UVERDIGHET
Overlevelse i en ekstrem tid
Originaltittel: Indignity.ALifeReimagined Copyright©LeaYpi,2025
FørstegangutgittavPenguinRandomHouseUK,London,2025
Norskutgave©GyldendalNorskForlagAS,Oslo2026
PrintedinLithuania
Trykk/innbinding:ScandBookUAB2026
Sats:Type-itAS,Trondheim2025
Papir:60gCreamy2,0 Bokenersattmed ,5/ 4,7pkt.DanteMT
Omslagsdesign:PenguinPress,anImprintofPenguinRandomHouseUK Omslagsillustrasjoner:ScalaArchives,Alamy
EpigrafenavImmaunelKanterhentetfra Grunnleggingtilmoralensmetafysikk i Morallov ogfrihet:moralfilosofiskeskrifter,oversattavEivindStorheim.Oslo:Gyldendal, 997. EpigrafenavFriederichSchillererhentetfra Ommennesketsestetiskeoppdragelseien rekkebrev,oversattavSverreDahl.Oslo:DenorskeBokklubbene,2004.
SitatetavOmarKhayyamiprologentil«Del »erhentetfra Ruba’iyat,gjendiktetav J.Gjerdåker.Oslo:Samlaget, 997.
Idennefortellingenharforfatterenbådediktetoppkaraktereroghendelserogendret navnogdetaljeriforbindelsemedvirkeligepersoneroghendelser.
OversetterIngerSverresonHolmesermedlemavNorskOversetterforening.
ISBN978-82-05-6 373-7
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Utenuttrykkeligsamtykke ereksemplarfremstillingbaretillattnårdeterhjemletilovelleravtalemedKopinor (www.kopinor.no).Brukavheleellerdeleravutgivelsensominputellersom treningskorpusigenerativemodellersomkanskapetekst,bilderellerannetinnhold, erikketillattutensærskiltavtale.
Gyldendalvektleggerbærekraftnårvivelgertrykketjenesterogpapir.Tagodtvarepå boken,ogomduikkelengerskalhaden,gjenvinndenpåriktigmåte. Sewww.gyldendal.no
Uverdighet
Overlevelseienekstremtid
Oversattfraengelskav
IngerSverresonHolmes,MNO
943–2005
Persongalleri
Historisktidslinje
Kart
del1
Prolog:Fotografiet
.Europassykemann
2.Åskillefolkfrafolk
3.Altharenpris
4.Risikovilje
5.Etrøykfyltrom
6.Alttildetbeste
7.Albaneren
Innhold
del2
Prolog:Grekeren .Hundene
Intermesso:Asllansbiografi
2.Tøflerogallmennviljen
Intermesso:Hvavikanlæreavhistorien
3.Løkoglavendel
4.Ettegn
Intermesso:MaterialeomLemanYpi
5.Skanderbeg-parene
Intermesso:Telegram
Intermesso:Referatframøteidenalbanske grunnlovsforsamlingen
6.Brannslukking
7.Rødestjernerveddaggry
8.Dumåbarevelgeside
9.Jem’appelle 00 7
del3
Prolog:EtnyligbesøkiThessaloniki
Intermesso:EnkvinnefraThessaloniki
Intermesso:Overvåkningsrapporter
.Ennyhumanitærintervensjon
2.Lamogørner
3.Demokratietsfremtid
Intermesso:Utdragfraenrapportomden nåværendeadministrasjonenavAlbania
Intermesso:Asllanserklæring
Intermesso:Rettenskjennelse
4.Dengråfrakken
Intermesso:Deportasjonsordre
5.KameratLeman
6.Vihaddeikkegjortnoegalt
7.Åforstå
Intermesso:Endødsattest
Sluttsats:DenandreLemanYpi
Prolog
Fotografiet
«Jegskaltiletterretningstjenestensarkiver»,sierjegidetjeg gårfremtildenførstedrosjensomstårparkertlangsRruga KommunaeParisit,enavTiranastravlestegater,somforbinderbysentrummeddenytreringveien.Jegvilnølemedå kalleden min gate,selvomdenharværtadressenminiAlbaniaiovertjueår.Heltfraviflyttettilhovedstadeni 990årene,harjegtilminirritasjonblittmøttmedspørsmålet: «Dukommerikkeherfra,gjørduvel?»medjevnemellomromunderdissetilfeldigesamtalenemankanhamedfremmede,somallerførstvirkerharmløsenok,mensomsnart visersegåblibesværlige.
DeflestesomreisertilbaketilTirana,snakkeromhvor myebyenharforandretseg:Nåfinnesdetflerehøyhus,asfaltertegater,kafeer,barerogsykkelstier.Formegerdetlikeveletstedforsorg,skyldfølelseogendeløse«hvaom».Jeg haringenlykkeligeminnerfrabyen–ihøydenlidenskapsløseassosiasjonertilnyhetssaker,filmerfrakommunisttiden og,idesenereårene,alletrafikkorkene.Detlengsteoppholdetmittibyenvardafarmordødeogjegtokfrifrastudiene iItaliaforåorganiserebegravelsen.Alenepåkjøkkenetvårt underdenobligatoriskesørgeperiodenpåførtidagerstrevde jegmedåakseptereathunhaddeblittbortefralivetmittuten forvarsel,hunsomalltidprøvdeålæremeghvorviktigdeter
åfølgereglene.Enganglovetjegatjegskullekommehjem igjenogtavarepåhenne,slikhunhaddetattvarepåmegopp gjennombarndommen.Nåvardetforsent–jegkunneikke lengerholdeløftetmitt.FormegbleTiranasjelekvalenes hovedstad,ogjegklandretbyen,kanskjeforåletteminegen samvittighet.Denvarhjemsøktavenforbannelse.Etterden kommunistiskeforhekselsenkomdenkapitalistiske.Hun skullealdrihadratttilbaketilTiranafemtiåretterathunble sendtieksilpålandetsomenavkommuniststatensfiender… «JegskaltilMyndighetenforinformasjonomtidligere statssikkerhetsdokumenter»,sierjeg,ogdennegangenbrukerjegdetoffisiellenavnetsometatenselvbrukteie-posten dajegblebevilgetenavtale.
Detvirkerikkesomomdrosjesjåførenhørermeg.Han erengråhåretmannisyttiårenemeddrattansiktskjultbak mørkebriller,kleddirutetekortermetskjorteogenrød MakeAmericaGreatAgain-kaps.Bilradioenerstiltinnpå TopGold–enstasjonsomspillergamleklassikere,oghøy musikkvrengerutavhøyttalerne.Derjegstårforandengule Mercedesenogventerpåsvar,hørerjeglydenav«OnlyYou» somforsøkerådrukneLadyGagas«JustDance»fradrosjen bak.Hanlytterikketilmusikken,somheltklartharblittvalgt foråtiltrekkesegkunderavenvisstype,mensitterderog røyker,oppsluktavavisensomdekkerhelerattet.
«Hallo,jegskaltilMyndighetenforinformasjonomtidligerestatssikkerhetsdokumenter»,gjentarjeg.
Jeghøreskanskjenervøsut,elleridetminstestresset,for tonefalletfårsjåførentilendeligåseopp,slåavradioen, slengedenhalvrøyktesigarettenutavvinduetogsnuseg motmegmedetletterebekymretuttrykk.
«Avashavash.Tadetrolig.Settdeginn.Hvorerdetduskal hen?»
«Å»,mumlerjeg,littoverrasketoverathanikkeharklart åoppfattehvorjegskal.«Jegskaltilkontoretmedallearkivene,duvet,arkivettildettidligereSigurimi.»
«Dukommerikkeherfra,gjørduvel?»spørhanmens motorenbrølertillivogvibegynneråtråkleossgjennom dentravlemorgentrafikken.
Jegsmilermensjegprøveråskjulehvorirritertjeger.Jeg skulleønskeatjegikketrengteåtanoendrosje.Jegskulle ønskeatjegvisstehvordanjegkunnesykletilarkivetutenå misteretningssansenialledesmåbakgatenesomgårgjennomdennebyen,somblodårersomstadigforgreinerseg. MenjegklarerknaptånavigeregjennomKommunaeParisit,detområdetsomskalværemitteget.Kanskjeønskeren delavmegubevisstatjegskalgåmegvill,foråminnemeg selvomatjegegentligaldrihørtetil,ogatdetnåerforsent ågjørenoemeddet.
«Jeglurerpåhvorfordukompådentanken…»
«Dusaatduskaltilarkivettildet tidligere Sigurimi.Det erslikutlendingersnakker.Detfinnesikkenoesomer«tidligere»her.Alterdetsammesomfør,desammefolkene.DatterenminboriFloridanå,hunkommerhitengangiåret.
Hunsierogsåataltserannerledesut.»
Jegharlysttilåforklareatdetikkevarslikjegmentedet, mendetbliringennaturligpauseiordstrømmen.
«Jegergammel.Førvarjegtrailersjåførogjobbetmed importogeksport,reisteverdenrundtføralleandre.Jegvar iPolen,iKrakow–duskullehavissthvormangeganger…»
Hanslutteråsnakkeogplystrerlangt,somomhanvil atlydenskalgåheleveienfraTiranatilKrakowogtilbake igjen.
«Solbrilleneerfradentiden–jeglikerdem,defåralttilåse mørktut,menmedenrødglød.Mendumåtromegnårjeg
sieratingentingharforandretseg,altersomdetbestandig harvært.»
«Detteharforandretseg,da,hardetikke?»sierjegog pekermotdenendeløsekøenavbilerforandetrødetrafikklysetførvisvingerinniDefireheltersgate.
«Dekanikkekjørebil»,svarerhan,åpenbarttilfredsover åkunnekorrigereensåoverflatiskinnvending.«Hvereneste dagtenkerjegatjegkommertilåblidrept.Haddedetikke værtbedreomallebaregikk?Somvigjordefør.Nåinhalerer dedennegiftenhvermorgen,også,omkvelden,betalerde forågåpåyogaogitreningsstudio.»
«Deterandretingsomogsåharforandretseg»,sierjeg, bareforåsehvordanhanvilreagere.«Sepåalledenyetrærne borgermesterenharplantet.»
«Hah!Duerakkuratsomdatterenmin!»erklærerhan. «Hunkommerhitbaretilnyttår–daharflyselskapetoftetilbud.Ogsåforelskerhunsegilyseneitrærne.Hardusetthvordandeterheromvinteren?Detersåmangelysatmanskulle trodetvarkrig.Barepågrunnavjuledekorasjonene.Komnår somhelstellers,såvilduseselvatingentingharforandretseg. Altersomdetvar.Detskjønnertilogmedtrærne.»
Jegsitteroggrunneroverhvafolkpleieråfordrivetiden medher:«Erdetdesammetingenenå?Erdetannerledes?»nårsjåførenplutseligsmellerinnbremsenogbegynner åskjelleutnoenandresjåførergjennomdetåpnevinduet menshanprøversegpåenU-sving.Viharnettoppkjørtforbi moskeenEt’hemBey,svingttilvenstreinnpåGeorgeW. Bush-gatenognærmerossJeanned’Arc-bulevardennårhan bestemmersegforåendrekursigjen.
«Jegkompånoe»,sierhannårhanharfåttbilenpåstøkurs igjen.«Duviltildetnyekontoret,ikkesant?Ditdeakkurat harflyttet?»
Jegtrekkerpåskuldrene.«Jegvetikke»,svarerjegoghaler fremmobilenforådobbeltsjekkeadressenie-posten:
KjæredoktorYpi
Jegskriverangåendedinanmodning,nr.736,innsendt10.05.2022, omforskertilgangtildokumentasjonfradentidligerestatlige sikkerhetstjenestenangåendestatsborgerneLemanYpi (Leskoviku),AsllanYpiogXhaferYpi.
Isamsvarmedparagraf36ilovnr.45/2015omretttilinformasjon angåendedokumentasjonfradentidligereetterretningstjenesteni DensosialistiskefolkerepublikkenAlbania(medendringer)oglov nr.9887/2008ompersonvern(medendringer)ogretningslinjene angåendeforskere/medier,godkjentvedvedtakav24.09.2020,har myndighetenbesluttetågjørefølgendedokumentasjontilgjengelig:
a)dokumentasjonfraarkivnr.531angåendestatsborgerLeman Ypi,34sider
b)dokumentasjonfrasamling1,etterretningsmappe1355,angående statsborgerAsllanYpi,666sider
c)dokumentasjonfrasamling1,etterretningsmappe1384, angåendestatsborgerXhaferYpi,138sider
VennligstmedbringID-kort,dadeterpåkrevetetter sikkerhetsprotokollenforåfåtilgangtillokalenevedSkanderbeg militærgarnison,ditmyndighetennyligharflyttet.
Undertegnet:EvaD.
Spesialrådgiver,Myndighetenforinformasjonomtidligere statssikkerhetsdokumenter,avdelingforforskning,medierosv.
Jegløfterblikketfraskjermen.Dadenførstee-postenkom, fikkspråketmegtilågrøsse.Nåfinnerjegformalitetenbetryggende–detfaktumatinnholdeterdetsammehvergangjeg sjekkermeldingen:Møttilavtalenpåtirsdag,tamedID-kort, tahensyntilsikkerhetsprotokollen.Detkjennesspesieltgodt åkunnelesenavnetpåfamiliemedlemmenemine–farmor Leman,farfarAsllanogfarXhafer(ellerZafo,somhanblekalt) –hvordanlistenovermenneskerpresenteressomenslagstilbudsmeny,medenforretningsmessignøytralitet,somerakkuratdetjegtrengerpådettestadiet.Ingengrunntilålafølelsene løpeavmedseg,barenoendetaljeromentilfeldiggruppe menneskersomjegbletilordnettilvedfødselen,somenliste overrabattertematvareretteratenhøytidsfeiringerover.
Jegsnurmegmotsjåføren:«Jeghardether:Enhet4, Skanderbegmilitærgarnison.»
Hannikkerselvsikkert.«Jepp,derharduden.Deharakkuratflyttetdit.Defikknoenmidlerfradensvenskeambassadenellerdensvenskeregjeringen,ellerkanskjedetvar Danmark.Enavdem,iallefall,stormaktene.Ja,nåhusker jegdet,det var faktiskSverige–hvemskullehatrodd?»
Hanheverøyebrynene,såkommerhanpånoeannet,og tonefalletskifterbrått.
«Dettokdejævlenetjuefemårågjørearkivettilgjengelig. Deterselvfølgeligikkesvenskenesfeil–devetingenting,de baregirbortmidlene,krysseravinoenruter,også:ferdig. Jegmeneross,pådenalbanskesiden.Tjuefemårsidenkommunismensfall»,gjentarhan,etterfulgtavdensammelange plystringen.«Deventetselvfølgeligpåatallespioneneskulle dø,sådeikketrengteåstraffenoen.Somjegsaistad:Alter somdetbestandigharvært.»
Hanstanserforåtennesegendaenrøyk.«Erdetiforbindelsemedjobbduskaldit,ellerbareformoro?»
Foråreddefarmorenminfratrollene,tenkerjeg.Forå snakkemedhenne.Foråkjennelittmindreskyldfølelse.For åoppdagehvorforhunsmiltepåbildet–detsombletattvinteren 94 ,midtunderkrigen–ogforåfinneutomsmiletvar ekte.Foråfinnesannhetenellerprøveåforestillemegden. Foråoppdagehvemsomforrådtehenne.Foråfinnebildene frabryllupsreisen.Foråskriveenbok.Foråseomfortiden alleredeerhistorie,ellerikkeheltennå.Foråseomingenting elleralterforandret.Ellerkanskjebarefordijegmådradit, utenheltåvitehvorfor.Foratjegskalfølemegbedre.Eller verre.Elleruforandret.
«Formoroskyld»,sierjeg.
Fotografiet,etgammeltsvart-hvitt-bilde,blelagtutpåsosiale medieravenmannmedbrukernavnetÇim,somantakelig erenforkortetversjonavetnavnfrakommunisttiden,kanskjeÇlirim(frigjøring)ellerShkëlqim(stråleglans)ellerbare Ndriçim(opplysning)–enpersonjegaldrihaddemøttog helleraldrihørtomtidligere.Fåtimeretterathandelteinnlegget,gikkdetviraltoverheleAlbania.Etungtogglamorøstparserinnikameraetmensdeslapperavpåtosolsenger foranetluksushotell.Ibakgrunnenståretparskilentinnmot veggen,rettunderenbuegang.Kvinnenerkleddienlang hvitpelskåpeogharbegravdhendenedyptnedeilommene.
Enlitenhåndveskebalansererutrygtifangethennes.Det bredesmiletognoedistraherteblikketstårikontrasttildet myemeralvorlige,nestengranskendeuttrykkettilmannen somstrekkersegutpåsolsengenvedsidenavhenne.Deter vanskeligåsiomdenrynkedepannenogdemysendeøynene skyldessolenellermisnøyemedfotografen,somhanstirrer motsomomhanforsøkeråformidlenoe.Enpakkesigaretter liggerpåbordetvedsidenav,ogunderbordetstårenhandle-
poseipapir,luksuriøs,menikkeprangende.Mankanbare såvidtskimtenavnet:HotelVittoria.
Jegtrengteikkeålesebildetekstenforåkjenneigjenbesteforeldrenemine,LemanogAsllan.Ettervinterantrekketå dømme,navnetpåhotelletogskieneibakgrunnenbledet tattunderbryllupsreisenderestilCortinad’Ampezzoide italienskeAlpene.Åretvar 94 .Farmorenminsnakketofte ogvarmtomdissetidageneiDolomittene,dadelærteåstå påski.«Jegkjentemegsomverdenslykkeligstemenneske», pleidehunåsi,«ogCortinavarverdenslykkeligstested.»
Detteinsistertehunfaktiskpå,selvomdebefantsegiItalia, ogselvomdetvarvinteren 94 ogkrigenrasteoverhele Europa,verreennnoengang.
Flereårsenere,dahunikkevarherlenger,ellerkanskje fordi hunikkevarherlenger,blejegoppsluktavspørsmålet omhvordandetføltesåværeverdenslykkeligstemenneske vinteren 94 .Jeglurteavogtilpåombeskrivelsenhennes egentliggjenspeiletdefølelsenehunhaddepådentiden,og hvadetavslørteomhenneskarakter.Detvarvanskeligfor megåsedenpersonligebeskrivelsenhennesavdisseukene isammenhengmeddetjegvetomdehistoriskehendelsene påsammetid,bådeiAlbaniaogandresteder.OperasjonBarbarossaiSovjetunionen,angrepetpåPearlHarbor,kampene sompågikkiJugoslavia,altdettemåtteavisoverskrifteneha fortaltommenshunholdtpåålæresegåståpåskiognøtden klarevinterluften.Varhunheltlikegladmeddemestbrutalekampeneidenmestbrutalekrigenmenneskehetennoen ganghaddeopplevd?Detvarvanskeligformegåfådettil åstemmemedpersonlighetenogmeningenehennesellers. Hunvaringenforsvareravfascistene.Detvarjegsikkerpå. Oghunvarpåingenmåteuinteressertidetsomforgikk rundthenne.Kanskjeprøvdehunbarehåndterealtsammen,
slikhunhaddegjorthelelivet,fordihunmerketatnoeenda verrevariferdmedåutvikleseg,atuskyldensdagervar talte.Mendeutførligehistorienehennesomdetungeparets aktiviteter–skiomformiddagen,bridgeomettermiddagen, dansomkvelden–varsåpassfulleavfakta,ikkebaresubjektiveinntrykk,atjegkjennerpåetoppriktigubehagoverfølelsesuttrykksomikkebarevirkeriutaktmedhenneskarakter, menmedaltdetsomskjeddeiverdenpåsammetid.
Hundødei2006,ogiettertidharjegtenktmedbeklagelsepådetjegikkeklarteåfåuttrykt.Detvarikkeegentlig baredissespørsmålene,mendetsomjegharfunnetproblematiskvedhvordanhunrekonstruertedenneperiodenav livetsitt.HvordandenmåtenhunsnakketomdageneiCortinapå,kollidertemedminoppfatningavhennesomenslags moralskhelgen–pliktoppfyllende,empatisk,alltidredetilå ivaretaandresbehovførsineegne.Deterikkedetatjegville haforventetathunskullegiavkallpåbryllupsreisen–livet mågåvidere,ogsåi 94 ,ogsåmidtienkrig,kanskjeogsåmer intenstjonærmeremanoppleveratendener.
Veddaggrykallavertenfråsidør:/«risoppsåegkanfylla dykkarstaup/førskålavårerfullogoverflør» varblanthennes favorittsitaterfra Ruba’iyat avOmarKhayyam.Farmorslivsbegervarfremdeleshalvfullti 94 .Denvirkeligetragedien skulleutspillesegnoenårsenere.Hunkunnehasagtatdet trossaltvarenbryllupsreise–ellerkrig–ogatundereksepsjonelleforholdkanfølelserkommetileksepsjonelleuttrykk. Mennårjegsertilbake,virkethunfullstendiguinteressertide globalehendelsenefrasinetidligeår.Hunføltealdribehov foråforklare,komaldrimedbeklagelser.Vardetbareetpuss hukommelsenspiltehenne,atdetvarkunnskaperhunfikk myeseneresomfargetrekonstruksjonenavstemningenpå dentiden,ogikkedefaktiskeopplevelsene?
Somjegskulleønskeatvietterfarmorsdødihvertfall kunnefinneetbildeavhenneibrudekjole,avenbrudog brudgomklarforavreise,enuklargammelamatørfilmi svart-hvitt,kanskje,etbildeavbesteforeldreneminesompar –noejegkunnebrukeforåsammenlignedetsomfinnesi mittegethode,medfaktaenesombleregistrertpådentiden. Menjegvissteatselvomdethaddeeksistertflerefotoalbum, vardetbaretobilderavbesteforeldreneminesomhadde overlevd,ettavhennepåski,ogettavham,ogsåpåski, somomdehaddeværtpåhversinreisetildetsammestedet. Ifølgefarmorforsvantrestenavfamiliensminneri 946,etter atfarfarblearrestertavkommunisteneforpolitiskagitasjon, propagandaogkollaborasjonmedbritiskeetterretningsoffiserer,«dapolitietkomogtokalt».Detkategoriskeidetsiste utsagnetbletilsluttentrøst,selvomdetallerførstvaren skuffelse.Detbetyratdetikkeernoeniliveidagsomjegkan spørre,ogingentingigjenåleteopp.
Ingenting,ikkeførfotografietavdeto sometpar fraCortina,somjegaldriførhaddesett,dukketopppåFacebooksidentilenpersonjegikkekjenner.Allerførsttenktejegikkeat detvarsåmerkeligellerupassendeatjegskullefinnedetder, sidenjegbledistrahertavegenskuffelseoverkontrastenmellomhvordanjegalltidhaddeforestiltmegscenenefraHotel Vittoria,ogdetsomvarfangetoppidettefotografiet,somjeg nåsåforførstegang.Detvarikkeetbildeavglademennesker–ogpåingenmåte«verdenslykkeligstemennesker».Jo da,Lemansmilte,ogsattpåenavslappetmåte,mendetvar ogsånoeunaturligvedbildet.Ansiktethaddedetpåklistrede uttrykketfolkfårnårdevetatetviktigøyeblikkilivetderes skalfangesietfotografisomvilleveetterdem,ogdevilat bildetikkebareskalformidleøyeblikketsfølelser,menogså atdeerbevisstpåsinegenbetydning.Farfarenmin,Asllan,
dødebarenoenmånederetteratjegblefødt,ogjegharsett såfåbilderavhamatdetvarumuligåtolkeuttrykkethans ellerutledenoeompersonlighetenhansfrafotografiet.Det varforeksempelvanskeligåsiomdenrynkedepannenogde mysendeøyneneskyldtesenalminneligskepsis,elleromdet varnoeannetsomplagetham,noekanskjeikkeengangfarmorenminvarklarover.Haddeutløserenpåkameraetblitt trykketnedfortidlig,såhanfikkforkorttidtilåforberede segpåhvordanhanønsketåblihusketavettertiden?Ellervar handistrahertavandretanker?
Jeghaddeglemtatjegsåpåetbildeavbesteforeldrene minepåFacebook-sidentilenfremmed,helttilkommentarenepåinnleggetmultiplisertesegisammehastighetsom likerklikkene,delingeneoghjertene.
ErdenLemanYpisomeravbildether,islektmedfilosofiprofessor LeaYpi?Dengamlevarenfornemdame,hunkomfraenav Albaniasbesteadelsfamilier.Hunhaddeenheltegenverdighet,og dekommunistiskemonstrenefrarøvethenneden.
«Neida»,begynnerjegåskrive.«Farmorenmininsistertealltidpåatdetenestehunaldrimistet,selvomaltannetglapp utavhendenepåhenne,var…»Mensåblirjegdistrahertav dennestekommentarensomdukkeropppåskjermen:
Albanernekommeraldritilålæreavhistorien–Ypiholder forelesningerrundtomiverdenomhvordankapitalismentarfeil, fordidengjøralttilenvare.Detmåvelogsåomfattehennesegen kritikk,somhunfårgodtbetaltfor.Hunharvisstglemtsinegen bestefar,sommåtteråtneietkommunistfengselifleretiår.
Jegstanseropp,kjennerpåetsnevavskyldfølelse,førjeg leservidereogoppdagerennyslektning,somkallersegSami, ogsompåstårathanogjegjevnligsnakkermedhverandre:
JegprøveråfåYpitilåinnsedemoralskebristeneisynspunktene hennes.Vierislektviabesteforeldrenetilfarmorenhennes:Ibrahim pasja,beylerbeyavRumelia,oghanskoneMedihahanim,som boddeiKonstantinopelogThessaloniki.
Denneavsløringenavstedkommerendaen:
Deterlettåseatbildeteravensekulæreuropeiskuopplystelite. IKoranenfortellerGudossatenavårsakenetilatfolkharblitt straffetitidligeretider,varelitenesmoralskeforfall–omtrentsom våreegneeliterførandreverdenskrig.Atstraffenfortsettertildenne dagskyldesatvåreeliterfortsatterblottetformoral.
EnkelteavkommentarenefølgesavenadvarselfraFacebookskontrollteam:«Detteinnleggetkanhasensitivtinnhold.Erdusikkerpåatduvilsedet?»Jegtrekkerpustendypt ogklikker.
Duvanæretikkebarebestemorendin,menallekommunismens ofre,dinkommunistiskehurpe.
Såfølgerennykommentar:
Bestemorenvarogsåenhurpe.
Ogentredje:
Kanskjeikkeenhurpe,menenkommunistiskspion.Ogførdetvar hunenfascistiskkollaboratør.
«fengslende og rørende»
The Observer
«en bragd»
Literary Review
Lea Ypi oppdager et bilde av bestemoren Leman på bryllupsreise i Alpene i 1941 som begynner å sirkulere på sosiale medier. Hele livet har hun fått høre at alle dokumenter fra bestemorens ungdomstid gikk tapt i kommunismens første år i Albania. Men på bildet smiler Leman side om side med ektemannen mens verdenskrigen raser. Kan det være noe i spekulasjonene i kommentarfeltene, at kvinnen på bildet i virkeligheten var hemmelig agent for nazistene?
Lea reiser til Tirana i Albania og får tillatelse til å søke i etterretningstjenestens hemmelige arkiv. Gjennom avhørsprotokoller, rapporter og egne minner skaper hun en fortelling om et liv og en skjebne som er tett knyttet sammen med verdenshistoriens store hendelser i første halvdel av 1900-tallet.
Uverdighet er en gripende fortelling om hva det vil si å ta valg som går imot historiens gang, og om sannhetens sårbarhet. Hva vet vi egentlig om de menneskene som står oss nærmest, og med hvilken moralsk autoritet kan vi dømme handlingene til tidligere generasjoner?
Lea Ypi er en albansk-engelsk forfatter som fikk sitt gjennombrudd med boka Fri, der hun skriver om oppveksten under kommunistregimet i Albania.