Leangen Travbane A202 by Heimdal Eiendomsmegling

LEANGEN TRAVBANE ‑ Bygg A, A202

Velkommen til LEANGEN ‑ Bygg A, A202 AVDELINGSLEDER NYBYGG OG EIENDOMSMEGLER

Petter Bang Møllersen 911 22 590 pm@hem.no

Lekker og oppgradert 3‑roms i 2. etg| Balkong | Lave felleskostnader | Garanti | God planløsning

Velkommen til Leangen ‑ og denne lekre 3‑romsen på 53,5 kvm! Herlig beliggenhet ut mot frodig parkannlegg. Her har du muligheten til å bo i et nytt, moderne og populært prosjekt med meget sentral beliggenhet. Estimert ferdigstillelse august ‑ september 2024 Her kan du nyte kvaliteter som: •Balkong •5 års garanti •Kjøkken og baderomsinnredning fra kvalitetsleverandøren JKE •Leiligheten er malt i farge‑serien "Nordisk Pluss" •Gulvet oppgradert til 1‑stavs parkett •Vannbåren gulvvarme fordelt på entre, stue/kjøkken og bad •Lave bokostnader og kjøpsomkostninger •Bil og sykkeldelingstjeneste for beboere samt gjesteleilighet Ta kontakt med megler for å avtale en gjennomgang av leiligheten!

Nøkkelinformasjon ADRESSE

BRA/P.ROM

LEANGEN TRAVBANE ‑ Bygg A, A202

53/53 m² OBJEKTTYPE

TOTALPRIS

Leilighet

Kr 3.914.892,‑ EIERFORM

Eierseksjon SOVEROM

2 BYGGEÅR

2024

Leiligheten er oppgradert med 1-stavs parkett og malt i fargepaletten "Nordisk Pluss"

Eiendomsopplysninger Adresse LEANGEN TRAVBANE ‑ Bygg A, A202

Gnr. 4 Bnr. 123, i Trondheim kommune, men det tas forbehold om endringer.

Postnummer 7044

Om prosjektet «Prosjektet Leangen – en ny bydel» er planlagt å inneholde ca. 2 000 boliger, og er forventet å ha en utbyggingstid på ca. 15 – 20 år. Utbyggingstiden avhenger av flere faktorer, og kan derfor bli både lengre og kortere enn antatt.

Poststed Trondheim Kommune Trondheim Kommunenummer 5001 Boligtype Leilighet Areal P‑rom: 53 m² BRA: 53 m² Byggeår 2024 Antall bad 1 Eierform Eierseksjon Tomtetype Eiet Adresse og matrikkel Eiendommen har pt. ikke adresse. Prosjektet Leangen Løkka har i dag

Tomt Sameiet Leangen Løkka blir seksjonert, og hver bolig blir tildelt endelig matrikkelnummer med eget seksjonsnummer og endelig adresse. Selger står fritt til å bestemme seksjonsnummer. Tomtens areal er oppgitt av Trondheim Kommune å være ca. 8 901 kvm. men kan bli større/mindre. Tomten vil disponeres av seksjonseierne enten i henhold til søknad om seksjonering eller sameievedtekter. Sameiet Leangen Løkka er planlagt å bestå av ca. 127 leiligheter fordelt på 3 leilighetsbygg, samt 16 rekkehus. Det tas forbehold om økning/reduksjon i antall enheter. Det tas forbehold om endelig organisering, og antall anleggseiendommer/realsameier for Reguleringsplanområdet. Prisantydning Kr. 3.890.000,‑ Totalt inkl. omk. Kr 3.914.892,‑ Dokumentavgift bolig, 2,5 % av tomteverdi....................................... kr. 9.250,‑ Dokumentavgift fellesareal områdeforening 2,5 %.........................kr. 125,‑ Tinglysingsgebyr skjøte p.t..........................................................................kr. 585,‑ Tinglysingsgebyr pantedokument p.t....................................................kr. 585,‑ Grunnboksutskrift............................................................................................kr. 172,‑ Etableringsgebyr eierseksjonssameie................................................. kr. 1 875,‑ Startkapital eierseksjonssameie............................................................. kr. 10 000,‑ Etableringsgebyr realsameie parkeringskjeller................................ kr. 625,‑ Startkapital realsameie parkeringskjeller............................................ kr. 1 500,‑

Totalt......................................................................................................................kr. 24.892‑ Dersom Oppgjørsansvarlig skal tinglyse mer en ett pantedokument for Kjøperens bank, vil det påløpe NOK 757,‑ i tinglysningsgebyr pr. pantedokument. En eventuell økning i offentlige tinglysningsomkostninger må dekkes av kjøper. Tinglysingsdommeren avgjør om dokumentsavgiftsgrunnlaget aksepteres og dersom grunnlaget skulle bli endret vil en ev. reduksjon/ økning være kjøpers ansvar og risiko. Evt. overskytende etableringsgebyr overføres til Sameiets og Realsameienes driftskont. Felleskostnader Felleskostnadene er stipulert til kr. 1 375,‑ pr. mnd. iht. utkast til budsjett. Iht. stipulert budsjett, dekker felleskostnadene styrehonorar, revisjon, avsetning til vedlikehold fellesarealer, forretningsførsel, flerbruksappen Heime, forsikring bygg (ikke innbo), fjernvarme til oppvarming av fellesarealer, varmetap fjernvarme, medlemskap i Sameiet Leangen Parkeringskjeller B2, medlemskap i Områdesameiet Nye Leangen samt andre driftskostnader. Ovennevnte kostnader er stipulert og er basert på erfaringstall, og det tas forbehold om endringer. Kjøper er forpliktet til å betale sin andel av eierseksjonssameiets felleskostnader. Kostnader knyttet til bla. kommunale avgifter, forbruk av fjernvarme til oppvarming/tappevann, avlesning/avregningsgebyr på fjernvarme til oppvarming/tappevann, oppgradering tv/internettpakke og individuelt strømforbruk er ikke inkludert i budsjettet, og faktureres direkte til hver enhet.

Selger forplikter seg til å betale løpende fastsatte felleskostnader, stiftelsesomkostninger og startkapital for usolgte enheter. Tilvalg Det er gjort følgende tilvalg på leiligheten: ‑ 1‑stavs eikeparkett ‑ Sorte kjøkkenfronter med sorte håndtak ‑ Sort nedfeldt servant ‑ Boligen er malt i fargepakken "Nordisk pluss" som består av fargepaletten "Washed linen, form, linblå, Cashmere og Pale Linden fra jotun. Sameiet/forretningsfører Brauten Eiendom AS vil i forkant av innflytting kalle inn til et etableringsmøte hvor sameienes styrer blir valgt, det blir gjennomgang og konstituering av sameienes budsjett, vedtekter og evt. husordensregler. Lokalleie i forbindelse med møte og ev. gebyr for registrering i Brønnøysund faktureres sameiene ved overtakelse evt. trekkes via startkapitalen. Selger har anledning til å inngå bindende avtale med TOBB med 6 mnd. oppsigelse på vegne av sameiene. Utkast til vedtekter og driftsbudsjett for første driftsår er utarbeidet av Brauten Eiendom AS og kan fås ved henvendelse til selger og vil være vedlegg til kjøpekontrakt. Det tas forbehold om endringer i budsjettpostene og fellesutgiftene. Det forutsettes at kjøper aksepterer vedtektsutkastet som grunnlag for avtalen, selv om utkastet må oppfattes som en overordnet ramme for å gi et bilde av kjøpers rettigheter og plikter, og kan bli betydelig endret i forbindelse med ferdigstillelse av prosjektet, kommunale vedtak m.v. Vedtekter fastsettes av selger i forbindelse med innsendelse av søknad om seksjonering. Endringer kan fremmes av seksjonseierne i henhold til vedtektene og eierseksjonsloven på årsmøte/stiftelsesmøte. Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte

bruksenhet, skal fordeles mellom sameierne etter sameiebrøken med mindre særlige grunner taler for å fordele kostnadene etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk. Normalordningen er at eierbrøken fordeles etter bruksareal (BRA). Betalingsbetingelser Kjøper er innforstått med at tilfredsstillende finansieringsbekreftelse for hele kjøpesummen skal forelegges selger når avtale om kjøp inngås, og at disse opplysningene kan bli videreformidlet til selgers byggelånsbank. Kommunale avgifter og boligverdi Da boligene selges som nybygg under oppføring, er grunnlaget og satsene ikke beregnet/fastsatt. Når boligen er overtatt, skal man oppgi p‑rom (primærareal) og s‑rom (sekundærrom, eks. innvendig bod) i selvangivelsen. Deretter blir boligverdi (tidligere kalt ligningsverdi) og kommunale avgifter beregnet. Ta kontakt med Skatt Midt‑Norge om det er spørsmål i denne forbindelse. Heime Selger har inngått avtale på 10 år med flerbruksappen Heime til disposisjon for beboerne. Kostnaden for bruk av appen faktureres som en del av felleskostnadene til den enkelte seksjonseier. Les mer om Heime i salgsoppgaven. Sykkeldelingstjeneste Selger har rett til å inngå avtale med sykkeldelingstjeneste til disposisjon for beboerne. Kostnader for leie av sykkel bekostes av hver enkelt bruker, og prisen bestemmes av sykkeldelingstjenesten. Sykkeldelingstjenesten har rett til, uten kostnad å kunne disponere areal til Sameiet eller Områdesameiet. Arealet som skal disponeres fordeles av selger, og det avtales en disponeringsrett i bindingstidemed sykkeldelingstjenesten. Det tas forbehold om endelig valg av tjeneste/løsning for sykkeldelingstjenesten.

Bildelingstjeneste Det vil bli tilrettelagt med bildelingstjeneste i Reguleringsplanområdet til disposisjon for beboere i prosjektet Leangen. Kostnader knyttet til fastavgift, leie av p plass, drift/vedlikehold av p – plass, samt eventuelle inntekter knyttet til bildelingsordning vil bli belastet områdesameiet som del av felleskostnader. Det vil ved ferdigstillelse av Leangen Løkka (Felt B2 i Reguleringsplan‑området) være en bil i bildelingstjenesten, og økes ved behov. Selger forbeholder seg retten til å inngå avtaler med bildelingstjenesten. Kostnader for leie av bilen bekostes av hver enkelt bruker, og prisen bestemmes av bildelingstjenesten. Etter bindingstidens utløp, kan sameiet selv velge å avslutte avtalen. Selskapslokalet Det etableres et midlertidig selskapslokale i «Bygg B» som kan leies av beboerne i Leangen Løkka. Selskapslokalet vil være en ombygd 2 – roms leilighet som eies og driftes av selger. Selskapslokalet skal permanent plasseres i felt «BKB1» i Reguleringsplanområdet, og kan ved ferdigstillelse av dette byggetrinnet avvikles i «Bygg B». Det midlertidige selskapslokalet i «Bygg B» vil selges av selger når det permanente selskapslokalet er etablert. Selskapslokalet kan ikke benyttes som bolig, eller til overnatting. Selskapslokalet er kun ment til daglige sosiale aktiviteter. Ved leie av selskapslokale til selskap, vil det betales leie som er ment å dekke kostnader for drift, vedlikehold og renhold. Reservasjon/betaling av rommet administreres via app. Leiekostnaden settes av selger. Gjesterom Det etableres et gjesterom som kan leies av beboerne. Gjesterommet vi bestå av et oppholdsareal og bad. Rommet møbleres med dobbeltseng og bad. Reservasjon/betaling av leie for bruk/låsesystemer av gjesterommet vil administreres via app. Leiekostnaden settes av styret i Sameiet, og er

ment å dekke kostnader for drift, vedlikehold og renhold. Gjesterommet etableres i «Bygg B» i prosjektet Leangen Løkka og vil kunne leies fra tidspunktet bygget er ferdigstilt og har mottatt midlertidi brukstillatelse/ferdigattest.

og seksjonering.

Det gjøres oppmerksom på at gjesterommet ikke vil oppfylle krav som selvstendig boenhet, og vil organiseres som fellesareal. Gjesterommet vi ikke kunne selges av Sameiet.

I Realsameiet Leangen parkeringskjeller B2, vil det via Realsameiets vedtekter bli regulert bla. følgende: ‑ Hvilke boliger som har rett til parkeringsplass. ‑ Parkeringsplass kan om ønskelig leies ut eller selges til andre beboere innenfor Realsameiet etter innflytting. ‑ Seksjonseier som får tildelt bruksrett/tilleggsareal på HCplass, må påberegne å bytte plass ved dokumentert behov for HC‑plass fra annen seksjonseier.

Elbilladesystem Det etableres en elbilladetjeneste for fordeling av strøm til lading av elbil. Det gjøres oppmerksom på at ladetiden avhenger av bla. størrelse på batteriet til elbilen, hvor mye batterikapasitet det er igjen når bilen settes til lading, hvor mange elbiler som lader samtidig og eventuelt når på døgnet bilen lades (kan justeres av sameiet for styring av strømpris mm. o.l. Selger anlegger infrastrukturen for elbilladesystemet, samt inngår avtale med en leverandør. Lade boks kan kjøpes som tilvalg under tilvalgsprosessen. I garantitiden for boligene (5 år) forbeholder selger seg retten til å bestemme hvilken ladeboks beboerne kan koble til ladesystemet etter overtakelse. Etter garantitiden, er det styret i Sameiet som har ansvar og risiko for at riktig ladeboks tilkobles systemet.

Det medfølger ingen parkeringsplass i p‑kjeller. Alle boliger har bruksrett til sportsbod i kjeller.

Bredbåndsleverandør På vegne av Sameiet er det inngått avtale med Telia med 5 års bindingstid for levering av fiber nett/tv. Månedlige fastutgifter for drift og vedlikehold av fibernett/tv til Sameiet faktureres over felleskostnadene. Det er mulig å oppgradere tv/internettpakke individuelt mot ekstra kostnad.

Innkjøring til parkeringskjelleren er planlagt inn under BKB2, og det vil være tinglyst adkomstrett i den forbindelse. Realsameiet Leangen parkeringskjeller B2 må betale som en del av felleskostnader drift/ vedlikehold av fellesanlegg i den forbindelse. Dette reguleres via tinglyste erklæringer.

Parkeringskjeller/boder Parkeringskjelleren vil seksjoneres som en næringsseksjon – og vil få eget snr. Det tas forbehold om kommunal godkjenning av endelig deling

Det vil etableres en midlertidig innkjøring til p ‑ kjelleren via «Aktivitetsaksen» i reguleringsplanområdet. Den permanente innkjøringen er planlagt under «BKB2» i reguleringsplanområdet.

Selger forbeholder seg retten til å omorganisere parkeringskjeller underveis, avhengig av offentlige forhold og salg‑/utbyggingstakt. Det samme gjelder organisering av parkeringskjelleren. Det er selger som fordeler parkeringsplassene og bodene til den enkelte bolig før overtakelse. Områdesameiet Nye Leangen Det vil for eierseksjonssameiet bli tinglyst pliktig medlemskap i «Områdesameiet Nye Leangen». Områdesameiet har som formål å eie, drifte og vedlikeholde felles utomhusanlegg og grøntanlegg innenfor Reguleringsplanområdet for Leangen. Områdesameiet vil også eie, drifte og vedlikeholde fellesrom som etableres i BKB1 i Reguleringsplanområdet (i prosjektet kalt for «Huset»). Overtakelse av Områdesameiets områder skjer trinnvis etter en nærmer bestemt plan. Deler av Områdesameiets områder som er ferdigstilt vil bli overtatt samtidig med at den enkelte bolig overtas. Det vil gjennomføres en befaring av arealene med styret for Områdesameiet, dette for å avdekke evt. feil og mangler samt evt. manglende ferdigstillelse. Kjøper gir ved inngåelse av kjøpekontrakt styret fullmakt til å overta arealene på vegne av den enkelte seksjonseier, herunder også instruere eventuelt tilbakehold. Kjøper er kjent med at Områdesameiet bygges ut trinnvis iht. utbyggingstakt, og ferdigstilles iht. ferdigstillelse av de respektive byggetrinnene. Gjennom sitt medlemskap er seksjonseiere pliktig til å vedstå seg og respektere Områdesameiets rettigheter og plikter. Kostnader knyttet til Områdesameiets aktivitet er estimert til kr. 20,‑ pr. kvm. bruksareal pr. år. Kostnaden indeksreguleres iht. vedtektene for Områdesameiet. Kostnaden knyttet til Områdesameiet tas inn over felleskostnader knyttet til eierseksjonssameiet, og er inkludert i boligens mnd. felleskostnad. Leverandøravtaler Selger har på vegne av eierseksjonssameiet, Sameiet Leangen Parkeringskjeller B2 og Områdesameiet anledning til å inngå bindende

avtaler vedrørende service, drift og andre avtaler. Selger har rett til å inngå avtaler med varighet tilsvarende garantitidens varighet. ‑ Heisleverandør ‑ Leverandør av telefonlinje til heiskupeer ‑ Selskap som sørger for fjernavlesning av forbruk av varmtvann og fjernvarme ‑ Vaktmesterselskap, vaktselskap og serviceverter. ‑ Forretningsfører (TOBB) ‑ Flerbruksappen Heime ‑ Bredbåndsleverandør ‑ Lade‑ og forvaltningssystem for el‑biler ‑ Skjøtsel av grøntarealer ‑ Sprinkleranlegg ‑ Brannvarslingsanlegg ‑ Ventilasjonsanlegg ‑ Grunnvannspumpe ‑ Kjøreport/garasjeport ‑ Låssystemer ‑ Bil – og sykkeldelingstjeneste ‑ Evt. andre tekniske installasjoner for prosjektet Overtagelse Beregnet ferdigstillelse er 18 ‑ 22 mnd. etter selgers forbehold er frafalt/ byggestart varslet, uavhengig av forbehold faktisk er innfridd eller ikke. Dersom forbehold frafalles ved siste frist 01.09.2022, er antatt ferdigstillelse planlagt mellom 01.03.2024 og 01.07.2024. Dersom det oppstår forsinkelse som berettiger dagmulkt, så skal dette beregnes etter 22 mnd. fra varslet byggestart. Endelig fastsettelse av nøyaktig overtakelsestidspunkt vil ikke være avklart før utsendelse av innkalling til overtakelsesforretning som sendes ut senest 4 uker før forretningen skal avholdes. Det er ulovlig å ta boligen i bruk uten ferdigattest /midlertidig brukstillatelse, og det er en forutsetning for at dette foreligger før overtakelsen gjennomføres. På overtakelsen er det en forutsetning at fullt oppgjør (kjøpesum + evt.

Tilvalg) inklusive omkostninger er bekreftet mottatt på oppgjørsmeglers klientkonto. Om ikke, kan selger nekte overtakelse, og kjøper kommer i morarenteansvar. Det gjøres oppmerksom på at oppgjørs‑ og overtakelsesdato vil kunne skje selv om det fortsatt vil foregå byggearbeider på eiendommen i forbindelse med ferdigstillelse av de øvrige boligene/fellesarealer/ tekniske installasjoner. Kjøper kan ikke nekte å overta selv om seksjonering/fradeling/hjemmelsovergang ikke er gjennomført. Kjøpesummen vil bli stående på oppgjørsmeglers klientkonto inntil nødvendige formaliteter er på plass, evt. Så kan utbetaling av oppgjør skje på bakgrunn av §47 garanti. Boligen leveres i rengjort stand, og fellesarealer i ryddet stand. På overtakelsesforretningen vil det fylles ut en overtakelsesprotokoll, denne skal signeres av representant for selger samt kjøper. Overtakelsesprotokollen er en bekreftelse på at boligen inkl. bod og evt. Bruksrett til p‑plass er overlevert iht. avtale, og at oppgjør til selger kan gjennomføres. Det gis på dette tidspunktet mulighet for eventuelt tilbakehold ved mulige mangler. Beløpets størrelse skal stå iht. påberopte mangler. Disse blir da sperret på meglers klientkonto frem til mangel er rettet/gjort avtale mellom partene. Skjeggkre ble første gang allment kjent i Norge i 2014 og utbredelsen har spredt seg raskt. Selger kan ikke garantere at det ikke er skjeggkre i boligen ved overlevering. For ytterligere informasjon se informasjonsskriv fra Boligprodusentenes Forening som vedlegg til kontrakten. Fellesarealer/utomhusarealer Overtakelse av Sameiets fellesarealer skjer samtidig med at den enkelte bolig overtas. Det vil gjennomføres en befaring av felles/utomhusarealer med styret for Sameiet Leangen Løkka for å avdekke evt. Feil og mangler samt manglende ferdigstillelse. Kjøper gir ved inngåelse av kjøpekontrakt styret fullmakt til å overta fellesarealene herunder også parkeringskjelleren på vegne av den enkelte seksjonseier, herunder også

instruere eventuelt tilbakehold. Overtakelse av boligen med tilhørende andel fellesareal kan ikke nektes av kjøper selv om fellesareal/utomhusareal ikke er ferdigstilt. Såfremt deler av utvendige arbeider ikke er ferdigstilt ved overtakelse, skal manglende ferdigstilte arbeider anmerkes i overtakelsesprotokollen. Kjøper har rett til å holde tilbake inntil kr 5 000,‑ på oppgjørsmeglers klientkonto som sikkerhet for manglende ferdigstillelse av fellesareal/ utomhusareal. Tilbakeholdt beløp må stå i samsvar med manglene. Ved ferdigbefaring gis styret i sameiet fullmakt til å frigi beløpet på vegne av alle seksjonseiere. Alternativt kan selger stille garanti for ferdigstillelsen, med beløp fastsatt av takstmann. Ovennevnte informasjon om tilbakeholdelse gjelder også for de forhold som gjenstår for å få ferdigattest. Spesielle forhold i byggeperioden og etter overtagelse «Prosjektet Leangen» vil bestå av ca. 2 000 boenheter, og vil bygges ut i flere byggetrinn. Kjøper er innforstått med, og aksepterer de ulemper som naturlig følger med gjennomføringen av byggeprosjektet, også etter innflytting har funnet sted. Dette gjelder frem til Prosjektet er ferdigstilt i sin helhet. Det må påberegnes perioder med bla. byggearbeider, støv og noe anleggsstøy. Dog skal det til enhver tid være sikker adkomst til hver enkelt bolig. Heftelser og servitutter Ingen pengeheftelser følger eiendommen ved salg Det er pr. d. d. tinglyst følgende servitutter: 1975/8850‑1/107 datert 16.06.1975: Erklæring/Avtale Rettighetshaver: Televerket Rett til å bygge kabelkanal med 2.stk. brønner m.v. Overført fra Knr. 5001 Gnr. 4 Bnr. 13. Gjelder denne registerenheten med flere. 2021/70689 – 1/200 datert 19.01.2021 21.00: Bestemmelse om vann/ kloakk Gjensidig rettighet. Bestemmelse om vedlikehold av anlegg/ ledninger. Gjelder denne registerenheten med flere.

2021/70689 – 2/200 datert 19.01.2021 21.00: Bestemmelse om elektriske ledninger/kabler Gjensidig rettighet. Bestemmelse om vedlikehold av anlegg/ledninger. Gjelder denne registerenheten med flere. 2021/70689 – 2/200 datert 19.01.2021 21.00: Bestemmelse om bebyggelse Gjensidig rettighet. Tillatt å bygge nærmere tomtegrensen enn 4 m. Bestemmelse om vedlikehold. Gjelder denne registerenheten med flere. Kjøper gjøres oppmerksom på at selger har rett til å tinglyse servitutter/ heftelser ‑ Ifm. tekniske anlegg‑ Adkomstretter inkl. rett til offentlig adkomst iht. reguleringen ‑ Gjensidige rettigheter/adkomstretter mellom sameiene for gangvei jfr. reguleringsbestemmelsene §7.1 Gangveg (#1) (rød tråd) ‑ Gjensidige rettigheter til å stå på naboeiendom for nødvendig vedlikehold av egen eiendom ‑ Andre servitutter og rettigheter som er nødvendig ifm. med eiendomsdannelsen ‑ Pliktig medlemskap i Områdeforening Andre nødvendige rettigheter i forbindelse med organiseringen. Fra hovedbølet som eiendommen er fradelt fra, kan det være tinglyst servitutter som erklæringer/avtaler. Dog har selger opplyst at han ikke har kjennskap til slike erklæringer/avtaler som har innvirkning på denne eiendommen. Offentlige forbehold Kjøper aksepterer at det på eiendommen kan påheftes servitutter/ erklæringer/heftelser som måtte bli påkrevd av offentlig myndighet, deriblant erklæring som regulerer drift og vedlikehold av fellesområder, og drift og vedlikehold av energi/nettverk m.m

Selgers forbehold Selger tar forbehold om følgende: 1. At det innvilges offentlig godkjenning for prosjektet herunder bla. ramme‑ og igangsettelsestillatelse. 2 At det forhåndsselges minimum 20 boliger i salgstrinnet, slik at det for selger, oppnås en tilfredsstillende byggelånsfinansiering for prosjektet. (avbestilte boliger regnes ikke som solgt) Forbehold nr. 1 og 2 er avklart. Selger kan uavhengig av ovennevnte, selv velge å slette disse forbeholdene innen fristen selv om forbeholdene ikke er innfridd i form av tilfredsstillende salg og innvilget ramme – og igangsettingstillatelse. Selger forbeholder seg retten til å omorganisere prosjektet underveis, avhengig av offentlige forhold og salg‑/utbyggingstakt, herunder evt. utvide/redusere prosjektet. Dette gjelder også forbehold om antall sameier, sammenslåing og endelig organisering av disse. Reguleringsplan Eiendommen omfattes av reguleringsplan r20170034 – Tungavegen 1, gnr./bnr 4/2, 4/10 og 4/13 m.fl., Godkjent av byplansjefen 04.10.2021. Området er iht. reguleringsplanen, regulert til boligbebyggelse, helse og velferdssenter, dagligvare, nærings – og kontorbebyggelse, barnehage, utomhusarealer/grønnstruktur, samferdselsanlegg, teknisk infrastruktur, idrettsanlegg, gangveier og varelevering. Kopi av reguleringsbestemmelser og reguleringsplan kan fås utlevert hos selger, og vil være vedlegg til kjøpekontrakt. Vi oppfordrer interessenter til å gjøre seg kjent med disse. Området er under vesentlig utbygging, og det er p.t. ikke endelig avklart hva som skal oppføres på naboeiendommene. Ta kontakt med selger for utfyllende info. Eiendommen grenser til Leangen Idrettspark i vest, hvor det ifølge detaljreguleringen r20190008 (godkjent av bystyret 19.11.2020) for eiendommen er regulert bla. bebyggelse og anlegg, samferdselsanlegg

og teknisk infrastruktur og grønnstruktur. Innenfor bebyggelse og anlegg, er det regulert bla. en ny 9`er hall, skøytehall, og næringslokaler til kombinert formål idrett/næring/tjenesteyting. For utfyllende informasjon ta kontakt med selger. Vei, Vann og kloakk Eiendommen vil være tilknyttet offentlig vei via private adkomstveier, vann og avløp via private stikkledninger. Alle arbeider og kostnader ved utbyggingen er inkludert i kjøpesummen, men vedlikehold inngår i felleskostnader tilknyttet eierseksjonssameiene i fellesskap.

påberopes som mangel fra kjøpers side. Kjøper aksepterer at detaljbestemmelser først kan bli avklart på dette tidspunkt. Inneholder kontraktsdokumentene bestemmelser som strider mot hverandre, gjelder yngre bestemmelser foran eldre, spesielle foran generelle, og bestemmelser utarbeidet særskilt for handelen, foran standardiserte bestemmelser.

Brukstillatelse/ Ferdigattest Det er ulovlig å ta boligen i bruk uten ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er utbygger sitt ansvar å påse at dette blir i orden.

Kjøper aksepterer at detaljbestemmelser først kan bli avklart på dette tidspunkt. Inneholder kontraktsdokumentene bestemmelser som strider mot hverandre, gjelder yngre bestemmelser foran eldre, spesielle foran generelle, og bestemmelser utarbeidet særskilt for handelen, foran standardiserte bestemmelser.

Kjøpsbetingelser Kjøpsbetingelsene regulerer betingelsene for kjøp av bolig. Avtale anses inngått når kjøper har levert selger skriftlig bindende bekreftelse på kjøp og aksept er meddelt.

Eierforhold Kjøper blir ved gjennomføring av avtalen medeier i Sameiet Leangen Løkka. Kjøper vil få enerett til bruk av sin bolig med eventuelt tinglyst tilleggsareal.

Kjøpsbetingelsene utgjør, sammen med akseptbrev, leveransebeskrivelse og skriftlige opplysninger i prospekt/ brosjyremateriell, de samlede avtalevilkårene for kjøp av den aktuelle boligen.

Boliger med naturlig utgang til hagearealer (kommer frem av salgstegning for den enkelte bolig) vil få vedtektsfestet eksklusiv bruksrett i inntil 30 år for arealet. Det vil medfølge en bruksrettsplan som vedlegg til vedtektene hvor bruksrettsgrensene fremgår i detalj. Det vil være vedtektsbestemte begrensninger for bruken av arealene.

Kjøper og selger vil senere inngå fullstendig kjøpekontrakt med endelig vedlegg inkl. tegninger. Kjøper gjøres oppmerksom på at alle skisser, frihånds‑ og oversiktstegninger i perspektiv, 3D bilder, foto, annonser, bilder og planer er foreløpige og utformet for å illustrere prosjektet. Slike tegninger, foto, 3D bilder, annonser, beskrivelser, mv., vil derfor inneholde detaljer ‑ eksempelvis innredninger, dører, farger, beplantning, møbler, tekst og mm. ‑ som ikke nødvendigvis vil inngå i den ferdige leveransen, og er ikke å anse som en del av avtalevilkårene for kjøpet. Det anbefales derfor å lese leveransebeskrivelsen nøye, og eventuelt ta kontakt med selger dersom du er usikker på hva som vil leveres. Slike avvik kan ikke

Kjøper vil også være medeier i Realsameiet Leangen parkeringskjeller B2 og Områdesameiet Nye Leangen. Kjøpers øvrige rettigheter som medeier i et eierseksjonssameie følger av eierseksjonslovgivningen (Lov om eierseksjoner av 16. juni 2017 (eierseksjonsloven), og vedtektene til enhver tid. Sameiet har pantesikkerhet i hver seksjon for ubetalte krav og forpliktelser overfor Sameiet (legalpanterett), i medhold av Eierseksjonslovens § 25. Det gjøres oppmerksom på at man kun kan kjøpe eller på annen måte erverve inntil to boligseksjoner i sameiet iht. eierseksjonsloven. Dette gjelder også ved direkte eller indirekte eierskap i ervervende selskap jmf.

Eierseksjonslovens §23 andre ledd. Garantier For enheter som blir solgt etter Bustadoppføringslova skal selger stille de nødvendige garantier i samsvar med Bustadsoppføringslova §§ 12 og evt. 47. Garantien er gjeldende i byggeperioden og frem til 5 år etter overtakelsen jfr. § 12. Garantien gjelder som sikkerhet både for selve boligen, og for boligdelens fellesareal, utomhusareal, herunder ferdigstillelsen av disse. Garantien jfr. Bustadoppføringslova § 12 rekvireres senest ved frafalt forbehold. Er forbeholdene frafalt, skal §12 garantien stilles straks etter avtaleinngåelse. De aktuelle garantier nedtegnes i kontrakten mellom kjøper og selger, og garantiene sendes av praktiske årsaker til selger på vegne av kjøper. Kopi av garanti blir tilsendt kjøper. Byggbeskrivelse/Leveransebeskrivelse Byggebeskrivelsen/leveransebeskrivelsen skal angi hvilken teknisk standard prosjektet leveres med, samt foreløpig angi hva komplett leveranse etter kjøpekontrakten innebærer. Dersom det ikke er tatt inn spesifiserte bestemmelser i kjøpekontrakten, gjelder følgende krav: • De tekniske løsninger skal tilfredsstille plan‑ og bygningslovgivningen, herunder kravene i teknisk forskrift. • Utført arbeid skal tilfredsstille avtalte toleranseklasser i henhold til kontrakt. Om ikke toleransekrav er avtalt i kontrakt vil krav til avvik være i henhold til normalkrav i standarden, jfr. Norsk Standard NS 3420‑1:2019. Selger forbeholder seg retten til å foreta endringer i materialvalg og konstruksjonsløsninger, samt foreta tilpasninger som er nødvendig etter hvert som tiltaket detaljprosjekteres uten forhåndsvarsel til kjøperne. Endringene skal ikke redusere byggets eller boligens kvalitet eller vesentlig endre innholdet i prosjektet som sådan. Slike endringer gir ikke rett til prisjustering fra noen av partene. Om det blir nødvendig å gjennomføre vesentlige endringer ut over de forannevnte bestemmelser, plikter selger å varsle kjøper om endringene uten ugrunnet opphold. Forsinket betaling

Ved forsinket betaling skal kjøperen betale forsinkelsesrente i henhold til lov av 17. desember 1976 nr. 100 om forsinket betaling (forsinkelsesrenteloven). Selgeren kan likeledes da nekte kjøperen å overta inntil betaling skjer. Selv om deler av oppgjøret er innbetalt til rett tid, skal kjøper betale forsinkelsesrenter av hele kontraktsummen til fullt oppgjør samt omkostninger er mottatt oppgjørsmeglers klientkonto. Beløpet blir avregnet fra overtakelse/forfall til betaling finner sted. Kjøper godskrives i disse tilfellene innskuddsrenter av beløp innbetalt til oppgjørsmeglers klientkonto. Denne bestemmelsen gir ikke kjøperen rett til å forlenge betalingsfriste utover de frister som er avtalt. Dersom kjøper ikke har betalt innen 15 dager etter avtalt overtakelsesdato, kan selger med 10 dagers varsel heve kjøpet og videreselge eiendommen (dekningssalg). Kjøper skal i så fall erstatte selgers økonomiske tap etter reglene i Bustadoppføringslova § 58. Forsinket levering Selger kan ha rett til tilleggsfrister uten kompensasjon til kjøper etter reglene som gjelder i Bustadoppføringslova. Kjøper er kjent med, og aksepterer at forsinkelser som skyldes pandemier, force majeure, streik, ekstreme klimatiske forhold o.l. gir selger en rett til å forlenge fristen for overtakelse. Kjøper anmodes spesielt å tilpasse dette forhold ved ev salg av nåværende bolig. Såfremt forsinkelse skulle skyldes f.eks. brann, vannskade, innbrudd e.l. gjøres det spesielt oppmerksom på at dette kan gi selger rett til en tilleggsfrist for levering uten kompensasjon overfor kjøper. Disse forhold må også tas hensyn til ved salg av nåværende bolig da byggforsikringen til selger ikke dekker eventuell erstatningsbolig for kjøper ved slik forsinkelse. Arealangivelse Arealer fremgår av både prisliste og tegninger, er fremlagt/beregnet av selgers arkitekt. De oppgitte arealer i markedsføring er å betrakte som

omtrentlig areal og kan være avrundet til nærmeste kvm. Størrelse på de enkelte rom kan avvike, slik at et rom kan bli større og et annet rom bli mindre. Partene har ingen krav mot hverandre dersom arealet skulle vise seg å være 5 % mindre/større enn markedsført areal. Prosjektets BRA (bruksareal) tilsvarer p‑areal (primærareal) inkludert eventuelle innvendige. boder/garderober/sjakter og innvendige vegger. I tillegg til bruksarealet kommer bod utenfor boligen, eventuell parkeringsplass og balkong/ markterrasse. Det gjøres oppmerksom på at plan‑ og lelighetstegninger viser forslag til møblering og utstyr som ikke nødvendigvis medfølger i handelen. Selger forbeholder seg retten til å slå sammen boliger/endre antall seksjoner i prosjektet. Energimerking Det er selger ansvar å innhente lovpålagt energiattest for eiendommen, med en energiklassifisering på en skala fra A‑ G. Kjøpers undersøkelsesplikt Kjøper har selv ansvaret for å sette seg inn i salgsprospekt, reguleringsplaner, byggebeskrivelse og annen dokumentasjon som kjøper har fått tilgang til. Dersom utfyllende/supplerende opplysninger er ønskelig, bes kjøper henvende seg til selger.

meglerforetaket i minimum 10 år iht. eiendomsmeglingsforskriften. Det samme gjelder ethvert dokument utarbeidet eller innhentet i forbindelse med oppdraget. Personopplysningene vil bli benyttet til det formålet opplysningene er innhentet for, herunder blant annet kontroll av finansiering. Opplysninger som navn og kontaktinformasjon vil ikke bli benyttet til markedsføringsformål uten særskilt samtykke. Du kan lese mer om hvordan vi behandler personopplysninger i personvernerklæringen på www.hem.no/personvern. Budgivning Alle bud skal inngis skriftlig til megler. Bud kan legges inn på nettannonsen på "gi bud knappen" eller via hjemmesiden. Ved elektronisk budgivning kan bud legges inn trygt og enkelt med bank‑ID. Megler kan også kontaktes for tilsendelse av budkjema, budskjema finnes også i salgsoppgaven. Kravet til skriftlighet gjelder også budforhøyelser, motbud og aksept. Et bud er bindende for budgiver når budet er kommet til selgers kunnskap. Selger står fritt til å akseptere eller forkaste ethvert bud, og er således ikke forpliktet til å akseptere det høyeste budet på eiendommen. Megler skal, i den grad det er nødvendig og mulig, informere de involverte i budrunden skriftlig om status i budgivningen.

Kjøper har ingen rett til å reklamere på grunnlag av forhold som kjøper er blitt gjort oppmerksom på, eller som kjøper på tross av oppfordring har unnlatt å sette seg inn i. Kjøper oppfordres til å ta kontakt med selger dersom noe er uklart, og det presiseres at det er viktig at slike avklaringer finner sted før bindende avtale om kjøp inngås.

Megler prøver så langt det er mulig å holde interessenter orientert om bud på eiendommen. Budvarsel krever skriftlig samtykke fra mottaker. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig ovenfor budgiver at bud er mottatt. Bud som ikke er skriftlig, eller som har kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 dagen etter siste annonserte visning, vil ikke bli formidlet til selger. Unntak fra dette kan gjelde dersom selger er å anse som næringsdrivende.

Personopplysningsloven I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter kan bli registrert for videre oppfølgning. For utførelsen av oppdraget blir informasjon om oppdragsgiver, eiendommen, interessenter, budgivere og kjøper lagret av

Vi oppfordrer til å legge inn bud på eiendommen i god tid før budfristen. Dersom du mot formodning ikke mottar informasjon om bud på eiendommen, oppfordrer vi til å selv ta direkte kontakt med megleren. Selger og kjøper har krav på å få utlevert kopi av budjournalen straks etter at handel er kommet i stand. Alle som har inngitt bud på

eiendommen kan på forespørsel få en kopi av anonymisert budjournal etter at budrunden er avsluttet. For øvrig vises til det «Forbrukerinformasjon om budgivning», som er vedlagt i salgsoppgaven. Det forutsettes at skjøtet tinglyses på ny eier når handelen er sluttet. Hvis kjøper ikke ønsker hjemmelsoverføring av eiendommen til seg, skal det tas forbehold om dette i budskjema. Prospektet er gjennomlest og godkjent av selger Betalingsbetingelser Det forutsettes at skjøtet tinglyses på ny eier når handelen er sluttet. Fullt oppgjør skal innbetales til meglers klientkonto før overtagelse iht. nærmere vilkår fastsatt i kjøpekontrakt. Dersom kjøper ikke ønsker hjemmelsoverføring av eiendommen til seg, skal det tas forbehold om dette i budskjema. Benyttelse av blancoskjøte innebærer en viss risiko for begge parter, og frarådes av megler. Ved hjemmelsoverføring av eiendommen får kjøper rettsvern for eiendommen. Enkelte instanser fakturerer kun hjemmelshaver av eiendommen, uavhengig av hvem som er reell eier. Øvrig info Oppdragsnummer 1‑23‑1978 Selger Trondheim Properties AS Tilbud lånefinansiering Heimdal Eiendomsmegling AS kan gjennom Melhusbanken tilby økonomisk rådgivning. Kontaktperson Petter Bang Møllersen avdelingsleder nybygg og eiendomsmegler pm@hem.no

Tlf: 911 22 590 Avdeling Heimdal Eiendomsmegling AS avd. Rosten, Vestre Rosten 69 7072 HEIMDAL Tlf: 738 71 500 Salgsoppgavedato 04.12.2023 Visning Som annonsert eller ta kontakt med megler Petter Bang Møllersen på mob 911 22 590 for avtale om visning.

Tegningen er en planskisse og gjør ikke krav på å være korrekt i alle detaljer eller målestokk. Romareal er ca. nettoareal og må ikke forveksles med BRA. Himmelretning er forsiktig antatt, og gjør ikke krav på å være korrekt.

Vedlegg

Leiligheter Bygg A fra 33- 137 m²

LØKKA

Bygg A

Løkka betyr ”jordet”. Et område i et urbant miljø, som åpner seg opp mot friområder.

Vi bygger en by vi skal være stolte av i 100 år Visjonen vår forplikter. De neste årene skal vi utvikle boligområder med god kvalitet, som skal bli en viktig del av byen vår i fremtiden.

Innhold Beliggenhet Situasjonsplan for Leangen Bærekraftig boligutvikling

8 10 12

Leangen - en ny bydel Alt du trenger på et sted Torget og aktivitetsparken Gågata Naturstien Nabogata Huset Heime Leangen parken

14 16 17 17 18 19 20 22 24

Velkommen til Løkka Leilighetene Uteområdet Fellesfasiliteter Arkitekten Hos oss er det inkludert Din bolig - dine valg Våre leverandører

28 30 36 38 39 40 42 44

Salgsdokumenter Utomhusplan Plantegninger Leveransebeskrivelse Romskjema Kjøpsbetingelser

48 51 98 102 104

Vi er opptatt av kvalitet, men hva betyr det? God takhøyde, store vindusflater, gjennomlys, rene linjer og funksjonelle planløsninger vektlegges. Ved å benytte bestandige materialer som tegl og tre reduseres vedlikeholdsbehovet, og byggene vil holde seg fine over tid. Uteområder for framtiden Med tiden vil vi bo tettere, og vi mener derfor at økt fokus på uteområder er viktig. Vi vektlegger derfor stedsriktig beplantning og god møblering, som gjør at man kan trives utendørs. Variert bebyggelse gir mangfold Illustrasjonen viser Leangen Løkka sett fra hjørnet mellom Rekkehus 6 og 8. Bildet er kun ment som en illustrasjon, og kan vise elementer som ikke er en del av leveransen. Endringer vil forekomme.

Med et fokus på å tilpasse bebyggelsen til tomta, kan vi utnytte de egenskapene og mulighetene den har. Den varierte bebyggelsen på Leangen gjør at både familier, unge og voksne vil ønske å bo her. Dette gir god dynamikk og trivsel, og skaper et boligområde med lengre levetid.

Illustrasjonen viser Leangen Løkka sett fra hjørnet mellom Bygg A og Bygg B. Endringer i materialvalg og fasader kan forekomme.

Kvalitet

Beliggenhet Leangen har en sentral beliggenhet i Trondheim Øst. Det ligger tett på trafikk-knutepunkt, er nærmeste nabo til IKEA og grenser til Leangen idrettspark.

Kort vei å gå*: Ikea - 2 min OBS Bygg - 3 min Metrobuss / Flybuss - 6 min Treningssenter - 7 min Sirkus shopping - 10 min Togstasjon - 13 min Handelspark - 14 min

Kort vei å sykle*: Dronning Mauds Minne Høyskole - 4 min NTNU Helse og Sosial - 7 min Solsiden - 12 min Midtbyen - 13 min BI Trondheim - 13 min NTNU Gløshaugen - 17 min Estenstadmarka - 16 min Ladestien - 8 min

Store arbeidsplasser i nærheten*: IKEA - 1 min Aker Solutions - 4 min Equinor - 8 min Grilstad Næringspark - 13min

*Vi bruker Google maps avstandsberegning

Bærekraftig boligutbygging Vi har et mål om at Leangen blir en bydel du ikke vil flytte fra, og det er mange grunner til det. Beliggenhet Enkelt å velge sykkel. Ligger ved et bussknutepunkt. Bildeling for de gangene du behøver det.

Bygg B

Rekkehus 1-6

Bygg C

10 10

11 11

Bo mindre – lev stort Med gjesterom i alle nabolagene kan man bo mindre men fortsatt ha muligheten til å huse gjester. Vi skal også etablere et lekerom, selskapsrom, hobbyrom og andre fellesfasiliteter. Kvalitet i 100 år Vi bygger med god kvalitet, slik at bebyggelsen eldes med verdighet. Vi bruker bestandige materialer som tegl – som varer lenge. Sosial bærekraft Vi skal etablere et bydelshus, Huset, der Leangens trivselsvert vil holde til. Beboere på Leangen får tilgang til en app – hvor beboere enkelt kan hjelpe, låne, dele og arrangere aktiviteter. Grønn utbygging Alt av biltrafikk er under bakken, noe som gir rom for store grønne flater og møteplasser ute. På første byggetrinn bruker vi lavkarbonsement som reduserer betongens CO2 utslipp med ca. 15%. Næringsbygget i nord skal bygges av 100% gjenbrukt teglstein.

Foto: Marius Rua

Bygg A

Rekkehus 7-16

Situasjonsplan Leangen Rød striplet linje viser Leangens første salgstrinn Løkka.

Alt på ett sted Her blir det dagligvare, treningssenter, spisesteder og barnehage mm. Det betyr bedre tid og mindre transportbehov.

Leangen - en ny bydel

Bilfri bydel med alt du trenger

Leangen Travbane har siden 1931 vært et kjent landemerke i Trondheim. Byen har vokst og tatt igjen travbanen, som den gang ble lagt utenfor byen. Nå skal travbanen omformes til en moderne bydel med alt man trenger i hverdagen.

Hele bydelen blir bilfri, med parkering under bakken. Området grenser til Leangen idrettspark med fotball, håndball og ishall. Det gir store, trygge lekeområder for barn, samt trygg ferdsel til og fra trening/aktivitet.

Vi har i samarbeid med reguleringsarkitekt Lund-Hagem utarbeidet en plan som inneholder dagligvare, barnehage, helse-velferdssenter, næringsbygg og en variert boligbebyggelse. Her skal vi etablere en gågate, et torg, en aktivitetspark og en moderne versjon av samfunnshuset.

Torget og aktivitetsparken

Skal du likevel forlate området, så har Leangen god beliggenhet med tanke på kollektivforbindelser til sentrum, flyplass og andre nærområder. Gang- og sykkelforbindelsen er svært god, med kort avstand til gang- og sykkeltraseen fra Ranheim til sentrum. Med bilen er du på E6 på under ett minutt!

Hele området er preget av et sterkt grønt fokus med gode møteplasser i nabolagshagene. Dette, sammen med vårt fokus på kvalitet og sosial bærekraft, vil gjøre Leangen til en bydel du ikke vil flytte fra.

På torget kommer det spisesteder med uteservering og flere sitteplasser/ benker som innbyr til folkeliv. Aktivitetsparken blir en del av torget på Leangen.

Foto: Marius Rua

I aktivitetsparken kan ungene bruke lekeapparatene, mens mor og far nyter en kopp kaffe. Eller man kan gjøre en felles treningsøkt med barna. Her blir det leke- og treningsapparat som passer både barn og voksne.

En bydel for alle Gågata

Med rekkehus og leiligheter i ulik størrelse, ønsker vi å skape et rikt mangfold av beboere på Leangen.

Foto: Marius Rua

Vi håper at både familier, eldre og unge nyetablerte skal trives her. Trondheim kommune skal bygge et Helse- og velferdssenter samt barnehage på tomta.

Foto: Marius Rua

Bydelen får en egen gågate med kafé og spisesteder, dagligvare, treningssenter, servicetilbud og butikker. Her går det også en sykkelvei gjennom området, fra IKEA til Gildheim.

Naturstien Naturstien blir et parkdrag med en gjennomsnittlig bredde på 30 - 40 meter. Den skal gå på tvers av området, og vil føre til Ladestien i nord og til Estenstadmarka i sør. For beboere på Leangen vil Naturstien inspirere til mosjon, friluftsliv og rekreasjon. Naturstien vil fremstå som tilgjengelig, men ha et tydelig skille mot private hager og tun. I tillegg kommer nabolagshagene i tunene, vegetasjon og beplantning langs gangveier og plasser. Leangen skal fremstå som en grønn bydel.

Nabogata Nabogata blir gangforbindelsen som knytter området sammen. Via denne gata kan man nå alle nabolagene som til sammen utgjør Leangen. Den vil omkranse hele området og vil fremstå som en promenade.

Foto: Marius Rua

Illustrasjon av Leangens Naturakse – bildet er kun ment som en illustrasjon. Endringer vil forekomme.

Nabogata blir selvsagt universelt utformet og tilrettelagt for rullestolbrukere.

Loungen

Huset

Et sted der naboer møtes

Et moderne bydelshus

Foto: Heime

Huset på Leangen skal bli et sosialt samlingspunkt. Vi liker å tenke at det skal bli som et moderne samfunnshus, et sted der naboer og mennesker i alle aldre møtes.

Foto: Marius Rua

Dette er plassen du stikker innom for å kjøpe en kaffe, lese avisa og møte kjente. Her kan du bytte bøker i bokhjørnet, spille brettspill eller bare slappe av foran peisen.

Spisestedet

Husets plassering

Med god mat

I hjertet av Leangen

Foto: Marius Rua

Huset ligger midt i Leangen. Spisestedet i Huset blir liggende ut mot torget, med inngang fra gågata.

Vi vil etablere et spisested med enkel og sunn mat. Her kan du stikke innom etter jobb for en rask middag, eller bestille og ta med deg hjem.

Heime

Selskapslokalet

Vi vil ha en egen vert i Huset som skal bidra til at folk blir kjent med hverandre og trives i området.

Appen Heime vil være tilgjengelig for alle beboere på Leangen. Vi har stor tro på at Heime vil bidra til godt naboskap og bedre bomiljø.

Foto: Marius Rua

Fleksibelt rom for alle Vi ønsker at beboerne skal ha sitt eget lokale hvor det er mulig å arrangere selskap og andre aktiviteter. Lokalet vil ha eget kjøkken. Her kan man invitere til alt fra dåp, til bingo og yoga!

Foto: Marius Rua

Verten Et ansikt å forholde seg til

Illustrasjonen viser nabolagshage mellom bygg A, B og C. Bildet er kun ment som en illustrasjon, og kan vise elementer som ikke er en del av leveransen. Endringer vil forekomme.

En app for nabolaget Med appen kan du opprette sosiale arrangement som blir tilgjengelig for naboer. Du kan melde deg på sosiale aktiviteter, avtale tjenester naboene i mellom, samt bestille tjenestetilbud som for eksempel vaskehjelp eller frokost på døren.

21 21

Mens vi venter

Leangenparken

Mens vi venter på utbyggingen, skal vi gi nytt innhold til de eksisterende tribunebyggene. Her ønsker vi at konsepter som fremmer bærekraft og gjenbruk skal få etablere seg. Vi har ikke landet alle planer og ambisjoner - men vi vil at deler av tribunen skal bli et sted hvor du kan låne, redesigne og reparere. Et gjenbrukssenter som er nyttig for alle.

I 2023 åpner vi Leangenparken. Her blir det en stor gressplen med muligheter for å drive ulike aktiviteter. I tillegg legger vi til rette for sykling, skating, og sparkesykling.

Tribunen vil også huse vårt eget showrom og kontor. Deler av lokalet vil kunne brukes til ulike arrangement.

Vi kommer til å plante trær vi senere kan flytte og bruke i boligområdene, og det blir etablert en plass for urban dyrking. I forbindelse med åpning av parken vil vi også etablere en midlertidig gang- og sykkelvei gjennom området.

Bildet er en illustrasjon av den midlertidige aktivitetsparken og deler av næringsbygget. Endringer vil forekomme.

Foto: Marius Rua

Parken vil endres i tråd med utbyggingen.

BUA Leangen BUA kommer i tribunebyggene. Lån utstyr til sport og friluftsliv - helt gratis. Du kan låne uansett om du er ung eller gammel, fattig eller rik.

Foto: Bua

Foto: Marius Rua

Når du låner utstyr i BUA, bidrar du til et mer bærekraftig samfunn med mindre forbruk. Du kan teste nye aktiviteter uten å måtte kjøpe utstyr.

24 24

25 25

Velkommen til LØKKA Prosjektet ligger i den gamle travbanens søndre sving og grenser til idrettsparken i sør og det planlagte torget og gågata i nord. Prosjektet består av tre leilighetsbygg med varierende høyder og rekkehus som trappes ned mot småhusbebyggelsen i Peder Østlunds vei. Prosjektet er en del av en bilfri bydel og her kan du gå til de fleste funksjonene du behøver i hverdagen. Løkka består av totalt 143 enheter fordelt på tre leilighetsbygg og 16 rekkehus. Parkeringskjeller ligger under leilighetsbyggene og har en egen sykkelheis. Fasaden på leilighetsbyggene er i stor grad av tegl, med en vertikal oppdeling med flere farger. Dette skaper en fin variasjon og gjør at byggene framstår som flere mindre bygg med ulike høyder.

Illustrasjonen viser Bygg A og nabolagshage mellom bygg A, B og C. Endringer i materialvalg og fasader vil forekomme.

Rekkehusene er i to - tre etasjer og er kledd med trepanel i ulike farger. Dette skaper også en fin variasjon mot leilighetsbyggene.

Uteområdet på Løkka

Fellesfasiliteter

I Nabolagshagen mellom byggene finner du et trivelig grøntområde med et koselig drivhus, utemøbler og lekeplass. Gjennom Løkka går det både tursti og sykkelvei, samt at skogen og idrettsanlegget er like i nærheten. Hele Leangen blir bilfritt, med parkering under bakken.

Vi etablerer et gjesterom i Bygg B på Løkka, som kan leies ved besøk fra familie eller venner. Gjesterommet vil bli utstyrt med to sengeplasser og eget bad.

Arkitekten Lund Hagem Arkitekter har base i Oslo. Kontoret ble stiftet i 1990, og administreres i dag av fem partnere; Svein Lund, Einar Hagem, Mette Røsbekk, Per Suul og Kristine Strøm-Gundersen. Lund Hagems arkitektur gjenspeiler deres tro på å kombinere de siste fremskrittene innen bygningsteknologi med bærekraftige teknikker og materialitet hentet fra lokal tradisjon. Porteføljen inkluderer et bredt spekter av byggeprosjekter, som private villaer og fritidsboliger, biblioteker og utdanningsfasiliteter, leilighetsbygg, kontorer og kommersielle fasiliteter. Kontoret har vunnet en rekke prestisjetunge konkurranser og mottatt en rekke priser for sine bygg.

Felles bod i kjeller med sykkelvaskestasjon, som også kan brukes til for eksempel smøring av ski, reparere sykkel etc.

Illustrasjonen viser Bygg B og nabolagshage mellom bygg A, B og C. Endringer i materialvalg og fasader vil forekomme.

Foto: Marius Rua

I parkeringskjeller kan du også leie bil gjennom en bildelingstjeneste.

Gode uterom for alle

Selskapslokale og lekehjørne

Leilighetene har romslige balkonger / terrasser vendt mot sør eller vest. Leiligheter på bakkeplan har private hageareal med en naturlig avgrensning til fellesareal. Leilighetene i 6. og 7. etasje har private takterrasser.

Foto: Marius Rua

Frem til Huset er bygd, vil vi benytte den ene 2-roms leiligheten i Bygg B som et midlertidig lekerom som også kan leies til selskap.

Nordisk pluss Passer for deg som liker fine, duse farger som er inspirert av norsk natur. Fargepaletten består blant annet av nyanser av beige, brunt, blått og grønt. Hvite klassiske kjøkkenfronter sammen med beige fliser og VVS armaturer i elegant krom, som gir et stilrent og tidløst preg.

Du kan enten velge hele pakken eller la deg inspirere av forslagene til å sette sammen dine egne varianter. Alle designlinjene inneholder fargesammensetninger, materialer og produktvalg som er tidløse slik at man kan komplettere interiøret med sesongvariasjoner og trender. Alle tilvalg vil medføre tillegg i pris ut over kjøpesum.

Hos oss er det inkludert Hos oss kan du flytte inn i en leilighet med gode produkter, uten å gjøre oppgraderinger eller endringer.

Foto: Marius Rua

Din bolig - dine valg Vi har satt sammen tilvalgspakker vi kaller Designlinjer. Designlinjene består av forslag til malingsfarger, gulv, kjøkkenfronter, armaturer til kjøkken og bad, og fliser som passer godt sammen.

Klassisk trend

Noen av kvalitetene du får på Løkka:

Foto: Marius Rua

- Minimum 2,5m takhøyde i oppholdsareal - Vannbåren varme i gulv (stue/kjøkken, bad og entré) - Hvitlasert eikeparkett - Ikke synlige spikerhull på listverk rundt dører - Innvendige dører er kompaktdører - Downlights på bad og entré - Taklys på alle soverom og i boder - Baderomsinnredning med skuffer og helstøpt vask - Grepsløst kjøkken fra JKE - Hvitevarer fra Siemens

I denne designlinjen har vi valgt farger i ulike nyanser av hvitt, beige, brunt og en nydelig terrakotta. Denne passer for deg som liker en klassisk stil, men med innslag av varme farger. Her har vi foreslått en noe mørkere eikefront til kjøkkenet og en lys benkeplate, samt armaturer i krom både på bad og kjøkken.

41 41

Foto: Marius Rua

40 40

Foto: Oscar Stoltenberg

Foto: Marius Rua

Sort moderne Denne passer for deg som liker de sorte detaljene. Malingsfarger i ulike grå nyanser for et sammensatt og helhetlig uttrykk. Her foreslår vi sorte kjøkkenfronter og matte sorte armaturer på både bad og kjøkken. En grå betonglook på fliser passer stilen godt. 43

Eiendomsforvalter

TOBB

Våre leverandører Foto: Fra tobb.no

Vi legger stor vekt på å velge gode og kvalitetsbevisste samarbeidspartnere, dette gjelder både under byggeperioden, men også service- og tjenesteleverandører den dagen du flytter inn i boligen. Under vil vi presentere noen av leverandørene.

Telia Norge er et ledende teknologiselskap som bygger samfunnskritisk infrastruktur og leverer innovative produkter og tjenester innen TV, internett, mobil og smart hjem-teknologi.

Hvitevarer

Bildeling

Foto: Fra siemens.no

Foto: Fra otto.no

Siemens Siemens Hvitevarer er kjent for kvalitet og sitt gode design. De forbedrer sine prosesser på en ressursbesparende og miljøvennlig måte.

Illustrasjonen viser deler av torget på Leangen og Bygg B på Løkka. Endringer i materialvalg og fasader vil forekomme.

Telia

Kjøkkenet er et av de viktigste rommene i en bolig, og er noe som skal vare i flere år. JKE kaller det Nordic Kitchen Design. Det er et løfte om gode materialer, høy kvalitet og design som passer til det avslappede nordiske liv.

Foto: Marius Rua

JKE

Foto: Fra telia.no

TV og internett

Kjøkken

TOBB er Midt-Norges største boligbyggelag. De har bygget og forvaltet boliger for sine medlemmer helt siden 1945. Med sin lange erfaring og solide kompetanse gir de deg den tryggheten du trenger i hverdagen og i hjemmet ditt gjennom smart forvaltning, nyttige tjenester og personlig rådgivning.

Vi ønsker å tilrettelegge slik at du kan leie en bil eller sykkel når du trenger det. Med bil- og sykkeldeling i området, er du bare noen tastetrykk unna å gjøre hverdagen enklere.

Utomhusplan

Etasjeplaner Etasje 1 TERRASSE 13.5 m²

Leilighet A101

Leilighet A102

SOV 8.3 m²

Etasje: 1 Antall rom: 3

A101

A102 BAD 5.0 m²

BOD 3.8 m²

Areal BRA: 78,5 m² P-rom: 74,5 m² Terrasse: 2

Areal BRA: 53,5 m² P-rom: 53,5 m² Terrasse: 1

ENTRÉ 4.3 m²

ENTRÉ 6.5 m²

SOV 9.8 m²

STUE/KJØKKEN 22.4 m²

SOV 7.4 m²

STUE/KJØKKEN 34.9 m²

BAD 5.8 m²

A101  

A103

A107





A104



A102



BAD 3.8 m² TERRASSE 15.4 m²

A105  

A106



SOV 13.4 m²

TERRASSE 4.7 m²

 

 

 

Forbehold: - Det tas forbehold om mulige juseringer i omfang nedofret himling, pga tekniske føringer - Arealer er beregnet ut fra dataregning og totalareal er oppgitt i BRA hht NS3940 - Tekniske forhold i bygningsmessig utførelse kan påvirke arealer i mindre grad

LEVERANSESTANDARD FELLESANLEGG Konstruksjon Betong i dekker. Leilighetsskillevegger i betong/ isolert bindingsverk. Yttervegger i isolert bindingsverk.

Ladetjeneste for el-bil Det etableres fordelingsanlegg for El-bil lading. Ladestasjon for den enkelte p-plass bestilles som tilvalg.

Fasader Fasade på Hus A, B og C blir med tegl, puss og plater, alubelagte vinduer utvendig.

Avfallsordning Sentralt avfallssug. Nedkast plasseres utendørs. Midlertidig løsning vil etableres, og være gjeldende frem til flere byggetrinn er ferdigstilt.

Adkomst/ P-kjeller Høyde på port min. 2,10 meter. Oppvarming Der det er behov for det vil, fellesarealer bli oppvarmet. Måling Felles fjernvarmeabonnement for Sameiet belastes seksjonseierne over felleskostnadene. Lys, stikkontakt, oppvarming og ventilasjon av fellesareal belastes felleskostnader. Lys og stikkontakt i sportsbod og sykkelparkering belastes felleskostnader. Strømmålere plasseres i fellesarealer eller p-kjeller.

ROM

GULV

HIMLING

INNGANGSPARTI

Flis

Malt betong/ gips

Malt betong/ gips eller systemhimling

HEIS

Belegg

Standard innredning

Standard overflate

Malt betong/ gips

Malt betong/ gips eller systemhimling

Støvbundet betong

Støvbundet betong eller systemhimling

ELEKTRO

LEVERANSESTANDARD LEILIGHETER

ANNET

Belysning Porttelefon til hver leilighet

Kjøkken, bad og garderober Det leveres innredning på kjøkken fra JKE. Hvitmalt slett front. 30mm laminat benkeplate med forsterket rett forkant. Kjøkken leveres med integrerte hvitevarer fra Siemens eller tilsvarende: Induksjonstopp, innbyggingsstekeovn, oppvaskmaskin og kjøl/frys (kombiskap). Integrert avtrekk i skap fra Røroshetta eller tilsvarene med integrert komfyrvakt.

pga. søyler i yttervegg. Alutre vinduer, dvs. beslag i aluminium på yttersiden.

Badene blir plassbygget. Flislagte vegger og gulv, vegghengt toalett, dusj med innfellbare glassvegger. Innredning med heldekkende vask og speil med lys fra JKE.

Balkongdør Ferdigbehandlet karm mørk/sort innvendig, utvendig farge iht. arkitekttegning, glass iht. arkitekttegning.

Vaskeplass for sykkel

Servantskap med speil og vegghengt toalett på WC.

Utslagsvask

Opplegg for vaskemaskin på bad, bod eller i vaskerom. 1 stk pr leilighet.

Innvendige dører Kompaktdører. Glatt malt hvit. Høyde 2,10. Slagdør eller skyvedør iht. salgstegning.

Varmt og kaldt vann

Garderober leveres ikke.

Postkasser

Belysning

Belysning TRAPPEROM

Flis

Utomhus Leveres iht. utomhusplan.

Det tas forbehold om endringer som følge av detaljprosjektering og offentlig godkjenning. Alle 3D-modeller er illustrasjoner, endringer kan og vil forekomme.

VEGG

Betong, PARKERINGSKJELLER, belegningsstein SYKKELPARKERING eller støpt gulv

SPORTSBOD I P-KJELLER

Pusset betong impregnert

Tette vegger H: ca 2m Åpen lufting med gitter over topp vegg.

Støvbundet betong eller systemhimling

Radiator i kjeller, Ringeklokke ved behov for ved inngangsoppvarming dør til hver leilighet.

Belysning

Bevegelsesstyrt lys Stikkontakt i bod

Felles ventilasjon Dør med systemlås

Himling Normal takhøyde i oppholdsrom vil være minimum 2,5 meter. Takhøyden i nedforet areal i entré, bad og bod vil avvike i forhold til dette, dog ikke mindre enn 2,2 meter. Nedforet areal vises på salgstegningene. Enkelte innkassinger og nedforinger må påregnes i tillegg. Det vil i nedforet tak kunne forekomme inspeksjonsluker. Gulv og Listverk Parkett eller flis ihht romskjema. Gulvlist i eik der det er parkett. Sokkelflis hvor det er flis. Listverk rundt dører leveres hvitmalt uten synlig spiker. Listfri overgang vegg/himling. Listfri overgang vegg/vindussmyg. Det tas utgangspunkt i at alle faste åpninger mellom ulike rom deles opp med bevegelsesfuge i gulv eller overgangslist. Vinduer Ferdigbehandlet karm Mørk/sort innvendig, utvendig farge iht. arkitekttegning. Anviste plasseringer på salgstegninger kan avvike noe

100

101

102

Vegger Malte gipsvegger og/eller betong. Entrédør Glatt laminert eller malt, lik farge begge sider. Farge bestemmes av arkitekt.

El-anlegg Leveres i all hovedsak som skjultanlegg. I forbindelse med betong-/lydvegger må synlig tilførsel påregnes. Individuelle strømmålere og abonnement. Sikringsskap i hver boenhet. Strømmåler i kjeller eller i EL-nisje i hver etasje.

Sprinkling Leilighetene har boligsprinkling med synlige sprinkelhoder. Nøkkelsystem Utformes slik at alle dører og postkasser leilighetseieren har tilgang til, kan åpnes med nøkkel eller kodebrikke alene eller i kombinasjon. 3 like nøkler og/eller kodebrikke leveres pr. leilighet. Varsling Brannslukkingsapparat og røykvarsler iht. forskriftskrav. TV/internett Selger inngår avtale på vegne av sameiet med leverandør for fibernett. Det tas forbehold om endringer som følge av detaljprosjektering og offentlig godkjenning. Alle 3D-modeller er illustrasjoner, endringer kan/vil forekomme.

Svakstrøm Det legges opp til ett multimedieuttak for TV og bredbånd. Porttelefon til felles inngangsdør. Ventilasjon Balansert ventilasjon, aggregat plasseres i bod eller gang. Tilluft til soverom og stue, avtrekk fra våtrom. Eventuelt ventilasjonsaggregat kombinert i kjøkkenavtrekk. Oppvarming/kjøling Oppvarming vil skje ved bruk av vannbåren gulvvarme i henhold til alminnelige krav i entrè, stue og kjøkken samt på bad og evt wc og vaskerom. Oppvarming utover dette, samt evt. på soverom må besørges av kjøper. Vannbåren varme måles via individuelle målere for hver enkelt leilighet. Det leveres ikke kjøling eller solavskjerming. 103

KJØPSBETINGELSER LEANGEN LØKKA

ROMSKJEMA LEILIGHETER ROM

KJØPSBETINGELSER for leiligheter under oppføring i prosjektet Leangen Løkka.

GULV

VEGG

HIMLING

ENTRE

3-stavs eikeparkett

Gips eller betong, sparklet og malt

ELEKTRO Downlights i tak med dimmer

STUE

3-stavs eikeparkett

Gips eller betong, sparklet og malt

Punkter iht. forskrift

SANITÆR

Salgstrinn 3 – Hus A. Salgsoppgave datert 27.02.2022, sist revidert 31.03.2022 Utbygger: Leangen Bolig AS, org.nr: 914 867 827, heretter kalt selger.

Vannbåren gulvvarme

Hvis vent.aggregat plasseres i entre medfølger det hvite slette skyvedører foran, lengde opptil 150cm.

Vannbåren gulvvarme

Fibersentral

Porttelefon

TV uttak

INNREDNING/ANNET Tekniske installasjoner som sikringsskap og ventilasjonsaggregat kan forekomme

Punkter iht. forskrift

Oppgjørsansvarlig Eiendomsmegler 1 avd. Oppgjør.

Blandebatteri med vannavstengning Innredning ihht egen spesifikasjon følger som vedlegg til kontrakt. for oppvaskmaskin KJØKKEN

3-stavs eikeparkett

Gips eller betong, sparklet og malt

Punkter ihht forskrift Lys under overskap

Kran og avløp for oppvaskmaskin i kjøkkenbenk Vannbåren gulvvarme

BESKRIVELSE Om prosjektet «Prosjektet Leangen – en ny bydel» er planlagt å inneholde ca. 2 000 boliger, og er forventet å ha en utbyggingstid på ca. 15 – 20 år. Utbyggingstiden avhenger av flere faktorer og kan derfor bli både lengre og kortere enn antatt.

Integrert kjøl/frys, oppvaskmaskin og stekeovn, induksjonstopp og avtrekk, evt. ventilasjonsaggregat kombinert i kjøkkenavtrekk.

Vegghengt toalett

Adresse og matrikkelnummer Eiendommen har pt. ikke adresse. Prosjektet Leangen Løkka har i dag Gnr. 4 Bnr. 123, i Trondheim kommune, men det tas forbehold om endringer.

Blandebatteri med dusjgarnityr Punkter iht. forskrift BAD

Flis 30x30cm, med 10x10cm i dusjsone Farge grå

Flis 30x60cm Gips, sparklet og malt Farge hvit

Lys i speil Downlights i tak med dimmer

Innfellbare glassvegger til dusjsone Servantarmatur Sluk i gulv Kran og avløpstrakt til vaskemaskin hvor det ikke er inntegnet eget vaskerom

Innredning iht. egen spesifikasjon følger som vedlegg til kontrakt

Tomt Sameiet Leangen Løkka blir seksjonert, og hver bolig blir tildelt endelig matrikkelnummer med eget seksjonsnummer og endelig adresse. Selger står fritt til å bestemme seksjonsnummer.

Servantskap med helstøpt vask, underliggende skuffer og speil med lys

Tomtens areal er oppgitt av Trondheim Kommune å være ca. 8 901 m2 men kan bli større/mindre. Tomten vil disponeres av seksjonseierne enten i henhold til søknad om seksjonering eller sameievedtekter.

Vannbåren gulvvarme Evt. VASKEROM

Flis 30x30 cm, m. sokkelflis Farge grå

Flis 30x30 cm, m. Sokkelflis Evt. WC Farge grå

Gips eller betong, sparklet og malt

Punkter iht. forskrift

Kan være i kombinasjon med bod

Det tas forbehold om endelig organisering, og antall anleggseiendommer/realsameier for Reguleringsplanområdet.

Vannbåren gulvvarme

Regulering Eiendommen omfattes av reguleringsplan r20170034 – Tungavegen 1, gnr./bnr 4/2, 4/10 og 4/13 m.fl., Godkjent av byplansjefen 04.10.2021.

Vegghengt toalett Servantarmatur

Taklys

Sameiet Leangen Løkka er planlagt å bestå av ca. 127 leiligheter fordelt på 3 leilighetsbygg, samt 16 rekkehus. Det tas forbehold om økning/reduksjon i antall enheter.

Kran og avløpstrakt til vaskemaskin Sluk i gulv

Taklys

Servantskap med helstøpt vask, speil

Området er iht. reguleringsplanen regulert til boligbebyggelse, helse og velferdssenter, dagligvare, nærings – og kontorbebyggelse, barnehage, utomhusarealer/grønnstruktur, samferdselsanlegg, teknisk infrastruktur, idrettsanlegg, gangveier og varelevering.

Vannbåren gulvarme

Punkter iht. forskrift

SOVEROM

3-stavs eikeparkett

Gips eller betong, sparklet og malt

Taklys

Garderobeskap medfølger ikke Kopi av reguleringsbestemmelser og reguleringsplan kan fås utlevert hos selger, og vil være vedlegg til kjøpekontrakt. Vi oppfordrer interessenter til å gjøre seg kjent med disse.

Forberedt for panelovn

BOD

BALKONG/ TERRASSE 104

3-stavs eikeparkett

Gips eller betong, sparklet og malt

Punkter iht. forskrift

Royalimpregnerte terrassebord, eller tilsvarende

Tegl, puss eller fasadeplate

Ubehandlet betong

Tekniske installasjoner som sikringsskap og ventilasjonsaggregat kan forekomme

Taklys

Iht. fasadeplan. 1 dobbelstikk og 1 utelys

Salgsansvarlig Leangen Bolig AS v/Marius Rennan Telefon: 930 61 160 E-post: marius@koteng.no

Avløp/Sluk Ikke avløp/sluk i plan 1

Glassrekkverk, spilerekkverk, fasadeplate, alene eller i kombinasjon. Terrasse/uteplass på bakkeplan har ikke rekkverk 105

Området er under vesentlig utbygging, og det er p.t. ikke endelig avklart hva som skal oppføres på naboeiendommene. Ta kontakt med selger for utfyllende info. Eiendommen grenser til Leangen Idrettspark i vest, hvor det ifølge detaljreguleringen r20190008 (godkjent av bystyret 19.11.2020) for eiendommen er regulert bla. bebyggelse og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur og grønnstruktur.

106

Innenfor bebyggelse og anlegg er det regulert bla. en ny 9`er hall, skøytehall, og næringslokaler til kombinert formål idrett/næring/ tjenesteyting. For utfyllende informasjon ta kontakt med selger. Vei-vann-kloakk Eiendommen vil være tilknyttet offentlig vei via private adkomstveier, vann og avløp via private stikkledninger. Alle arbeider og kostnader ved utbyggingen er inkludert i kjøpesummen, men vedlikehold inngår i felleskostnader tilknyttet eierseksjonssameiene i fellesskap. Brukstillatelse/ferdigattest Det er ulovlig å ta boligen i bruk uten ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Betalingsbetingelser Kjøper er innforstått med at tilfredsstillende finansieringsbekreftelse for hele kjøpesummen skal forelegges selger når avtale om kjøp inngås, og at disse opplysningene kan bli videreformidlet til selgers byggelånsbank. Omkostninger Som en del av det samlede vederlaget skal kjøper i tillegg til kjøpesummen betale følgende omkostninger: - Dokumentavgift bolig, 2,5 % av tomteverdi kr. se prisliste - Dokumentavgift p-plass, 2,5 % av tomteverdi kr. 20 000,kr. 500,(se prisliste for hvilke boliger som har p plass) - Dokumentavgift fellesareal områdeforening 2,5 % av tomteverdi kr. 5 000,kr. 125,- Tinglysingsgebyr skjøte p.t. kr. 585,- Tinglysingsgebyr pantedokument p.t. kr. 585,- Grunnboksutskrift kr. 172,- Etableringsgebyr eierseksjonssameie kr. 1 875,- Startkapital eierseksjonssameie kr. 10 000,- Etableringsgebyr realsameie parkeringskjeller kr. 625,- Startkapital realsameie parkeringskjeller kr. 1 500,- Totalt

kr. Se prisliste pr. bolig.

En eventuell økning i offentlige tinglysingsomkostninger må dekkes av kjøper. Evt. overskytende etableringsgebyr overføres til Sameiets og Realsameienes driftskonto. Tinglysingsdommeren avgjør om dokumentavgiftsgrunnlaget aksepteres, og dersom grunnlaget skulle bli endret vil en evt. reduksjon/økning være kjøpers ansvar og risiko. Kommunale avgifter og boligverdi Da boligene selges som nybygg under oppføring, er grunnlaget og satsene ikke beregnet/fastsatt. Når boligen er overtatt, skal man oppgi p-rom (primærareal) og s-rom (sekundærrom, eks. innvendig bod) i selvangivelsen. Deretter blir boligverdi (tidligere kalt ligningsverdi) og kommunale avgifter beregnet. Ta kontakt med Skatt Midt-Norge om det er spørsmål i denne forbindelse. Sameiet/forretningsfører Brauten Eiendom AS vil i forkant av innflytting kalle inn til et etableringsmøte hvor sameienes styrer blir valgt og det blir gjennomgang og konstituering av sameienes budsjett, vedtekter og evt. husordensregler. Lokalleie i forbindelse med møte og ev. gebyr for registrering i Brønnøysund faktureres sameiene ved overtakelse evt. trekkes via startkapitalen. Selger har anledning til å inngå bindende avtale med TOBB med 6 mnd. oppsigelse på vegne av sameiene.

Utkast til vedtekter og driftsbudsjett for første driftsår er utarbeidet av Brauten Eiendom AS og kan fås ved henvendelse til selger og vil være vedlegg til kjøpekontrakt. Det tas forbehold om endringer i budsjettpostene og fellesutgiftene. Det forutsettes at kjøper aksepterer vedtektsutkastet som grunnlag for avtalen, selv om utkastet må oppfattes som en overordnet ramme for å gi et bilde av kjøpers rettigheter og plikter, og kan bli betydelig endret i forbindelse med ferdigstillelse av prosjektet, kommunale vedtak m.v. Vedtekter fastsettes av selger i forbindelse med innsendelse av søknad om seksjonering. Endringer kan fremmes av seksjonseierne i henhold til vedtektene og eierseksjonsloven på årsmøte/stiftelsesmøte. Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet skal fordeles mellom sameierne etter sameiebrøken med mindre særlige grunner taler for å fordele kostnadene etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk. Normalordningen er at eierbrøken fordeles etter bruksareal (BRA). Felleskostnader eierseksjonssameie Felleskostnader er stipulert pr. bolig og fremgår av prislisten. Iht. stipulert budsjett dekker felleskostnadene styrehonorar, revisjon, avsetning til vedlikehold fellesarealer, forretningsførsel, flerbruksappen Heime, forsikring bygg (ikke innbo), fjernvarme til oppvarming av fellesarealer, varmetap fjernvarme, medlemskap i Sameiet Leangen Parkeringskjeller B2, medlemskap i Områdesameiet Nye Leangen samt andre driftskostnader. Ovennevnte kostnader er stipulert og er basert på erfaringstall, og det tas forbehold om endringer. Kjøper er forpliktet til å betale sin andel av eierseksjonssameiets felleskostnader. Kostnader knyttet til bla. kommunale avgifter, forbruk av fjernvarme til oppvarming/tappevann, avlesning/avregningsgebyr på fjernvarme til oppvarming/tappevann, oppgradering tv/internettpakke og individuelt strømforbruk er ikke inkludert i budsjettet, og faktureres direkte til hver enhet. Selger forplikter seg til å betale løpende fastsatte felleskostnader, stiftelsesomkostninger og startkapital for usolgte enheter. Heime Selger har inngått avtale på 10 år med flerbruksappen Heime til disposisjon for beboerne. Kostnaden for bruk av appen faktureres som en del av felleskostnadene til den enkelte seksjonseier. Les mer om Heime i salgsoppgaven. Sykkeldelingstjeneste Selger har rett til å inngå avtale med sykkeldelingstjeneste til disposisjon for beboerne. Kostnader for leie av sykkel bekostes av hver enkelt bruker, og prisen bestemmes av sykkeldelingstjenesten. Sykkeldelingstjenesten har rett til å kunne disponere areal til Sameiet eller Områdesameiet, uten kostnad. Arealet som skal disponeres fordeles av selger, og det avtales en disponeringsrett i bindingstiden med sykkeldelingstjenesten. Det tas forbehold om endelig valg av tjeneste/løsning for sykkeldelingstjenesten. Bildelingstjeneste Det vil bli tilrettelagt med bildelingstjeneste i Reguleringsplanområdet til disposisjon for beboere i Prosjektet Leangen - en ny bydel. Kostnader knyttet til fastavgift, leie av p plass, drift/vedlikehold av p – plass, samt eventuelle inntekter knyttet til bildelingsordning vil bli belastet områdesameiet som del av felleskostnader.

Det vil ved ferdigstillelse av Leangen Løkka (Felt B2 i Reguleringsplanområdet) være en bil i bildelingstjenesten, og økes ved behov. Selger forbeholder seg retten til å inngå avtaler med bildelingstjenesten. Kostnader for leie av bilen bekostes av hver enkelt bruker, og prisen bestemmes av bildelingstjenesten. Etter bindingstidens utløp, kan sameiet selv velge å avslutte avtalen. Selskapslokalet Det etableres et midlertidig selskapslokale i «Bygg B» som kan leies av beboerne i Leangen Løkka. Selskapslokalet vil være en ombygd 2 – roms leilighet som eies og driftes av selger. Selskapslokalet skal permanent plasseres i felt «BKB1» i Reguleringsplanområdet, og kan ved ferdigstillelse av dette byggetrinnet avvikles i «Bygg B». Det midlertidige selskapslokalet i «Bygg B» vil selges av selger når det permanente selskapslokalet er etablert i BKB1. Selskapslokalet kan ikke benyttes som bolig eller til overnatting. Selskapslokalet er kun ment til daglige sosiale aktiviteter. Ved leie av selskapslokale til selskap vil det betales leie som er ment å dekke kostnader for drift, vedlikehold og renhold. Reservasjon/betaling av rommet administreres via app. Leiekostnaden settes av selger. Gjesterom Det etableres et gjesterom som kan leies av beboerne. Gjesterommet vil bestå av et oppholdsareal og bad. Rommet møbleres med dobbeltseng og bad. Reservasjon/betaling av leie for bruk/låsesystemer av gjesterommet vil administreres via app. Leiekostnaden settes av styret i Sameiet og er ment å dekke kostnader for drift, vedlikehold og renhold. Gjesterommet etableres i «Bygg B» i prosjektet Leangen Løkka og vil kunne leies fra tidspunktet bygget er ferdigstilt og har mottatt midlertidig brukstillatelse/ferdigattest. Det gjøres oppmerksom på at gjesterommet ikke vil oppfylle krav som selvstendig boenhet, det vil organiseres som fellesareal. Gjesterommet vil ikke kunne selges av Sameiet. Elbilladesystem: Det etableres en elbilladetjeneste for fordeling av strøm til lading av elbil. Det gjøres oppmerksom på at ladetiden avhenger av bla. størrelse på batteriet til elbilen, hvor mye batterikapasitet det er igjen når bilen settes til lading, hvor mange elbiler som lader samtidig og eventuelt når på døgnet bilen lades (kan justeres av sameiet for styring av strømpris mm.) o.l. Selger anlegger infrastrukturen for elbilladesystemet, samt inngår avtale med en leverandør. Ladeboks kan kjøpes som tilvalg under tilvalgsprosessen. I garantitiden for boligene (5 år) forbeholder selger seg retten til å bestemme hvilken ladeboks beboerne kan koble til ladesystemet etter overtakelse. Etter garantitiden, er det styret i Sameiet som har ansvar og risiko for at riktig ladeboks tilkobles systemet. BREDBÅNDSLEVERANDØR På vegne av Sameiet er det inngått avtale med Telia med 5 års bindingstid for levering av fiber nett/tv. Månedlige fastutgifter for drift og vedlikehold av fibernett/tv til Sameiet faktureres over felleskostnadene. Det er mulig å oppgradere tv-/internettpakke individuelt mot ekstra kostnad. Parkeringskjeller/boder Parkeringskjelleren vil seksjoneres som en næringsseksjon og vil få eget snr. Det tas forbehold om kommunal godkjenning av endelig deling og seksjonering.

107

Hvilke boliger som har parkeringsplass i parkeringskjelleren, kommer frem av prislisten, og blir også kontraktsfestet. Alle boliger har bruksrett til sportsbod i kjeller. Parkeringskjelleren vil bli seksjonert som en egen næringsseksjon og organiseres som ett realsameie («Realsameiet Leangen parkeringskjeller B2») hvor boliger med rett til parkeringsplass får vedtektsfestet bruksrett til sin eierandel iht bruksrettsplan. Selger forbeholder seg retten til å velge annen organisering dersom det er mer hensiktsmessig, herunder at rett til parkeringsplass blir tinglyst som tilleggsareal til den respektives gnr/bnr/snr. Parkeringsplassene i parkeringskjelleren er prosjektert med utgangspunkt i anbefalinger gitt av Direktoratet for byggkvalitet. Kjøper gjøres oppmerksom på at både bredden på enkelte parkeringsplasser og manøvreringsareal vil kunne avvike noe fra anbefalinger gitt i andre anvisninger og veiledere. Parkeringsplassene anses som fullt ut funksjonelle for standard bilbredder og - lengde, definert av Statens Vegvesen. Kjøpere med spesielle behov som angår parkering oppfordres til å ta dette opp med selger før kjøpsbekreftelse inngis. I Realsameiet Leangen parkeringskjeller B2, vil det via Realsameiets vedtekter bli regulert bla. følgende: -

Hvilke boliger som har rett til parkeringsplass. Parkeringsplass kan om ønskelig leies ut eller selges til andre beboere innenfor Realsameiet etter innflytting. Seksjonseier som får tildelt bruksrett/tilleggsareal på HCplass, må påberegne å bytte plass ved dokumentert behov for HC-plass fra annen seksjonseier.

Parkeringskjelleren anses som overtatt selv om hjemmel til realandel ikke er overskjøtet. Dette innebærer at selger forbeholder seg retten til å foreta pro et contra avregning for påløpte kostnader herunder offentlig gebyr, avgifter og eiendomsskatt. Det tas forbehold om endringer i budsjettpostene og fellesutgiftene. Felleskostnader for Realsameiet Leangen parkeringskjeller B2 blir fakturert via felleskostnadene til det enkelte seksjonseier. Dette er inkludert i boligens månedlige felleskostnad. Kostnader med drift og vedlikehold av eiendommen vil bli fordelt i forhold til ideell eierandel, uavhengig av boligens areal og benyttelse av parkeringskjelleren. Innkjøring til parkeringskjelleren er planlagt inn under BKB2, og det vil være tinglyst adkomstrett i den forbindelse. Realsameiet Leangen parkeringskjeller B2 må betale som en del av felleskostnader drift/ vedlikehold av fellesanlegg i den forbindelse. Dette reguleres via tinglyste erklæringer. Det vil etableres en midlertidig innkjøring til p - kjelleren via «Aktivitetsaksen» i reguleringsplanområdet. Den permanente innkjøringen er planlagt under «BKB2» i reguleringsplanområdet. Selger forbeholder seg retten til å omorganisere parkeringskjeller underveis, avhengig av offentlige forhold og salg-/utbyggingstakt. Det samme gjelder organisering av parkeringskjelleren. Det er selger som fordeler parkeringsplassene og bodene til den enkelte bolig før overtakelse. Områdesameiet Nye Leangen Det vil for eierseksjonssameiet bli tinglyst pliktig medlemskap i «Områdesameiet Nye Leangen». Områdesameiet har som formål å eie, drifte og vedlikeholde felles utomhusanlegg og grøntanlegg innenfor Reguleringsplanområdet for Leangen. Områdesameiet vil også eie, drifte og vedlikeholde fellesrom som etableres i BKB1 i Reguleringsplanområdet (i prosjektet kalt for «Huset»). Overtakelse av Områdesameiets områder skjer trinnvis etter en nærmere bestemt plan. Deler av Områdesameiets områder som

108

er ferdigstilt vil bli overtatt samtidig med at den enkelte bolig overtas. Det vil gjennomføres en befaring av arealene med styret for Områdesameiet, dette for å avdekke evt. feil og mangler samt evt. manglende ferdigstillelse. Kjøper gir ved inngåelse av kjøpekontrakt styret fullmakt til å overta arealene på vegne av den enkelte seksjonseier, herunder også instruere eventuelt tilbakehold. Kjøper er kjent med at Områdesameiet bygges ut trinnvis iht. utbyggingstakt, og ferdigstilles iht. ferdigstillelse av de respektive byggetrinnene. Gjennom sitt medlemskap er seksjonseiere pliktig til å vedstå seg og respektere Områdesameiets rettigheter og plikter. Kostnader knyttet til Områdesameiets aktivitet er estimert til kr. 20,- pr. kvm. bruksareal pr. år. Kostnaden indeksreguleres iht. vedtektene for Områdesameiet. Kostnaden knyttet til Områdesameiet tas inn over felleskostnader knyttet til eierseksjonssameiet, og er inkludert i boligens mnd. felleskostnad.

Det er ulovlig å ta boligen i bruk uten ferdigattest / midlertidig brukstillatelse, og det er en forutsetning for at dette foreligger før overtakelsen gjennomføres.

Det gjøres oppmerksom på at oppgjørs- og overtakelsesdato vil kunne skje selv om det fortsatt vil foregå byggearbeider på eiendommen i forbindelse med ferdigstillelse av de øvrige boligene/fellesarealer/ tekniske installasjoner. Kjøper kan ikke nekte å overta selv om seksjonering/fradeling/hjemmelsovergang ikke er gjennomført. Kjøpesummen vil bli stående på oppgjørsmeglers klientkonto inntil nødvendige formaliteter er på plass, evt. Så kan utbetaling av oppgjør skje på bakgrunn av §47 garanti. Boligen leveres i rengjort stand, og fellesarealer i ryddet stand.

Leverandøravtaler Selger har på vegne av eierseksjonssameiet, Sameiet Leangen Parkeringskjeller B2 og Områdesameiet anledning til å inngå bindende avtaler vedrørende service, drift og andre avtaler. Selger har rett til å inngå avtaler med varighet tilsvarende garantitidens varighet -

Heisleverandør Leverandør av telefonlinje til heiskupeer Selskap som sørger for fjernavlesning av forbruk av varmtvann og fjernvarme Vaktmesterselskap, vaktselskap og serviceverter. Forretningsfører (TOBB) Flerbruksappen Heime Bredbåndsleverandør Lade- og forvaltningssystem for el-biler Skjøtsel av grøntarealer Sprinkleranlegg Brannvarslingsanlegg Ventilasjonsanlegg Grunnvannspumpe Kjøreport/garasjeport Låssystemer Bil og sykkeldelingstjeneste Evt. andre tekniske installasjoner for prosjektet

ØVRIGE KJØPSFORHOLD Selger Leangen Bolig AS, org.nr: 914 867 827 Selger står fritt til å overdra sine rettigheter og forpliktelser, etter nærværende avtale til annet selskap innenfor samme konsern eller annet selskap som kontrolleres direkte eller indirekte av de som i dag kontrollerer selger. Med ”overdra” menes enhver form for overdragelse. For overdragelse til andre enn de forannevnte subjekter må kjøper samtykke. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn.

GENERELLE FORUTSETNINGER

Heftelser/servitutter Ingen panteheftelser følger eiendommen ved salg. Det er pr. d.d. tinglyst følgende servitutter:

På overtakelsen er det en forutsetning at fullt oppgjør (kjøpesum + evt. Tilvalg) inklusive omkostninger er bekreftet mottatt på oppgjørsmeglers klientkonto. Om ikke, kan selger nekte overtakelse, og kjøper kommer i morarenteansvar.

På overtakelsesforretningen vil det fylles ut en overtakelsesprotokoll, denne skal signeres av representant for selger samt kjøper. Overtakelsesprotokollen er en bekreftelse på at boligen inkl. bod og evt. bruksrett til p-plass er overlevert iht. avtale, og at oppgjør til selger kan gjennomføres. Det gis på dette tidspunktet mulighet for eventuelt tilbakehold ved mulige mangler. Beløpets størrelse skal stå iht. påberopte mangler. Disse blir da sperret på meglers klientkonto frem til mangel er rettet/gjort avtale mellom partene. Skjeggkre ble første gang allment kjent i Norge i 2014 og utbredelsen har spredt seg raskt. Selger kan ikke garantere at det ikke er skjeggkre i boligen ved overlevering. For ytterligere informasjon se informasjonsskriv fra Boligprodusentenes Forening som vedlegg til kontrakten. Fellesarealer/utomhusarealer Overtakelse av Sameiets fellesarealer skjer samtidig med at den enkelte bolig overtas. Det vil gjennomføres en befaring av felles/ utomhusarealer med styret for Sameiet Leangen Løkka for å avdekke evt. Feil og mangler samt manglende ferdigstillelse. Kjøper gir ved inngåelse av kjøpekontrakt styret fullmakt til å overta fellesarealene herunder også parkeringskjelleren på vegne av den enkelte seksjonseier, herunder også instruere eventuelt tilbakehold. Overtakelse av boligen med tilhørende andel fellesareal kan ikke nektes av kjøper selv om fellesareal/utomhusareal ikke er ferdigstilt. Såfremt deler av utvendige arbeider ikke er ferdigstilt ved overtakelse, skal manglende ferdigstilte arbeider anmerkes i overtakelsesprotokollen. Kjøper har rett til å holde tilbake inntil kr 5 000,- på oppgjørsmeglers klientkonto som sikkerhet for manglende ferdigstillelse av fellesareal/ utomhusareal. Tilbakeholdt beløp må stå i samsvar med manglene. Ved ferdigbefaring gis styret i sameiet fullmakt til å frigi beløpet på vegne av alle seksjonseiere. Alternativt kan selger stille garanti for ferdigstillelsen, med beløp fastsatt av takstmann.

1975/8850-1/107 datert 16.06.1975: Erklæring/Avtale Rettighetshaver: Televerket Rett til å bygge kabelkanal med 2.stk. brønner m.v. Overført fra Knr. 5001 Gnr. 4 Bnr. 13. Gjelder denne registerenheten med flere. 2021/70689 – 1/200 datert 19.01.2021 21.00: Bestemmelse om vann/ kloakk Gjensidig rettighet. Bestemmelse om vedlikehold av anlegg/ledninger. Gjelder denne registerenheten med flere.

Kjøpsbetingelsene utgjør sammen med akseptbrev, leveransebeskrivelse og skriftlige opplysninger i prospekt/ brosjyremateriell, de samlede avtalevilkårene for kjøp av den aktuelle boligen. Kjøper og selger vil senere inngå fullstendig kjøpekontrakt med endelige vedlegg inkl. tegninger. Kjøper gjøres oppmerksom på at alle skisser, frihånds- og oversiktstegninger i perspektiv, 3D-bilder, foto, annonser, bilder og planer er foreløpige og utformet for å illustrere prosjektet. Slike tegninger, foto, 3D-bilder, annonser, beskrivelser, mv., vil derfor inneholde detaljer - eksempelvis innredninger, dører, farger, beplantning, møbler, tekst mm. - som ikke nødvendigvis vil inngå i den ferdige leveransen, og er ikke å anse som en del av avtalevilkårene for kjøpet. Det anbefales derfor å lese leveransebeskrivelsen nøye, og eventuelt ta kontakt med selger dersom du er usikker på hva som vil leveres. Slike avvik kan ikke påberopes som mangel fra kjøpers side.

2021/70689 – 2/200 datert 19.01.2021 21.00: Bestemmelse om elektriske ledninger/kabler Gjensidig rettighet. Bestemmelse om vedlikehold av anlegg/ledninger. Gjelder denne registerenheten med flere. 2021/70689 – 2/200 datert 19.01.2021 21.00: Bestemmelse om bebyggelse Gjensidig rettighet. Tillatt å bygge nærmere tomtegrensen enn 4 m. Bestemmelse om vedlikehold. Gjelder denne registerenheten med flere. Kjøper gjøres oppmerksom på at selger har rett til å tinglyse servitutter/heftelser: - Ifm. tekniske anlegg - Adkomstretter inkl. rett til offentlig adkomst iht. reguleringen - Gjensidige rettigheter/adkomstretter mellom sameiene for gangvei jfr. reguleringsbestemmelsene §7.1 Gangveg (#1) (rød tråd) - Gjensidige rettigheter til å stå på naboeiendom for nødvendig vedlikehold av egen eiendom - Andre servitutter og rettigheter som er nødvendig ifm. med eiendomsdannelsen. - Pliktig medlemskap i områdeforening Andre nødvendige rettigheter i forbindelse med organiseringen Fra hovedbølet som eiendommen er fradelt fra, kan det være tinglyst servitutter som erklæringer/avtaler. Dog har selger opplyst at han ikke har kjennskap til slike erklæringer/avtaler som har innvirkning på denne eiendommen. Offentlige forbehold Kjøper aksepterer at det på eiendommen kan påheftes servitutter/ erklæringer/heftelser som måtte bli påkrevd av offentlig myndighet, deriblant erklæring som regulerer drift og vedlikehold av fellesområder, og drift og vedlikehold av energi/nettverk m.m. Selgers forbehold Selger tar forbehold om følgende:

Ovennevnte informasjon om tilbakeholdelse gjelder også for de forhold som gjenstår for å få ferdigattest.

1. At det innvilges offentlig godkjenning for prosjektet herunder bla. ramme- og igangsettelsestillatelse. 2 At det forhåndsselges minimum 20 boliger i salgstrinnet, slik at det for selger, oppnås en tilfredsstillende byggelånsfinansiering for prosjektet. (avbestilte boliger regnes ikke som solgt)

Dersom det oppstår forsinkelse som berettiger dagmulkt, så skal dette beregnes etter 22 mnd. fra varslet byggestart.

Spesielle forhold i byggeperioden og etter overtakelse «Prosjektet Leangen» vil bestå av ca. 2 000 boenheter, og vil bygges ut i flere byggetrinn. Kjøper er innforstått med, og aksepterer de ulemper som naturlig følger med gjennomføringen av byggeprosjektet, også etter innflytting har funnet sted. Dette gjelder frem til Prosjektet er ferdigstilt i sin helhet. Det må påberegnes perioder med bla. byggearbeider, støv og noe anleggsstøy. Dog skal det til enhver tid være sikker adkomst til hver enkelt bolig.

Endelig fastsettelse av nøyaktig overtakelsestidspunkt vil ikke være avklart før utsendelse av innkalling til overtakelsesforretning som sendes ut senest 4 uker før forretningen skal avholdes.

Kjøper har ikke anledning til å besøke byggeplassen i byggeperioden. Dette på grunn av selgers ansvar og forsikring for bygg og personer som oppholder seg på byggeplassen.

Overtakelse Beregnet ferdigstillelse er 18 - 22 mnd. etter selgers forbehold er frafalt/byggestart varslet, uavhengig av forbehold faktisk er innfridd eller ikke. Dersom forbehold frafalles ved siste frist 01.12.2022, er antatt ferdigstillelse planlagt mellom 01.06.2024 og 01.10.2024.

Kjøpsbetingelser Kjøpsbetingelsene regulerer betingelsene for kjøp av bolig. Avtale anses inngått når kjøper har levert selger skriftlig bindende bekreftelse på kjøp og aksept er meddelt.

Forbehold nr. 1 og 2 skal være avklart innen 01.12.2022. Selger kan uavhengig av ovennevnte, selv velge å slette disse forbeholdene innen fristen selv om forbeholdene ikke er innfridd i form av tilfredsstillende salg og innvilget ramme og igangsettingstillatelse. Selger forbeholder seg retten til å omorganisere prosjektet underveis, avhengig av offentlige forhold og salg-/utbyggingstakt, herunder evt. utvide/ redusere prosjektet. Dette gjelder også forbehold om antall sameier, sammenslåing og endelig organisering av disse.

109

og garantiene sendes av praktiske årsaker til selger på vegne av kjøper. Kopi av garanti blir tilsendt kjøper. Byggebeskrivelse/leveransebeskrivelse Byggebeskrivelsen/leveransebeskrivelsen skal angi hvilken teknisk standard prosjektet leveres med, samt foreløpig angi hva komplett leveranse etter kjøpekontrakten innebærer. Dersom det ikke er tatt inn spesifiserte bestemmelser i kjøpekontrakten, gjelder følgende krav: • De tekniske løsninger skal tilfredsstille plan- og bygningslovgivningen, herunder kravene i teknisk forskrift. • Utført arbeid skal tilfredsstille avtalte toleranseklasser i henhold til kontrakt. Om ikke toleransekrav er avtalt i kontrakt vil krav til avvik være i henhold til normalkrav i standarden, jfr. Norsk Standard NS 3420-1:2019 Selger forbeholder seg retten til å foreta endringer i materialvalg og konstruksjonsløsninger, samt foreta tilpasninger som er nødvendig etter hvert som tiltaket detaljprosjekteres uten forhåndsvarsel til kjøperne. Endringene skal ikke redusere byggets eller boligens kvalitet eller vesentlig endre innholdet i prosjektet som sådan. Slike endringer gir ikke rett til prisjustering fra noen av partene. Om det blir nødvendig å gjennomføre vesentlige endringer ut over de forannevnte bestemmelser, plikter selger å varsle kjøper om endringene uten ugrunnet opphold. Tillegg-/ endringsarbeider Kjøperen kan ikke kreve å få utført endringer eller tilleggsarbeider: a) som vil endre kontraktsummen med 15 % eller mer, b) som ikke står i sammenheng med selgers ytelse eller

Ved forsinkelse kan kjøper ha krav på dagmulkt tilsvarende 0,75 promille av vederlaget i inntil 100 dager der det er eietomt. Eierforhold Kjøper blir ved gjennomføring av avtalen medeier i Sameiet Leangen Løkka. Kjøper vil få enerett til bruk av sin bolig med eventuelt tinglyst tilleggsareal. Boliger med naturlig utgang til hagearealer (kommer frem av salgstegning for den enkelte bolig) vil få vedtektsfestet eksklusiv bruksrett i inntil 30 år for arealet. Det vil medfølge en bruksrettsplan som vedlegg til vedtektene hvor bruksrettsgrensene fremgår i detalj. Det vil være vedtektsbestemte begrensninger for bruken av arealene. Kjøper vil også være medeier i Realsameiet Leangen parkeringskjeller B2 og Områdesameiet Nye Leangen. Kjøpers øvrige rettigheter som medeier i et eierseksjonssameie følger av eierseksjonslovgivningen (Lov om eierseksjoner av 16. juni 2017 (eierseksjonsloven)), og vedtektene til enhver tid. Sameiet har pantesikkerhet i hver seksjon for ubetalte krav og forpliktelser overfor Sameiet (legalpanterett), i medhold av Eierseksjonslovens § 25 Det gjøres oppmerksom på at man kun kan kjøpe eller på annen måte erverve inntil to boligseksjoner i sameiet iht. eierseksjonsloven. Dette gjelder også ved direkte eller indirekte eierskap i ervervende selskap jmf. eierseksjonslovens §23 andre ledd. Garantier For enheter som blir solgt etter Bustadoppføringslova skal selger stille de nødvendige garantier i samsvar med Bustadsoppføringslova §§ 12 og evt. 47. Garantien er gjeldende i byggeperioden og frem til 5 år etter overtakelsen jfr. § 12. Garantien gjelder som sikkerhet både for selve boligen, og for boligdelens fellesareal, utomhusareal, herunder ferdigstillelsen av disse. Garantien jfr. bustadoppføringslova § 12 rekvireres senest ved frafalt forbehold. Er forbeholdene frafalt, skal §12 garantien stilles straks etter avtaleinngåelse. De aktuelle garantier nedtegnes i kontrakten mellom kjøper og selger,

110

c) som vil medføre ulemper for selger som ikke står i forhold til kjøpers interesse i å kreve endringen eller tilleggsarbeidet. Selgeren skal skriftlig klargjøre for kjøperen de kostnadsmessige og tidsmessige konsekvensene av de endringene eller tilleggsarbeidene kjøperen krever. Tilleggsvederlag/tilleggsfrist Partene kan kreve justering av det avtalte vederlag i henhold til Bustadoppføringslovas regler om endringer og tilleggsarbeid. Selger kan kreve tilleggsvederlag for nødvendige kostnader som kommer av forhold på kjøperens side. Selgeren kan også kreve at kjøperen stiller sikkerhet for selgerens krav på tilleggsvederlag. Mot sikkerhet etter Bustadoppføringslova § 47, kan selgeren/ underleverandør kreve at kjøperen betaler forskudd for vederlag for endringer og tilleggsarbeider. Uten §47-garanti, forfaller kostnader knyttet til kundeendringer til betaling sammen med kjøpesummen for boligen. All betaling av tilleggsvederlag skal normalt skje via meglers klientkonto. Dersom det likevel inngås avtale om at fakturering skal skje direkte til kjøper fra selger eller underleverandør, skal forfall tidligst være samme dag som overtakelse. Selgeren skal skriftlig klargjøre for kjøperen de tidsmessige konsekvensene av de endringene eller tilleggsarbeidene kjøperen krever. Om selgeren vil påberope seg tilleggsfrist, skal kjøper varsles ved inngåelse av endringene eller tilleggsarbeidene. Avbestilling Dersom kjøper avbestiller før det er gitt igangsettingstillatelse betaler kjøper avbestillingsgebyr, jfr. Bustadoppføringslova §

Dersom kjøper avbestiller etter at igangsettingstillatelse er gitt/ selges forbehold er frafalt, fastsettes selgerens krav på vederlag og erstatning i samsvar med bustadoppføringslova §§ 52 og 53. Slik at selger i et slikt tilfelle skal ha dekket hele sitt økonomiske tap. Bestilte endrings – og tilleggsarbeider betales i sin helhet. Kjøper bærer all risiko ved avbestilling. Forsinket betaling Ved forsinket betaling skal kjøperen betale forsinkelsesrente i henhold til lov av 17. desember 1976 nr. 100 om forsinket betaling (forsinkelsesrenteloven). Selgeren kan likeledes da nekte kjøperen å overta inntil betaling skjer. Selv om deler av oppgjøret er innbetalt til rett tid, skal kjøper betale forsinkelsesrenter av hele kontraktsummen til fullt oppgjør samt omkostninger er mottatt oppgjørsmeglers klientkonto. Beløpet blir avregnet fra overtakelse/forfall til betaling finner sted. Kjøper godskrives i disse tilfellene innskuddsrenter av beløp innbetalt til oppgjørsmeglers klientkonto. Denne bestemmelsen gir ikke kjøperen rett til å forlenge betalingsfristen utover de frister som er avtalt. Dersom kjøper ikke har betalt innen 15 dager etter avtalt overtakelsesdato, kan selger med 10 dagers varsel heve kjøpet og videreselge eiendommen (dekningssalg). Kjøper skal i så fall erstatte selgers økonomiske tap etter reglene i Bustadoppføringslova § 58. Forsinket levering Selger kan ha rett til tilleggsfrister uten kompensasjon til kjøper etter reglene som gjelder i bustadoppføringslova. Kjøper er kjent med, og aksepterer at forsinkelser som skyldes pandemier, force majeure, streik, ekstreme klimatiske forhold o.l. gir selger en rett til å forlenge fristen for overtakelse. Kjøper anmodes spesielt å tilpasse dette forhold ved ev salg av nåværende bolig. Såfremt forsinkelse skulle skyldes f.eks. brann, vannskade, innbrudd e.l. gjøres det spesielt oppmerksom på at dette kan gi selger rett til en tilleggsfrist for levering uten kompensasjon overfor kjøper. Disse forhold må også tas hensyn til ved salg av nåværende bolig da byggforsikringen til selger ikke dekker eventuell erstatningsbolig for kjøper ved slik forsinkelse. Endringer – disponering av usolgte boliger Selger forbeholder seg retten til å leie ut, endre priser og kjøpsbetingelser på usolgte enheter. Selger kan selv velge å gi vederlagsfri tilleggsytelse til enkelte kjøpere, uten at dette gir tilsvarende rett for andre kjøpere. Arealangivelse Arealer fremgår av både prisliste og tegninger, er fremlagt/ beregnet av selgers arkitekt. De oppgitte arealer i markedsføring er å betrakte som omtrentlig areal og kan være avrundet til nærmeste kvm. Størrelse på de enkelte rom kan avvike, slik at et rom kan bli større og et annet rom bli mindre. Partene har ingen krav mot hverandre dersom arealet skulle vise seg å være 5 % mindre/større enn markedsført areal. Prosjektets BRA (bruksareal) tilsvarer p-areal (primærareal) inkludert eventuelle innvendige boder/garderober/ sjakter og innvendige vegger. I tillegg til bruksarealet kommer bod utenfor boligen, eventuell parkeringsplass og balkong/markterrasse. Det gjøres oppmerksom på at plan- og lelighetstegninger viser forslag til møblering og utstyr som ikke nødvendigvis medfølger i handelen. Selger forbeholder seg retten til å slå sammen boliger/endre antall seksjoner i prosjektet. Energimerking Det er selger ansvar å innhente lovpålagt energiattest for eiendommen, med en energiklassifisering på en skala fra A- G.

Kjøpers undersøkelsesplikt Kjøper har selv ansvaret for å sette seg inn i salgsprospekt, reguleringsplaner, byggebeskrivelse og annen dokumentasjon som kjøper har fått tilgang til. Dersom utfyllende/ supplerende opplysninger er ønskelig, bes kjøper henvende seg til selger. Kjøper har ingen rett til å reklamere på grunnlag av forhold som kjøper er blitt gjort oppmerksom på, eller som kjøper på tross av oppfordring har unnlatt å sette seg inn i. Kjøper oppfordres til å ta kontakt med selger dersom noe er uklart, og det presiseres at det er viktig at slike avklaringer finner sted før bindende avtale om kjøp inngås. Endringer i gebyr/omkostninger. Ved økning av skatter, avgifter og gebyrer, herunder blant annet mva., tinglysingsgebyrer og dokumentavgift, i tiden mellom avtaleinngåelse og overtakelse vil vederlaget øke tilsvarende. Hvitvaskingsregler Oppgjørsmegler er rapporteringspliktig i henhold til hvitvaskingsregelverket. Det vil bli foretatt ID kontroll av kjøpere i forbindelse med kjøpet. Det tas derfor forbehold om tilfeller hvor oppgjørsmegler ikke får utført tilfredsstillende kundekontroll, herunder innhenting av gyldig legitimasjon, og av den grunn plikter å avstå fra å gjennomføre oppdraget med denne part. Vi fraskriver oss ansvar for eventuelle erstatningsrettslige krav som følge av ovennevnte forhold. Transport av avtalen Et eventuelt videresalg av kjøpekontrakten fra kjøpers side skal skriftlig godkjennes av selger, og vil ikke bli godkjent før selgers forbehold er avklart. Et videresalg forutsetter at: 1. Ny kjøper trer inn i de samme rettighetene og forpliktelsene som følger av opprinnelig kjøpekontrakt, samt eventuelle tilleggs – og endringsbestillinger, 2. ny kjøper fremlegger tilfredsstillende finansieringsbekreftelse samt kopi av bekreftet ID og 3. at opprinnelig kjøper har innbetalt til selgers oppgjørsansvarlig et administrasjonsgebyr på kr. 50 000,inkl. mva. Ny kjøper må være godkjent av selger senest 2 uker før avtalt overtakelse. Videresalg etter dette godkjennes ikke. Kjøper 1 plikter å informere kjøper 2 om at garantien da tiltransporteres ny kjøper på førstegangs kjøpesum. Dersom formålet med transport av avtalen er å tjene penger, ansees kjøper 1 som profesjonell, og er pålagt å stille garanti (§12 garanti etter Bustadoppføringslova) for hele kjøpesummen (merverdi + opprinnelig kjøpesum). Selger påberoper seg opphavsrettighetene til alt markedsmateriell for boligprosjektet, herunder bilder og illustrasjoner. Kjøper kan ikke benytte boligprosjektets markedsmateriell i sin markedsføring av transport av kjøpekontrakt uten selgers samtykke. Vedlegg til kontrakt Plantegning, utkast til budsjett, utkast til vedtekter for eierseksjonssameiet, realsameiet og områdesameiet, tinglyste erklæringer og kommunale opplysninger (reguleringsplan for området), kjøkken- og baderomstegninger er vedlegg til kontrakt, men kan fås ved henvendelse til selger. Avtaleforholdet reguleres av bustadoppføringslova og eierseksjonsloven som i sin helhet kan leses på lovdata.no. Dersom kjøper ikke har tilgang på internett kan selger kontaktes slik at kjøper får utlevert et eksemplar av lovene. Budgiving Ordinære budfrister gjelder ikke da selger er profesjonell. Boligene selges til faste priser iht. prisliste. Kjøpet er bindende så lenge det ikke er tatt forbehold.

111

For mer informasjon ta kontakt: Marius Rennan Salgsleder, Leangen Bolig AS Telefon: 930 61 160 marius@koteng.no Mari Østgaard Buaas Prosjektselger, Leangen Bolig AS Telefon: 948 11 965 mari.buaas@koteng.no leangenbolig.no





VEDLEGG 4              

    



 

















 

  



   









 

 

   

  



 





 

 

  





 





   





 

 



 





PLAN- OG BYGNINGSLOVEN §12-14

Gjeldende plansituasjon etter endring pr.04.03.2020

     











 



0 Kartplan (x,y): euref 89 - UTM32



40 m

TRONDHEIM KOMMUNE Byplankontoret

 





 

 













 



   

  



 



 



 







 

  









 

  H140_22



 







 

    

 

 



 



 





  





 

 



  

  

 





 







av eg e

 



Tu ng







 





målestokk 1:1000

Høydereferanse: NN2000

Kommunens saksnr: 20/25700









VEDLEGG 5              

    



 

 









 

 

   

   

     





  

                           

                           

                                 





  









                                                           

                                                           

                                                           

 

 

    

                                                          

                                                          

 





  

   

    

     



 

     

      

  

     

  

           

               



 

  

                                                           

                                                           

                                                           







                                                           

                                                           

                                                           

 

                                                           

                                                           

 

                                                           

                                                           







                     

                     

                     

 

                     

                     

 

                     

                     

  





VEDLEGG 6              

    





Lov om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m. (bustadoppføringslova)

VEDLEGG 7 

Dato

LOV-1997-06-13-43

Departement

Justis- og beredskapsdepartementet

Sist endret

LOV-2020-06-23-98 fra 01.01.2021

Publisert



Ikrafttredelse



Rettet



Korttittel

Avd I 1997 Nr. 14 01.07.1998 01.07.2021 (faglige noter fjernet) Bustadoppføringslova – buofl

 

Kapitteloversikt:



Kapittel I. Verkeområde m.m. (§§ 1 - 6 a)



Kapittel II. Ytinga frå entreprenøren (§§ 7 - 16)



Kapittel III. Forseinking på entreprenørens side (§§ 17 - 24)



Kapittel IV. Manglar ved entreprenørens yting (§§ 25 - 40)



Kapittel V. Forbrukarens yting (§§ 41 - 51) Kapittel VI. Avbestilling (§§ 52 - 54)



Kapittel VII. Forseinking på forbrukarens side (§§ 55 - 59)



Kapittel VIII. Langvarig avbrot (§60)



Kapittel IX. Skadebotansvar for konsulent (§§ 61 - 63) Kapittel X. Tvisteløysing (§64) Kapittel XI. Endringar i andre lover. Ikraftsetjing (§§ 65 - 66)



Jf. lover 16 juni 1989 nr. 63 (handverkartenester), 3 juli 1992 nr. 93 (fast eigedom).

   



Kapittel I. Verkeområde m.m.

§ 1. Verkeområde Lova gjeld avtalar mellom entreprenør og ein forbrukar om oppføring av ny eigarbustad. Dette omfattar a. avtale om oppføring av bygning til bustadføremål og avtale om arbeid som vert utført direkte som ledd i slik oppføring, og b. avtale om rett til fast eigedom med ny eigarbustad når arbeid som entreprenøren står for, enno ikkje er fullført på avtaletida. Likt med dette skal reknast avtale om vidaresal av slik rett. Kapittel IX gjeld avtalar mellom ein konsulent og ein forbrukar om planlegging av oppføring av bygning til bustadføremål eller planlegging av arbeid som vert utført direkte som ledd i slik oppføring.

Partane kan krevje at avtalen vert sett opp skriftleg.

§ 4. Tilhøvet til anna lovgjeving Føresegnene i lova her gjeld berre så langt ikkje anna følgjer av lov av 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp. For avtale om rett til fast eigedom som ikkje er omfatta av § 1 første ledd bokstav b, gjeld lov av 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom eller lov av 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste om ikkje anna går fram av lova her.

Oppføring av ny eigarbustad omfattar her i lova òg oppføring av fritidshus. Eigarseksjon vert rekna som eigarbustad. Full ombygging skal reknast likt med oppføring. 0 Endra med lover 21 juni 2002 nr. 34 (ikr. 1 juli 2002), 10 des 2010 nr. 74 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 10 des 2010 nr. 1570, med verknad for avtalar om videresal inngått etter 1 juli 2011).

§ 1a. Burettslagbustader Reglane om rett til fast eigedom med eigarbustad, jf. § 1 første ledd bokstav b, gjeld tilsvarande for avtale mellom forbrukar og bustadbyggjelag eller annan yrkesutøvar om rett til bustad som er knytt til eller skal knytast til andel i burettslag, dersom arbeid som er omfatta av avtalen, ikkje er fullført på avtaletida. Overføring eller teikning av andel i burettslaget skal reknast som heimelsoverføring dersom burettslaget har heimel til eigedommen. Avtalen skal opplyse om kontantvederlag, andel fellesgjeld i burettslaget og den samla summen av desse beløpa. Burettslaget kan gjere gjeldande krav som knyter seg til fellesareal eller felles rettar eller plikter elles. 0 Føyd til med lov 6 juni 2003 nr. 39 (ikr. 15 aug 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 603), endra med lov 3 sep 2010 nr. 54 (ikr. 1 jan 2011 iflg. res. 3 sep 2010 nr. 1238).

§ 1b. Eigarseksjonssameige Styret i eit eigarseksjonssameige kan gjere gjeldande krav som knyter seg til fellesareal etter reglane i eierseksjonsloven § 60 første ledd tredje punktum. 0 Føyd til med lov 16 juni 2017 nr. 65 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 sep 2017 nr. 1393).

§ 5. Vågnaden for sending av melding Dersom ein part gjev melding i samsvar med lova og sender ho på forsvarleg måte, og ikkje anna framgår, kan sendaren gjere gjeldande at meldinga er gjeven i tide sjølv om ho vert forseinka eller på annan måte ikkje kjem fram slik ho skulle.

§ 6. Skadebotansvar Føresegnene om skadebotansvar for entreprenøren og konsulenten gjeld ikkje for tap som følgje av personskade eller for tap i næring. For slikt tap og for tap som ikkje er følgje av avtalebrot, gjeld allmenne skadebotreglar. Ein entreprenør kan ikkje fråskrive seg ansvar for tap utanfor næring som forbrukaren lir på grunn av tingskade.

§ 6 a. Bruk av elektronisk kommunikasjon Krav i lova her om at avtale eller melding mv. skal vere skriftleg, er ikkje til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon om forbrukaren uttrykkeleg har godtatt dette. 0 Føyd til med lov 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475).

Kapittel II. Ytinga frå entreprenøren § 7. Utføring og materialar

§ 2. Partane Som forbrukar vert rekna ein fysisk person som ikkje hovudsakleg handlar som ledd i næringsverksemd. Lova gjeld berre dersom entreprenøren har gjort avtalen som ledd i næringsverksemd, medrekna tilfelle der organisasjonar eller offentleg verksemd mot godtgjersle står for yting som er ledd i oppføring av ny eigarbustad. 0 Endra med lov 21 juni 2002 nr. 34 (ikr. 1 juli 2002).

§ 3. Avtalen Det kan ikkje avtalast eller gjerast gjeldande vilkår som er dårlegare for forbrukaren enn det som følgjer av føresegnene i lova her.

Entreprenøren skal utføre arbeidet på fagleg godt vis og elles vareta forbrukarens interesser og omsynet til miljøet med tilbørleg omsut. Så langt tilhøva gjev grunn til det, skal entreprenøren samrå seg med eller rettleie forbrukaren. Entreprenøren skal halde dei materialane som trengst, om ikkje anna går fram av avtalen eller tilhøva. Materialane skal ha vanleg god kvalitet med mindre annan kvalitet er avtalt.

§ 8. Plikt til fråråding Må entreprenøren ut frå sin fagkunnskap sjå at forbrukaren ikkje er tent med å få arbeidet utført etter avtalen, skal entreprenøren seie frå om det. Arbeidet skal stansast til entreprenøren får samrådd seg med forbrukaren, dersom det må reknast å gagne forbrukaren.

Har entreprenøren ikkje sagt frå til forbrukaren eller ikkje stansa arbeidet i samsvar med første ledd, skal entreprenørens krav på vederlag ikkje vere større enn det sannsynleg ville ha vore dersom entreprenøren hadde oppfylt plikta etter første ledd. Entreprenøren kan likevel få dekt kostnader ut over dette så langt det er rimeleg, når berre det samla vederlaget ikkje blir større enn verdien det utførte har for forbrukaren.

§ 9. Endringar og tilleggsarbeid Forbrukaren kan krevje endringar i arbeidet og påleggje entreprenøren å utføre tilleggsarbeid som står i samanheng med den ytinga som er avtalt, og som ikkje i omfang eller karakter skil seg vesentleg frå denne ytinga. Forbrukaren kan likevel ikkje krevje endringar eller tilleggsarbeid dersom dette ville føre til ulemper for entreprenøren som ikkje står i høve til forbrukarens interesse i å krevje endringa eller tilleggsarbeidet. Det kan avtalast på førehand at forbrukaren ikkje kan krevje endringar eller tilleggsarbeid som vil endre vederlaget med 15 prosent eller meir. Entreprenøren kan krevje at tinging på endringar eller tilleggsarbeid blir gjord skriftleg. Føresegner om vederlaget i samband med endringar eller tilleggsarbeid står i § 42.

§ 10. Tida for utføring Entreprenøren skal overhalde fristar som er avtalte for overtaking, for fullføring av arbeidet eller delar av det og for heimelsoverføring. Entreprenøren skal i samråd med forbrukaren leggje opp framdrifta av arbeidet slik at det blir teke rimeleg omsyn til medverknad frå forbrukaren og til andre oppgåver som skal utførast i tilknyting til arbeidet. Er det ikkje avtalt fristar som nemnde i første ledd, skal entreprenøren ta til med arbeidet snarast råd etter at forbrukaren har sagt frå om det. Arbeidet skal deretter utførast med rimeleg framdrift og utan unødig avbrot.

§ 12. Garanti for oppfylling av avtalen Entreprenøren skal stille garanti for oppfyllinga av avtalen. Ei slik plikt gjeld likevel ikkje dersom ein på avtaletida kan rekne med at vederlaget ikkje vil overstige to gonger grunnsummen i folketrygda. Entreprenøren skal stille garantien straks etter avtaleinngåinga. Er det i avtalen teke atterhald om opning av byggjelån, sal av eit bestemt tal bustader eller løyve om igangsetjing, er det likevel tilstrekkelig at entreprenøren stiller garantien straks etter at atterhalda fell bort. Det same gjeld ved atterhald med tilsvarande verknad frå forbrukaren si side. Entreprenøren skal i alle høve stille garantien før byggjearbeida tek til. Garantien skal gjelde fram til fem år etter overtakinga og dekkje ein sum som minst svarer til ti prosent av vederlaget. For krav som blir gjorde gjeldande på eit seinare tidspunkt enn i samband med overtakinga, kan garantisummen likevel vere fem prosent av vederlaget. For avtalar som omfattar rett til grunn (§ 1 første ledd bokstav b), skal garantien gjelde fram til fem år etter overtakinga og dekkje ein sum som minst svarer til fem prosent av vederlaget. For krav som blir gjorde gjeldande før overtakinga, kan garantisummen likevel vere tre prosent av vederlaget. Dessutan gjeld § 47 andre og tredje ledd om garanti for forskotsbetaling. Ved avtalar om rett til bustad som er knytt til eller skal knytast til andel i burettslag, jf. § 1 a, skal garantisummen i andre og tredje ledd reknast på grunnlag av den samla summen av kontantvederlag og andel fellesgjeld i burettslaget. Garantisten kan ikkje ta atterhald om avgrensing av ansvaret på grunn av manglande premiebetaling eller anna mishald frå entreprenørens side. Det kan ikkje setjast frist for melding til garantisten om krav som er gjorde gjeldande i tide overfor entreprenøren. Har forbrukaren svart på førespurnad frå garantisten om kva krav som er gjorde gjeldande innan fristane, gjeld ansvaret berre krav som er nemnde i svaret frå forbrukaren. Garantien kan også gjerast gjeldande av forbrukaren sine rettsetterfølgjarar. Garantisten kan ikkje ta atterhald som avgrensar denne retten. Garanti skal gjevast i form av sjølvskuldgaranti eller tilsvarande frå eit finansføretak som har rett til å tilby slik teneste i Noreg. Likt med garanti skal reknast deponering av pengesum i finansføretak som nemnt i første punktum på tilsvarande vilkår. Til det er dokumentert at det ligg føre garanti i samsvar med paragrafen her, har forbrukaren rett til å halde att alt vederlag.

§ 11. Tilleggsfrist Entreprenøren kan krevje lenging av avtalte fristar dersom a. forbrukaren krev endringar eller tilleggsarbeid som seinkar arbeidet, b. arbeidet blir seinka fordi forbrukaren eller nokon som forbrukaren svarer for, ikkje medverkar i samsvar med avtalen, eller arbeidet blir seinka på grunn av andre omstende som forbrukaren svarer for, eller c. arbeidet blir seinka på grunn av ei hindring utanfor entreprenørens kontroll, og det ikkje er rimeleg å vente at entreprenøren kunne ha rekna med hindringa på avtaletida, eller at entreprenøren skal unngå eller overvinne følgjene av hindringa. Blir arbeidet seinka på grunn av ein underentreprenør som etter avtale med entreprenøren skal utføre arbeidet eller delar av det, har entreprenøren krav på tilleggsfrist dersom underentreprenøren ville ha hatt krav på tilleggsfrist etter første ledd. Fristlenginga etter første ledd skal svare til den seinkinga som dei nemnde omstenda har medført, med tillegg for nødvendig avbrot i arbeidet, og med tillegg eller frådrag for ulemper eller føremoner entreprenøren har hatt av at arbeidet må utskuvast til ei anna årstid. Entreprenøren har berre krav på fristlenging etter første ledd dersom melding om kravet er gjeve forbrukaren utan ugrunna opphald etter at entreprenøren vart merksam på det omstendet som gjev krav på lenging.

0 Endra med lover 10 des 2010 nr. 74 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 10 des 2010 nr. 1570, med verknad for garantiavtalar inngått etter 1 juli 2011), 16 des 2016 nr. 94 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1585), 15 mai 2018 nr. 18 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 15 mai 2018 nr. 723).

§ 13. Særskilte krav til entreprenørens yting ved visse avtalar Dei krava til entreprenørens yting som følgjer av paragrafen her, gjeld for avtalar om rett til fast eigedom med ny eigarbustad (§ 1 første ledd bokstav b), og elles når entreprenøren står for det hovudsaklege av både planlegging og oppføring av bustaden. Dersom eigedomsdelar eller faste innretningar som trengst for å ta bustaden i vanleg bruk, ikkje høyrer med til det entreprenøren skal yte, skal desse delane eller innretningane nemnast særskilt i avtaledokumentet eller i eit vedlegg. Er ikkje det gjort, skal slike delar og innretningar reknast å høyre med til det entreprenøren skal yte, med unntak for delar og innretningar som forbrukaren måtte skjøne ikkje høyrde med. Er ikkje anna avtalt, skal entreprenøren syte for tilkomst til byggjeplassen, for opplagsplass, byggjestraum, oppvarming og snørydding i byggjetida, fjerning av restar og avfall og for liknande tiltak som trengst for fullføringa av arbeidet.

Er ikkje anna avtalt, skal entreprenøren halde arbeid på forbrukarens eigedom trygda fram til overtakinga. Trygdeavtalen skal òg omfatte materialar som er tilførte eigedomen. Forbrukarens rettar som medtrygda etter lov av 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 7-1 andre ledd kan ikkje fråvikast i trygdeavtalen. Til det er dokumentert at det ligg føre trygd i samsvar med føresegnene her, har forbrukaren rett til å halde att alt vederlag.

§ 14. Overtaking Overtaking skjer ved overtakingsforretning. Er arbeidet fullført, og forbrukaren har flytta inn i bustaden, er ytinga overteke sjølv om det ikkje er halde overtakingsforretning. Ved overtakinga a. går vågnaden for ytinga over frå entreprenøren til forbrukaren, jf. § 45, b. tek reklamasjonsfristane til, jf. § 30, c. stansar eventuell dagmulkt, jf. § 18, d. får entreprenøren krav på sluttoppgjer, jf. § 46.

a. krevje dagmulkt etter § 18, b. heve avtalen etter § 20, c. krevje skadebot etter § 19 eller § 22, d. halde attende vederlag etter § 24. Dersom entreprenøren ikkje i tide oppfyller andre plikter etter avtalen, gjeld føresegnene om forseinking tilsvarande så langt dei høver, likevel ikkje føresegnene om dagmulkt.

§ 18. Dagmulkt Dersom overtaking ikkje kan skje til den tida forbrukaren har rett til å krevje etter §§ 10 og 11, kan forbrukaren krevje dagmulkt for kvar dag forseinkinga varer. Dersom ikkje høgare mulkt er avtalt, skal dagmulkta vere 1 promille av det samla vederlaget entreprenøren skal ha. Omfattar avtalen eigedomsrett til grunnen, skal lågaste sats likevel vere 0,75 promille. Dagmulkta skal ikkje i noko tilfelle vere mindre enn ein halv prosent av grunnsummen i folketrygda på det tidspunktet forseinkinga oppstod. Dagmulkt kan ikkje krevjast for meir enn 100 dagar. Forbrukaren kan krevje dagmulkt utan omsyn til økonomisk tap.

§ 15. Overtakingsforretning Etter at entreprenøren har meldt frå til forbrukaren om når arbeidet blir fullført, kan kvar av partane med minst sju dagars varsel kalle inn til overtakingsforretning med synfaring av entreprenørens yting. Let den eine parten vere å møte til overtakingsforretning utan gyldig grunn, kan den andre parten gjennomføre overtakingsforretning åleine. Er det forbrukaren som uteblir etter innkalling frå entreprenøren, gjeld dette likevel berre dersom det i skriftleg innkalling er gjort merksam på a. føresegna i første punktum i leddet her, b. føresegnene i § 30 andre ledd om at manglar som forbrukaren burde ha oppdaga ved overtakingsforretninga, må gjerast gjeldande så snart råd er, og c. at overtaking har dei verknader som elles er nemnde i § 14 tredje ledd. Forbrukaren kan nekte å overta ytinga dersom det ligg føre mangel som gjev rimeleg grunn til nektinga. Ved overtakingsforretninga bør det førast protokoll som begge partane får eit underskrive eksemplar av.

§ 16. Seinare synfaring Kvar av partane kan krevje at det blir halde ei synfaring av entreprenørens yting når det er gått om lag eitt år etter overtakinga. Vert synfaring etter krav frå entreprenøren ikkje gjennomført fordi forbrukaren let vere å medverke, gjeld føresegnene i § 30 tredje ledd likevel, dersom forbrukaren i skriftleg melding på førehand er gjort særskilt merksam på dette.

§ 19. Skadebot Forbrukaren kan berre krevje skadebot for tap som overstig dagmulkta, dersom tapet kjem av at entreprenøren eller nokon som entreprenøren svarer for, har fare fram grovt aktlaust eller i strid med heider og god tru elles. I tidsrom når det ikkje vert rekna dagmulkt, kan forbrukaren krevje skadebot a. for tap som følgjer av at arbeidet eller delar av arbeidet ikkje er fullført til den tida forbrukaren kan krevje, b. for tap som følgjer av at heimelsoverføring ikkje skjer til den tida forbrukaren kan krevje. Skadebota skal dekkje økonomisk tap så langt entreprenøren rimeleg kunne rekne med tapet som ei følgje av forseinkinga. Forsømer forbrukaren å avgrense tapet gjennom rimelege tiltak, blir skadebota sett ned tilsvarande. For skadebot i hevingstilfella gjeld § 22.

§ 20. Heving Forbrukaren kan heve avtalen dersom forseinkinga inneber eit vesentleg avtalebrot. Forbrukaren kan òg heve avtalen dersom det er klårt at det kjem til å oppstå forseinking som nemnd i første punktum. Forbrukaren kan berre heve avtalen dersom det er gjeve melding til entreprenøren om hevingskravet før overtaking.

Kapittel III. Forseinking på entreprenørens side

Vert avtalen med entreprenøren heva fordi entreprenørens yting er forseinka, kan forbrukaren òg heve avtale om rett til grunnen som er gjort med nokon annan enn entreprenøren dersom a. planlegging og oppføring av bustaden er eit vilkår for avtalen om rett til grunnen, og b. avtalen med entreprenøren omfattar det hovudsaklege av både planlegging og oppføring av bustaden.

§ 17. Forseinking

I slike tilfelle kan forbrukaren jamvel heve avtalen med entreprenøren dersom avtalen om rett til grunnen blir heva på grunn av forseinking. Blir begge avtalane heva, skal hevingsoppgjeret skje etter § 21 tredje ledd.

Ytinga er forseinka dersom overtaking ikkje kan skje til den tida forbrukaren har rett til å krevje etter §§ 10 og 11. Det same gjeld dersom arbeidet eller delar av arbeidet ikkje er fullført eller heimelsoverføring ikkje skjer til dei tidene forbrukaren har rett til å krevje.

§ 21. Verknadene av heving

Er ytinga forseinka, kan forbrukaren

Vert avtalen heva, har entreprenøren krav på vederlag for det som er utført i samsvar med avtalen. Vederlaget skal fastsetjast på grunnlag av dei prisane som er avtalt, eller dersom dette ikkje let seg gjere, etter føresegnene i § 41 andre ledd. Etter heving skal entreprenøren i rimeleg omfang sikre utført arbeid og materialar og utstyr som finst på byggjeplassen. Forbrukaren har rett til å gjere seg nytte av utstyr og materialar som finst på byggjeplassen, og som trengst til fullføringa av arbeidet. For den bruken skal det betalast eit rimeleg vederlag. Ved avtalar om rett til fast eigedom med ny eigarbustad (§ 1 første ledd bokstav b), kan forbrukaren krevje at hevingsoppgjeret, i staden for etter første og andre ledd, skal skje ved at kvar parts plikt til å oppfylle fell bort. Er avtalen heilt eller delvis oppfylt, har kvar part krav på å få att det som er ytt. Entreprenøren kan krevje vederlag for verdireduksjon som forbrukaren svarer for. Ein part kan likevel halde attende det som er motteke, til den andre parten gjev frå seg det mottekne. Det same gjeld når parten har krav på skadebot eller rente, og det ikkje blir gjeve fullgod trygd for kravet. Fører hevinga til at ein bustad som er teken over, skal tilbakeførast til entreprenøren, skal forbrukaren føre slikt forsvarleg tilsyn med bustaden som er rimeleg etter tilhøva. Forbrukaren kan krevje dekt nødvendige kostnader med tilsynet.

Mangel ligg òg føre dersom forbrukaren før avtalen vart gjord ikkje har fått opplysningar om arbeidet, materialane eller eigedomen som entreprenøren kjende eller måtte kjenne til, og som forbrukaren hadde grunn til å rekne med å få. Dette gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut i frå at det har verka inn på avtalen at opplysningane ikkje vart gjevne.

§ 27. Urette opplysningar Mangel ligg òg føre dersom resultatet ikkje svarer til opplysningar om eigenskapar eller bruk som er gjevne i samband med avtaleinngåinga eller ved marknadsføring a. av entreprenøren eller på entreprenørens vegner, eller b. av nokan annan i eigenskap av eller på vegner av materialleverandør eller tidlegare salsledd. Første ledd gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut i frå at opplysningane har verka inn på avtalen, og opplysningane ikkje er retta i tide på ein tydeleg måte.

§ 28. Tidspunktet for mangelsvurderinga § 22. Skadebot ved heving Ved heving kan forbrukaren krevje dekt nødvendige meirkostnader som følgjer av at andre må fullføre arbeidet. I tillegg kan forbrukaren krevje bøtt anna økonomisk tap som forseinkinga fører til, så langt entreprenøren rimeleg kunne rekne med tapet som ei følgje av forseinkinga. Forsømer forbrukaren å avgrense tapet gjennom rimelege tiltak, blir skadebota sett ned tilsvarande. Forbrukaren kan ikkje krevje dagmulkt for tida etter hevinga, og pådregen dagmulkt går til frådrag i skadebot etter første ledd andre punktum.

§ 23. Lemping av ansvar Dagmulkt eller skadebot kan setjast ned dersom det vil verke urimeleg for entreprenøren ut frå omfanget av arbeidet, storleiken av tapet og tilhøva elles.

§ 24. Forbrukarens rett til å halde attende vederlag Har forbrukaren krav som følgje av forseinkinga, kan forbrukaren halde tilbake så mykje av vederlaget som er nødvendig for å sikre at kravet vert dekt.

Om ytinga frå entreprenøren har mangel eller ikkje, skal avgjerast ut frå tilhøva på overtakingstidspunktet sjølv om mangelen viser seg først seinare. Entreprenøren svarer òg for feil som oppstår seinare, dersom årsaka til feilen er eit avtalebrot frå entreprenøren. Det same gjeld dersom entreprenøren ved garanti eller på annan måte har teke på seg ansvar for eigenskapar eller anna ved ytinga fram til eit seinare tidspunkt.

§ 29. Forbrukarens krav som følgje av mangel Ligg det føre mangel, kan forbrukaren a. halde attende vederlag etter § 31, b. krevje mangelen retta etter § 32, krevje prisavslag etter § 33 eller heve etter § 34, c. krevje skadebot etter § 35. For andre feil ved entreprenørens oppfylling gjeld føresegnene om manglar så langt dei høver.

§ 30. Reklamasjon

Kapittel IV. Manglar ved entreprenørens yting

Forbrukaren mistar retten til å gjere ein mangel gjeldande dersom det ikkje er gjeve melding til entreprenøren om at mangelen blir gjord gjeldande innan rimeleg tid etter at forbrukaren oppdaga eller burde ha oppdaga mangelen. Ein mangel kan ikkje gjerast gjeldande seinare enn fem år etter overtakinga. Entreprenøren kan likevel ha teke på seg å svare for manglar i lengre tid.

§ 25. Mangel

Vil forbrukaren gjere gjeldande manglar som var eller burde ha vore oppdaga ved overtakinga, må dette gjerast så snart råd er dersom overtakinga skjer ved overtakingsforretning.

Det ligg føre mangel dersom resultatet ikkje er i samsvar med dei krava som følgjer av avtalen eller av føresegnene i §§ 7, 9 og 13. Mangel ligg likevel ikkje føre dersom avviket kjem av forhold på forbrukarens side.

Når det blir halde seinare synfaring etter § 16, må forbrukaren gjere gjeldande manglar som var eller burde ha vore oppdaga, så snart råd er.

Mangel ligg òg føre dersom resultatet ikkje er i samsvar med offentlegrettslege krav som er stilt i lov eller i medhald av lov. Dette gjeld likevel ikkje dersom tilhøva viser at forbrukaren for så vidt ikkje bygde på entreprenørens sakkunnskap og vurdering, eller ikkje hadde rimeleg grunn til å gjere det.

Entreprenøren kan ikkje gjere gjeldande at det er reklamert for seint etter denne paragrafen, om mangelen kjem av at entreprenøren eller nokon entreprenøren svarer for, har fare fram grovt aktlaust eller i strid med heider og god tru elles. Retten til å gjere ein mangel gjeldande kan òg bli mista etter reglane om forelding i foreldingslova.

§ 26. Manglande opplysningar

0 Endra med lov 15 juni 2007 nr. 36.

§ 31. Forbrukarens rett til å halde attende vederlag

§ 35. Skadebot ved mangel

Har forbrukaren krav som følgje av mangelen, kan forbrukaren halde tilbake så mykje av vederlaget som er nødvendig for å sikre at kravet vert dekt.

Økonomisk tap som kjem av ein mangel, og som ikkje er dekt ved prisavslag etter § 33, kan forbrukaren krevje bøtt utan at det ligg føre skyld på entreprenørens side. Dette gjeld likevel ikkje så langt entreprenøren godtgjer at mangelen oppstod på grunn av ei hindring utanfor entreprenørens kontroll, og det ikkje er rimeleg å vente at entreprenøren kunne ha rekna med hindringa på avtaletida, eller at entreprenøren kunne ha overvunne eller unngått følgjene av hindringa.

§ 32. Retting av mangel og skade Forbrukaren kan krevje at entreprenøren rettar ein mangel om ikkje rettinga vil føre til kostnader eller ulemper som ikkje står i rimeleg høve til det forbrukaren oppnår. Skade som mangelen har ført til på arbeid eller eigedom som er omfatta av avtalen mellom forbrukaren og entreprenøren, skal òg rettast dersom skaden er ei nærliggjande og pårekneleg følgje av mangelen. Vil forbrukaren gjere gjeldande ein mangel, har entreprenøren krav på å få rette mangelen dersom rettinga kan skje utan vesentleg ulempe for forbrukaren, og forbrukaren heller ikkje elles har særleg grunn til å setje seg imot retting. Retting skal skje innan rimeleg tid etter at forbrukaren har gjort mangelen gjeldande og har gjort det mogleg for entreprenøren å rette. Skal det vere synfaring etter § 16, kan retting utstå til etter synfaringa dersom det ikkje er til ulempe for forbrukaren. Retting skjer for entreprenørens rekning. Entreprenøren skal bere tilkomstutgifter, utgifter til konstatering av mangelen og andre utgifter som er ei direkte og nødvendig følgje av rettinga. Entreprenøren kan likevel krevje pristillegg for arbeid og materialar som ikkje er omfatta av prisen, og som ville ha vore nødvendige jamvel om ytinga hadde vore utan mangel frå først av.

§ 33. Prisavslag Dersom ein mangel ikkje blir retta i samsvar med § 32, kan forbrukaren krevje prisavslag. Dette gjeld likevel ikkje dersom forbrukaren avslår retting som entreprenøren har rett til å utføre etter § 32 andre ledd.

Ligg årsaka til mangelen hos ein underentreprenør som etter avtale med entreprenøren skal utføre arbeidet eller delar av det, er entreprenøren ansvarsfri berre dersom underentreprenøren òg ville vere ansvarsfri etter føresegnene i første ledd. Forbrukaren kan jamvel krevje skadebot for skade på ting som ikkje står i nokon nær og direkte samanheng med entreprenørens yting. Men dette skadebotansvaret fell bort dersom entreprenøren godtgjer at tapet ikkje kjem av feil eller forsøming på entreprenørens side.

§ 36. Omfanget av ansvaret Skadebota skal svare til det økonomiske tapet forbrukaren har hatt (utlegg, prisskilnad, tapt arbeidsforteneste, tingskade m.m.). Dette gjeld likevel berre tap som ein rimeleg kunne ha rekna med som ei mogleg følgje av mangelen. Forsømer forbrukaren å avgrense tapet gjennom rimelege tiltak, må forbrukaren sjølv bere den tilsvarande delen av tapet. Ansvaret kan setjast ned dersom det vil verke urimeleg for entreprenøren. Ved vurderinga legg ein vekt på storleiken av tapet samanlikna med tap som til vanleg oppstår i liknande tilfelle, og tilhøva elles.

§ 37. Krav mot bakre ledd

Prisavslaget skal vere lik kostnadene for forbrukaren med å få mangelen retta, bortsett frå slike kostnader som er nemnde i § 32 fjerde ledd tredje punktum. Blir kostnadene urimeleg høge i høve til det mangelen har å seie for forbrukaren, skal prisavslaget vere lik den verdireduksjonen som mangelen medfører. Prisavslaget skal likevel minst tilsvare det entreprenøren har spart ved ikkje å levere mangelfri yting.

Forbrukaren kan gjere sitt krav som følgje av mangel gjeldande mot ein tidlegare avtalepart som har gjort avtalen som ledd i næringsverksemd, i same mon som mangelen kan gjerast gjeldande av entreprenøren eller annan avtalepart.

§ 34. Heving

Ved krav mot tidlegare avtalepart gjeld føresegnene om reklamasjon i § 30 tilsvarande for tilhøvet mellom forbrukaren og den tidlegare avtaleparten.

Forbrukaren kan heve avtalen dersom mangelen inneber eit vesentleg avtalebrot. Forbrukaren kan òg heve avtalen før overtakingstidspunktet dersom det er klårt at ytinga kjem til å få ein slik mangel som nemnd i første punktum. Om verknadene av heving gjeld § 21 tilsvarande. Vert avtalen med entreprenøren heva på grunn av mangel ved entreprenørens yting, kan forbrukaren òg heve avtale om rett til grunnen som er gjort med nokon annan enn entreprenøren dersom a. planlegging og oppføring av bustaden er eit vilkår for avtalen om rett til grunnen, og b. avtalen med entreprenøren omfattar det hovudsaklege av både planlegging og oppføring av bustaden. I slike tilfelle kan forbrukaren jamvel heve avtalen med entreprenøren dersom avtalen om rett til grunnen blir heva på grunn av mangel. Blir begge avtalane heva, skal hevingsoppgjeret skje etter § 21 tredje ledd.

Avtale som innskrenkar det kravet entreprenøren eller ein annan avtalepart har, kan ikkje gjerast gjeldande mot forbrukaren i større mon enn det som kunne ha vore avtalt mellom forbrukaren og entreprenøren.

I den mon forbrukaren gjer gjeldande krav mot entreprenøren som òg kunne ha vore gjort gjeldande mot ein tidlegare avtalepart, gjeld reklamasjonsfristen i § 30 første ledd andre punktum for vidare mangelskrav frå entreprenøren mot den tidlegare avtaleparten, dersom ikkje anna følgjer av avtalen mellom entreprenøren og den tidlegare avtaleparten. Føresegna her gjeld tilsvarande for vidare krav mellom tidlegare avtalepartar som følgjer av at forbrukaren har gjort gjeldande mangelskrav.

§ 38. Tredjepersons ansvar for opplysningar Ein person som ikkje har mangelsansvar etter § 37, svarer andsynes forbrukaren etter reglane i § 35 dersom vedkomande har gjeve slike opplysningar om ytinga som § 27 nemner, på vegner av entreprenøren eller i eigenskap av eller på vegner av tidlegare leverandørledd. For krav som nemnt i første ledd, gjeld føresegnene om reklamasjon i § 30 tilsvarande.

§ 39. Rettsmangel Har ein tredjeperson eigedomsrett, panterett eller annan rett i det entreprenøren skal yte, gjeld føresegnene om manglar tilsvarande, om ikkje forbrukaren etter avtalen skal overta heftet. Forbrukaren kan likevel ikkje krevje retting etter § 32. Forbrukaren kan likevel alltid krevje skadebot for tap som følgje av at det som entreprenøren skal yte, tilhøyrde ein annan enn entreprenøren da avtalen vart inngått, dersom forbrukaren ikkje kjende eller burde kjenne til det. Gjer ein tredjeperson krav på å ha rett i det som entreprenøren skal yte, og dette vert motsagt frå entreprenøren, gjeld føresegnene i første og andre ledd tilsvarande når kravet ikkje er klårt ugrunna.

§ 40. Offentlegrettslege rådvaldsband For avtalar som omfattar rett til grunn (§ 1 første ledd bokstav b), gjeld føresegnene om manglar tilsvarande i høve til offentlegrettslege rådvaldsband eller offentlegrettslege tyngsler på eigedomen.

Kapittel V. Forbrukarens yting § 41. Fastsetjing av vederlaget Forbrukaren skal betale det vederlaget som er avtalt.

§ 43. Tilleggsvederlag i andre tilfelle Entreprenøren kan krevje tilleggsvederlag for nødvendige kostnader som kjem av forhold på forbrukarens side, med tilsvarande endring av entreprenørens påslag. Entreprenøren kan likevel ikkje krevje tilleggsvederlag på grunn av manglande medverknad dersom forbrukaren har krav på tilleggsfrist etter § 51.

§ 44. Vederlag for førebuing m.m. For utgreiingar, teikningar, utarbeiding av pristilbod og for liknande førebuing før ytinga er bestilt, skal forbrukaren berre betale vederlag dersom det er opplyst eller teke atterhald om det på førehand.

§ 45. Vågnaden for ytinga Forbrukaren skal ikkje betale for arbeid eller materialar som blir skadde eller går tapt ved ei hending før overtakinga som ikkje kjem av forhold på forbrukarens side. Entreprenøren har òg vågnaden for materialar som forbrukaren har skaffa, dersom dei er overlatne til entreprenøren.

§ 46. Betalingstid Er ikkje betalingstida avtalt, skal forbrukaren betale når entreprenøren krev det etter overtaking. Ved avtalar som omfattar rett til grunn (§ 1 første ledd bokstav b), kan entreprenøren berre krevje betaling mot heimelsoverføring.

I den mon det ikkje er avtalt kva vederlag entreprenøren har krav på, skal forbrukaren betale eit vederlag som dekkjer nødvendige kostnader og eit rimeleg påslag.

Det kan avtalast at forbrukaren skal stille garanti eller gje trygd på annan måte for rett betaling. Blir ikkje trygd gjeven i samsvar med avtalen, skal dette reknast likt med manglande betaling.

Dersom entreprenøren har gjeve eit prisoverslag, skal vederlaget ikkje overstige den oppgjevne summen vesentleg, og høgst med 15 prosent. Denne føresegna gjeld likevel ikkje dersom det uttrykkeleg er avtalt ei anna grense for vederlaget, og heller ikkje i den mon entreprenøren har krav på tilleggsvederlag etter §§ 42 eller 43.

§ 47. Forskotsbetaling

Det er entreprenøren som må godtgjere ein påstand om at vederlaget er oppgjeve som eit prisoverslag eller som ei ikkje bindande prisopplysning. Vederlaget skal reknast å vere oppgjeve med meirverdiavgift innrekna, om ikkje forbrukaren må ha visst at avgifta ikkje var innrekna. Entreprenøren har ikkje krav på tillegg for prisstiging utan at det er avtalt skriftleg.

§ 42. Justering for endringar og tilleggsarbeid Partane kan krevje justering av vederlaget som følgje av endringar og tilleggsarbeid i den mon det følgjer av den opprinnelege avtalen eller er fastsett i særskilt skriftleg avtale om endringane eller tilleggsarbeidet. Elles kan justering av avtalt vederlag berre krevjast a. dersom krav på tillegg eller frådrag er framsett i samband med kravet om endringar eller tilleggsarbeid, eller b. i den mon den andre parten måtte skjøne at endringane eller tilleggsarbeidet ville føre til eit slikt krav. Justering av vederlaget etter andre ledd skal skje på grunnlag av nødvendig kostnadsauke eller oppnåeleg innsparing for entreprenøren med tilsvarande endring av entreprenørens påslag.

Avtale om at forbrukaren skal betale avdrag eller forskot på entreprenørens vederlag, gjeld berre så langt a. verdien av arbeid som er utført på eigedomen, saman med materialar som er tilførte eigedomen, minst svarer til det som til kvar tid er betalt, b. det ikkje kviler salspant eller andre hefte på materialar som er innbygde eller tilførte eigedomen, og som skal betalast ved avdraget, og c. minst ein tiandedel av vederlaget ikkje skal betalast før overtakinga. Ved avtalar som omfattar rett til grunn (§ 1 første ledd bokstav b), kan det berre avtalast forskotsbetaling etter første ledd dersom betalinga skal skje etter at forbrukaren har fått overført heimelen til eigedomen utan andre hefte enn dei som forbrukaren skal overta, eller det er stilt garanti som nemnd i tredje ledd. Sjølv om vilkåra i første ledd bokstav a og b ikkje er oppfylte, kan det avtalast at forbrukaren skal betale avdrag mot sjølvskuldgaranti frå ein finansinstitusjon som har rett til å tilby slik teneste i Noreg. § 12 sjette og sjuande ledd gjeld tilsvarande. 0 Endra med lover 10 des 2010 nr. 74 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 10 des 2010 nr. 1570, med verknad for garantiavtalar inngått etter 1 juli 2011), 16 des 2016 nr. 94 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1585).

§ 48. Rekning, sluttoppgjer og gebyr Forbrukaren kan setje som vilkår for betaling av avdrag og sluttoppgjer at entreprenøren legg fram rekning som kan kontrollerast. Tillegg for prisstiging, justering av vederlaget etter § 42 og tillegg etter § 43 skal gå fram særskilt.

Har forbrukaren fått rekning for sluttoppgjer, kan entreprenøren ikkje seinare krevje retting av sluttoppgjeret. Dette gjeld likevel ikkje dersom det er teke særskilt atterhald eller forbrukaren måtte forstå at det var feil i rekninga. Rekning for sluttoppgjer utan atterhald er bindande for forbrukaren dersom innvending ikkje er reist seinast ein månad etter at rekninga er motteken. Dette gjeld likevel ikkje dersom lågare vederlag følgjer av avtalen, eller dersom kravet er urimeleg. Entreprenøren kan ikkje krevje bestillingsgebyr, ordregebyr, ekspedisjonsgebyr, gebyr for skriving av rekning e.l. i tillegg til vederlaget.

§ 49. Deponering av omtvista vederlag Er det avtalt at sluttoppgjeret skal vere betalt før overtaking eller før heimelsoverføring, og noko av vederlaget er omtvista, skal betalinga likevel reknast for å vere skjedd dersom den omtvista delen er deponert etter føresegnene i andre og tredje ledd og resten er betalt. Deponering skal skje ved å setje pengesummen inn på ein konto i ein finansinstitusjon som har rett til å tilby slik teneste i Noreg. Pengane, renter medrekna, skal berre kunne disponerast av forbrukaren og entreprenøren i lag. Finansinstitusjonen skal likevel utbetale frå kontoen i samsvar med rettskraftig dom eller anna avgjerd som har verknad som rettskraftig dom. Er det sett vilkår om deponering av ein større sum enn entreprenøren har krav på, kan forbrukaren krevje rente og skadebot for rentetap etter lov av 17. desember 1976 nr. 100 om forsinket betaling m.m. frå deponeringstidspunktet for den overskytande delen. Renteinntekt på den tilsvarande delen av den deponerte summen skal gå til frådrag i kravet. Om forbrukarens plikt til å betale rente og skadebot for rentetap gjeld § 59.

Entreprenøren kan vidare krevje skadebot for økonomisk tap så langt forbrukaren rimeleg kunne rekne med tapet som ei følgje av avbestillinga. Dette gjeld òg tapt forteneste så langt det blir godtgjort at det ikkje var mogleg å oppnå ei tilsvarande forteneste ved oppdrag frå andre. Ved utmålinga gjeld elles føresegnene i § 36 tilsvarande. Skadebot etter tredje ledd kan likevel ikkje krevjast dersom avbestillinga kjem av at forbrukaren ikkje kan gjere seg nytte av arbeidet, yte nødvendig medverknad eller betale på grunn av ei hindring som ligg utanfor forbrukarens kontroll, og det ikkje er rimeleg å vente at forbrukaren kunne ha rekna med hindringa på avtaletida, eller at forbrukaren skal unngå eller overvinne følgjene av hindringa.

§ 53. Avbestilling som omfattar rett til grunn § 52 andre til fjerde ledd gjeld ikkje når avbestillinga omfattar rett til grunn (jf. § 1 første ledd bokstav b). I slike tilfelle kan entreprenøren krevje skadebot for økonomisk tap så langt forbrukaren rimeleg kunne rekne med tapet som ei følgje av avbestillinga. Ved utmålinga gjeld føresegnene i § 36 tilsvarande. Dersom heile ytinga etter avtalen med entreprenøren vert avbestilt, kan forbrukaren òg avbestille ytinga etter avtale om rett til grunnen som er gjort med nokon annan enn entreprenøren dersom a. planlegging og oppføring av bustaden er eit vilkår for avtalen om rett til grunnen, og b. avtalen med entreprenøren omfattar det hovudsaklege av både planlegging og oppføring av bustaden. Retten til avbestilling gjeld utan omsyn til om avtalen om grunnen er oppfylt, men entreprenøren kan setje som vilkår for avbestilling at ytingane etter avtalen om rett til grunnen blir førte attende. Skadebot kan krevjast etter føresegnene i første ledd.

§ 54. Avbestillingsgebyr § 50. Forbrukarens medverknad Skal forbrukaren eller nokon forbrukaren svarer for, levere teikningar, skaffe materialar eller medverke på anna vis, skal medverknaden ytast til den tida som er avtalt, og elles til slik tid at det blir teke rimeleg omsyn til utføringa av entreprenørens arbeid.

§ 51. Tilleggsfrist Forbrukaren kan krevje lenging av fristar for betaling og medverknad dersom a. betalinga eller medverknaden blir seinka på grunn av entreprenørens forhold, eller b. betalinga eller medverknaden blir seinka på grunn av ei hindring utanfor forbrukarens kontroll, og det ikkje er rimeleg å vente at forbrukaren kunne ha rekna med hindringa på avtaletida, eller at forbrukaren skal unngå eller overvinne følgjene av hindringa. Blir betalinga eller medverknaden seinka på grunn av ein tredjeperson som forbrukaren svarer for, har forbrukaren krav på tilleggsfrist dersom tredjepersonen ville ha hatt krav på tilleggsfrist etter andre leddet.

Kapittel VI. Avbestilling § 52. Avbestilling Forbrukaren kan avbestille ytinga eller delar av den før overtaking. For arbeid som er utført før avbestillinga, kan entreprenøren krevje vederlag. Vederlaget skal fastsetjast på grunnlag av dei prisane som er avtalt, eller dersom dette ikkje let seg gjere, etter føresegnene i § 41 andre ledd.

I staden for skadebotansvar etter § 52 eller § 53 kan avtalen fastsetje ei normalskadebot (avbestillingsgebyr) ved avbestilling. Normalskadebota lyt verke rimeleg i lys av føresegnene i § 52 og § 53. Unntaka frå skadebotplikta i § 52 fjerde ledd gjeld tilsvarande.

Kapittel VII. Forseinking på forbrukarens side § 55. Entreprenørens krav ved forseinking Dersom betaling eller medverknad frå forbrukarens side ikkje blir ytt til dei tider entreprenøren kan krevje etter §§ 46, 47, 50 og 51, kan entreprenøren a. stanse arbeidet og krevje tilleggsvederlag etter § 56, jf. § 43, b. heve avtalen og krevje skadebot etter §§ 57 og 58, c. krevje rente og skadebot for rentetap etter § 59. Omfattar avtalen rett til grunn (§ 1 første ledd bokstav b), har forbrukaren ikkje krav på overtaking eller heimelsoverføring før betaling og medverknad er ytt i samsvar med avtalen, sjå likevel § 49 om høve til deponering av omtvista beløp.

§ 56. Stansing av arbeidet Betaler forbrukaren ikkje avtalt avdrag eller forskot på entreprenørens vederlag til rett tid, kan entreprenøren gje forbrukaren varsel om stansing. Betaler ikkje forbrukaren snarast råd etter at han har motteke eit slikt varsel, kan entreprenøren stanse arbeidet. Entreprenøren skal likevel i rimeleg omfang sikre utført arbeid og materialar og utstyr som finst på byggjeplassen. § 58 tredje ledd gjeld tilsvarande. Blir arbeidet stansa, kan entreprenøren krevje tilleggsvederlag etter § 43.

Føresegnene i første og andre ledd gjeld tilsvarande dersom det er klårt at betalinga kjem til å bli forseinka, og forbrukaren på førespurnad ikkje gjev fullgod trygd for betalinga.

§ 57. Heving Entreprenøren kan heve avtalen dersom forseinking med forbrukarens betaling eller medverknad inneber vesentleg avtalebrot. Entreprenøren kan òg heve avtalen dersom det er klårt at det kjem til å oppstå slik forseinking, og forbrukaren på førespurnad ikkje gjev fullgod trygd for oppfyllinga. Entreprenøren kan ikkje heve avtalen etter overtaking eller etter at skøyte eller festedokument er tinglyst eller gjeve forbrukaren. Hevingsretten står ved lag om entreprenøren har teke atterhald om det, eller om forbrukaren ikkje held fast ved avtalen.

Kapittel IX. Skadebotansvar for konsulent § 61. Verkeområdet for kapitlet Føresegnene i dette kapitlet gjeld konsulentavtalar med forbrukar. Med konsulentavtale er det meint ein avtale mellom ein sjølvstendig oppdragstakar (konsulenten) og ein oppdragsgjevar (forbrukaren, jf § 2) om planlegging av oppføring av bygning til bustadføremål eller planlegging av arbeid som vert utført direkte som ledd i slik oppføring. Føresegnene i kapitlet gjeld berre dersom konsulenten skal utføre arbeidet som ledd i næringsverksemd, medrekna tilfelle der organisasjonar eller offentleg verksemd står for planlegging mot godtgjersle. 0 Endra med lov 21 juni 2002 nr. 34 (ikr. 1 juli 2002).

Når forbrukaren har betalt, kan entreprenøren ikkje heve avtalen med mindre det er gjeve melding til forbrukaren om hevingskravet før eller straks entreprenøren fekk vete om betalinga eller medverknaden.

§ 62. Fråskriving av skadebotansvar på grunn av feil § 58. Verknadene av heving Blir avtalen heva, har entreprenøren krav på oppgjer som om forbrukaren hadde avbestilt på hevingstidspunktet (§ 52 eller § 53).

feil.

Konsulenten kan ikkje fråskrive seg skadebotansvar som han eller ho har etter allmenne reglar på grunn av

Etter heving skal entreprenøren i rimeleg omfang sikre utført arbeid og materialar og utstyr som finst på byggjeplassen.

§ 63. Reklamasjon

Entreprenøren har ikkje krav på å få attende delar av arbeid som er utført på forbrukarens eigedom, eller betalte materialar som er tilførte eigedomen, om ikkje anna følgjer av gyldig atterhald.

Forbrukaren mistar retten til å krevje skadebot på grunn av feil dersom det ikkje er gjeve melding til konsulenten om kravet innan rimeleg tid etter at forbrukaren oppdaga eller burde ha oppdaga feilen. Kravet kan ikkje meldast seinare enn fem år etter overtakinga av den ytinga som oppdraget knyter seg til, om ikkje konsulenten har teke på seg å svare for feil i lengre tid.

Er avtale om rett til grunnen gjort med nokon annan enn entreprenøren, og oppføringa av bustaden er eit vilkår for avtalen om rett til grunnen, kan entreprenøren krevje at ytingane etter den avtalen blir førte attende dersom avtalen mellom entreprenøren og forbrukaren blir heva på grunn av mishald frå forbrukaren.

§ 59. Rente og skadebot for rentetap Ved forseinka betaling kan entreprenøren krevje rente og skadebot for rentetap etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

Konsulenten kan ikkje gjere gjeldande at det er reklamert for seint etter denne paragrafen om tapet kjem av at konsulenten eller nokon konsulenten svarer for, har fare fram grovt aktlaust eller i strid med heider og god tru elles.

Kapittel X. Tvisteløysing § 64. Tvisteløysing

Kapittel VIII. Langvarig avbrot

Denne føresegna gjeld avtalar med forbrukar om oppføring av eigarbustad, jf. § 1, og konsulentavtalar med forbrukar, jf. § 61.

§ 60. Langvarig avbrot

Dersom det på grunnlag av avtale mellom entreprenørane eller konsulentane sine organisasjonar og Forbrukarrådet er skipa ei nemnd for tvistar om avtalar som går inn under lova her, og som er godkjend etter godkjenningslova, kan kvar av partane leggje fram for nemnda ein tvist der nemnda er kompetent. Så lenge tvisten er til førehaving i nemnda, kan ikkje entreprenøren reise søksmål om same tvisteemnet.

Kvar av partane kan seie seg løyst frå avtalen dersom arbeidet må avbrytast eller ikkje kan kome i gang på grunn av omstende som nemnde i § 11 første ledd bokstav c eller § 51 første ledd bokstav b, i så lang tid at føresetnadene for avtalen blir vesentleg endra. Likt med avbrot av arbeidet skal reknast utsetjing av overtaking eller heimelsoverføring.

0 Endra med lover 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 17 juni 2016 nr. 29 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 703), 23 juni 2020 nr. 98 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1285).

Føresegnene i § 21 gjeld tilsvarande dersom ein av partane seier seg løyst frå avtalen etter første ledd. Partane har ikkje krav på skadebot.

Kapittel XI. Endringar i andre lover. Ikraftsetjing

Dersom ein av partane seier seg løyst frå avtalen etter første ledd, kan kvar av partane krevje at ytinga etter avtale om rett til grunnen som er gjort med nokon annan enn entreprenøren, går attende dersom a. planlegging og oppføring av bustaden er eit vilkår for avtalen om rett til grunnen, og b. avtalen med entreprenøren omfattar det hovudsaklege av både planlegging og oppføring av bustaden.

§ 65. Endringar i andre lover Desse føresegnene i andre lover endrast slik: – – –

§ 66. Ikraftsetjing Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.1 Lova får berre verknad for avtalar som blir gjorde etter at ho tek til å gjelde. § 65 nr. 1 (endringar i lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer), § 65 nr. 3 (endring i lov av 23. desember 1988 nr. 104 om produktansvar) og § 65 nr. 6 (endring i lov av 25. august 1995 nr. 57 om pakkereiser) tek likevel til å gjelde straks. Endringane i lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer gjeld også tidlegare oppkomne krav som ikkje er forelda når lova tek til å gjelde. 1 Frå 1 juli 1998 iflg. res. 3 okt 1997 nr. 1072.

Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) Dato Departement Sist endret Ikrafttredelse Endrer Kunngjort Rettet Korttittel

LOV-2017-06-16-65 Kommunal- og moderniseringsdepartementet LOV-2021-05-11-37 fra 01.07.2021 01.01.2018, 01.07.2018 LOV-1997-05-23-31 16.06.2017 01.07.2021 (faglige fotnoter fjernet) Eierseksjonsloven – eiersl

Kapitteloversikt: Kapittel I. Innledende bestemmelser (§§ 1 - 6 b) Kapittel II. Vilkår for seksjonering. Seksjoneringstidspunktet. Rett til å kreve seksjonering (§§ 7 - 9) Kapittel III. Fremgangsmåten ved seksjonering (§§ 10 - 19) Kapittel IV Reseksjonering og sammenslåing av eierseksjonssameier (§§ 20 - 22 b) Kapittel V. Disposisjonsretten over seksjonene (§§ 23 - 39) Kapittel VI. Årsmøtet (§§ 40 - 53) Kapittel VII. Styret (§§ 54 - 60) Kapittel VIII Forretningsfører. Gebyr. (§§ 61 - 63 a) Kapittel IX. Regnskap og revisjon (§§ 64 - 65) Kapittel X. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover (§§ 66 - 68)

Loven trådte i kraft 1 jan 2018, med unntak for § 9, som trådte i kraft 1 juli 2018. Jf. tidligere lover 4 mars 1983 nr. 7 og 23 mai 1997 nr. 31.

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1. Lovens formål Loven skal sikre interessene til både eierseksjonssameiet som fellesskap, de enkelte seksjonseierne, brukerne, utbyggerne og samfunnet når et eierseksjonssameie opprettes og ved den senere driften.

§ 2. Lovens virkeområde Loven gjelder for eierseksjoner som er opprettet etter bestemmelsene i kapittel III, eller som er opprettet på tilsvarende måte før loven trådte i kraft.

b) bruksenhet: et avgrenset areal av en seksjonert eiendom som en seksjonseier har enerett til å bruke til bolig eller annet formål. En bruksenhet består av en hoveddel og kan også ha tilleggsdeler. Bruksenheten må ha innvendige arealer og kan også ha utvendige arealer. c) bruksenhetens hoveddel: en sammenhengende og klart avgrenset del av en bygning, med egen inngang. d) bruksenhetens tilleggsdel: de delene av bruksenheten som ikke er hoveddel. e) fellesareal: de delene av eiendommen som ikke inngår i bruksenhetene. f) boligseksjon: en seksjon som skal brukes til helårsbolig eller fritidsbolig. g) næringsseksjon: en seksjon som skal brukes til annet enn bolig. h) samleseksjon: en seksjon som omfatter alle bruksenheter med samme formål. i) sameiebrøk: seksjonseierens forholdsmessige eierandel i sameiet. j) seksjonering: å dele en eiendom i flere bruksenheter etter reglene i loven her. k) reseksjonering: en ny seksjonering av en eller flere seksjoner i en allerede seksjonert eiendom. l) sameiet (eierseksjonssameiet): fellesskapet av alle seksjonseierne.

Loven gjelder også for sameieandel i bebygd eiendom med tilknyttet eiendomsrett til en bruksenhet når forholdet er lovlig opprettet og tinglyst før 22. april 1983. Loven gjelder på Svalbard. Kommunens oppgaver etter kapittel III legges på Svalbard til den departementet bestemmer.

§ 3. Lovens betydning for andre sameieformer. Eiendomsrett til bolig i bygning med flere bruksenheter Det kan ikke uten seksjonering gyldig avtales at en sameier i bebygd eiendom med flere bruksenheter skal ha enerett til bruk for mer enn ti år til en bolig i eiendommen. Erverver brukeren en sameieandel i eiendommen ved avtale etter at bruksretten er stiftet, kan bruksretten bare gjøres gjeldende for den resterende delen av tiårsperioden som følger av første punktum. Det kan ikke gyldig avtales panterett i en sameieandel i bebygd eiendom med flere bruksenheter hvis sameieren har enerett til bruk av en bolig i eiendommen, med mindre det er foretatt seksjonering som nevnt i § 2 første eller annet ledd. Dette gjelder selv om bruksretten er stiftet for kortere tid enn ti år. Blir bruksrett som nevnt i annet ledd stiftet etter at sameieandelen er pantsatt, kan panthaveren kreve pantekravet innfridd. Panteretten bortfaller hvis panthaveren ikke innen tre måneder etter at panthaveren ble eller burde bli kjent med bruksretten, begjærer tvangsdekning, sender varsel om tvangsdekning eller tar rettslige skritt for å skaffe nødvendig tvangsgrunnlag og forfølger kravet om tvangsdekning uten unødig opphold. Panteretten faller likevel ikke bort hvis bruksretten avvikles eller eiendommen seksjoneres før tvangsdekningen er gjennomført. Er bygningen eid av et selskap som nevnt i selskapsloven § 1-1, skal deltaking i selskapet regnes likt med sameie etter bestemmelsene i paragrafen her. Bestemmelsene i første til fjerde ledd gjelder ikke for fritidsboliger og for eiendommer som nyttes eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk, jf. jordlova. Bestemmelsene gjelder heller ikke for avtaler mellom flere eiere av en eierseksjon om enerett til bruk av bruksenheten eller deler av den, om den da ikke er en samleseksjon som nevnt i § 4 bokstav h.

§ 5. Fravikelighet Loven er ufravikelig med mindre annet er uttrykkelig sagt eller fremgår av sammenhengen.

§ 6. Forbud mot diskriminering Vedtektene kan ikke fastsette vilkår for å være seksjonseier som tar hensyn til kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Slike forhold kan ikke regnes som saklig grunn til å nekte å godkjenne en seksjonseier eller bruker av eiendommen eller tillegges vekt ved bruk av eventuell forkjøpsrett. Ved diskriminering gjelder likestillings- og diskrimineringsloven. 0 Endret ved lov 10 apr 2019 nr. 13 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 10 apr 2019 nr. 474).

§ 6 a. Kommunikasjon mellom styret og seksjonseierne Styret bestemmer hvordan meldinger og lignende etter loven gis til seksjonseierne. Seksjonseierne kan reservere seg mot å motta meldinger elektronisk. Styret skal informere seksjonseierne i rimelig tid før ny kommunikasjonsmåte tas i bruk. Meldinger skal gis på en betryggende og hensiktsmessig måte. Når en seksjonseier skal gi meldinger og lignende etter denne loven til sameiet, kan han eller hun gjøre dette ved bruk av elektronisk kommunikasjon til den e-postadressen eller på den måten sameiet har fastsatt for dette formålet. Krav i loven om at meldinger og lignende skal være eller gis skriftlig, er ikke til hinder for elektronisk kommunikasjon. Departementet kan i forskrift gi regler om krav til meldinger og lignende mellom styret og seksjonseierne. 0 Tilføyd ved lov 26 mars 2021 nr. 16 (ikr. 1 apr 2021 iflg. res. 26 mars 2021 nr. 966).

Eiendomsrett til bolig i bygning med flere bruksenheter kan bare stiftes, avhendes eller beheftes dersom den delen av grunnen som boligen er knyttet til, er fradelt eller bortfestet.

§ 6 b. Utarbeidelse og oppbevaring av dokumentasjon § 4. Definisjoner I denne loven menes med a) eierseksjon: eierandel i en bebygd eller planlagt bebygd og seksjonert eiendom, med enerett for eieren til å bruke en bestemt bruksenhet i eiendommen.

Styret skal utarbeide og oppbevare dokumentasjon som det er krav om etter loven, på en trygg og forsvarlig måte. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig fra Norge. Krav om at dokumentasjon skal være eller gis skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektroniske løsninger. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om oppbevaringstid for bestemte dokumenttyper, hva som er egnet format på dokumentasjonen, hva som skal regnes som trygg og forsvarlig utarbeidelse og oppbevaring, og om sikkerhetsnivå for signatur.

0 Tilføyd ved lov 26 mars 2021 nr. 16 (ikr. 1 apr 2021 iflg. res. 26 mars 2021 nr. 966).

Kapittel II. Vilkår for seksjonering. Seksjoneringstidspunktet. Rett til å kreve seksjonering § 7. Vilkår for seksjonering En søker har krav på tillatelse til å seksjonere en eiendom dersom a) hver seksjon har enerett til å bruke en bruksenhet b) hver seksjon har en fast sameiebrøk c) bruksenhetens hoveddel er en klart avgrenset og sammenhengende del av en bygning og har egen inngang d) det er avsatt tilstrekkelig parkeringsareal til å sikre det antallet parkeringsplasser som følger av byggetillatelsen e) alle bruksenhetene omfattes av seksjoneringen f) seksjoneringen bare omfatter én grunneiendom, festegrunn eller anleggseiendom g) det er fastsatt om den enkelte seksjon skal brukes til bolig eller næring og bruksformålet er i samsvar med arealplanformålet eller annen bruk det er gitt tillatelse til. I tillegg til vilkårene i første ledd må arealer som andre seksjonseiere trenger tilgang til, og arealer som etter plan- og bygningsloven er avsatt til felles uteoppholdsareal, seksjoneres til fellesareal. Ved søknad som gjelder boligseksjon, har søkeren bare krav på tillatelse dersom hver seksjon er en lovlig etablert boenhet etter plan- og bygningsloven og har kjøkken, bad og wc i bruksenhetens hoveddel. Dette gjelder likevel ikke for boligseksjoner som skal inngå i en samleseksjon, eller som skal brukes til fritidsbolig. Kommunen kan gjøre unntak fra vilkåret i første ledd bokstav f dersom det ikke er mulig å slå sammen flere matrikkelenheter som ønskes seksjonert, til ett eierseksjonssameie eller å opprette ett eierseksjonssameie for hver matrikkelenhet. Kommunen kan ikke gjøre unntak uten skriftlig samtykke fra Kartverket.

§ 8. Seksjoneringstidspunktet Både bestående og planlagte bygninger kan seksjoneres når det foreligger rammetillatelse etter plan- og bygningsloven.

§ 9. Rett til å kreve seksjonering for sameiere med bruksrett til bolig i sameier som ikke er seksjonert

Når kravet er tatt til følge og er rettskraftig, skal tingretten oppnevne en medhjelper til å gjennomføre seksjoneringen. Tingretten skal gi medhjelperen de fullmaktene som er nødvendige for å gjennomføre seksjoneringen. Medhjelperen skal skriftlig pålegge sameiere som ikke har oppfylt kravene i § 7 tredje ledd, å gjøre en fremtidig eier oppmerksom på at kravene ikke er oppfylt, og at en ny eier må oppfylle kravene innen ett år etter overtakelsen. Medhjelperen skal sørge for at pålegget blir tinglyst på de seksjonene det gjelder. Oppstår det tvist om medhjelperens avgjørelser eller honorar, kan enhver sameier bringe spørsmålet inn for tingretten. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvordan seksjoneringen skal gjennomføres, og om medhjelperens oppgaver. Sameiebrøken skal fastsettes i samsvar med de tinglyste ideelle andelene, og bruksenheten skal avgrenses i samsvar med den etablerte bruksdelingen. Eksisterende panteretter i ideelle andeler av det ikke-seksjonerte sameiet skal overføres med samme prioritet til den tilsvarende seksjonen i det nyopprettede eierseksjonssameiet. Eksisterende vedtekter som ikke er i strid med denne loven, skal videreføres. Eksisterende stemmerettsregler skal videreføres selv om de er i strid med denne loven. Det samme gjelder avtaler om enebruksrett, men bare dersom enebruksretten blir vedtektsfestet. Departementet kan gi forskrift om videreføring av etablerte rettigheter og heftelser. Denne paragrafen gjelder ikke for sameiere med bruksrett til fritidsbolig.

Kapittel III. Fremgangsmåten ved seksjonering § 10. Hvordan en eierseksjon opprettes Eierseksjoner opprettes ved tinglysing av vedtak om seksjonering fra kommunen.

§ 11. Krav til søknaden om seksjonering Hjemmelshaver til eiendommen kan søke om seksjonering. Søknaden skal inneholde: a) opplysninger om betegnelsen på eiendommen b) opplysninger om formålet med de enkelte seksjonene (bolig eller næring) c) opplysninger om sameiebrøken for de enkelte seksjonene. Søknaden om seksjonering skal minst ha følgende vedlegg: a) vedtekter for sameiet b) situasjonsplan over eiendommen som tydelig angir eiendommens grenser, omrisset av bebyggelsen og grensene for eventuelle utendørs tilleggsdeler som skal inngå i bruksenhetene c) plantegninger over etasjene i bygningen, inkludert kjeller og loft, som tydelig angir grensene for bruksenhetene, forslag til seksjonsnumrene og bruken av de enkelte rommene d) rekvisisjon av oppmålingsforretning dersom bruksenheten har utendørs tilleggsdeler. Søknaden skal inneholde en egenerklæring om at vilkårene for seksjonering i § 7 er oppfylt.

I et sameie som ikke er seksjonert, kan en sameier som har bruksrett til en bolig, kreve at sameiet blir seksjonert etter reglene i kapittel III selv om kravene i § 7 tredje ledd ikke er oppfylt ved opprettelsen. Neste eier må oppfylle kravene innen ett år etter overtakelsen. Retten til å kreve seksjonering gjelder ikke dersom seksjoneringen vil påføre en sameier urimelige kostnader, eller dersom en sameier har andre tungtveiende grunner til å motsette seg kravet.

Departementet kan fastsette i forskrift at søknaden om seksjonering og vedleggene til denne skal fremsettes på fastsatte blanketter.

Sameieren må skriftlig varsle de øvrige sameierne om sitt krav og gi en frist på minst fire uker til å komme med innsigelser.

§ 12. Kommunens behandling av søknaden om seksjonering

Kravet om seksjonering skal fremmes for tingretten der eiendommen ligger. Tingretten kan ta kravet om seksjonering til følge uten at det foreligger dom eller annet tvangsgrunnlag, med mindre en sameier har innvendinger mot kravet som ikke er klart grunnløse. Departementet kan gi nærmere regler om saksbehandlingen i tingretten.

Kommunen skal avvise en søknad om seksjonering som ikke oppfyller kravene i § 11. Kommunen skal også avvise en søknad dersom gebyret etter § 15 ikke er innbetalt innen fristen. Hvis seksjonering vil kunne gjennomføres etter at hjemmelshaveren har rettet søknaden, skal kommunen sette en frist for å foreta slik retting. Kommunen skal avslå søknaden dersom vilkårene i § 7 ikke er oppfylt.

§ 13. Kommunens vedtak om seksjonering Kommunens vedtak om seksjonering skal omfatte avgrensningen av de enkelte bruksenhetene, de enkelte bruksenhetenes formål og seksjonenes nummer og sameiebrøk. Kommunen skal utarbeide en endelig situasjonsplan og endelige plantegninger med innhold som nevnt i § 11, og planen og tegningene skal være vedlegg til seksjoneringsvedtaket. Kommunen skal føre seksjonene inn i matrikkelen straks seksjoneringsvedtaket foreligger. En bruksenhet som skal omfatte ubebygde deler, kan ikke registreres i matrikkelen før det er holdt oppmålingsforretning for grensene for utearealet etter matrikkellova. Departementet kan gi forskrift om innholdet i seksjoneringsvedtaket og om blanketter som kommunen skal bruke. Kommunen kan uten hinder av taushetsplikt innhente opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å løse oppgaver etter loven her. 0 Endret ved lov 22 juni 2018 nr. 74.

§ 18. Utsteding av matrikkelbrev Så snart kommunen har fått melding om at seksjoneringsvedtaket er tinglyst, skal kommunen fullføre matrikkelføringen og utstede matrikkelbrev.

§ 19. Registrering i Foretaksregisteret Sameier med ni eller flere seksjoner skal registreres i Foretaksregisteret. Styret skal melde sameiet til registrering senest seks måneder etter at seksjoneringsvedtaket er blitt tinglyst. Sameier med åtte eller færre seksjoner kan registreres i Foretaksregisteret. Et sameie som er registrert i Foretaksregisteret, kan registreres som hjemmelshaver til et formuesgode som er registrert i et realregister.

Kapittel IV Reseksjonering og sammenslåing av eierseksjonssameier 0 Overskriften endret ved lov 4 des 2020 nr. 137 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2591).

§ 14. Saksbehandlingstid for kommunens behandling av søknaden om seksjonering Kommunen skal behandle seksjoneringssøknaden og registrere seksjonene i matrikkelen innen 12 uker etter at søknaden er mottatt. Ved retting av søknaden etter § 12 første ledd løper fristen fra kommunen har mottatt en rettet søknad. Oversitter kommunen disse fristene, reduseres seksjoneringsgebyret etter § 15 med 25 prosent av det totale gebyret for hver påbegynte uke tidsfristen oversittes.

§ 15. Gebyrer for kommunens behandling av søknaden om seksjonering Kommunen kan fastsette et seksjoneringsgebyr for å behandle seksjoneringssøknaden. Gebyret kan ikke være høyere enn de nødvendige kostnadene kommunen har med slike saker. Gebyret skal innbetales innen en frist som kommunen setter. I tillegg kan kommunen kreve gebyr etter reglene i matrikkellova for oppmålingsforretning og for matrikkelbrev som må utstedes etter § 18 i denne loven. Søkeren skal betale gebyr for tinglysing av seksjoneringsvedtaket i samsvar med tinglysingsloven § 12 b. Tinglysingsgebyret skal innbetales til kommunen. Blir seksjoneringssøknaden avslått, skal kommunen tilbakebetale tinglysingsgebyret.

§ 20. Reseksjonering ved deling og sammenslåing av seksjoner Hjemmelshaveren til en seksjon kan søke om å dele seksjonen i to eller flere seksjoner. Delingen skjer ved å tinglyse et kommunalt reseksjoneringsvedtak. To eller flere seksjoner kan på samme måte slås sammen til én eller flere seksjoner. Vilkårene etter § 7 gjelder også ved reseksjonering. Reglene i kapittel III gjelder tilsvarende. Styret må samtykke dersom en deling av seksjoner fører til at det opprettes nye fellesarealer. Årsmøtet må samtykke dersom delingen fører til at det opprettes nye seksjoner og dette fører til en økning av det samlede stemmetall. Reseksjonering etter paragrafen her endrer ikke sameiebrøkene for seksjoner som ikke omfattes av reseksjoneringen. Reseksjonering etter paragrafen her kan bare skje med samtykke fra alle som har tinglyst pant i de seksjonene det gjelder.

§ 21. Reseksjonering i andre tilfeller § 16. Klage på kommunens vedtak om seksjonering Kommunens vedtak om seksjonering kan påklages til departementet. Kommunens pålegg om å kreve reseksjonering etter § 22 kan påklages til departementet. En beslutning om ikke å gi et slikt pålegg kan ikke påklages.

§ 17. Oversendelse til tinglysing Når eventuelle klager over seksjoneringsvedtaket er avgjort og det foreligger et positivt seksjoneringsvedtak, skal kommunen sende dokumentasjonen som er nødvendig for å opprette grunnboksblad for hver seksjon, til tinglysing, jf. matrikkellova § 24. Departementet kan gi forskrift om slik dokumentasjon og hvilke vedlegg som skal følge med til tinglysing.

Søknad om reseksjonering i andre tilfeller enn nevnt i § 20 skal settes frem av styret. Vilkårene etter § 7 gjelder også ved reseksjonering. Reglene i kapittel III gjelder tilsvarende. Søknad om tillatelse til endring av bruksenhetens formål fra boligformål til næringsformål eller omvendt, skal settes frem av seksjonenes hjemmelshaver med samtykke fra årsmøtet, jf. § 49 annet ledd bokstav d. Vilkårene i § 7 første ledd bokstav g gjelder tilsvarende. Reseksjonering etter første og annet ledd kan bare skje med samtykke fra alle som har tinglyst pant i de seksjonene det gjelder. 0 Endret ved lover 10 apr 2019 nr. 13 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 10 apr 2019 nr. 474), 4 des 2020 nr. 137 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2591).

§ 22. Kommunens rett til å kreve reseksjonering

Dersom en eiendom ble seksjonert før den var ferdig utbygd, og det når ferdigattesten er utstedt, eller etter fem år fra seksjoneringen ble tinglyst, viser seg at det er avvik av betydning mellom det seksjonerte og de ferdige bruksenhetene, kan kommunen pålegge de seksjonseierne som er berørt av avviket, å reseksjonere slik at seksjoneringen stemmer med virkeligheten. Er sameiebrøken fastsatt på grunnlag av bruksenhetenes areal eller det er andre klare holdepunkter for grunnlaget for fastsetting av brøken, skal brøken endres tilsvarende. Reseksjonering kan gjennomføres uten panthavers samtykke og uten hinder av eventuelle rådighetsinnskrenkninger som hefter på de aktuelle seksjonene. Dersom en eiendom ble seksjonert før den var ferdig utbygd, og det ikke har blitt bygget ut to eller flere bruksenheter på eiendommen innen fem år etter at seksjoneringen ble tinglyst, kan kommunen vedta at seksjoneringen skal slettes. Med ferdig utbygd menes i denne paragrafen at en bruksenhet er bygget i slik utstrekning at den oppfyller minstekravene til den type seksjon (boligseksjon eller næringsseksjon) det er tale om. Kommunen skal sende melding om at seksjoneringen er slettet i matrikkelen til tinglysingsmyndigheten, som deretter skal slette seksjoneringen i grunnboken. Slettingen kan gjennomføres uten hinder av eventuelle rådighetsinnskrenkninger som hefter på noen av seksjonene. Tinglysingsmyndigheten sender melding om slettingen til kommunen som fullfører slettingen av seksjonene i matrikkelen og utsteder matrikkelbrev. Kommunen skal gi en frist for å søke om reseksjonering etter første ledd som skal være minst 30 dager. Dersom pålegget ikke etterkommes innen fristen, kan kommunen etter forutgående varsel ilegge de aktuelle seksjonseierne tvangsmulkt. Tvangsmulkten løper fra et tidspunkt fastsatt i varselet og frem til søknad om reseksjonering er mottatt av kommunen. Tvangsmulkten tilfaller kommunen. Dersom en eiendom eller bruksenhet etter vedtak om bruksendring etter plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstav d endrer formål fra bolig til næring eller motsatt, kan kommunen pålegge seksjonseierne å reseksjonere.

§ 22 a. Sammenslåing av eierseksjonssameier To eller flere eierseksjonssameier kan slås sammen til ett eierseksjonssameie. Det kreves et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtene i de berørte sameiene for å treffe en beslutning om sammenslåing. Dersom det relative forholdet mellom sameiebrøkene i de enkelte eierseksjonssameiene forrykkes, må de seksjonseierne som berøres, samtykke. Dersom ikke samtlige seksjonseiere er enige om et annet fordelingsprinsipp, skal hoveddelenes areal legges til grunn for beregningen av nye sameierbrøker. Dersom bruksenhetene ikke endres ved sammenslåingen, beholder tinglyste rettigheter sin prioritet, og det er ikke krav til samtykke fra den som har en tinglyst rettighet i seksjonen. Nye vedtekter for det utvidede sameiet må senest samtidig med beslutningen om sammenslåing vedtas med slikt flertall som er fastsatt i lov eller vedtekter. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvordan sammenslåing av eierseksjonssameier skal gjennomføres. 0 Tilføyd ved lov 4 des 2020 nr. 137 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2591).

§ 22 b. Plan for sammenslåing Styret skal senest i innkallingen til årsmøtet legge frem en plan for sammenslåingen som minst viser a) en angivelse av sameiene med gårds-, bruks- og seksjonsnummer b) et forslag til nye vedtekter for det utvidede sameiet c) en utregning av sameiebrøker i det utvidede sameiet d) det siste årsregnskapet, den siste årsmeldingen og revisjonsmeldingen hvis det foreligger for de sameiene som skal slås sammen.

Departementet kan i forskrift fastsette at søknad om sammenslåing og vedleggene til denne skal fremsettes på fastsatte blanketter. 0 Tilføyd ved lov 4 des 2020 nr. 137 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2591).

Kapittel V. Disposisjonsretten over seksjonene § 23. Begrensninger i muligheten til å kjøpe boligseksjoner Ingen kan kjøpe eller på annen måte erverve en boligseksjon hvis ervervet fører til at man blir eier av flere enn to boligseksjoner i eierseksjonssameiet. Første ledd gjelder tilsvarende hvis et erverv av en boligseksjon eller av aksjer eller andeler i et selskap fører til at flere enn to av boligseksjonene eies av noen som har slik tilknytning til hverandre: a) eierne er nærstående som nevnt i aksjeloven § 1-5 første ledd b) eierne er selskaper i samme konsern. Aksjeloven § 1-3 gjelder tilsvarende, likevel slik at det regnes som konsern også hvis morselskapet har en annen foretaksform enn aksjeselskap c) eierne er selskaper som en fysisk person alene eller sammen med nærstående har bestemmende innflytelse over. Aksjeloven §§ 1-5 og 1-3 gjelder tilsvarende. Annet ledd bokstav a er ikke til hinder for at en nærstående erverver en boligseksjon som den nærstående selv eller dennes nærstående skal bruke som egen bolig. Begrensningen i første ledd gjelder ikke kjøp og erverv av fritidsboliger, erverv ved ekspropriasjon, arv eller forskudd på arv til livsarving eller en kreditors erverv for å redde en fordring som er sikret med pant i en seksjon. Borettslag, staten, fylkeskommuner, kommuner samt selskaper og organisasjoner som eies eller kontrolleres av staten, en fylkeskommune eller en kommune, og som har til formål å skaffe boliger, kan erverve flere seksjoner. Det samme gjelder institusjoner eller sammenslutninger med samfunnsnyttig formål som har til formål å skaffe boliger, eller en arbeidsgiver som skal leie ut seksjonene til sine ansatte. 0 Endret ved lov 10 apr 2019 nr. 13 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 10 apr 2019 nr. 474).

§ 24. Seksjonseierens rettslige disposisjonsrett Seksjonseieren disponerer fritt over egen seksjon med de begrensningene som følger av sameieforholdet og denne loven. Seksjonseieren kan fritt selge, pantsette og leie ut sin egen seksjon. Seksjonseieren kan også påhefte seksjonen servitutter, forkjøpsretter eller andre løsningsretter og foreta andre rettslige disposisjoner over seksjonen. Seksjonseiernes rettslige disposisjonsrett over seksjonene kan begrenses i vedtektene dersom de som berøres, samtykker i begrensningen. Slike begrensninger kan også fastsettes i avtaler mellom seksjonseiere eller i avtaler mellom seksjonseiere og tredjepersoner. Er det i vedtektene fastsatt at styret skal godkjenne en ny seksjonseier eller leier av en seksjon, kan styret bare nekte godkjenning dersom det foreligger en saklig grunn. Forholdene som er nevnt i § 6, er aldri en saklig grunn til å nekte godkjenning. Selv om det i vedtektene er nedlagt forbud mot at juridiske personer kan erverve seksjoner, kan følgende juridiske personer til sammen erverve inntil ti prosent, men likevel minst én boligseksjon, i eierseksjonssameier som består av fem eller flere seksjoner: a) staten b) fylkeskommuner c) kommuner d) selskaper som har til formål å skaffe boliger og som ledes og kontrolleres av staten, en fylkeskommune eller en kommune e) stiftelser som har til formål å skaffe boliger og som er opprettet av staten, en fylkeskommune eller en kommune

f) selskaper, stiftelser eller andre som har inngått en avtale med staten, en fylkeskommune eller en kommune om å skaffe boliger til vanskeligstilte. Fjerde ledd gjelder tilsvarende når det er fastsatt en begrensning på hvor mange seksjoner noen kan eie. En eventuell forkjøpsrett kan ikke gjøres gjeldende når en boligseksjon overføres fra en eier som nevnt i fjerde ledd til en leier av seksjonen. Korttidsutleie av hele boligseksjonen i mer enn 90 døgn årlig er ikke tillatt. Med korttidsutleie menes utleie i inntil 30 døgn sammenhengende. Grensen på 90 døgn kan fravikes i vedtektene og kan i så fall settes til mellom 60 og 120 døgn. Slik beslutning krever et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet. Første til fjerde punktum gjelder ikke for sameier hvor alle bruksenhetene brukes som fritidsboliger. 0 Endret ved lov 10 apr 2019 nr. 13 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 10 apr 2019 nr. 474).

§ 25. Seksjonseierens rett til å bruke bruksenheten og fellesarealer Seksjonseieren har enerett til å bruke sin bruksenhet. Seksjonseieren har også rett til å bruke fellesarealene til det de er beregnet til eller vanligvis brukes til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene. Bruksenheten og fellesarealene må ikke brukes slik at andre seksjonseiere påføres skade eller ulempe på en urimelig eller unødvendig måte. Bruksenheten kan bare brukes i samsvar med formålet, jf. § 7 første ledd bokstav g. En endring av bruksformålet krever reseksjonering etter § 21 annet ledd. Dersom eieren samtykker, kan det i vedtektene fastsettes bestemmelser om bruken av en næringsseksjon. I boligsameier kan det fastsettes i vedtektene at én eller flere seksjonseiere har enerett til å bruke bestemte deler av fellesarealene i inntil tretti år. Vedtektene kan fastsette nærmere regulering av eneretten, for eksempel om kostnadsfordeling eller vedlikeholdsplikt. Etablering av slik midlertidig enerett krever samtykke fra seksjonseiere som får enerett. Endring av en etablert midlertidig enerett krever samtykke fra de seksjonseierne som direkte berøres av endringen. Begrensningen i § 7 annet ledd gjelder på samme måte. I sameier som inneholder næringsseksjoner, kan det fastsettes i vedtektene at én eller flere seksjonseiere har enerett til å bruke bestemte deler av fellesarealene i inntil tretti år. I vedtektene kan det også fastsettes at det til to eller flere seksjoner skal knyttes slik enerett i mer enn tretti år, eller uten tidsbegrensning. I sameier hvor næringsseksjonene bare skal brukes av boligseksjonene til parkering, boder eller annet, kan slik enerett likevel ikke gjelde for mer enn tretti år. Vedtektene kan fastsette nærmere regulering av enerett etter første til tredje punktum, for eksempel om kostnadsfordeling eller vedlikeholdsplikt. Etablering av enerett for inntil tretti år krever samtykke fra seksjonseierne som får eneretten, mens samtykke fra alle seksjonseierne kreves hvis eneretten varer i mer enn tretti år eller er uten tidsbegrensning. Endring av en etablert enerett krever samtykke fra de seksjonseierne som direkte berøres av endringen. Begrensningen i § 7 annet ledd gjelder på samme måte. 0 Endret ved lover 10 apr 2019 nr. 13 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 10 apr 2019 nr. 474), 4 des 2020 nr. 137 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2591).

§ 25 a. Rett til å sette opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil En seksjonseier som disponerer egen parkeringsplass på eierseksjonssameiets eiendom, har med styrets samtykke rett til å sette opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil i tilknytning til parkeringsplassen. Samtykke kan bare nektes om det foreligger saklig grunn til det. En seksjonseier som har rett til å parkere på eierseksjonssameiets eiendom, men uten å disponere egen plass, kan kreve at det blir satt opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil. Styret skal etterkomme kravet med mindre det foreligger saklig grunn til å nekte. Styret bestemmer hvor ladepunktet skal settes opp. 0 Tilføyd ved lov 4 des 2020 nr. 137 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2591).

Dersom de seksjonseierne som berøres, uttrykkelig sier seg enige, kan det i vedtektene fastsettes en annen fordeling enn den som følger av første ledd.

§ 26. Parkering og andre tiltak for seksjonseiere med nedsatt funksjonsevne En seksjonseier kan med samtykke fra styret gjennomføre tiltak på fellesarealene som er nødvendige på grunn av seksjonseierens eller husstandsmedlemmenes nedsatte funksjonsevne. Styret kan bare nekte å samtykke dersom det foreligger en saklig grunn. Sameiet må i sine vedtekter, gjennom en bytteordning eller på annen måte, sikre at parkeringsplasser som i vedtak etter plan- og bygningsloven er krevet opparbeidet til bruk av personer med nedsatt funksjonsevne, gjøres tilgjengelige for disse. En seksjonseier med nedsatt funksjonsevne kan kreve at styret pålegger en seksjonseier uten behov for en tilrettelagt plass å bytte parkeringsplass. Bytteretten gjelder bare dersom seksjonseieren med nedsatt funksjonsevne allerede disponerer en parkeringsplass i sameiet. Retten til å bruke en tilrettelagt plass varer så lenge et dokumentert behov er til stede. Vedtektsbestemmelsen kan bare endres dersom samtlige seksjonseiere uttrykkelig sier seg enige. Kommunen har vetorett mot endring av vedtektsbestemmelsen. Vedtekten må registreres i Foretaksregisteret. Sameier som nevnt i § 19 første ledd tredje punktum må registreres i Foretaksregisteret dersom de har vedtektsbestemmelser som nevnt i dette leddet. 0 Endret ved lov 10 apr 2019 nr. 13 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 10 apr 2019 nr. 474).

Den enkelte seksjonseieren skal betale et akontobeløp som fastsettes av seksjonseierne på årsmøtet, eller av styret, for å dekke sin andel av felleskostnadene. Akontobeløpet kan også dekke avsetning av midler til fremtidig vedlikehold, påkostninger eller andre fellestiltak på eiendommen dersom årsmøtet har vedtatt slik avsetning. En seksjonseier som har betalt mer i felleskostnader enn det som følger av første eller tredje ledd, har krav på å få tilbake det som er betalt for mye. Inntekter av eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, skal fordeles mellom seksjonseierne etter sameiebrøken. Dersom de seksjonseierne som berøres uttrykkelig sier seg enige, kan det i vedtektene fastsettes en annen fordeling enn den som følger av første punktum. 0 Endret ved lov 10 apr 2019 nr. 13 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 10 apr 2019 nr. 474).

§ 30. Seksjonseierens heftelse for sameiets ansvar og forpliktelser utad Den enkelte seksjonseieren hefter for felles ansvar og forpliktelser etter sin sameiebrøk.

§ 27. Vedtekter Alle sameier skal ha vedtekter. Vedtektene skal minst angi eiendommens grunnboksbetegnelse og hvor mange medlemmer styret skal ha. Vedtektene kan, med unntak for opprinnelige vedtekter, jf. § 11 annet ledd bokstav a, bare fastsettes eller endres på årsmøtet. Om ikke loven stiller strengere krav, kan slike beslutninger bare tas med minst to tredjedels flertall av de avgitte stemmer. Forpliktelser som følger av sameieforholdet, og som er fastsatt i registrert vedtektsbestemmelse, har uten tinglysing rettsvern mot seksjonseiernes kreditorer og mot senere rettsstiftelser i god tro i seksjonen. Dette gjelder ikke for panterett. Det kan ikke inntas bestemmelser i vedtektene som er egnet til å gi noen seksjonseiere eller utenforstående en urimelig fordel på andre seksjonseieres bekostning. I sameier som har fått kompensasjon for merverdiavgift etter merverdavgiftskompensasjonsloven, kan det fastsettes vedtekter som gir kommunen vetorett mot endringer i vedtektsbestemmelser som går ut på at bare personer som er innvilget heldøgns helse- og omsorgstjenester, kan eie eller bruke en boligseksjon. Alle seksjonseierne må uttrykkelig si seg enige i en vedtektsbestemmelse som gir kommunen slik vetorett.

§ 28. Ordensregler og dyrehold Årsmøtet kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen. Dyrehold er tillatt. Sameiet kan likevel forby dyrehold i vedtektene eller ordensreglene. Har sameiet forbudt dyrehold, kan brukeren av seksjonen likevel holde dyr dersom gode grunner taler for det og dyreholdet ikke er til ulempe for de øvrige brukerne av eiendommen.

§ 29. Fordeling av felleskostnader og fellesinntekter Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, er felleskostnader. Felleskostnader skal fordeles mellom seksjonseierne etter sameiebrøken. Dersom særlige grunner taler for det, kan kostnadene fordeles etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk.

§ 31. Panterett for seksjonseiernes forpliktelser De andre seksjonseierne har panterett i seksjonen for krav mot seksjonseieren som følger av sameieforholdet. Pantekravet kan ikke overstige et beløp som for hver bruksenhet svarer til to ganger folketrygdens grunnbeløp på det tidspunktet tvangsdekning besluttes gjennomført. Panteretten omfatter også krav som skulle ha vært betalt etter at det har kommet inn en begjæring til namsmyndighetene om tvangsdekning. Panteretten faller bort dersom det ikke senest to år etter at pantekravet skulle ha vært betalt, kommer inn en begjæring til namsmyndigheten om tvangsdekning, eller dersom dekningen ikke gjennomføres uten unødig opphold. I vedtektene kan det fastsettes en mer omfattende panterett for krav mot seksjonseierne enn legalpanteretten etter første ledd. Slik beslutning krever at de seksjonseierne det gjelder, har sluttet seg til. Panteretten får rettsvern etter vanlige regler. Panterett etter denne paragrafen kan gjøres gjeldende av styret og seksjonseiere som har dekket mer enn sin del, jf. § 29 fjerde ledd.

§ 32. Seksjonseierens plikt til å vedlikeholde bruksenheten Seksjonseieren skal vedlikeholde bruksenheten slik at skader på fellesarealene og andre bruksenheter forebygges, og slik at de øvrige seksjonseierne slipper ulemper. Vedlikeholdsplikten omfatter også eventuelle tilleggsdeler til bruksenheten. Seksjonseierens vedlikeholdsplikt omfatter slikt som a) inventar b) utstyr, som vannklosett, varmtvannsbereder, badekar og vasker c) apparater, for eksempel brannslukningsapparat d) skap, benker, innvendige dører med karmer e) listverk, skillevegger, tapet f) gulvbelegg, varmekabler, membran og sluk g) vegg-, gulv- og himlingsplater h) rør, ledninger, sikringsskap fra og med første hovedsikring eller inntakssikring

i) vinduer og ytterdører. Seksjonseieren skal vedlikeholde våtrom slik at lekkasjer unngås. Seksjonseieren skal rense sluk og holde avløpsrør åpne frem til fellesledningen. Dette gjelder også sluk på balkong eller lignende som ligger til bruksenheten. Vedlikeholdsplikten omfatter også nødvendig reparasjon og utskifting av det som er nevnt i annet, tredje og fjerde ledd, men ikke utskifting av sluk, vinduer og ytterdører. Vedlikeholdsplikten omfatter ikke reparasjon eller utskifting av tak, bjelkelag, bærende veggkonstruksjoner og rør eller ledninger som er bygget inn i bærende konstruksjoner. Vedlikeholdsplikten omfatter også utbedring av tilfeldige skader, for eksempel skader som er forårsaket av uvær, innbrudd eller hærverk. I vedtektene kan det fastsettes at vedlikeholdsplikten etter denne paragrafen helt eller delvis påligger sameiet. Etter et eierskifte har den nye seksjonseieren plikt til å utføre vedlikehold, inkludert reparasjoner og utskifting, etter denne paragrafen. Denne plikten gjelder selv om vedlikeholdet skulle ha vært utført av den tidligere seksjonseieren.

§ 33. Sameiets plikt til å vedlikeholde og utbedre fellesarealer m.m. Sameiet skal holde utvendige og innvendige fellesarealer, inkludert bygningen og felles installasjoner, forsvarlig ved like. Vedlikeholdet skal utføres slik at skader på fellesarealene og de enkelte bruksenhetene forebygges, og slik at seksjonseierne slipper ulemper. Vedlikeholdsplikten omfatter alt som ikke faller inn under den enkelte seksjonseierens vedlikeholdsplikt etter § 32. Vedlikeholdsplikten omfatter også reparasjon og utskifting når det er nødvendig, og utbedring av tilfeldige skader. Vedlikeholdsplikten omfatter også felles installasjoner som går gjennom bruksenheter, slik som rør, ledninger og kanaler. Sameiet har rett til å føre nye slike installasjoner gjennom bruksenhetene hvis det ikke skaper vesentlig ulempe for den aktuelle seksjonseieren. Seksjonseieren skal gi sameiet adgang til bruksenheten for å vedlikeholde, installere og kontrollere installasjoner som nevnt i første og annet punktum. Kontroll og arbeid i bruksenhetene skal varsles i rimelig tid og gjennomføres slik at det ikke skaper unødvendig ulempe for seksjonseieren eller andre brukere. I vedtektene kan det fastsettes at eierne av bestemte seksjoner skal ha plikt til å holde deler av fellesarealene ved like. En slik bestemmelse krever samtykke fra de eierne det gjelder. Hvis sameiet ikke vedlikeholder fellesarealene i samsvar med første og annet ledd, og det mangelfulle vedlikeholdet står i fare for å påføre eiendommen skade eller ødeleggelse, kan en seksjonseier utføre vedlikeholdet selv. Seksjonseieren kan i slike tilfeller kreve å få sine nødvendige utgifter dekket på samme måte som andre vedlikeholdskostnader, jf. § 29. Før seksjonseieren starter et slikt vedlikehold, skal de øvrige seksjonseierne varsles i rimelig tid. Varsel kan unnlates dersom det foreligger særlige grunner som gjør det rimelig å unnlate å varsle.

§ 34. Seksjonseierens erstatningsansvar for mangelfullt vedlikehold En seksjonseier som ikke oppfyller vedlikeholdsplikten etter § 32, skal erstatte tap dette påfører andre seksjonseiere. Seksjonseieren skal likevel ikke erstatte tapet dersom han eller hun kan sannsynliggjøre at det mangelfulle vedlikeholdet skyldes en hindring utenfor hans eller hennes kontroll og det ikke er rimelig å forvente at seksjonseieren skulle ha regnet med hindringen, overvunnet den eller unngått følgene av den.

Dersom det mangelfulle vedlikeholdet skyldes en tredjeperson som seksjonseieren har valgt til å utføre vedlikeholdet, er seksjonseieren ikke erstatningsansvarlig hvis seksjonseieren kan sannsynliggjøre at det mangelfulle vedlikeholdet skyldes en hindring også utenfor tredjepersonens kontroll, og det ikke er rimelig å forvente at tredjepersonen skulle ha regnet med hindringen, overvunnet den eller unngått følgene av den. En seksjonseier er erstatningsansvarlig for indirekte tap som det mangelfulle vedlikeholdet har påført en annen seksjonseier, men bare når seksjonseieren har vært uaktsom. Ved eierskifte er den nye eieren bare ansvarlig for den delen av tapet som skyldes mangelfullt vedlikehold i sin eiertid. Dersom seksjonseierens mangelfulle vedlikehold fører til skade på bygninger, fellesarealer eller annet som sameiet skal vedlikeholde og utbedre etter § 33 første og annet ledd, er seksjonseieren erstatningsansvarlig etter denne paragrafen. Dersom det i medhold av § 33 tredje ledd er fastsatt at én eller flere seksjonseiere har vedlikeholdsplikten for deler av fellesarealene, og mangelfullt vedlikehold av disse fellesarealene fører til tap for andre seksjonseiere eller skade på bygninger, fellesarealer eller annet som sameiet skal vedlikeholde og utbedre etter § 33 første eller annet ledd, er hver av seksjonseierne erstatningsansvarlig for hele tapet eller skaden. Første punktum gjelder ikke dersom det i medhold av § 25 femte ledd annet punktum eller § 25 sjette ledd fjerde punktum er fastsatt noe annet i vedtektene.

§ 35. Sameiets erstatningsansvar for mangelfullt vedlikehold Et sameie som ikke oppfyller sin vedlikeholdsplikt etter § 33, skal erstatte tap dette påfører seksjonseierne gjennom skader på bruksenhetene. Sameiet skal likevel ikke erstatte tapet dersom sameiet kan sannsynliggjøre at det mangelfulle vedlikeholdet skyldes en hindring også utenfor sameiets kontroll, og det ikke er rimelig å forvente at sameiet skulle ha regnet med hindringen, overvunnet den eller unngått følgene av den. Dersom det mangelfulle vedlikeholdet skyldes en tredjeperson som styret har valgt til å utføre vedlikeholdet, er sameiet ikke erstatningsansvarlig hvis sameiet kan sannsynliggjøre at det mangelfulle vedlikeholdet skyldes en hindring også utenfor tredjepersonens kontroll, og det ikke er rimelig å forvente at tredjepersonen skulle ha regnet med hindringen, overvunnet den eller unngått følgene av den. Sameiet er erstatningsansvarlig for indirekte tap som sameiets mangelfulle vedlikehold har påført en seksjonseier, men bare når sameiet har opptrådt uaktsomt. Kravet om erstatning rettes mot styret. Fører erstatningskravet frem, er kostnaden en felleskostnad for sameiet.

§ 36. Fellesregler om omfanget av erstatning Ansvaret etter § 34 og § 35 første og annet ledd omfatter ikke indirekte tap. Som indirekte tap regnes tap i næring, tap som følge av skade på annet enn bruksenheten og vanlig tilbehør til denne, og tap som følge av at bruksenheten eller deler av denne ikke kan brukes, for eksempel tapte leieinntekter. Utgifter til erstatningsbolig for brukere av en boligseksjon er likevel ikke indirekte tap. Ansvaret etter § 34 eller § 35 gjelder bare tap den ansvarlige med rimelighet kunne regne med som en mulig følge av det mangelfulle vedlikeholdet. Dersom den seksjonseieren som er påført skaden, ikke begrenser tapet sitt gjennom rimelige tiltak, må eieren selv bære den delen av tapet som kunne vært unngått. Erstatningsansvaret kan reduseres dersom det vil virke urimelig for den ansvarlige. Ved vurderingen skal det legges vekt på tapets størrelse sammenlignet med det tap som vanligvis oppstår i lignende tilfeller, og forholdene ellers.

§ 37. Krav mot tidligere avtalepart

§ 41. Ordinært årsmøte

En seksjonseier eller sameiet kan gjøre krav etter § 34 og § 35 og andre misligholdskrav gjeldende mot en tidligere avtalepart som har inngått avtalen som ledd i næringsvirksomhet. Første punktum gjelder bare i den utstrekning den ansvarlige etter § 34 eller § 35 kan gjøre krav gjeldende mot den tidligere avtaleparten.

Ordinært årsmøte skal holdes hvert år innen utgangen av juni. Styret skal på forhånd varsle seksjonseierne om dato for møtet og om siste frist for å innlevere saker som ønskes behandlet.

§ 38. Pålegg om salg av seksjonen Hvis en seksjonseier til tross for skriftlig advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen. Kravet om advarsel gjelder ikke i de tilfellene det kan kreves fravikelse etter § 39. Advarselen skal opplyse om at vesentlig mislighold gir styret rett til å kreve seksjonen solgt. Styret kan uten varsel pålegge erververen å selge en boligseksjon som er ervervet i strid med § 23. Ved erverv av aksjer eller selskapsandeler i et selskap som eier en eller flere boligseksjoner i eierseksjonssameiet, kan styret pålegge selskapet å selge boligseksjonen eller boligseksjonene i den utstrekning dette er nødvendig for å hindre eierskap i strid med § 23. Et pålegg om salg etter første og annet ledd skal gis skriftlig og opplyse om at seksjonen kan kreves solgt ved tvangssalg hvis pålegget ikke er etterkommet innen en fastsatt frist. Fristen skal ikke settes kortere enn seks måneder fra pålegget er mottatt. Er pålegget ikke etterkommet innen fristen, kan seksjonen kreves solgt gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg. Tvangsfullbyrdelsesloven §§ 4-18 og 4-19 gjelder tilsvarende. Dersom det innen fristen etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11-7 første ledd reises innvendinger mot tvangssalget som ikke er klart grunnløse, skal begjæringen om tvangssalg ikke tas til følge uten behandling ved allmennprosess. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 11-20 om det minste bud som kan stadfestes, gjelder ikke ved tvangssalg etter denne paragrafen. I sameier med to seksjoner kan en seksjonseier kreve salgspålegg overfor den andre seksjonseieren etter reglene i denne paragrafen. 0 Endret ved lov 10 apr 2019 nr. 13 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 10 apr 2019 nr. 474).

§ 39. Fravikelse av bruksenheten (utkastelse) Hvis seksjonseierens oppførsel medfører fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller seksjonseierens oppførsel er til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan styret kreve fravikelse av bruksenheten etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. En begjæring om fravikelse kan settes frem tidligst samtidig med at det gis pålegg etter § 38 om salg. Begjæringen settes frem for tingretten. Dersom det innen fristen etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-6 reises innvendinger mot fravikelsen som ikke er klart grunnløse, skal begjæringen om fravikelse ikke tas til følge uten behandling ved allmennprosess. Etter reglene i paragrafen her kan det også kreves fravikelse overfor en bruker som ikke er seksjonseier. I sameier med to seksjoner kan en seksjonseier kreve fravikelse overfor den andre seksjonseieren etter reglene i denne paragrafen.

Kapittel VI. Årsmøtet

Styret beslutter hvordan årsmøtet skal gjennomføres. Årsmøtet skal gjennomføres som fysisk møte dersom minst to seksjonseiere som til sammen har minst ti prosent av stemmene, krever det. Styret kan sette en frist for når et krav om fysisk møte kan settes frem. Fristen kan tidligst løpe fra seksjonseierne har blitt informert om hvilke saker årsmøtet skal behandle, og må være så lang at seksjonseierne får rimelig tid til å vurdere om de skal fremme krav om fysisk møte. Dersom årsmøtet ikke gjennomføres som fysisk møte, må styret sørge for en forsvarlig gjennomføring og at det foreligger systemer som sikrer at lovens krav til årsmøte er oppfylt. Systemene må sikre at deltakelsen og stemmegivningen kan kontrolleres på en betryggende måte, og det må benyttes en betryggende metode for å bekrefte deltakernes identitet. 0 Endret ved lov 26 mars 2021 nr. 16 (ikr. 1 apr 2021 iflg. res. 26 mars 2021 nr. 966, se endringsloven del IV for overgangsregel).

§ 42. Ekstraordinært årsmøte Ekstraordinært årsmøte skal holdes når styret finner det nødvendig, eller når minst to seksjonseiere som til sammen har minst ti prosent av stemmene, krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet. Bestemmelsene i § 41 annet ledd gjelder tilsvarende for ekstraordinære årsmøter. 0 Endret ved lov 26 mars 2021 nr. 16 (ikr. 1 apr 2021 iflg. res. 26 mars 2021 nr. 966).

§ 43. Innkalling til årsmøte Styret innkaller årsmøtet med et varsel som skal være på minst åtte og høyst tjue dager. Styret kan om nødvendig innkalle til ekstraordinært årsmøte med kortere varsel, men varselet kan aldri være kortere enn tre dager. Blir det ikke innkalt til årsmøte som skal holdes etter loven, vedtektene eller tidligere beslutning på årsmøte, skal tingretten snarest innkalle til årsmøte når det kreves av en seksjonseier, et styremedlem eller forretningsføreren. Kostnadene dekkes som felleskostnader. Innkallingen skjer skriftlig. Som skriftlig regnes også elektronisk kommunikasjon. I vedtektene kan det bestemmes at innkallingen i stedet eller i tillegg skal skje på annen måte. Seksjonseiere som ikke selv bruker bruksenheten, har i alle tilfeller krav på skriftlig innkalling. Innkallingen skal tydelig angi de sakene årsmøtet skal behandle. Skal årsmøtet kunne behandle et forslag som etter loven eller vedtektene må vedtas med minst to tredjedels flertall av de avgitte stemmene, må hovedinnholdet være angitt i innkallingen. Saker som en seksjonseier ønsker behandlet i det ordinære årsmøtet, skal nevnes i innkallingen når styret har mottatt krav om det før fristen etter § 41.

§ 44. Saker årsmøtet skal behandle Årsmøtet skal behandle de sakene som er angitt i innkallingen til møtet.

§ 40. Årsmøtets myndighet. Mindretallsvern Årsmøtet har den øverste myndigheten i sameiet. Et flertall på årsmøtet kan ikke ta beslutninger som er egnet til å gi noen seksjonseiere eller utenforstående en urimelig fordel på andre seksjonseieres bekostning.

Uten hensyn til om sakene er nevnt i innkallingen, skal det ordinære årsmøtet a) behandle styrets eventuelle årsberetning b) behandle og eventuelt godkjenne styrets regnskap for foregående kalenderår c) velge styremedlemmer.

Årsberetning, regnskap og eventuell revisjonsberetning skal senest en uke før ordinært årsmøte sendes ut til alle seksjonseiere med kjent adresse. Dokumentene skal dessuten være tilgjengelige i årsmøtet. 0 Endret ved lov 10 apr 2019 nr. 13 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 10 apr 2019 nr. 474).

§ 45. Saker årsmøtet kan behandle Bortsett fra saker som skal behandles av ordinært årsmøte etter § 44 annet ledd, kan årsmøtet bare ta beslutning om saker som er angitt i innkallingen til møtet i samsvar med § 43 fjerde ledd. Hvis alle seksjonseierne er til stede på årsmøtet og stemmer for det, kan årsmøtet også ta beslutning i saker som ikke står i innkallingen. At saken ikke er nevnt i innkallingen, er ikke til hinder for at styret beslutter å innkalle til nytt årsmøte for å avgjøre forslag som er fremsatt i møtet.

§ 46. Hvem som kan delta på årsmøtet Alle seksjonseierne har rett til å delta på årsmøtet med forslags-, tale-, og stemmerett. Ektefelle, samboer eller et annet medlem av husstanden til eieren av en boligseksjon har rett til å være til stede og til å uttale seg.

a) ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold i det aktuelle sameiet b) omgjøring av fellesarealer til nye bruksenheter eller utvidelse av eksisterende bruksenheter c) salg, kjøp, utleie eller leie av fast eiendom, inkludert seksjoner i sameiet som tilhører eller skal tilhøre seksjonseierne i fellesskap, eller andre rettslige disposisjoner over fast eiendom som går ut over vanlig forvaltning d) samtykke til at formålet for én eller flere bruksenheter endres fra boligformål til annet formål eller omvendt e) samtykke til reseksjonering som nevnt i § 20 annet ledd annet punktum f) samtykke til sammenslåing av eierseksjonssameier som nevnt i § 22 a g) ombygging eller annen tilrettelegging som fører til at bruksenheten kan brukes som bolig for flere personer enn det som er vanlig for bruksenheter med tilsvarende størrelse og romløsning. 0 Endret ved lover 4 des 2020 nr. 137 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2591), 11 mai 2021 nr. 37 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 mai 2021 nr. 1542).

§ 50. Flertallskrav for særlige bomiljøtiltak

Styremedlemmer, forretningsfører, revisor og leier av boligseksjon har rett til å være til stede på årsmøtet og til å uttale seg. Styreleder og forretningsfører har plikt til å være til stede med mindre det er åpenbart unødvendig eller de har gyldig forfall.

Tiltak som har sammenheng med seksjonseiernes bo- eller bruksinteresser, og som går ut over vanlig forvaltning, og som fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for seksjonseierne i fellesskap på mindre enn fem prosent av de årlige felleskostnadene, besluttes med vanlig flertall av de avgitte stemmene på årsmøtet. Hvis tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for seksjonseierne i fellesskap på mer enn fem prosent av de årlige felleskostnadene, kreves det et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet.

En seksjonseier kan møte ved fullmektig. Fullmakten kan når som helst tilbakekalles. Seksjonseieren har rett til å ta med en rådgiver til årsmøtet. Rådgiveren har bare rett til å uttale seg dersom et flertall på årsmøtet tillater det.

Hvis tiltak etter første ledd fører med seg et samlet økonomisk ansvar eller utlegg for enkelte seksjonseiere på mer enn halvparten av folketrygdens grunnbeløp på det tidspunktet tiltaket besluttes, kan tiltaket bare gjennomføres hvis disse seksjonseierne uttrykkelig sier seg enige.

§ 47. Ledelse av årsmøtet

§ 51. Beslutninger som krever enighet fra alle seksjonseiere

Styrelederen leder årsmøtet med mindre årsmøtet velger en annen møteleder. Møtelederen behøver ikke å være seksjonseier.

Alle seksjonseiere må, enten på årsmøtet eller på et annet tidspunkt, uttrykkelig si seg enige hvis sameiet skal kunne ta beslutning om a) salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen b) oppløsning av sameiet c) tiltak som medfører en vesentlig endring av sameiets karakter d) tiltak som går ut over seksjonseiernes bo- eller bruksinteresser, uavhengig av størrelsen på kostnaden som tiltaket medfører, og uavhengig av hvor stort økonomisk ansvar eller utlegg tiltaket medfører for de enkelte seksjonseierne.

§ 48. Inhabilitet Ingen kan delta i en avstemning om a) et søksmål mot en selv eller ens nærstående b) ens eget eller ens nærståendes ansvar overfor sameiet c) et søksmål mot andre eller andres ansvar overfor sameiet dersom egen interesse i saken er vesentlig og kan stride mot sameiets interesser d) pålegg eller krav etter §§ 38 og 39 som er rettet mot en selv eller ens nærstående. Første ledd gjelder også for den som opptrer ved eller som fullmektig.

§ 49. Flertallskrav ved ulike beslutninger på årsmøtet. Særlige begrensninger i årsmøtets myndighet Beslutninger på årsmøtet tas med vanlig flertall av de avgitte stemmene hvis ikke andre flertallskrav er fastsatt i loven eller vedtektene. Vedtektene kan ikke fastsette strengere flertallskrav enn det som er fastsatt i loven. Det kreves et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet for å ta beslutning om

§ 52. Beregning av flertall og opptelling av stemmer på årsmøtet I sameier som bare inneholder boligseksjoner, har hver seksjon én stemme, og flertallet regnes etter antall stemmer. I andre sameier regnes flertallet etter sameiebrøken om ikke annet er fastsatt i vedtektene. En slik vedtektsbestemmelse krever at de seksjonseierne det gjelder, uttrykkelig har sagt seg enige. Det kan ikke avgis stemme for boligseksjoner som er ervervet i strid med § 23, og slike seksjoner skal ikke tas med i beregningsgrunnlaget for flertallsavgjørelser. Ved opptelling av stemmer anses blanke stemmer som ikke avgitt. Står stemmene likt, avgjøres saken ved loddtrekning. 0 Endret ved lov 10 apr 2019 nr. 13 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 10 apr 2019 nr. 474).

Styret skal føre protokoll fra styremøtene. Alle de deltakende styremedlemmene skal signere protokollen.

§ 53. Protokoll fra årsmøtet Møtelederen har ansvar for at det føres protokoll over alle saker som behandles, og alle beslutninger som tas på årsmøtet. Møtelederen og minst én seksjonseier som utpekes av årsmøtet blant dem som deltar, skal signere protokollen. Protokollen skal til enhver tid holdes tilgjengelig for seksjonseierne. 0 Endret ved lov 26 mars 2021 nr. 16 (ikr. 1 apr 2021 iflg. res. 26 mars 2021 nr. 966).

Kapittel VII. Styret § 54. Plikt til å ha et styre. Styrets sammensetning Sameiet skal ha et styre. Styret skal ha en leder. Styret skal ha tre medlemmer hvis ikke annet er fastsatt i vedtektene. I sameier med åtte eller færre seksjoner kan det, dersom alle seksjonseierne uttrykkelig har sagt seg enige i det, fastsettes i vedtektene at alle seksjonseierne skal være medlemmer av styret. Det skal da utpekes en representant som styremedlem for seksjonseiere som ikke er en myndig fysisk person, og for seksjoner som har flere eiere. Årsmøtet skal velge en styreleder.

0 Endret ved lov 26 mars 2021 nr. 16 (ikr. 1 apr 2021 iflg. res. 26 mars 2021 nr. 966).

§ 57. Styrets oppgaver Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og ellers sørge for forvaltningen av sameiets anliggender i samsvar med lov, vedtekter og beslutninger på årsmøtet.

§ 58. Styrets beslutningsmyndighet Styret skal ta alle beslutninger som ikke i loven eller vedtektene er lagt til andre organer. Beslutninger som kan tas med et vanlig flertall på årsmøtet, kan også tas av styret om ikke annet følger av lov, vedtekter eller årsmøtets beslutning i det enkelte tilfelle. Styret kan ikke ta beslutninger eller handle på en måte som er egnet til å gi noen seksjonseiere eller utenforstående en urimelig fordel på andre seksjonseieres bekostning.

§ 59. Inhabilitet § 55. Valg av styret, tjenestetid og vederlag Årsmøtet skal velge styret med vanlig flertall av de avgitte stemmene. Styrelederen skal velges særskilt. Bare myndige personer kan være styremedlemmer. Vedtektene kan fastsette at bare fysiske personer skal kunne velges som styremedlem. Om andre enn fysiske personer kan velges til styremedlem, kan dette bare skje ved at det velges en utpekt representant for vedkommende. Årsmøtet kan også velge varamedlemmer til styret. Vedtektene kan fastsette nærmere regler om dette. Styremedlemmene tjenestegjør i to år hvis ikke årsmøtet har bestemt noe annet. Årsmøtet skal fastsette eventuelt vederlag til styremedlemmene. Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å fratre før tjenestetiden er ute. Styret skal ha et rimelig forhåndsvarsel om fratredelsen. Årsmøtet kan med vanlig flertall beslutte at et medlem av styret skal fratre.

§ 56. Styremøter Styrelederen skal sørge for at styret møtes så ofte som det trengs. Et styremedlem eller forretningsføreren kan kreve at styret sammenkalles. Styrelederen avgjør om sakene skal behandles i fysisk møte eller på annen måte. Alle styremedlemmene kan kreve fysisk møte. Styremøtet skal ledes av styrelederen. Er ikke styrelederen til stede, og det ikke er valgt noen nestleder, skal styret velge en møteleder. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av alle styremedlemmene er til stede. Beslutninger kan treffes med mer enn halvparten av de avgitte stemmene. Står stemmene likt, gjør møtelederens stemme utslaget. De som stemmer for en beslutning, må likevel utgjøre mer enn en tredjedel av alle styremedlemmene. Bestemmelsene i tredje ledd gjelder ikke for styrer som består av alle seksjonseierne, jf. § 54 annet ledd. For slike styrer beregnes stemmene på samme måte som bestemt i § 52, og styret er beslutningsdyktig når styremedlemmer som representerer mer enn halvparten av stemmene, er til stede.

Et styremedlem kan ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som medlemmet selv eller dennes nærstående har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i.

§ 60. Styrets representasjonsadgang og ansvar Styret har rett til å representere seksjonseierne og forplikte dem med sin underskrift i saker som gjelder seksjonseiernes felles rettigheter og plikter. Dette omfatter å gjennomføre beslutninger truffet av årsmøtet eller styret, og rettigheter og plikter som ellers angår fellesareal og fast eiendom. Styret kan også gjøre gjeldende krav seksjonseierne har mot utbyggeren dersom kravet knytter seg til mangler ved fellesarealene eller forsinket ferdigstillelse av disse. Dersom alle seksjonseierne uttrykkelig samtykker til det, kan det fastsettes i vedtektene at seksjonseierne forpliktes ved underskrift av to eller flere styremedlemmer i fellesskap. Styrelederen kan saksøke og saksøkes med bindende virkning for alle seksjonseierne i saker som nevnt i første ledd første, annet og tredje punktum. Er det ikke valgt styreleder, kan ethvert styremedlem saksøkes med samme virkning. Har styret eller styremedlemmene overskredet sin myndighet, er avtale med tredjeperson ikke bindende for seksjonseierne dersom de kan godtgjøre at tredjepersonen innså eller burde innse at myndigheten ble overskredet, og det derfor ville være uredelig å påberope seg avtalen. 0 Endret ved lov 10 apr 2019 nr. 13 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 10 apr 2019 nr. 474).

Kapittel VIII Forretningsfører. Gebyr. 0 Overskriften endret ved lov 10 apr 2019 nr. 13 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 10 apr 2019 nr. 474).

§ 61. Ansettelse eller engasjement av forretningsfører Årsmøtet kan med vanlig flertall beslutte at sameiet skal ha en forretningsfører.

Om vedtektene ikke bestemmer noe annet, er det styrets oppgave å ansette eller engasjere forretningsfører og andre funksjonærer, gi instruks for dem, fastsette deres lønn eller godtgjørelse, føre tilsyn med at de oppfyller sine plikter, samt å avslutte engasjementet. En ansettelse av en forretningsfører kan bare skje med en oppsigelsesfrist som ikke må overstige seks måneder. Med to tredjedels flertall av stemmene på årsmøtet kan årsmøtet beslutte at en avtale om forretningsførsel gjøres uoppsigelig fra sameiets side for et lengre tidsrom, men ikke for mer enn fem år.

§ 62. Forretningsførerens beslutningsmyndighet og representasjonsrett Styret kan delegere deler av sin kompetanse til å ta beslutninger etter § 58 til forretningsføreren. Forretningsføreren kan bare utøve sin beslutningsmyndighet innenfor rammene av hva som er delegert fra styret. I saker som gjelder vanlig vedlikehold og drift, kan forretningsføreren representere seksjonseierne på samme måte som styret. Forretningsføreren kan ikke ta beslutninger eller handle på en måte som er egnet til å gi noen seksjonseiere eller utenforstående en urimelig fordel på andre seksjonseieres bekostning. § 60 tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 63. Inhabilitet Forretningsføreren kan ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som forretningsføreren selv eller dennes nærstående har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i.

§ 63 a. Eierskiftegebyr Sameiet kan kreve at den som avhender en seksjon, betaler et gebyr på opptil fire ganger rettsgebyret for arbeid som må gjøres i forbindelse med eierskiftet og eventuell godkjenning av erververen. Det kan ikke avtales at andre enn den som avhender seksjonen, skal betale gebyret. 0 Tilføyd ved lov 10 apr 2019 nr. 13 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 10 apr 2019 nr. 474).

Kapittel IX. Regnskap og revisjon § 64. Plikt til å føre regnskap Styret skal sørge for ordentlig og tilstrekkelig regnskapsførsel. Styret skal legge frem regnskapet for det forrige kalenderåret på det ordinære årsmøtet. I sameier med 21 eller flere seksjoner skal styret sørge for at det blir ført regnskap og utarbeidet årsregnskap og årsberetning i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i medhold av regnskapsloven.

§ 65. Plikt til å ha revisor Sameier med 21 eller flere seksjoner skal ha én eller flere statsautoriserte eller registrerte revisorer. I sameier med 20 eller færre seksjoner kan årsmøtet med vanlig flertall av de avgitte stemmene vedta at sameiet skal ha en revisor som er valgt av årsmøtet. Årsmøtet velger revisor. Revisoren tjenestegjør inntil annen revisor er valgt.

Dersom sameiet har statsautorisert eller registrert revisor, gjelder bestemmelsene i revisorloven så langt de passer.

Kapittel X. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover § 66. Ikrafttredelse Loven gjelder fra den tiden1 Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner. 1 Fra 1 jan 2018, med unntak av § 9, som trer i kraft 1 juli 2018 iflg. res. 15 sep 2017 nr. 1393.

§ 67. Overgangsbestemmelser § 3 første og annet ledd gjelder ikke dersom bruksretten er stiftet før lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner trådte i kraft. Utvidelse, fornyelse eller forlengelse regnes som stiftelse av ny bruksrett hvis brukeren ikke hadde krav på endringen. § 3 tredje og fjerde ledd gjelder ikke dersom panteretten har fått rettsvern mot seksjonseiernes kreditorer før loven her trer i kraft. § 3 sjette ledd gjelder ikke for særskilt eiendomsrett som er lovlig stiftet før lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner trådte i kraft. §§ 7 og 8 og kapitlene III og IV gjelder ikke for seksjonering som skjer i samsvar med søknad som er satt frem før loven her trer i kraft. Slike søknader skal behandles etter lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner. Eierseksjonssameier som omfattes av loven her, har rett til å registrere seg i Foretaksregisteret uavhengig av første og annet punktum. Påbudte vedtekter etter § 26 annet ledd må vedtas senest ett år etter at loven her trer i kraft. Lovbestemt panterett etter lovens § 31, jf. panteloven § 6-1 tredje ledd, står tilbake for heftelse som hadde fått rettsvern mot seksjonseiernes kreditorer før lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner trådte i kraft, om ikke annet følger av alminnelige prioritetsregler. § 52 første ledd medfører ingen endringer i stemmereglene i eierseksjonssameier hvor seksjonering har skjedd i samsvar med søknad som er satt frem før lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner trådte i kraft. I slike sameier kan det likevel fastsettes i vedtektene at § 52 første ledd skal gjelde, forutsatt at alle seksjonseierne uttrykkelig samtykker. For kjøperett som er utløst før loven trer i kraft, gjelder reglene i lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner kapittel III selv om kjøperetten ikke er gjort gjeldende. §§ 34, 35, 36 og 37 gjelder ikke når den handlingen eller den unnlatelsen som førte til skaden, skjedde før loven trer i kraft. Avtaler eller bestemmelser som er i strid med loven her, opphører å gjelde senest ett år etter at loven trer i kraft, om ikke annet går frem av loven. Eksisterende avtaler om midlertidige eneretter til å bruke fellesareal som kommer i strid med trettiårsbegrensningen i § 25 femte og sjette ledd består, men ikke lenger enn tretti år fra lovens ikrafttredelse. 0 Endret ved lov 10 apr 2019 nr. 13 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 10 apr 2019 nr. 474).

§ 68. Endringer i andre lover

Fra det tidspunktet loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

KJØPETILBUD

Forbrukerinformasjon om budgivning Sist oppdatert med virkning fra 1. januar 2014, i forbindelse med ikrafttredelse av endringer i eiendomsmeglingsforskriften.

Heimdal Eiendomsmegling AS avd. Rosten

FOR EIENDOMMEN: LEANGEN TRAVBANE ‑ Bygg A, A202 Adresse: 7044 TRONDHEIM

Meglerforetak:

Petter Bang Møllersen

Saksbehandler: 911 22 590

1‑23-1978

Telefon / Mobil: pm@hem.no E-post:

Oppdragsnummer:

Informasjonen er utarbeidet av Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Den Norske Advokatforening ved Eiendomsmeglingsgruppen, Eiendomsmeglerforetakenes Forening og Norges Eiendomsmeglerforbund, på grunnlag av blant annet forskrift om eiendomsmegling § 6-3 og § 6-4. Nedenfor gis en oversikt over de retningslinjer som forbrukermyndighetene og organisasjonene anbefaler benyttet ved budgivning på eiendommen. Avslutningsvis gis også en kort oversikt over de viktigste rettsreglene tilknyttet budgivning. Før det legges inn bud på eiendommen oppfordres budgiver til å sette seg inn i all relevant informasjon om eiendommen, herunder eventuell salgsoppgave og teknisk rapport med vedlegg.

GJENNOMFØRING AV BUDGIVNING UNDERTEGNEDE GIR HERVED FØLGENDE BUD PÅ OVENNEVNTE EIENDOM: Kjøpesum

Beløp med bokstaver

1. På forespørsel vil megler opplyse om aktuelle bud på eiendommen, herunder om relevante forbehold.

+ omkostninger iht. opplysninger i salgsoppgaven Dette budet er bindende for undertegnede frem til og med den

Kl.

Dersom annet ikke er angitt gjelder budet til kl. 15.00 første virkedag etter siste annonserte visning. I forbrukerforhold vil bud med kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning ikke bli videreformidlet til selger Eventuelle forbehold:

Undertegnede er kjent med at selger står fritt til å godta eller forkaste ethvert bud. Likeledes er undertegnede klar over at budet er bindende for budgiver når det er kommet til selgers kunnskap. Handelen er juridisk bindende for begge parter dersom budet aksepteres innen akseptfristen. Undertegnede er kjent med at budjournalen vil bli forelagt kjøper og selger når handel er sluttet. Ønsket overtakelsesdato:

3. Et bud bør inneholde eiendommens adresse (eventuelt gnr/bnr), kjøpesum, budgivers kontaktinformasjon, finansieringsplan, akseptfrist, overtakelsesdato og eventuelle forbehold som for eksempel usikker finansiering, salg

Budet baseres på opplysninger og salgsvilkår som fremkommer av salgsoppgave m/vedlegg

Kjøpet vil bli finansiert slik: Låneinstitusjon:

2. Alle bud skal inngis skriftlig til megler, som formidler disse videre til oppdragsgiver. Kravet til skriftlighet gjelder også budforhøyelser og motbud, aksept eller avslag fra selger. Før formidling av bud til oppdragsgiver skal megler innhente gyldig legitimasjon og signatur fra budgiver. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt for budgivere som benytter e-signatur, eksempelvis BankID eller MinID. Med skriftlige bud menes også elektroniske meldinger som e-post og SMS når informasjonen i disse er tilgjengelig også for ettertiden.

av nåværende bolig ol. Normalt vil ikke et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er avklart. Konferer gjerne med megler før bud avgis. 4. Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. I forbrukerforhold (dvs. der oppdragsgiver er forbruker) skal megleren ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Etter denne fristen bør budgivere ikke sette en kortere akseptfrist enn at megler har mulighet til, så langt det er nødvendig, å orientere oppdragsgiver, budgivere og øvrige interessenter om bud og forbehold. Det bør ikke gis bud som diskriminerer eller utelukker andre budgivere. Dersom bud inngis med en frist som åpenbart er for kort til at megleren kan avvikle budrunden på en forsvarlig måte som sikrer oppdragsgiver og interessenter et tilstrekkelig grunnlag for sine handlingsvalg, vil megler fraråde budgiver å stille slik frist.

5. Megleren vil uoppfordret gi sin vurdering av det enkelte bud overfor oppdragsgiveren, når budet er gitt innenfor fristene i punkt 4. 6. Megleren skal så langt det er nødvendig og mulig holde budgiverne skriftlig orientert om nye og høyere bud og eventuelle forbehold. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgivere at budene deres er mottatt. 7. Etter at handel har kommet i stand, eller dersom en budrunde avsluttes uten at handel er kommet i stand, kan en budgiver kreve kopi av budjournalen i anonymisert form. 8. Kopi av budjournal skal gis til kjøper og selger uten ugrunnet opphold etter at handel er kommet i stand. Dersom det er viktig for budgiver å bevare sin anonymitet, bør budet fremmes gjennom fullmektig.

Referanse og tlf nr:

Lånt kapital:

Egenkapital:

Totalt:

Egenkaptitalen består av:

 Salg av nåværende bolig eller fast eiendom  Disponibelt kontantbeløp (bankinnskudd)

Jeg gir bud som

 Forbruker

 Ledd i næringsvirksomhet / Juridisk person (selskap)

Navn:

Fødselsdato:

Adr:

Postnr:

Sted:

Postnr:

Sted:

Tlf:

E-post:

Tlf:

E-post:

Dato:

Sign:

Dato:

Sign:

Kopi av legitimasjon

VIKTIGE AVTALERETTSLIGE FORHOLD 1. Det eksisterer ingen angrerett ved salg/kjøp av fast eiendom. 2. Når et bud er innsendt til megler og han har formidlet innholdet i budet til selger (slik at selger har fått kunnskap om budet), kan budet ikke kalles tilbake. Budet er da bindende for budgiver frem til akseptfristens utløp, med mindre budet før denne tid avslås av selger eller budgiver får melding

om at eiendommen er solgt til en annen (man bør derfor ikke gi bud på flere eiendommer samtidig dersom man ikke ønsker å kjøpe flere enn en eiendom). 3. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.

4. Når en aksept av et bud har kommet frem til budgiver innen akseptfristens utløp er det inngått en bindende avtale. 5. Husk at også et eventuelt bud fra selger til kjøper (såkalte "motbud"), avtalerettslig er et bindende tilbud som medfører at det foreligger en avtale om salg av eiendommen dersom budet i rett tid aksepteres av kjøper.

Har du spørsmål om denne boligen? AVDELINGSLEDER NYBYGG OG EIENDOMSMEGLER

Petter Bang Møllersen 911 22 590 pm@hem.no