Salomons oder INTRODUKSJON Her er noen av de vakreste sangene om fred og glede som verden eier. Likevel er opprinnelsen deres, datoen for skrivingen og den nøyaktige betydningen av mange av versene fortsatt et av de store litterære mysteriene. De har blitt overlevert til oss i et enkelt og svært gammelt dokument på syrisk språk. Dette dokumentet er tydeligvis en oversettelse fra originalteksten på gresk. Det har rast en kritisk debatt rundt disse oderne; en av de mest plausible forklaringene er at de er sanger av nydøpte kristne fra det første århundre. De mangler merkelig nok historiske allusjoner. Deres utstråling er ikke en refleksjon av tidligere tider. De låner ikke fra verken Det gamle testamente eller evangeliene. Inspirasjonen til disse versene er førstehånds. De minner deg om Aristides' bemerkning: «Et nytt folk som noe guddommelig er blandet med.» Her er kraft og innsikt som vi bare kan finne paralleller til i de mest opphøyde delene av Skriften.
2 Og hans lemmer er med ham. Og på dem står jeg, og han elsker meg. 3 For jeg ville ikke ha visst hvordan jeg skulle elske Herren, hvis han ikke hadde elsket meg. 4 For hvem kan skille mellom kjærlighet, uten den som er elsket? 5 Jeg elsker den Elskede, og min sjel elsker Ham: 6 Og der Hans hvile er, der er også jeg; 7 Og jeg skal ikke være fremmed, for hos Herren, den Høyeste og Barmhjertige, er det ingen knusing. 8 Jeg har blitt forent med I-run, for Elskeren har funnet den Elskede, 9 Og fordi jeg elsker ham som er Sønnen, skal jeg bli en sønn; 10 For den som holder seg til ham som er udødelig, skal også selv bli udødelig; 11 Og den som har behag i den levende, skal bli levende. 12 Dette er Herrens Ånd, som ikke lyver, som lærer menneskenes barn å kjenne hans veier. 13 Vær klok, forstandig og årvåken. Halleluja. ODE 4
ODE 3
1 Ingen, min Gud, forandrer ditt hellige sted; 2 Og det er ikke (mulig) at han skulle bytte det ut og sette det et annet sted, for han har ingen makt over det. 3 For du har uttenkt din helligdom før du skapte (andre) steder: 4 Det som er eldre skal ikke endres av de som er yngre enn det selv. 5 Herre, du har gitt ditt hjerte til dine troende. Du skal aldri svikte og aldri være uten frukt. 6 For én time av din tro er mer verdifull enn alle dager og år. 7 For hvem kan ikle seg din nåde og bli skadet? 8 For ditt segl er kjent, og dine skapninger vet det, og dine (himmelske) hærskarer eier det, og de utvalgte erkeenglene er ikledd det. 9 Du har gitt oss din fellesskap. Det var ikke at du trengte oss, men at vi trengte deg. 10 La din dugg dryppe over oss, og lukk opp dine rike kilder som utøser melk og honning for oss. 11 For du har ingen anger, så du skulle angre noe av det du har lovet. 12 Og enden ble åpenbart for deg. For det du ga, ga du fritt. 13 slik at du ikke kan trekke dem tilbake og ta dem igjen: 14 For alt ble åpenbart for deg som Gud, og ordnet fra begynnelsen for deg, og du, Gud, har skapt alt. Halleluja.
1 ... Jeg tok på meg:
ODE 5
For disse blendende mysterieodene skylder vi oversettelsen vår til J. Rendel Harris, MA., Hon. Fellow ved Clare College, Cambridge. Han sier om dem: «Det ser ikke ut til å være noe som alle synes å være enige om, bortsett fra at odene er av enestående skjønnhet og høy åndelig verdi.» ODE 1 1 Herren er som en krone på mitt hode, og jeg skal ikke være uten ham. 2 De vevde en sannhetens krone for meg, og den lot dine grener spire i meg. 3 For det er ikke som en vissen krone som ikke spirer, men du lever på mitt hode, og du har blomstret på mitt hode. 4 Dine frukter er fullvoksne og fullkomne, de er fulle av din frelse. ODE 2 (Ingen del av denne oden har noen gang blitt identifisert.)
1 Jeg vil takke deg, Herre, fordi jeg elsker deg;