Nikodemus-evangeliet, tidligere kalt The Acts of Pontius Pilatus KAPITTEL 1 1 Annas og Kaifas og Summas og Datam, Gamaliel, Judas, Levi, Nepthalim, Alexander, Kyros og andre jøder gikk til Pilatus om Jesus og anklaget ham for mange dårlige forbrytelser. 2 Han sa: Vi er sikre på at Jesus er sønn av snekkeren Josef, land født av Maria, og at han erklærer seg selv som Guds Sønn og en konge; og ikke bare det, men forsøker å oppløse sabbaten og våre fedres lover. 3 Pilatus svarte; Hva er det han erklærer? og hva er det han prøver å løse opp? 4 Jødene sa til ham: Vi har en lov som forbyr å helbrede på sabbatsdagen; men han helbreder både lamme og døve, de lamme, blinde og spedalske og demoniske på den dagen ved onde metoder. 5 Pilatus svarte: Hvordan kan han gjøre dette med ugudelige metoder? De svarte: Han er en tryllekunstner og driver ut djevler ved djevelens fyrste; og slik blir alle ting underlagt ham. 6 Da sa Pilatus: Å drive ut onde ånder synes ikke å være en uren ånds verk, men å utgå fra Guds kraft. 7 Jødene svarte Pilatus: Vi ber din høyhet om å innkalle ham til å møte for din domstol og selv høre ham. 8 Da kalte Pilatus et sendebud og sa til ham: Hvorledes skal Kristus føres hit? 9 Da gikk budbringeren ut og kjente Kristus og tilbad ham. Og da han bredte ut kappen som han hadde i hånden på jorden, sa han: Herre, gå på dette og gå inn, for landshøvdingen kaller på deg. 10 Da jødene skjønte hva budbringeren hadde gjort, ropte de til Pilatus og sa: Hvorfor kalte du ham ikke med en perle og ikke med en budbringer? For budbringeren, da han så ham, tilbad ham og spredte kappen som han hadde i hånden på jorden foran ham, og sa til ham: Herre, landshøvdingen kaller på dig. 11 Da kalte Pilatus på budbringeren og sa: Hvorfor har du gjort slik? 12 Sendebudet svarte: Da du sendte meg fra Jerusalem til Alexander, så jeg Jesus sitte i en ond skikkelse på et eselinne, og hebreernes barn ropte: Hosianna, med grener av trær i hendene. 13 Andre spredte sine klær på veien og sa: Frels oss, du som er i himmelen! velsignet er han som kommer i Herrens navn. 14 Da ropte jødene mot sendebudet og sa: Hebreernes barn holdt sine rop på hebraisk; og hvordan kunne du, som er en greker, forstå hebraisk? 15 Sendebudet svarte dem og sa: Jeg spurte en av jødene og sa: Hva er dette som barna roper på hebraisk? 16 Og han forklarte det for meg og sa: De roper Hosianna, som tolket er: Herre, frels meg! eller, Herre, frels. 17 Pilatus sa da til dem: Hvorfor vitner dere selv om de ord som barna har sagt, nemlig ved deres taushet? Hva har budbringeren gjort galt? Og de var stille. 18 Da sa landshøvdingen til sendebudet: Gå ut og prøv på noen måte å føre ham inn. 19 Men sendebudet gikk ut og gjorde som før; og sa: Herre, kom inn, for landshøvdingen kaller deg. 20 Og mens Jesus gikk inn med fangene, som bar fanene, bøyde toppen av dem seg ned og tilba Jesus. 21 Så ropte jødene kraftigere ut mot fangene. 22 Men Pilatus sa til jødene: Jeg vet at det ikke behager eder at toppene av baner bøyde seg og tilbad Jesus. men hvorfor roper dere ut mot bannerne, som om de hadde bøyd og tilbad? 23 De svarte Pilatus: Vi så fangene selv bøye og tilbe Jesus. 24 Da kalte landshøvdingen til seg fangene og sa til dem: Hvorfor gjorde dere slik?
25 Fangene sa til Pilatus: Vi er alle hedninger og tilber gudene i templene; og hvordan skal vi tenke noe om å tilbe ham? Vi holdt bare standardene i våre hender, og de bøyde seg og tilba ham. 26 Da sa Pilatus til synagogeforstanderne: Velg dere selv noen sterke menn, og la dem holde standardene, så skal vi se om de da vil bøye seg. 27 Så søkte jødenes eldste opp tolv av de sterkeste og dyktigste gamle menn og lot dem holde standardene, og de stilte seg frem for landshøvdingen. 28 Da sa Pilatus til budbringeren: Ta Jesus ut og før ham inn igjen. Og Jesus og sendebudet gikk ut av salen. 29 Og Pilatus kalte på bannerne som før hadde båret fanene, og sverget dem at dersom de ikke hadde båret fanene på den måten da Jesus før gikk inn, skulle han hogge hodet av dem. 30 Da befalte landshøvdingen Jesus å komme inn igjen. 31 Og budbringeren gjorde som han hadde gjort før, og bønnfalt Jesus innstendig om at han ville gå på sin kappe og gå på den, og han gikk på den og gikk inn. 32 Og da Jesus gikk inn, bøyde fanene seg som før og tilbad ham. KAPITTEL 2 1 Da Pilatus så dette, ble han redd og skulle reise seg fra setet. 2 Men mens han tenkte å stå opp, sendte hans egen hustru, som stod på avstand, til ham og sa: Har du ikke noe med den rettferdige mannen å gjøre! for jeg har lidd mye for ham i et syn denne natt. 3 Da jødene hørte dette, sa de til Pilatus: Sa vi ikke til deg: Han er en tryllekunstner? Se, han har fått din hustru til å drømme. 4 Pilatus ropte da på Jesus og sa: Du har hørt hva de vitner mot deg, og svarer ikke? 5 Jesus svarte: Hvis de ikke hadde taleevne, kunne de ikke ha talt; men fordi enhver har sitt eget tungemål å tale både godt og ondt, la ham se på det. 6 Men de eldste av jødene svarte og sa til Jesus: Hva skal vi se til? 7 For det første vet vi dette om deg, at du er født ved hor; for det andre at på grunn av din fødsel ble spedbarnene drept i Betlehem; for det tredje at din far og mor Maria flyktet til Egypt, fordi de ikke kunne stole på sitt eget folk. 8 Noen av jødene som stod der, sa mer velvillig: Vi kan ikke si at han er født ved hor; men vi vet at hans mor Maria var forlovet med Josef, og derfor ble han ikke født ved utukt. 9 Da sa Pilatus til jødene som sa at han skulle være født ved utukt: Dette er eders regning ikke sant, for det var en forlovelse, som de vitner som er av ditt eget folk. 10 Annas og Kaifas sa til Pilatus: Hele denne skare av folk er å betrakte som roper at han er født ved utukt og er en tryllekunstner; men de som nekter ham å bli født ved utukt, er hans proselytter og disipler. 11 Pilatus svarte Annas og Kaifas: Hvem er proselyttene? De svarte: Det er de som er hedningers barn og er ikke blitt jøder, men tilhengere av ham. 12 Da svarte Eleaser og Asterius og Antonius og Jakob, Caras og Samuel, Isak og Pinees, Crispus og Agrippa, Annas og Judas: Vi er ikke proselytter, men jødebarn, og taler sannhet og var til stede da Maria ble forlovet. 13 Da henvendte Pilatus seg til de tolv menn som talte dette, og sa til dem: Jeg formaner dere ved keiserens liv, at dere trofast forkynner om han er født ved utukt, og det er sant som dere har fortalt. 14 De svarte Pilatus: Vi har en lov som vi har forbud mot å sverge, fordi det er synd: La dem sverge ved keiserens liv at det ikke er som vi har sagt, og vi skal være fornøyd med å bli drept. 15 Da sa Annas og Kaifas til Pilatus: De tolv mennene vil ikke tro at vi vet at han er lavt født og en tryllekunstner, selv om han later som om han er Guds sønn og en konge, som vi er så langt. fra å tro, at vi skjelver for å høre. 16 Da bød Pilatus alle å gå ut unntatt de tolv menn som sa at han ikke var født ved utukt, og Jesus å trekke seg bort, og han sa til dem: Hvorfor har jødene lyst til å drepe Jesus?
17 De svarte ham: De er sinte fordi han helbredet på sabbatsdagen. Pilatus sa: Vil de drepe ham for godt arbeid? De sier til ham: Ja, herre! KAPITTEL 3 1 Da gikk Pilatus, fylt av vrede, ut av salen og sa til jødene: Jeg kaller hele verden til vitne at jeg ikke finner noen skyld hos den mannen. 2 Jødene svarte Pilatus: Hadde han ikke vært en ugudelig, så hadde vi ikke ført ham frem for deg. 3 Pilatus sa til dem: Ta ham og prøv ham etter eders lov! 4 Da sa jødene: Det er ikke tillatt for oss å drepe noen. 5 Pilatus sa til jødene: Budet, derfor skal dere ikke drepe, tilhører dere, men ikke meg. 6 Og han gikk igjen inn i forstuen, kalte på Jesus alene og sa til ham: Er du jødenes konge? 7 Men Jesus svarte og sa til Pilatus: Taler du dette om deg selv, eller har jødene fortalt deg det om meg? 8 Pilatus svarte og sa til Jesus: Er jeg en jøde? Hele nasjonen og herskerne over jødene har overgitt deg til meg. Hva har du gjort? 9 Jesus svarte og sa: Mitt rike er ikke av denne verden; var mitt rike av denne verden, da ville mine tjenere kjempe, og jeg skulle ikke ha blitt overgitt til jødene. men nå er ikke mitt rike herfra. 10 Pilatus sa: Er du da konge? Jesus svarte: Du sier at jeg er en konge. Til dette er jeg født, og for dette er jeg kommet til verden. og for dette formål kom jeg for å vitne om sannheten; og hver den som er av sannheten, hører min røst. 11 Pilatus sier til ham: Hva er sannhet? 12 Jesus sa: Sannheten er fra himmelen. 13 Pilatus sa: Derfor er ikke sannhet på jorden. 14 Jesus sa til Pilatus: Tro at sannheten er på jorden blant dem, som når de har dommens makt, styres av sannheten og danner rett dom. KAPITTEL 4 1 Da lot Pilatus Jesus stå igjen i salen og gikk ut til jødene og sa: Jeg finner ikke noen feil hos Jesus. 2 Jødene sier til ham: Men han sa: Jeg kan ødelegge Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager. 3 Pilatus sa til dem: Hva slags tempel er det han taler om? 4 Jødene sa til ham: Det som Salomo bygde i førtiseks år, sa han at han ville ødelegge og bygge opp på tre dager. 5 Pilatus sa igjen til dem: Jeg er uskyldig i denne manns blod; ser du på det. 6 Jødene sier til ham: Hans blod komme over oss og våre barn! Da kalte Pilatus sammen de eldste og de skriftlærde, prestene og levittene, og sa til dem ensomt: Gjør ikke slik! Jeg har ikke funnet noe i din anklage (mot ham) angående hans helbredelse av syke og bryting av sabbaten, verdig til å dø. 7 Prestene og levittene svarte Pilatus: Så lenge keiseren lever, om noen er en gudsbespotter, da er han verdig døden. men denne mann har spottet Herren. 8 Da befalte landshøvdingen igjen jødene å gå ut av salen. og kalte på Jesus og sa til ham: Hva skal jeg gjøre med dig? 9 Jesus svarte ham: Gjør som skrevet er! 10 Pilatus sa til ham: Hvordan er det skrevet? 11 Jesus sier til ham: Moses og profetene har profetert om min lidelse og min oppstandelse. 12 Da jødene hørte dette, ble de irriterte og sa til Pilatus: Hvorfor vil du lenger høre på den mannens bespottelse? 13 Pilatus sier til dem: Dersom disse ord synes dere er blasfemi, så tar dere ham og før ham til deres domstol og prøv ham etter deres lov. 14 Jødene svarer Pilatus: Vår lov sier: Han skal være forpliktet til å motta ni og tretti slag, men dersom han på denne måten spotter Herren, skal han stenes. 15 Pilatus sier til dem: Hvis hans tale var spott, så prøv ham etter eders lov!
16 Jødene sier til Pilatus: Vår lov pålegger oss ikke å drepe noen; vi ønsker at han skal bli korsfestet, for han fortjener korsets død. 17 Pilatus sier til dem: Det passer ikke at han lar seg korsfeste; la ham bare piskes og sendes bort! 18 Men da landshøvdingen så på folket som var tilstede og jødene, så han mange av jødene gråtende, og han sa til jødenes yppersteprester: Hele folket ønsker ikke at han skal dø. 19 Jødenes eldste svarte Pilatus: Vi og hele folket kom hit for nettopp dette, at han skulle dø. 20 Pilatus sier til dem: Hvorfor skulle han dø? 21 De sa til ham: Fordi han sier at han er Guds Sønn og konge. KAPITTEL 5 1 Men Nikodemus, en jøde, stilte seg for landshøvdingen og sa: Jeg formaner deg, rettferdige dommer, at du vil gi meg frihet til å tale noen få ord. 2 Pilatus sa til ham: Tal videre! 3 Nikodemus sa: Jeg talte til jødenes eldste og de skriftlærde og prestene og levittene og hele mengden av jødene i deres forsamling; Hva er det du ville gjort med denne mannen? 4 Han er en mann som har gjort mange nyttige og herlige mirakler, slik som ingen på jorden har gjort før, og aldri vil gjøre. La ham gå, og gjør ham ikke noe ondt! hvis han kommer fra Gud, vil hans mirakler (hans mirakuløse kurer) fortsette; men hvis de er fra mennesker, blir de til intet. 5 Da Moses ble sendt av Gud til Egypt, gjorde han de tegnene som Gud befalte ham, for farao, kongen i Egypt. og selv om magikerne i det landet, Jannes og Jambres, utførte ved sin magi de samme miraklene som Moses gjorde, kunne de likevel ikke gjøre alt det han gjorde; 6 Og de miraklene som magikerne gjorde, var ikke av Gud, som dere vet, skriftlærde og fariseere! men de som gjorde dem, omkom, og alle som trodde dem. 7 Og la nå denne mannen gå! fordi selve de miraklene dere anklager ham for, er fra Gud; og han er ikke døden verdig. 8 Da sa jødene til Nikodemus: Er du blitt hans disippel og holder taler til fordel for ham? 9 Nikodemus sa til dem: Er også landshøvdingen blitt hans disippel, og holder han taler for ham? Plasserte ikke Cæsar ham på den høye posten? 10 Da jødene hørte dette, skalv de og skjærte tenner mot Nikodemus og sa til ham: Måtte du ta imot hans lære i sannhet og ha din lodd med Kristus! 11 Nikodemus svarte: Amen! Jeg vil motta hans lære og min lodd med ham, som dere har sagt. 12 Da reiste en annen jøde seg og ba guvernøren få lov til å høre ham noen få ord. 13 Og landshøvdingen sa: Si hva du har forstand! 14 Og han sa: Jeg lå i trettiåtte år ved sauedammen i Jerusalem, og arbeidet under en stor sykdom og ventet på en kur som skulle bli gjort ved at en engel skulle komme, som på en viss tid gjorde vannet urolig. ; og den som først tråkket inn etter vannets uro, ble gjort hel av enhver sykdom han hadde. 15 Og da Jesus så meg sytne bort der, sa han til meg: Vil du bli frisk? Og jeg svarte: Herre, jeg har ingen mann til å sette meg i dammen når vannet er rørt. 16 Og han sa til meg: Stå opp, ta din seng og gå! Og jeg ble straks frisk, og tok opp sengen min og gikk. 17 Jødene sa da til Pilatus: Vår Herre landshøvding, be, spør ham hvilken dag det var da han ble helbredet for sin skrøpelighet. 18 Den svake svarte: Det var på sabbaten. 19 Jødene sa til Pilatus: Sa vi ikke at han gjorde sin kur på sabbaten og drev ut onde ånder ved djevelens fyrste? 20 Da gikk en annen jøde ut og sa: Jeg var blind, kunne høre lyder, men ikke se noen; og mens Jesus gikk, hørte jeg folket gå forbi, og jeg spurte hva som var der? 21 De fortalte meg at Jesus gikk forbi; da ropte jeg og sa: Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg! Og han stod stille og bød at jeg skulle føres til ham, og han sa til meg: Hva vil du?
22 Jeg sa: Herre, så jeg kan få mitt syn. 23 Han sa til meg: Få ditt syn! Og straks så jeg og fulgte ham, gledet og takket. 24 En annen jøde gikk også ut og sa: Jeg var spedalsk, og han helbredet mig bare ved sitt ord og sa: Jeg vil, bli du ren! og snart ble jeg renset fra min spedalskhet. 25 Og en annen jøde gikk ut og sa: Jeg var skjev, og han gjorde meg rett ved sitt ord. 26 Og en kvinne ved navn Veronica sa: Jeg var plaget med blodsår i tolv år, og jeg rørte ved kanten av klærne hans, og straks stanset blodstrømmen. 27 Jødene sa da: Vi har en lov om at en kvinne ikke skal tillates som bevis. 28 Og etter andre ting sa en annen jøde: Jeg så Jesus invitert til et bryllup med sine disipler, og det manglet vin i Kana i Galilea; 29 Og da vinen var drukket, bød han tjenerne at de skulle fylle seks gryter som var der med vann, og de fylte dem opp til randen, og han velsignet dem og gjorde vannet om til vin, og hele folket drakk, og ble overrasket over dette miraklet. 30 Og en annen jøde stod frem og sa: Jeg så Jesus lære i synagogen i Kapernaum; og det var i synagogen en mann som hadde en djevel; og han ropte og sa: La meg være! hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet at du er Guds Hellige. 31 Og Jesus irettesatte ham og sa: Ti stille, du urene ånd, og gå ut av mannen! og straks gikk han ut av ham og gjorde ham ikke noe vondt. 32 Følgende ble også sagt av en fariseer; Jeg så at en stor skare kom til Jesus fra Galilea og Judea og fra havet og mange land rundt Jordan, og mange svake mennesker kom til ham, og han helbredet dem alle. 33 Og jeg hørte de urene ånder rope og si: Du er Guds Sønn. Og Jesus bød dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent. 34 Etter dette sa en annen som hette Centurio: Jeg så Jesus i Kapernaum, og jeg bønnfalt ham og sa: Herre, min tjener ligger hjemme og er syk. 35 Og Jesus sa til meg: Jeg vil komme og helbrede ham. 36 Men jeg sa: Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer under mitt tak; men si bare ordet, så skal min tjener bli helbredet. 37 Og Jesus sa til meg: Gå! og som du har trodd, skal det skje med deg! Og min tjener ble helbredet fra den samme time. 38 Da sa en adelsmann: Jeg hadde en sønn i Kapernaum, som lå på dødspunktet; og da jeg hørte at Jesus var kommet til Galilea, gikk jeg og ba ham om at han måtte komme ned til mitt hus og helbrede min sønn, for han var i ferd med å dø. 39 Han sa til meg: Gå, din sønn lever! 40 Og min sønn ble helbredet fra den timen. 41 Foruten disse ropte også mange andre av jødene, både menn og kvinner, og sa: Han er i sannhet Guds Sønn, som helbreder alle sykdommer bare ved sitt ord, og som alle djevelene er underlagt. 42 Noen av dem lenger sa: Denne kraft kan ikke komme fra andre enn Gud. 43 Pilatus sa til jødene: Hvorfor er ikke djevelene underlagt deres leger? 44 Noen av dem sa: Kraften til å underkaste djevler kan ikke komme utenom Gud. 45 Men andre sa til Pilatus at han hadde oppreist Lasarus fra de døde etter at han hadde vært fire dager i graven. 46 Da landshøvdingen hørte dette, sa han skjelvende til mengden av jøder: Hva hjelper det eder å utøse uskyldig blod? KAPITTEL 6 1 Da kalte Pilatus sammen Nikodemus og de femten menn som sa at Jesus ikke var født ved utukt, og sa til dem: Hva skal jeg gjøre, for det er som om det blir et tumult blant folket. 2 De sa til ham: Vi vet det ikke; la dem se til den som reiser tumulten.
3 Pilatus kalte da igjen folket og sa til dem: Dere vet at dere har en skikk at jeg skal frigi dere én fange på påskehøytiden; 4 Jeg har en kjent fange, en morder som kalles Barabbas, og Jesus som kalles Kristus, i hvem jeg ikke finner noe som fortjener døden. hvem av dem har derfor dere tenkt at jeg skal gi dere fri? 5 De roper alle og sier: Slipp Barabbas fri til oss! 6 Pilatus sier til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Kristus? 7 De svarer alle: La ham bli korsfestet! 8 Igjen roper de og sier til Pilatus: Du er ikke keiserens venn, hvis du slipper denne mannen fri? for han har erklært at han er Guds Sønn og en konge. Men er du tilbøyelig til at han skal være konge, og ikke Cæsar? 9 Da sa Pilatus, fylt av vrede, til dem: Ditt folk har alltid vært opprørt, og dere er alltid mot dem som har tjent eder? 10 Jødene svarte: Hvem er de som har tjent oss? 11 Pilatus svarte dem: Deres Gud som reddet dere fra egypternes harde trelldom og førte dere over Rødehavet som om det var et tørt land, og som matet dere i ørkenen med manna og kjøtt av vaktler og kom med vann. ut av klippen og ga deg en lov fra himmelen: 12 I harmet ham på alle måter og begjærte eder en støpt kalv og tilbad den og ofret til den og sa: Dette er dine guder, Israel, som førte deg ut av Egyptens land. 13 Derfor var din Gud tilbøyelig til å ødelegge deg; men Moses gikk i forbønn for deg, og din Gud hørte ham og tilgav din misgjerning. 14 Deretter ble dere rasende mot og ville ha drept deres profeter, Moses og Aron, da de flyktet til tabernaklet, og dere alltid knurret mot Gud og hans profeter. 15 Og da han reiste seg fra sitt dommersete, ville han ha gått ut; men jødene ropte alle: Vi anerkjenner at Cæsar er konge, og ikke Jesus. 16 Mens denne personen, så snart han ble født, kom de vise menn og ofret gaver til ham; da Herodes hørte det, ble han svært forferdet og ville ha drept ham. 17 Da hans far fikk vite dette, flyktet han sammen med ham og moren Maria til Egypt. Da Herodes hørte at han var født, ville han ha drept ham; og sendte derfor og drepte alle barna som var i Betlehem og i alle dets kyster, fra to år og derunder. 18 Da Pilatus hørte denne beretningen, ble han redd; og befalte taushet blant folket, som gjorde lyd, sa han til Jesus: Er du da en konge? 19 Alle jødene svarte til Pilatus: Det er nettopp han som Herodes søkte å drepe. 20 Da tok Pilatus vann, vasket hendene for folket og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se dere til det. 21 Jødene svarte og sa: Hans blod komme over oss og våre barn! 22 Da bød Pilatus at Jesus skulle føres fram for ham, og han sa til ham med følgende ord: 23 Ditt eget folk har pålagt deg å gjøre deg til konge; Derfor dømmer jeg, Pilatus, deg til å bli pisket i henhold til lovene til tidligere guvernører; og at du først blir bundet, deretter hengt på et kors på det stedet hvor du nå er fange; og også to forbrytere med deg, hvis navn er Dimas og Gestas. KAPITTEL 7 1 Så gikk Jesus ut av salen, og de to tyvene med ham. 2 Og da de kom til det stedet som heter Golgata, tok de av ham klærne og bandt ham om med et lintøy og satte en tornekrone på hodet hans og tok et rør i hånden hans. 3 Og på samme måte gjorde de de to tyvene som ble korsfestet med ham, Dimas på hans høyre hånd og Gestas på hans venstre side. 4 Men Jesus sa: Min Far, tilgi dem! For de vet ikke hva de gjør. 5 Og de delte klærne hans og kastet lodd om hans kappe. 6 I mellomtiden stod folket der, og yppersteprestene og jødenes eldste hånet ham og sa: Han har frelst andre, la ham nå frelse seg
selv om han kan! hvis han er Guds sønn, la ham nå komme ned fra korset. 7 Også soldatene hånet ham, og de tok eddik og galle og ga ham det å drikke og sa til ham: Hvis du er jødenes konge, befri deg! 8Da tok Longinus, en soldat, et spyd, 1 gjennomboret siden hans, og straks kom det blod og vann. 9 Og Pilatus skrev tittelen på korset med hebraiske, latinske og greske bokstaver, dvs. Dette er jødenes konge. 10 Men en av de to tyvene som ble korsfestet med Jesus, som hette Gestas, sa til Jesus: Er du Kristus, så frels deg selv og oss! 11 Men tyven som ble korsfestet ved hans høire hånd, som hette Dimas, svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke Gud, som er dømt til denne straffen? Vi mottar faktisk med rette og rettferdig ulempene ved våre handlinger; men denne Jesus, hvilket ondt har han gjort? 12 Etter denne sukkende sa han til Jesus: Herre, kom meg i hu når du kommer inn i ditt rike. 13 Jesus svarte og sa til ham: Sannelig sier jeg deg at i dag skal du være med meg i Paradis. KAPITTEL 8 1 Og det var omkring den sjette time, og mørke var over hele jordens overflate inntil den niende time. 2 Og mens solen var formørket, se, forhenget til templet revnet fra toppen til bunnen; og også klippene revnet, og gravene åpnet seg, og mange hellige kropper som sov, reiste sig. 3 Og omtrent ved den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: Hallo, hel, lama zabacthani? som blir tolket, er: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? 4 Og etter dette sa Jesus: Far, i dine hender overgir jeg min ånd; og etter å ha sagt dette, ga han opp ånden. 5 Men da høvedsmannen så at Jesus som ropte, ga opp ånden, priste han Gud og sa: Sannelig, dette var en rettferdig mann. 6 Og alt folket som stod der, ble meget forferdet ved synet; og reflekterte over det som hadde gått, slo dem på brystet og vendte så tilbake til byen Jerusalem. 7 Høvedsmannen gikk til landshøvdingen og fortalte ham alt som var gått; 8 Og da han hadde hørt alt dette, ble han overmåte bedrøvet; 9 Og han kalte jødene sammen og sa til dem: Har dere sett solformørkelsens mirakel og de andre ting som skjedde mens Jesus døde? 10 Da jødene hørte det, svarte de landshøvdingen: Solformørkelsen skjedde som vanlig. 11 Men alle de som var Kristi kjente, stod på avstand, likesom kvinnene som hadde fulgt Jesus fra Galilea, og observerte alt dette. 12 Og se, en mann fra Arimathæa, ved navn Josef, som også var en Jesu disippel, men ikke åpenlyst, av frykt for jødene, kom til landshøvdingen og bønnfalt landshøvdingen om å gi ham tillatelse til å ta bort Jesu legeme fra korset. 13 Og landshøvdingen ga ham tillatelse. 14 Og Nikodemus kom og hadde med seg en blanding av myrra og aloe omtrent hundre pund; og de tok Jesus ned fra korset med tårer og bandt ham med linduker med krydder, etter skikken å begrave blant jødene. 15 Og han la ham i en ny grav som Josef hadde bygget og latt hogge ut av en klippe som aldri noen mann var blitt lagt i; og de rullet en stor stein til døren til graven. KAPITTEL 9 1 Da de urettferdige jødene hørte at Josef hadde bedt om og begravet Jesu legeme, lette de etter Nikodemus; og de femten mennene som hadde vitnet for landshøvdingen at Jesus ikke var født ved hor, og andre gode personer som hadde vist noen gode gjerninger mot ham.
2 Men da de alle skjulte seg av frykt for jødene, viste Nikodemus seg for dem og sa: Hvordan kan slike som disse gå inn i synagogen? 3 Jødene svarte ham: Men hvor tøvet du å gå inn i synagogen som var en forbundsfelle med Kristus? La din lodd være sammen med ham i den andre verden. 4 Nikodemus svarte: Amen! slik kan det skje, at jeg kan ha min lodd med ham i hans rike. 5 På samme måte sa Josef da han kom til jødene, til dem. Hvorfor er dere sinte på meg fordi jeg begjærer Jesu legeme fra Pilatus? Se, jeg har lagt ham i min grav og pakket ham inn i rent lin og lagt en stein ved døren til graven. 6 Jeg har handlet rett mot ham; men dere har handlet urettmessig forferdet over den rettferdige ved å korsfeste ham, gi ham eddik å drikke, kronet ham med torner, revet hans legeme med pisk og bedt hans blods skyld over dere. 7 Da jødene hørte dette, ble de urolige og urolige; og de grep Josef og befalte ham å bli satt i forvaring før sabbaten, og de ble der til sabbaten var over. 8 Og de sa til ham: Bekjenne tilståelse! for på dette tidspunkt er det ikke tillatt å gjøre deg noe ondt før den første dag i uken kommer. Men vi vet at du ikke vil ansees verdig til en begravelse; men vi vil gi ditt kjød til himmelens fugler og jordens dyr. 9 Josef svarte: Denne tale er som den stolte Goliats tale, som hånte den levende Gud da han talte mot David. Men dere skriftlærde og leger vet at Gud sier ved profeten: Min er hevnen, og jeg vil gjengjelde dere 1 ondskap likt det dere har truet meg. 10 Den Gud som du har hengt på korset, kan fri meg ut av dine hender. All din ondskap vil vende tilbake til deg. 11 For landshøvdingen, da han vasket hendene sine, sa: Jeg er klar fra blodet til denne rettferdige. Men dere svarte og ropte: Hans blod komme over oss og våre barn! Som dere har sagt, må dere gå til grunne for alltid! 12 Da de eldste av jødene hørte disse ord, ble de overmåte rasende; og grep Josef og satte ham i et kammer hvor det ikke var noe vindu; de festet døren og satte et segl på låsen; 13Og Annas og Kaifas satte en vakt på den og rådførte seg med prestene og levittene om at de alle skulle møtes etter sabbaten, og de fant på hvilken død de skulle sette Josef til. 14 Da de hadde gjort dette, befalte høvdingene, Annas og Kaifas, at Josef skulle føres fram. KAPITTEL 10 1 Da hele forsamlingen hørte dette, beundret de og ble forbauset, fordi de fant det samme segl på kammerlåsen og fant ikke Josef. 2 Så gikk Annas og Kaifas ut, og mens de alle beundret at Josef var borte, talte en av soldatene som holdt Jesu grav i forsamlingen. 3 Da de voktet Jesu grav, kom det et jordskjelv; og vi så en Guds engel rulle vekk gravsteinen og sette seg på den. 4 Og hans ansikt var som lyn og hans klær som snø; og vi ble av frykt som døde mennesker. 5 Og vi hørte en engel si til kvinnene ved Jesu grav: Frykt ikke! Jeg vet at du søker Jesus som ble korsfestet; han er oppreist som han forutsagt. 6 Kom og se stedet hvor han ble lagt; og gå snart og si til disiplene hans at han er stått opp fra de døde, og han skal gå foran dere til Galilea. der skal dere se ham som han sa dere. 7 Da kalte jødene sammen alle soldatene som tok vare på Jesu grav, og sa til dem: Hvem er de kvinnene som engelen talte til? Hvorfor tok dere ikke tak i dem? 8 Stridsmennene svarte og sa: Vi vet ikke hvem kvinnene var; dessuten ble vi som døde mennesker av frykt, og hvordan kunne vi gripe disse kvinnene? 9 Jødene sa til dem: Så sant Herren lever, tror vi dere ikke. 10 Soldatene svarte og sa til jødene: Da dere så og hørte Jesus gjøre så mange mirakler og ikke trodde ham, hvordan skulle dere tro oss? Dere sa vel: Så sant Herren lever, for Herren lever i sannhet.
11 Vi har hørt at dere stengte Josef, som begravde Jesu legeme, inne i et kammer under en lås som var forseglet. og da dere åpnet den, fant han ham ikke der. 12 Frembringer dere da Josef, som dere satte under vakt i kammeret, så skal vi frembringe Jesus, som vi voktet i graven. 13 Jødene svarte og sa: Vi vil produsere Josef, skal dere frembringe Jesus. Men Josef er i sin egen by Arimathæa. 14 Soldatene svarte: Hvis Josef er i Arimathæa og Jesus i Galilea, så hørte vi engelen fortelle kvinnene. 15 Da jødene hørte dette, ble de redde og sa seg imellom: Dersom dette på noen måte skulle bli offentlig, da skal alle tro på Jesus. 16 Så samlet de en stor sum penger og ga det til soldatene og sa: Sier dere folket at Jesu disipler kom om natten da dere sov, og stjal Jesu legeme? og dersom landshøvdingen Pilatus hører om dette, skal vi mette ham og sikre deg. 17 Så tok soldatene pengene og sa som de var befalt av jødene; og deres rykte ble spredt blant folket. 18 Men en prest Pinees, Ada, en skolemester, og en levitt, ved navn Ageus, de tre kom fra Galilea til Jerusalem, og fortalte yppersteprestene og alle som var i synagogene, og sa: 19 Vi har sett Jesus, som dere korsfestet, tale med sine elleve disipler og sitte midt iblant dem på Oljeberget og si til dem: 20 Gå ut i hele verden, forkynn evangeliet for alle folkeslag, og døp dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. og hver den som tror og blir døpt, skal bli frelst. 21 Og da han hadde sagt dette til sine disipler, så vi ham fare opp til himmelen. 22 Da yppersteprestene og de eldste og levittene hørte dette, sa de til disse tre menn: Gi Israels Gud ære og bekjenne for ham om det er sant som dere sier at dere har sett og hørt. . 23 De svarte og sa: Så sant våre fedres Herre lever, Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud, slik vi hørte Jesus tale med sine disipler, og som vi så ham fare opp til himmelen. , så vi har fortalt deg sannheten. 24 Da svarte de tre mennene lenger og sa og la disse ord til: Dersom vi ikke eier de ord som vi hørte Jesus tale, og at vi så ham fare opp til himmelen, da skulle vi være skyldige i synd. 25 Da stod yppersteprestene straks op og holdt lovboken i hendene og tryllet disse menn og sa: Dere skal ikke mer heretter forkynne det som dere har talt om Jesus. 26 Og de ga dem en stor sum penger og sendte andre folk med dem, som skulle føre dem til deres eget land, for at de ikke på noen måte skulle oppholde seg i Jerusalem. 27 Da samlet jødene sig alle sammen, og etter å ha uttrykt den mest sørgelige bekymring, sa de: Hva er dette for en merkelig ting som har skjedd i Jerusalem? 28 Men Annas og Kaifas trøstet dem og sa: Hvorfor skulle vi tro soldatene som voktet Jesu grav, når de fortalte oss at en engel rullet bort steinen fra døren til graven? 29 Kanskje hans egne disipler fortalte dem dette og ga dem penger for at de skulle si det, og de tok selv Jesu legeme. 30 Tenk dessuten på dette at det ikke er noen ære å gi utlendinger, fordi de også tok en stor sum av oss, og de har kunngjort oss i henhold til den befaling vi ga dem. De må enten være trofaste mot oss, eller mot Jesu disipler. KAPITTEL 11 1 Da stod Nikodemus opp og sa: Dere sier rett, Israels barn, dere har hørt hva de tre menn har sverget ved Guds lov, som sa: Vi har sett Jesus tale med sine disipler på Oljeberget, og vi så han stiger opp til himmelen. 2 Og Skriften lærer oss at den salige profeten Elias ble tatt opp til himmelen. og Elisa ble spurt av profetens sønner: Hvor er vår far Elia? Han sa til dem at han er tatt opp til himmelen. 3 Da sa profetens sønner til ham: Kanskje ånden har ført ham inn i et av Israels fjell, der skal vi kanskje finne ham. Og de bad Elisa, og han vandret omkring med dem i tre dager, og de fant ham ikke.
4 Og nå, hør på meg, Israels barn, og la oss sende menn til Israels fjell, forat kanskje ikke ånden har ført bort Jesus, og vi skal kanskje finne ham der og bli mette. 5 Og Nikodemus' råd behaget hele folket; og de sendte ut menn som søkte etter Jesus, men ikke fant ham, og de vendte tilbake og sa: Vi gikk rundt, men fant Jesus ikke, men vi har funnet Josef i hans by Arimathæa. 6 Da høvdingene hørte dette, og hele folket, blev de glade og priste Israels Gud, fordi Josef ble funnet, som de hadde stengt inne i et kammer og ikke fant. 7 Og da de hadde dannet en stor forsamling, sa yppersteprestene: Hvordan skal vi føre Josef til oss for å tale med ham? 8 Og de tok et stykke papir og skrev til ham og sa: Fred være med deg og hele din familie! Vi vet at vi har krenket Gud og deg. Vær glad for å besøke oss dine fedre, for vi ble helt overrasket over at du rømte fra fengselet. 9 Vi vet at det var et ondsinnet råd vi tok mot deg, og at Herren tok vare på deg, og Herren selv reddet deg fra våre planer. Fred være med deg, Josef, som er hederlig blant hele folket. 10 Og de utvalgte ut syv av Josefs venner og sa til dem: Når dere kommer til Josef, så hilse ham i fred og gi ham dette brev. 11 Da mennene kom til Josef, hilste de ham i fred og ga ham brevet. 12 Da Josef hadde lest det, sa han: Lovet være Herren Gud, som har utfridd meg fra israelittene, så de ikke kunne utøse mitt blod. Velsignet være Gud, som har beskyttet meg under dine vinger. 13 Og Josef kysset dem og tok dem med inn i sitt hus. Og dagen etter steg Josef opp på asenet og dro med dem til Jerusalem. 14 Og da alle jødene hørte dette, gikk de ut for å møte ham og ropte og sa: Fred være med din komme hit, far Josef! 15 Og han svarte: Fremgang fra Herren kommer over hele folket. 16 Og de kysset ham alle sammen; og Nikodemus tok ham med til huset sitt etter å ha forberedt en stor underholdning. 17 Men dagen etter, da det var en forberedelsesdag, sa Annas og Kaifas og Nikodemus til Josef: Bekjenn Israels Gud og svar oss alle de spørsmål vi skal stille deg! 18 For vi har vært meget urolige over at du begravde Jesu legeme; og da vi hadde låst deg inne i et kammer, kunne vi ikke finne deg; og vi har vært redde siden den gang, inntil denne tiden for din åpenbaring blant oss. Fortell oss derfor for Gud alt som skjedde. 19 Da svarte Josef og sa: Sannelig har I satt meg i fengsel på forberedelsesdagen til morgenen. 20 Men mens jeg stod og bad midt på natten, var huset omgitt av fire engler; og jeg så Jesus som solens lys og falt ned på jorden av frykt. 21 Men Jesus tok tak i hånden min og løftet meg fra jorden, og duggen ble stenket på meg. men han tørket ansiktet mitt, kysset meg og sa til meg: Frykt ikke, Josef! se på meg, for det er meg. 22 Da så jeg på ham og sa: Rabboni Elias! Han svarte meg: Jeg er ikke Elias, men Jesus fra Nasaret, hvis kropp du begravde. 23 Jeg sa til ham: Vis meg graven som jeg la deg i! 24 Da tok Jesus meg i hånden, førte meg til stedet hvor jeg la ham, og viste meg linklærne og servietten som jeg la om hodet hans. Da visste jeg at det var Jesus, og tilbad ham og sa: Velsignet være han som kommer i Herrens navn! 25 Jesus tok meg igjen i hånden, førte meg til Arimathæa til mitt eget hus og sa til meg: Fred være med dig! men gå ikke ut av ditt hus før den førtiende dag! men jeg må gå til mine disipler. KAPITTEL 12 1 Da yppersteprestene hørte alt dette, ble de forferdet og falt ned med ansiktet til jorden som døde menn, og de ropte til hverandre og sa: Hva er dette merkelige tegn som har skjedd i Jerusalem? Vi kjenner Jesu far og mor. 2 Og en levitt sa: Jeg kjenner mange av hans slektninger, troende, som er vane til å ofre slaktoffer og brennoffer til Israels Gud i templet med bønner. 3Og da ypperstepresten Simeon tok ham opp i armene sine. Han sa til ham: Herre, la nu din tjener gå i fred, etter ditt ord! for mine
øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks ansikt: et lys for å opplyse hedningene og ditt folk Israels herlighet. 4 Simeon velsignet på samme måte Maria, Jesu mor, og sa til henne: Jeg forkynner deg om det barnet; Han er utnevnt til manges fall og oppstandelse, og til et tegn som skal imøtegås. 5 Ja, et sverd skal også trenge gjennom din egen sjel, og mange hjerters tanker skal åpenbares. 6 Da sa alle jødene: La oss sende til de tre mennene som sa at de så ham tale med disiplene sine på Oljeberget. 7 Etter dette spurte de dem hva de hadde sett; som svarte enstemmig: For Israels Guds åsyn bekrefter vi at vi tydelig så Jesus tale med sine disipler på Oljeberget og fare opp til himmelen. 8 Så tok Annas og Kaifas dem til hver sin plass og gransket dem hver for seg. som enstemmig bekjente sannheten og sa: De hadde sett Jesus. 9 Da sa Annas og Kaifas: Vår lov sier: Ved to eller tre vitners munn skal hvert ord bli stadfestet. 10 Men hva har vi sagt? Den salige Enok behaget Gud, og ble oversatt ved Guds ord; og gravstedet til den salige Moses er kjent. 11 Men Jesus ble overgitt til Pilatus, pisket, kronet med torner, spyttet på, gjennomboret med spyd, korsfestet, døde på korset og begravet, og hans legeme, den ærede Josef, gravlagt i en ny grav, og han vitner at han så ham i live. 12 Og dessuten har disse menn fortalt at de så ham tale med sine disipler på Oljeberget og fare opp til himmelen. 13 Så reiste Josef seg. sa til Annas og Kaifas: Dere kan med rette bli overrasket over at dere er blitt fortalt at Jesus lever og er steget opp til himmelen. 14 Det er virkelig overraskende at han ikke bare selv skal stå opp fra de døde, men også vekke opp andre fra deres graver, som er blitt sett av mange i Jerusalem. 15 Og nå hør meg litt: Vi kjente alle den salige Simeon, ypperstepresten, som tok Jesus som et spedbarn i armene hans i templet. 16 Denne samme Simeon hadde to egne sønner, og vi var alle til stede ved deres død og begravelse. 17 Gå derfor og se gravene deres, for disse er åpne, og de står opp; og se, de er i byen Arimathæa og tilbringer sin tid sammen i andakts embeter. 18 Noen har riktignok hørt lyden av stemmene sine i bønn, men de vil ikke tale med noen, men de fortsetter å være stumme som døde. 19 Men kom, la oss gå til dem og oppføre oss mot dem med all respekt og varsomhet. Og hvis vi kan få dem til å sverge, vil de kanskje fortelle oss noen av mysteriene rundt deres oppstandelse. 20 Da jødene hørte dette, ble de svært glade. 21 Så drog Annas og Kaifas, Nikodemus, Josef og Gamaliel til Arimathæa, men fant dem ikke i gravene deres. men de gikk rundt i byen og bandt dem på sine bøyde knær ved deres andakt. 22 Så hilste de dem med all respekt og ærbødighet for Gud, og de førte dem til synagogen i Jerusalem; og de lukket portene og tok Herrens lovbok. 23 Og la det i deres hender og svor dem ved Gud Adonai og Israels Gud, som talte til våre fedre ved loven og profetene og sa: Hvis dere tror ham som har oppreist dere fra de døde til å være Jesus, så si oss hva dere har sett, og hvordan dere ble oppreist fra de døde. 24 Charinus og Lenthius, Simeons to sønner, skalv da de hørte dette, og de ble forferdet og stønnet. og samtidig så de opp til himmelen, gjorde de korsets tegn med fingrene på tunga. 25 Og straks talte de og sa: Gi hver av oss papir, så skal vi skrive ned for deg alt det vi har sett. Og de satte seg hver og en og skrev og sa: KAPITTEL 13 1 Herre Jesus og Far, som er Gud, også de dødes oppstandelse og liv, gi oss tillatelse til å forkynne dine mysterier, som vi så etter døden, som hører til ditt kors; for vi er sverget ved ditt navn.
2 For du har forbudt dine tjenere å forkynne de hemmelige ting som ble utført av din guddommelige kraft i helvete. 3 Da vi ble plassert hos våre fedre i helvetes dyp, i mørkets mørke, dukket det plutselig opp solens farge som gull, og et kraftig purpurfarget lys som opplyste stedet. 4 Over dette gledet Adam, hele menneskehetens far, med alle patriarkene og profetene, og sa: Det lyset er skaperen av evig lys, som har lovet å oversette oss til evig lys. 5 Da ropte profeten Jesaja og sa: Dette er Faderens og Guds Sønns lys, ifølge min profeti, da jeg levde på jorden. 6 Zabulons land og Nefthalims land på den andre side av Jordan, et folk som vandret i mørke, så et stort lys; og for dem som bodde i dødsskyggens område, går lyset opp. Og nå er han kommet og har opplyst oss som satt i døden. 7 Og mens vi alle gledet oss over lyset som skinte over oss, kom vår far Simeon iblant oss og gratulerte hele flokken og sa: Herliggjør Herren Jesus Kristus, Guds Sønn! 8 som jeg tok opp i mine armer da et spedbarn i templet og ble drevet av Den Hellige Ånd, sa til ham og bekjente: 1 At nå har mine øyne sett din frelse, som du har beredt for alle menneskers ansikt. , et lys for å opplyse hedningene og herligheten til ditt folk Israel. 9 Alle de hellige som var i helvetes dyp da de hørte dette, gledet seg desto mer. 10 Etterpå kom det fram en som en liten eremitt, og alle ble spurt: Hvem er du? 11 Han svarte: Jeg er stemmen til en som roper i ørkenen, døperen Johannes og Den Høyestes profet, som gikk før han kom for å berede sin vei, for å gi kunnskap om frelse til sitt folk for syndenes tilgivelse. 12 Og jeg Johannes, da jeg så Jesus komme til meg, drevet av Den Hellige Ånd, sa jeg: Se, Guds Lam, se, han som tar bort verdens synder. 13 Og jeg døpte ham i elven Jordan og så Den Hellige Ånd stige ned over ham i skikkelse av en due, og jeg hørte en røst fra himmelen som sa: Dette er min elskede Sønn, i hvem jeg har velbehag. 14 Og nå mens jeg gikk foran ham, kom jeg ned hit for å gjøre dere kjent, for at Guds Sønn neste gang skal besøke oss, og som en dag fra det høye skal komme til oss, som er i mørket og Dødsskygge. KAPITTEL 14 1 Men da den første mann, vår far Adam, hørte dette, at Jesus ble døpt i Jordan, ropte han til sin sønn, Set, og sa: 2 Fortell for dine sønner, patriarkene og profetene, alt det du hørte fra Mikael, erkeengelen, da jeg sendte deg til paradisets porter for å be Gud om at han ville salve hodet mitt når jeg var syk. 3 Da kom Set nær til patriarkene og profetene og sa: Jeg Set, da jeg ba til Gud ved paradisets porter, så Herrens engel, Mikael viste seg for meg og sa: Jeg er sendt til deg fra Herren ; Jeg er utnevnt til å presidere over menneskekropper. 4 Jeg sier deg Seth: Be ikke gråtende til Gud, og be ham om oljen fra barmhjertighetstreet som du kan salve din far Adam med for hans hodepine. 5 For du kan på ingen måte oppnå det før den siste dag og tider, nemlig før fem tusen og fem hundre år er gått. 6 Da skal Kristus, Guds mest barmhjertige Sønn, komme til jorden for å gjenreise Adams menneskelige legeme, og samtidig oppreise de dødes kropper, og når han kommer, skal han bli døpt i Jordan. 7 Da skal han salve alle dem som tror på ham med sin miskunnhets olje; og hans barmhjertighets olje vil fortsette til fremtidige generasjoner, for dem som skal bli født av vannet og Den hellige ånd til evig liv. 8 Og når på den tid Guds mest barmhjertige Sønn, Kristus Jesus, kommer ned på jorden, vil han føre vår far Adam inn i paradiset, for barmhjertighetens tre.
9 Da alle patriarkene og profetene hørte alt dette fra Set, gledet de seg enda mer. KAPITTEL 15 1 Mens alle de hellige gledet seg, se, Satan, fyrsten og dødens kaptein, sa til helvetes fyrste: 2 Gjør deg klar til å ta imot selveste Jesus fra Nasaret, som roset seg av at han var Guds Sønn, og likevel var en mann som var redd for døden, og sa: Min sjel er bedrøvet inntil døden. 3 Dessuten gjorde han mange skader på meg og mange andre; for dem som jeg gjorde blinde og lamme og også dem som jeg plaget med flere djevler, helbredet han ved sitt ord; ja, og dem som jeg førte døde til deg, tar han fra deg med makt. 4 Til dette svarte helvetes fyrste Satan: Hvem er denne så mektige fyrsten, og likevel en mann som er redd for døden? 5 For alle jordens maktmenn er underlagt min makt, som du har ført til underkastelse ved din makt. 6 Men hvis han er så mektig i sin menneskelige natur, så bekrefter jeg for deg i sannhet at han er allmektig i sin guddommelige natur, og ingen kan motstå hans makt. 7 Da han derfor sa at han var redd for døden, tenkte han å fange deg, og ulykkelig vil det være for deg i evighet. 8 Da svarte Satan og sa til helvetes fyrste: Hvorfor uttrykte du tvil og var redd for å ta imot Jesus fra Nasaret, både din motstander og min? 9 Og jeg fristet ham og hisset opp mitt gamle folk, jødene med nidkjærhet og vrede mot ham? 10 Jeg slipte spydet for hans lidelse; Jeg blandet gallen og eddiken og befalte at han skulle drikke det; Jeg forberedte korset for å korsfeste ham, og neglene til å stikke gjennom Ibis hender og føtter; og nå er hans død nær, jeg vil føre ham hit, både under deg og meg. 11 Da svarte helvetes fyrste og sa: Du sa til meg akkurat nå at han tok de døde fra meg med makt. 12 De som har blitt holdt her til de skulle leve igjen på jorden, ble tatt bort herfra, ikke av egen kraft, men ved bønner til Gud, og deres allmektige Gud tok dem fra meg. 13 Hvem er da den Jesus fra Nasaret som ved sitt ord tok de døde fra meg uten å be til Gud? 14 Kanskje det er den samme som tok Lasarus fra meg, etter at han hadde vært død i fire dager, og både stinket og var råtten, og som jeg hadde i eie som en død, men han vekket ham til live igjen ved sin kraft . 15 Satan svarte og svarte til helvetes fyrste: Det er den samme personen, Jesus fra Nasaret. 16 Da helvetes fyrste hørte det, sa han til ham: Jeg sverger deg ved de makter som tilhører deg og meg, at du ikke skal føre ham til meg. 17 For da jeg hørte om kraften i hans ord, skalv jeg av frykt, og hele min ugudelige skare ble samtidig urolig; 18 Og vi var ikke i stand til å holde Lasarus tilbake, men han ristet seg, og med alle tegn på ondskap gikk han straks bort fra oss. og selve jorden der Lasarus døde kropp var innlosjert, vendte ham straks ut i live. 19 Og jeg vet nå at han er den allmektige Gud som kunne utføre slike ting, som er mektig i sitt herredømme og mektig i sin menneskelige natur, som er menneskehetens frelser. 20 Bring derfor ikke denne personen hit, for han skal sette fri alle dem som jeg holder i fengsel under vantro, og bundet med deres synders lenker, og føre dem til evig liv. KAPITTEL 16 1 Og mens Satan og helvetes fyrste talte slik til hverandre, kom det plutselig en røst som av torden og stormende vind, som sa: Løft opp eders porter, dere fyrster! og bli løftet opp, evige porter, og herlighetens konge skal komme inn.
2 Da helvetes fyrste hørte dette, sa han til Satan: Gå bort fra meg og dra bort fra mine boliger! hvis du er en mektig kriger, kjemp med herlighetens konge. Men hva har du med ham å gjøre? 3 Og han kastet ham ut fra sine boliger. 4 Og fyrsten sa til sine ugudelige tjenere: Lukk grusomhetens kobberporter og fest dem med jernstenger, og strid modig, for at vi ikke skal bli tatt til fange. 5 Men da hele flokken av de hellige hørte dette, talte de med høy røst til helvetes fyrste: 6 Åpne dine porter så herlighetens konge kan komme inn. 7 Og den guddommelige profet David ropte og sa: Hadde jeg ikke da jeg var på jorden i sannhet profeterte og sa: Om mennesker vil prise Herren for hans godhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn. 8 For portene av kobber har han brutt i stykker og stenger av jern i stykker. Han har tatt dem på grunn av deres misgjerning, og på grunn av deres urettferdighet er de plaget. 9 Etter dette talte en annen profet, nemlig den hellige Jesaja, på samme måte til alle de hellige, profeterte jeg ikke rett til dere da jeg levde på jorden? 10 De døde skal leve, og de skal stå opp som er i gravene sine, og de skal glede seg som er på jorden; for duggen som er fra Herren, skal frelse dem. 11 Og jeg sa et annet sted: Død, hvor er din seier? Å død, hvor er brodden din? 12 Da alle de hellige hørte dette talt ved Jesaja, sa de til helvetes fyrste: Lukk opp dine porter og ta bort dine jernstenger! for du vil nå være bundet og ikke ha makt. 13 Da lød det en stor røst, som av lyden av torden som sa: Løft eders porter, I fyrster! og bli løftet opp, dere helvetes porter, og herlighetens Konge skal gå inn. 14 Helvetes fyrste gjentok den samme røsten og ropte som om han hadde vært uvitende: Hvem er den herlighetens konge? 15 David svarte til helvetes fyrste og sa: Jeg forstår ordene fra den røsten, fordi jeg talte dem ved hans ånd. Og nå, som jeg har sagt ovenfor, sier jeg deg: Herren sterk og mektig, Herren mektig i kamp. Han er herlighetens konge, og han er Herren i himmelen og på jorden. 16 Han har sett ned for å høre fangenes sukk og for å løsne dem som er satt til døden. 17 Og nå, du skitne og stinkende helvetes fyrste, åpne dine porter, så herlighetens Konge kan gå inn. for han er himmelens og jordens Herre. 18 Mens David sa dette, viste den mektige Herren seg i skikkelse av en mann og opplyste de stedene som før hadde vært i mørke, 19 Og brøt i stykker lenkene som før ikke kunne brytes; og med sin uovervinnelige kraft besøkte dem som satt i det dype mørke ved misgjerning og dødens skygge ved synd. KAPITTEL 17 1 Den ugudelige døden og hennes grusomme betjenter som hørte dette, ble grepet av frykt i sine mange riker, da de så lysets klarhet, 2 Og Kristus selv viste seg plutselig i deres boliger; De ropte da og sa: Vi er bundet av deg; Det ser ut til at du har tenkt vår forvirring for Herren. 3 Hvem er du, som ikke har noe tegn på fordervelse, men det lyse utseende som er et fullstendig bevis på din storhet, som du likevel ikke ser ut til å legge merke til? 4 Hvem er du, så mektig og så svak, så stor og så liten, en slem og likevel en soldat av første rang, som kan kommandere i form av en tjener som en vanlig soldat? 5 Herlighetens konge, død og levende, selv om han en gang ble drept på korset? 6 Hvem legger døde i graven og er kommet levende ned til oss, og i din død skalv alle skapningene, og alle stjernene ble rørt, og nå har du din frihet blant de døde, og lar deg forstyrre våre legioner?
7 Hvem er du, som slipper de fanger som var holdt i lenker av arvesynden, og fører dem ut i deres tidligere frihet 8 Hvem er du, som sprer et så herlig og guddommelig lys over dem som ble gjort blinde av syndens mørke? 9 På samme måte ble alle legioner av djevler grepet av samme redsel, og med den mest underdanige frykt ropte de og sa: 10 Hvor kommer det fra, o du Jesus Kristus, at du er en mann så mektig og herlig i majestet, så lys at den ikke har noen flekk, og så ren at den ikke har noen forbrytelse? For den nedre jorden på jorden, som alltid til nå var underlagt oss, og hvorfra vi mottok tributt, har aldri sendt oss en slik død mann før, aldri sendt slike gaver som disse til helvetes fyrster. 11 Hvem er du da, som med et slikt mot går inn blant våre boliger og ikke bare er redd for å true oss med de største straffer, men også prøver å redde alle andre fra lenkene vi holder dem i? 12 Kanskje du er den Jesus, som Satan nettopp talte om til vår fyrste, at du ved korsets død var i ferd med å motta dødens makt. 13 Da trampet Ærekongen døden, grep helvetes fyrste, fratok ham all hans makt og tok vår jordiske far Adam med seg til sin ære. KAPITTEL 18 1 Da tok helvetes fyrste Satan og sa med stor indikasjon til ham: Å du ødeleggelsesfyrste, forfatter av Beelsebubs nederlag og forvisning, forakt for Guds engler og avsky av alle rettferdige mennesker! Hva var det som fikk deg til å handle slik? 2 Du ville korsfeste herlighetens konge, og ved hans ødeleggelse har du gitt oss løfter om svært store fordeler, men som en dåre var du uvitende om hva du holdt på med. 3 For se nå at Jesus fra Nasaret, med glansen av sin herlige guddommelighet, kaster alle mørkets og dødens grufulle krefter på flukt. 4 Han har brutt ned våre fengsler fra topp til bunn, kastet bort alle fangene, løslatt alle som var bundet, og alle som før var vant til å stønne under tyngden av deres plager, har nå fornærmet oss, og vi er som å bli slått av deres bønner. 5 Våre ugudelige herredømmer er underkuet, og ingen del av menneskeheten er nå igjen i vår underkastelse, men på den annen side trosser de oss alle frimodig; 6 Selv om de døde tidligere aldri torde oppføre seg uforskammet mot oss, og som fanger kunne de aldri være glade ved noen anledning. 7 O Satan, du fyrste av alle de ugudelige, far til de ugudelige og forlatte, hvorfor ville du forsøke denne bedriften, siden fangene våre hittil alltid var uten det minste håp om frelse og liv? 8 Men nå er det ikke en av dem som noen gang stønner, og det er ikke den minste tåre i noen av deres ansikter. 9 O prins Satan, du store vokter av de helvetes regioner, alle dine fordeler som du oppnådde ved det forbudte treet, og tapet av Paradiset, har du nå tapt ved korsets tre; 10 Og all din lykke utløp da du korsfestet Jesus Kristus, herlighetens Konge. 11 Du har handlet mot din egen og mine interesser, slik du for øyeblikket vil merke av de store pinsler og uendelige straffer som du er i ferd med å lide. 12 O Satan, all ondskaps fyrste, dødens opphavsmann og kilde til all stolthet, du skulle først ha undersøkt de onde forbrytelsene til Jesus fra Nasaret, og så ville du ha funnet ut at han ikke var skyldig i noen feil som var verdig å dø. 13 Hvorfor våget du, uten grunn eller rettferdighet, å korsfeste ham, og har brakt ned til våre områder en uskyldig og rettferdig person, og har derved mistet alle syndere, ugudelige og urettferdige i hele verden? 14 Mens helvetes fyrste talte til Satan, sa herlighetens konge til Beelsebub, helvetes fyrste, Satan, fyrsten skal være underlagt ditt herredømme for alltid, i rommet til Adam og hans rettferdige sønner, som er min.
KAPITTEL 19 1 Da rakte Jesus ut hånden og sa: Kom til meg, alle dere mine hellige, som er skapt i mitt bilde, som ble fordømt av treet med forbudt frukt, og av djevelen og døden! 2 Lev nå ved mitt kors ved! djevelen, denne verdens fyrste, er overvunnet, og døden er beseiret. 3 Da ble alle de hellige forenet under den høyeste Guds hånd. og Herren Jesus grep Adams hånd og sa til ham: Fred være med deg og hele din rettferdige etterkommere, som er min. 4 Da kastet Adam seg for Jesu føtter og henvendte seg til ham med tårer, i et ydmykt språk og med høy røst og sa: 5 Jeg vil prise deg, Herre, for du har løftet meg opp og ikke fått mine fiender til å glede seg over meg. Herre min Gud, jeg ropte til deg, og du har helbredet meg. 6 Herre, du har løftet min sjel opp fra graven; du har holdt meg i live, så jeg ikke skulle gå ned i brønnen. 7 Syng for Herren, alle dere hans hellige, og takk til minne om hans hellighet. For hans vrede varer bare et øyeblikk; i hans favør er livet. 8 På samme måte bøyde alle de hellige seg ned for Jesu føtter og sa med én røst: Du er kommet, verdens Forløser, og har faktisk fullført alle ting som du har forutsagt ved loven og dine hellige profeter. 9 Du har forløst de levende ved ditt kors, og du er kommet ned til oss, for at du ved korsets død kunne fri oss fra helvete og ved din kraft fra døden. 10 Å, Herre, som du har satt din herlighets faner i himmelen og har satt opp tegnet på din forløsning, ja ditt kors på jorden! så, Herre, sett tegnet på seier til ditt kors i helvete, så døden ikke lenger kan gjøre minion. 11 Så rakte Herren ut sin hånd og gjorde korsets tegn på Adam og alle hans hellige. 12 Og han tok Adam ved sin høyre hånd og steg opp fra helvete, og alle Guds hellige fulgte ham. 13 Da ropte den kongelige profeten David frimodig og sa: 1 Syng for Herren en ny sang, for han har gjort underfulle ting! hans høyre hånd og hans hellige arm har skaffet ham seieren. 14 Herren har kunngjort sin frelse, hans rettferdighet har han åpenlyst forkynt for hedningenes øyne. 15 Og hele mengden av hellige svarte og sa: Denne ære har alle hans hellige: Amen, lov Herren! 16 Så ropte profeten Habakkuk 3 og sa: Du har gått ut for å frelse ditt folk, for å frelse ditt folk. 17 Og alle de hellige sa: 4 Velsignet være han som kommer i Herrens navn! for Herren har opplyst oss. Dette er vår Gud i all evighet; han skal herske over oss til evig tid, Amen. 18 På samme måte talte alle profetene det hellige om hans pris og fulgte Herren. KAPITTEL 20 1 Da holdt Herren Adam i hånden og overga ham til erkeengelen Mikael. og han førte dem inn i paradiset, fylt med barmhjertighet og herlighet; 2 Og to meget eldgamle menn møtte dem, og de ble spurt av de hellige: Hvem er dere som ennå ikke har vært med oss i helvete og har fått deres kropper plassert i paradis? 3 En av dem svarte og sa: Jeg er Enok, han som ble oversatt ved Guds ord; og denne mannen som er med meg, er tisbitten Elias, som ble overført i en ildvogn. 4 Her har vi hittil vært og har ikke smakt døden, men er nå i ferd med å vende tilbake ved Antikrists komme, væpnet med guddommelige tegn og mirakler, for å gå i kamp med ham og bli drept av ham i Jerusalem, og å bli tatt levende opp igjen i skyene, etter tre og et halvt døgn. 5 Og mens den hellige Enok og Elias fortalte dette, se, det kom en annen mann i en elendig skikkelse som bar korsets tegn på sine skuldre.
6 Og da alle de hellige så ham, sa de til ham: Hvem er du? For ditt åsyn er som en tyv; og hvorfor bærer du et kors på dine skuldre? 7 Han svarte og sa: Dere sier det rett, for jeg var en tyv som gjorde all slags ugudelighet på jorden. 8 Og jødene korsfestet meg med Jesus; og jeg så de overraskende tingene som skjedde i skapelsen ved korsfestelsen av Herren Jesu. 9 Og jeg trodde at han var skaperen av alle ting, og den allmektige konge. og jeg ba til ham og sa: Herre, kom meg i hu når du kommer inn i ditt rike! 10 Han så snart på min bønn og sa til meg: Sannelig sier jeg deg, i dag skal du være med meg i Paradis. 11 Og han ga meg dette korsets tegn og sa: Bær dette og gå til paradis! og hvis engelen som er paradisets vokter ikke vil gi deg adgang, så vis ham korsets tegn og si til ham: Jesus Kristus, som nå er korsfestet, har sendt meg hit til deg. 12 Da jeg gjorde dette og fortalte engelen som er paradisets vokter alle disse tingene, og han hørte dem, åpnet han snart portene, presenterte meg og satte meg på høyre hånd i paradiset, 13 og sa: Bli her en liten tid til Adam, hele menneskehetens far, kommer inn med alle sine sønner, som er Jesu Kristi hellige og rettferdige tjenere, som ble korsfestet. 14 Da de hørte hele denne beretningen fra tyven, sa alle patriarkene med én røst: Velsignet være du, allmektige Gud, evig godhetens Far og barmhjertighetens Fader, som har vist en slik nåde mot dem som var syndere mot ham, og har brakt dem til paradisets nåde, og har plassert dem blant dine store og åndelige forsyninger, i et åndelig og hellig liv. Amen. KAPITTEL 21 1 Dette er de guddommelige og hellige mysterier som vi så og hørte. Jeg, Charinus og Lenthius har ikke lov til å erklære Guds andre mysterier, slik erkeengelen Mikael beordret oss, 2 og sa: Dere skal gå med mine brødre til Jerusalem og fortsette i bønner og forkynne og prise Jesu Kristi oppstandelse, siden han har oppreist dere fra de døde på samme tid med seg selv. 3 Og dere skal ikke snakke med noen, men sitte som stumme personer til tiden kommer da Herren vil tillate dere å fortelle om hans guddommelighets mysterier. 4 Erkeengelen Mikael befalte oss lenger bortenfor Jordan, til et utmerket og fett land, hvor det er mange som står opp fra de døde sammen med oss for å bevise Kristi oppstandelse. 5 For vi har bare tre dager tillatt oss fra de døde, som stod opp for å feire vår Herres påske sammen med våre foreldre, og å bære vårt vitnesbyrd om Kristus, Herren, og vi er blitt døpt i Jordans hellige elv. Og nå blir de ikke sett av noen. 6 Dette er så mye som Gud tillot oss å forholde oss til deg; gi dere derfor ros og ære til ham, og omvend dere, så vil han forbarme seg over dere. Fred være med dere fra Herren Gud Jesus Kristus og vår alles frelser. Amen, Amen, Amen. 7 Og etter at de var ferdige med å skrive og hadde skrevet i to forskjellige stykker papir, ga Charinus det han skrev i hendene på Annas og Kaifas og Gamaliel. 8 Også Lenthius ga det han skrev i Nikodemus og Josefs hender; og straks ble de forandret til overmåte hvite former og ble ikke sett mer. 9 Men det de hadde skrevet ble funnet å stemme helt overens, det ene inneholdt ikke den ene bokstaven mer eller mindre enn den andre. 10 Da hele jødenes forsamling hørte alt dette overraskende forholdet til Charinus og Lenthius, sa de til hverandre: Sannelig, alt dette er gjort av Gud, og lovet være Herren Jesus i all evighet, Amen! 11 Og de gikk omkring med stor bekymring og frykt og beven, og slo seg for brystet og dro hver til sitt hjem. 12 Men straks alt dette som jødene fortalte om Jesus i synagogene sine, ble straks fortalt av Josef og Nikodemus til landshøvdingen.
13 Og Pilatus skrev ned alle disse handlingene og la alle disse regnskapene inn i sin sals bøker. KAPITTEL 22 1 Etter dette gikk Pilatus til jødenes tempel og kalte sammen alle de skriftlærde og skriftlærde og gikk med dem inn i et kapell i templet. 2 Og han befalte at alle portene skulle lukkes og sa til dem: Jeg har hørt at dere har en stor bok i dette tempel; Jeg ønsker derfor at du skal få det fremført for meg. 3 Og da den store boken, båret av fire tjenere i templet, og prydet med gull og edelstener, ble brakt, sa Pilatus til dem alle: Jeg sverger dere ved deres fedres Gud, som skapte og befalte dette tempel å bli bygget, så dere ikke skjuler sannheten for meg. 4 Dere vet alt det som er skrevet i den boken; Si meg derfor nå, om dere i Skriften har funnet noe av den Jesus som dere korsfestet, og på hvilken tid i verden han burde ha kommet: vis det meg! 5 Etter å ha sverget Annas og Kaifas, befalte de alle de andre som var med dem å gå ut av kapellet. 6 Og de stengte portene til templet og kapellet og sa til Pilatus: Du har fått oss til å sverge, o dommer, ved byggingen av dette tempel, å forkynne for dig det som er sant og rett. 7 Etter at vi hadde korsfestet Jesus, uten at vi visste at han var Guds Sønn, men forutsatt at han gjorde sine mirakler ved noen magiske kunster, kalte vi sammen en stor forsamling i dette tempelet. 8 Og da vi rådførte med hverandre om de mirakler som Jesus hadde gjort, fant vi mange vitner fra vårt eget land, som fortalte at de hadde sett ham i live etter hans død, og at de hørte ham tale med disiplene sine, og så ham som stiger opp til himmelens høyde og går inn i dem; 9 Og vi så to vitner, hvis kropper Jesus oppreiste fra de døde, som fortalte oss om mange underlige ting som Jesus gjorde blant de døde, som vi har en skriftlig beretning om i våre hender. 10 Og det er vår skikk årlig å åpne denne hellige bok for en forsamling og søke der etter Guds råd. 11 Og vi fant i den første av de sytti bøkene, hvor erkeengelen Mikael taler til den tredje sønn av Adam, det første menneske, en beretning om at etter fem tusen fem hundre år kom Kristus, Guds mest elskede Sønn, til jorden, 12 Og vi tenkte videre på at kanskje var han selve Israels Gud som talte til Moses: Du skal lage vidnesbyrdets ark; to og en halv alen skal være dens lengde og halvannen alen bredden og halvannen alen høyden. 13 Ved disse fem og en halv alen for byggingen av arken i Det gamle testamente, skjønte og visste vi at om fem tusen år og et halvt (ett tusen) år skulle Jesus Kristus komme i arken eller tabernaklet til et legeme ; 14 Og slik vitner våre skrifter om at han er Guds sønn, og Herren og Israels konge. 15 Og fordi våre yppersteprester etter hans lidelse ble overrasket over tegnene som ble utført ved hans midler, åpnet vi den boken for å granske alle generasjoner ned til slekten til Josef og Maria, Jesu mor, og antok at han var av Davids ætt; 16 Og vi fant skapelsesberetningen, og på hvilken tid han skapte himmelen og jorden og det første menneske til Adam, og at det derfra til vannflommen var to tusen, to hundre og tolv år. 17 Og fra vannflommen til Abraham, ni hundre og tolv. og fra Abraham til Moses, fire hundre og tretti. og fra Moses til kongen David, fem hundre og ti. 18 Og fra David til det babyloniske fangenskapet, fem hundre år. Og fra det babylonske fangenskapet til Kristi inkarnasjon, fire hundre år. 19 Summen av alt som utgjør fem tusen og et halvt (et tusen). 20 Og slik ser det ut til at Jesus, som vi korsfestet, er Jesus Kristus, Guds Sønn, og sann og allmektig Gud. Amen.