c) Filadelfus' brev til Eleasar. (d) Svaret. (e) Navnene på komiteen som er oppnevnt til å oversette boken. 3. Beskrivelse av de kongelige gavene: (a) Bordet (sannsynligvis det mest forseggjorte møbelet som noen gang er produsert).
Under det jødiske fangenskapet i Egypt avslører Ptolemaios Filadelfus seg selv som den første store bibliofilen. Han ønsker å ha alle verdens bøker i biblioteket sitt; for å få tak i Moseloven tilbyr han å bytte 100 000 fanger mot dette verket og utbryter: «Det er virkelig en liten velsignelse!» 1 Siden jeg har samlet materiale til en minneverdig beretning om mitt besøk hos Eleasar, jødenes yppersteprest, og fordi du, Filokrates, som du ikke lar være å la anledningen gå til å minne meg på, har lagt stor vekt på å motta en redegjørelse for motivene og formålet med mitt oppdrag, har jeg forsøkt å utarbeide en klar forklaring av saken for deg, for jeg oppfatter at du har en naturlig kjærlighet til læring, en egenskap som er menneskets høyeste besittelse – å stadig forsøke å «øke til sin kunnskap og sine tilegnelser» enten gjennom studiet av historie eller ved å faktisk delta i selve hendelsene. 2 Det er på denne måten, ved å ta opp i seg de edleste elementene, at sjelen blir etablert i renhet, og etter å ha festet sitt mål på fromhet, det edleste målet av alle, bruker den dette som sin ufeilbarlige veileder og oppnår dermed et bestemt formål. 3 Det var min hengivenhet til jakten på religiøs kunnskap som førte til at jeg tok på meg sendebudet til mannen jeg har nevnt, som var høyt aktet av sine egne borgere og av andre, både for sin dyd og sin majestet, og som hadde i sin besittelse dokumenter av høyeste verdi for jødene i sitt eget land og i fremmede land for tolkningen av den guddommelige loven, for lovene deres er skrevet på lærpergament med jødiske bokstaver. 4 Denne utsendingen påtok jeg meg med entusiasme, etter først å ha funnet en anledning til å be kongen om hjelp for de jødiske fangene som var blitt ført fra Judea til Egypt av kongens far, da han først tok besittelse av denne byen og erobret Egypt. 5 Det er verdt at jeg også forteller deg denne historien, siden jeg er overbevist om at du, med din tilbøyelighet til hellighet og din sympati med menn som lever i samsvar med den hellige lov, desto mer vil lytte til beretningen jeg har tenkt å gi, siden du selv nylig har kommet til oss fra øya og er ivrig etter å høre alt som tjener til å bygge opp sjelen. 6 Ved en tidligere anledning sendte jeg deg også en oversikt over fakta som jeg mente det var verdt å fortelle om den jødiske rasen – oversikten jeg hadde fått fra de mest lærde yppersteprestene i det mest lærde landet Egypt.