Utviklingspsykologi by Gyldendal Norsk Forlag

UTVIKLINGSPSYKOLOGI

2. utgave

Utviklingspsykologi

Stephen von Tetzchner

Utviklingspsykologi

2. utgave

1.utgave 2001

2 utgave, 1 opplag 2012

ISBN 978-82-05-39078-2

Omslagsfoto: Tommy Næss

Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10/13 pkt Papir: 90 g My Sol Matt Tr ykk: Dimograf, Polen 2012

Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St Olavs plass 0130 Oslo

www g yldendal.no/akademisk akademisk@g yldendal.no

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Illustrasjoner og foto:

Andrew Shtulman og Sue Carey : 11.7

Ben S. Bradley : 21.1

Becky Stewar t: 16.6

Carolyn Rovee-Collier: 10.2

David Rakison: 11.16

Ellen Wilhelmsen: 2.2, 7.23, 8.6, 9.1, 9.6, 11.1, 11.8, 11.10, 11.13, 11.17, 13.5, 13.7, 13.8, 13.12,

16.19, 17.4, 19.5

Francisco Pons: 17.11

Gabrielle Simcock og Harlene Hayne: 10.6

Harlow Primate Laborator y : 19.4

Henriette Berg-Thomassen: 15.3

Hilde Skjølberg: 17.5, 20.1a

Joe Campos: 7.8, 17.9

Judy DeLoache: 7.16, 7.18

Kari Toverud: 4.1, 6.2, 6.3, 6.6

Lennar t Nilsson / SCANPIX: 5.1

Margaret Mar tlew og Kevin J. Connolly, 8.14

Michael Lewis: 17.13

Peter Willatts: 9.2

Stephen von Tetzchner: 6.1, 7.25, 9.10, 10.7, 16.23, 17.2, 17.7, 22.1, 24.2

Svein Erik Dahl / Samfoto: 23.3

Tommy Næss: 3.1

Tony Young: 7.3

Øystein Søbye / Samfoto: 17.15

Gjengitt med tillatelse: Edinburgh University Press: 4.10

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertiﬁserte tr ykkerier Se www g yldendal.no/miljo

Forord

Det var på slutten av 1800-tallet at man begynte å søke systematisk kunnskap om barns utvikling og grunnlaget for denne utviklingen: om betydningen av genetisk arv og om hvordan forhold i omgivelsene påvirker barns utvikling og hvordan barna påvirker sine omgivelser. Denne kunnskapen har vokst gjennom hele 1900-tallet, og det var en betydelig vekstspurt de siste 20 årene av det århundret som også har fortsatt inn i 2000-tallet. På mange måter kan kunnskapsutviklingen innenfor utviklingspsykologi beskrives på lignende måte som den kognitive utviklingen hos barn. Nyere teorier avspeiler en økende bevissthet om kompleksiteten i utviklingsprosessen.

Det blir satt spørsmålstegn ved tidligere allment aksepterte begreper og antakelser, og en ofte intuitiv forståelse blir erstattet av mer presise modeller. Kunnskapsveksten fortsetter, og denne andre utgaven av boken har også med kunnskap og perspektiver som er kommet til i det nye årtusenet.

Målsettingen for boken er å formidle teoretisk og praktisk kunnskap om menneskers utvikling og forhold som kan ha betydning for denne utviklingen, og å lede leseren inn i en utviklingspsykologisk tenkemåte. En slik tenkemåte er helhetlig og innebærer at alle aspekter ved utviklingsprosessen blir sett i sammenheng.

Kunnskapsveksten er ikke like stor på alle områder, men framstår som omvendt proporsjonal med alder. De som studerer barn, har gitt den helt tidlige utviklingen mest oppmerksomhet, mens nytenkningen og kunnskapstilfanget er atskillig mindre når det gjelder utviklingen til eldre barn og ungdommer. Det har sammenheng med at det på mange utviklingsområder er en større utfordring å forklare hvordan ulike prosesser kommer i gang, enn å forklare hvordan de utvikler seg etter at de første milepælene er passert, og en viss kunnskap og kompetanse kan tas for gitt. Som en konsekvens av dette blir utviklings-

psykologiske bøker vanligvis «fortunge» og gir de første leveårene relativt mer plass enn senere alderstrinn. Det gjelder også denne boken. Det er imidlertid ikke mulig å forstå og forklare det som skjer i utviklingen av en funksjon, uten å følge den gjennom hele utviklingsforløpet. Derfor er det en målsetting å få fram kunnskap om utviklingen både hos eldre barn og ungdommer, og den tilpasningen som skjer i voksenalderen. Det er utviklingen i barne- og ungdomsalderen som er hovedtema i boken, mens kapitlet om livsløpsperspektivet tar for seg endringer og tilpasning i voksenalderen, med spesiell vekt på den senere voksenalderen.

Boken legger hovedvekten på den typiske utviklingsgangen og den variasjonen som eksisterer blant barn som utvikler seg normalt. Den formidler kunnskap som er viktig for alle som arbeider med barn, også de som arbeider med barn som har psykiatriske vansker og utviklingsmessige avvik, men drøfter i liten grad slike vansker og avvik. Fagfolk som arbeider med denne gruppen barn, har behov for kunnskap om typiske utviklingsforløp og vanlig variasjon mellom barn, fordi antakelser om utviklingsmessige avvik alltid bygger på kunnskap om det som er vanlig. I det kliniske arbeidet må imidlertid den kunnskapen boken formidler, bli sett i sammenheng med litteratur som retter seg mot arbeidet med ulike grupper av barn og deres familier.

Arbeid med barn er av natur tverrfaglig, og utviklingspsykologiske perspektiver er en vesentlig del av moderne utviklingsvitenskap. Boken gir det nødvendige kunnskapsmessige grunnlaget om nyere utviklingspsykologi for fagfolk som arbeider innenfor utdanning, helse og sosiale omsorgsyrker, eller som utdanner seg til slikt arbeid. Den egner seg blant andre for barnepleiere, barnevernspedagoger, ergoterapeuter, fysioterapeuter, førskolelærere, helsesøs-

tre, leger, lærere, pedagoger, psykologer, sosionomer, spesialpedagoger, sykepleiere og vernepleiere.

Jeg har søkt å dekke alle områder av utviklingspsykologien og alle alderstrinn på en utfyllende måte. Det har gjort boken omfangsrik. For noen utdanninger kan det være aktuelt å la enkelte deler av boken være frivillig lesning. Hvilke deler som skal være eksamensstoff, vil variere med typen av utdanning og

det øvrige pensumet. Dersom lærerne på disse utdanningene ønsker det, kan de ta kontakt med forfatteren (s.v.tetzchner@psykologi.uio.no), slik at vi i fellesskap kan skreddersy et pensum.

Stephen von Tetzchner

Oslo 1. februar 2012

Erkjentlighet

Kunnskap oppstår ikke i et vakuum. Mange mennesker har bidratt til utformingen av den første og den andre utgaven av denne boken, direkte gjennom å gi kommentarer på hele eller deler av manuskriptet, og indirekte gjennom samarbeid og faglige samtaler.

Per Saugstad var min første faglige veileder og den som førte meg til utviklingspsykologien. Mine venner og kolleger Anne Inger Borge, Harald Engvik, Asbjørn Faleide, Elisabeth Grindheim, Tore Helstrup, Finn Hesselberg, Karsten Hundeide, Hanne Haavind, Karl Jacobsen, Harald Janson, Arild Lian, Anne Charlotte Liljeqvist, Magnus Lindgren, Kolbein Lyng, Svein Magnussen, Harald Martinsen, Annika Melinder, Hilde Nafstad, Francisco Pons, Ragnar Rommetveit, Helle Schiørbeck, Synnve Schjølberg, Eva Skoe, Lars Smith, Dag Smørvik, Jon Martin Sundet, Arne Vikan og Astri Heen Wold har gjennom mange år inspirert og korrigert min faglige utvikling og forståelse gjennom utallige korte og lange faglige samtaler om alt innenfor utviklingspsykologien (og mye utenfor).

Harald Martinsen og Elisabeth Grindheim har lest store deler av manuskriptet og vært mine kvalitetssikrere. Med sine resonnementer og kritiske kommentarer har de luket ut store og små uklarheter i min tenkning og i mitt språk og gitt mange gode forslag til endringer som har bidratt til å gjøre vanskelig stoff mer tilgjengelig. Karsten Hundeide, Karl Jacobsen,

Arild Lian, Kolbein Lyng, Annika Melinder, Synnve Schjølberg, Lars Smith, Jon Martin Sundet og Arne Vikan har lest enkelte kapitler og gitt meg konstruktive kommentarer.

Utenfor psykologmiljøet har Arvid Heiberg og Ingvil Øien gitt nyttige kommentarer til noen av kapitlene. I tillegg vil jeg takke studentene mine, som gjennom sine kommentarer – og noen ganger uventede spørsmål – har bidratt til min forståelse og til å gjøre utviklingspsykologiens mangfold av ideer best mulig tilgjengelige.

Dag Gundersen har gjennom flere år vært min faste «språkvasker» og har med sin vanlige grundighet bidratt til å rette opp språklige uklarheter. En spesiell takk for et veldig godt samarbeid til mine to redaktører Bjørnar Olsen og Cathrine Idsøe i Gyldendal Akademisk. Sammen med Valgerd Einarsvoll, Nikolai Fjeld, Jørgen Jahr Glomnes, Lisbeth Opøien og Sigmund Reite har de utgjort et kraftfullt og hyggelig samarbeidsteam under produksjonen av de to utgavene.

Til siste en stor takk til Karin, som alltid er en god støtte og samtalepartner, og aksepterer at skriving noen ganger må gå ut over andre gjøremål.

Stephen von Tetzchner

Oslo 1. februar 2012

Innhold

Den tenkemåtenutviklingspsykologiske

Del 1

Teoretiske

perspektiver og metode

Kapittel 1

Utvikling

.17

Økologisk psykologi .

Informasjonsbearbeiding

Kritisk utviklingspsykologi

Å skille mellom teorier

Kapittel 3

. . .22

.23

Typisk, atypisk, normal og avvikende utvikling . .24

Kontinuitet og diskontinuitet

Utviklingseffekter

Hovedeffekter

Interaksjonseffekter

Transaksjonseffekter

.26

.27

.29

Verktøy for en utviklingspsykologisk tenkemåte . .30

Utviklingsforståelse er kompleks og bygger på variasjon

Dynamiske systemer

.33

Sårbarhet, risiko, motstandskraft og beskyttelse 36

Utviklingspsykopatologi

Prosess og resultat

Kapittel 2

Teoretiske perspektiver

Psykodynamisk psykologi

Atferdsanalytisk psykologi

Logisk konstruktivisme

Sosialkonstruktivisme

Evolusjonsbaserte teorier

Evolusjonspsykologi

Etologisk psykologi

Nativisme

.38

.43

.46

.48

.50

.51

.52

.53

.54

.56

.57

.58

Metoder til å få kunnskap om barn 63

Observasjoner

Observatøren

Observasjonskategorier

Naturalistisk observasjon

Eksperimentelle observasjoner

.65

.66

.68

Noen vanlige problemer ved observasjoner av barn 69

Spørreskjemaer og intervjuer

Arkivmetoder

Metodiske tilnærminger

Kvantitative og kvalitative metoder

Gruppestudier

Individstudier

Tverrsnittsundersøkelser og lengdesnittsundersøkelser

Prospektive og retrospektive undersøkelser

Tverrkulturelle studier

.69

.70

.71

.72

.73

.74

Spesielle metoder for å undersøke spedbarn . . .74

Habituering og dehabituering

Betinging

Visuell utforsking

Fysiologiske reaksjoner

Nevrofysiologiske mål

Metodene er vanskelige å tolke

Kjennetegn ved forskning

Offentlighet

Representativitet

Reliabilitet

.74

.75

.76

.77

Validitet

Bearbeiding av informasjon

Statistiske metoder

Kvalitative vurderinger

Etiske betraktninger

Del 2

Gener, fosterutvikling og tidlig nevrologisk utvikling .

Kapittel 4

Gener, evolusjon, arv og miljø

Kromosomer og gener

Genetisk arv

Genotype og fenotype

Dominant og recessiv arv

Autosomal og kjønnsbundet arv

Mutasjon

Gener og utvikling

Evolusjonen

Arv og miljø

Metoder for å studere arv og miljø

Plastisitet

Sammenheng mellom hjerneorganisering og atferd

Stimulering av utviklingen

Del 3

Persepsjon og

Kapittel 7

Perseptuell utvikling

Teoretiske forklaringer

Logisk konstruktivisme

Gibsons økologiske teori

Sammenligning av teoriene

Bevegelse

100

102

103

Eksempler på interaksjon mellom gener og miljø . . 107

Epigenese, begrensninger og plastisitet

Genetiske begrensninger og tilpasning

Kapittel 5

Stimulering og aktivitet i fostertiden

Fosterutviklingen

Det biokjemiske miljøet

Stimulering i fosterstadiet

Bevegelse og aktivitet

Læring i fosterlivet

Erfaringer i fosterlivet og senere utvikling

Emosjonelle tilstander

Kapittel 6

Hjernens utvikling

Metoder for å undersøke hjernen

Undersøkelser av hjernen

Hjernens oppbygning

Vekst og reduksjon i celler og forbindelser

109

111

Størrelse

Dybdesyn

Oppfattelse av ansikter

Kritisk visuell stimulering

Videre

Bildeforståelse

Auditiv atferd

Terskelverdier

115

116

119

120

121

122

Utvikling av musikalske ferdigheter

Intermodal persepsjon

Kapittel 8

Motorisk utvikling

Fra handlingssystemer til komplekse handlinger .188

Grovmotorikk og finmotorikk

Grovmotorisk utvikling

Utviklingen av finmotorikk

Automatisering

Forskjeller mellom barn

Vurdering av ferdigheter

Teorier om motorisk utvikling

Modning

Dynamiske modeller

Primære bevegelsesmønstre

Handling og kroppslig kognisjon

Tegning

Tegnestrategier

Figurativitet

Kulturens innflytelse

Del 4

Kognitiv utvikling

Kapittel 9

Hovedretninger

innenfor kognitiv utvikling

Domener, moduler og virksomheter

Moduler

Virksomheter

Ulik vekt

Kroppslig kognisjon

Logisk konstruktivisme

Den kognitive strukturen

Utviklingsprosessen

Stadiene

Standardteoriens status

Den nye teorien

Informasjonsbearbeiding

Utviklingsprosessen

Konneksjonisme

Informasjonsbearbeidingstradisjonens status

Nativisme

Sterk nativisme

Svak nativisme

Nativismens status

Sosialkonstruktivisme

Utvikling

Virksomhet

Individuell og sosial utforskning

Distribuert kognisjon

Sosialkonstruktivismens status

Hendelseskognisjon

Hendelser .

Utvikling

Fra beskrivelse til forklaring

Individ og kultur

Status til hendelseskognisjonen

Utvikling som stige og sti

.196

.197

.199

.200

.202

Kapittel 10

Hukommelse

Hukommelsessystemene

Mening og sammenheng

Hukommelse i spedbarnsalderen

Arbeidshukommelse

Langtidshukommelse

Hukommelsens utvikling i barnealderen

Arbeidshukommelse

Langtidshukommelse

Barndomsamnesi .

Barn som vitner

.208

Kapittel 11

Begrepsutvikling

Rom, tid og kausalitet

.209

.210

.211

.212

.213

.214

.221

.225

.228

.230

.234

.236

.237

.238

.239

.243

.245

.246

.247

.248

.249

.250

Rom

Kausalitet

Objektbegreper

Trekkteorier

Prototypteorier

Barns tidlige kategorisering av objekter

Videre begrepsutvikling

Flere strategier i begrepsdannelsen

Begreper og språk

Hovedskiller

Førspråklig kunnskap

Språk eller tenkning som primært

Kapittel 12

Resonnering

Analogisk resonnering

Teoretiske perspektiver

Logisk og pragmatisk resonnering

Dialektisk resonnering

Variasjon i utvikling

Kapittel 13

Sinnforståelse

Visuelt perspektiv

Fjelleksperimentet

To nivåer av visuell perspektivtaking

Privat tale

Forståelsen av ønsker og oppfatninger

Ønsker

Oppfatninger .

Tidlig forståelse av andres oppfatninger

.257

.259

.262

.263

.273

.274

.283

.284

.289

.294

.295

.298

.300

.305

.311

.313

.314

.319

.320

.323

.326

.329

.330

.331

.333

Sinnord

Forstillelse

Løgn

Individuelle forskjeller

Autisme

Teoretiske forklaringer

Videre utvikling i sinnforståelse

Kapittel 14

Intelligens

Teorier om intelligens

Domenegenerell og domenespesifikk intelligens

Triarkisk modell

Multiple intelligenser

Intelligenstester

Normbaserte tester

Kriteriebaserte tester

Dynamisk utredning

Andre observasjoner

Prediksjon av framtidig fungering

Prediksjon fra tidlig alder

Prediksjon fra senere barnealder

Arvens og miljøets betydning for intelligens .

Familiestudier

Miljøforhold

Kjønnsforskjeller

IQ-skårene øker: Flynn-effekten

Skoleprestasjoner og intelligens

Lærehemning og lærevansker

Kapittel 15

Læring og opplæring

Læringsformer

Habituering

Betinging

Imitasjon

Læring ved prøving og feiling

Innsikt

To perspektiver på opplæring

Logisk konstruktivisme

Sosialkonstruktivismen

Samarbeid mellom barn

Tre former for samarbeid

Samarbeid er effektivt

Del 5 Kommunikasjon og språk

Kapittel 16 Utvikling av kommunikasjon og språk

Kommunikasjon

Felles oppmerksomhet

Protokommunikasjon

Tidlige dialoger

De første signalene

Blikk og gester

358

359

365

369

375

376

377

381

382

384

388

389

392

Språk

Hovedteorier

Utviklingen av talen

Forholdet mellom oppfattelse og produksjon av tale

Utviklingen i ordforråd

Innholdet i de første ordene

Videre vekst i ordforråd

Fra enkeltord til

og bøyninger

Språkfunksjoner og samtaleferdigheter

Samtaleferdigheter

Forhold av betydning for individuelle forskjeller i språkutviklingen

Kjønnsforskjeller

Flerspråklighet

Utvikling av språk i andre modaliteter

Tegnspråk

Tegn og symboler for barn med omfattende taleog språkvansker

Tegn og taleutvikling

Del 6

.451

Emosjonell utvikling, temperament og personlighet

.460

Kapittel 17

Emosjoner og emosjonsregulering 461

Emosjoner

Emosjonsregulering

Kulturelle forskjeller

Teoretiske hovedskiller

Differensieringsteorier

Distinkte emosjoner

.462

.465

Atferdsanalytisk teori

Psykodynamisk teori

Sosialkonstruktivistisk teori

Tidlig emosjonsutvikling

Emosjonelle uttrykk

Forståelse av emosjonsuttrykk hos andre

Imitasjon av emosjonsuttrykk

Emosjonsregulering

.466

.467

.472

.474

Videre vekst i emosjonskunnskap og regulering . .478

Selvrefererende emosjoner

Videre emosjonsregulering

Reaksjoner på andres emosjoner

Omgivelsenes påvirkning på barns emosjonshåndtering

Emosjonssnakk

Reguleringsvansker

Kapittel 18

Temperament og personlighet

Temperament

Måling av temperament

Arvbarhet

Stabilitet i temperament

Temperament og foreldreatferd

Kjønnsforskjeller

Tidlig temperament og senere vansker

Personlighet

Personlighetstrekk

Generelle og situasjonsspesifikke trekk

Måling av personlighet

Teorier om personlighetsutvikling

Freuds teori

Eriksons teori

McCrae og Costas femfaktorteori

Tradisjonell atferdsanalyse

Kognitiv atferdsanalyse

Framveksten av personlighet

Temperament og personlighet

Personlighet gjennom barnealderen

Senere personlighetsutvikling

Forhold som virker inn på personlighetsutviklingen

Arv

Oppvekstmiljøet

Kjønnsforskjeller

Betydningen av tidlige erfaringer

Utviklingen av personlighet som en transaksjonsprosess

Del

7 Sosiale relasjoner, selvforståelse og moral

Kapittel 19 Tidlige sosiale relasjoner

Tilknytning . .

Grunnlaget for tilknytning

Individuelle forskjeller i tilknytning

.479

.483

.484

.487

.490

.492

.499

.500

.501

.502

.503

.504

.505

.507

.508

.509

.510

.513

.514

.516

.518

.520

.522

.523

.525

.527

.528

.532

Kulturelle forskjeller

Jevnaldrende som tilknytningspersoner

Teorier om tilknytning

Tilknytning og temperament

Emosjonsregulering

Tilknytning og senere fungering

Tilknytning som tilpasning

Tilknytningsteori og sosial praksis

Søskenrelasjoner

Søsken med funksjonshemninger

Kapittel 20

Selvoppfattelse

Den første selvoppfattelsen

Gjenkjenning av seg selv

Selvsnakk

Teorier om utvikling av selvoppfattelse

Skille mellom selv og andre

Framveksten av selvfornemmelser

Andre syn på tidlig selvoppfattelse

Barns selvbeskrivelser

Kulturelle forskjeller

Selvoppfattelsen som sosialt konstruert

Selvavsløringer

Selvbiografisk narrativ

Selvvurdering

Grunnlaget for barns selvvurderinger

Idealselv

Mestringstro

Kapittel 21

Relasjoner mellom barn

Horisontale og vertikale relasjoner

Utvikling i horisontale samspill

Vennskap

Varighet av vennskap

Likhet mellom venner

Kjønnsforskjeller

Uvennskap

.540

.541

.545

.550

.551

.552

.556

.557

.558

.559

.562

.569

.571

.572

.574

.575

.577

.578

.579

.580

.581

.582

.583

.587

.588

.590

.592

.594

Populære og upopulære barn

Stabilitet i popularitet

Popularitet og venner

Kulturelle forskjeller

Vennskapsrelasjoner og tilpasning

Popularitet, venner og tilpasning

Vennskapsrelasjoner i barnealderen og senere vansker

Kapittel 22

Moraldanning

Moralsk resonnering

Logisk konstruktivisme

Psykodynamisk teori

Atferdsanalytisk teori

Evolusjonsteori

Relasjonelt perspektiv

Moral og sosiale konvensjoner

Moralutvikling og emosjonell utvikling

Samvittighet

Prososial og antisosial atferd

Selvkontroll og lydighet

Utvikling av prososial atferd

Utvikling av antisosial atferd

Mobbing

Tidlig antisosial atferd og senere tilpasning

Kulturforskjeller

Teoretiske perspektiver på antisosial atferd

Oppdragelsesstiler

Samfunn og forebygging

Del 8

Virksomheter, kjønn og ungdom

Kapittel 23

594

598

599

Sosiale medier

Samfunnsforståelse

Geografisk kunnskap

Samfunnets funksjoner

Sosiale ulikheter

Politisk forståelse

Kapittel 24

Kjønnstypisk atferd

Kjønn som kunnskapsområde

607

613

614

615

617

618

619

620

622

625

627

629

632

633

Kjønnskonstans

Kjønnsroller

Kjønnsstereotypier

Konstruksjon av kjønnsforståelse

Kjønnspregning

Aktivitetspreferanser

Kjønnsdelt samvær

Forskjellsbehandling

Teorier om utviklingen av kjønnstypisk atferd

.672

Psykodynamiske perspektiver

Evolusjonsperspektiver

Atferdsanalytisk teori

Eklektiske tilnærminger

Kapittel 25 Ungdomsalderen

Fysisk utvikling

Kjønnsmodning

Emosjonalitet

Ungdomsegosentrisme

Identitetsutvikling

640

Lek, medier og samfunnsforståelse 641

Lek

Ulike lekformer

Utvikling

Lekens funksjon

Kulturforskjeller

Innflytelsen fra medier

Omfang av fjernsynsseing

Vold i fjernsynet

Fjernsynet som informasjonsformidler

Fjernsynet som holdningsmedium

641

643

645

646

647

648

650

651

Identitet som ungdomsalderens utviklingsoppgave

Identitet som meningsdannelse

Teorienes status

Etniske minoriteter

Relasjonen mellom ungdommer og foreldre .

Konflikter

Teoretiske perspektiver

Ungdomsgrupperinger og ungdomsgrupper

Konformitet

Grupper og foreldre

Virksomhet og samfunn

Utdanning

Ungdomsalderen og endringer i samfunnet

Fra ungdom til voksen

.680

.681

.682

.683

.685

.687

.688

.689

.693

Del 9

Utvikling gjennom livsløpet . . .702

Kapittel 26

Utvikling i et livsløpsperspektiv . . . .703

Et utvidet utviklingsbegrep

Aldring

Reaksjonsspenn og plastisitet

Evolusjon, arv og miljø

Historien: Kohorteffekter

Mening

Hjernens utvikling

Kognitiv utvikling

Hukommelse

Visdom

Personlighet og emosjonelt liv

Erikson

Personlighetstrekk

Det emosjonelle livet blir bedre med alderen

Relasjoner

Roller og virksomheter

Endret syn på alderdommen

Den utviklingspsykologiske tenkemåten og livsløpsperspektivet

.704

.705

.706

.707

.708

.709

.711

.713

.715

.716

.717

.718

.719

.720

Del 10

Historiske perspektiver

Kapittel 27

Historisk oversikt

Utviklingspsykologiens historie

Utviklingspsykologien i Norge

De nye strømningene

Globalisering

Ordforklaringer og norsk-engelsk ordliste

Engelsk-norsk ordliste

Bibliografi

Personregister

Stikkord

.728

.729

.731

.732

.xxiv

.xxxi

.cxii

Besøk bokens nettsted: http://www.gyldendal.no/utviklingspsykologi