Gyldendals nye læremidler for ungdomstrinnet til skolestart 2020

Nye lĂŚremidler til fagfornyelsen Nyheter for ungdomstrinnet

Kor digital vil du vere? I 2013 satte regjeringa ned eit utval, seinare omtalt som Ludvigsenutvalet, som skulle sjå på læreplanane i fag opp mot krav til kompetanse i eit framtidig samfunns- og arbeidsliv. Utvalet peikte på at det er eit stort behov for å fornye læreplanverket om skulen skal klare å ruste elevane til eit samfunn der endringane går stadig raskare.

Vi i Gyldendal har følgt læreplanprosessen tett. Vi har også vore ute i skulen og snakka med lærarar om korleis faga og undervisningspraksisen bør endre seg. Vi gjer for tida gjennomgripande endringar i eksisterande læreverk som Kontekst, Maximum og Enter, og vi «Du som lærar skal alltid utviklar heilt nye læreverk i samfunnsfag og naturfag: kunne tilpasse læreverket slik Relevans og Element.

at du får det beste lærings­

Vi ønskjer å legge til rette for at dine elevar gjennom utbyttet hos dine elevar.» arbeid med våre læreverk skal utvikle ei solid, fagleg forståing som varer livet ut. Elevane skal få trening i å tenkje sjølvstendig rundt problemstillingar både i, og på tvers av, fag. Vi vil legge til rette for at elevane dine skal kunne arbeide problemløysande og utforskande gjennom eit mangfald av kjelder og ressursar tilrettelagt for slikt arbeid. Ei anna viktig målsetjing for oss er at Gyldendal sine læreverk skal vere ein god reiskap i kvardagen. Du som lærar skal alltid kunne tilpasse læreverket slik at du får det beste læringsutbyttet hos dine elevar. I den digitale læreverksplattforma vår, Skolestudio, tilbyr vi eit stort utval av skreddarsydde læringsressursar tiltenkt eit mangfald av elevar. Som lærar kan du derfor bruke det du meiner er hensiktsmessig i møte med di elevgruppe. Eleven får på si side ein større variasjon og mangfald av læringsressursar i ­Skolestudio enn det boka, av naturlege grunnar, kan gi. Skolestudio vil, i tillegg til å presentere kjernestoffet i faget, tilby aktualitetar, film og animasjonar, interaktive oppgåver og lydfiler – for å nemne noko. Dette er ressursar som gjer faget meir ­interessant, og det å lære det enklare, for eleven.

I Gyldendal er vi overtydd om at det ikkje er valet knytt til analoge eller ­digitale ­ressursar som avgjer kvaliteten på undervisninga i skulen. Vi ønskjer derfor å tilrettelegge for at du som lærar kan finne dei ressursane du meiner er best for deg og dine elevar. Du kan bruke bok som utgangspunkt, du kan velje Skolestudio og gå heildigitalt – eller du kan kombinere bok med digitale støtteressursar. Uansett kva du veljer: Vi i Gyldendal ønskjer å tilby deg og dine elevar dei beste verktøya å arbeide med for å skape læring for framtida. Vennleg helsing Ingrid Oos Hove, redaksjonssjef

KRONIKK

Klar til fagfornyelsen? Vi nærmer oss oppstart av skoleåret 2020. Vi i skolen skal forstå og tolke de nye læreplanene og videreutvikle vår praksis.

Vi må forholde oss aktivt til spørsmålet: Hvilken undervisning fører til best læring og størst opplevelse av mestring for elevene? Og kanskje viktigst av alt: Hvordan kan vi gjøre innholdet relevant og legge til rette for at elevene håndterer livet nå og i framtiden? I en hektisk skolehverdag, kan det være lett å miste dette helhetlige perspektivet og gå seg vill i kortsiktige læringsmål. Fagfornyelsen skal bidra til at vi har med oss helheten i alt vi gjør.

Elever som har en aktiv rolle i egen læring og får lære med hele seg gjennom utforsking og praktiske og skapende læringsaktiviteter, trives ofte bedre og blir mer motiverte. Mange skoler og lærere har mye kompetanse og verdifull erfaring som er viktig å løfte fram i møte med nye læreplaner og elevrollen som beskrives. Forhåpentligvis vil nye kjerneelementer fungere som kompass, og føre til spennende faglige samtaler som videreutvikler pedagogisk praksis.

De nye læreplanene er mindre detaljerte enn tidligere, og det skal brukes mer tid i skolen på å forstå og utforske de viktigste begrepene og metodene både i og på tvers av fag. Elevene skal få tid til å gå i dybden. De skal arbeide med lærestoff, faglige problemstillinger eller tema fra flere vinkler. Vi skal legge til rette for dybdelæring. Et viktig begrep i de nye læreplanene er kompetanse­ begrepet. Vi har allerede en kompetansebasert læreplan, men begrepet er nå videreutviklet. Kompetanse defineres i LK20 som det å «kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning». Det å anvende (altså overføre) det man har lært i nye sammenhenger og situasjoner, er tydeligere presisert. Også kritisk tenkning, det å forholde seg granskende til informasjon og hvordan kunnskap blir til, er løftet fram. Hva innebærer dette i praksis?

Å legge til rette for å bygge kompetanse stiller store krav til hvordan vi som lærere planlegger gode lærings­forløp. Vi skal gi elevene muligheter til å utforske komplekse problemstillinger og oppleve hvordan kunnskap og ferdigheter fra flere fag­områder kan være en nøkkel. Hvordan skal vi møte denne forventningen? Tverrfaglig tilnærming kan være en mulig vei å gå, men det er ikke den eneste veien til å se sammenhenger i og på tvers av fag. Handlingsrommet til skolene og oss lærere, er stort. Uansett hvilke metoder vi måtte velge, må vi gjøre oss noen nye erfaringer. Det tar tid å endre praksis, av og til er det også vondt. Jeg håper derfor at vi senker skuldrene i møte med nye læreplaner. Tør å diskutere og reflektere i og på tvers av fagområder. Tar med det pedagogiske gullet, utfordrer hverandre og skaffer oss nye erfaringer i møte med nye forventninger og rammer. Først da vil vi oppleve i praksis hvilket handlingsrom de nye læreplanene gir.

Hva er de største endringene?

Hva krever fagfornyelsen av oss som lærere?

LK20 Fagfornyelsen er mer enn fornying av fagene. De ulike delene av læreplanverket skal i større grad ses i sammenheng med hverandre, og grunnsynet i overordnet del beskriver mange veier til kunnskap og kompetanse. Vi skal legge til rette for læringsprosesser med varierte tilnærminger i og på tvers av fag og der ­lærelyst, kreativitet, skaperglede og utforskertrang står sentralt. Det å samarbeide om å finne løsninger, det å tørre å prøve og feile, er viktige grunnprinsipper.

4

Utforsk og ta i bruk handlingsrommet!

KATHINKA BLICHFELDT Senter for livslang læring, Høgskolen i Innlandet

SKOLESTUDIO

6

SKOLESTUDIO

Det er mange veier til læring – i Skolestudio finner du din vei Skolestudio er Gyldendals nye digitale læringsmiljø for fagfornyel­ sen. ­Elevene skal oppleve mestring og gleden ved å lære når de jobber, ­produserer, u ­ tforsker og samarbeider i Skolestudio. Som lærer kan du sette sammen ­innhold på tvers av fag og trinn – og bli din egen redaktør.

Mange lærere har sagt til oss at de ønsker seg lære­ midler som er mer fleksible, og som i større grad enn nå gjør det enklere å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev. Kanskje savner du også et sted som samler rikt og relevant innhold på tvers av fagene dine? Skolestudio skal gjøre det enklere for deg å tilpasse undervisningen din til hver enkelt elev. Vi vet at det etterlyses læremidler som gjør det enklere å jobbe tverrfaglig og synliggjør hvilke kompetansemål det jobbes med. Alt dette har vi med oss når vi lager Skolestudio. Innhold i Skolestudio publiseres i takt med læreverkenes utgivelsesplaner. Du velger selv om du vil kombinere bøker med Skolestudio, eller om du velger en heldigital løsning i takt med våre trinnvise utgivelser til fagfornyelsen. Uansett valg har du fra skolestart 2020 gratis tilgang på en rekke funksjoner i Skolestudio: • Du kan endre innholdet slik at det passer med din egen plan. • Du kan enkelt dele egne undervisningsopplegg med dine kollegaer. • Du kan tilpasse innholdet i læreverkene til ulike elevgrupper og enkeltelever etter behov.

• Du kan søke frem innhold på tvers av fag. • Du har tilgang til faginnhold på flere trinn, slik at du det blir enklere for deg å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev. I Skolestudio finner du alle våre læreverk til fag­ fornyelsen. Maximum i matematikk, ­Kontekst i norsk, Enter i engelsk og våre nyheter Element i naturfag og Relevans i samfunnsfag.

Fleksibilitet Rikt og relevant innhold Enkelt å tilpasse

Les mer på skolestudio.no

7

Foto: Ingeborg Thorsland

MAXIMUM: MATEMATIKK 8–10

MATEMATIKK 8–10

Praktisk, u ­ tforskende og problemløsende ­matematikk I Maximum undrer elevene seg, de er kreative og oppdager m ­ atematikken sammen. Dette gir motivasjon og mestring!

Tilrettelagt for alle elever Elevene oppdager s­ ammenhengene i faget Samarbeid og utforsking i sentrum Åpne og rike oppgaver Mengdetrening gjennom adaptiv teknologi

Fra skolestart 2020 vil Maximum bli en del av Skolestudio, vårt nye digitale læringsmiljø. I Skolestudio finner elever og lærere fagstoffet med ressurser, som filmer og digitale verktøy, som GeoGebra, programmering, konkreter og arbeids­ flate. Læreren vil i tillegg finne lærerveiledning og fasit, prøver, filmer, undervisningsopplegg og flere oppgaver til elevene. Elevene får tilgang til Maximum Smart Øving via Skolestudio. Du velger selv om du vil kombinere bøker med Skolestudio, eller om du velger en heldigital løsning i takt med våre trinnvise utgivelser til fagfornyelsen.

Les mer på gyldendal.no/maximum

Maximum 2. utgave har flere aktiviteter, mer problem­løsning og utforsking, og åpne og rike oppgaver med lav inngangsterskel. Elevene får mulighet til å gå i dybden og se sammenhenger mellom fagområder og tema. I likhet med 1. utgaven tilbyr vi en variert matematikkopplæring med vekt på relasjonell forståelse og arbeid med faget innenfor lærings­ fellesskapet. Elevene vil bli utfordret på å forstå egen læringsprosess, og læreren får mulighet til å bruke ulike vurderingsmåter og vurderingssituasjoner. Matematikk er et viktig fag for å videreutvikle elevenes kritiske tenking, slik at de kan ta egne valg i livet og forstå omverdenen. For å utvikle kritisk tenking må elevene vurdere egne og andres resonnementer og forslag til løsninger på problemer. Vi legger til rette for aktivt deltakende elever som stiller spørsmål og reflekterer over egen læring og utvikler et mangfold av strategier. Gjennom økt samarbeid får elevene mulighet til å diskutere, argumentere, resonnere og lytte til andres resonnementer og argumenter. Elevene skal bli vant til å sette ord på egen læring, og dermed øke sin forståelse og bevissthet om hva de kan og hva de ennå ikke har lært. Maximum 8 består av fire temaer. Vi legger til rette for å komme dypere inn i hvert tema ved å anvende matematikken for å løse problemer og samtidig se sammenhenger til andre deler av faget. 9

MAXIMUM: MATEMATIKK 8–10

MATEMATIKKORD Tallmønster Tallfølge Figurtall Figurnummer Formel Symbol Algebraisk uttrykk Variabel Konstant Generalisere Algoritme Syntaks

Hvert tema starter med en utforskende samarbeids­ oppgave. Oppgaven er ment som en smakebit på hva temaet inneholder. Det er også en liste med matema­ tikkord. De kan brukes i en matematisk samtale for å bevisstgjøre forkunnskapene til elevene.

2 Kjeglene i bowling danner et trekantmønster. 10 kjegler er satt opp i fire rader som 1 + 2 + 3 + 4 kjegler.

Algebra 2

Hvor mange kjegler trenger du hvis du skal lage en kjempebowling med 50 rader? 3

Maximum 8

Utforsking av mønstre

AKTIVITET

HER SKAL DU LÆRE Å

Figur 1

• kjenne igjen, beskrive og fortsette mønstre av figurer og tall • forklare med ord, formler og symboler hvordan mønstre er bygget opp

2.1

Alle deltemaene starter med læringsmål som tar utgangs­ punkt i kompetansemål og kjerneelementer. Den første oppgaven elevene møter i deltemaet, er alltid en samarbeidsoppgave. Fag­tekstene er framhevet og avsluttes alltid med et refleksjonsspørsmål.

Figurene nedenfor likner på hverandre. For hver nye figur trengs det flere brikker.

Utforsking av figurtall Samarbeid to eller tre sammen. Dere trenger • tellebrikker • A3-ark

Figur 2

Fremgangsmåte 1 Bruk tellebrikker og bygg og utforsk mønsteret. Figur 1 figurtall antall enheter en figur er satt sammen av

Figur 2

Figur 3

Figur 4

2 Tegn og beskriv hvordan mønsteret er bygget opp. 3 Hvordan blir mønsteret videre? Systematiser tallmønsteret i en tabell.

a Samarbeid med en annen, og tegn eller bygg figur 5 og figur 6.

4 Diskuter hvordan figur nummer 8 ser ut. Finn ut hvilket figurtall figur 8 har.

b Beskriv for hverandre hvordan dere kan bygge neste figur ut fra

5 Lag egne figurer etter følgende instruksjoner:

figuren foran.

tallmønster det mønsteret/ systemet som bygger opp en tallfølge, det vil si tall i en bestemt orden

Figur 3

• Lag en grunnfigur.

c Diskuter hvordan mønsteret kan beskrives, og skriv figurtallene etter

• Bestem hvordan figuren skal vokse, slik at de som ser de tre første figurene, kan forstå

hverandre som et tallmønster.

Aktiviteter og oppdrag finnes flere steder i alle tema. Disse sidene har flere formål. De skal inspirere og motivere, og samtidig gi elevene en alternativ inn­ fallsvinkel til fagstoffet.

hvordan de kan lage den fjerde figuren og alle figurer etter dette. • Tegn en skisse av de tre første figurene, og skriv opp de tre første figurtallene.

Når du nå skal utforske mønstre, skal du se på hvordan figurer som er laget av pinner, klosser, brikker, streker eller liknende, kan «oversettes» til tallmønstre. Da du skulle beskrive figurene i oppgave 2.1, brukte du sannsynligvis tall i beskrivelsen din. Kanskje sa du at «hver ny figur blir dannet ved at du legger på tre nye brikker», eller noe som liknet på det. Når du teller hvor mange deler hver figur består av, vil du oppdage at tallene danner et mønster. Vi kaller disse tallene for figurtall. Tall som følger etter hverandre i en bestemt orden, kalles en tallfølge.

6 Bytt mønster med en annen gruppe og finn figur nummer 4 i hverandres tallmønster. 7 Diskuter og bli enige om en setning for det neste figurtallet når dere kjenner det forrige, slik at dere kan regne ut figurtallet bare dere vet hvilket nummer det er. 8 Bruk A3-arket og lag en plakat med figurene dere har utforsket, og det dere har funnet ut. Presenter deres egen plakat for andre elevgrupper.

Hvordan kan du beskrive mønsteret i tallfølgen i oppgave 2.1?

4

Maximum 8

2.8

SLIK SKRIVER DU DET

a Finn figurtallene til figur 2, 3 og 4. Bruk symbolene f2, f3 og f4.

Figurene er laget av pinner. Hvis du teller hvor mange pinner det er i hver figur, vil du oppdage at figurtallene danner et mønster.

Slik skriver du det og Slik kan du tenke viser veien fra ­problemstilling til løsnings­ forslag.

Figurtallet til figur 1 er 5, fordi det er 5 brikker i figuren. Vi skriver dette f1 = 5. Figur 1

b Tenk deg at du vet figurtallet til en bestemt figur som følger dette mønsteret. Beskriv med ord hvordan du finner det neste figurtallet. c Du får vite at f15 = 61. Finn f16.

Figur 1

Figur 2

d Diskuter to eller tre sammen. Hvordan kan dere finne f20 uten å regne ut de første 19 figurtallene?

Figur 3

e Diskuter to eller tre sammen. Lag en formel for fn, og regn ut f80.

a Lag en tabell og fyll ut figurtallene for figur 1, 2, 3 og 4. figurnummer et tall som står for nummeret i rekken av figurer

b La n stå for et hvilket som helst figurnummer. Skriv en formel for figurtall nummer n, fn

formel uttrykk med tall og symboler som beskriver sammen­ henger i matematikk

Løsningsforslag

f

2.9

a Når du teller hvor mange pinner det er i de ulike figurene, ser du at tabellen kan fylles ut slik: Figur

symbol et tegn, for eksempel en bokstav, som brukes for at det skal bli enklere og mer oversiktlig å skrive matematikk

Symbol

Figurtall

1

f1

3

2

f2

5

3

f3

7

f4

9

4

Figur

Antall pinner = figurtallet

1

f1 = 3 = 2 + 1 = 2 ∙ 1 + 1

2

f2 = 5 = 2 + 1 = 2 ∙ 2 + 1

3

f3 = 7 = 2 + 1 = 2 ∙ 3 + 1

4

f4 = 9 = 2 + 1 = 2 ∙ 4 + 1

Hvis du skriver figurtallene slik som i tabellen over, ser du at figurtallet til en bestemt figur er 2 ganger figurnummeret pluss 1. Da blir dette formelen for antall pinner i figur n:

Beskriv tallmønstrene med ord, og finn f5 og f6 i hvert tallmønster. a 1, 5, 9, 13, …

e 2, 7, 12, 17, …

i

b 10, 20, 30, 40, …

f 5, 15, 25, 35, …

j 1, 3, 6, 10, 15, …

1, 9, 25, 49, …

Figur 3

2.10

b

Figur 2

Diskuter to eller tre sammen. Finn n når fn = 121.

c 1, 4, 9, 16, …

g 1, 2, 4, 7, 11, …

k 2, 10, 50, 250, …

d 100, 98, 96, 94, …

h 1001, 995, 989, 983, …

l

9, 3, 1, 1/3, …

Hva er formelen for dette mønsteret av rektangeltall? Hvilken eller hvilke av elevene har rett?

Du finner det neste tallet ved å legge til det dobbelte av det forrige, det vil si n + 2n

Hver figur har lengde én mer enn bredden. Formelen blir n(n + 1).

Hver figur består av et kvadrattall + tallet selv. Formelen blir da n2 + n.

fn = 2 ∙ n + 1

8

10

Maximum 8

9

Varierte oppgavetyper skal stimulere elevenes kreativitet og utforsker­ trang. ­Enkelte oppgaver er differensiert i tre nivåer, slik at elever med ulikt prestasjonsnivå kan arbeide i det samme læringsfelles­ skapet. Digitale verktøy, som GeoGebra, regneark og ­programmering, er en integrert del av oppgavene der det er naturlig.

MAXIMUM: MATEMATIKK 8–10

Kort sagt Du skal kunne

Eksempel

Løsningsforslag

kjenne igjen mønstre av figurer og tall

Hva slags mønster er dette?

Mønsteret er kvadrater med sider 1, 2, 3 og 4. Tallene er de fire første kvadrattallene

fortsette mønstre

Hva er det neste tallet?

1

4

9

16

2, 3, 6, 11, 18, …

Forskjellen mellom tallene er 1, 3, 5 og 7. Forskjellen mellom 18 og neste tall er 9. Det neste tallet er 18 + 9 = 27

forklare med ord, formler og symboler hvordan mønstre er bygd opp

Figurtallene er f1 = 4, f2 = 7

Du kan bruke bokstaver til å lage formler som beskriver mønstre.

Hvert tall er 3 større enn tallet foran. Det begynner med tallet 4

Når du skal finne et tallmønster, skal du 1 finne det som er felles for tallene som danner et mønster 2 finne ut hvordan du kan finne det neste tallet i mønsteret

og f3 = 10

Finn figurtallene til figurene. Skriv med ord hvilket mønster figurtallene danner. Lag følgeformel og direkteformel for figurtall nummer n.

Følgeformelen for figur nummer n er fn = fn – 1 + 3 Direkteformelen for figur nummern er fn = 1 + n ∙ 3 = 1 + 3n

3 lage en formel for tallene i mønsteret når du vet hvilket nummer tallet har

Maximum Smart Øving 5 • Algebra og likninger

33

Kort sagt oppsummerer det faglige innholdet til kapitlet ved å vise eksempler med løsningsforslag tilknyttet hvert av læringsmålene.

Se sammenhenger 2.82

Monosakkarid og polysakkarid Druesukker finnes naturlig i frukt. Druesukker kalles også for glukose. Vi kaller det et monosakkarid fordi det består av én sukkerenhet med molekylformelen C6H12O6. Strukturformelen kan tegnes slik. a Samarbeid to og to. Lag en forklaring på sammenhengen mellom molekylformelen og strukturformelen. b

2.83

I naturen dannes det ofte større molekyler ved at flere glukosemolekyler bindes sammen. Slike molekyler kalles polysakkarider. Hver gang to glukoseenheter bindes sammen, løsrives det et vannmolekyl (H2O).

Å lage en tallgåte a Lag et mystisk triks som gir samme sluttsvar uansett hvilket tall du starter med. b Vis med brikker eller algebra at trikset virker uansett hvilket tall du starter med c Test ditt «mystiske triks» på en annen i klassen.

2.84

Vennene til Magnus Magnus har k kr. Finn algebraiske uttrykk for hvor mye penger kameratene hans har når a Alexander har 20 kr mer enn Magnus. b Oliver har dobbelt så mye penger som Magnus. c Kristian har halvparten så mye penger som Magnus. d Emil har 10 kr mindre enn Magnus. e Isak har tre ganger så mye penger som Magnus. f Magnus har 55 kr. Bruk uttrykkene i a–e for å finne ut hvor mye penger de fem kameratene til Magnus har.

5 • Algebra og likninger

35

I Se sammenhenger vil elevene anvende ­kompetansen sin i nye sammenhenger og oppdage og drøfte sammenhenger både i faget og mellom matematikk og andre fag.

– gir mulighet for mengdetrening tilpasset elevens nivå Smart Øving gir hver elev et personlig læringsforløp og gir deg som lærer en kontinuerlig oversikt over elevens mestring. En klasse kan ha like mange nivåer som elever. I en hektisk hverdag er det ofte utfordrende å tilpasse oppgavene til alle de ulike nivåene. Med Smart Øving plasseres eleven i sentrum. Elever som viser mestring av et lærestoff, får oppgaver fra mer avanserte læringsmål, mens de som trenger det, først og fremst får hjelp til å tette hull i sin kompetanse, slik at de kan bygge videre på denne kompetansen. Elevene jobber derfor alltid med oppgaver som gir best utvikling for nettopp dem. Elevens personlige læringsforløp er basert på et kraftig verktøy for læringsanalyse som kartlegger elevenes kompetanse med utgangspunkt i læringsmålene. I et omfattende system, som Smart Øving, kan eleven sendes flere trinn nedover til de læringsmålene elevene har best utbytte av å jobbe med. Når disse forutsetningene er på plass, sendes eleven tilbake til de aktuelle læringsmålene, og kan nå arbeide fruktbart med dem. Smart øving frigjør tid som elevene kan bruke til å konsentrere seg om samarbeid, utforsking, problemløsning og refleksjon over prosessene i matematikk.

For mer informasjon og hvordan du kan komme i gang med Maximum Smart Øving, se smartoving.no

11

Foto: Ingeborg Thorsland

ELEMENT: NATURFAG 8–10

NATURFAG 8–10

Nyhet! Åpne og utforskende oppgaver gjør natur­ fag relevant Eleven får økt ­forståelse og ser sammenhenger Konkrete, illustre­ rende eksempler og tilpasset språk Oppdatert, korrekt og i samsvar med fagfornyelsen

Fra skolestart 2020 vil Element bli en del av ­Skolestudio, vårt nye digitale læringsmiljø. Du velger selv om du vil kombinere bøker med S­ kolestudio, ­e­ller om du velger en heldigital løsning i takt med våre trinnvise utgivelser til fagfornyelsen.

Aktiverende og ­engasjerende naturfag Element vekker interesse og bygger naturfaglig kunnskap hos elevene. Varierte forsøk og aktiviteter lar elevene oppleve at naturfag er et ­praktisk og spennende fag. Element gir elevene dine en solid grunnleggende forståelse av sentrale naturfaglige tema og arbeidsmetoder og et godt utgangspunkt for å se de store sammenhengene i faget. Alle tema belyses grundig ved hjelp av konkrete eksempler som elevene kan forstå, og sentrale begreper behandles flere ganger i nye kontekster. Element lar elevene gå i dybden på naturfaglige problemstillinger gjennom naturlig progresjon fra 8. til 10. trinn. Slik hjelper Element elevene til å se ulike tema i sammenheng og legger til rette for en stadig dypere forståelse av fagstoffet. Alle kapitlene i Element har et mangfold av oppgaver i ulik vanskelighetsgrad og mange aktiviteter og forsøk å velge mellom. Det er et viktig mål for oss at læreverket skal være praktisk rettet. I dette ligger det at eleven skal bli utfordret til å tenke selv og delta aktivt i alle deler av læringsprosessen, ikke bare gjennom å delta i forsøk, men også ved at verket tilbyr ulike måter å jobbe på og hele tiden legger vekt på å vekke elevenes ettertanke, interesse og engasjement.

Les mer på gyldendal.no/element 13

ELEMENT: NATURFAG 8–10

Element 8 består av seks kapitler som alle inneholder fagtekst med bilder, figurer og spørsmål, et sammendrag, oppgaver, aktiviteter og forsøk.

Element legger til rette for arbeid med viktige begreper:

4

Jorda

Planeten vår

finnes det så mange vulkaner på Island? er det som som Hvorfor finnes det så mangeHvorfor vulkaner på Island? HvaHvaer det gjør at flaskepost som kastes i havet i Florida, kan dukke opp langsikysten i Norge? Og hva er egentlig drivhuseffekten? I dette gjør at flaskepost som kastes havet i Florida, kan dukke opp kapitlet vil du lære om hvordan jorda er bygd opp, hvordan havet oppfører og hva som skjer i luftlaget rundt jorda. langs kysten i Norge? Og hva er seg, egentlig drivhuseffekten? I dette kapitlet vil du lære om hvordan jorda er bygd opp, hvordan havet oppfører seg, og hva som skjer i luftlaget rundt jorda. Mesteparten av jordas overflate er dekket av hav, men noen steder stikker landområder opp av havet. Store, sammenhengende landområder kaller vi kontinenter. Ved å lære hva som skjer når kontinentene beveger seg, vil du forstå mer om hvorfor jorda ser ut som den gjør med fjell, hav og landområder. Du vil også lære om hvordan luft- og havstrømmer påvirker klimaet ulike steder på kloden.

Mesteparten av jordas overflate er dekket av hav, men noen steder stikker landområder opp av havet. Store, sammenhengende landområder kaller vi kontinenter. Ved å lære hva som skjer når kontinentene beveger seg, Kjøttetende vil du forstå mer om hvorfor jorda ser ut som den gjør planter spiser medorganismer fjell, hav og landområder. Du vil også lære om andre Jorda har forhvordan å få i seg luftviktige og havstrømmer påvirker klimaet ulike mange ulike typer klima. næringsstoffer. steder på kloden.

Cellekjerne

Viktige begreper • • • • • • •

Jordskorpeplater Platetektonikk Atmosfæren Drivhuseffekt Ozonlaget Klima Havstrømmer

Cellevegg Kloroplast

Viktige begreper • • • • • • •

Cellers oppbygning, fotosyntese og celleånding

124

Planteceller og dyreceller

Mitokondrie

Jordskorpeplater Platetektonikk Atmosfæren Drivhuseffekt Ozonlaget Klima Havstrømmer

Cellevæske Vakuole Cellemembran

Både planteceller og dyreceller har flere organeller. Noen organeller finner vi i begge celletypene, andre finner vi bare i planteceller.

Alle levende organismer trenger energi for å vokse, leve og formere seg. Planter kan ta opp energi direkte fra sollyset. De fleste andre organismer må spise planter eller JORDA 125 hverandre for å få energi til å leve. For at organismene skal kunne utnytte energien, skjer det en kjemisk reaksjon inne i cellene til både planter og dyr.

8

• Både planteceller og dyreceller har cellekjerne, cellevæske og cellemembran. I cellekjernen ligger arvestoffet som bestemmer egenskapene til organismen. Den næringsrike cellevæsken og cellemembranen bidrar til å holde organellene på plass i cellen. Cellemembranen er en tynn hinne rundt cellen som kontrollerer hvilke stoffer som får komme inn og ut av den.

Hvert kapittel har en oversikt over viktige begreper i kapitlet.

Særlig viktig markert medHer foregår celleåndingen. • Både fagstoff planteceller og er dyreceller har mitokondrier. celleåndingen frigjøres energi til organismen. en stiplet• IPlanteceller linje. har en cellevegg utenfor cellemembranen. Celleveggen beskytter cellen,

Celler og organeller Jorda harfor liv. Det betyr at alle organismer En celle er den minste enheten består av enten én eller flere celler. Cellene er med andre ord mange ulike byggesteinene i alle levende organismer. Inne i cellene finnes det typer klima.

• Jorda deles inn i ulike lag. Innerst er kjernen, så kommer mantelen, og ytterst ligger jordskorpa.

• Platetektonikk er teorien om at jorda er delt inn i jordskorpeplater som beveger seg.

• Rundt jorda har vi et gasslag som kalles atmosfæren. Dette gasslaget deles inn i den indre og ytre atmosfæren.

• Det finnes flere observasjoner som støtter teorien om platetektonikk. Man kan for eksempel se hvordan kontinentene passer sammen. I tillegg har mange av kontinentene både steintyper og dyr som ligner hverandre.

• Mesteparten av jordas overflate består av hav, men noen steder ligger det landområder over havoverflaten. Store, sammenhengende landområder kalles kontinenter.

• Atmosfæren består for det meste av nitrogen- og oksygengass. Det finnes også drivhusgasser som karbondioksidgass, vanndamp og metangass i atmosfæren.

• Jordskorpa er delt inn i store plater som kalles jordskorpe­ plater. Jordskorpeplatene deles inn i havbunnsskorpe og kontinentalskorpe.

• Atmosfæren beskytter oss mot farlig stråling fra sola og sørger for at jorda ikke blir for kald.

212

og gjør plantene stive. Celleveggen er plantenes skjelett. • Inne i planteceller finnes en væskefylt blære som kalles vakuole. Vakuolen og celleveggen gir plantecellen en fast form. Størrelsen på vakuolen kan variere. Noen planteceller, for eksempel de i frukt og bær, trenger plass til mye væske fordi planten lagrer vann, sukker og andre viktige stoffer i vakuolen. Det er vakuolene som gir farge og smak på frukt og bær.

ulike organeller, som er de forskjellige delene en celle består av. Alle disse delene utfører bestemte oppgaver. Planter og dyr er bygd opp av forskjellige typer celler, men mange av organellene i planteceller og dyreceller er like og har de samme oppgavene. Det er likevel noen organeller som skiller plante- og dyreceller. Planteceller har flere organeller som dyreceller ikke har.

Sammendrag

8

• Jordskorpeplatene beveger seg hele tiden litt. Tidligere var alle platene samlet i et superkontinent kalt Pangea. • Der jordskorpeplatene presses mot hverandre, kan det dannes foldefjell og fjellkjeder. • Der jordskorpeplatene glir fra hverandre, fører det til havbunnsspredning. Det betyr at ny havbunn dannes. I områdene hvor dette skjer, dannes midthavsrygger. • Der jordskorpeplater møtes, kan det dannes vulkaner. Dette skjer enten når platene glir fra hverandre, eller der én plate synker under en annen. • Der en havskorpe synker under en annen plate, kan det oppstå dyphavsgroper. • Når jordskorpeplatene beveger seg brått, kan det oppstå jordskjelv.

• Drivhuseffekten gjør at noe av varmestrålingen fra jorda tas opp av gasser i atmosfæren i stedet for å sendes ut i verdensrommet. Drivhuseffekten sørger for at vi har en gjennomsnittstemperatur på +15 grader på jorda.

• Planteceller har kloroplaster. Det er her fotosyntesen foregår. I fotosyntesen danner planten oksygen og druesukker ved hjelp av energien fra sollyset.

Ofte sier vi at mennesket er på toppen av næringskjeden. Hva mener vi med det? Kan du komme på noen tilfeller der det ikke stemmer?

JORDA 125

Sammenhenger i økosystemene Alle levende organismer trenger næring for å få nok energi til å leve, vokse og formere seg. Men hvordan fordeler egentlig energien seg mellom ulike organismer i et økosystem? Og hvor blir det av alle døde planter og dyr? Hvorfor er det noen dyr som spiser alt de kommer over, mens andre er kresne?

Næringskjeder

• Ved økt utslipp av drivhusgasser vil drivhuseffekten bli sterkere, og det fører til at gjennomsnittstemperaturen på jorda stiger. Dette kalles global oppvarming.

Planter blir spist av mange ulike dyr. Dyrene som spiser planter, blir igjen spist av andre dyr. En slik rekke av organismer som spiser hverandre, kalles en næringskjede. Når vi skal tegne næringskjeder, setter vi opp organismene som spiser hverandre, i rekkefølge med piler som peker mot den som spiser. Alle næringskjeder har sola som energikilde. Plantene utnytter energi i solstrålene og produserer næringsstoffer via fotosyntesen. Plantene kalles derfor for produsenter. Organismer som ikke kan produsere sin egen næring og energi, må skaffe seg det ved å spise andre. Disse kalles for konsumenter.

• I den øverste delen av atmosfæren ligger ozonlaget. Det er her noen av UV-strålene fra sola stoppes slik at færre solstråler treffer organismene som lever på jorda. • Klima beskriver hvordan været på et sted pleier å være over tid, mens vær er det du kjenner på kroppen her og nå. • Det er luftas bevegelse i den nedre delen av atmosfæren som skaper ulike typer klima. Vi deler jorda inn i sju ulike klimabelter med ekvator på midten. • Havstrømmer gjør at vannet i verdenshavene er i bevegelse.

156

Plantecelle

Dyrecelle

JORDA 157

8

Fagbegrepene forklares både i løpende tekst og i kapittelsammendraget og/eller i ordbiblioteket bakerst i boka.

Fagbegreper er markert med fet skrift og kursiv der de er forklart.

Bjørk

Bjørkmålerlarve

Spurv

Spurvehauk

▲ Tegningen viser et eksempel på en næringskjede. Pilen peker mot den som spiser og bort fra den som blir spist.

218

14

8

ØKOLOGI

213

ELEMENT: NATURFAG 8–10

Dybdelæring med ­Element i Skolestudio

Element aktiviserer og engasjerer:

Gibbonaper bruker høylytte rop for å tiltrekke seg en partner

I skolefaget naturfag inngår ulike naturvitenskapelige disipliner som integrerte deler av et felles fag. Dette gir gode muligheter for dybde­læring, da det lar oss behandle fag­overgripende problem­stillinger fra ulike perspektiver. En slik tilnærming legger til rette for at elevene får utvikle kunnskaper og hold­ ninger som gir dem mulighet til å reflektere over samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning.

Det koster å være kar I naturen er kampen for tilværelsen tøff. Alt handler om å overleve og få flest mulig barn. Men i naturen finnes det også mange dyr som skiller seg ut og har rare egenskaper som man ikke skulle tro var nyttige. En påfuglhann med sine store, fargerike og svært synlige halefjær vil skille seg ut i terrenget, og dette øker risikoen for at han blir spist. Så hvorfor finnes det dyr med slike ugunstige egenskaper? Det har vist seg at i noen dyrearter er hunnene svært kresne når de velger seg en partner å få barn med. Påfuglhunner velger heller hannene med fine farger, flotte mønstre og store fjær enn de hannene som er godt kamuflert. Derfor får hannene som er mest fargerike, paret seg, og det vil bli flere barn med lignende egenskaper. Men det hunnene synes er attraktivt hos hannene,

Påfuglhannen har store, fargerike fjær som gjør den attraktiv hos hunnene.

er ikke alltid det som er mest nyttig for å over­ leve lengst mulig. Påfuglhannens store, tunge og fargerike halefjær har blant annet ført til at de ikke lenger er gode flyvere. De kan fly korte strekninger, men holder seg mest på bakken. Når det som bestemmer om man får avkom, er om noen fra det andre kjønnet velger deg, kalles det seksuelt utvalg. På samme måte som med naturlig utvalg fører seksuelt utvalg til at arter

endrer seg. Men i stedet for at arten tilpasses miljøet, er det suksess hos det motsatte kjønn som fører til evolusjon. Det er ikke bare i fugleriket det finnes seksuelt utvalg. Gibbonaper med høylytte parings­ sanger, hvalrosser med store, tunge kropper og støttenner til å slåss med og manken til løvene – alt dette er eksempler på egenskaper som har utviklet seg gjennom seksuelt utvalg.

1 Hva er seksuelt utvalg?

190

8

Hos maurarten stalk­eyed ant har hannene øynene på stilker for å tiltrekke seg hunner.

2 Hvorfor kan det lønne seg å ha ugunstige egenskaper? 3 Hvorfor kan seksuelt utvalg drive utvikling av en art?

I slutten av hvert kapittel har Element en dobbeltside med en litt annerledes tekst. Denne teksten framstår mer populærvitenskapelig og lar eleven nærme seg temaet i kapitlet gjennom et konkret eksempel. Dette eksemplet gir en annen vinkling på temaet enn det den vanlige lærebokteksten gjør.

Aktiviteter og forsøk Tettheten til væsker

Tettheten til faste stoffer

Innledning I dette forsøket skal du lære en metode for å bestemme tettheten til væsker og bruke den til å finne tettheten til matolje og vann.

Innledning I dette forsøket skal du regne ut tettheten til ulike metaller og bruke en tetthetstabell til å finne ut hvilke metaller det er.

Metall

2,70

bly

11,35

gull

19,32

jern

7,87

kobber

Utstyr • vekt (nøyaktighet 1 g eller 0,1 g) • 1 tom flaske m/kork • 1 flaske m/kork fylt med 100 ml vann • 1 flaske m/kork fylt med 100 ml matolje • kalkulator

magnesium

2 Vei den tomme flaska og noter massen. 3 Vei flaska med vann og noter massen. 4 Vei flaska med matolje og noter massen. 5 Regn ut massen av matoljen og massen av vannet. 6 Regn ut tettheten til vann og matolje i g/ml. Ha med ett desimaltall i beregninger og svar. 7 Skriv en konklusjon til hypotesen din. Hvilken væske hadde høyest tetthet? Stemte hypotesen din?

8,96 1,74

sink

7,13

sølv

10,50

Tabellen ovenfor viser tettheten til et utvalg metaller.

Sikkerhet Ingen spesielle sikkerhetstiltak er nødvendige. Framgangsmåte 1 Lag en hypotese ut fra dette spørsmålet: Hvilken væske har høyest tetthet – matolje eller vann? Husk at en hypotese må være begrunnet. Skriv ned hypotesen og begrunnelsen din.

Tetthet (g/cm3)

aluminium

Skille tre hvite stoffer etter løselighet

Utstyr • sett med terninger eller sylindere av ulike metaller • vekt (nøyaktighet 0,1 g) • kalkulator Sikkerhet Det er viktig å vaske hendene etter å ha gjort dette forsøket fordi noen metaller helst ikke skal i munnen. Framgangsmåte 1 Lag en hypotese for hvilke metaller du tror terningene er lagd av. Husk å begrunne hypotesen så godt det lar seg gjøre.

Innledning Her skal du undersøke løseligheten til tre hvite stoffer, og du skal deretter bestemme hvilket av de tre stoffene som er i en ukjent prøve. Utstyr • sukker • salt • potetmel • 7 reagensrør med propper • spatel eller skje • vann • merkepenn • prøve med ukjent stoff (sukker, salt eller potetmel) Sikkerhet Ingen spesielle sikkerhetstiltak er nødvendige.

Framgangsmåte 1 Merk et rør med navnet på ett av stoffene, for eksempel salt. Fyll en liten mengde salt i røret ved hjelp av spatelen. Tørk av spatelen. Gjør det samme med de to andre stoffene. Husk å tørke av spatelen mellom hvert stoff.

Salt

2 Fyll rørene med vann, sett i proppen og rist. Skriv ned om stoffene løser seg eller ikke. 3 Vi skal se nærmere på de to stoffene som løste seg i vann. Merk to nye rør med navnene på disse to stoffene. Fyll rørene en tredels fulle med hvert sitt stoff. Fyll resten av rørene med vann, sett på proppen og rist. Det tar litt tid å løse mye stoff, så la rørene ligge noen minutter og rist innimellom. Skriv ned hvilket stoff som løser seg. Gå videre Undersøk den ukjente prøven. Fyll en liten mengde av den ukjente prøven i et rør, og fyll røret med vann. Undersøk om prøven løser seg eller ikke. Hvis prøven løser seg, fyller du et nytt rør en tredels fullt med den ukjente prøven og fyller resten av røret med vann. La røret ligge noen minutter mens du rister innimellom. Noter om prøven løser seg eller ikke. Til diskusjon Hvilket stoff er det i den ukjente prøven?

2 Vei de ulike metallterningene og noter massen i en tabell. 3 Regn ut tettheten til metallene i g/cm3. 4 Finn ut hvilke metaller det er ved hjelp av tetthetstabellen.

80

8

I Element er det mange aktiviteter og forsøk å velge mellom.

STOFFER

81

Å arbeide både praktisk og teo­ retisk med ulike problemstillin­ ger er nødvendig for å få erfaring med metoder og tenkemåter i naturvitenskapen. Dette kan bidra til å utvikle kreativitet, kritisk evne og refleksjon. Slik får elevene et godt grunnlag for å ta informerte valg gjennom livet. Naturvitenskapen er i stadig utvikling. Det er derfor viktig at en trykt bok tar for seg de store linjene i faget og det som ligger fast. Det gir eleven oversikt og struktur. Men alt som skal læres, kan ikke stå på trykk i en bok. Derfor vil fagteksten i boka berikes av digitalt innhold i Skole­studio. I Skolestudio vil du i tillegg til lærebokteksten finne filmer, oppgaver i programme­ ring, forslag til flere aktiviteter og forsøk, relevante lenker, samt læ­ rerveiledning. Slik legger Element til rette for variert undervisning og utvikling av elevenes digitale ferdigheter.

15

Foto: Ingeborg Thorsland

RELEVANS: SAMFUNNSFAG 8–10

SAMFUNNSFAG 8–10

Nyhet! Inviterer til r­ efleksjon og diskusjon, ­nysgjerrighet og undring Skaper aktive og utforskende elever Lar elevene se ­sammenhenger og inspirerer dem til å tenke selv Gir elevene trening i å vurdere og bruke ulike kilder Tilbyr rike digitale muligheter

Utforskende ­samfunnsfag Relevans presenterer samfunns­ fag som en helhet. Læreverket er ­tematisk bygget opp med vinklinger fra historie, geografi og samfunns­ kunnskap, og sammenhengene i faget blir tydelig for elevene. Med Relevans jobber elevene utforskende fra første stund. Slik blir faget relevant for elevenes liv – og for deres framtid.

Samfunnsfagets plass i skolen

Fra skolestart 2020 vil Relevans bli en del av ­Skolestudio, vårt nye digitale læringsmiljø. Du velger selv om du vil kombinere bøker med Skolestudio, ­e­ller om du velger en heldigital løsning i takt med våre trinnvise utgivelser til Fagfornyelsen.

Les mer på gyldendal.no/relevans

Samfunnsfaget handler om vår fortid, vår framtid og vår samtid. Faget handler om den verden vi alle er en del av. Relevans tar først og fremst utgangspunkt i elevens plass i verden. Elevene blir bevisstgjort hvilken rolle de har, og hvordan det de gjør får konsekvenser for dem selv og andre. Relevans lar elevene konsentrere seg om noen overordnede, faglige problemstillinger. Læreverket bygger opp under tverrfaglig arbeid både innad i faget og mot andre fag på ungdomstrinnet gjennom tverrfaglige fordypningspakker. Slik legger Relevans til rette for dybdelæring i faget. I Skolestudio finner elever og lærere et rikt utvalg av kilder og ressurser tilpasset ungdomsskoleeleven.

RELEVANS: SAMFUNNSFAG 8–10

Kamp for rettigheter

3

BEGREPER

▸ ▸ ▸ ▸

Opplysningstid Folkesuverenitet Maktfordelingsprinsippet Menneskerettigheter

Hvert kapittel har et før­lesingsspørsmål og en oversikt med viktige begreper i kapitlet.

Nå skal vi 300 år tilbake i tid. Tenk deg et Europa preget av ufrihet, urettferdighet og store forskjeller mellom folk. Noen få er rike og bader i luksus. De aller fleste er fattige. Samtidig er folk fanget i et slags tanke­ fengsel. De er overbevist om at Gud har bestemt at det skal være store forskjeller mellom folk. Gudstroen deres er sterk. Mange tror det er sånn det skal være. Noen få klarer å tenke annerledes. De kommer med ideer om et friere og mer rettferdig samfunn. Men de møter sterk motstand fra personer som har makt. Også i vår tid må folk mange steder kjempe harde og farlige kamper for frihet og like rettigheter.

Hva slags rettigheter har du? Kamp for rettigheter

67

INN I TEMAET

Liker du å kle deg ut?

Inn i temaet: Før elevene begynner å jobbe med kapitlet, skal de få undre seg, gjenkalle forkunnskaper og reflektere over temaet i kapitlet.

For flaut. Kan hun kle seg ut som sjef? Bare ta på mammas dress­ jakke og en veske? Nei. Ingen ville forstå hva hun skal være. Noen i klassen har leid kostymer i en utleiebutikk. De skal møtes før festen for å skifte og sminke seg. De blir sikkert mye finere, tenker Maria.

På utkledningsfester kan du omskape deg til en annen. Du kan gjøre deg synlig eller usynlig, pen eller stygg, bli en helt, en skurk eller en klovn. Det er ikke alltid lett å vite hvem man vil være. Det synes i alle fall ikke Maria. For hva vil de andre tenke om henne?

Hvem vil Maria være? Maria skal på utkledningsfest med den nye klassen. Hun sukker tungt inni seg. Hva skal hun ta på? Hvordan vil hun se ut for de andre? Skal hun ta på pysj, sette håret i musefletter og komme med smokk rundt halsen og en bamse under armen? Nei. For barnslig. Kanskje hun skal ha håret utslått med masse hårspray, ta på en tettsittende kjole, rød leppestift og høyhælte sko og være modell? Nei. Nei. Nei. 40

Må hun gå på festen? Vil hun gå på festen? Rett før hun må gå, henter Maria et hvitt laken. Hun klipper to hull i lakenet og trekker det over hodet.

SPØRSMÅL 1 Hva ville du ha kledd deg ut som hvis du skulle på utkledningsfest? 2 Hvorfor tror du Maria velger å kle seg ut som spøkelse? 3 Hva ville du ha sagt eller gjort for at Maria skulle få det fint på utkledningsfesten?

8

Hvem er du?

UTFORSK

Mennesket som ressurs Mennesket har en verdi i seg selv En ressurs er noe som kan anvendes og være til nytte. Vi kan derfor også si at mennesker er ressurser. I definisjonen av naturressurser står det også at de må være økonomisk lønn­ somme. Den delen av definisjonen bruker vi ikke på mennesker. Mennesker skaper mer enn ting som kan kjøpes og selges. Vi er en ressurs i samfunnet i kraft av å være menneskelige. Vi arbeider, skaper, tenker og har kunnskap og følelser. Mennesker har en verdi i seg selv.

41

Det understrekes av den første artikkelen i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. Denne teksten sier at alle mennesker har like mye verdi, men også at alle har plikt til å behandle andre mennesker godt.

OPPDRAG 1 Tenk over og diskuter: a Hva forbinder du med ordet menneskeverd? b På hvilke måter er du en ressurs for andre? Skriv ned noen stikkord. c Hva tror du det vil si å være utstyrt med fornuft og samvittighet?

3 Hvordan står det til i andre deler av verden? Bruk FNs nettsted, og undersøk sosiale forhold i to land i Afrika og to land i Asia. Del resultatene deres med medelever. a Hvor stor forskjell er det på landene i Afrika? b Hvor stor forskjell er det på landene i Asia? c Er det noen fellestrekk for alle landene?

Lag et felles tankekart der dere skriver ned stikkord om det dere har diskutert. Sett inn «mennesket som ressurs» i midten av kartet. 2 Hva sier FNs bærekraftsmål om sosiale forhold? Lag en presentasjon. Dere finner informasjonen dere trenger, på FNs nettsted. a I grupper: Beskriv et bærekraftsmål og minst tre av delmålene til dette bærekraftsmålet. b I hvilke land er det spesielt viktig å arbeide med dette bærekraftsmålet? Bruk statistikken til å beskrive utfordringene. c Etter at alle har presentert sitt bærekrafts­ mål: Hvilke av bærekraftsmålene synes dere er viktigst for at alle skal ha et trygt og godt liv? Diskuter dere fram til en liste der det viktigste står øverst og det minst viktige står nederst.

222

Lag en presentasjon av det dere har funnet ut. 4 Hvordan blir mennesker påvirket av krig og konflikter? Gjør et nettsøk på dette spørsmålet, og undersøk hva kildene sier. a Lag en liste over hva som kan skje med menneskene. b Lag en liste over hva som kan skje med naturressursene. c Velg deg ut ett av punktene fra hver liste, og undersøk det nærmere. Lag en presentasjon der du bruker stikkord og bilder som illustrerer det du finner. d Hva tror du skal til for å få slutt på krig i verden? Skriv ned minst tre konkrete råd til verdens ledere på slutten av presen­ tasjonen din.

Ressursene vi deler

223

Utforsk! I utforskeroppdrage­ ne møter elevene r­ elevante og aktuelle ­temaer og problem­stillinger. Utforsker­ oppdragene kan også brukes i tverrfaglig sammenheng.

RELEVANS: SAMFUNNSFAG 8–10

Annet arbeid Noen få nordmenn fikk utdanning ved Universitetet i København. Norge fikk eget universitet i 1811.

ȑ naturalhushold – det at folk ikke bruker penger, men bytter til seg det de ikke kan lage selv ȑ trelast – planker, bord, listverk og annet materiale lagd av tømmer ȑ næring – noe folk driver med som de tjener penger på

Kompetanse

Selv om mange på ulikt vis var opptatt med jordbruksarbeid, fantes det også andre arbeidsoppgaver. For eksempel kom bakstekona og vaskekona til store gårder noen ganger i året. De bakte flatbrød og vasket klær. Når kvinner skulle føde, hjalp jordmødrene til. Handelsfolk reiste rundt og solgte varer. Mange arbeidet som håndverkere ved siden av gårdsdriften.

Relevans tar utgangspunkt i kompe­ tansebegrepet slik det defineres i de Bildetekst som passer til. Samenes gamle samfunn nye læreplanene. Elevene blir bedt Samiske folkegrupper har holdt til i Norge i mer enn to tusen år. De har drevet med fiske, sanking, håndverk og jakt, ikke minst om åfangst, anvende kunnskaper ogpåferdig­ reinsdyr. Melk, kjøtt og innvoller fra reinsdyr var mat. Bein, sener og hud ble bruktheter til ulike former for redskaper. Da samene klarte å på stadig nye samfunnsfaglige temme reinsdyrene, kunne de leve av å drive store flokker med tamrein. Skinn og pels ble brukt til klær, sko og utstyr.bli Skinn og pels problemstillinger. Slik elevene sys­ var også viktige handelsvarer. Samene drev mye handel med andre folk i nord ogtematisk øst, som Russland. trent i å tenke problemløsen­ Samene flyttet mellom ulike steder og de og selvstendig rundt problemstil­ boplasser der de kunne drive med fiske, jakt og sanking. De fleste nordmennene som flyttet linger de møter i faget. I arbeidet med til samiske områder, var bønder. De ville bo fast på ett sted og bosatte segblir ofte i områder Relevans elevens egne tanker og som samene vanligvis brukte. Når nordmennene slomeninger seg ned og bygde hus i samenes tatt på alvor. De lærer seg å gamle områder, ble det vanskelig for samene å fortsette å bruke leve på måten som de var vant til. kilder selvstendig og kritisk, og Etter hvert begynte flere samer med jordbruk og med husdyr geiter, sauer eller kyr. desomtrenes opp i å bruke fagets meto­ Mange samer hadde ikke annet valg enn å gi opp sin egender levemåte tilpasse seg det ogogframgangsmåter selvstendig. Området som samene holder til i,

Husmenn Folk som ikke eide jord selv, ble kalt for husmenn. De måtte leie tomt og jord av selveiende bønder. Som betaling måtte husmannen gjøre pliktarbeid, altså jobbe gratis for bonden han leide av. Husmennene og familiene deres levde ofte under vanskelige og fattigslige forhold.

Byttehandel I dag er det vanlig å få utbetalt penger, altså lønn, når vi har gjort en jobb. Slik var det ikke nødvendigvis før. Helt til ut på 1800-tallet var det vanlig at folk byttet til seg varer og tjenester i stedet for å betale med penger. Dette kaller vi for naturalhushold.

Tømmerhogst, fløting og salg av trelast I Norge er det mye skog. Tømmeret kan brukes til å bygge hus og skip. På 1500-tallet ble oppgangssagen, en stor tømmersag drevet av vannkraft, vanlig i Norge. Oppgangssagen gjorde det mulig å dele opp tømmerstokkene i finere planker enn ved bruk av vanlig sag og øks. Mange i Europa var interessert i å betale mye penger for norsk trelast. Salg av trelast ble en viktig næring i Norge. Trelasthandelen gjorde noen få nordmenn svært rike.

norske samfunnet. Hva tror du europeerne trengte de store mengdene med trelast fra Norge til?

Reisende folk

kalles for Sápmi, Sábme og Saemie på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Reisende folkegrupper har vært i Norge siden 1500-tallet. De første som kom hit, romani-folket, ble kalt tatere. De hadde eget språk og egen kultur. Mange romanifolk bodde ikke fast ett sted. I stedet tok de seg arbeid der de kom. De drev også med handel, ikke minst handel med hester. Romanifolk gjorde ofte metallarbeid. Det vil si at de lagde, solgte og reparerte ting av metall, som klokker, kjeler, kniver, visper og andre redskaper. Noen tjente penger på å spå om framtiden.

Utforskeroppdrag

Tømmeret ble fløtet på elvene fra innlandet og ut til kysten.

138

8

Begreper som har ordforklaring, er markert med kursiv i teksten. Ordforklaringen er plassert i margen og i nærheten av der ordet står i teksten.

Verktøykassa Få hjelp til å lære å løse oppgavene i Relevans. Metodene vi beskriver i denne delen, er sentrale i samfunnsfag. Du kan skrive og tegne på papir, eller du kan bruke digitale verktøy og apper som passer til det du skal gjøre.

For at elevene skal oppøve kompetan­ se i samfunnsfag, må de få anledning Fra jordbruk til industri til å forske på faglige problemstillinger gjennom bruk av kilder. I Relevans finnes det utforskeroppdrag som stimulerer til utforskende arbeid i klasserommet. I utforskeroppdragene møter elevene relevante og aktuelle problemstillinger. Relevans jobber med disse utforskende oppdragene gjennom kilder publisert i bok og i Skolestudio.

Skolestudio

Innhold Utforsk! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

228

Still gode spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

229

Tankekart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

230

Kolonneskjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

230

Begrepsskjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

231

Venn-diagram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

231

Kildekritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grafisk framstilling av tall . . . . . . . . . . . . . . . . .

232 234

Presenter stoffet ditt strukturert . . . . . . . . . . .

236

Digital presentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

238

Verktøykassa

227

I Verktøykassa finner elevene metoder og framgangsmåter som de trenger når de skal jobbe med kilder, oppgaver og oppdrag i Relevans.

I Skolestudio finner du hele innhol­ det fra elevboka. I tillegg finner du aktualiteter, fordypningsmateriell og en rekke tilleggsressurser som et rikt utvalg kilder, filmer og andre ressurser som gir et godt utgangspunkt for å jobbe problemløsende og tverrfaglig. I Skolestudio vil du som lærer også finne gode tips til hvordan du kan legge opp undervisningen din for å skape variasjon og for å få best mulig læringsutbytte i klasserommet.

19

139

Foto: primeimages / E+ / Getty Images

KONTEKST: NORSK 8–10

NORSK 8–10

KONTEKST BASIS er en bok for hele treårs­ løpet og delt inn i fem deler: Del 1: Tekstforskeren Del 2: Kommunikasjon og tekstskaping Del 3: Språk og mangfold Del 4: Oppdrag Del 5: Oppslag KONTEKST TEKSTER 5 inneholder mange ulike teksttyper som gjerne kan utforskes i sammenheng med Kontekst Basis.

KONTEKST ­N YNORSK har samme struktur som forrige utgave med mange nye tekster og oppgaver.

Fra skolestart 2020 vil Kontekst bli en del av ­Skolestudio, vårt nye digitale læringsmiljø. Du ­velger selv om du vil ­kombinere bøker med ­Skolestudio, ­e­ller om du velger en heldigital ­løsning. I Skolestudio vil elev og lærer finne fagstoff med ressurser som blant annet filmer, animasjoner og interaktive oppgaver. Her får eleven mulighet til å fordype seg og være aktiv i læringsprosessen.

Sammenheng og ­oversikt i norskfaget Ny utgave av Kontekst Basis 8–10 tar med seg det beste fra tidligere utgaver, blant annet tydelig struktur og oversikt i norskfaget. Samtidig tilføres det mye nytt i tråd med fag­ fornyelsen. I den nye utgaven vil du finne mange utforskende oppgaver og flere tekster satt i kontekst. Gjennom et mangfold av tekster og oppgaver bidrar Kontekst til at elevene utvikler seg til å bli bevisste og kreative språkbrukere. Med et rikt utvalg ressurser og problemløsende oppgaver legger læreverket til rette for utforsking, fordypning og samarbeid mellom elever også på tvers av fag. En mengde deltreningsoppgaver og aktiv bruk av eksempeltekster legger til rette for faglig progresjon, samtidig som tekstene fungerer som mønstre for elevenes egen tekstproduksjon. Det brede tekstutvalget åpner for opplevelse og undring. Ulike innfallsvinkler gir mulighet for å gå i dybden og undersøke forskjellige kontekster. Slik blir elevene mer bevisst på tekstenes sammenheng, og hvordan vi kan forstå og tolke tekster. Felles fagstoff for hele ungdomstrinnet videreføres og bidrar til fleksibilitet, god oversikt og sammen­ henger i faget, samtidig som det gjør repetisjon enklere. Varierte ressurser legger til rette for økt motivasjon og engasjement hos eleven og gir gode læringsprosesser.

Les mer på gyldendal.no/kontekst 21

KONTEKST: NORSK 8–10

Språk og påvirkning KURS 3.2

uttrykk H

fag-

I KURSET

diskriminerende språkb ruk

 reflektere kritisk over hvordan språk påvirker

trakassering

 reflektere over egen språkbruk og hvordan språk kan samle og splitte  kunne møte hatefulle ytringer på en konstruktiv måte

tenk over

hatefulle ytringer

Hva gjør du om noen ser på skjermen din mens du chatter med andre? Eller om noen følger med på en samtale du har med en annen? Fortsetter samtalen som før, forandrer den seg, eller avbryter du den?

hersketeknikker hatprat

Språk som samler og inkluderer Vil vi framsnakke eller baksnakke? Vil vi løfte andre opp eller trykke dem ned? Det sies at språk er makt. Når vi velger å bruke språket positivt, kan det smitte over på andre slik at de føler at de blir likt og forstått – og da blir de positive selv. Det er mange måter å gjøre det på. Vi kan smile med blikket, trykke «liker», sende hyggelige emojier, gi hverandre komplimenter, snakke godt om andre osv. Se for deg at du skal spille en kamp. Laget ditt samles i garderoben, og treneren sier: «Vi kan klare dette! Snakk sammen underveis – akkurat slik dere gjorde i forrige kamp. Vi skal spille hverandre gode!» Treneren snakker om vi, om hva vi skal gjøre. Dermed viser hun at hele laget og hver spiller er viktig, og at trenerteamet står bak dem. Alle kan føle seg inkludert og verdsatt. Ute på banen sentrer spillerne til hverandre, ser hverandre, nikker og roper «Bra!». Slik kan språket gi mot og styrke, og det kan samle folk.

Hvis du overhører at noen snakker positivt om en du kjenner, hvordan kan det påvirke ditt syn på personen? Hvordan kan det påvirke hvis du hører noe negativt?

Inkluderende samtaler Også det ikke-verbale språket er viktig i samtaler. Når vi ser på samtalepartneren, holder hodet på skrått eller nikker, viser vi at vi lytter og er interessert. I tillegg kommer vi kanskje med småord som «mm», «akkurat», «nettopp» for å vise at vi følger med, eller for å bekrefte at vi er enige. Når vi snakker selv, kan vi forsøke å inkludere andre ved å stille små spørsmål underveis som «Ikke sant?» og «Hva tror du?».

MER OM

Språk påvirker

å være en god samtalepartner i 3.1, side 80

Hvordan reagerer du hvis noen du følger på internett, forteller om noe nytt de har kjøpt eller prøvd, og om hvor bra det fungerer? Vil du bli inspirert til å prøve? I all kommunikasjon påvirker vi hverandre, selv om vi ikke alltid tenker over det. Hvordan vi blir påvirket, varierer. Stemningen vi er i, hvem vi er, og erfaringene vi har fra før, virker inn på hvordan vi oppfatter et budskap. Derfor er det også slik at noe som kan virke morsomt for noen, kan virke sårende på andre. Ord og bilder kan gi ulike assosiasjoner, det kan også stemmeleie, tonefall, kroppsspråk og emojier i en tekst gjøre. Språk påvirker.

ordvalg og mening i kurs 7.1, side 270

 OPPGAVER

«Jeg sov dårlig fordi jeg visste at det kunne komme en melding, og det stresset meg at jeg ikke visste når den kom til å komme.»

Teksten er et sitat fra en som har blitt utsatt for hatprat, og den viser hvordan språk kan påvirke.

90

tenk over

Kilde: «Ikke greit», kampanje mot hatprat, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet inkludere – regne med, ta med ekskludere – holde utenfor

Kapittel 3 KOMMUNIKASJON Kurs 3.2 Språk og påvirkning

1

Språk som sårer. Se på teksten på forrige side. Hva slags meldinger tror du personen kan ha fått? Tror du dette er en erfaring mange har?

2

Hva er et smil? Diskuter ulike situasjoner der vi kan smile, og hva sammenhengen betyr for om vi oppfatter et smil som oppmuntrende, inkluderende eller ekskluderende.

Kapittel 3 KOMMUNIKASJON Kurs 3.2 Språk og påvirkning

91

Det meste av fagstoffet er strukturert i kurs. Alle kursene starter med en oversikt over faginnholdet eleven skal utforske. Faguttrykkene og refleksjonsoppgaven er ment som en introduksjon til kurset. Nytt er flere Tenk over-oppgaver og andre kortere oppgaver underveis i kurset. Mer om viser til andre steder i boka der elevene kan finne mer om temaet.

I argumenterende tekster er ofte hvert avsnitt et argument. Temasetningenev er påstandene, som så blir begrunnet i kommentarsetningene.

Setningsstartere til argumenterende tekster INNLEDNING Har du tenkt på … Mange mener at …, men jeg er ikke så sikker …

Eksempelteksten nedenfor har fem avsnitt som er bygd opp med tema- og kommentarsetninger.

eksempeltekst 1

DEBATTINNLEGG

HOVEDDEL Det er kjent for mange at … De fleste vil være enige i … En av fordelene/ulempene er at … Det viser seg (imidlertid) at … I tillegg så … For det første/andre/tredje … På den annen side … Selv om det kanskje …

Framtiden sulter Hvert avsnitt er et argument med tema- og kommentarsetninger: påstand + begrunnelser Temasetningen er en påstand Kommentarsetninger med begrunnelser. Faktaargument som viser til forskningsrapport

Nesten alle klodens økosystemer er avhengig av én ting – pollen. Pollen er en pest og en plage for allergikere og de som har basseng, men det fører også til at pollenallergikerne kan spise næringsrikt og balansert. Mesteparten av maten vår er planter som bruker pollen til å formere seg, eller dyr som spiser slike planter. Problemet ligger i at mange planter er avhengige av insekter for å formere seg. «Konsekvenser for klodens økosystemer er mildt sagt katastrofale», kommer det fra Worldwide Decline of the Entomofauna. Dette er en rapport sammen- satt av 73 studier fra hele verden, og den har en viktig konklusjon: Vi er på vei til å utrydde insektene. Det handler ikke lenger om biene og at vi kan gå tom for honning. Det handler om at vi har lagt oss selv på hoggestabben. Dagens holdning, ikke bare i vår egen regjering, men også i verdenssamfunnet, får det til å virke som om insekter ikke er viktige. De er tross alt bare små kryp. Men når vi er så avhengige av disse småkrypene, burde vi behandle dem bedre. Dette er ikke bare snakk om nok en art som er utryddet. Det er snakk om et kollektivt selvmord. Mennesker har allerede knust økosystemer i fillebiter, men vi har til nå kun holdt oss til de øvre sjiktene. Når vi nå griper inn og holder på å fjerne en av grunnpilarene, har vi ingen andre enn oss selv å skylde på. Jeg skriver ikke dette bare på vegne av min egen framtid, men også menneskets. Mennesket er skyldig i å utrydde utallige arter – og det virker som vi prøver å ta oss selv som en stor finale. I livsviktige saker som denne kan man finne på å si: Framtiden vil dømme dere. Men slik det står nå, virker det som det ikke vil være noen mennesker igjen til å dømme oss. Matias Altern Vedal (skoleelev 10. trinn)

AVSLUTNING Derfor tror jeg at … Derfor vil det beste være … Tenk derfor over …, neste gang … Kanskje kan det være … Det kan være vanskelig å … Er det så sikkert at …

TIPS! Når du skal debattere og drøfte en sak

Eksempel: «Er idrett sunt?»

1 Når du skal debattere en sak:

POSITIVT (på den ene siden)



Vær overbevisende, få tydelig fram ditt standpunkt.



Bruk argumenter. Underbygg det du mener, med fakta, eksempler og statistikk



Tenk ut motargumenter, slik at du kan drøfte og avvise dem.



Bruk ulike typer argumenter.

trening gir bedre helse, de som er i form gjør det bedre på skolen, mange liker idrett ...

NEGATIVT (på den andre siden)

2 Når du skal drøfte en sak: 

Vær spørrende og åpen. Formuler gjerne en problemstilling du tar utgangspunkt i.



Finn argumenter for og mot, og vei dem opp mot hverandre.



Lag en konklusjon på bakgrunn av drøftingen – eller la hovedspørsmålet stå ubesvart, slik at mottakeren må trekke konklusjonen.

overtrening, belastningsskader, mange sitter hele helga og ser på sport, dårlig stemning, ekskludering, stygg språkbruk ...

 OPPGAVE 6 Humle foran Europaparlamentet i Strasbourg

220

Kapittel 5 SAKTEKSTER Kurs 5.4 Argumenterende tekster

Undersøk eksempelteksten Framtiden sulter eller andre drøftende og diskuterende tekster. a Hva drøfter denne teksten? b Hvem kan denne teksten være skrevet for, og hvorfor er teksten skrevet?

c Hvilke spørsmål stiller forfatteren? d Hvilke argumenter og motargumenter blir lagt fram? Finn påstandene og undersøk om de er begrunnet. e Hva blir konklusjonen?

Kapittel 5 SAKTEKSTER Kurs 5.4 Argumenterende tekster

221

Eksempeltekstene har et eget symbol og forklaringer til teksten. Disse kan være en god hjelp for eleven i sin produksjon av tekster. Vi har med flere tipsrammer enn tidligere. Bak i boka er det en oversikt over alle tipsene, slik at det blir enkelt å finne tilbake til det eleven trenger i arbeidet. Røde rammer samler viktig innhold – som tillegg til fagstoffet. 22

KONTEKST: NORSK 8–10

Del 1: Tekstforskeren Del 4: Oppdrag Den nye utgaven av Kontekst Basis inneholder to nye deler der tekster ­og oppdrag kan brukes som innfalls­ vinkler til ­fagstoffet. I Tekstforskeren er tekster utgangs­ punktet, og elevene r­ eflekterer hvordan de kan oppleves i ­ulike ­kontekster. Elevene får også ­presentert flere innfallsvinkler de kan bruke i møte med tekster. Oppdrag lar eleven bruke sin ­kreativitet og oppfinnsomhet – samtidig som de må samarbeide og kommunisere med andre og tenke kritisk. Oppdragene gir stor mulig­ het for fordypning og tverrfaglighet.

TRI

NN

1

IDÉMYLDRING OG TEASER

LightField Studios / Shutterstock

Hva skal kampanjen handle om? Start arbeidet:

Det er alltid noe som kan forbedres i et nærmiljø, både for unge, barn og voksne. Dere som bor der, vet hva som mangler. Hva vil dere forandre? I dette oppdraget skal dere arbeide i grupper og lage en kampanje som skal påvirke nærmiljøet positivt. Derfor skal dere gjennomføre minst tre aksjoner. Dere kan lage et innslag til bruk i lokale nyheter eller i sosiale medier eller plakater til å henge opp i nærbutikken, for å nevne noe. Dere bestemmer! Målet er å få folk til å lytte, slik at det kan skje en forandring!

Hvem må dere nå fram til for å få til en endring (lokale bedrifter, politikere osv.)?



Finn argumenter dere kan bruke for å nå fram med budskapet. Dersom dere tror dere får motstand, må dere tenke over hvorfor. Lag deretter gode motargumenter.



Lag en teaser til kampanjen! Den skal få fram hvorfor saken er viktig, vekke nysgjerrighet og gjøre folk oppmerksomme på at det kommer en kampanje. Bestem form på teaseren.

TRI

2

LEGG KAMPANJEPLANER!

Bruk AIDA-modellen og retoriske appellformer, og lag en plan: 

Planen skal inneholde en kort beskrivelse av ideene og et slagord.



Planlegg minst tre aksjoner. Det må være tydelig at aksjonene hører til den samme kampanjen. Tenk gjennom hvordan dere skal bli tatt seriøst, slik at dere blir hørt.



Bestem tid og sted for aksjonene. Hvor og hvordan skal dere få oppmerksomhet? Dere kan bruke leserinnlegg, sosiale medier, vlogg, nettside, plakater osv.

 Lever kampanjeplanen. NN

3

GJENNOMFØR AKSJONENE

Sett planen ut i livet. Lag en logg der dere dokumenterer aksjonene dere har gjennomført: lyd- eller filmopptak, bilder av nyheter eller plakater eller skjermdumper av innlegg i sosiale medier.

NN

4

MER OM retorikk i kurs 3.1 side 86 argumentasjon i kurs 5.4 side 215

 Lever loggen.

OPPDRAG

reklame og Aida-modellen i kurs 5.4 side 222

* Språktreet * Bokskredet flere tips og veiledning til * Poesi og pasjon oppdraget i Skolestudio * Min historie * Lesekondis – tren hjertet og hjernen * Grønn gullfisk ** Norge rundt ** Stopp hatprat! Kapittel 9 OPPDRAG ** De unges forlag Aksjon unge stemmer 365 ** Aksjon unge stemmer – engasjer dere ** Nyhetsrommet og faktaforvirrerne ** Redesign en klassiker

virkemidler i sammensatte tekster i kurs 7.3, side 291

PRESENTASJON AV KAMPANJEN

Lag en presentasjon av kampanjen dere har gjennomført. Den skal inneholde: 

Hva kampanjen har gått ut på, og hvorfor dere mener saken er viktig.



Hvordan dere har aksjonert, og hvem dere har nådd.



Hva som har fungert bra, hvorfor det har gjort det, hva kunne vært bedre, og hvordan det kunne blitt bedre.

 Presenter for hverandre. 364

RapidEye/ E+ / Getty Images

dere!



 Lever teaseren.

TRI

Aksjon unge stemmer

Hvilken sak vil dere lage en kampanje for? Ha idémyldring og diskuter hva dere vil endre og hvorfor.

NN

TRI

H- engasjer OPPDRAG



Bruk din stemm

Kapittel 9 OPPDRAG Aksjon unge stemmer

Oppdragene i del 4 er større og friere oppgaver der elevene kan fordype seg over tid. Her kan elevene anvende ulike deler av norskfaget og kan også trekke inn andre fag. Alle oppdragene er delt i ulike faser, og man kan velge å gjøre bare én del av oppdraget. Til hvert oppdrag finnes det en veiledning.

e!

Oppdrag som er merket med én * er gode å begynne med. Oppdrag merket med to ** krever mer fagkunnskap.

23

Foto: Getty Images

A 20

Category

1

2

Engasjement og ­lærelyst med Enter LM

A 20 1

Category

3

BE

BE

3

LM

LM

A 20 1

Category

3

Bronze award

Silver award

A 20 1

LM

5

A 20 1

LM

A 20 1

BE

Category

5

4

Category

5

Vi reviderer engelskverket Enter til 4 4 Silver Bronze fagfornyelsen. I denawnye utgaven av ard award Enter vil du fortsatt finne relevante A 2 0 1 temaer og tekster som motiverer LM elevene til å lære engelsk. I tillegg vil Merit award du finne helt nye tekster som blant annet legger til rette for å arbeide med de tverrfaglige temaene. Category

BE

BE

A 20 1

1

1

Bronze award

5

BE

BE

Silver award

Gold award

LM

BE

BE BE

BE

A 20 1 LM

Category

A 20

Category

Bronze award

A 20 1 LM

LM

LM

5

BE

1

Silver award

5

BE

Gold award

5

Fra skolestart 2020 vil Enter bli en del av ­Skolestudio, vårt nye digitale læringsmiljø. Du velger selv om du vil kombinere bøker med S­ kolestudio, ­el­ler om du velger en heldigital løsning i takt med våre trinnvise utgivelser til fagfornyelsen.

1

Gold award

5

6

BASIC SKILLS er elevens ressursbok og dekker alle de grunnleggende ferdighetene. Basic Skills og Enter er utviklet i tett samspill for å ivareta elevenes språklige ­utvikling.

A 20

Category

7

A2

LM

5

1

Gold award

01 LM inne­ ENTER 8, 9 OG 10 holder elevnære temaer ld og tekster. Til hverGo tekst award er det et stort utvalg oppgaver. Hvert kapittel avsluttes med opp­ summeringsoppgaver, fordypningsoppgaver og elevens egenvurdering.

BE

1

5

Gold award

A 20

Category

8

5

ENGELSK 8–10

A 20 1 LM

LM

5

BE

ENTER: ENGELSK 8–10

You can see an example on the next page

I Enter møter elevene relevante og aktuelle temaer og tekster som stimulerer til engasjement og lære­ lyst. Stor bredde og variasjon i oppgaver vekker språklig nysgjerrighet og oppfordrer til kreativitet, refleksjon og kritisk tenkning. Den nye utgaven av Enter er beriket med flere nye oppgavetyper som blant annet gjør lærere og elever i stand til å utnytte flerspråklighet som en ressurs i klasserommet. Enter legger til rette for dybdelæring gjennom et variert utvalg tekster som belyser temaene fra ulike vinkler, og tilhørende fordypningsoppgaver. Enter ivaretar elevenes språklige utvikling og arbeid med grunnleggende ferdigheter. Grammatikkog språklæring skjer i tilknytning til tekstene, og det tette samspillet med ressursboka Basic Skills sørger for en effektiv språkinnlæring. I Basic Skills er alt språk- og grammatikkstoff samlet. Her finnes også læringsstrategier, eksempeltekster, skriverammer og konkrete skrivetips som støtter elevene i deres eget arbeid med engelskfaget.

Les mer på gyldendal.no/enter 25

ENTER: ENGELSK 8–10

Not mature

Warm-up

The brain takes time to mature. In fact, your brain is not fully developed until you are about 25 years old. The front part of the brain is the last part to finish growing. It is this part of the brain that controls planning and impulses. This is why teenagers often take risks or act impulsively. For instance, you may not be able to stay calm if someone is rude to you.

Make a list of what you know about the brain.

Planning is difficult Do you find it difficult to plan ahead? If so, this is because the area of the brain that does the planning, the front part, develops later. So, it is not unusual to come home from school without your textbook, even though you need it for a test the next day. Writing a plan for the week can help with this.

Teenagers need more sleep Teenagers are not lazy. When you wake up, you have more sleep hormones in your blood than an adult. That is why you may struggle with getting up. In addition, the brain develops while you are sleeping, so you should get about 9-10 hours of sleep a night. Too little sleep can make school difficult and may also make you more irritable. This is why many scientists believe that the school day should start after 8.30 in the morning.

Teenagers are faster learners Each region of the brain is more active when you are young than it will be later in life, which means that you can learn things really fast. That is why you are able to get used to your new mobile phone much more quickly than your parents. It’s also why you are able to learn so many different subjects at school and find memorising things easier than adults do. So, take the opportunity and learn something new, like a new language.

the teenage brain – tenåringshjernen aware of – klar over

Are you aware of how your brain works? Do you know that the teenage brain is a quick learner and needs a lot of sleep? Scientists working on this topic have discovered many interesting details about the teenage brain. Here are a few things you should know.

People often think that teenagers are moody. Because your teenage brain is sensitive, it can sometimes be difficult to understand your emotions and the way you act. Knowing something about why you feel like this can help. Some scientists think that teenagers may feel better about themselves if they understand their brains better, because then they will understand why they sometimes do or say things they later regret. It may also be useful to talk to others, such as friends or a school counsellor.

planning – planlegging stay calm – bevare roen rude – frekk plan ahead – planlegge region – område memorising – lære utenat adults – voksne opportunity – mulighet moody – humørsyke sensitive – følsom emotions – følelser regret – angre school counsellor – rådgiver

scientists – forskere

162

developed – utviklet

lazy – lat

Moody teenagers

The teenage brain

mature – moden

Enter 8

6 • Science

163

Enter inneholder relevante og elevnære temaer og tekster. Læreverket legger til rette for å arbeide med de tverrfaglige temaene, her eksemplifisert ved teksten The teenage brain, som kan brukes i tilknytning til temaet folkehelse og livs­mestring. Enter har gjennomgående fokus på læringsstrategier, og til alle tekster er det forslag til førlesingsaktivitet (warm-up).

Activities

mindsets – tankesett

Two mindsets

challenges – utfordringer

Although teenagers can be very emotional, there are ways to work on how you face challenges. Perhaps you have heard about the two mindsets? These are called fixed and growth mindsets. They describe in a simple way how people think about learning. If you tend to think school is difficult and give up easily, you may have a fixed mindset. If you keep going even though things are difficult, you have a growth mindset. Sometimes the situation affects whether you have a fixed or growth mindset. And you can actually work towards changing the way you think. If you learn how to recognise parts of a fixed mindset in yourself, this might help you to think and act differently.

affects – påvirker fixed mindset – lukket tankesett growth mindset – åpent tankesett recognise – gjenkjenne

7

a What kind of mindset do you usually have? b What do you find most interesting about the teen brain? c Give yourself five tips on how to deal with your teenage brain.

GROWTH MINDSET I keep going although things are difficult I make an effort I learn from challenge I try to learn from feedback FIXED MINDSET I give up easily I don’t like challenges Mistakes are bad I ignore feedback I compare myself to others

I try new things I ask for help I do my best If I practise, I can improve I am inspired if others succeed

9

Speaking. Which of these sentences do you think show a growth mindset? Explain your answer. • Did you win? • I am not good at that. • Did you have fun? • I am proud of you. • I know you worked hard on this topic. • You are one of the brightest pupils in class. • I can do it. Speaking. Discuss with a classmate. What would a person with a fixed mindset do in these situations?

• A test tomorrow. • A whole day at school with many different sports activities.

• The teacher explains next week’s homework. 10 Speaking. Make a role-play of a pupil’s visit to the school counsellor. The counsellor is going to talk to the pupil about growth mindset. Take turns being the counsellor and the pupil. a Have a conversation about facing challenges at school.

If I ask for help, my classmates think I can’t do it

b Have a conversation about grades at school.

I stick to what I know

c What was good about your role-plays? Make a list and tell the rest of your class.

I feel uncomfortable if others are better than me at something

11 Speaking. Discuss these statements in groups. BS 136

• You can always change basic things about the kind of person you are.

• Musical skills can be learned by anyone. • Only a few people are truly good at sports – you have to be ”born with it”.

• Maths is much easier to learn if you are male or come from a culture that values maths.

8

Based on the theory by Carol Dweck

I try to learn from my mistakes

Reading to understand. Read the article and look at the illustration on page 164.

• The harder you work at something, the better you will be at it.

• Trying new things is stressful. • Truly smart people do not need to try hard. 12 Writing. Write two different texts about something that happened to you yesterday. Write the first text as if you had a fixed mindset and the second text as if you had a growth mindset. 13 Writing. Write a fictional interview with a scientist about the teenage brain using the text on pages 162–164 as one of your sources. Your text is to be published in a newspaper for 11-year-old pupils, so you need to keep the language simple. There are many ways to simplify a text. For example: • Find words you think are too difficult. Replace them with easier synonyms. • Remove sentences that are too complicated. • Add more full stops to make sentences shorter. • Give examples. • Rewrite difficult phrases. 14 Learning strategies. Plan how to learn as many words and phrases as possible during your work with this chapter. You may use some of these strategies: flash cards, mind maps, word walls, recordings, drawings. Talk to a classmate about your strategies.

6 • Science

165

Til hver tekst er det et rikt utvalg oppgaver. Stor bredde og variasjon i oppgavene vekker språklig ­nysgjerrighet og oppfordrer til kreativitet, dypere læring og refleksjon. Samspillet mellom Enter og Basic Skills ivaretar elevenes arbeid med grunnleggende ferdigheter. I Basic Skills finner elevene praktiske tips og råd som støtter dem i egen produksjon. 26

ENTER: ENGELSK 8–10

Basic Skills har stort fokus på læringsstrategier og gir elevene konkrete skriveråd.

Basic Skills:

Språklig ­dybdelæring i tråd med f­ agfornyelsen Basic Skills er en ressursbok som øver opp elevenes språkkunnskaper og grunnleggende ferdigheter i engelsk. Elevene får god oversikt over de grunn­ leggende ferdighetene og hjelp til å strukturere språklige emner og forstå sammenhenger i faget. Boka inneholder en rekke eksempeltekster som kan være mønster for elevenes egen skriving. Skrive­ rammer og konkrete skrivetips støtter også elevene i egen produksjon. For læreren gir Basic Skills mulighet for å drive en fleksibel og tilpasset engelskundervisning.

Dette er Basic Skills

Temaer

• En ressursbok som ­dekker

• • • • • • •

alle grunnleggende ­ferdigheter

• Alt grammatikk- og språkstoff samlet

• Fokus på læringsstrategier • Eksempeltekster og skrive­ rammer støtter elevens egen produksjon

Language Writing Reading Speaking Listening Numbers Digital skills

• Konkrete skrivetips • Oppgaver til alle temaer • Oppgaver som kan brukes til skriftlig og muntlig vurdering

27

MIN NORSK: NORSK SOM ANDRESPRÃ…K

MIN NORSK: NORSK SOM ANDRESPRÅK

Min norsk u ­ ngdom Smart Øving Min norsk ungdom Smart Øving er en adaptiv, digital læringsressurs som gir alle elevene et individuelt tilpasset opplæringsløp. Den gir ogs­å deg som lærer kontinuerlig innsikt i elevenes ­kompetanse og utvikling. Min norsk ungdom Smart Øving er basert på Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Læringsressursen har innhold til språknivå 1, 2 og 3. Den har oppgaver til en rekke temaer, en omfattende grammatikkdel og en egen del for å øve på lydene i språket.

Adaptiv læring og differensiering

Adaptiv læring, slik vi bruker begrepet i Min norsk ungdom Smart Øving, vil si at lærestoffet hele tiden blir tilpasset den enkelte elevens evner og behov. En elev som viser mestring av et lærestoff, får oppgaver fra stadig mer avanserte læringsmål. En elev som sliter med et lære­stoff, vil først få hjelp til å tette hull i kompetansen sin, for så å bygge videre på denne kompetansen. Elevene jobber derfor alltid med oppgaver som gir best utvikling for nettopp dem. Programmet forenkler arbeidet med differensiering og frigjør tid for deg som lærer. Smart Øving kan brukes både på skolen og hjemme. Du som lærer har hele tiden oversikt over hva elevene har jobbet med hjemme, og hva de har mestret og ikke mestret. For mer informasjon og hvordan du kan komme i gang med Min norsk ungdom Smart Øving, se smartoving.no

29

SKOLESTUDIO

Gyldendals læremidler til fagfornyelsen Reviderte utgaver og nyheter for ungdomstrinnet

Matematikk 8–10

Nyhet!

Naturfag 8–10

Norsk 8–10

Ønsker du å ­vurdere et eller flere læremidler? Gå inn på gyldendal.no/grs

Nyhet!

Samfunnsfag 8–10 8. trinn

9. trinn

Maximum: Matematikk

2020

2021

2022

Kontekst: Norsk

2020

2020

2020

Enter: Engelsk

2020

2021

2021

Element: Naturfag

2020

2021

2022

Relevans: Samfunnsfag

2020

2021

2022

Min norsk Smart Øving

2020

2020

2020

30

Engelsk 8–10

10. trinn Tillegg Maximum Smart Øving: 2020 Basic Skills: 2020

Foto side 1, 2, 5, 6 og 31: Paal AndrĂŠ Schwital/Metro Branding | Trykk: 07 Media

Kontakt oss Besøksadresse: Sehesteds gate 4, 0164 Oslo Postadresse: Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 OSLO Kundeservice: Telefon: 22 03 42 01 E-post: undervisning@gyldendal.no www.gyldendal.no

7

071415

015593

20 100 009