Issuu

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse Da kalte Moses alle Israels eldste til seg og sa til dem: «Ta frem og hent et lam for dere, hver familie, og slakt påskelammet. Dere skal ta en bunt isop og dyppe den i blodet som er i skålen, og stryke blodet som er i skålen på dørbjelken og på de to sidestolpene. Ingen av dere skal gå ut av døren til sitt hus før om morgenen. For Herren skal gå gjennom døren for å slå egypterne. Når han ser blodet på dørbjelken og på de to sidestolpene, skal Herren gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i husene deres for å slå dere.» 2. Mosebok 12:21-23 Og dersom en mann har begått en synd som fortjener døden, og han skal dø, og du henger ham på et tre, da skal ikke kroppen hans bli liggende natten over på treet, men du skal begrave ham samme dag. For den som henges, er forbannet av Gud. For at ikke ditt land skal bli urent, det som Herren din Gud gir deg til arv. 5. Mosebok 21:22-23 For hunder har omringet meg, en flokk ugudelige har omringet meg, de har gjennomboret mine hender og føtter. Jeg kan telle alle mine bein; de ser og stirrer på meg. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe. Salme 22:16-18 Og etter sekstito uker skal Messias bli utryddet, men ikke for seg selv. Og folket til en fyrste som skal komme, skal ødelegge byen og helligdommen. Enden skal være med flom, og til enden skal det være krig som ødelegger. Daniel 9:26 Og over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnenes ånd. De skal se hen til meg, som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som en sørger over sin eneste sønn, og de skal sørge bittert over ham som en som sørger bittert over sin førstefødte. Sakarja 12:10 For jeg overga dere først og fremst det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet, og at han stod opp den tredje dag etter Skriftene, 1 Korinterbrev 15:3-4

Profeten Jesaja Jesaja 53 1 Hvem trodde vår budskap, og for hvem ble Herrens arm åpenbart? 2 For han skal vokse opp for hans åsyn som en spenstig plante, som en rot av tørr jord. Han har verken skikkelse eller prakt, og når vi ser ham, er det ingen skjønnhet så vi skulle begjære ham. 3 Han er foraktet og forkastet av mennesker, en mann av sorger og kjent med sorg. Vi skjulte våre ansikter for ham, foraktet var han, og vi aktet ham ikke. 4 Sannelig, han har båret våre sorger, og våre sorger har han tatt på seg. Likevel aktet vi ham for slått, slått av Gud og plaget. 5 Men han ble såret for våre overtredelser, han ble knust for våre misgjerninger. Straffen som førte oss til fred lå over ham, og ved hans sår ble vi leget. 6 Vi har alle gått vill som får, vi har vendt oss hver til sin vei, og Herren har latt alles vår misgjerning komme over ham. 7 Han ble undertrykt og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Han føres som et lam til slakting, og som en får som er stum foran sine klippere, slik åpner han ikke sin munn.

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

8 Fra fengsel og dom ble han tatt, og hvem kan fortelle om hans ætt? For han ble utstøtt fra de levendes land, for mitt folks overtredelse ble han slått. 9 Og han ga sin grav blant de ugudelige, og hos de rike i sin død; for han hadde ikke gjort vold, og det var ikke svik i hans munn. 10 Likevel behaget det Herren å knuse ham, han har gjort ham syke. Når du ofrer hans sjel for synd, skal han se sin avkom, han skal leve lenge, og Herrens velbehag skal lykkes ved hans hånd. 11 Han skal se hvor mye han strever med sin sjel og bli mett. Ved sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han skal bære deres misgjerninger. 12 Derfor vil jeg gi ham en del med de store, og han skal dele byttet med de sterke, fordi han har utøst sin sjel i døden, og han ble regnet blant overtredere, og han bar manges synd og ba for overtredere.

Matteusevangeliet Matteus 26 1 Og det skjedde da Jesus hadde fullført alle disse ordene, sa han til disiplene sine: 2 Dere vet at om to dager er det påske, og da blir Menneskesønnen forrådt til å korsfestes. 3 Yppersteprestene og de skriftlærde og folkets eldste samlet seg da i yppersteprestens palass, han som het Kaifas, 4 Og de rådslo om å gripe Jesus med list og drepe ham. 5 Men de sa: «Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.» 6 Da Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske, 7 Da kom en kvinne til ham som hadde en alabasterkrukke med kostbar salve, og hun helte den over hodet hans mens han satt til bords. 8 Men da disiplene hans så det, ble de harme og sa: «Hva er hensikten med denne sløsingen?» 9 For denne salven kunne ha blitt solgt for mye og gitt til de fattige. 10 Da Jesus forsto det, sa han til dem: « Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har jo gjort en god gjerning mot meg.» 11 For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12 For hun helte denne salven over kroppen min, og det var for min begravelse. 13 Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst dette evangeliet blir forkynt i hele verden, skal også det som denne kvinnen har gjort, bli fortalt til minne om henne. 14 Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, bort til yppersteprestene. 15 Og han sa til dem: «Hva vil dere gi meg, så skal jeg utlevere ham til dere?» Og de inngikk en pakt med ham om tretti sølvpenger. 16 Og fra da av søkte han en anledning til å forråde ham. 17 På den første dagen av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa til ham: «Hvor vil du at vi skal gjøre i stand for deg, så du kan spise påskemåltidet?» 18 Og han sa: Gå inn i byen til en slik mann og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær. Jeg vil holde påske hos deg med disiplene mine. 19 Disiplene gjorde som Jesus hadde befalt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet. 20 Da det ble kveld, satte han seg ned med de tolv. 21 Mens de spiste, sa han: « Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.» 22 Og de ble overmåte bedrøvet, og hver og en av dem begynte å si til ham: «Herre, er det ikke meg?» 23 Og han svarte og sa: Den som dypper hånden sin i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. 24 Menneskesønnen går bort, slik som det er skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født. 25 Judas, som forrådte ham, svarte da: «Mester, er det vel meg?» Jesus sa til ham: « Du har sagt det.» 2

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

26 Mens de spiste, tok Jesus et brød, takket Gud, brøt det og ga det til disiplene og sa: « Ta, spis! Dette er mitt legeme.» 27 Og han tok begeret, takket, ga det til dem og sa: Drikk alle av det! 28 For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. 29 Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny med dere i min Fars rike. 30 Og etter at de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. 31 Jesus sier da til dem: I natt skal dere alle ta anstøt av meg. For det står skrevet: Jeg skal slå hyrden, og fårene i flokken skal bli spredt. 32 Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå foran dere til Galilea. 33 Peter svarte ham: «Om alle skal ta anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt.» 34 Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. 35 Peter sa til ham: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg.» Likeså sa alle disiplene. 36 Så kom Jesus med dem til et sted som het Getsemane, og han sa til disiplene: « Sett dere her mens jeg går bort og ber.» 37 Og han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og begynte å bli bedrøvet og svært urolig. 38 Da sier han til dem: « Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk med meg.» 39 Og han gikk litt lenger frem, falt ned på sitt ansikt og ba og sa: Min Far! om det er mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Dog ikke som jeg vil, men som du vil. 40 Og han kommer til disiplene og finner dem sovende. Han sier til Peter: «Hva, kunne dere ikke våke med meg én time?» 41 Våk og be, så dere ikke faller i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. 42 Igjen gikk han bort for andre gang og ba: « Min Far! dersom denne kalk ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker den, da skje din vilje.» 43 Og han kom tilbake og fant dem sovende igjen, for øynene deres var tunge. 44 Og han forlot dem og gikk bort igjen og ba for tredje gang og sa de samme ordene. 45 Så kommer han til disiplene sine og sier til dem: « Sov nå videre og hvil dere! Se, timen er nær, og Menneskesønnen skal forrådes i synderes hender.» 46 Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg er nær. 47 Mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor folkemengde med sverd og stokker, fra yppersteprestene og folkets eldste. 48 Han som forrådte ham, ga dem et tegn og sa: «Den jeg kysser, det er han; hold ham!» 49 Og straks gikk han bort til Jesus og sa: «Vær hilset, rabbi!» og kysset ham. 50 Jesus sa til ham: « Venn, hvorfor er du kommet?» Så kom de og la hendene på Jesus og grep ham. 51 Og se, en av dem som var med Jesus rakte ut hånden og dro sverdet sitt, og slo til en av yppersteprestens tjener og hogg øret av ham. 52 Jesus sa da til ham: « Stikk sverdet ditt tilbake på plass! For alle som griper til sverd, skal omkomme med sverd.» 53 Tror du at jeg ikke nå kan be til min Far, og han skal gi meg mer enn tolv legioner engler? 54 Men hvordan skal da Skriftene bli oppfylt, som sier at det må skje slik? 55 I den samme timen sa Jesus til folkemengden: « Er dere kommet ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe meg? Jeg satt hver dag hos dere og underviste i templet, og dere grep meg ikke.» 56 Men alt dette skjedde for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt. Da forlot alle disiplene ham og flyktet. 57 De som hadde grepet Jesus, førte ham til Kaifas, ypperstepresten, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet. 58 Men Peter fulgte ham langt bort, helt til yppersteprestens hus, og han gikk inn og satte seg hos tjenerne for å se hva som skulle skje.

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

59 Yppersteprestene og de eldste og hele rådet søkte falskt vitnesbyrd mot Jesus for å få ham drept. 60 Men fant ingen. Selv om mange falske vitner kom, fant de ingen. Til slutt kom det to falske vitner. 61 og sa: «Denne mannen har sagt: Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.» 62 Da reiste ypperstepresten seg og sa til ham: «Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner mot deg?» 63 Men Jesus tidde. Og ypperstepresten svarte og sa til ham: Jeg besverger deg ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn. 64 Jesus sier til ham: « Du har sagt det. Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme i himmelens skyer.» 65 Da rev ypperstepresten klærne sine i stykker og sa: «Han har talt gudsbespottelse; hva trenger vi nå vitner? Se, nå har dere hørt hans gudsbespottelse.» 66 Hva synes dere? De svarte og sa: «Han er skyldig til døden.» 67 Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttneve, og andre slo ham med hendene. 68 og sa: «Spå for oss, du Kristus! Hvem var det som slo deg?» 69 Peter satt utenfor i gårdshuset, og en tjenestepike kom til ham og sa: «Du var også med Jesus fra Galilea.» 70 Men han nektet for alles øyne og sa: «Jeg vet ikke hva du sier.» 71 Og da han var gått ut i porten, fikk en annen tjenestepike se ham og sa til dem som var der: «Denne mannen var også sammen med Jesus fra Nasaret.» 72 Og han nektet igjen med en ed: «Jeg kjenner ikke mannen.» 73 Og etter en stund kom de som sto der bort til ham og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem; for ditt språk røper deg. 74 Da begynte han å forbanne og sverge: «Jeg kjenner ikke mannen.» Og straks gol hanen. 75 Peter husket da Jesu ord: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bitterlig. Matteus 27 1 Da det ble morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd mot Jesus for å få ham drept. 2 Og de bandt ham og førte ham bort og overga ham til landshøvdingen Pontius Pilatus. 3 Da Judas, som hadde forrådt ham, så at han var dømt, angret han og brakte de tretti sølvmyntene tilbake til yppersteprestene og de eldste, 4 og sa: «Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod.» Og de sa: «Hva angår det oss? Se til det.» 5 Og han kastet sølvpengene inn i templet, gikk bort og gikk og hengte seg. 6 Og yppersteprestene tok sølvmyntene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i skattkisten, for det er blodspenger. 7 Og de holdt råd og kjøpte pottemakerens åker for den, for å begrave fremmede der. 8 Derfor ble den marken kalt Blodmarken den dag i dag. 9 Da ble det oppfylt som er talt av profeten Jeremias, som sier: Og de tok de tretti sølvmyntene, prisen på ham som var verdsatt, ham som de av Israels barn verdsatte; 10 Og ga dem for pottemakerens mark, slik Herren hadde befalt meg. 11 Jesus stilte seg for landshøvdingen, og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte ham: « Du sier det.» 12 Og da overprestene og de eldste anklaget ham, svarte han ingenting. 13 Pilatus sa da til ham: «Hører du ikke hvor mye de vitner mot deg?» 14 Og han svarte ham ikke på et ord, så landshøvdingen undret seg storlig. 15 På den høytiden pleide landshøvdingen å gi folket fri én fange, hvem de ville. 16 Og de hadde da en anerkjent fange som het Barabbas. 17 Da de var samlet, sa Pilatus til dem: «Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri? Barabbas eller Jesus, som kalles Kristus?»

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

18 For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham. 19 Da han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: «Ha ikke noe med denne rettferdige mannen å gjøre! For jeg har lidd mye i en drøm i dag for hans skyld.» 20 Men yppersteprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be Barabbas om å få Jesus drept. 21 Landshøvdingen svarte dem: «Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri?» De sa: «Barabbas.» 22 Pilatus sier til dem: «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Kristus?» De sier alle til ham: «La ham bli korsfestet.» 23 Landshøvdingen sa: «Hva ondt har han da gjort?» Men de ropte enda høyere og sa: «La ham bli korsfestet.» 24 Da Pilatus så at han ikke kunne utrette noe, men at det snarere ble oppstyr, tok han vann og vasket hendene sine foran folkemengden og sa: «Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod; se til det!» 25 Da svarte hele folket og sa: «Hans blod komme over oss og over våre barn!» 26 Da ga han dem Barabbas fri, og Jesus lot han piske og overga ham til korsfestelse. 27 Landshøvdingens soldater tok da Jesus med seg inn i borggården og samlet hele soldatflokken rundt ham. 28 Og de kledde ham av og la en skarlagenrød kappe på ham. 29 Og de flettet en tornekrone og satte den på hodet hans og et rør i hans høyre hånd. De falt på kne for ham og hånet ham og sa: «Vær hilset, jødenes konge!» 30 Og de spyttet på ham, tok røret og slo ham i hodet. 31 Etter at de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær og førte ham bort for å korsfeste ham. 32 Og da de kom ut, fant de en mann fra Kyrene som het Simon. Ham tvang de til å bære korset hans. 33 Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det vil si hodeskallested, 34 De ga ham eddik blandet med galle å drikke, og da han smakte på det, ville han ikke drikke. 35 Og de korsfestet ham og delte klærne hans ved å kaste lodd, for at det skulle oppfylles som er sagt av profeten: De delte klærne mine mellom seg, og om kappe min kastet de lodd. 36 Og de satte seg ned og holdt øye med ham der; 37 Og over hodet hans satte de opp anklagen mot ham skrevet: «DETTE ER JESUS, JØDENES KONGE.» 38 Da ble to røvere korsfestet sammen med ham, en på høyre side og en annen på venstre. 39 Og de som gikk forbi spottet ham og ristet på hodet, 40 og sa: «Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager, frels deg selv! Er du Guds Sønn, så stig ned fra korset!» 41 Likeså spottet også yppersteprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste og sa: 42 Andre frelste han, seg selv kan han ikke frelse. Er han Israels konge, la ham nå stige ned fra korset, så vil vi tro på ham. 43 Han stolte på Gud; la ham utfri ham nå, hvis han vil ha ham! For han sa: Jeg er Guds Sønn. 44 Det samme gjorde røverne som var korsfestet med ham, ham i tennene. 45 Fra den sjette timen ble det mørke over hele landet helt til den niende timen. 46 Og omkring den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: Eli, Eli, lama sabaktani? det vil si: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? 47 Noen av dem som sto der, hørte dette og sa: «Denne mannen roper på Elias.» 48 Og straks løp en av dem til, tok en svamp og fylte den med eddik, satte den på et rør og ga ham å drikke. 49 De andre sa: «La oss se om Elias kommer og frelser ham.» 50 Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden. 51 Og se, forhenget i tempelet revnet i to fra topp til bunn, og jorden skalv, og klippene revnet. 52 Og gravene åpnet seg, og mange av de helliges legemer som var sovet inn, stod opp,

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

53 og etter hans oppstandelse steg de ut av gravene og gikk inn i den hellige byen og viste seg for mange. 54 Da høvedsmannen og de som holdt vakt over Jesus med ham, så jordskjelvet og alt det som skjedde, ble de svært redde og sa: Sannelig, dette var Guds Sønn. 55 Og mange kvinner var der og så på i det fjerne, de som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham. 56 Blant dem var Maria Magdalena og Maria, moren til Jakob og Joses, og moren til Sebedeussønnene. 57 Da det ble kveld, kom det en rik mann fra Arimatea, ved navn Josef, som selv var en disippel av Jesus. 58 Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu legeme. Pilatus befalte da at kroppen skulle overrekkes. 59 Og da Josef hadde tatt kroppen, svøpte han den inn i et rent lintøy, 60 Og han la den i sin egen nye grav, som han hadde hogd ut i fjellet, og så rullet han en stor stein for gravåpningen og gikk bort. 61 Og der satt Maria Magdalena og den andre Maria, rett overfor graven. 62 Dagen etter, dagen etter forberedelsesdagen, kom yppersteprestene og fariseerne sammen til Pilatus. 63 og sa: Herre, vi husker at bedrageren sa mens han enn levde: Etter tre dager skal jeg oppstå. 64 Befal derfor at graven skal voktes til den tredje dagen, for at ikke disiplene hans skal komme om natten og stjele ham og si til folket: Han er oppstått fra de døde. Slik blir den siste villfarelsen verre enn den første. 65 Pilatus sa til dem: «Dere har en vakt; gå bort og pass på den så godt dere kan.» 66 Så gikk de avsted og sikret graven ved å forsegle steinen og sette vakt. Matteus 28 1 Da sabbaten var over, da det begynte å grydde mot den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. 2 Og se, det ble et stort jordskjelv. For Herrens engel steg ned fra himmelen og kom og rullet steinen bort fra døren og satte seg på den. 3 Hans ansikt var som lyn, og hans klær hvite som snø. 4 Og av frykt for ham skalv vokterne og ble som døde. 5 Engelen svarte kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, som ble korsfestet.» 6 Han er ikke her, for han er oppstått, som han sa. Kom og se stedet der Herren lå. 7 Og gå raskt og si til disiplene hans at han er oppstått fra de døde. Se, han går foran dere til Galilea. Der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere det. 8 Og de gikk raskt bort fra graven med frykt og stor glede, og løp for å fortelle disiplene hans det. 9 Og mens de gikk avsted for å fortelle disiplene hans det, se, da møtte Jesus dem og sa: « Hilsen!» Og de kom og holdt ham ved føttene og tilba ham. 10 Jesus sa da til dem: « Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea, og der skal de se meg.» 11 Mens de var på vei bort, se, da kom noen av vakten inn i byen og fortalte yppersteprestene alt som var gjort. 12 Og da de var samlet med de eldste og hadde holdt rådslag, ga de soldatene store penger, 13 og sa: «Si dere: Disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov.» 14 Og hvis dette kommer landshøvdingen for øre, skal vi overtale ham og sikre dere. 15 Så tok de pengene og gjorde som de var blitt lært. Dette ordet går stadig igjen blant jødene den dag i dag. 16 Så dro de elleve disiplene av sted til Galilea, til fjellet der Jesus hadde gitt dem beskjed. 17 Og da de så ham, tilba de ham; men noen tvilte. 18 Og Jesus kom og talte til dem og sa: « Meg er gitt all makt i himmelen og på jorden.»

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Amen.

Markusevangeliet Markus 14 1 To dager senere var det påskefest og påskefest for de usyrede brød. Yppersteprestene og de skriftlærde lette etter råd om hvordan de kunne gripe ham med list og drepe ham. 2 Men de sa: «Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.» 3 Mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og Jesus satt til bords, kom det en kvinne som hadde en alabasterkrukke med en kostbar nardussalve. Hun brøt krukken og helte den ut over hodet hans. 4 Og noen var harme over seg selv og sa: Hvorfor ble denne sløsingen med salven gjort? 5 For den kunne ha blitt solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de knurret mot henne. 6 Jesus sa: «La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.» 7 For de fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem. Men meg har dere ikke alltid. 8 Hun har gjort hva hun kunne. Hun er kommet forut for å salve mitt legeme til begravelsen. 9 Sannelig sier jeg dere: Hvor enn dette evangeliet blir forkynt i hele verden, skal også det hun har gjort, omtales til minne om henne. 10 Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem. 11 Da de hørte dette, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han lette etter en måte å forråde ham på en enkel måte. 12 Og på den første dagen av den usyrede brødshøytiden, da de slaktet påskelammet, sa disiplene hans til ham: Hvor vil du at vi skal gå og gjøre i stand det, så du kan spise påskelammet? 13 Og han sender ut to av disiplene sine og sier til dem: Gå inn i byen, og der skal dere møte en mann som bærer en vannkrukke. Følg ham. 14 Og hvor han enn går inn, skal dere si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er gjesterommet, hvor jeg skal ete påskemåltidet med disiplene mine? 15 Og han skal vise dere en stor sal ovenpå, som er ferdig utstyrt og i stand. Der skal dere gjøre det i stand for oss. 16 Disiplene hans gikk ut og kom inn i byen og fant det slik som han hadde sagt til dem, og de gjorde i stand påskemåltidet. 17 Og om kvelden kommer han med de tolv. 18 Mens de satt der og spiste, sa Jesus: « Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg, han som spiser med meg.» 19 Og de begynte å bli bedrøvet, og én etter én sa til ham: «Er det meg?» og en annen sa: «Er det meg?» 20 Og han svarte og sa til dem: Det er en av de tolv som dypper med meg i fatet. 21 Menneskesønnen går jo bort, slik det er skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det var bedre for det mennesket om han aldri var født. 22 Mens de spiste, tok Jesus et brød, takket Gud, brøt det og ga dem og sa: « Ta, et! Dette er mitt legeme.» 23 Så tok han begeret, takket og ga det til dem, og de drakk alle av det. 24 Og han sa til dem: Dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange. 25 Sannelig sier jeg dere: Jeg skal ikke mer drikke av vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny i Guds rike. 7

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

26 Og etter at de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. 27 Og Jesus sa til dem: I natt skal dere alle ta anstøt av meg. For det er skrevet: Jeg skal slå gjeteren, og fårene skal bli spredt. 28 Men etter at jeg er oppstått, vil jeg gå foran dere til Galilea. 29 Men Peter sa til ham: Om alle enn tar anstøt, så skal ikke jeg det. 30 Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag, i denne natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. 31 Men han sa enda mer iver: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg aldri fornekte deg.» Det samme sa også de alle. 32 Og de kom til et sted som het Getsemane, og han sa til disiplene sine: « Sett dere her mens jeg ber.» 33 Og han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og begynte å bli svært forferdet og bli svært urolig; 34 Og han sa til dem: « Min sjel er dypt bedrøvet til døden. Bli her og våk!» 35 Og han gikk litt frem, falt ned på jorden og ba om at, om det var mulig, timen måtte gå ham forbi. 36 Og han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta denne kalken fra meg! Men ikke som jeg vil, men som du vil.» 37 Og han kommer og finner dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Kunne du ikke våke én time? 38 Våk og be, så dere ikke faller i fristelse! Ånden er vel rede, men kjødet er skrøpelig. 39 Og han gikk bort igjen og ba og talte de samme ordene. 40 Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham. 41 Og han kommer for tredje gang og sier til dem: « Sov nå videre og hvil dere! Det er nok, timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir forrådt i synderes hender.» 42 Reis dere, la oss gå! Se, han som forråder meg er nær. 43 Og straks, mens han ennu talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor folkemengde med sverd og stokker, fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste. 44 Og han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, det er det; grip ham og før ham trygt bort!» 45 Og med det samme han kom, gikk han straks bort til ham og sa: «Mester, mester!» og kysset ham. 46 Og de la hendene på ham og grep ham. 47 Og en av dem som sto der, dro et sverd og slo til en av yppersteprestens tjenere og hogg av ham øret. 48 Jesus svarte dem: « Dere har gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe meg?» 49 Daglig var jeg hos dere i templet og underviste, og dere grep meg ikke. Men Skriftene må oppfylles. 50 Og de forlot ham alle og flyktet. 51 Og en ung mann fulgte ham, som hadde et linklær om sin nakne kropp; og de unge mennene grep tak i ham. 52 Og han lot linklæret ligge og flyktet naken fra dem. 53 Og de førte Jesus bort til ypperstepresten, og alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde var samlet med ham. 54 Og Peter fulgte ham på avstand, helt inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet seg ved ilden. 55 Og yppersteprestene og hele rådet søkte vitnesbyrd mot Jesus for å få ham drept, og de fant ikke noe. 56 For mange vitnet falskt mot ham, men vitnesbyrdene deres stemte ikke overens. 57 Og noen stod opp og vitnet falskt mot ham og sa: 58 Vi hørte ham si: Jeg vil rive ned dette tempelet som er gjort med hender, og innen tre dager vil jeg bygge et annet som ikke er gjort med hender.

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

59 Men heller ikke på den måten stemte vitnesbyrdene deres overens. 60 Og ypperstepresten reiste seg midt iblant dem og spurte Jesus: «Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner mot deg?» 61 Men han tidde og svarte ingenting. Ypperstepresten spurte ham igjen og sa til ham: Er du Messias, den velsignedes sønn? 62 Jesus sa: « Det er jeg. Dere skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme i himmelens skyer.» 63 Da rev ypperstepresten klærne sine i stykker og sa: «Hva trenger vi flere vitner?» 64 Dere har hørt blasfemien. Hva synes dere? Og de dømte ham alle til døden. 65 Og noen begynte å spytte på ham og dekke ansiktet hans og slå ham med knyttneve og si til ham: «Sproget!» Og tjenerne slo ham med hendene. 66 Mens Peter var nede i borggården, kom en av yppersteprestens tjenestepiker. 67 Da hun så Peter varme seg, så hun på ham og sa: «Du var også med Jesus fra Nasaret.» 68 Men han nektet og sa: «Jeg vet ikke, og jeg forstår ikke hva du sier.» Så gikk han ut i porten, og hanen gol. 69 Og en tjenestepike så ham igjen, og hun begynte å si til dem som sto der: «Dette er en av dem.» 70 Og han nektet det igjen. Litt etter sa de som sto der igjen til Peter: «Du er sannelig en av dem. Du er jo en galileer, og du taler med ham.» 71 Men han begynte å forbanne og sverge: «Jeg kjenner ikke denne mannen dere snakker om.» 72 Og hanen gol andre gang. Og Peter husket det ordet Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og da han tenkte på det, gråt han. Markus 15 1 Straks om morgenen holdt yppersteprestene råd med de eldste og de skriftlærde og hele rådet. De bandt Jesus og førte ham bort og overga ham til Pilatus. 2 Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Han svarte: « Det er du som sier det.» 3 Og yppersteprestene anklaget ham for mange ting, men han svarte ikke. 4 Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ingenting? Se hvor mye de vitner mot deg.» 5 Men Jesus svarte ikke lenger, så Pilatus undret seg. 6 På høytiden løslot han én fange, hvem de enn ville ha. 7 Og det var en mann ved navn Barabbas, som var fengslet sammen med dem som hadde gjort opprør med ham, og som hadde begått et mord under opprøret. 8 Og folkemengden ropte høyt og begynte å be ham om å gjøre mot dem som han pleide å gjøre. 9 Men Pilatus svarte dem og sa: «Vil dere at jeg skal gi dere jødenes konge løs?» 10 For han visste at yppersteprestene hadde overgitt ham av misunnelse. 11 Men yppersteprestene egget folket til å si at han heller skulle gi Barabbas fri. 12 Pilatus svarte dem igjen: «Hva vil dere da at jeg skal gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?» 13 Og de ropte igjen: Korsfest ham! 14 Pilatus sa da til dem: «Hva ondt har han da gjort?» Og de ropte enda høyere: «Korsfest ham!» 15 Da Pilatus ville gjøre folket til lags, slapp han Barabbas fri, og Jesus lot han piske og overgi til korsfestelse. 16 Soldatene førte ham inn i borggården, som kalles pretoriet, og kalte sammen hele vakten. 17 Og de kledde ham i purpurfarget klær og flettet en tornekrone og hengte den på hodet hans, 18 og begynte å hilse ham: «Vær hilset, jødenes konge!» 19 Og de slo ham i hodet med et rør og spyttet på ham, og de falt på kne og tilba ham. 20 Og da de hadde hånet ham, tok de av ham purpurkappen og kledde ham i hans egne klær og førte ham ut for å korsfeste ham. 21 Og de tvang en mann som gikk forbi, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus, til å bære korset hans. Han kom fra landet.

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

22 Og de førte ham til stedet Golgata, det som betyr hodeskallestedet. 23 Og de ga ham vin blandet med myrra å drikke, men han tok det ikke. 24 Og da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans ved å kaste lodd om hva hver mann skulle få. 25 Og det var den tredje timen, og de korsfestet ham. 26 Og overskriften med anklagen mot ham var skrevet: JØDENES KONGE. 27 Og de korsfestet to røvere sammen med ham, den ene på hans høyre side og den andre på hans venstre. 28 Og Skriften ble oppfylt, som sier: Og han ble regnet blant overtredere. 29 Og de som gikk forbi spottet ham, ristet på hodet og sa: «Akk, du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! 30 Frels deg selv og stig ned fra korset. 31 Likeså spottet også yppersteprestene sammen med de skriftlærde og sa til seg selv: Andre frelste han, seg selv kan han ikke frelse. 32 La Kristus, Israels konge, nå stige ned fra korset, så vi kan se og tro! Og de som ble korsfestet med ham, spottet ham. 33 Og da den sjette timen kom, ble det mørke over hele landet helt til den niende timen. 34 Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: « Eloi, Eloi, lama sabaktani?» Det er utlagt: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» 35 Og noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Se, han kaller på Elias.» 36 Og en av dem løp til og fylte en svamp med eddik, satte den på et rør og ga ham å drikke, og sa: «La oss se om Elias kommer for å ta ham ned.» 37 Og Jesus ropte med høy røst og oppgav ånden. 38 Og forhenget i templet revnet i to deler fra øverst til nederst. 39 Da høvedsmannen, som stod rett overfor ham, så at han hadde ropt og gitt opp ånden, sa han: Sannelig, denne mannen var Guds Sønn. 40 Det var også kvinner som så på på avstand. Blant dem var Maria Magdalena og Maria, moren til Jakob den lille og Joses, og Salome. 41 (som også fulgte ham og tjente ham da han var i Galilea), og mange andre kvinner som hadde vært med ham opp til Jerusalem. 42 Da det nå var blitt kveld, for det var forberedelsesdag, det vil si dagen før sabbaten, 43 Josef fra Arimatea, en høyt aktet rådgiver, som også ventet på Guds rike, kom og gikk frimodig inn til Pilatus og ba om å få Jesu legeme. 44 Pilatus undret seg over at han allerede var død. Han kalte høvedsmannen til seg og spurte ham om han hadde vært død en stund. 45 Og da han fikk vite det av høvedsmannen, ga han kroppen til Josef. 46 Og han kjøpte fint lin, tok ham ned, svøpte ham i lintøyet og la ham i en grav som var hogd ut i en klippe, og veltet en stein for gravåpningen. 47 Maria Magdalena og Maria, Joses' mor, så hvor han ble lagt. Markus 16 1 Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende krydder for å komme og salve ham. 2 Og tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven ved soloppgang. 3 Og de sa til hverandre: «Hvem skal velte steinen bort fra gravåpningen for oss?» 4 Og da de så, så de at steinen var rullet bort, for den var svært stor. 5 Og da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en lang, hvit kappe, og de ble forferdet. 6 Og han sa til dem: «Frykt ikke! Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham.»

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

7 Men gå bort og si til disiplene hans og Peter at han går foran dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han sa til dere. 8 Og de skyndte seg ut og flyktet fra graven, for de skalv og var forferdet. De sa ikke noe til noen, for de var redde. 9 Da Jesus var oppstått tidlig den første dagen i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet ut sju onde ånder av. 10 Og hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, mens de sørget og gråt. 11 Og da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de ikke. 12 Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem, mens de gikk og dro ut på landet. 13 Og de gikk og fortalte det til resten, men de trodde dem ikke. 14 Etterpå viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og han irettesatte dem for deres vantro og harde hjerter fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham etter at han var oppstått. 15 Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! 16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. 17 Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut djevler, de skal tale med nye tunger, 18 De skal ta opp slanger, og selv om de drikker noe dødelig, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på de syke, og de skal bli friske. 19 Etter at Herren hadde talt til dem, ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd. 20 Og de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med dem og stadfestet ordet med de tegn som fulgte. Amen.

Lukasevangeliet Lukas 22 1 Nå nærmet seg de usyrede brøds høytid, som kalles påske. 2 Og yppersteprestene og de skriftlærde lette etter råd til å drepe ham, for de fryktet folket. 3 Da fór Satan inn i Judas, som fikk tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv. 4 Og han gikk av sted og snakket med yppersteprestene og høvedsmennene om hvordan han kunne forråde ham til dem. 5 Og de ble glade og inngikk en pakt om å gi ham penger. 6 Og han lovet det, og søkte anledning til å forråde ham til dem uten at folkemengden var til stede. 7 Så kom dagen med de usyrede brødene, da påskelammet skulle slaktes. 8 Så sendte han Peter og Johannes og sa: « Gå og gjør i stand påskemåltidet for oss, så vi kan spise det.» 9 Og de sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand? 10 Og han sa til dem: Se, når dere kommer inn i byen, skal en mann møte dere som bærer en vannkrukke. Følg ham inn i huset hvor han går inn. 11 Og dere skal si til husbonden: Mesteren sier til deg: Hvor er gjesterommet, hvor jeg skal ete påskemåltidet med disiplene mine? 12 Og han skal vise dere en stor sal ovenpå som er ferdig innredet. Der skal dere gjøre i stand det. 13 Og de gikk avsted og fant det som han hadde sagt til dem, og de gjorde i stand påskemåltidet. 14 Og da timen var inne, satte han seg ned, og de tolv apostlene med ham. 15 Og han sa til dem: « Jeg har med stor lengsel ønsket å spise dette påskemåltidet med dere før jeg lider. 16 For jeg sier dere: Jeg skal ikke lenger spise av det før det blir oppfylt i Guds rike. 17 Og han tok begeret, takket Gud og sa: « Ta dette og del det mellom dere!» 18 For jeg sier dere: Jeg skal ikke drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer. 19 Og han tok et brød, takket Gud, brøt det og ga dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg. 11

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

20 Likeså begeret etter måltidet og sa: « Denne begeret er den nye pakten i mitt blod, som utgytes for dere.» 21 Men se, hans hånd som forråder meg er med meg på bordet. 22 Og Menneskesønnen går sannelig bort, slik som det er bestemt; men ve det mennesket som forråder ham! 23 Og de begynte å spørre seg imellom hvem av dem det var som skulle gjøre dette. 24 Og det ble også strid blant dem om hvem av dem som skulle regnes som den største. 25 Og han sa til dem: Kongene blant folkeslagene hersker over dem, og de som utøver makt over dem, kalles velgjørere. 26 Men slik skal ikke dere være. Den største blant dere skal være som den yngste, og den som er overordnet, som den som tjener. 27 For den som sitter til bords, eller den som serverer, er størst? Er ikke den som sitter til bords størst? Jeg er blant dere som den som serverer. 28 Dere er de som har holdt ut med meg i mine fristelser. 29 Og jeg utnevner et rike for dere, slik som min Far har utnevnt meg; 30 så dere kan spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer. 31 Og Herren sa: Simon, Simon, se, Satan har begjært å få tak i dere for å sikte dere som hvete. 32 Men jeg har bedt for deg at din tro ikke skal svikte. Og når du engang har omvendt deg, så styrk dine brødre. 33 Og han sa til ham: Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden. 34 Og han sa: « Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale i dag før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.» 35 Og han sa til dem: « Da jeg sendte dere ut uten pung og skreppe og sko, manglet dere noe?» De svarte: «Ingenting.» 36 Da sa han til dem: «Men nå, den som har en pung, skal ta den med seg, og likeså sin skreppe. Og den som ikke har noe sverd, skal selge kappen sin og kjøpe et.» 37 For jeg sier dere at dette som er skrevet, må enn oppfylles på meg: Og han ble regnet blant overtredere. For det som gjelder meg, har en ende. 38 De sa: «Herre, se, her er to sverd.» Og han sa til dem: « Det er nok.» 39 Og han gikk ut og gikk, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene hans fulgte ham også. 40 Og da han var kommet til stedet, sa han til dem: « Be om at dere ikke faller i fristelse.» 41 Og han trakk seg tilbake fra dem omtrent et steinkast unna, og falt ned og ba, 42 og sa: « Far, om du vil, så ta denne kalk fra meg! Men skje ikke min vilje, men din.» 43 Og en engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham. 44 Og i en dødsangst ba han enda inderligere, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden. 45 Og da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene sine, fant han dem sovende av sorg, 46 Og han sa til dem: «Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse.» 47 Mens han ennu talte, se, da var det en folkemengde. Han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem og kom bort til Jesus for å kysse ham. 48 Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss? 49 Da de som var rundt ham så hva som skulle skje, sa de til ham: Herre, skal vi slå til med sverd? 50 Og en av dem slo yppersteprestens tjener og hogg av hans høyre øre. 51 Jesus svarte og sa: « Låt dere lide så langt.» Og han rørte ved øret hans og helbredet ham. 52 Jesus sa da til yppersteprestene og tempelvaktene og de eldste som var kommet til ham: « Dere gikk ut som mot en røver med sverd og stokker?» 53 Da jeg daglig var hos dere i tempelet, rakte dere ikke ut hender mot meg. Men dette er deres time, og mørkets makt. 54 Da tok de ham med seg og førte ham inn i yppersteprestens hus. Og Peter fulgte etter på avstand.

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

55 Og da de hadde tent opp et bål midt i hallen og satt seg ned sammen, satte Peter seg ned blant dem. 56 Men en tjenestepike så ham sitte ved ilden, og hun så på ham og sa: «Denne mannen var også med ham.» 57 Men han nektet ham og sa: «Kvinne, jeg kjenner ham ikke.» 58 Litt etter så en annen ham og sa: «Du er også en av dem.» Peter sa: «Det er ikke jeg, menneske.» 59 Og omtrent en time senere bekreftet en annen ham med tillit og sa: Sannelig, denne mannen var også med ham; for han er en galileer. 60 Peter sa: «Menneske, jeg vet ikke hva du sier.» Og i det samme, mens han ennu talte, gol hanen. 61 Herren vendte seg og så på Peter. Peter husket Herrens ord, at han hadde sagt til ham: « Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» 62 Og Peter gikk ut og gråt bitterlig. 63 Mennene som holdt Jesus i fangenskap hånet ham og slo ham. 64 Og de hadde lagt bind for øynene hans, slo ham i ansiktet og spurte ham: «Spå deg, hvem var det som slo deg?» 65 Og de talte blasfemisk om ham på mange andre måter. 66 Og så snart det ble dag, kom folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde sammen og førte ham inn for sitt råd og sa: 67 Er du Messias? Si oss det! Og han sa til dem: Om jeg sier det til dere, vil dere ikke tro. 68 Og om jeg spør dere, vil dere ikke svare meg eller slippe meg fri. 69 Fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høyre hånd. 70 Da sa de alle: «Er du da Guds Sønn?» Og han sa til dem: « Dere sier at jeg er det.» 71 Og de sa: «Hva trenger vi flere vitner? Vi har jo selv hørt det av hans egen munn.» Lukas 23 1 Hele folkemengden reiste seg og førte ham til Pilatus. 2 Og de begynte å anklage ham og sa: Vi har funnet denne mannen som forretter folket og forbyr å betale skatt til keiseren, idet han sier at han selv er Kristus, kongen. 3 Pilatus spurte ham da: «Er du jødenes konge?» Han svarte ham: « Det er du som sier det.» 4 Pilatus sa da til yppersteprestene og folket: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.» 5 Og de ble enda mer hissige og sa: «Han hisser opp folket ved å undervise i hele Jødedommen, fra Galilea og helt hit.» 6 Da Pilatus hørte om Galilea, spurte han om mannen var galileer. 7 Og så snart han fikk vite at han hørte under Herodes' myndighet, sendte han ham til Herodes, som selv var i Jerusalem på den tiden. 8 Da Herodes så Jesus, ble han overlykkelig. For han hadde lenge vært ivrig etter å se ham, ettersom han hadde hørt mye om ham, og han håpet å få se ham gjøre et tegn. 9 Så spurte han ham med mange ord, men han svarte ham ikke. 10 Og yppersteprestene og de skriftlærde sto der og anklaget ham heftig. 11 Og Herodes og krigsmennene sine hånet og spottet ham, kledde ham i en strålende kappe og sendte ham igjen til Pilatus. 12 Samme dag ble Pilatus og Herodes venner, for før var de i fiendskap med hverandre. 13 Pilatus kalte da sammen yppersteprestene og rådsherrene og folket, 14 Han sa til dem: «Dere har brakt denne mannen til meg som en som forretter folket. Og se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og funnet ingen skyld hos denne mannen når det gjelder det dere anklager ham for.» 15 Heller ikke Herodes, for jeg sendte dere til ham, og se, ingenting som fortjener døden er gjort mot ham. 16 Derfor vil jeg tukte ham og gi ham fri. 17 (For han måtte nødvendigvis gi dem én fri på høytiden.)

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

18 Da ropte de alle på én gang: «Bort med denne mannen, og la oss få Barabbas fri!» 19 (Han ble kastet i fengsel for et opprør som var blitt gjort i byen, og for mord.) 20 Pilatus talte da igjen til dem, siden han ville gi Jesus fri. 21 Men de ropte og sa: Korsfest ham, korsfest ham! 22 Og han sa til dem for tredje gang: «Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noen dødsårsak hos ham. Derfor vil jeg tukte ham og la ham gå.» 23 Og de hastet frem med høye røst og krevde at han skulle korsfestes, og deres røster og yppersteprestenes røster fikk overtaket. 24 Og Pilatus avsa dom om at det skulle skje som de krevde. 25 Og han ga dem fri den som var kastet i fengsel for opprør og mord, ham de hadde bedt om, men Jesus overga han til deres vilje. 26 Da de førte ham bort, grep de tak i en mann som het Simon og var fra Kyrene, og som kom fra landet. De la korset på ham, for at han skulle bære det etter Jesus. 27 Og en stor folkemengde fulgte ham, og også kvinner, som sørget og sørget over ham. 28 Men Jesus snudde seg mot dem og sa: « Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og over barna deres!» 29 For se, dager kommer da de skal si: Salige er de ufruktbare og de morsliv som aldri fødte, og de bryster som aldri diet. 30 Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss, og til haugene: Dekk oss! 31 For gjør de dette med et grønt tre, hva skal da skje med det tørre? 32 Og det ble også ført to andre, ugjerningsmenn, for å bli henrettet sammen med ham. 33 Og da de kom til det stedet som kalles Golgata, korsfestet de ham der og ugjerningsmennene, den ene på høyre side og den andre på venstre. 34 Jesus sa da: « Far, tilgi dem! For de vet ikke hva de gjør.» Og de delte klærne hans og kastet lodd. 35 Og folket sto og så på. Og rådsherrene spottet ham med dem og sa: Andre frelste han; la ham frelse seg selv, dersom han er Messias, Guds utvalgte. 36 Og soldatene hånet ham også, kom bort til ham og tilbød ham eddik, 37 og sa: «Er du jødenes konge, så frels deg selv!» 38 Og det var også skrevet en overskrift over ham med gresk, latin og hebraisk: «DETTE ER JØDENES KONGE.» 39 Og en av ugjerningsmennene som var hengt opp, spottet ham og sa: «Er du Messias, så frels deg selv og oss!» 40 Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, siden du selv er under den samme dom?» 41 Og vi gjør det med rette, for vi får den lønnen vi fortjener for våre gjerninger. Men denne mannen har ikke gjort noe galt. 42 Og han sa til Jesus: Herre, husk meg når du kommer i ditt rike! 43 Jesus sa til ham: « Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis.» 44 Og det var omkring den sjette timen, og det ble et mørke over hele jorden til den niende timen. 45 Og solen ble formørket, og forhenget i tempelet revnet midt i. 46 Og Jesus ropte med høy røst og sa: Far, i dine hender overgir jeg min ånd. Og da han hadde sagt dette, oppgav han ånden. 47 Da høvedsmannen så det som skjedde, priste han Gud og sa: Sannelig, denne mann var en rettferdig mann. 48 Og alle som var kommet sammen for å se dette synet, slo seg for brystet da de så det som skjedde og vendte tilbake. 49 Og alle hans kjenninger, og kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, sto langt borte og så på dette. 50 Og se, der var en mann som het Josef, en rådgiver; og han var en god mann og rettferdig.

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

51 (Han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning.) Han var fra Arimatea, en jødisk by, og han ventet også på Guds rike. 52 Denne mannen gikk til Pilatus og ba om Jesu legeme. 53 Og han tok den ned, svøpte den i lin og la den i en grav som var hogd ut i stein, hvor aldri noe menneske før var lagt. 54 Og den dagen var forberedelsesdag, og sabbaten nærmet seg. 55 Og kvinnene som hadde kommet med ham fra Galilea, fulgte etter og så graven og hvordan kroppen hans ble lagt. 56 Så vendte de tilbake og gjorde i stand krydder og salver, og de hvilte på sabbatsdagen slik det var budt. Lukas 24 1 Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven og hadde med seg de velluktende krydderne som de hadde gjort i stand, og noen andre. 2 Og de fant steinen rullet bort fra graven. 3 Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu legeme. 4 Og det skjedde mens de var svært forvirret over dette, se, da sto to menn hos dem i skinnende klær. 5 Da de ble redde og bøyde ansiktene sine mot jorden, sa de til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?» 6 Han er ikke her, men er oppstått. Husk hvordan han talte til dere da han ennå var i Galilea, 7 og sa: Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og oppstå den tredje dag. 8 Og de husket ordene hans, 9 Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre. 10 Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var sammen med dem, som fortalte dette til apostlene. 11 Og ordene deres syntes de var tomsnakk, og de trodde dem ikke. 12 Peter stod da opp og løp til graven. Han bøyde seg ned og så linklærne ligge for seg selv. Så gikk han bort, idet han undret seg over det som hadde skjedd. 13 Og se, to av dem dro samme dag til en landsby som heter Emmaus, som lå omtrent seksti stadier fra Jerusalem. 14 Og de snakket sammen om alt det som hadde skjedd. 15 Og det skjedde mens de snakket sammen og drøftet, at Jesus selv kom nærmere og gikk med dem. 16 Men øynene deres var holdt tilbake, så de ikke kjente ham igjen. 17 Og han sa til dem: «Hva slags samtaler er det dere har med hverandre mens dere går og er triste?» 18 En av dem, som het Kleopas, svarte ham: «Er du den eneste fremmede i Jerusalem og vet ikke hva som har skjedd der i disse dager?» 19 Og han sa til dem: « Hva slags ting?» De sa til ham: «Det gjelder Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket. 20 og hvordan yppersteprestene og våre rådsherrer overga ham til dødsdom og korsfestet ham. 21 Men vi håpet at det var han som skulle forløse Israel. Og i tillegg til alt dette er det i dag den tredje dagen siden dette skjedde. 22 Ja, også noen kvinner i vår følge gjorde oss forbauset, da de tidlig var kommet til graven; 23 Og da de ikke fant kroppen hans, kom de og sa at de også hadde sett et syn av engler, som sa at han levde. 24 Og noen av dem som var med oss gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke. 25 Da sa han til dem: « I dårer og trege i hjertet til å tro på alt det profetene har talt! 26 Burde ikke Kristus lide dette og gå inn til sin herlighet?

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

27 Og han begynte med Moses og alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som omhandlet ham. 28 Og de kom nær landsbyen som de skulle til, og han lot som om han ville gå videre. 29 Men de ba ham inntrengende og sa: «Bli hos oss! For det er mot kveld, og dagen er langt på vei.» Og han gikk inn for å bli hos dem. 30 Og det skjedde mens han satt til bords med dem, at han tok et brød, takket Gud, brøt det og ga det til dem. 31 Og øynene deres ble åpnet, og de kjente ham igjen, og han forsvant ut av syne deres. 32 Og de sa til hverandre: «Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte med oss på veien og åpnet skriftene for oss?» 33 I samme stund sto de opp og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve samlet og dem som var med dem. 34 og sa: Herren er sannelig oppstått og har åpenbart seg for Simon. 35 Og de fortalte hva som hadde skjedd på veien, og hvordan de kjente ham igjen da han brøt brødet. 36 Mens de talte slik, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: « Fred være med dere!» 37 Men de ble forferdet og redde, og trodde de hadde sett en ånd. 38 Og han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor oppstår det tanker i deres hjerter? 39 Se på hendene og føttene mine, det er jeg selv. Ta på meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og bein, slik dere ser at jeg har. 40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene sine. 41 Og mens de ennå ikke trodde av glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her? 42 Og de ga ham et stykke av en grillet fisk og et stykke av en bikake. 43 Og han tok det og spiste foran dem. 44 Og han sa til dem: Dette er de ord jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det som er skrevet om meg i Moseloven og i profetene og i salmene, måtte oppfylles. 45 Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene, 46 og sa til dem: « Slik står det skrevet, og slik måtte Kristus lide og oppstå fra de døde den tredje dagen.» 47 og at omvendelse og syndenes forlatelse skulle forkynnes i hans navn for alle folkeslag, og begynne i Jerusalem. 48 Og dere er vitner om dette. 49 Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men bli i Jerusalem inntil dere blir utrustet med kraft fra det høye. 50 Og han ledet dem ut helt til Betania, og han løftet hendene sine og velsignet dem. 51 Og det skjedde mens han velsignet dem, at han ble skilt fra dem og tatt opp til himmelen. 52 Og de tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede. 53 Og de var stadig i templet og lovet og takket Gud. Amen.

Johannesevangeliet Johannes 18 1 Da Jesus hadde talt disse ordene, gikk han ut med disiplene sine over bekken Kedron. Der var en hage, og inn i den gikk han selv og disiplene hans. 2 Judas, som forrådte ham, kjente også stedet, for Jesus kom ofte dit sammen med disiplene sine. 3 Judas kom dit med fakler, lykter og lykter, og hadde tatt med seg en flokk menn og tjenere fra yppersteprestene og fariseerne. 4 Jesus, som visste alt som skulle komme over ham, gikk da ut og sa til dem: « Hvem leter dere etter?» 5 De svarte ham: «Jesus fra Nasaret.» Jesus sier til dem: «Det er jeg. » Judas, som forrådte ham, sto også sammen med dem. 16

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

6 Med det samme han hadde sagt til dem: «Det er jeg!», vek de tilbake og falt til jorden. 7 Så spurte han dem igjen: «Hvem leter dere etter?» De svarte: «Jesus fra Nasaret.» 8 Jesus svarte: « Jeg har sagt dere at det er meg. Dersom dere derfor søker meg, så la disse gå sin vei!» 9 for at det ordet skulle bli oppfylt som han hadde sagt: « Av dem som du ga meg, har jeg ikke mistet noen.» 10 Simon Peter, som hadde et sverd, dro det og slo til yppersteprestens tjener og hogg av ham det høyre øret. Tjeneren het Malkus. 11 Jesus sa da til Peter: « Stikk sverdet ditt i sliren! Skal jeg ikke drikke den kalken som min Far har gitt meg?» 12 Da tok vakten og høvedsmannen og jødenes tjenere Jesus og bandt ham, 13 Og de førte ham først til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var yppersteprest det året. 14 Kaifas var den som hadde gitt jødene det råd at det var best at én mann døde for folket. 15 Simon Peter fulgte etter Jesus, og det gjorde også en annen disippel. Denne disippelen var kjent av ypperstepresten, og han gikk inn med Jesus i yppersteprestens gård. 16 Men Peter stod utenfor døren. Da gikk den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, ut og snakket med dørvokteren og førte Peter inn. 17 Da sier piken som voktet døren til Peter: «Er ikke du også en av denne mannens disipler?» Han sier: «Det er jeg ikke.» 18 Tjenerne og tjenerne sto der og hadde tent opp et kullbål, for det var kaldt, og de varmet seg. Peter sto også hos dem og varmet seg. 19 Ypperstepresten spurte da Jesus om disiplene hans og om hans lære. 20 Jesus svarte ham: « Jeg har talt fritt ut til verden. Jeg har alltid undervist i synagogen og i templet, der jødene alltid samles, og i det skjulte har jeg ikke sagt noe.» 21 Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg, hva jeg har sagt til dem. Se, de vet hva jeg har sagt. 22 Da han hadde sagt dette, slo en av tjenerne som sto der Jesus med håndflaten og sa: «Svarer du ypperstepresten slik?» 23 Jesus svarte ham: « Har jeg talt ondt, så vitn om det onde. Men har jeg rett, hvorfor slår du meg?» 24 Annas hadde sendt ham bundet til ypperstepresten Kaifas. 25 Simon Peter sto der og varmet seg. De sa da til ham: «Er ikke du også en av disiplene hans?» Han nektet og sa: «Det er jeg ikke.» 26 En av yppersteprestens tjenere, den slektningen hans som Peter hogg av øret, sier: «Så jeg deg ikke i hagen med ham?» 27 Peter nektet da igjen, og straks gol hanen. 28 Så førte de Jesus fra Kaifas til dommersalen. Det var tidlig tidlig, og de gikk ikke selv inn i dommersalen, for at de ikke skulle bli urene, men for å kunne spise påskemåltidet. 29 Pilatus gikk da ut til dem og sa: «Hva anklager dere fører mot denne mannen?» 30 De svarte ham: «Hvis han ikke var en ugjerningsmann, ville vi ikke ha overgitt ham til deg.» 31 Pilatus sa da til dem: «Ta ham og døm ham etter deres lov.» Jødene sa da til ham: «Det er ikke tillatt for oss å drepe noen.» 32 for at det ordet Jesus hadde sagt skulle bli oppfylt, det han hadde talt til for å gi tegn på hvilken død han skulle dø. 33 Pilatus gikk da inn i dommersalen igjen, kalte Jesus til seg og sa til ham: «Er du jødenes konge?» 34 Jesus svarte ham: « Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det til deg om meg?» 35 Pilatus svarte: «Er jeg jøde? Ditt eget folk og yppersteprestene har overgitt deg til meg. Hva har du gjort?» 36 Jesus svarte: « Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, da ville mine tjenere kjempe for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er ikke mitt rike av denne verden.»

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

37 Pilatus sa da til ham: «Er du da en konge?» Jesus svarte: « Du sier at jeg er en konge. Derfor er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden, for at jeg skal vitne om sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» 38 Pilatus sier til ham: «Hva er sannhet?» Da han hadde sagt dette, gikk han ut igjen til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos ham.» 39 Men dere har den skikken at jeg skal gi dere én fri i påsken. Vil dere da at jeg skal gi dere jødenes konge fri? 40 Da ropte de alle igjen og sa: «Ikke denne mannen, men Barabbas!» Barabbas var en røver. Johannes 19 1 Pilatus tok da Jesus og pisket ham. 2 Soldatene flettet en tornekrone og satte den på hodet hans, og de kledde ham i en purpurkappe, 3 og sa: «Vær hilset, jødenes konge!» og de slo ham med hendene. 4 Pilatus gikk da ut igjen og sa til dem: «Se, jeg fører ham ut til dere, for at dere skal vite at jeg ikke finner noen skyld hos ham.» 5 Jesus kom da ut, kledd i tornekronen og den purpurrøde kappen. Pilatus sa til dem: «Se, mannen!» 6 Da yppersteprestene og tjenerne så ham, ropte de og sa: Korsfest ham, korsfest ham! Pilatus sier til dem: Ta ham og korsfest ham, for jeg finner ingen skyld hos ham. 7 Jødene svarte ham: «Vi har en lov, og etter vår lov er han skyldig å dø, fordi han har gjort seg selv til Guds Sønn.» 8 Da Pilatus hørte dette ordet, ble han enda mer redd. 9 Og han gikk igjen inn i dommersalen og sa til Jesus: «Hvor er du fra?» Men Jesus svarte ham ikke. 10 Pilatus sier da til ham: «Snakker du ikke til meg? Vet du ikke at jeg har makt til å korsfeste deg og har makt til å gi deg fri?» 11 Jesus svarte: « Du hadde ingen makt over meg, dersom den ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har den som overga meg til deg, en større synd.» 12 Fra da av forsøkte Pilatus å få ham løslatt, men jødene ropte og sa: «Hvis du slipper denne mannen fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, taler mot keiseren.» 13 Da Pilatus hørte dette ordet, førte han Jesus frem og satte seg på dommersetet på det stedet som kalles Stenlagt, men på hebraisk Gabbata. 14 Det var forberedelsesdag for påsken, omkring den sjette time. Og han sa til jødene: Se, der er kongen deres! 15 Men de ropte: «Bort med ham, bort med ham, korsfest ham!» Pilatus sier til dem: «Skal jeg korsfeste kongen deres?» Yppersteprestene svarte: «Vi har ingen konge uten keiseren.» 16 Da overga han ham til dem for at han skulle korsfestes. Og de tok Jesus og førte ham bort. 17 Og han bar sitt kors og gikk ut til et sted som kalles Hodeskallestedet, på hebraisk Golgata. 18 Der korsfestet de ham, og to andre med ham, én på hver side, og Jesus i midten. 19 Pilatus skrev en overskrift og satte den på korset. Innskriften var: «JESUS FRA NASARET, JØDENES KONGE.» 20 Mange av jødene leste da denne overskriften, for stedet der Jesus ble korsfestet var nær byen, og den var skrevet på hebraisk, gresk og latin. 21 Jødenes yppersteprester sa da til Pilatus: Skriv ikke: Jødenes konge, men at han sa: Jeg er jødenes konge. 22 Pilatus svarte: «Det jeg har skrevet, har jeg skrevet.» 23 Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og delte dem i fire deler, én del til hver soldat, og også kjortelen hans. Kjortelen var uten søm, vevd ovenfra og helt opp. 24 De sa derfor seg imellom: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem den skal ha!» For at Skriften skulle bli oppfylt, som sier: «De delte klærne mine mellom seg, og om kjortelen min kastet de lodd.» Dette gjorde soldatene. 25 Ved Jesu kors sto hans mor og hans mors søster, Maria, Kleofas' hustru, og Maria Magdalena.

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

26 Da Jesus så sin mor og disippelen som han elsket, stå der, sa han til sin mor: « Kvinne, se, din sønn!» 27 Så sier han til disippelen: « Se, din mor!» Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg. 28 Etter dette, da Jesus visste at alt nå var fullbyrdet, sa han for at Skriften skulle bli oppfylt: Jeg tørster. 29 Der sto et kar fullt av eddik, og de fylte en svamp med eddik og la den på isop og holdt den opp til munnen hans. 30 Da Jesus hadde fått eddiken, sa han: « Det er fullbrakt.» Og han bøyde hodet og oppgav ånden. 31 Jødene ba derfor Pilatus om at lemmene deres skulle bli brutt og de skulle tas bort, for at ikke likene skulle bli liggende på korset på sabbaten, siden det var forberedelsesdag. Sabbaten var en stor dag. 32 Så kom soldatene og knuste beina på den første og på den andre som var korsfestet sammen med ham. 33 Men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, brøt de ikke beina hans. 34 Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. 35 Og han som så det, vitnet om det, og hans vitnesbyrd er sant. Han vet at han sier sant, for at dere skal tro. 36 For dette skjedde for at Skriften skulle oppfylles: Ikke et bein skal brytes på ham. 37 Og atter sier et annet skriftsted: De skal se hen til ham som de har gjennomboret. 38 Etter dette ba Josef fra Arimatea, som var en disippel av Jesus, men i lønndom av frykt for jødene, Pilatus om å få ta Jesu legeme. Pilatus ga ham tillatelse. Han kom da og tok Jesu legeme. 39 Nikodemus, som først hadde kommet til Jesus om natten, kom også dit. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe, omtrent hundre pund. 40 Så tok de Jesu legeme og svøpte det i linklær sammen med krydderne, slik jødene har skikk å begrave. 41 På stedet der han ble korsfestet, var det en hage, og i hagen en ny grav, hvor det aldri hadde vært lagt noe menneske. 42 Der la de Jesus, fordi det var jødenes forberedelsesdag, for graven var nær. Johannes 20 1 Den første dagen i uken kommer Maria Magdalena tidlig, mens det ennå var mørkt, til graven og ser at steinen er tatt bort fra graven. 2 Hun løper da og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, som Jesus elsket, og sier til dem: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» 3 Peter gikk da ut og den andre disippelen og kom til graven. 4 Så løp de begge sammen, og den andre disippelen løp raskere enn Peter og kom først til graven. 5 Og han bøyde seg ned og så inn, og så linklærne ligge der; men han gikk ikke inn. 6 Da kom Simon Peter etter ham, og han gikk inn i graven og så linklærne ligge der. 7 Og servietten som var om hodet hans, lå ikke sammen med linklærne, men var pakket sammen på et sted for seg selv. 8 Da gikk også den andre disippelen inn, han som hadde vært først til graven, og han så og trodde. 9 For de forsto ennå ikke Skriften om at han måtte oppstå fra de døde. 10 Så gikk disiplene hjem igjen. 11 Men Maria stod utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven. 12 Og han ser to engler i hvite klær sitte, den ene ved hodet og den andre ved føttene der Jesu legeme hadde ligget. 13 Og de sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun sier til dem: «Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» 14 Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

15 Jesus sier til henne: « Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde det var gartneren og sa til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham bort.» 16 Jesus sier til henne: «Maria.» Hun snudde seg og sa til ham: «Rabbuni!» det vil si: «Mester.» 17 Jesus sier til henne: « Rør meg ikke, for jeg er ennå ikke faret opp til min Far. Gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, og til min Gud og deres Gud.» 18 Maria Magdalena kom og fortalte disiplene at hun hadde sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne. 19 Samme dag, om kvelden, den første dagen i uken, da dørene der disiplene var samlet av frykt for jødene var lukket, kom Jesus og stilte seg midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere! 20 Og da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden sin. Da ble disiplene glade da de så Herren. 21 Jesus sa da igjen til dem: « Fred være med dere! Likesom min Far har sendt meg, sender også jeg dere.» 22 Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: « Ta imot Den Hellige Ånd! 23 Hvis dere tilgir deres synder, er de tilgitt, og hvis dere holder fast ved deres synder, er de holdt fast. 24 Men Tomas, en av de tolv, han som kalles Didymus, var ikke sammen med dem da Jesus kom. 25 De andre disiplene sa da til ham: «Vi har sett Herren.» Men han sa til dem: «Hvis jeg ikke ser naglemerket i hendene hans og stikker fingeren min i naglemerket og stikker hånden min i siden hans, vil jeg ikke tro.» 26 Og åtte dager senere var disiplene hans igjen inne, og Tomas med dem. Da kom Jesus, mens dørene var lukket, og han sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere! 27 Så sier han til Tomas: Rekk fingeren din hit, og se på hendene mine, og rekk hånden din hit og stikk den i siden min, og vær ikke vantro, men troende. 28 Tomas svarte ham: «Min Herre og min Gud.» 29 Jesus sier til ham: Tomas, fordi du har sett meg, har du trodd. Salige er de som ikke har sett, og likevel har trodd. 30 Og mange andre tegn gjorde Jesus for disiplenes åsyn, tegn som ikke er skrevet i denne boken: 31 Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn. Johannes 21 1 Etter dette åpenbarte Jesus seg igjen for disiplene ved Tiberias-sjøen, og på denne måten åpenbarte han seg. 2 Simon Peter og Tomas, som kalles Didymus, og Natanael fra Kana i Galilea og Sebedeus' sønner og to andre av disiplene hans var sammen. 3 Simon Peter sier til dem: «Jeg går og fisker.» De sier til ham: «Vi blir også med deg.» De gikk straks av sted og gikk om bord i en båt, og den natten fikk de ingenting. 4 Men da det allerede ble morgen, sto Jesus på stranden. Disiplene visste ikke at det var Jesus. 5 Jesus sier da til dem: « Barn, har dere noe å spise?» De svarte ham: «Nei.» 6 Og han sa til dem: Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere finne. De kastet da ut garnet, og nå klarte de ikke å dra det opp for mengden fisk. 7 Disippelen som Jesus elsket, sier da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han om seg fiskekåpen sin – for han var naken – og kastet seg i sjøen. 8 Og de andre disiplene kom i en liten båt – for de var ikke langt fra land, bare omtrent to hundre alen – og slepte garnet med fiskene etter seg. 9 Så snart de kom i land, så de en glørild der, og fisk lå på den, og brød. 10 Jesus sier til dem: « Kom med noe av den fisken dere nå har fått.»

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

11 Simon Peter gikk opp i land og dro garnet opp på land, fullt av store fisker, hundre og femtitre. Og selv om det var så mange, revnet ikke garnet. 12 Jesus sier til dem: « Kom og hold måltid.» Og ingen av disiplene turte å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13 Jesus kommer da og tar brød og gir dem, og fisk likeså. 14 Dette er nå tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene sine, etter at han var oppstått fra de døde. 15 Da de hadde spist, sier Jesus til Simon Peter: « Simon, sønn av Jonas, elsker du meg mer enn disse?» Han sier til ham: «Ja, Herre, du vet at jeg elsker deg.» Han sier til ham: « Fø lammene mine.» 16 Han sier til ham igjen, for andre gang: « Simon, Jonas' sønn, elsker du meg?» Han sier til ham: «Ja, Herre, du vet at jeg elsker deg.» Han sier til ham: « Fø fårene mine.» 17 Han sier til ham for tredje gang: « Simon, Jonas' sønn, elsker du meg?» Peter ble bedrøvet fordi han sa til ham for tredje gang: «Elsker du meg?» Og han sa til ham: «Herre, du vet alt, du vet at jeg elsker deg.» Jesus sier til ham: « Fø fårene mine.» 18 Sannelig, sannelig sier jeg deg: Da du var ung, bandt du opp beltet om deg og gikk dit du ville. Men når du blir gammel, skal du rekke ut hendene dine, og en annen skal binde opp beltet om deg og føre deg dit du ikke vil. 19 Dette sa han for å gi tegn til med hvilken død han skulle ære Gud. Og da han hadde sagt dette, sa han til ham: Følg meg! 20 Peter snudde seg da og så disippelen som Jesus elsket følge etter, den som også lente seg mot hans bryst ved måltidet og sa: Herre, hvem er det som forråder deg? 21 Peter så ham og sa til Jesus: Herre, hva skal denne mannen gjøre? 22 Jesus sier til ham: « Hvis jeg vil at han skal bli til jeg kommer, hva angår det deg? Følg meg!» 23 Da gikk dette ordet ut blant brødrene at den disippelen ikke skulle dø. Jesus sa ikke til ham: «Han skal ikke dø,» men: « Hvis jeg vil at han skal bli til jeg kommer, hva angår det deg?» 24 Dette er disippelen som vitner om dette og har skrevet dette. Vi vet at hans vitnesbyrd er sant. 25 Og det er også mange andre ting som Jesus gjorde, og om de skulle bli skrevet ned én for én, tror jeg at selve verden ikke kunne romme de bøkene som måtte bli skrevet. Amen.

Apostlenes gjerninger Apostlenes gjerninger 1

1 Den første avhandlingen, Teofilus, har jeg laget om alt det Jesus begynte å gjøre og lære, 2 inntil den dagen han ble tatt opp, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt befalinger til apostlene som han hadde utvalgt, 3 For dem viste han seg også levende etter sin lidelse ved mange ufeilbarlige beviser, idet han lot seg se av dem i førti dager og talte om det som hører Guds rike til, 4 Og mens han var samlet med dem, befalte han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det Faderen hadde lovt, det som dere, sa han, har hørt av meg. 5 For Johannes døpte med vann, men dere skal døpes med Den hellige ånd om ikke mange dager. 6 Da de var kommet sammen, spurte de ham og sa: Herre, vil du på denne tiden gjenopprette riket for Israel? 7 Og han sa til dem: Det er ikke deres sak å vite tider eller stunder som Faderen har fastsatt i sin egen makt. 8 Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. 9 Og da han hadde sagt dette, ble han tatt opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra synet deres. 10 Mens de så stirrende mot himmelen mens han fór opp, se, da sto to menn hos dem i hvite klær; 11 De sa også: «Dere galileiske menn, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere så ham fare opp til himmelen.»

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

Nikodemus' evangelium Kapittel 1 1 Annas, Kaifas, Summas, Datam, Gamaliel, Judas, Levi, Naftali, Aleksander, Kyros og andre jøder gikk til Pilatus angående Jesus og anklaget ham for mange onde gjerninger. 2 og sa: Vi er sikre på at Jesus er sønn av tømmermannen Josef, født av Maria, og at han erklærer seg selv som Guds sønn og konge; og ikke bare det, men forsøker å oppheve sabbaten og våre fedres lover. 3 Pilatus svarte: Hva er det han sier, og hva er det han prøver å oppløse? 4 Jødene sa til ham: «Vi har en lov som forbyr å helbrede på sabbaten, men han helbreder både lamme og døve, lamme, blinde, spedalske og besatte på den dagen med onde metoder.» 5 Pilatus svarte: «Hvordan kan han gjøre dette med onde metoder?» De svarte: «Han er en tryllekunstner, og ved de onde ånders fyrste driver han ut onde ånder, og dermed er alt ham underlagt.» 6 Pilatus sa da: «Det ser ikke ut som om det å drive ut onde ånder skjer ved urene ånder, men ved Guds kraft.» 7 Jødene svarte Pilatus: «Vi ber Deres høyhet om å kalle ham frem for Deres domstol og høre ham selv.» 8 Pilatus kalte da en budbringer til seg og sa til ham: «Hvordan skal Kristus føres hit?» 9 Budbringeren gikk da ut, og siden han kjente Kristus, tilba han ham. Han bredte ut kappen som han hadde i hånden, på jorden og sa: «Herre, gå på dette stedet og gå inn! For landshøvdingen kaller på deg.» 10 Da jødene forsto hva sendebudet hadde gjort, ropte de til Pilatus: «Hvorfor kalte du ham ikke frem ved en tigger og ikke ved et sendebud?» Da sendebudet så ham, tilba han ham, bredte ut kappen han hadde i hånden sin på jorden foran seg og sa: «Herre, landshøvdingen kaller på deg.» 11 Da kalte Pilatus sendebudet til seg og sa: Hvorfor har du gjort dette? 12 Budbringeren svarte: «Da du sendte meg fra Jerusalem til Aleksander, så jeg Jesus sitte på et esel i en lav skikkelse, og hebreernes barn ropte: «Hosianna!» De holdt greiner i hendene. 13 Andre bredte klærne sine utover veien og sa: «Frels oss, du som er i himmelen! Velsignet være han som kommer i Herrens navn.» 14 Jødene ropte da mot sendebudet og sa: «Hebreernes barn holdt sine lovsangsrop på hebraisk, og hvordan kan du, som er greker, forstå hebraisk?» 15 Budet svarte dem og sa: «Jeg spurte en av jødene: Hva er dette barna roper på hebraisk?» 16 Og han forklarte det for meg og sa: De roper ut Hosianna! Det som oversettes til: Herre, frels meg! 17 Pilatus sa da til dem: «Hvorfor vitner dere selv om det barna har sagt, nemlig ved at dere tier? Hva galt har engelen gjort?» Og de tidde. 18 Da sa landshøvdingen til sendebudet: «Gå avsted og prøv å få ham inn med alle midler.» 19 Men budbringeren gikk ut og gjorde som før, og sa: Herre, kom inn, for landshøvdingen kaller på deg. 20 Og da Jesus gikk inn med fanene som bar bannerene, falt de øverste av dem ned og tilba Jesus. 21 Jødene ropte da enda heftigere mot fenrikene. 22 Men Pilatus sa til jødene: «Jeg vet at dere ikke synes om at de øverste fanene av seg selv bøyer seg og tilber Jesus. Men hvorfor roper dere mot fanene, som om de har bøyd seg og tilbedt?» 23 De svarte Pilatus: «Vi så fenrikene selv bøye seg og tilbe Jesus.» 24 Da kalte landshøvdingen til seg fenrikene og sa til dem: Hvorfor gjorde dere dette? 25 Fenrierene sa til Pilatus: «Vi er alle hedninger og tilber gudene i templene. Hvordan skulle vi da mene noe om å tilbe ham? Vi holdt bare fanene i hendene, og de bøyde seg og tilba ham.» 26 Pilatus sa da til synagogeforstanderne: «Velg dere noen sterke menn som holder fanene. Så skal vi se om de vil bøye seg av seg selv.»

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

27 Jødenes eldste fant da tolv av de sterkeste og dyktigste gamle mennene og lot dem holde fanene, og de stilte seg foran landshøvdingen. 28 Pilatus sa da til sendebudet: «Før Jesus ut og før ham inn igjen på en eller annen måte.» Jesus og sendebudet gikk ut av salen. 29 Pilatus kalte til seg fenrikene som før hadde båret bannerene, og sverget at dersom de ikke hadde båret bannerene på samme måte da Jesus gikk inn, skulle han hogge hodene deres av. 30 Så befalte landshøvdingen Jesus å komme inn igjen. 31 Og budbringeren gjorde som han hadde gjort før, og ba Jesus innstendig om å gå på kappen hans, og han gikk på den, og han gikk inn. 32 Og da Jesus gikk inn, bøyde fanene seg som før og tilba ham. Kapittel 2 1 Da Pilatus så dette, ble han redd og ville reise seg fra stolen sin. 2 Men mens han tenkte å reise seg, sendte hans kone, som sto langt unna, bud til ham og sa: «Ha ikke noe med denne rettferdige mannen å gjøre! For jeg har lidd mye for hans skyld i et syn i natt.» 3 Da jødene hørte dette, sa de til Pilatus: «Sa vi ikke til deg: Han er en tryllekunstner? Se, han har fått din kone til å drømme.» 4 Pilatus kalte da Jesus til seg og sa: «Du har hørt hva de vitner mot deg, og du svarer ikke?» 5 Jesus svarte: «Hvis de ikke hadde evnen til å tale, kunne de ikke ha talt. Men siden enhver behersker sitt eget tungemål, så han kan tale både godt og ondt, la ham se til det.» 6 Men jødenes eldste svarte Jesus: «Hva skal vi se etter?» 7 For det første vet vi om deg at du er født i utukt, for det andre at spedbarn ble drept i Betlehem på grunn av din fødsel, og for det tredje at din far og mor Maria flyktet til Egypt fordi de ikke kunne stole på sitt eget folk. 8 Noen av jødene som sto der, sa enda mer positivt: «Vi kan ikke si at han var født ved utukt, men vi vet at hans mor, Maria, var trolovet med Josef, og derfor var han ikke født ved utukt.» 9 Pilatus sa da til jødene som hadde hevdet at han var født gjennom utukt: «Dette er ikke sant, ettersom det var en forlovelse, slik de som er av deres eget folk, vitner om.» 10 Annas og Kaifas sa til Pilatus: «Hele denne folkemengden må sees, de som roper at han er født av utukt og er en tryllekunstner; men de som nekter for at han er født av utukt, er hans proselytter og disipler.» 11 Pilatus svarte Annas og Kaifas: «Hvem er proselyttene?» De svarte: «Det er de som er hedningenes barn, og som ikke har blitt jøder, men følger ham.» 12 Da svarte Eleasar og Asterius og Antonius og Jakob, Karas og Samuel, Isak og Pinehas, Krispus og Agrippa, Annas og Judas: Vi er ikke proselytter, men jødenes barn, og vi taler sannheten, og vi var til stede da Maria ble forlovet. 13 Pilatus henvendte seg da til de tolv mennene som hadde sagt dette: «Jeg besværger dere ved keiserens liv at dere med rette må erklære at han er født i hor, og at det dere har fortalt, er sant.» 14 De svarte Pilatus: «Vi har en lov som forbyr oss å sverge, ettersom det er en synd. La dem sverge ved keiserens liv at det ikke er slik vi har sagt, så skal vi være fornøyde med å bli drept.» 15 Annas og Kaifas sa da til Pilatus: «Disse tolv mennene vil ikke tro at vi vet at han er født av lav kvalitet og at han er en trollmann, selv om han later som om han er Guds sønn og en konge. Det er vi så langt fra å tro at vi skjelver av å høre.» 16 Da befalte Pilatus at alle skulle gå ut, unntatt de tolv mennene som sa at han ikke var født av utukt, og at Jesus skulle trekke seg tilbake et stykke unna. Han sa til dem: Hvorfor vil jødene drepe Jesus? 17 De svarte ham: «De er sinte fordi han helbredet mennesker på sabbaten.» Pilatus spurte: «Vil de drepe ham for en god gjerning?» De svarte ham: «Ja, herre.»

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

Kapittel 3 1 Pilatus gikk da ut av salen, full av sinne, og sa til jødene: «Jeg kaller hele verden til vitne på at jeg ikke finner noen skyld hos denne mannen.» 2 Jødene svarte Pilatus: «Hvis han ikke hadde vært en ond mann, hadde vi ikke ført ham frem for deg.» 3 Pilatus sa til dem: «Ta ham og dømme ham etter deres lov!» 4 Jødene sa da: «Det er ikke tillatt for oss å drepe noen.» 5 Pilatus sa til jødene: «Budet om at du ikke skal drepe, ligger hos dere, men ikke hos meg.» 6 Og han gikk igjen inn i borgen og kalte på Jesus, som var alene, og sa til ham: Er du jødenes konge? 7 Jesus svarte Pilatus og sa: «Sier du dette av deg selv, eller har jødene sagt det til deg om meg?» 8 Pilatus svarte Jesus: «Er jeg jøde? Hele jødenes folk og deres ledere har overgitt deg til meg. Hva har du gjort?» 9 Jesus svarte og sa: «Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, da ville mine tjenere ha kjempet, og da var jeg ikke blitt overgitt til jødene. Men nå er ikke mitt rike herfra.» 10 Pilatus sa: «Er du da en konge?» Jesus svarte: «Du sier at jeg er en konge. Derfor er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden, og derfor er jeg kommet at jeg skal vitne om sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» 11 Pilatus sier til ham: Hva er sannhet? 12 Jesus sa: Sannheten er fra himmelen. 13 Pilatus sa: Derfor er ikke sannheten på jorden. 14 Jesus sa til Pilatus: «Tro at sannheten er på jorden blant dem som, når de har makt til å dømme, lar seg styre av sannheten og dømmer rettferdig.» Kapittel 4 1 Pilatus lot Jesus stå igjen i salen, gikk ut til jødene og sa: «Jeg finner ingen skyld hos Jesus.» 2 Jødene sier til ham: «Men han sa: Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.» 3 Pilatus sier til dem: «Hva slags tempel er det han taler om?» 4 Jødene sier til ham: Det som Salomo har bygd opp i førtiseks år, sa han at han vil rive ned og bygge opp igjen på tre dager. 5 Pilatus sa igjen til dem: «Jeg er uskyldig i denne mannens blod; se til det!» 6 Jødene sier til ham: «Hans blod komme over oss og våre barn!» Pilatus kalte da sammen de eldste og skriftlærde, prestene og levittene og sa i all hemmelighet til dem: «Gjør ikke slik! Jeg har ikke funnet noe i deres anklage mot ham om at han helbreder syke og brøt sabbaten som fortjener døden. 7 Prestene og levittene svarte Pilatus: «Så sant keiseren lever, den som er en gudsbespotter, fortjener døden. Men denne mannen har blasfemert Herren.» 8 Landshøvdingen befalte da igjen jødene å gå ut av borgen, og han kalte Jesus til seg og sa til ham: «Hva skal jeg gjøre med deg?» 9 Jesus svarte ham: Gjør som det står skrevet. 10 Pilatus sa til ham: Hvordan står det skrevet? 11 Jesus sier til ham: Moses og profetene har profetert om min lidelse og oppstandelse. 12 Da jødene hørte dette, ble de harme og sa til Pilatus: «Hvorfor vil du lenger høre på den mannens bespottelse?» 13 Pilatus sier til dem: «Hvis disse ord synes dere er blasfemi, så ta ham med dere og før ham frem for deres domstol og dømme ham etter deres lov.» 14 Jødene svarer Pilatus: «Vår lov sier at han skal få ni og tretti slag, men hvis han på denne måten spotter Herren, skal han steines.» 15 Pilatus sier til dem: «Hvis det han sa var blasfemi, skal dere dømme ham etter deres lov.» 16 Jødene sier til Pilatus: «Vår lov forbyr oss å drepe noen. Vi vil at han skal korsfestes, for han fortjener døden på korset.»

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

17 Pilatus sier til dem: Det er ikke passende at han korsfestes. La ham bare piskes og sendes bort. 18 Men da landshøvdingen så på folket som var til stede og jødene, så han at mange av jødene gråt, og han sa til jødenes yppersteprester: «Ikke noe folk ønsker hans død.» 19 Jødenes eldste svarte Pilatus: «Vi og hele folket er kommet hit nettopp for å få ham til å dø.» 20 Pilatus sier til dem: Hvorfor skal han dø? 21 De sa til ham: «Fordi han sier at han er Guds Sønn og konge.» Kapittel 5 1 Men Nikodemus, en viss jøde, stilte seg for landshøvdingen og sa: Jeg ber deg, rettferdige dommer, om at du vil gi meg frihet til å tale noen få ord. 2 Pilatus sa til ham: «Snakk!» 3 Nikodemus sa: «Jeg talte til jødenes eldste og de skriftlærde og prestene og levittene og hele jødenes menighet i deres forsamling: Hva vil dere gjøre med denne mannen?» 4 Han er en mann som har utført mange nyttige og strålende mirakler, slike som ingen mann på jorden noen gang har utført før, og heller aldri vil gjøre. La ham gå, og gjør ham ingen skade! Hvis han kommer fra Gud, vil hans mirakler (hans mirakuløse helbredelser) fortsette; men hvis de er fra mennesker, vil de bli til intet. 5 Slik gjorde Moses, da han ble sendt av Gud til Egypt, de miraklene som Gud hadde befalt ham for farao, kongen i Egypt. Og selv om magikerne i det landet, Jannes og Jambres, utførte de samme miraklene som Moses gjorde, kunne de ikke gjøre alt det han gjorde. 6 Og de mirakler som magikerne gjorde, var ikke av Gud, som dere vet, skriftlærde og fariseere; men de som gjorde dem, omkom, og alle som trodde på dem. 7 La nå denne mannen gå! For de mektige gjerningene dere anklager ham for, er fra Gud, og han fortjener ikke døden. 8 Jødene sa da til Nikodemus: «Er du blitt hans disippel og holder taler til hans fordel?» 9 Nikodemus sa til dem: «Har landshøvdingen også blitt hans disippel, og holder han taler for ham? Gjorde ikke keiseren ham den høye stillingen?» 10 Da jødene hørte dette, skalv de og skar tenner mot Nikodemus og sa til ham: «Måtte du ta imot hans lære som sannhet, og så får du din lodd med Kristus!» 11 Nikodemus svarte: Amen; jeg vil ta imot hans lære og få min lodd med ham, slik dere har sagt. 12 En annen jøde reiste seg da og ba landshøvdingen om å få høre noen ord på ham. 13 Og landshøvdingen sa: «Si hva du vil.» 14 Og han sa: «Jeg lå i trettiåtte år ved sauedammen i Jerusalem og slet med en stor sykdom og ventet på en helbredelse som skulle skje ved at en engel skulle komme, som på en viss tid skulle røre opp vannet. Den som først steg nedi etter at vannet var rørt opp, ble helbredet, hvilken sykdom han enn hadde.» 15 Og da Jesus så at jeg lå der og vansmektet, sa han til meg: «Vil du bli frisk?» Jeg svarte: «Herre, jeg har ingen som kan sette meg i dammen når vannet blir rørt.» 16 Og han sa til meg: «Stå opp, ta sengen din og gå!» Og straks ble jeg frisk, og jeg tok sengen min og gikk. 17 Jødene sa da til Pilatus: Herre, landshøvding, spør ham hvilken dag han ble helbredet for sin sykdom. 18 Den syke svarte: «Det var på sabbaten.» 19 Jødene sa til Pilatus: Sa vi ikke at han gjorde sine helbredelser på sabbaten og drev ut onde ånder ved onde ånders fyrste? 20 Så kom en annen jøde ut og sa: «Jeg var blind og kunne høre lyder, men kunne ikke se noen.» Mens Jesus gikk videre, hørte jeg folkemengden gå forbi, og jeg spurte hva som var der. 21 De fortalte meg at Jesus gikk forbi. Da ropte jeg og sa: «Jesus, Davids sønn, forbarm deg over meg!» Og han stod stille og befalte at jeg skulle føres til ham, og sa til meg: «Hva vil du?» 22 Jeg sa: Herre, at jeg må få synet mitt igjen.

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

23 Han sa til meg: «Få ditt syn igjen.» Og straks så jeg, og jeg fulgte ham med glede og takksigelse. 24 En annen jøde kom også ut og sa: «Jeg var spedalsk, og han helbredet meg bare med sitt ord og sa: Jeg vil, bli ren!» Og straks ble jeg renset fra spedalskheten min. 25 Og en annen jøde kom frem og sa: Jeg var vrang, og han rettferdiggjorde meg med sitt ord. 26 Og en kvinne som het Veronica, sa: Jeg har vært plaget av blodflod i tolv år, og jeg rørte ved kanten av klærne hans, og plutselig stoppet blodfloden min. 27 Jødene sa da: «Vi har en lov om at en kvinne ikke skal være tillatt som vitne.» 28 Etterpå sa en annen jøde: «Jeg så Jesus være innbudt til et bryllup med disiplene sine, og det var vinmangel i Kana i Galilea.» 29 Og da vinen var drukket opp, befalte han tjenerne at de skulle fylle seks krukker som sto der med vann, og de fylte dem helt til randen, og han velsignet dem og forvandlet vannet til vin, og alle folket drakk, forbauset over dette miraklet. 30 Og en annen jøde stod frem og sa: Jeg så Jesus undervise i synagogen i Kapernaum. Og i synagogen var det en mann som var besatt av en djevel. Han ropte: La meg være! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet at du er Guds hellige. 31 Jesus irettesatte ham og sa: «Ti stille, urene ånd, og far ut av mannen!» Og straks fór den ut av ham og gjorde ham ikke noe vondt. 32 Følgende ble også sagt av en fariseer: Jeg så at en stor folkemengde kom til Jesus fra Galilea og Judea og sjøkysten og mange land rundt Jordan, og mange syke kom til ham, og han helbredet dem alle. 33 Og jeg hørte de urene ånder rope og si: «Du er Guds Sønn.» Og Jesus ga dem strenge påbud om at de ikke skulle gjøre ham kjent. 34 Etter dette sa en annen mann, som het Centurio: «Jeg så Jesus i Kapernaum, og jeg bønnfalt ham og sa: Herre, min tjener ligger hjemme og er lam.» 35 Og Jesus sa til meg: «Jeg vil komme og helbrede ham.» 36 Men jeg sa: Herre, jeg er ikke verdig at du skal komme inn under mitt tak; men tal bare et ord, så skal tjeneren min bli helbredet. 37 Og Jesus sa til meg: «Gå bort, og la det skje deg som du har trodd.» Og tjeneren min ble helbredet fra den samme timen. 38 En mann av høy rang sa da: «Jeg hadde en sønn i Kapernaum som var dødsdømt. Da jeg hørte at Jesus var kommet til Galilea, gikk jeg og ba ham om å komme ned til huset mitt og helbrede sønnen min, for han var dødsdømt.» 39 Han sa til meg: «Gå bort, din sønn lever.» 40 Og sønnen min ble helbredet fra den stunden. 41 Foruten disse ropte også mange andre jøder, både menn og kvinner, og sa: «Han er sannelig Guds Sønn, som helbreder alle sykdommer bare ved sitt ord, og som djevlene er helt underlagt.» 42 Noen av dem sa videre: «Denne makten kan ikke utgå fra noen annen enn Gud.» 43 Pilatus sa til jødene: Hvorfor er ikke djevlene underlagt deres leger? 44 Noen av dem sa: «Det er ingen makt til å underkue djevler uten fra Gud.» 45 Men andre sa til Pilatus at han hadde oppvekket Lasarus fra de døde, etter at han hadde ligget fire dager i graven. 46 Da landshøvdingen hørte dette, skjelvende og sa til den jødiske mengden: «Hva gagner det dere å utøse uskyldig blod?» Kapittel 6 1 Pilatus kalte da sammen Nikodemus og de femten mennene som sa at Jesus ikke var født ved utukt, og sa til dem: «Hva skal jeg gjøre? Det ventes å bli et oppstyr blant folket.» 2 De sa til ham: «Vi vet ikke; la dem som lager oppstyr se til det.» 3 Pilatus kalte da folkemengden til seg igjen og sa til dem: «Dere vet at dere har for skikk at jeg gir dere én fange løs på påskefesten.

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

4 Jeg har en kjent fange, en morder, som heter Barabbas, og Jesus, som kalles Kristus, i hvem jeg ikke finner noe som fortjener døden. Hvem av dem vil dere da at jeg skal gi dere fri? 5 De roper alle og sier: «Gi oss Barabbas fri!» 6 Pilatus sier til dem: «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Kristus?» 7 De svarer alle: «La ham bli korsfestet.» 8 Igjen roper de ut og sier til Pilatus: «Du er ikke keiserens venn hvis du gir denne mannen fri? For han har jo erklært seg selv som Guds Sønn og konge. Men vil du at han skal være konge og ikke keiser?» 9 Pilatus ble rasende og sa til dem: «Folket deres har alltid vært opprørsk, og dere er alltid imot dem som har tjent dere?» 10 Jødene svarte: «Hvem er det som har tjent oss?» 11 Pilatus svarte dem: «Deres Gud, som fridde dere fra egypternes harde trelldom og førte dere over Rødehavet som om det var tørt land, og som mettet dere i ørkenen med manna og vaktlerkjøtt og lot vann komme ut av klippen og ga dere en lov fra himmelen, 12 Dere har provosert ham på alle måter og ønsket dere en støpt kalv. Dere tilba den og ofret til den. Dere sa: «Dette er dine guder, Israel, som førte deg ut av Egypt.» 13 På grunn av dette var din Gud tilbøyelig til å ødelegge deg, men Moses gikk i forbønn for deg, og din Gud hørte ham og tilga din misgjerning. 14 Etterpå ble dere rasende mot profetene deres, Moses og Aron, da de flyktet til tabernaklet, og dere knurret stadig mot Gud og hans profeter. 15 Og han reiste seg fra dommersetet og ville gå ut, men alle jødene ropte: Vi bekjenner keiseren som konge, og ikke Jesus. 16 Så snart denne mannen var født, kom vismennene og ga ham gaver. Da Herodes hørte om dette, ble han svært forferdet og ville drepe ham. 17 Da faren hans fikk vite dette, flyktet han med ham og moren sin, Maria, til Egypt. Da Herodes hørte at han var født, ville han drepe ham, og sendte derfor bud og drepte alle barna i Betlehem og i hele området rundt, fra to år og yngre. 18 Da Pilatus hørte dette, ble han redd, og han befalte folket å være stille, og de bråket og sa til Jesus: «Er du da en konge?» 19 Alle jødene svarte Pilatus: «Det er nettopp ham som Herodes ville drepe.» 20 Pilatus tok da vann, vasket hendene sine foran folket og sa: «Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod; se til det!» 21 Jødene svarte og sa: «Hans blod komme over oss og våre barn!» 22 Da befalte Pilatus at Jesus skulle føres frem for seg, og sa til ham disse ordene: 23 Din egen nasjon har anklaget deg for å gjøre deg selv til konge. Derfor dømmer jeg, Pilatus, deg til å bli pisket etter lovene til tidligere landshøvdinger, og at du først skal bli bundet, deretter hengt på et kors på det stedet hvor du nå er fange, og også to forbrytere med deg, som heter Dimas og Gestas. Kapittel 7 1 Jesus gikk ut av huset, og de to røverne med ham. 2 Og da de kom til stedet som kalles Golgata, kledde de av ham klærne og bandt et linklede om ham, satte en tornekrone på hodet hans og ga ham et rør i hånden. 3 På samme måte gjorde de med de to røverne som var korsfestet sammen med ham, Dimas på hans høyre side og Gestas på hans venstre. 4 Men Jesus sa: «Min Far, tilgi dem! For de vet ikke hva de gjør.» 5 Og de delte klærne hans, og om hans kappe kastet de lodd. 6 I mellomtiden sto folket og så på, og yppersteprestene og jødenes eldste hånet ham og sa: Andre har han frelst; la ham nå frelse seg selv hvis han kan! Er han Guds sønn, la ham nå stige ned fra korset!

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

7 Soldatene hånet ham også, tok eddik og galle og rakte ham det å drikke og sa til ham: «Hvis du er jødenes konge, så frels deg selv!» 8 Så tok Longinus, en viss soldat, et spyd og stakk ham i siden, og plutselig kom det ut blod og vann. 9 Og Pilatus skrev overskriften på korset med hebraiske, latinske og greske bokstaver: Dette er jødenes konge. 10 Men den ene av de to røverne som var korsfestet sammen med Jesus, han som het Gestas, sa til Jesus: «Er du Messias, så frels deg selv og oss!» 11 Men røveren som var korsfestet ved hans høyre hånd, han som het Dimas, svarte og irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, du som er dømt til denne straff? Vi får med rette straffen for våre gjerninger, men hva ondt har denne Jesus gjort?» 12 Etter denne sukkelsen sa han til Jesus: Herre, husk meg når du kommer i ditt rike! 13 Jesus svarte ham og sa: «Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis.» Kapittel 8 1 Og det var omkring den sjette timen, og mørket lå over hele jorden til den niende timen. 2 Og mens solen var i formørkelse, se, da revnet forhenget i tempelet fra topp til bunn, og steinene revnet også, og gravene åpnet seg, og mange av de helliges legemer som var sovet inn, stod opp. 3 Og omkring den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: «Hei, heli, lama sabaktani!» Det er utlagt: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? 4 Etter dette sa Jesus: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd.» Og da han hadde sagt dette, oppgav han ånden. 5 Men da høvedsmannen så at Jesus ropte slik, ga opp ånden, priste han Gud og sa: «Sannelig, denne mannen var rettferdig.» 6 Og alle som sto der, ble overmåte forferdet over synet; og da de tenkte over det som hadde skjedd, slo de seg for brystet og vendte tilbake til byen Jerusalem. 7 Høvedsmannen gikk til landshøvdingen og fortalte ham alt som hadde skjedd; 8 Og da han hørte alt dette, ble han svært bedrøvet; 9 Og han kalte jødene sammen og sa til dem: Har dere sett solformørkelsen og alt det andre som skjedde mens Jesus døde? 10 Da jødene hørte dette, svarte de landshøvdingen: «Solformørkelsen skjedde som vanlig.» 11 Men alle som kjente Kristus, sto på avstand, og det gjorde også kvinnene som hadde fulgt Jesus fra Galilea, og de så på alt dette. 12 Og se, en mann fra Arimatea, ved navn Josef, som også var en disippel av Jesus, men ikke åpenlyst av frykt for jødene, kom til landshøvdingen og bønnfalt landshøvdingen om å gi ham tillatelse til å ta Jesu legeme ned fra korset. 13 Og landshøvdingen ga ham tillatelse. 14 Nikodemus kom da og hadde med seg en blanding av myrra og aloe, omtrent hundre pund. Med tårer tok de Jesus ned fra korset og bandt ham med linklær med velluktende krydder, slik det er skikk å begrave folk blant jødene. 15 og la ham i en ny grav som Josef hadde bygget og latt hugge ut av en klippe, hvor aldri noe menneske var blitt lagt. Og de veltet en stor stein for gravåpningen. Kapittel 9 1 Da de urettferdige jødene hørte at Josef hadde bedt og begravet Jesu legeme, lette de etter Nikodemus og de femten mennene som hadde vitnet for landshøvdingen at Jesus ikke var født i utukt, og andre gode menn som hadde vist gode gjerninger mot ham. 2 Men da alle skjulte seg av frykt for jødene, var det bare Nikodemus som åpenbarte seg for dem og sa: Hvordan kan slike mennesker komme inn i synagogen? 3 Jødene svarte ham: «Men hvordan våget du å gå inn i synagogen, du som var Kristi medbror? La din lodd bli med ham i den andre verden.»

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

4 Nikodemus svarte: Amen; la det skje at jeg må få min lodd med ham i hans rike. 5 På samme måte kom Josef til jødene og sa til dem: Hvorfor er dere sinte på meg fordi jeg vil ha Pilatus' legeme? Se, jeg har lagt ham i graven min og svøpt ham i rent lin og lagt en stein for gravåpningen. 6 Jeg har handlet rett mot ham, men dere har handlet urettferdig mot den rettferdige mannen ved å korsfeste ham, gi ham eddik å drikke, krone ham med torner, rive hans kropp med pisker og ba ned skylden for hans blod over dere. 7 Da jødene hørte dette, ble de urolige og opprørte, og de grep Josef og befalte at han skulle settes i varetekt før sabbaten, og holdes der til sabbaten var over. 8 Og de sa til ham: «Bekjenne! For på dette tidspunktet er det ikke tillatt å skade deg før den første dagen i uken kommer. Men vi vet at du ikke vil bli ansett verdig en begravelse, men vi vil gi ditt kjøtt til himmelens fugler og jordens dyr.» 9 Josef svarte: «Den talen er som den stolte Goliat, som hånet den levende Gud da han talte mot David. Men dere skriftlærde og lærde vet at Gud sier gjennom profeten: Hevnen er min, og jeg vil gjengjelde dere det onde som dere har truet med meg.» 10 Gud som du hengte på korset, kan frelse meg fra dine hender. All din ondskap skal vende tilbake til deg. 11 For da landshøvdingen hadde vasket hendene sine, sa han: «Jeg er fri fra denne rettferdige mannens blod.» Men dere svarte og ropte: «Hans blod komme over oss og våre barn! Måtte dere forgå for alltid, slik dere har sagt.» 12 Da jødenes eldste hørte disse ordene, ble de rasende. De grep Josef og satte ham inn i et kammer uten vindu. De lukket døren og forseglet låsen. 13 Annas og Kaifas satte vakt over den og rådførte seg med prestene og levittene om at de alle skulle møtes etter sabbaten, og de planla hvordan de skulle drepe Josef. 14 Da de hadde gjort dette, befalte rådsherrene Annas og Kaifas at Josef skulle føres frem. Kapittel 10 1 Da hele forsamlingen hørte dette, ble de slått av beundring og forbauset, for de fant det samme seglet på låsen til kammeret, men kunne ikke finne Josef. 2 Annas og Kaifas gikk ut, og mens de alle beundret at Josef var borte, se, da talte en av soldatene som voktet Jesu grav i forsamlingen. 3 Mens de voktet Jesu grav, ble det et jordskjelv, og vi så en Guds engel rulle bort steinen fra graven og sette seg på den. 4 Hans ansikt var som lynet, og hans kappe som snø, og av frykt ble vi som døde. 5 Og vi hørte en engel si til kvinnene ved Jesu grav: Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede. Han er oppstått, slik han forutsa. 6 Kom og se stedet der han ble lagt, og gå straks avsted og si til disiplene hans at han er oppstått fra de døde, og at han skal gå foran dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han sa til dere. 7 Jødene kalte da sammen alle soldatene som voktet Jesu grav, og sa til dem: «Hvem er de kvinnene som engelen talte til? Hvorfor grep dere dem ikke?» 8 Soldatene svarte og sa: «Vi vet ikke hvem kvinnene var. Dessuten ble vi som døde av frykt. Hvordan skulle vi kunne gripe disse kvinnene?» 9 Jødene sa til dem: «Så sant Herren lever, tror vi dere ikke.» 10 Soldatene svarte jødene og sa: «Når dere har sett og hørt Jesus gjøre så mange tegn, men ikke trodde ham, hvordan kunne dere da tro oss? Dere sa med rette: «Så sant Herren lever, for Herren lever sannelig.» 11 Vi har hørt at dere holdt Josef, som begravde Jesu legeme, innesperret i et kammer under en forseglet lås; og da dere åpnet den, fant dere ham ikke der. 12 Frem med dere Josef, som dere satte i vakt i kammeret, og vi skal frem med Jesus, som vi voktet i graven.

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

13 Jødene svarte og sa: «Vi skal føre frem Josef, skal dere føre frem Jesus?» Men Josef er i sin egen by Arimatea. 14 Soldatene svarte: «Hvis Josef er i Arimatea og Jesus i Galilea, så hørte vi engelen si det til kvinnene.» 15 Da jødene hørte dette, ble de redde og sa til hverandre: «Hvis dette på noen måte blir offentlig kjent, vil alle tro på Jesus.» 16 Da samlet de inn en stor sum penger og ga dem til soldatene og sa: «Sier dere til folket at Jesu disipler kom om natten mens dere sov, og stjal Jesu legeme? Og hvis landshøvdingen Pilatus får høre om dette, skal vi stille ham til ansvar og sikre dere.» 17 Soldatene tok da imot pengene og sa slik jødene hadde befalt dem, og ryktet om dem spredte seg blant folket. 18 Men en viss prest, Pinehas, og skolelæreren Ada, og en levitt ved navn Ageus, disse tre kom fra Galilea til Jerusalem og fortalte det til yppersteprestene og alle som var i synagogene, og sa: 19 Vi har sett Jesus, som dere korsfestet, snakke med sine elleve disipler, og han sitter midt iblant dem på Oljeberget og sier til dem: 20 Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for alle folkeslag, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og hver den som tror og blir døpt, skal bli frelst. 21 Og da han hadde sagt dette til disiplene sine, så vi ham stige opp til himmelen. 22 Da overprestene, de eldste og levittene hørte dette, sa de til disse tre mennene: «Gi Israels Gud ære og bekjenn for ham om det dere sier dere har sett og hørt, er sant.» 23 De svarte og sa: Så sant våre fedres Herre lever, Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud, slik som vi hørte Jesus tale med disiplene sine, og slik som vi så ham stige opp til himmelen, slik har vi fortalt dere sannheten. 24 Og de tre mennene svarte videre og sa, og la til disse ordene: Hvis vi ikke skulle erkjenne de ordene vi hørte Jesus tale, og at vi så ham stige opp til himmelen, ville vi være skyldige i synd. 25 Yppersteprestene reiste seg straks opp, holdt lovboken i hendene og tryglet disse mennene: «Dere skal ikke lenger forkynne det dere har sagt om Jesus.» 26 Og de ga dem en stor sum penger og sendte andre med dem, som skulle følge dem hjem til deres eget land, for at de ikke skulle bli værende i Jerusalem. 27 Da samlet alle jødene seg, og de uttrykte den dypeste bekymring og sa: «Hva er dette for en usedvanlig ting som har skjedd i Jerusalem?» 28 Men Annas og Kaifas trøstet dem og sa: «Hvorfor skulle vi tro på soldatene som voktet Jesu grav, når de forteller oss at en engel veltet bort steinen fra gravåpningen?» 29 Kanskje hans egne disipler fortalte dem dette og ga dem penger for at de skulle si det, og de tok selv Jesu legeme. 30 Tenk dessuten på dette, at fremmede ikke har noen anerkjennelse, for de har også tatt en stor sum av oss, og de har forkynt for oss i samsvar med de instruksjonene vi ga dem. De må enten være trofaste mot oss eller mot Jesu disipler. Kapittel 11 1 Nikodemus reiste seg da og sa: «Dere har rett, Israels barn! Dere har hørt hva de tre mennene sverget ved Guds lov: Vi har sett Jesus tale med disiplene sine på Oljeberget, og vi har sett ham stige opp til himmelen.» 2 Og Skriften lærer oss at den velsignede profeten Elias ble tatt opp til himmelen, og da profetsønnene spurte Elisa: «Hvor er vår far Elias?» Han svarte dem at han var tatt opp til himmelen. 3 Profetsønnene sa til ham: «Kanskje ånden har ført ham til et av Israels fjell, der kan vi kanskje finne ham.» Så bønnfalt de Elisja, og han gikk omkring med dem i tre dager, men de fant ham ikke. 4 Og nå, hør meg, Israels sønner, og la oss sende menn til Israels fjell, for at ikke ånden skal ha ført Jesus bort, og der kan vi kanskje finne ham og bli fornøyde.

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

5 Nikodemus' råd falt i smak hos hele folket, og de sendte ut menn som lette etter Jesus, men fant ham ikke. De kom tilbake og sa: «Vi har reist overalt, men ikke funnet Jesus, men vi har funnet Josef i hans by Arimatea.» 6 Da høvdingene og hele folket hørte dette, ble de glade og priste Israels Gud fordi Josef var funnet, ettersom de hadde sperret inne i et kammer, men ikke kunne finne ham. 7 Da de hadde samlet seg en stor forsamling, spurte yppersteprestene: «Hvordan skal vi føre Josef til oss, så vi kan snakke med ham?» 8 Og de tok et papir og skrev til ham og sa: Fred være med deg og hele din familie! Vi vet at vi har syndet mot Gud og deg. Vær så snill å besøke oss, deres fedre, for vi ble fullstendig overrasket over at dere rømte fra fengselet. 9 Vi vet at det var et ondt råd vi la frem mot deg, og at Herren tok seg av deg, og Herren selv frelste deg fra våre planer. Fred være med deg, Josef, du som er æret blant hele folket. 10 Og de valgte sju av Josefs venner og sa til dem: Når dere kommer til Josef, hils ham i fred og gi ham dette brevet. 11 Da mennene kom til Josef, hilste de ham i fred og ga ham brevet. 12 Og da Josef hadde lest det, sa han: Lovet være Herren Gud, som har frelst meg fra israelittene, så de ikke kunne utøse mitt blod! Lovet være Gud, som har beskyttet meg under dine vinger! 13 Og Josef kysset dem og tok dem med hjem til seg. Og dagen etter steg Josef opp på eselet sitt og dro med dem til Jerusalem. 14 Da alle jødene hørte dette, gikk de ut for å møte ham og ropte: «Fred være med din ankomst, far Josef!» 15 Han svarte: «Herren skal følge hele folket med velstand.» 16 Og de kysset ham alle, og Nikodemus tok ham med hjem til seg, etter at han hadde forberedt en stor fest. 17 Men dagen etter, siden det var forberedelsesdag, sa Annas, Kaifas og Nikodemus til Josef: «Bekjenn for Israels Gud og svar oss på alt vi stiller deg.» 18 For vi har vært svært bekymret for at du begravde Jesu legeme, og at vi hadde låst deg inne i et kammer, og vi kunne ikke finne deg. Og vi har vært redde siden den gang, helt til denne tiden da du kommer til syne blant oss. Fortell oss derfor for Gud alt som har skjedd. 19 Josef svarte da: «Dere satte meg i varetekt på forberedelsesdagen til neste morgen.» 20 Men mens jeg stod og ba midt på natten, var huset omgitt av fire engler, og jeg så Jesus som solens stråleglans og falt ned på jorden av frykt. 21 Men Jesus grep tak i hånden min og løftet meg opp fra jorden, og duggen falt på meg. Men han tørket ansiktet mitt, kysset meg og sa til meg: «Frykt ikke, Josef, se på meg, for det er jeg.» 22 Da så jeg på ham og sa: «Rabbuni, Elias!» Han svarte meg: «Jeg er ikke Elias, men Jesus fra Nasaret, han som du begravde.» 23 Jeg sa til ham: «Vis meg graven hvor jeg la deg.» 24 Jesus tok meg i hånden og ledet meg til stedet der jeg hadde lagt ham, og viste meg linklærne og servietten som jeg hadde lagt om hodet hans. Da visste jeg at det var Jesus, og jeg tilba ham og sa: Velsignet være han som kommer i Herrens navn! 25 Jesus tok meg igjen ved hånden og ledet meg til Arimatea, hjem til meg, og sa til meg: Fred være med deg! Men gå ikke ut av huset ditt før den førtiende dagen. Jeg må gå til disiplene mine. Kapittel 12 1 Da yppersteprestene hørte alt dette, ble de forferdet og falt ned med ansiktene mot jorden som døde, og de ropte til hverandre: «Hva er dette for et usedvanlig tegn som har skjedd i Jerusalem? Vi kjenner Jesu far og mor.» 2 Og en levitt sa: Jeg kjenner mange av hans slektninger, gudfryktige mennesker, som pleier å ofre slaktoffer og brennofre til Israels Gud i templet, med bønner.

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

3 Da tok ypperstepresten Simeon ham i armene sine og sa til ham: Herre, nå lar du din tjener fare bort i fred, etter ditt ord. For mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn: et lys til å opplyse hedningene og en herlighet for ditt folk Israel. 4 Likeså velsignet Simeon Maria, Jesu mor, og sa til henne: «Jeg forkynner deg om dette barnet: Han er satt til fall og oppstandelse for mange og til et tegn som skal bli motsagt.» 5 Ja, et sverd skal også gjennombore din egen sjel, og mange hjerters tanker skal åpenbares. 6 Da sa alle jødene: «La oss sende bud til de tre mennene som sa at de hadde sett ham snakke med disiplene sine på Oljeberget.» 7 Etter dette spurte de dem hva de hadde sett. De svarte i samsvar med hverandre: «Vi bekrefter i Israels Guds nærvær at vi tydelig så Jesus tale med disiplene sine på Oljeberget og stige opp til himmelen.» 8 Annas og Kaifas tok dem da med seg til hvert sitt sted og forhørte dem hver for seg. De bekjente alle at de hadde sett Jesus. 9 Annas og Kaifas sa da: «Vår lov sier: Ved to eller tre vitners utsagn skal enhver sak stå fast.» 10 Men hva har vi sagt? Den velsignede Enok behaget Gud, og ble overført ved Guds ord, og den velsignede Moses' gravsted er kjent. 11 Men Jesus ble overgitt til Pilatus, pisket, kronet med torner, spyttet på, gjennomboret med et spyd, korsfestet, døde på korset og ble begravet, og den ærede Josef begravde kroppen sin i en ny grav, og han vitner om at han så ham levende. 12 Og dessuten har disse mennene fortalt at de så ham tale med disiplene sine på Oljeberget og stige opp til himmelen. 13 Josef reiste seg da og sa til Annas og Kaifas: «Dere er med rette svært forundret over at det er blitt fortalt dere at Jesus lever og er faret opp til himmelen.» 14 Det er sannelig noe helt forunderlig at han ikke bare selv står opp fra de døde, men også oppvekker andre fra gravene sine, slike som er blitt sett av mange i Jerusalem. 15 Og hør nå litt på meg: Vi kjente alle den velsignede Simeon, ypperstepresten, som tok Jesus da han var et spedbarn i armene sine i tempelet. 16 Denne Simeon hadde selv to sønner, og vi var alle til stede ved dødsfallet og begravelsen deres. 17 Gå derfor og se gravene deres! For de er åpne, og de er oppstått. Og se, de er i byen Arimatea og holder tid sammen i fromhetstjeneste. 18 Noen har riktignok hørt lyden av stemmene deres i bønn, men de vil ikke tale med noen, men de forblir stumme som døde. 19 Men kom, la oss gå til dem og oppføre oss mot dem med all respekt og forsiktighet. Og hvis vi kan få dem til å sverge, kan de kanskje fortelle oss noen av mysteriene om deres oppstandelse. 20 Da jødene hørte dette, ble de overlykkelige. 21 Annas og Kaifas, Nikodemus, Josef og Gamaliel dro så til Arimatea, men fant dem ikke i gravene sine. De gikk omkring i byen og bandt dem på knærne mens de holdt gudstjenesten. 22 De hilste dem med all ærbødighet og ærbødighet for Gud og førte dem til synagogen i Jerusalem. De lukket portene og tok med seg Herrens lovbok. 23 Og han la det i deres hender og sverget dem ved Gud Herren og Israels Gud, som talte til våre fedre gjennom loven og profetene og sa: Dersom dere tror på ham som oppreiste dere fra de døde, at det er Jesus, da fortell oss hva dere har sett, og hvordan dere ble oppreist fra de døde. 24 Karinus og Lenthius, Simeons to sønner, skalv da de hørte dette, og de ble forferdet og stønnet; og samtidig så de opp mot himmelen og gjorde korsets tegn med fingrene på tungen. 25 Straks tok de til orde og sa: «Gi hver av oss et papir, så skal vi skrive ned for deg alt det vi har sett.» Så satte de seg ned og skrev: Kapittel 13 1 Herre Jesus og Far, du som er Gud, også de dødes oppstandelse og liv, gi oss tillatelse til å forkynne dine mysterier, som vi så etter døden, som tilhører ditt kors, for vi er sverget ved ditt navn.

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

2 For du har forbudt dine tjenere å kunngjøre de hemmelige ting som ble utført ved din guddommelige makt i helvete. 3 Da vi ble plassert med våre fedre i helvetes dyp, i mørkets svarthet, viste det seg plutselig solens farge som gull, og et sterkt purpurfarget lys opplyste stedet. 4 I samme øyeblikk frydet Adam, hele menneskehetens far, seg sammen med alle patriarkene og profetene og sa: Dette lyset er opphavsmannen til det evige lys, som har lovet å føre oss til det evige lys. 5 Da ropte profeten Jesaja ut og sa: Dette er Faderens og Guds Sønns lys, ifølge min profeti, da jeg levde på jorden. 6 Sebulons land og Naftalimens land hinsides Jordan, et folk som vandret i mørke, så et stort lys, og for dem som bodde i dødens skyggeland, et lys er oppstått. Og nå er han kommet og har opplyst oss som satt i døden. 7 Mens vi alle gledet oss over lyset som skinte på oss, kom vår far Simeon inntil oss og roste hele forsamlingen og sa: «Ærliggjøre Herren Jesus Kristus, Guds Sønn!» 8 Ham tok jeg i mine armer da jeg var et spedbarn i templet, og drevet av Den Hellige Ånd sa jeg til ham og bekjente: 1 Nå har mine øyne sett din frelse, som du har beredt for alle folkeslag, et lys til å opplyse hedningene og til herlighet for ditt folk Israel. 9 Alle de hellige som var i helvetes dyp, gledet seg enda mer da de hørte dette. 10 Etterpå kom det en frem som lignet en liten eremitt, og alle spurte ham: «Hvem er du?» 11 Han svarte: «Jeg er røsten av en som roper i ørkenen: Døperen Johannes og Den Høyestes profet, som gikk foran ham for å forberede veien hans og gi hans folk kunnskap om frelse til syndenes forlatelse.» 12 Og jeg, Johannes, da jeg så Jesus komme til meg, drevet av Den Hellige Ånd, sa jeg: Se, Guds lam, se, han som bærer verdens synder. 13 Og jeg døpte ham i elven Jordan, og jeg så Den hellige ånd dale ned over ham i skikkelse av en due, og hørte en røst fra himmelen som sa: Dette er min elskede Sønn, i hvem jeg har velbehag. 14 Og mens jeg nå gikk foran ham, kom jeg ned hit for å fortelle dere at Guds Sønn neste gang vil besøke oss, og som morgengryet fra det høye vil han komme til oss som er i mørke og dødens skygge. Kapittel 14 1 Men da den første mannen, vår far Adam, hørte dette at Jesus var blitt døpt i Jordan, ropte han til sin sønn Set og sa: 2 Forkynn for dine sønner, patriarkene og profetene, alt det du hørte av erkeengelen Mikael da jeg sendte deg til Paradisets porter, for å be Gud om å salve mitt hode når jeg var syk. 3 Da kom Set bort til patriarkene og profetene og sa: Jeg, Set, da jeg ba til Gud ved Paradisets porter, så Herrens engel, Mikael, vise seg for meg og si: Jeg er sendt til deg fra Herren; jeg er utpekt til å forvalte menneskenes legemer. 4 Jeg sier deg, Set: Be ikke til Gud med tårer og trygle ham om oljen fra barmhjertighetens tre, som han skal salve din far Adam med mot hans hodepine. 5 Fordi du ikke på noen måte kan oppnå det før den siste dag og de siste tider, nemlig før fem tusen og fem hundre år er forbi. 6 Så skal Kristus, Guds barmhjertige Sønn, komme til jorden for å oppreise Adams menneskekropp, og samtidig oppreise de dødes kropper, og når han kommer, skal han bli døpt i Jordan: 7 Så skal han salve med sin barmhjertighets olje alle dem som tror på ham, og hans barmhjertighets olje skal vare i fremtidige generasjoner, for dem som skal bli født av vann og Den Hellige Ånd til evig liv. 8 Og når Guds barmhjertige Sønn, Kristus Jesus, på den tiden kommer ned til jorden, vil han føre vår far Adam inn i Paradis, til barmhjertighetens tre. 9 Da alle patriarkene og profetene hørte alt dette fra Set, ble de enda mer glade.

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

Kapittel 15 1 Mens alle de hellige frydet seg, se, da sa Satan, dødens fyrste og hersker, til helvetes fyrste: 2 Gjør dere klare til å ta imot Jesus fra Nasaret selv, som skrøt av å være Guds Sønn, men likevel var en mann som fryktet døden og sa: «Min sjel er bedrøvet til døden.» 3 Dessuten gjorde han meg og mange andre mange skader. For dem jeg gjorde blinde og lamme, og dem jeg plaget med flere djevler, helbredet han med sitt ord. Ja, og dem jeg førte døde til deg, tar han fra deg med makt. 4 Helvetes fyrste svarte Satan: «Hvem er denne mektige fyrsten, som likevel er redd for døden?» 5 For alle jordens mektige herrer er underlagt min makt, som du har underlagt deg ved din makt. 6 Men dersom han er så mektig i sin menneskelige natur, bekrefter jeg for sannhet for deg at han er allmektig i sin guddommelige natur, og ingen kan motstå hans makt. 7 Da han derfor sa at han var redd for døden, hadde han tenkt å fange deg, og ulykkelig skal det bli for deg i all evighet. 8 Satan svarte da helvetes fyrste: «Hvorfor tvilte du og var redd for å ta imot Jesus fra Nasaret, både din og min motstander?» 9 Men jeg fristet ham og hisset opp mitt gamle folk, jødene, med nidkjærhet og vrede mot ham? 10 Jeg slipte spydet for hans lidelse; jeg blandet galle og eddik og befalte at han skulle drikke det; jeg forberedte korset for å korsfeste ham og naglene for å stikke gjennom Ibis hender og føtter; og nå som hans død er nær, vil jeg bringe ham hit, underlagt både deg og meg. 11 Da svarte helvetes fyrste og sa: «Du sa nettopp til meg at han tok de døde fra meg med makt.» 12 De som har blitt holdt her inntil de skulle leve igjen på jorden, ble tatt bort herfra, ikke av egen kraft, men ved bønner til Gud, og deres allmektige Gud tok dem fra meg. 13 Hvem er da den Jesus fra Nasaret som med sitt ord har tatt de døde bort fra meg uten bønn til Gud? 14 Kanskje det er den samme som tok Lasarus fra meg, da han hadde vært død i fire dager, og han både stinket og var råtten, og som jeg hadde i besittelse av som en død, og som han gjorde ham levende igjen ved sin kraft. 15 Satan svarte helvetes fyrste og sa: Det er nettopp den samme mannen, Jesus fra Nasaret. 16 Da helvetes fyrste hørte dette, sa han til ham: «Jeg formaner deg ved den makt som tilhører deg og meg at du ikke fører ham til meg.» 17 For da jeg hørte om kraften i hans ord, skalv jeg av frykt, og hele min ugudelige forsamling ble samtidig forferdet; 18 Og vi klarte ikke å holde Lasarus tilbake, men han ristet seg selv og gikk straks bort fra oss med alle tegn på ondskap, og jorden som Lasarus' legeme lå i, gjorde ham levende. 19 Og jeg vet nå at han er den allmektige Gud som kan utføre slike ting, som er mektig i sitt herredømme og mektig i sin menneskelige natur, som er menneskehetens frelser. 20 Før derfor ikke denne mannen hit! For han skal sette fri alle dem som jeg holder fengslet i vantro og bundet med syndenes lenker, og lede dem til evig liv. Kapittel 16 1 Og mens Satan og helvetes fyrste talte slik med hverandre, kom det plutselig en røst som av torden og susende vinder, som sa: Løft opp portene deres, o fyrster, og løft dere, o evige porter, så skal herlighetens Konge komme inn. 2 Da helvetes fyrste hørte dette, sa han til Satan: «Gå bort fra meg og dra ut fra mine boliger! Er du en mektig kriger, da kjemp mot Ærens Konge.» Men hva har du med ham å gjøre? 3 Og han kastet ham ut fra hans boliger. 4 Og fyrsten sa til sine ugudelige offiserer: Steng grusomhetens messingporter og forsegl dem med jernstenger og kjemp tappert, så vi ikke blir tatt til fange. 5 Men da hele de helliges menighet hørte dette, talte de med høy og harmfull røst til helvetes fyrste: 6 Åpne dine porter, så herlighetens Konge kan komme inn.

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

7 Og den guddommelige profeten David ropte ut og sa: Profeterte jeg ikke i sannhet da jeg var på jorden og sa: Om at folk ville prise Herren for hans godhet og for hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn? 8 For han har brutt kobberporter og hugget jernbommer i stykker. Han har grepet dem for deres misgjernings skyld, og for deres urettferdighets skyld er de plaget. 9 Etter dette talte en annen profet, den hellige Jesaja, på samme måte til alle de hellige: «Spådde jeg ikke med rette for dere da jeg levde på jorden?» 10 De døde skal leve, og de som er i gravene sine skal stå opp igjen, og de som er i jorden skal fryde seg; for duggen som kommer fra Herren skal bringe utfrielse til dem. 11 Og jeg sa et annet sted: Død, hvor er din seier? Død, hvor er din brodd? 12 Da alle de hellige hørte dette som ble sagt av Jesaja, sa de til helvetes fyrste: «Lukk nå opp portene dine og ta bort jernstengene dine! For nå skal du bli bundet og være maktesløs.» 13 Da lød en høy røst, som av torden, som sa: Løft opp portene deres, fyrster, og løft dere, dødsrikets porter, så skal herlighetens Konge gå inn! 14 Helvetes fyrste hørte den samme stemmen gjentatt, og ropte som om han ikke hadde vært klar over det: «Hvem er denne herlighetens konge?» 15 David svarte helvetes fyrste og sa: Jeg forstår ordene i den stemmen, for jeg talte dem ved hans ånd. Og nå, som jeg har sagt ovenfor, sier jeg deg: Herren, sterk og mektig, Herren, veldig i kamp! Han er herlighetens konge, og han er Herren i himmelen og på jorden. 16 Han har skuet ned for å høre fangenes stønn og for å slippe løs dem som er dømt til døden. 17 Og nå, du skitne og stinkende helvetes fyrste, åpne dine porter, så herlighetens Konge kan komme inn, for han er himmelens og jordens Herre. 18 Mens David sa dette, viste den mektige Herren seg i en manns skikkelse og opplyste de steder som før alltid hadde vært i mørke, 19 Og brøt i stykker lenkene som før ikke kunne brytes, og med sin uovervinnelige kraft hjemsøkte han dem som satt i det dype mørket av urettferdighet og dødens skygge av synd. Kapittel 17 1 Den ugudelige Døden og hennes grusomme offiserer hørte dette og ble grepet av frykt i sine forskjellige riker da de så lysets klarhet, 2 Og Kristus selv viste seg plutselig i deres boliger; de ropte derfor og sa: Vi er bundet av deg; du synes å ha til hensikt å forvirre oss for Herren. 3 Hvem er du, som ikke har tegn på fordervelse, men det strålende utseendet som er et fullt bevis på din storhet, som du likevel synes å ikke legge merke til? 4 Hvem er du, så mektig og så svak, så stor og så liten, en beskjeden og likevel en soldat av første rang, som kan kommandere i en tjeners skikkelse som en vanlig soldat? 5 Ærens Konge, død og levende, selv om han én gang ble drept på korset? 6 Hvem lå død i graven og steg levende ned til oss? I din død skalv alle skapningene, og alle stjernene ble beveget. Nå har du din frihet blant de døde og forstyrrer våre legioner? 7 Hvem er du, som frigjør fangene som ble holdt i lenker av arvesynden, og fører dem tilbake til deres tidligere frihet 8 Hvem er du, som sprer et så strålende og guddommelig lys over dem som ble blinde av syndens mørke? 9 På samme måte ble alle legionene av djevler grepet av den samme redsel, og med den største ydmyke frykt ropte de ut og sa: 10 Hvor kommer det fra, du Jesus Kristus, at du er en mann så mektig og strålende i majestet, så strålende at han ikke har noen flekk, og så ren at han ikke har noen forbrytelse? For den lavere verden på jorden, som alltid frem til nå har vært underlagt oss, og hvorfra vi mottok tributt, har aldri sendt oss en slik død mann før, aldri sendt slike gaver som disse til helvetes fyrster.

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

11 Hvem er da du, som med slikt mot går inn i våre boliger, og ikke bare ikke er redd for å true oss med de største straffer, men også bestreber deg på å redde alle andre fra lenkene vi holder dem i? 12 Kanskje du er den Jesus, som Satan nettopp talte om til vår fyrste at du ved korsets død skulle få dødens makt. 13 Så trampet herlighetens konge på døden, grep helvetes fyrste, fratok ham all hans makt og tok vår jordiske far Adam med seg til sin herlighet. Kapittel 18 1 Da tok helvetes fyrste Satan og sa med tydelig indikasjon til ham: Å, du ødeleggelsens fyrste, opphavsmann til Beelsebubs nederlag og forvisning, Guds englers hån og avsky for alle rettferdige! Hva fikk deg til å handle slik? 2 Du ville korsfeste herlighetens konge, og ved hans ødeleggelse har du gitt oss løfter om store fordeler, men som en dåre var du uvitende om hva du drev med. 3 For se nå at Jesus fra Nasaret, med sin strålende guddommelighets glans, jager alle mørkets og dødens grufulle makter på flukt; 4 Han har brutt ned fengslene våre fra topp til bunn, sendt alle fangene løs, frigitt alle som var bundet, og alle som tidligere pleide å stønne under tyngden av sine pinsler, har nå fornærmet oss, og vi er like ved å bli beseiret av deres bønner. 5 Våre ugudelige herredømmer er underkuet, og ingen del av menneskeheten er nå igjen i vår underkastelse, men på den annen side trosser de oss alle dristig; 6 Selv om de døde før aldri turte å oppføre seg uforskammet mot oss, og heller ikke, som fanger, noen gang kunne være muntre ved noen anledning. 7 Å Satan, du fyrste over alle de onde, far til de ugudelige og forlatte, hvorfor ville du forsøke denne bedriften, når våre fanger hittil alltid har vært uten det minste håp om frelse og liv? 8 Men nå er det ikke én av dem som noen gang stønner, og det er ikke den minste tåre i ansiktet deres. 9 O fyrste Satan, du store vokter av helvetes regioner, alle dine fordeler som du oppnådde ved det forbudte treet og tapet av Paradis, har du nå mistet ved korsets tre; 10 Og din lykke tok slutt da du korsfestet Jesus Kristus, herlighetens konge. 11 Du har handlet mot dine egne og mine interesser, noe du snart vil forstå av de store pinslene og uendelige straffene du skal lide. 12 Å Satan, fyrste over alt ondt, dødens opphavsmann og kilde til all stolthet, du burde først ha undersøkt Jesu fra Nasarets onde forbrytelser, og da ville du ha funnet at han ikke var skyldig i noen feil som fortjente døden. 13 Hvorfor våget du deg, uten verken grunn eller rettferdighet, å korsfeste ham, og har brakt ned til våre trakter en uskyldig og rettferdig person, og dermed mistet alle syndere, ugudelige og urettferdige personer i hele verden? 14 Mens helvetes fyrste talte slik til Satan, sa herlighetens konge til Beelsebub, helvetes fyrste: Satan, fyrsten skal være underlagt ditt herredømme for alltid, i stedet for Adam og hans rettferdige sønner, som er mine. Kapittel 19 1 Jesus rakte da ut hånden og sa: «Kom til meg, alle dere mine hellige, som er skapt i mitt bilde, som er dømt av det forbudte frukttre og av djevelen og døden, 2 Lev nå ved treet på mitt kors; djevelen, denne verdens fyrste, er overvunnet, og døden er beseiret. 3 Snart ble alle de hellige samlet under den høyeste Guds hånd, og Herren Jesus grep fatt i Adams hånd og sa til ham: Fred være med deg og hele din rettferdige ætt, som er min! 4 Da kastet Adam seg ned for Jesu føtter og henvendte seg til ham med tårer, med ydmyke ord og høy røst, og sa:

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

5 Jeg vil prise deg, Herre, for du har opphøyd meg og ikke latt mine fiender glede seg over meg. Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du har helbredet meg. 6 Herre, du har ført min sjel opp fra graven, du har holdt meg i live, så jeg ikke skal synke ned i graven. 7 Syng for Herren, alle hans hellige, og takk ham når han husker på hans hellighet! For hans vrede varer bare et øyeblikk, i hans nåde er liv. 8 På samme måte falt alle de hellige ned for Jesu føtter og sa med én røst: «Du er kommet, verdens forløser, og har virkelig fullført alt det du forut forkynte ved loven og dine hellige profeter.» 9 Du har forløst de levende ved ditt kors og er kommet ned til oss, for at du ved korsets død skulle befri oss fra helvete og ved din kraft fra døden. 10 Herre, likesom du har satt din herlighets banner i himmelen og reist tegnet på din forløsning, ja, ditt kors, på jorden, så sett, Herre, tegnet på ditt kors' seier i helvete, så døden ikke lenger må plage deg. 11 Da rakte Herren ut sin hånd og gjorde korsets tegn over Adam og over alle hans hellige. 12 Og han tok fatt i Adams høyre hånd og steg opp fra dødsriket, og alle Guds hellige fulgte ham. 13 Da ropte den kongelige profeten David med frimodighet og sa: 1 Syng en ny sang for Herren, for han har gjort underfulle ting; hans høyre hånd og hans hellige arm har gitt ham seier. 14 Herren har kunngjort sin frelse, han har åpenbart sin rettferdighet for hedningenes øyne. 15 Og hele mengden av hellige svarte og sa: Denne ære tilhører alle hans hellige. Amen, lov Herren! 16 Etterpå ropte profeten Habakkuk 3 ut og sa: Du dro ut til ditt folks frelse, ja til ditt folks frelse. 17 Og alle de hellige sa: 4 Velsignet være han som kommer i Herrens navn, for Herren har opplyst oss. Dette er vår Gud for alltid og alltid, han skal være konge over oss i evighet. Amen. 18 På samme måte talte alle profetene om de hellige ordene til hans lovprisning, og de fulgte Herren. Kapittel 20 1 Herren holdt Adam ved hånden og overga ham til erkeengelen Mikael, og han ledet dem inn i Paradis, fylt med barmhjertighet og herlighet. 2 Og to svært gamle menn møtte dem, og de hellige spurte dem: Hvem er dere, som ennå ikke har vært med oss i helvete og har fått kroppene deres lagt i Paradis? 3 En av dem svarte og sa: «Jeg er Enok, som ble bortført ved Guds ord. Og denne mannen som er med meg, er Elia fra Tisjbitten, som ble bortført i en ildvogn.» 4 Her har vi hittil vært og ikke smakt døden, men skal nå vende tilbake når Antikrist kommer, bevæpnet med guddommelige tegn og mirakler, for å kjempe mot ham og bli drept av ham i Jerusalem og bli tatt levende opp i skyene igjen, etter tre og en halv dag. 5 Og mens den hellige Enok og Elias fortalte dette, se, da kom en annen mann i en ynkelig skikkelse, som bar korsets tegn på skuldrene. 6 Og da alle de hellige så ham, sa de til ham: Hvem er du? For ditt ansikt er som en tyvs, og hvorfor bærer du et kors på skuldrene dine? 7 Han svarte: «Dere har rett, for jeg var en tyv som gjorde all slags ondskap på jorden.» 8 Og jødene korsfestet meg sammen med Jesus, og jeg la merke til de underlige tingene som skjedde i skapelsen ved Herren Jesu korsfestelse. 9 Og jeg trodde at han var Skaperen av alle ting og den allmektige Konge, og jeg ba til ham og sa: Herre, husk meg når du kommer i ditt rike. 10 Straks hørte han på min bønn og sa til meg: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis. 11 Og han ga meg dette korsets tegn og sa: Bær dette og gå til Paradis. Og hvis engelen som vokter Paradis ikke vil slippe deg inn, så vis ham korsets tegn og si til ham: Jesus Kristus, som nå er korsfestet, har sendt meg hit til deg. 12 Da jeg gjorde dette og fortalte engelen som er Paradisets vakt alt dette, og han hørte det, åpnet han straks portene, førte meg inn og satte meg på høyre side i Paradiset,

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

13 og sa: «Bli her en liten stund, inntil Adam, hele menneskehetens far, går inn med alle sine sønner, som er Jesu Kristi hellige og rettferdige tjenere, han som ble korsfestet.» 14 Da de hørte hele denne beretningen fra tyven, sa alle patriarkene med én stemme: Lovet være du, allmektige Gud, den evige godhets Far og barmhjertighetens Far, som har vist slik gunst mot dem som syndet mot ham, og har ført dem til paradisets nåde og plassert dem blant dine store og åndelige forsyninger, i et åndelig og hellig liv. Amen. Kapittel 21 1 Dette er de guddommelige og hellige mysterier som vi har sett og hørt. Jeg, Karinus og Lenthius har ikke lov til å forkynne de andre Guds mysterier, slik erkeengelen Mikael befalte oss, 2 og sa: «Dere skal gå med mine brødre til Jerusalem og holde ut i bønnene, mens dere forkynner og priser Jesu Kristi oppstandelse, ettersom han har oppreist dere fra de døde samtidig med seg selv.» 3 Og dere skal ikke tale med noen mann, men sitte som stumme inntil den tid kommer da Herren vil tillate dere å fortelle sin guddommelighets mysterier. 4 Erkeengelen Mikael befalte oss videre å dra over Jordan, til et herlig og rikt land, hvor mange er oppstått fra de døde sammen med oss til bevis på Kristi oppstandelse. 5 For vi har bare tre dager til rådighet fra de døde, vi som sto opp for å feire påske for vår Herre med våre foreldre og for å vitne om Kristus Herren, og vi er døpt i den hellige elven Jordan. Og nå ser ingen dem. 6 Dette er så mye som Gud tillot oss å fortelle dere. Gi ham derfor lov og ære, og omvend dere, så skal han forbarme seg over dere. Fred være med dere fra Herren Gud Jesus Kristus og alles frelser! Amen, amen, amen. 7 Og etter at de var ferdige med å skrive og hadde skrevet på to separate ark, ga Karinus det han hadde skrevet i hendene på Annas, Kaifas og Gamaliel. 8 Lenthius ga også det han hadde skrevet i hendene på Nikodemus og Josef, og straks ble de forvandlet til usedvanlig hvite skikkelser og ble ikke sett mer. 9 Men det de hadde skrevet, viste seg å stemme helt overens, idet det ikke var én bokstav mer eller mindre enn den andre. 10 Da hele jødenes forsamling hørte alle disse overraskende beretningene om Karinus og Lenthius, sa de til hverandre: Sannelig, alt dette er gjort av Gud, og lovet være Herren Jesus for alltid og alltid, amen. 11 Og de gikk omkring med stor bekymring og frykt og skjelving, og slo seg for brystet og gikk hver til sitt hjem. 12 Men alt dette som jødene fortalte i synagogene om Jesus, ble straks fortalt landshøvdingen av Josef og Nikodemus. 13 Pilatus skrev ned alle disse transaksjonene og førte alle disse beretningene inn i salens offentlige registre. Kapittel 22 1 Etter dette gikk Pilatus til jødenes tempel og kalte sammen alle rådsherrene og skriftlærde og de lærde, og gikk inn i et kapell i tempelet med dem. 2 Og han befalte at alle portene skulle lukkes, og sa til dem: Jeg har hørt at dere har en stor bok i dette tempelet. Jeg ber dere derfor om at den blir brakt frem for meg. 3 Og da den store boken, båret av fire tempeltjenere, og prydet med gull og edelstener, ble brakt frem, sa Pilatus til dem alle: Jeg formaner dere ved deres fedres Gud, som har bygget og befalt at dette tempelet skulle bygges, at dere ikke skjuler sannheten for meg. 4 Dere vet alt som er skrevet i den boken. Si meg derfor nå om dere i Skriftene har funnet noe om den Jesus som dere korsfestet, og på hvilken tid i verden han burde ha kommet, så fortell meg det. 5 Etter å ha tatt Annas og Kaifas i ed, befalte de alle de andre som var med dem å gå ut av kapellet.

Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse

6 Og de lukket portene til tempelet og kapellet og sa til Pilatus: «Du har latt oss sverge, dommer, ved byggingen av dette tempel at vi skal erklære for deg det som er sant og rettferdig.» 7 Etter at vi hadde korsfestet Jesus, uten å vite at han var Guds Sønn, men fordi vi trodde han utførte sine mirakler ved hjelp av magi, kalte vi sammen en stor forsamling i dette tempelet. 8 Og da vi drøftet de miraklene Jesus hadde gjort, fant vi mange vitner fra vårt eget land som fortalte at de hadde sett ham i live etter hans død, og at de hadde hørt ham tale med disiplene sine og sett ham stige opp til himmelhøyden og gå inn i dem; 9 Og vi så to vitner, hvis legemer Jesus oppreiste fra de døde, og de fortalte oss om mange merkelige ting som Jesus gjorde blant de døde, og vi har en skriftlig beretning om dem i våre hender. 10 Og det er vår skikk å åpne denne hellige boken hvert år foran en forsamling og der granske Guds råd. 11 Og vi fant i den første av de sytti bøkene, hvor erkeengelen Mikael taler til den tredje sønnen til Adam, det første mennesket, en beretning om at etter fem tusen fem hundre år kom Kristus, Guds mest elskede Sønn, til jorden, 12 Og vi vurderte videre at han kanskje var Israels Gud som sa til Moses: Du skal lage vitnesbyrdets ark; to alen og en halv skal være dens lengde, en alen og en halv bredd og en alen og en halv høyde. 13 Ved disse fem alen og en halv for byggingen av Det gamle testamentes ark, forsto vi og visste at om fem tusen og et halvt (ett tusen) år skulle Jesus Kristus komme i en legems ark eller tabernakel; 14 Og slik vitner våre skrifter om at han er Guds sønn og Israels Herre og Konge. 15 Og ettersom våre yppersteprester ble forbauset over de tegnene som ble gjort ved ham etter hans lidelse, åpnet vi boken for å granske alle slektsleddene helt ned til Josefs og Marias, Jesu mors, slektsledd, i den tro at han var av Davids ætt. 16 Og vi fant beretningen om skapelsen, og på hvilken tid han skapte himmelen og jorden og det første mennesket Adam, og at derfra og til flommen varte to tusen to hundre og tolv år. 17 Og fra flommen til Abraham ni hundre og tolv. Og fra Abraham til Moses fire hundre og tretti. Og fra Moses til kong David fem hundre og ti. 18 Og fra David til fangenskapet i Babylon, fem hundre år. Og fra fangenskapet i Babylon til Kristi inkarnasjon, fire hundre år. 19 Summen av alt som utgjør fem tusen og et halvt (tusen). 20 Og slik ser det ut til at Jesus, som vi korsfestet, er Jesus Kristus, Guds Sønn, og den sanne og allmektige Gud. Amen.