Enoks bok om hemmelighetene INTRODUKSJON Dette nye fragmentet av tidlig litteratur kom frem i lyset gjennom visse manuskripter som nylig ble funnet i Russland og Serbia, og så vidt vi vet er det bare bevart på slavisk. Lite er kjent om dets opprinnelse, bortsett fra at det i sin nåværende form ble skrevet et sted rundt begynnelsen av den kristne æra. Den endelige redaktøren var en greker, og stedet for dets sammensetning var Egypt. Dets verdi ligger i den ubestridte innflytelsen det har hatt på forfatterne av Det nye testamente. Noen av de mørke passasjene i sistnevnte er så godt som uforklarlige uten dets hjelp. Selv om selve kunnskapen om at en slik bok noen gang eksisterte gikk tapt i sannsynligvis 1200 år, ble den likevel mye brukt av både kristne og kjettere i de tidlige århundrene, og den danner et svært verdifullt dokument i ethvert studie av den tidlige kristendommens former. Teksten appellerer til leseren som gleder seg til å gi tankene sine vinger og fly til mystiske verdener. Her er en merkelig dramatisering av evigheten – med synspunkter på skapelse, antropologi og etikk. Slik verden ble skapt på seks dager, ville dens historie fullføres på 6000 år (eller 6 000 000 år), og dette ville bli etterfulgt av 1000 års hvile (muligens når balansen mellom motstridende moralske krefter er funnet og menneskelivet har nådd den ideelle tilstanden). Ved dens slutt ville den 8. evige dagen begynne, da tiden ikke skulle være mer. KAPITTEL 1 1 Det var en vis mann, en stor kunstner, og Herren fattet kjærlighet til ham og tok imot ham, slik at han skulle se de øverste boligene og være et øyenvitne til den vise og store og ufattelige og uforanderlige Guds allmektige rike, til den fantastiske og strålende og klare og mangeøyde stillingen til Herrens tjenere, og til Herrens utilgjengelige trone, og til gradene og manifestasjonene av de ulegemlige hærskarer, og til den ubeskrivelige tjenesten til elementenes mangfold, og til de forskjellige åpenbaringene og den ubeskrivelige sangen til kjerubenes hær, og til det grenseløse lyset. 2 På den tiden, sa han, da mitt 165. år var fullført, fikk jeg sønnen min, Mathusal.
3 Etter dette levde jeg også i to hundre år, og jeg fullførte alle mine leveår i tre hundre og sekstifem år. 4 Den første dagen i den første måneden var jeg alene hjemme, og jeg lå og sov på sofaen min. 5 Og mens jeg sov, kom en stor angst over meg, og jeg gråt med øynene i søvne, og jeg kunne ikke forstå hva denne angsten var, eller hva som skulle ramme meg. 6 Og der viste det seg for meg to menn, usedvanlig store, så store at jeg aldri har sett maken til på jorden. Ansiktene deres skinte som solen, øynene deres var som et brennende lys, og fra leppene deres kom det ild med klær og sang av forskjellige slag i purpurfarget utseende, vingene deres var klarere enn gull, hendene deres hvitere enn snø. 7 De sto ved hodeenden av sengen min og begynte å rope meg ved navn. 8 Og jeg våknet av søvnen og så tydelig de to mennene som sto foran meg. 9 Og jeg hilste på dem og ble grepet av frykt, og ansiktet mitt ble forandret fra redsel, og disse mennene sa til meg: 10 «Vær frimodig, Enok, frykt ikke! Den evige Gud sendte oss til deg, og se! du skal i dag stige opp med oss til himmelen, og du skal fortelle dine sønner og hele din husstand alt de skal gjøre uten deg på jorden i ditt hus, og la ingen søke deg før Herren fører deg tilbake til dem.» 11 Og jeg skyndte meg å adlyde dem og gikk ut av huset mitt og gikk til dørene, slik det var befalt meg, og kalte til meg sønnene mine Mathusal, Regim og Gaidad og fortalte dem alle de underverkene disse mennene hadde fortalt meg. KAPITTEL 2 1 Hør på meg, mine barn! Jeg vet ikke hvor jeg går hen, eller hva som skal hende meg. Nå sier jeg dere, mine barn: Vend dere ikke bort fra Gud for de forfengeliges ansikt, som ikke skapte himmel og jord! For disse skal gå til grunne, og de som tilber dem. Måtte Herren gi deres hjerter tillit til frykten for ham. Og nå, mine barn, la ingen tenke på å søke meg, før Herren fører meg tilbake til dere. KAPITTEL 3 1 Det skjedde da Enok hadde fortalt sønnene sine dette, at englene tok ham opp på vingene sine og bar ham opp til den første himmel og plasserte ham på skyene. Og der så jeg, og igjen så jeg høyere, og så eteren, og de plasserte meg på den første himmel og viste meg et meget stort hav, større enn det jordiske havet.