Øymagasinet Høst 2025

Mat, jakt og håndverk

Høstgleder fra kysten

VILLSAU

Høstens vakreste og tristeste eventyr er i gang på Hurran Gård.

KONSERVERING

En gammel tradisjon læres en ny generasjon.

BÅLKOS

Alt du må vite om bål samt noen saftige oppskrifter til bålmat.

Vi vil ha deg med på laget!

Vil du være med på laget til et av verdens største og mest effektive produsenter av laks?

Er du den som vil bidra til å forme fremtiden i oppdrettsnæringen? Da er du kanskje vårt nye teammedlem!

Vi i SalMar er lidenskapelig opptatt av laks, og har alltid vært en pådriver for en bærekraftig utvikling av næringen. Alt vi gjør, er på laksens betingelser – det er vår oppskrift på prestasjoner i verdensklasse.

SalMars suksess er et resultat av dyktige medarbeidere som jobber med en felles ambisjon og mot felles mål: Å være verdens beste oppdrettsselskap.

Vi baserer våre aktiviteter på optimal drift gjennom hele verdikjeden, sterk verdiskapning og ansvarlig praksis fra rogn til matfat.

Våre ansatte har en felles visjon: Passion for Salmon. Hvis du deler denne visjonen, kan en karriere hos oss være ditt neste riktige steg.

Utforsk våre karrieresider for å lære mer om mulighetene – kanskje finner du akkurat den rollen du har ventet på.

Arbeidsområder

Oppdrett

Prosjekt og utvikling

Salg og industri Fôr, tilvekst og analyse

Stab og støtte

Les mer, møt noen av menneskene våre og se ledige stillinger på salmar.no/karriere

Her kan du også legge inn åpen søknad til Salmar ASA, Salg og industri, SalMar Farming AS og SalMar Settefisk AS.

Lærlinger, trainees og internships

Øymagasinet er lokalavisas temamagasin som kommer som innstikk til lokalavisa flere ganger i løpet av året. Følg oss og vi skal fortelle spennende historier fra øyriket vårt.

Øymagasinet utgis til alle våre abonnenter og er tilgjenglig i egne magasinstands på kjøpesenter og knutepunkt.

SOMMER

Øymagasinet Høst

Utgis av:

Hitra•Frøya Lokalavis AS hitra-froya.no

Utgivelse:

Fredag 26. september 2025

Ansvarlig redaktør: Lena Jørgensen

Layout:

Hasse Lossius

Opplag:

Trykkes i 3.000 eksemplarer. Digital distribusjon til ca 5.000 abonnenter.

Trykk:

Øymagasinet produseres på svanemerket trykkeri i Norge. Papiret er godkjent for svanemerket og EU-Ecolabel.

post@hitra-froya.no • 72 44 04 00 hitra-froya.no - øymagasinet.no

Innhold

VILLSAU

Høstens slakt er det vakreste og tristeste eventyret på Hurran Gård.

Side ��

KNIVMAKER

Ronny har utviklet seg til å bli en lokal knivmaker.

Side ����

KONSERVERING

Tradisjoner blir tatt vare på av elevene på Guri Kunna.

Side ����

BÅLTIPS

Bål er en gammel tradisjon som gir både lys, varme og fellesskap.

Side ����

BÅLKOS

Med litt forberedelser hjemme kan du ta bålmaten til nye høyder.

Side ����

MATAUK

Fyller fryseren med kjøtt, fisk og sjømat hentet rett utenfor stuedøra.

Side ����

SELVFORSYNING

Rimma og Thorbjørn dyrker egen mat for bedre kvalitet.

Side ����

KRYDDERIER

Kjent som «såpeheksa» ville Ann-Mari bruke erfaringene på en ny måte.

Side ����

SOPP

Å plukke sopp har vært en del av kulturen i generasjoner.

Side ����

JAKT MELLOM VINDTURBINER

Hjorten tilpasser seg, og endrer bare rutene sine.

Side ����

Fra beite til bord:

Høstens vakreste og tristeste eventyr på

Hurran

På Hurran gård går arbeid, følelser og matkultur hånd i hånd når villsauen skal bli til fårikål, pinnekjøtt og lammerull.

Cecilia Brurok Marcin Szpryngiel

Med kyndige og stødige hender parterer

Eskil Sandvik fem og fem lam av gangen.

Knivene er skarpslipte, saga går jevnt, og kjøttet fordeles raskt i ulike kasser inne på Hurran gård sitt eget slakteri på Flatval.

Bog og nakke skal bli til fårikål. En kasse fylles med lammelår, og en annen med skanker.

– Dette her skal svigermor lage lammerull av, sier Eskil, før han viser fram lammesidene som skal bli til pinnekjøtt.

Overtok for ti år siden

Hurran gård på Flatval har vært i familien i fire generasjoner. De har drevet med villsau siden 2000.

I 2007 startet Eskils svigerfar, Kjell Arne Taraldsen, med litt slakting og videreforedling selv, forteller Eskil.

I år er det ti år siden Aina og han overtok driften.

– Så det begynner å bli noen år at vi har holdt på med dette vi også, sier Eskil.

Fornyer flokken

Han forteller at i år tas mange av de eldste sauene ut. Det handler både om å fornye besetningen og å sikre dyrevelferden.

– Vi sjekker tenner, hold og helse. De vi tror ikke klarer seg gjennom vinteren, blir tatt ut, forklarer Eskil.

Villsau kan i teorien leve i opptil 20 år, men på Hurran har de satt grensen ved elleve.

Til sammen har gården rundt 240 dyr fordelt på syv ulike beiteområder.

– Vi vil heller ha flere små flokker enn én stor, for da klarer vi å følge dem opp bedre, sier han.

Slakt bare til seg selv

Vanligvis har Hurran slaktet for salg, men i år er situasjonen litt annerledes. 105 lam og 23 gammelsauer skal kun gå til eget bruk.

Både Eskil og Aina har fulltidsjobber ved siden av gårdsdriften. Han jobber i Frøya kommune, og hun hos Dalpro. Alle feriene har gått med til slakting og foredling, men i år prioriterer de å ta seg litt fri.

– Vi blir ikke yngre, og dette er tungt arbeid. Vi prøver det sånn nå, og så får vi se hva vi gjør framover, sier Eskil.

Smaken av kysten

Hurran-produktene har vært svært ettertraktet. Pinnekjøttet har det alltid vært venteliste på, og enkelte har stått på den i tre år, forteller Eskil.

– Det er selvfølgelig synd, men det er bare en viss mengde vi klarer å produsere, og i år har vi sagt nei til absolutt alle.

Til forskjell fra vanlig sau går villsauen ute hele året. Den lever på lyng, urter, tang og tare, en meny som setter sitt tydelige preg på kjøttet.

– Villsauen er en blanding av vilt og sau, med en mildere smak enn kvitsauen, forklarer Eskil.

Villsauen er også et viktig beitedyr for å bevare den truede naturtypen kystlynghei.

Den vakreste og tristeste tida

Underveis i slaktinga forteller Eskil at det er viktig for han at dyrene har hatt det bra. Det at de tar godt vare på villsauene sine sikrer også et godt sluttprodukt.

– Vi vil heller ha flere små flokker enn én stor.

– Aina har tidligere beskrevet dette som den tristeste og fineste tida på året. Føler du det likedan?

– Ja, absolutt. Vi får et forhold til dyra våre, selv om vi har mange, og hver av dem har sin personlighet. Så man må prøve å legge følelsene til side, men det er ikke alltid lett.

Mye god mat året rundt

Likevel må jobben gjøres, og etterpå venter belønninga.

– Det er mye god mat som venter i den andre enden.

– Hva er det beste du vet?

– Pinnekjøttet topper lista over mine favoritter. Det blir så man går og gleder seg til det skal testes ut før jul.

Fårikål om høsten og lammelår til påske er også høydepunkt, trekker Eskil frem. Grilla pinnekjøtt på sommeren smaker også helt fantastisk, smiler Eskil og tilføyer:

– Villsau er egentlig sesongmat hele året.

På veggen på Hurran gård, henger det et bilde av fire staute karer som har stått på i slakteriet opp gjennom årene. F.v.: Tommy Nodland, Helge Kristiansen, Kjell Arne Taraldsen og Eskil Sandvik.

Værkåring fylte fjøset med tobeinte interesserte

Om dommerne ikke var fornøyde med alle værene på kåringa, syntes toåringen Josefine at alle hanndyrene var like fantastiske.

les saken på hitra-frøya.no

KLU

NGER

VIKA

Rammeverksted

Før innramming

En ramme gjør stor forskjell FÅ RAMME

PÅ KUNSTEN

KLU

NGER

VIKA

Rammeverksted

Kontakt oss på tlf. 994 61 308 eller på vår facebookside (søk opp Klungervika). Innlevering og henting hos Fagmøbler Hitra.

KLUNGERVIKA

Rammeverksted

Pumpe, renne, kran, helikopter... VI REKKER TIL UANSETT!

SPESIALITET

FIBERARMERT GULV

GENIALT ENKELT, SPAR TID OG PENGER!

Hitra Bygg og Betong leverer ulike typer betong, tilpasset små og store prosjekter og ulike bruksområder. Vi gir deg gode råd om hvilken betongtype som er riktig til ditt prosjekt.

– Vi er totalentreprenør og har alle nødvendige godkjenninger

7247 Hestvika · Tlf. 72 44 31 00 post@hitrabetong.no · www.hitrabetong.no

Vi er et rørlegger-, ventilasjonog blikkenslagerfirma som utfører oppdrag i hele Øyregionen

Utover ordinært rørleggerarbeid påtar vi oss jobber som: Vannbåren varme, sprinkleranlegg, varmepumper, varme- og trykkluftanlegg, graving, ventilasjon- og blikkenslagertjenester og rens av ventilasjonsanlegg.

Telefon: 72 44 22 97 • h-sether.no Stakkvikveien 13, 7252 Dolmøy Åpningstider: Hverdager: 08:00 - 15:00

Øyregionens

Helt siden oppstarten i 1987, har Elektro Team AS vært med på havbruksnæringen sin utvikling i øyregionen.

Elektro Team AS har avdelinger både på Hitra og Frøya.

lokale elektriker

Som elektroentreprenør tilbyr Elektro Team AS:

• Installasjon av elbilladere, med og uten smart strømstyring – muligheter for støtte fra Enova

• Smarthus, energisparing – muligheter for støtte fra Enova

• Bytte av lysrørsarmaturer til LED – lysrør forsvinner

Våre servicemontører er alltid tilstede på Hitra kommune, Frøya kommune og nærliggende områder og kan tilby elektrikertjenester. Vårt mål er å gjøre alle våre kunder tilfredse med jobben som skal utføres og vi har fokus på å yte

• Forhandler av Elotec Ajax Brannalarm, en av markedets beste brannalarmer for bolig med egen App

• Solcelleanlegg bolig og næring

• Forsikringsgodkjent Elkontroll bolig, landbruk og næring med termografering, gir tryggere installasjoner og mulighet for forsikringsrabatt

• Varmepumper – service og ny montasje

• Elfag rabattavtale for medlemmer av Huseiernes Landsforbund

• Egne automatikere med god kompetanse på feilsøking i industrianlegg

• Internkontroll – utførelse av internkontroll elektro i bedrifter

Miljøvennlig og bærekraftig

Skolegata 6, 7240 Hitra

Telefon: 930 91 200

post@elektro-team.no

Nabeitveien 9, 7263 Hamarvik

Telefon: 930 91 200

post@elektro-team.no

Det startet med en vinkelsliper i garasjen

Nå lager Ronny Skatvold håndlagde brukskniver som har fått både jegere og friluftsfolk til å stille seg i kø.

Interessen startet i 2015–2016. Etter å ha sett programmet Forged in Fire bestemte Skatvold seg for å prøve selv.

– Jeg gikk ut i garasjen og begynte med en vinkelsliper og en enkel slipemaskin.

– Resultatet ble overraskende bra, og da visste jeg at dette ville jeg fortsette med, sier Ronny Skatvold.

Kort tid etter investerte han i en profesjonell slipemaskin fra Nederland. Resten har vært timer, prøving og feiling – og mye læring via YouTube.

Selvlært håndverk

RONNY SKATVOLD

Knivmaker

Skatvold har aldri gått på kurs. Alt er lært på egen hånd, inspirert av både internasjonale og nordiske smeder.

Mye av utstyret i verkstedet har Ronny Skatvold laget selv.

– Jeg følger mange på nettet, som Alec Steele. I Norge er Halvor Jøntvedt en av dem jeg ser opp til, sier han.

Fra jaktkniv til kjøkkenkniv

I starten laget han helstålkniver, såkalte fulltangekniver. Etter hvert ble det stikktangkniver med treskaft, som har blitt svært populære.

– Jeg lager aldri to kniver som er helt like.

– Hvert skaft og hvert blad er unikt, forteller Skatvold.

Han bruker i dag mest rustfritt AEB-L stål, men også karbonstål som 15N20. Håndtakene lages ofte i stabilisert treverk, behandlet for å tåle både fukt og bruk.

Kniven skal brukes

Målet hans er ikke å lage pyntegjenstander, men solide redskaper.

– Knivene mine skal ligge godt i hånda, være gode å bruke, holde eggen lenge og være enkle å kvesse, sier Ronny Skatvold.

Slirene lager han selv i vegetabilsk garvet lær. De behandles med voks slik at de tåler både fukt og blod –men brukerne må også ta vare på dem.

Skissene på papiret blir til unike kniver i verkstedet.

Stadig mer tidkrevende

Da han startet brukte han fem-seks dager på en kniv. I dag kan en kniv ta en måned å ferdigstille.

– Jeg legger mer arbeid i detaljer nå. Knivene skal være solide brukskniver, men samtidig så pene som mulig, forteller Skatvold.

Tilbakemeldinger fra kunder

De fleste knivene selges via Facebook. Han får ofte bilder og meldinger tilbake fra folk som bruker dem.

– Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger. Én gang rustet en kniv fordi den ble lagt våt i slira etter bruk på sjøen, men ellers har kundene vært storfornøyde, sier Ronny Skatvold.

Drømmer og ambisjoner

Han har lyst til å sende inn kniver til NM i knivmaking for å få dem vurdert av fagjury. På sikt drømmer han også om å herde stål selv og begynne med damaskus og smiing.

– Men viktigst for meg er at knivene blir brukt. Jeg lager dem for folk som vil ha et godt verktøy, ikke bare en pyntegjenstand på veggen, sier Skatvold.

En hobby for framtida

For Ronny handler knivmaking ikke bare om salg og produksjon her og nå. Han ser det også som en investering i livskvalitet.

Han mener det er viktig å ha noe å holde på med både i fritida og når pensjonisttilværelsen en dag kommer.

– Jeg tenker jo litt på framtida når jeg blir eldre og ikke skal jobbe mer. Da er det fint å ha en hobby som gir mening. Jeg kan gå ut i garasjen, lage noe med hendene og bruke tid på et håndverk jeg liker, sier han.

På hyttebesøk hos prisbelønt knivmaker med unikt håndverk.

NYHET

Tomter for salg i Grindfaret boligfelt, Sandvika

TØRRMODNET RØKT LAKS

Vinner av Åpen kategori, Trøndersk Matfestival!

En eksklusiv variant med en moden og rik smaksprofil – laget for den som ønsker det lille ekstra. Leveres i en håndsydd bomullspose, som understreker produktets eksklusive preg og gjør den til en perfekt gave. Kun tilgjengelig i begrenset opplag og på bestilling

FIRMAGAVER

Vi setter sammen smakfulle gaveposer med en miks av:

• Røkt laks

• Ulike sildesorter

• Frøyaflak

Perfekt som gave til ansatte, samarbeidspartnere eller til julens hyggelige anledninger.

Må forhåndsbestilles.

Våre produkter får du kjøpt i de fleste dagligvarebutikker.

Du kan også handle i vår nettbutikk på garnvik.no

Årlig legges det ut over 100 ledige stillinger i Øyregionen på hfjobb.no!

Hold deg oppdatert på ledige stillinger du også. Følg HFjobb på Facebook eller besøk hfjobb.no hfjobb.no hfjobb.no

40 mål med ferdig planert næringsareal 500 meter fra Fillan sentrum

LAGERHALLER - 8 nye haller kommer

8 haller ferdig bygd og SOLGT for visning!

Ingen kjenner Frøya så godt som oss Tlf. 482 06 662 stig@lervaageiendom.no www.lervaageiendom.no

Fra

bærplukking

til

brødbakst:

Matfagelever tar vare på tradisjonene

»

Kelly Haugen og Vanesa Utaraite trekker fram at konservering er både smart og enkelt.

På Guri Kunna vgs har restaurant- og matfagelevene brukt høsten til safting, sylting, fermentering og baking. Noe som gir både læring og penger i klassekassa.

Det lukter nybakt brød allerede utenfor lokalene til restaurant- og matfag på Frøya, og inne på kjøkkenet putrer det en velduftende kyllingsuppe på kokeplatene.

To av Guri Kunna vg2-elevene, Vanesa Utaraite og Kelly Haugen, tar en liten pause fra grytene og forteller om høstens arbeid med både konservering og matlaging.

Har høstet egne råvarer

Elevene har brukt høsten på å plukke råvarer. Vg1 har hatt hovedansvaret, men også Vg2 har bidratt.

– Vi har blant annet plukket to kilo tyttebær på Sistranda, sier Kelly. De har også fått tak i gulrøtter og solbær, og alt er blitt tatt vare på.

– Først plukket vi bær, så renset og vasket vi dem. Noe fryses, mens annet kokes opp med sukker og vann, forklarer Kelly.

Vanesa legger til: – Gulrøttene skreller vi, og koker med ingefær, sitron og sukker til en marmelade. Den er for eksempel veldig god til ost.

De forskjellige typene syltetøy kan brukes på alt mulig fra pannekaker til kjøttboller, smiler jentene.

I tillegg har elevene laget fermenterte produkter som sauerkraut og kimchi.

Tradisjon og bærekraft

Lærer Ellen Johansen forteller at undervisningen er temabasert, og at konservering gir elevene både nyttige ferdigheter og innsikt i bærekraft.

– Det står mye råvarer rundt oss som

ingen benytter seg av. Vi er heldige og kan hente fra faste hager på Sistranda, sier hun.

Kelly og Vanesa trekker fram at konservering er både smart og enkelt.

– Det smaker godt, det gjør at mindre blir kastet, og alle kan gjøre det, sier de. Vanesa, som er fra Litauen, bekrefter at konservering er vanlig i Øst-Europa.

– Der lages det syltede produkter som sild og agurk, men det er kanskje mest de eldre som holder på med det nå, legger hun til.

Minimarked med bakst og syltetøy

For tiden har elevene et mini-høstmarked på skolen. Her selger de både syltetøy, marmelader og ferske bakervarer som kanelsnurrer og surdeigsbrød.

Tidligere har skolen arrangert større høstmarkeder, men i år satser de på et mindre format – til glede for de som holder til på huset.

– Det er artig, sosialt og lærerikt, slår Kelly og Vanesa fast.

I tillegg går inntektene til en viktig sak: studietur til Roma til våren.

Og hva selger aller best? Elevene er enige:

– Nybakt loff og solbærsyltetøy. Det smaker kjempegodt!

Sesongens

NYHETER

Transparang logo

Sesongens klær, spill, grønnsaker, krydder, bøker, fisk, farger, sko, skjorter, frukt, jakke, ulltøy...

Hva farger din høst?

Finn din palett i butikkene nå.

Font Logo: Golos

Font for vanlig tekst: Ape

Farger: Gull med sjatteringer

Alt du må vite om bål

Å samle seg rundt et bål er en gammel tradisjon som gir både varme, lys og fellesskap.

Men det er klare regler for når og hvordan man kan tenne ild ute. Kunnskap om både lovverk, sikkerhet og riktig ved er avgjørende for at bålet skal bli en god opplevelse.

Når er det lov?

Mellom 15. april og 15. september gjelder det generelle forbudet mot bål i skog og utmark.

Unntaket er dersom det åpenbart ikke kan føre til brann, som på snø eller tilrettelagte bålplasser.

Utenom denne perioden er det tillatt å gjøre opp ild, men alltid under eget ansvar.

I nasjonalparker og verneområder finnes egne regler for sanking av ved og bruk av bålplass. Informasjon om dette ligger på nettsidene til Miljødirektoratet og lokale forvaltningsmyndigheter.

Forberedelser, riktig ved og trygg plassering er nøkkelen til et godt tur-bål.

Sikkerhet og plassering

Et bål må alltid plasseres slik at det ikke sprer seg. Unngå nærheten til bygninger, telt, tørr vegetasjon og røtter fra levende trær.

Brann kan vandre i bakken og oppstå lenge etter at man har gått. Ha alltid vann eller sand tilgjengelig, og forlat aldri et bål før alt er helt slukket.

Slik får du fyr på bålet

Et godt bål begynner med forberedelser.

Finn tørr ved, lag opptenningsved og ha fyrstikker eller annet tennmiddel klart. Det kan være lurt å plukke med seg bjørkenever mens du går, og oppbevare det i en vanntett pose eller boks.

En enkel opptenningspose i sekken kan fylles med never, fliser og annet brennbart materiale underveis på turen.

Da har du alltid tørr opptenning tilgjengelig selv om været blir vått.

• Fase 1 – Forberedelser

Finn tørr ved og kløyv den. Skjær opp never, fliser og små kvister til opptenning.

Ha fyrstikker, lighter eller tennstål klart. Legg klar litt sand eller vann til sikkerhet.

• Fase 2 – Tenn opp

Bygg en liten haug av never, fliser eller tennbriketter i midten. Tenn på, og legg små kvister rundt flammene. Etter hvert som ilden tar seg opp, legg på litt større vedkubber.Sørg for at bålet får godt med luft nedenfra.

• Fase 3 – Vedlikehold

Legg på ved etter behov. Start med små kubber, gå over til større når ilden er stabil. Sørg for at veden ligger slik at det er plass til luft mellom kubbene. Pass på at flammene ikke kveles av for tett pakking.

Hvilken ved fungerer best?

Bjørk er det mest pålitelige treverket, med jevn varme og lite røyk.

Gran og furu gir rask varme, men kan gnistre mye. Lauvtrær som osp, lind og selje kan brukes, men gir ofte mer røyk.

Fuktig eller rå ved brenner dårlig. Tyri –harpiksrik furuved – er svært effektiv som opptenningsved.

Bål om vinteren

Om vinteren bør bålet bygges oppå et lag av stokker eller stein, slik at det ikke smelter seg ned i snøen.

Man kan også grave ned til bakken eller legge et lag med kvister under. Tørr ved er ekstra viktig når kulda er sterk.

Husk naturhensynet

Et bål skal ikke etterlate spor.

Når ilden er slukket, bør aske og glør dekkes med jord eller sand.

Stein som er flyttet, legges tilbake, og eventuelle rester fjernes.

I fjellet og ved sjøen er det ekstra viktig å rydde, slik at naturen fremstår urørt.

Forskjellige båltyper

Det finnes flere måter å bygge bål på, avhengig av formålet. Her er noen alternativ:

Pagodebål

gir jevn varme over tid ved å stable vedkubbene i kryss.

Pyramidebål

starter med fliser og småved nederst og bygges høyere oppover.

Stokkebål/nying

Nyingen brenner sakte og er et bra alternativ når man skal overnatte ute om vinteren. En annen variant har to parallelle stokker nederst, og kan bygges rundt et allerede tent bål.

Reflektorbål

Bygges mot en stein eller en vegg av tre for å kaste varmen tilbake.

Lesogså

Bedre forberedt på ny storbrann:

Er bedre forberedt på storbrann nå enn i 2014: Bedre organisering og støtte fra kommune og direktorat vil gjøre at brannvesenet raskere kan få kontroll på lyngbrann.

Bålkos med mat og kaffe

På tur smaker maten alltid ekstra godt.

Marcin Szpryngiel

Når kroppen er sliten etter en lang dag og du har brukt krefter på å samle ved til bålet, er det en egen følelse å sette seg ned og fylle på med god mat.

Jeg liker å forberede mye hjemme, slik at jeg kan bruke tiden ved bålet på selve opplevelsen. Noen ganger velger jeg det helt enkle, andre ganger noe mer avansert.

Her er noen oppskrifter som kan være til inspirasjon.

Indrefiletgryte

på bål

En gryte på bål er noe av det mest samlende du kan lage. Når kjelen putrer og dampen stiger, blir bålet et naturlig samlingspunkt der alle gleder seg til å smake.

Forberedelser hjemme:

• Kutt indrefilet i terninger og krydre med hvitløk, pepper, salt og merian.

• Del opp løk og sopp.

• Kok potetene ferdig på forhånd – da går alt raskere ute.

Tilberedning på tur:

• Grill kjøttbitene på pinne eller rist over bålet til de får fin stekeskorpe.

• Smelt smør i en kasserolle. Ha i løk og sopp, og la det surre lett.

• Tilsett de ferdigkokte potetene og stek videre.

• Legg kjøttet i gryta sammen med grønnsakene.

• Hell på litt vann, smak til med laurbærblad og allehånde.

• La alt småkoke noen minutter slik at smakene setter seg.

Lammelår i skiver med einerøkt bacon

Lammekjøtt på bål gir en smak av høst og friluft. Og bacon røkt over einerkvister er en liten luksus som gjør ventetiden til en opplevelse i seg selv.

Forberedelser hjemme:

• Krydre lammelårskivene med salt, pepper, timian og oregano.

• Drypp over litt sitronsaft eller legg kjøttet i rødvin dagen før.

Tilberedning på tur:

Einerøkt bacon:

• Legg baconet på rist over glør du har tatt ut fra bålet.

• Strø einerkvister på glørne – de gir kraftig røyk og særegen smak.

• Baconet kan nytes som en liten forrett mens du venter på lammet, eller serveres sammen med kjøttet etterpå.

Lammelår:

• Smelt smør i en stekepanne over bålet.

• Tilsett løk og sopp (kantareller eller steinsopp i sesong), og stek til det blir blankt og lett glasert.

• Legg i lammekjøttet og stek til det er mørt og har fått fin stekeskorpe.

Bålkaffe med mørk sjokolade

Kaffe på tur smaker alltid annerledes enn hjemme. Når kjelen henger over bålet og duften blander seg med røyken, blir koppen mer enn bare drikke – den blir en del av opplevelsen.

Ingredienser (per liter vann):

• 60–70 g kokekaffe

• 30–50 g mørk sjokolade (70% eller mer gir best smak)

Tilberedning på tur:

• Kok opp friskt vann i kaffekjele.

• Ta kjelen av varmen og rør inn kaffen. La trekke i 6–8 minutter.

• Ha sjokoladen i koppen eller rett i kjelen, og rør til den er smeltet.

Grillspyd med røkt bacon, løk, spekk og paprika

Grillspyd er kanskje den enkleste turmaten – men også den mest sosiale. Alle kan lage sitt eget spyd, og smaken av fett som drypper på glørne hører bålkosen til.

Ingredienser:

• Røkt bacon

• Løk

• Spekk

• Paprika

• Søt paprika (krydder)

• Brødskiver

Tilberedning på tur:

• Tre bacon, løk, spekk og paprika på spyd.

• Krydre lett med søt paprika mens du setter sammen spydene.

• Grill over åpen ild. Når fettet begynner å smelte, kan du la det dryppe ned på en brødskive.

• Legg brødet på rist mot slutten – da får du en sprø skive full av røyksmak.

Tips til hva du kan ha i kaffen

• Sukker eller brun farin

– rund og mild smak

• Fløte eller melk

– gjør kaffen fyldigere

• Kanel eller kardemomme

– gir krydret aroma

• Mørk sjokolade

– smelter og gir rund smak

• Smør eller kokosolje

– ekstra energi på tur

• Vanilje eller appelsinskall

– frisker opp smaken

• En liten skvett brennevin

– klassisk kaffedoktor ved bålet

– Dette er kjønnsorganene til grisetangen. De er gode å knaske på.

Vi har kikka litt ekstra etter hva man kan putte i munnen av det man finner i fjæra.

Gi en gave som smaker!

Bestill på: smakerfraoyriket.gifty.no eller scann QR koden for komme til bestillingssiden.

Smaker fra Øyriket Gavekort

Gavekortet kan brukes hos våre medlemsbedrifter: Bryggeriet Frøya, Garnviks Røkeri, Dalpro Gårdsmat, Hitra Gårdsmat, Hurran Spiseri, Helgebostad Hagebruk, Hitramat, Nordheim Gård, Hitras krydderi, Frøya markedshage og i vår foodtruck.

Gavekortet kan brukes i produsentenes utsalg eller når du møter de på et marked. Det bestilles enkelt digitalt, og du får det tilsendt på epost med en gang. Du kan selv velge om du vil skrive det ut eller sende det til mottaker på epost.

Med gavekort fra Smaker fra Øyriket vil man kunne handle god mat eller opplevelser hos produsentene direkte. Da kan den som mottar gavekort kjøpe det de liker best. Du kan enkelt kjøpe gavekort og betale med enten Visa, Maestro, Mastercard eller Vipps. Etter fullført betaling får du gavekortet sendt direkte til din e-post. Ved større bestillinger ta kontakt om du heller ønsker å bestille gavekortene og betale med faktura.

www.smakerfraoeyriket.no | kontakt@smakerfraoeyriket.no

Velkommen til Dolmsundet!

DOLMSUNDET

Morsom teambuilding! God mat • God stemning!

Julebord - Nyttårsfest Firmasamlinger - Events!

• Dolmsundet Games & Grill i vår store eventpark med lavvoer og langhuset!

• Overnatting i flotte hotellrom og leiligheter - eller samle gjengen i vår luksusvilla Sea Lodge på 400 kvm!

• Ta middagen rundt bålet i våre store lavvoer! Passer også lokale grupper uten overnatting!

Les mer om alle aktivitetene, turmulighetene, båtturene og hotellet på nettsidene våre

DOLMSUNDET HOTELL TILBYR: www.dolmsundet.no

• Dolmsundet Sea Lodge, stor luksusvilla på 400 kvm helt i sjøkanten ved hotellet!

• Flotte hotellrom, leiligheter og hytter

• Gode selskapsmenyer med lokal mat

• Store møterom og gode gruppefasiliteter

DOLMSUNDET

Sea Lodge

LUKSUSVILLA på 400 m2

14 sengeplasser, egen flytebrygge, helt i sjøkanten, sauna og jacuzzi.

Jubileum • Storfamilien Styresamling • Vennegjengen

Kaja og Terje lever av naturens spiskammer

Kaja og Terje sammen med sine gode jaktvenner; engelsksetteren Sol og elghunden Taiga. Foto: Sølvi Næss

som til daglig jobber som krepsefisker.

Ekteparet fyller fryseren med kjøtt, fisk og sjømat hentet rett utenfor stuedøra.

Sølvi Næss

– Terje kommer snart. Han har vært på hjortejakt innpå Hitra, og så har han vært og levert hjortekjøtt, men han er nok ikke så langt unna.

Kaja Grav Søreng møter meg i døra til det flotte huset hun har kjøpt sammen med ektemannen Terje Søreng.

Fanger alt selv

Det ganske så nygifte paret har slått seg ned på Hammarvika. Midt i smørøyet, mener de to som bruker mye av tida på høsten til å sanke av overskuddet naturen har å by på. Og jakta den foregår både på Hitra, Frøya og lengre inn i landet.

– Vi jakter hjort, rype og gås. I tillegg fisker vi mye resten av året, forteller Terje,

– Alt vi har i fryseren har vi fanget selv.

– Av og til blir det faktisk sånn at vi kjøper et par kyllingbryst på butikken bare fordi vi er litt lei av hjort, fisk og skalldyr, ler Terje.

Felles lidenskap

Kaja som tidligere har jaktet både reinsdyr og rype, forteller at hun har lært mye om andre typer jakt etter at hun slo seg ned på Frøya sammen med Terje.

– Å jakte på hjort er noe helt annet enn elg. Hjorten er var, den hører deg bare du klør deg på nesa, forteller Kaja.

– Vi benytter ikke drivjakt når vi jakter på hjort. Vi er på snikjakt eller sitter på post.

De to forteller at de har en felles lidenskap når det kommer til å skaffe seg mat fra naturen.

– Jeg er veldig glad i å spise ren mat. Det er jo derfor jeg syns det er gøy med jakt og høsting.

– Jeg vil vite hva jeg spiser. At jeg ikke blir stappa fullt med masse greier som jeg ikke vet hva er, forteller Kaja.

Smart gås

Gåsejakta er nylig avsluttet. Og Kaja og Terje har selvfølgelig vært ute for å prøve lykken.

– Det å jakte gås er jo ikke sånn at du ser gåsa, og så lander den, og så kan du bare gå bort å skyte den. Hun er så smart, forteller Kaja.

– Det er vanskelig å skyte gås på snikjakt. Og mye arbeid.

– Men, det er jo utrolig god mat.

– Vi bruker kikkert å observere hvor gåsa sitter uti marka.

– Når de dukker opp, så må du være på skuddhold, for hvis de ser deg flyr de med en gang.

Spennende jaktform

– Vi hadde en episode her i år hvor vi var oppe på en høyde og så etter gås.

– Og så når vi nesten var fremme.... der kom ørna.

Kaja ler og forteller at hele gåseflokken var borte på et blunk. Så var det bare å lete videre etter en ny flokk.

– Det er ganske spennende jaktform. Så jeg tenker at det må være midt i blinken for unge jegere.

Kaja forteller at hun syns den beste måten å tilberede gåsekjøttet er å lage ei gryte.

– Da freser vi kjøttet først på sterk varme, så koker vi det i fire-fem timer. Det blir kjempegodt.

– Men det er viktig å få med seg om du skal ha stekt eller grillet gås, må det spises med en gang. Hvis du venter til dagen etter blir det seigt, mer som en skolsåle, forteller Kaja. Kjøttet de ikke rekker å spise med en gang, havner i fryseren til det sjølforsynte paret.

50 ørner

Terje har jaktet i Øyregionen hele sitt liv. Han forteller at han ser endringer fra da han var yngre. Han påpeker at rypebestanden og antall ærfugl har gått kraftig ned.

Samtidig har han sett bestanden av ørn øke kraftig.

– Jeg har en film som jeg filmet utenfor Kya. Det er sikkert 50 ørner

som sammen fulgte etter båten med på videoen, forteller Terje.

Han mener man nå må begynne å forvalte ørnebestanden på en annen måte, og forteller også at han mener kråkebestanden har blitt for stor.

– Det har blitt alt for mange kråker. Og de raner reirene til de andre fuglene. Heldigvis er det flere her på Frøya som har satt opp kråkefeller.

– Kråkebestanden må reguleres kraftigere for da ville vi fått opp bestanden av hønsefugl. På Hitra finner du for eksempel orrfugl, sier Terje.

– Bor midt i smørøyet

De to er allikevel enige i at de bor på riktig sted med tanke på å sanke av naturen.

– Det er ganske mye vilt ute på øyene her, da. Det er det som er det fine med å bo her.

– Det er jo som et lite stykke Norge. På Hitra er det helt annen natur enn her på Frøya, og det gjør jo at det blir veldig variert og mange arter å jakte på, sier Kaja.

Kajas oppskrifter

Gryte med gås:

Stek gåsa i olje, timian og rosmarin før du har den i gryta.

Selve gryten består av peppersaus fri, havremelk, rosmarin, salt, pepper, chilli, rødløk, gulrøtter og timian som ble kokt opp. Deretter står gryta og putrer på svak varme i 4-5 timer.

Grillet gås:

Fakta

Felte gås 2023-2024:

Hitra: 40

Frøya: 560

Registrertre jegere 2025:

Hitra: 758

Frøya: 527

Mariner gåsa i noen timer med worcestershiresaus, fiskesaus, rosmarin, timian, pepper. Deretter griller du kjøttet et par minutter med røyk fra einer. Så skal kjøttet hvile i aluminiumsfolie.

Deretter stekes poteter, rødspisskål og sjampinjong. Når potetene er ferdige, skal gåsa 5 minutter på grillen i folien, eller til den er medium stekt.

Grill brokkoli, og når den er ferdig tar du krafta fra gåsa og lager saus.

Roser, bøtter og stein Hagehverdagen til Rimma og Torbjørn

For Rimma Rychkova og Torbjørn Johan Skipnes er hagen på Hitra blitt et viktig innslag i hverdagen.

Marcin Szpryngiel

Den gir både arbeid, glede og grønnsaker – selv om jorda er kald, steinene mange og rådyrene sultne.

Det begynte for over ti år siden da Torbjørn satte opp et lite drivhus. Rimma tok raskt styringen, og siden har hagearbeidet vært hennes store prosjekt.

– Hun styrer det meste, jeg hjelper bare til, sier Torbjørn.

Kald jord krever løsninger Å dyrke på Hitra er ikke enkelt. Jorda er både kald og full av stein, og mange planter sliter med å vokse.

– Tomater liker sol og varme. Derfor

planter jeg ofte i bøtter.

– De holder bedre på varmen og gjør at plantene trives, forteller Rimma.

Selvforsyning som drivkraft

For Torbjørn handler hagen om mer enn hobbydyrking.

– Vi har alltid hatt det som et selvforsyningsprinsipp. Det vi dyrker gir oss bedre kvalitet enn det vi får i butikken, sier han.

Blader blir til jord

Rimma har også funnet egne måter å lage god jord på. Om høsten samler hun

– Hvis jeg har for mye, gir jeg til naboer.

blader og bygger lag med jord og vann.

– Blad på blad, blandet med litt jord og vann. Etter en stund blir det kjempefin jord, sier hun.

Rådyr og andre utfordringer

Det er ikke bare kulde og stein som setter grenser. Rådyr finner gjerne veien inn i hagen.

– Rådyrene spiser av plantene, og da gjelder det å være på vakt, sier hun.

Hun holder seg unna sprøytemidler og tar ugresset for hånd. Det gir mer arbeid, men også bedre kontroll.

Frukttrær som fryser

Hagen rommer også eple- og plommetrær, men kulde og mangel på insekter har gjort avlingene usikre de siste årene.

– Det kommer blomster, men så blir det for kaldt, og da er det ferdig, sier Rimma.

En hverdag i hagen

For Rimma er hagen blitt en naturlig del av dagene.

– Jeg går ut om morgenen, kommer inn igjen midt på dagen for en pause, og så tilbake. Det er alltid noe å gjøre, sier hun

Hun finner også små gleder i blomster hun tar inn fra hagen. Rosene, i gult og rosa, er hennes favoritter og får plass i vasen på kjøkkenbordet.

Mer enn grønnsaker

Det viktigste er ikke bare maten de får ut av jorda. Hagen gir dem en rytme, en aktivitet og noe å dele med andre.

– Hvis jeg har for mye, gir jeg til naboer, sier Rimma.

- Når det har vært så fint vær som nå, har det eksplodert

Det er ikke bare lokalavisa som stopper opp, når de kommer forbi den flotte hagen til Astrid Nygaard på Fjellværsøya. Her bugner det av fargerike blomster, busker og frukttrær.

les saken på hitra-frøya.no

ÅPNINGSTIDER VERKSTED

Mandag: 08:00 – 16:00

Tirsdag: 08:00 – 16:00

Nabeita, 7263 Hamarvik Tlf. 72 44 88 60 - E-post: froe-a@online.no

Onsdag: 08:00 – 16:00

Torsdag: 08:00 – 16:00

Fredag: 08:00 – 16:00

Lørdag: Stengt

Søndag: Stengt

Velkommen til

BERLIN SPISEBORD

160 til 240 x 85 cm •Butterfly ileggsplate

Smoked oljet eikefinér. Finnes også i hvitoljet eikefinér. 15.695,-

Fagmøbler Hitra Nora Fagmøbler Hitra – Jeg hjelper deg å finne det perfekte bordet for ditt behov.

La deg inspirere hos oss! Vi vil gjøre vårt ytterste for å hjelpe deg å finne akkurat det møbelet og interiøret som passer for deg. Ta turen innom for en hyggelig møbelprat!

oss! Vi vil gjøre vårt ytterste for å hjelpe møbelet og interiøret som passer for deg. hyggelig møbelprat!

HANDLE LOKALT PÅ NETT!

HANDLE LOKALT - PÅ NETT!

Handler du på fagmobler.no går ordren til din lokale butikk. Velg Fagmøbler Hitra som din butikk. Du bestiller på nett, men handler lokalt.

VI TILBYR LEVERING

går ordren til Fagmøbler Hitra som din butikk. handler lokalt :-)

Handler du på fagmobler.no går ordren til din lokale butikk. Velg Fagmøbler Hitra som din butikk. Du bestiller på nett, men handler lokalt :-)

Om du ønsker hjemlevering kan vi ordne dette mot et lite tillegg i pris.

Om du ønsker hjemlevering kan vi ordne dette mot et lite tillegg i pris.

Fagmøbler Hitra, Fillan • Åpent 09-18 (16) • TLF: 72 44 50 50 • hitra@fagmobler.no • facebook.com/fagmobler.hitra

• Åpent 09-18 (16) • TLF: 72 44 50 50 • hitra@fagmobler.no • facebook.com/fagmobler.hitra

Din lokale varmepumpespesialist på Hitra

Vi tilbyr profesjonell installasjon av markedsledende modeller fra Mitsubishi Electric – blant annet Kaiteki, UWANO og IGURU.

Med funksjoner som Hyper Heating, 3D

I-see Sensor og innebygd WiFi, får du en løsning som kombinerer kraftig oppvarming, stillegående drift og moderne design Perfekt både for private hjem og næringsbygg

Bestill befaring i dag! www hitramarine no/varmepumpe post@hma as +47 456 17 189

innen

Graving → Massetransport

Grunnarbeid → Vei, vann og avløp

Sprenging → Lekterservice og båttransport

AHS Maskin As utfører grave-, og entreprenørtjenester innen privat- og næringsmarkedet.

Det er bare å ta kontakt med oss angående arbeids­områder, vi er svært fleksible, og vi skreddersyr løsninger som er tilpasset våre kunder.

Alt arbeid blir utført profesjonelt og med svært høy standard. Materialer som anvendes er av høy kvalitet fra kjente vareleverandører.

Vår styrke er er tillit og fokus på beste løsninger samt alltid topp kvalitet. Kontakt oss for en hyggelig og uforpliktende prat!

Tlf. 932 04 619 asgeir-sandstad@hotmail.com

Når humor og krydder går hånd i hånd

Etter flere tiår som «såpeheksa» ville Ann-Mari Nergård bruke erfaringene på en ny måte.

Marcin Szpryngiel

Nå krydrer hun hverdagen sammen med Ragnhild Yttereng på laget. Kundene beskriver smakene som himmel i munn.

– Jeg var såpeheksa i 30 år, sier AnnMari Nergård.

– Det var tungt arbeid, og jeg begynte å lure på hvordan jeg kunne bruke erfaringene med lukter og smaker til noe nytt.

Reine og ekte smaker har alltid vært en lidenskap. For tre år siden startet hun og sønnen Andreas et kryddereksperiment.

– Vi tenkte at ett eller to krydder var nok.

Men prosjektet ble så spennende at vi etter hvert utviklet 15 ulike blandinger – og en egen saltserie.

Den første blandingen

– Den første blandingen var pizza og pasta, utviklet av sønnen min Andreas. Han lagde deigen helt fra bunnen av, på italiensk vis, og vi testet krydderblandingen på den.

Da de satte seg ned for å smake, ble det mer enn bare en middag.

– Det var så godt at tårene trilla. Tenk å bli så rørt av gode smaker, smiler Nergård.

En italiensk pizzakokk bekreftet det samme: han hadde aldri smakt bedre pizza- og pastakrydder.

– Da skjønte vi at vi hadde truffet blink. Dette krydderet ble fort en bestselger – og er det fortsatt.

Fra kaos til kontroll

Produksjonen vokste fort ut av huset. – Vi var virkelig lettet da vi i starten av september kunne flytte inn i produksjonslokaler.

Naboene var både glade og litt triste.

– De kom til å savne den deilige krydderlukta.

I dag holder Hitras Krydderi til i Rådhusveien 2 i Fillan.

– Bare gå etter lukta, ler Nergård.

Fra fem bokser til 500

Starten var beskjeden.

– Vi solgte kanskje fem bokser i uka. Vi har vokst ganske mye siden den gang.

– En gjest fra Frøya sa at vi som bor i havgapet måtte ha et blått salt. Vi tok ham på ordet og utviklet Blått hav, et flaksalt farget med matfarge.

Nergård innrømmer at de var skeptiske.

– Vi trodde ikke det kom til å selge. Men både restauranter og privatfolk har latt seg fascinere.

Slik blir krydderet til Bak hver boks ligger mange timers arbeid.

– Vi er hele tiden i utvikling og har som mål å gjøre hvert krydder stadig bedre.

Råvarene veies opp i porsjoner på 40–60 gram, før tre etiketter klistres på hver boks. Enn så lenge gjøres alt manuelt.

– Nå venter vi på en fyllemaskin. På sikt drømmer vi om en hel produksjonslinje og større lokaler.

Hitras Krydderi samarbeider med lokale økologiske produsenter og er medlem av Smaker fra Øyriket.

– Samholdet er unikt. Vi deler erfaringer og vil hverandre vel. Vi er best sammen.

Flere bidrar også i selve driften.

– Samboeren min, Jan Sigve Olsen, tar regnskapet, alt det tekniske og er med på messer. Vi har også en som jobber med sosiale medier, foto og design. I tillegg får vi god støtte fra familie som gir råd og innspill.

Artige opplevelser på veien Messer og festivaler gir stadig nye minner.

– Under Trøndersk matfestival serverte vi kremet fiskesuppe med focaccia og ramsløksmør.

– Vi fikk terningkast seks. Det var stort for oss, sier damene.

En gang skulle de på ferie, men tok likevel med syv kasser krydder.

– Allerede på første stopp, hos Smak og Behag på Oppdal, ble vi tomme. Daglig leder sa: Jeg tar alt!

Kundereaksjonene kan også være direkte.

– En mann lukta på viltkrydderet og sa:

Å dæven, dette var godt! Jeg skal ha tre bokser.

Og med ungkarskrydderet løsner alltid stemningen.

– Det er et lite påfunn som får folk til å smile og trekke nærmere. Humor er et krydder i seg selv.

Smaker som selger Kundene gir tydelige tilbakemeldinger.

– Vi lager også produkter med krydderet vårt. Ripsgeleen med chili, laget av Ragnhild, ble utsolgt på julemarked i Trondheim. To kasser forsvant på sekunder. Andre produkter er løvetannsirup, og flere er på vei.

– Vi møter stor glede når vi forteller at krydderet er uten salt og med tare. Mange blir lettet – det brukes altfor mye salt i maten i dag.

Tare gir ikke bare helsefordeler, men også smaken umami.

– Den bygger opp alle urtene i boksen. Ikke rart folk sier krydderet vårt er himmel i munn.

Ragnhild på laget

For Ann-Mari Nergård er det avgjørende å ha Ragnhild Yttereng med.

– Ragnhild er svært allsidig og tar oppgaver knyttet til HMS og miljøfyrtårn. Det frigjør meg til å utvikle krydder og drive markedsføring.

Yttereng har også vist seg som en dyktig produsent.

– Hun lagde den beste ripsgeleen jeg noen gang har smakt.

Salg og samarbeid

Krydderet selges allerede i Coop-butikkene på Hitra og Frøya, i gårdsbutikker og hos spesialforretninger som Fetevare i Trondheim og Smak og Behag på Oppdal.

– Vi ønsker å nå et bredt publikum, derfor vil vi inn i både dagligvare, gourmetbutikker, restauranter, storkjøkken og turistnæringen, sier Nergård.

– Vi reiser ut, presenterer oss og lar folk lukte og smake. Det åpner døra.

Støtte fra lokalsamfunnet

Både produsenter og privatfolk har støttet opp.

– Vi opplever at alle vil oss vel, vil at vi skal lykkes.

Med støtte fra Hitras næringsfond fikk de en lettere start.

– Når vi står på messer og markeder, kommer folk ikke bare for å handle, men også for å gi oss en klem.

Planer framover

Visjonen er klar.

– Om fem år er vi flere ansatte, har produksjonslinje og større lokaler – kanskje våre egne. Vi har stabile avtaler både nasjonalt og internasjonalt, sier Nergård. Og såpeheksa lever videre.

– Vi skal utvikle en spa-serie med tare. For meg henger velvære og krydder sammen.

Lesogså

Såpeheksa

Ann-Mari Nergård, bedre kjent som Såpeheksa, har i mange år lagd såpe og andre velværeprodukter til folk i og utenfor Øyregionen. Nå har hun bevegd seg inn på et nytt felt.

Jektvik Dock AS

Vi ønsker våre kunder en

• Ny ytedokk levert i 2023 med god kapasitet

• Har i tillegg 3 båtslipper, 2 verftskraner og god kaiplass

• Dieselfylling og salg av alt innen båtutstyr

Vi takker for godt samarbeidet i året som har gått og ønsker alle et fremgangsrikt nytt år. god jul og et godt nyttår!

Treff øyværinger og tilreisende i Øymagasinet

Øymagasinet utgis fire ganger i året, har lang levetid og er en perfekt arena for å profilere din bedrift.

Annonsere?

Se øymagasinet.no eller kontakt oss for en helt uforpliktende prat.

Hasse Lossius Markedsrådgiver/grafiker Tlf. ���������������������� ������������ hasse@hitra-froya.no

Øymagasinet.no

Ragnhild Vollan Burø Markedsrådgiver Tlf. ��������������������������

ragnhild@hitra-froya.no

Skogens gull

Når høsten kommer, fylles skogen med dufter av fuktig mose, løv og sopp.

For mange er det en tradisjon å ta kurven under armen og gå ut i skogen på jakt etter kantareller og andre delikatesser.

Å plukke sopp har vært en del av kulturen i generasjoner. I mange land dro hele familier ut sammen, både for å skaffe mat og for å dele opplevelsen.

Samlingen rundt soppkurven ble en naturlig del av høsten.

Blant alle soppene er kantarellen kanskje den enkleste å gjenkjenne. Den sterke gulfargen, den bølgende hatten og den friske duften gjør den trygg å plukke selv for uerfarne sankere.

Derfor kalles den ofte «skogens gull» – både på grunn av smaken og fordi den er lett å få øye på.

Det beste tidspunktet å lete er rett etter regn, når skogen er fuktig og soppen har fått gode vilkår. Bruk kurv i stedet for plastpose, så holder soppen seg fast og frisk til du kommer hjem.

Kantarellene dukker ofte opp i fuktig skog, gjerne under bjørk eller gran og i mosedekket terreng.

For mange er dette mer enn bare matauk – det er en rolig stund ute i naturen, en anledning til å puste og kjenne på årstidene.

Kanskje er det nettopp derfor soppturen fortsatt står sterkt, selv i vår tid.

Hva du kan bruke kantarell til Kantareller passer i mange retter og gir en fyldig smak av skog:

• Stekt i smør som enkel tilbehør på brødskive eller til kjøtt.

• I saus eller gryterett – gir kraftig smak.

• I omelett eller pasta – lett og rask middag.

• Tørket eller fryst – kan brukes hele vinteren.

Kort sagt: kantarellen kan være både hverdagsmat og festmat, og smaker alltid best når du har plukket den selv.

Topp med sopp

For et utrent øye er ikke soppen lett å oppdage, men de ivrige damene Upis og Rasri finner gullet med en gang.

Usikker på soppen?

Last ned soppkontroll-appen fra Norges sopp- og nyttevekstforbund gratis.

Mulig soppforgiftning?

Kontakt Giftinformasjonen!

Døgnåpen telefon 22 59 13 00

Sopplukking er for mange en mulighet til å komme tettere på naturen.

Her er det steinsopp som står på menyen.

restaurant • pizzeria • bar

MÅNEDENS PIZZA

Hver måned tilbyr vi en utvalgt stor pizza til fast lav pris.

245,-

DITT SELSKAP HOS OSS?

Vi tilbyr selskapslokaler for inntil 60 personer.

Ta kontakt for tilbud.

Tlf. 72 44 32 56

ÅPNINGSTIDER/TAKE AWAY

Søndag til torsdag 12-22 / Fredag og lørdag 12-23

Hjortejakt mellom vindturbiner

– Det er egentlig alt for fint vær for hjortejakt.

Hjorten tar det med ro når det er så varmt, ler Ella Karin

Strøm over telefonen dagen før den avtalte jaktturen.

– Men, vi gjør et forsøk. Vi skal opp på fjellet vi to.

Sølvi Næss

Lærdommen har gått i arv Dagen etter ankommer jeg Nestun gård på Strøm i strålende solskinn og 20 grader pluss på gradstokken.

Ella Karin har vokst opp her. Nå er hun selv grunneier av et stort jaktområde rundt og på Eldsfjellet.

Helt fra hun var lita jente har hun gått i hælene på faren, og har opp gjennom årene opparbeidet seg stor kunnskap om hvordan man skal få has på den sky hjorten.

– Bestefar var jo der til å begynne med, men pappa har jo lært det han kan av bestefar, og så har jeg lært av ham igjen, sier Ella Karin og smiler.

Jakthytta

Vi gjør oss klar for turen opp på fjellet.

På vei oppover passerer vi jakthytta til Ella Karin. For tiden er den bebodd av hjortejegere som har leid jaktterreng, men ellers i året bruker Ella Karin hytta mye selv.

Hun forteller at hun stort sett leier ut jaktterreng til jegere som har vært hos henne tidligere. De fleste startet med å leie terreng fra faren, Erling Strøm.

– På hytta er det solceller og ikke innlagt vann. Jeg syns det er skikkelig godt å ta en tur selv om den ikke er så langt unna heime. Det er som å komme til en helt annen verden. Her slapper jeg skikkelig av.

– Påvirker meg ikke negativt

Vi kjører gjennom vakker hitternatur, etter hvert begynner vindturbinene å dukke opp rundt oss. De svære konstruksjonene ruver over oss. På toppen kan vi også se turbinene på Frøya, Smøla, Geitfjellet og Fosen.

– Turbinene har vært her i mange og tjue år. De påvirker ikke meg negativt på noe vis. For meg og de som leier jaktterreng er det faktisk blitt mye enklere å drive jakt etter at veien til turbinene ble bygd.

– Og det er mange som både sykler og går langs veien. Mange fler enn de som

brukte fjellet før turbinene kom.

Ella Karin mener at etableringen av turbinene heller ikke har påvirka hjorten i stor grad.

– De hadde et kjempetråkk akkurat der som stasjonen ble bygd. Men den endrer bare rutene sine. Hjorten tilpasser seg.

Jaktrifle fra 1978

Vi har kommet helt opp på toppen av Eldsfjellet. Bilen parkeres og Ella Karin finner fram sekken og rifla.

– Denne har jeg hatt nesten hele mitt liv. Det er en BRNO 30/06, laget i 1978. Jeg har ikke engang montert lyddemper på den, jeg vil ha den så original som mulig.

Rolig begynner vi å gå mot plassen vi skal sitte på post. Utsikten er fantastisk. Havmyran ligger der med sine hundervis av vann som glitrer i sola. Ute i havet skimter vi Frøya, Smøla og Fosenhalvøya gjennom en blå tåkedis.

På posten har vi utsikt over et stort område, der det også befinner seg ei såkalt brunstgrop. Det er en grop laget av brunstig kronhjort som sparker opp bakken, urinerer, og velter seg i gropa for å legge igjen mest mulig brunstlukt.

Kaffekoppene og kikkertene tas frem. Nå er det bare å vente.

På post

Stille sitter vi der, side om side. Av og til sveiper en av oss over terrenget med kikkerten.

– Var det noe der? Var det noe som rørte seg? Nei, det var visst ingenting. En time går....og en time til. Etter hvert kommer månen opp.

Overrasket over meg selv kjenner jeg at det er godt å sitte sånn, uten at det er noe annet som skjer enn at man sitter og ser utover. All rastløshet er borte.

Enda en time går.

Det begynner å mørkne, og fargene på himmelen blir sterkere.

– Nei, nå tror jeg vi skal gi oss, sier Ella Karin.

Det er ikke helt mørkt enda, men Ella Karin vet av erfaring at man ikke bør skyte

– Denne har jeg hatt nesten hele mitt liv. Det er en BRNO 30/06, laget i 1978.

hjort like før mørket faller. Når man har skutt en hjort må den nemlig vommes, og etter det må den fraktes til bilen. Det kan være utfordrende når det har blitt mørkt.

Like rolig som vi gikk til posten går vi tilbake til bilen. Det ble ikke hjort denne gangen. Men det ble en fantastisk opplevelse. Jeg oppdaget at tålmodigheten min var større enn jeg trodde. Å sitte på post i over tre timer var ikke noe problem. Det ga ei ro i sjela som jeg ikke har kjent på lenge.

Har tenkt på det lenge. Kanskje skal jeg ta jegerprøven?, tenker jeg idet sola går ned og etterlater kveldshimmelen i pastell.

Fakta

Felte hjort 2024:

Hitra: 957

Frøya: 55

Registrertre jegere 2025:

Hitra: 758

Frøya: 527

Bank. Eiendom. Regnskap.

Under samme tak.

Du har ulike behov, uansett om du er privatkunde eller bedriftskunde hos oss. Nå har vi samlet våre tjenester under ett tak. Kanskje betyr ikke det all verden for deg – men det gjør oss i bedre stand til å løse flere av dine behov på ett og samme sted. Les om oss på smn.no

Ønsker du å snakke med oss? Skann koden eller avtal møte på smn.no