Dommere KAPITTEL 1 1 Etter Josvas død spurte Israels barn Herren: «Hvem skal først dra opp for oss mot kanaaneerne og kjempe mot dem?» 2 Herren sa: Juda skal dra opp. Se, jeg har gitt landet i hans hånd. 3 Juda sa til sin bror Simeon: «Kom opp med meg til min lodd, så vi kan kjempe mot kanaaneerne. Jeg vil også dra med deg til din lodd.» Så dro Simeon med ham. 4 Juda dro opp, og Herren ga kanaanittene og perisittene i deres hånd, og de drepte ti tusen mann av dem i Besek. 5 Og de fant Adoni-Besek i Besek, og de kjempet mot ham og drepte kanaaneerne og perisittene. 6 Men Adoni-Besek flyktet, og de forfulgte ham og tok ham på fersken og hogg av tomlene og stortærne hans. 7 Adoni-Besek sa: «Sytti konger med avhuggede tomler og stortær samlet maten sin under bordet mitt. Som jeg har gjort, har Gud gjengjeldt meg.» De førte ham til Jerusalem, og der døde han. 8 Judas barn hadde kjempet mot Jerusalem og inntatt byen, slått den med sverdets egg og satt fyr på byen. 9 Deretter dro Judas barn ned for å kjempe mot kanaaneerne som bodde i fjellene, i sør og i dalen. 10 Juda dro mot kanaaneerne som bodde i Hebron. Hebrons navn var tidligere Kirjat-Arba. De drepte Sjesjai, Ahiman og Talmai. 11 Derfra dro han mot innbyggerne i Debir. Debir het tidligere Kirjat-Sefer. 12 Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og inntar det, ham skal jeg gi Aksa, min datter, til kone.» 13 Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror, inntok det, og han ga ham datteren sin Aksa til kone. 14 Da hun kom til ham, fikk hun ham til å be faren hennes om en jord. Da steg hun av eselet, og Kaleb sa til henne: «Hva vil du?» 15 Hun sa til ham: «Gi meg en velsignelse, for du har gitt meg et land i sør. Gi meg også vannkilder.» Kaleb ga henne de øvre kildene og de nedre kildene. 16 Kenittens barn, Moses' svigerfar, dro opp fra palmebyen med Judas barn til Judas ødemark, som ligger sør for Arad, og de dro og slo seg ned blant folket. 17 Juda dro med sin bror Simeon, og de drepte kanaaneerne som bodde i Sefat, og slo byen fullstendig. Og byen ble kalt Horma. 18 Juda tok også Gasa med tilhørende kyst, Askelon med tilhørende kyst og Ekron med tilhørende kyst. 19 Herren var med Juda, og han drev bort dem som bodde i fjellet, men han kunne ikke drive bort dem som bodde i dalen, for de hadde jernvogner. 20 Og de ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev Anaks tre sønner ut derfra. 21 Benjamins barn drev ikke bort jebusittene som bodde i Jerusalem, men jebusittene bor fortsatt i Jerusalem sammen med Benjamins barn, helt til denne dag. 22 Josefs hus dro også opp mot Betel, og Herren var med dem. 23 Josefs hus sendte bud for å finne Betel. (Byen het tidligere Luz.)
24 Speiderne så en mann komme ut av byen, og de sa til ham: «Vis oss hvor vi kan komme inn i byen, så skal vi vise deg barmhjertighet.» 25 Og da han viste dem inngangen til byen, slo de byen med sverdets egg, men mannen og hele hans familie lot de gå. 26 Mannen dro til hetittenes land og bygde en by og kalte den Lus. Det er dens navn den dag i dag. 27 Manasse drev ikke bort innbyggerne i Bet-Sean med tilhørende landsbyer, Ta'anak med tilhørende landsbyer, Dor med tilhørende landsbyer, Jibleam med tilhørende landsbyer og Megiddo med tilhørende landsbyer. Kanaaneerne ville bli boende i det landet. 28 Da Israel ble sterkt, gjorde de kanaaneerne arbeidspliktige, men de drev dem ikke helt bort. 29 Efraim drev heller ikke bort kanaaneerne som bodde i Geser, men kanaaneerne bodde blant dem i Geser. 30 Sebulon drev ikke bort innbyggerne i Kitron eller innbyggerne i Nahalol, men kanaanittene ble boende blant dem og ble skattpliktige. 31 Aser drev ikke bort innbyggerne i Akko eller innbyggerne i Sidon eller Ahlab eller Aksib eller Helba eller Afik eller Rehob. 32 Men aserittene bodde blant kanaaneerne, landets innbyggere, for de drev dem ikke bort. 33 Naftali drev ikke bort innbyggerne i Betsemes eller innbyggerne i Bet-Anat, men han bosatte seg blant kanaanittene, landets innbyggere. Likevel ble innbyggerne i Betsemes og Bet-Anat skattpliktige til dem. 34 Amorittene drev Dans barn opp i fjellene, for de lot dem ikke komme ned i dalen. 35 Men amorittene holdt seg til Har-Heres-fjellet i Ajalon og Sa'albim. Josefs hus vant likevel, og de ble skattpliktige. 36 Amorittenes kyst strakte seg fra Akrabbim-åsen, fra fjellet og oppover. KAPITTEL 2 1 Herrens engel kom opp fra Gilgal til Bokim og sa: «Jeg førte dere opp fra Egypt og inn i det landet jeg med ed lovte deres fedre, og jeg sa: Jeg skal aldri bryte min pakt med dere.» 2 Dere skal ikke inngå noen pakt med innbyggerne i dette landet. Dere skal rive ned altrene deres. Men dere har ikke lyttet til min røst. Hvorfor har dere gjort dette? 3 Derfor sa jeg også: Jeg skal ikke drive dem bort foran dere. De skal bli som torner i sidene på dere, og gudene deres skal bli en snare for dere. 4 Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, begynte folket å gråte høyt. 5 Og de kalte dette stedet Bokim, og der ofret de til Herren. 6 Da Josva hadde latt folket fare, dro Israels barn hver til sin arv for å ta landet i eie. 7 Folket tjente Herren alle Josvas dager og alle de eldste som levde etter Josva og hadde sett alle de store gjerningene Herren hadde gjort for Israel, levde. 8 Og Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, døde, hundre og ti år gammel. 9 Og de begravde ham ved hans arvedels grense i TimnatHeres, på Efraim-fjellet, nord for Ga'ash-høyden. 10 Og hele den generasjonen ble samlet til sine fedre. Og en annen generasjon stod opp etter dem, som ikke kjente Herren eller de gjerninger han hadde gjort for Israel.