Skip to main content

Undersøkelse av bevegelsesapparatet

Page 1


TROND IVERSEN OG KARI C. TOVERUD

Palpasjon

TROND IVERSEN OG KARI C. TOVERUD

typiske plager i bevegelsesapparatet som

Aktiv bevegelse

Passiv bevegelse

Aktiv bevegelse

Dårlig kroppsholdning med fremskutt

Identifisering av spina iliaca og ligamentstrukturer

Appendiks B Den allmennmedisinske

UNDERSØKELSE AV

Undersøkelse ved mistanke om skade ved prepatellær bursitt . . . . . .

Presis anamnese

Bevegelse i ankel (Roaas and Andersson, 1982)

2. UTGAVE

Normtallene er hentet fra en norsk studie

UNDERSØKELSE AV

BEVEGELSESAPPARATET

Pasienten ligger på rygg på undersøkelsesbenken.

UNDERSØKELSE AV BEVEGELSESAPPARATET

Dorsalfleksjon

Den allmennmedisinske

Undersøkelse ved økt varme over kneleddet

• Benytt en pasientsentrert

Ved undersøkelse av aktive ryggbevegelser til å bevege ryggen. Registrer bevegelsesutslagene, ryggsmerter eller strålesmerter til underekstremitetene.

Undersøkes best i stående stilling, men kan sett deg) foran pasienten, og vis bevegelsene. aktive bevegelsesutslagene i høyre og venstre

Undersøkelse ved mistanke om intraartikulær

må undersøkeren ha kunnskap om prevalensen ratet. Anamneseopptaket må også bidra til ningsutløste smerter, eller om smertene skyldes fram opplysninger som tyder på nevrologiske i bevegelsesapparatet, må utførelsen av den

En anbefalt arbeidsmetode i allmennpraksis å etablere en eller flere testbare arbeidshypoteser gende sykdommen. De testbare arbeidshypotesene kunnskap om forekomsten av de ulike muskel vedkommende arbeider med, tidligere erfaring lidelser og teoretisk kunnskap om de ulike

Plantarfleksjon

• Lytt til hva pasienten

Undersøkelse ved mistanke om Bakers

• Tenk langsomt, reflektere

BEVEGELSESAPPARATET

HÅNDBOK I KLINISK PRAKSIS

løperkne (runner’s knee)

Eversjon

Undersøkelse ved mistanke om skade

Undersøkelse ved mistanke om hopperkne

Spesialtester

HÅNDBOK I KLINISK PRAKSIS

• Sjekk og korriger din

Normal kroppsholdning innebærer at den kroppslige linjen) går gjennom processus mastoideus, trochanter major og ned til basis for 5. metatars. i balanse. Dette er den stillingen som belaster og som krever minst muskelkraft for å opprettholdes. fra dette blir ofte betegnet som dårlig kroppsholdning. imidlertid ikke med sikkerhet fastslått at gir opphav til smerter.

Vi deler funksjonsundersøkelsen av undersøkelse og i en klinisk undersøkelse

• Formuler en arbeidshypotese fra dette å formulere

Fleksjon i MCP­ledd 90°

Inversjon

Anatomi menisker og korsbånd

Undersøkelse ved mistanke om chondromalacia

• Informer pasienten om gjennomføres

Den kliniske undersøkelsen gjennomføres klinisk undersøkelse utføres med inspeksjon, isometriske bevegelser og palpasjon av Disse fem standardundersøkelsene brukes eller mønster som passer best med den etter anamneseopptaket.

Be pasienten aktivt bevege kjeven fra side til utslagene og om pasienten angir smerter.

Standard klinisk undersøkelse

Koblingen mellom en dårlig kroppsholdning baserer seg foreløpig på en antagelse om en

Innadrotasjon 45–60°. Ryggleie. Flektert hofteledd. Pasienten fører hofteleddet i maksimal innadrotasjon.

En standard klinisk undersøkelse består av gelser, isometriske bevegelser og palpasjon. i en eller flere tentative diagnoser som kan det er flere enn én tentativ diagnose, må de i den populasjonen pasienten kommer fra. sannsynligheten for den eller de tentative

McMurrays test

• Legg til rette slik at det trygg og god måte

SIAS (spina iliaca anterior superior). Lokalisert på fremre hoftespiss. Feste for m. sartorius, m. tensor fasciae latae og lig. inguinale.

Dårlig kroppsholdning preges av fremskutt

Ulike anatomiske varianter av meniskskader

Apleys test

Thessaly-test

Det mediale kollateralligamentet testes med valgusstress. Du holder en hånd radialt over albuen og den andre hånden ulnart over håndleddet. Utfør et valguspress, og registrer om det utløser smerter eller kjennes ustabilt.

Dersom mønsteret stemmer, kan man dersom relevante behandlingsmetoder er eller man kan velge å utføre flere kliniske

Eges test

• Gjennomfør undersøkelsen standardtester

Osteochondritis dissecans

Klinisk undersøkelse ved mistanke

• Vurder ut fra resultatet mønster, eller et klinisk på teoretisk kunnskap

Aktive bevegelsesutslag i hofteleddet

Standardundersøkelse og spesialtester

Ekstensjon i PIP­ledd 10° og i DIP

• Sett opp mulige tentative

Løft begge armene opp til 180° strakt ut til siden og helt opp mot taket. Bevegelsen kalles elevasjon.

Klinisk undersøkelse ved mistanke

Lachmans test

Passive bevegelser

Oppsummering

Ottawa knee rules

Undersøkeren fører pasientens kneledd fra full ekstensjon til full fleksjon. Bevegelsesutslag, smerter og endefølelse i maksimal fleksjon registreres.

Normtallene er hentet fra en norsk studie

Anamnesen gir en arbeidshypotese som kan

Tilstanden skyldes et osteokondralt fragment.

Skuffetest (anterior og posterior drawer

Fleksjon

• Vurder bruk av spesialtester på hvilken tilstand som

Ekstensjon 25–45°. Pasienten ligger på magen står på gulvet. Be pasienten ekstendere ryggen mye som mulig. Noter eventuelle smerter i rygg smerteutstråling i underekstremitetene.

herte skuldre, økt cervikal lordose, økt torakal lumbal lordose og bekkentilt bakover. Dette bevegelsesutslag i ledd og økt muskulær spenning. ponere for smerter i kjeveledd, nakke, skuldre informasjon om hodets posisjon fra de cervikale til vestibulariskjernene, hvor de konvergerer hodets bevegelse fra balansesystemet og øynene. nen er viktig for å holde en oppreist holdning til siden, og den bidrar til god hånd–øye-koordinasjon.

Be pasienten skyve underkjeven fremover, protru sjon. Registrer om pasienten angir smerter.

Klinisk test

• Vurder om du har behandlingsmuligheter praksis

Standardundersøkelsen består av fem ulike kliniske de ulike kliniske funn som erfaringsmessig er tese om at foreligger. Det anbefales at undersøkelsen

Klinisk fokus

Abduksjon

Fleksjon tommel:

En vanlig årsak er at det foreligger en avaskulær nekrose som gir en subkondral fraktur og mentering av brusk. Den vanligste lokalisasjonen er i capitulum humeri.

Dersom man velger å utføre flere kliniske tester, som beskrevet i de ulike kapitlene i tester i allmennpraksis, må man imidlertid allmennmedisinsk populasjon. For å bruke kliniske ferdigheter og være i stand til å tolke spesialtest kan brukes til å styrke eller svekke den foreligger, og spesialtestene må sees som allerede er fremkommet ved bruk av

Vurdering av klinikk basert på funksjonsundersøkelse

• Vurder om det er nødvendig

Passiv bevegelse

Karpometakarpal 15°

Inspeksjon

Inspeksjon

Adduksjon

Metakarpofalangeal 50°

Plantarfleksjon 40°. Be pasienten plantarflektere i ankelen.

Aktive bevegelser

Undersøkeren flekterer kneleddet passivt til 90° og roterer kneleddet innover. Grad av innadrotasjon, smerter og endefølelse registreres.

KAPITTEL 11 LEGG, ANKEL OG FOT .

Arbeidsmetodikken fra standardundersøkelse

Ser etter hevelse, feilstilling,

Gir smerter, opphakninger av bevegelsen, låsninger og krepitasjoner.

• Vurder om det ligger fysioterapeut, eller med i primærhelsetjenesten

informasjon sendes også fra muskler, ligamenter i øvre del av cervikalcolumna til vestibulariskjernene øynenes bevegelser. Den cervico-okulære på bevegelser av hodet i forhold til kroppen.

Ekstensjon

Interfalangeal 90°

Skjelettanatomi fot og ankel

Innadrotasjon

Passive bevegelser

Utadrotasjon

Inspiser pasienten stående og gående

• Vurder om det er aktuelt spesialist er nødvendig

Tester pasientens vilje området, observerer

Anamnesen gir en arbeidshypotese,

• Avtal et kontrollopplegg

forstyrres på grunn av økt spenning og smerter het og dårlig balanse (Julsvoll and Sønju, 2018).

Anatomisk grunnlag for ankelleddets stabilitet

Hallux valgus

Standardundersøkelse

Aktiv bevegelse

Isometriske bevegelser

Inspeksjon

Passiv bevegelse

Aktive bevegelser

Isometrisk bevegelse

Palpasjon

• Gi råd om tilrettelegging

Albuen kan bli stiv med begrenset ekstensjon. Leddet kan være varmt og hovent. Ved undersøkelse finner man lokal ømhet radialt i albueleddet, hevelse, redusert eksten sjon og krepitasjon ved bevegelse.

Passive bevegelser

Abduksjon tommel 60°

Dårlig kroppsholdning:

Palpasjon

Undersøkeren stresser nerver, bursa), noterer

Isometriske bevegelser

• Vurder om det er behov

Undersøkeren stresser om kraftprestasjon og

Plantarfleksjon ankel

Diagnosen bekreftes med MR-artrografi og

• Gir et gjenkjennbart klinisk bilde/mønster

Stortåfleksjon

Stortåekstensjon

Ankelinversjon og ankeleversjon

• Gir mulighet for å sette opp tentative diagnoser sortert etter sannsynlighet for tilstand

Tåfleksjon

Tåekstensjon

Fleksjon 80–90°. rotasjonsfeil i funn ved strukturell begynner ryggvirvlene egen akse. Dette av kroppen stikker på den ene siden gibbus, en ensidig sjon i columna ved fleksjon.

Dorsalfleksjon ankel . . . . . . . . .

Undersøkeren vurderer triggerpunkter i muskulatur,

Legg en arm bak på ryggen til 90°. Bevegelsen kalles innadrotasjon. Sammenlign bevegelsesutslagene i høyre og venstre skulder.

Undersøkeren flekterer kneleddet passivt til 90° og roterer kneleddet utover. Grad av utadrotasjon, smerter og endefølelse registreres.

• Åpner for behandlingsmuligheter i allmennpraksis

Inversjon 30°. Be pasienten invertere ankel/forfot.

Standardundersøkelsen gir deg en mulighet eller mønster på den tilstanden du ut fra foreligger. Dersom hypotesen får en foreløpig åpner det for å ta i bruk de behandlingsmulighetene praksis. Dette inkluderer i mange tilfeller også legen og andre fagpersoner, for eksempel grunnleggende

Opposisjonsgrep tommel til lillefinger

Sett fra siden er denne kroppsholdningen preget av økt cervikal lordose, økt torakal kyfose, protraherte skuldre (skuldre frem og opp) og utrettet lumbal lordose. Bekkentilt bakover. Hodets tyngdepunkt forskyves fremover og gir en fremskutt hodestilling.

Foreta en passiv sidedeviasjon av kjeven mot det og om pasienten angir smerter i endepunktet indikerer diskusproblem i kjeveleddet.

Spina anterior
Crista iliaca Art.
Os pubis Symphysis pubica
Os ischium
Os sacrum
Tuber ischiadicum Acetabulum
Spina anterior
Os coxa

UNDERSØKELSE AV BEVEGELSESAPPARATET

Trond Iversen og Kari C. Toverud

UNDERSØKELSE AV

BEVEGELSESAPPARATET

HÅNDBOK I KLINISK PRAKSIS

2. utgave

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2026 2. utgave, 1. opplag 2026

ISBN 978-82-05-63014-7

Omslagsdesign: Cecilie Mohr

Omslagsillustrasjon: Kari C. Toverud

Layout: Gyldendal Akademisk

Sats: have a book

Brødtekst: Fira Sans Condensed 9,2/12,5 pkt

Papir: 100 g G-print

Trykk: Print Best, Estland 2026

Fotogafier og illustrasjoner: Kari C. Toverud CMI (sertifisert medisinsk illustratør)

Røntgen: s. 387 Hilde Berner Hammer og s. 128 Jarle Sundseth

Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk

Postboks 6860 Pilestredet Park 0176 Oslo

www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale.

Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger trykketjenester og papir.

Ta godt vare på boken, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte. Se www.gyldendal.no

Forord til 1. utgave

En arbeidsgruppe bestående av allmennlege, ortoped, fysikalsk medisiner, revmatolog og nevrokirurg har sammen utarbeidet et forslag til hvordan en standard klinisk undersøkelse av bevegelsesapparatet kan gjennomføres på en rasjonell måte. Videre har arbeidsgruppen oppnådd enighet om hvilke spesialtester for undersøkelse av bevegelsesapparatet som skal undervises i legeutdanningen ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT). Målet har vært å etablere en kunnskapskilde om undersøkelse av bevegelsesapparatet som både studenter og ferdig utdannede leger kan bruke i praksis. Boken kan også være godt egnet for fysioterapi- og ergoterapistudenter, og forhåpentligvis også i deres praksis etter endt utdannelse. I og med at anbefalingene er utarbeidet av fagpersoner med ulik faglig bakgrunn, har vi hatt som en overordnet målsetting at den kliniske undersøkelsen skal være basert på mottoet «felles kunnskap, enhetlig budskap» Dette er en ambisjon om å formidle kunnskap om undersøkelse av bevegelsesapparatet på samme måte på tvers av faglig ståsted selv om det selvsagt erkjennes at hvert fag også har sine egne fagspesifikke tilnærminger til både undersøkelse, utredning og behandling. Faglig ansvarlige for prosjektet har vært førsteamanuensis Trond Iversen ved Institutt for samfunnsmedisin (ISM), UiT, og medisinsk illustratør Kari C. Toverud. UiT har bidratt økonomisk til utviklingen av prosjektet. Stor takk til Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi (RESULT) ved seniorrådgiver Kari Riddervold og til ISM ved professor Torkjel M. Sandanger for all støtte til prosjektet. Takk til Sarah Rosenbaum som har designet det visuelle konseptet for boken. GRAFILL og Norsk Illustrasjonsfond har også bidratt med arbeidsstipend. Takk til våre undersøkere og simulerte pasienter: Morten, Edvard, Embla, Jakob, Katrine, Stian, Sunniva og Vårin.

Stor takk for godt samarbeid til:

Anke Audny, Professor, IKM, UiT

Bergli Terje, Seniorrådgiver RESULT, UiT

Blomstereng Isabell Natalie, Rådgiver; RESULT, UiT

Busund Lill-Tove Rasmussen, Professor, IMB, UiT

Eilertsen Gro Østli, Førsteamanuensis, IKM, UiT

Gustavsson Tomas, Fysioterapeut, Alingsås

Hansen Ann Kristin, Førsteamanuensis, IKM, UiT

Harbitz Martin Bruusgard, Førsteamanuensis, ISM, UiT

Ingebrigtsen Tor, Professor, Institutt for klinisk medisin (IKM), UiT

Iversen Mathilde Vea, Medisinstudent, UiT

Natland Yngvar, Konsulent, RESULT, UiT

Sakshaug-Rønning Ingrid, Ergoterapeut, Steinkjer

Storheil Benny, Fysioterapeut, Bodø

Wiesener Trond, Fysioterapeut, Tromsø

Wikan Vårin Eiriksdatter, Medisinstudent, UiT

Forord til 2. utgave

I denne andre utgaven er boken videreutviklet med et tydelig pedagogisk siktemål. Samtlige kapitler er betydlig utvidet med korte introduksjoner strukturert under faste overskrifter: Sørg for å, Vurder om, Forklar at og Gjennomfør undersøkelse. Denne faste rammen skal støtte leseren i å utvikle en systematisk og gjenkjennbar tilnærming til klinisk undersøkelse av bevegelsesapparatet.

Introduksjonene gir konkret veiledning i hvordan undersøkelsen kan planlegges, gjennomføres og tolkes, og tydeliggjør sammenhengen mellom anamnese, kliniske funn og videre vurdering. De er ment å bidra til økt struktur, trygghet og presisjon i undersøkelsessituasjonen, særlig for studenter og leger tidlig i utdanningsløpet, men også som en praktisk repetisjon for mer erfarne klinikere.

Tekstene er direkte knyttet til de tilhørende illustrasjonene av undersøkelsesteknikker, og samspillet mellom tekst og bilde er ment å styrke forståelsen av både hensikt, utførelse og klinisk relevans av hver enkelt undersøkelse. Samlet sett bidrar dette til en mer helhetlig, praksisnær og tilgjengelig fremstilling av undersøkelse av bevegelsesapparatet.

Tromsø/Oslo, mai 2026

Trond Iversen og Kari Toverud

Innhold

Enkel undersøkelse for nerverotaffeksjon

C5: Utvidet motorisk undersøkelse

C5: Utvidet sensibilitetsundersøkelse

C6: Enkel nøkkelundersøkelse for nerverotaffeksjon

C6: Utvidet motorisk undersøkelse

C6: Utvidet sensorisk undersøkelse

C7: Enkel nøkkelundersøkelse for nerverotaffeksjon

C7: Utvidet motorisk undersøkelse

C7: Utvidet sensibilitetsundersøkelse

C8: Enkel nøkkelundersøkelse for nerverotaffeksjon

C8: Utvidet motorisk undersøkelse

C8: Utvidet sensibilitetsundersøkelse

Utvidet motorisk undersøkelse

m. deltoideus og underliggende bursa subdeltoideus

m. infraspinatus

Symptomer ved fibromyalgi og skuldermyalgi

Klinisk undersøkelse ved mistanke om impingement, Neers tegn og test

Klinisk undersøkelse ved mistanke om impingement, Hawkins tegn

Klinisk undersøkelse ved mistanke om skade i n. axillaris

Klinisk undersøkelse ved mistanke om skade i n. suprascapularis 174

Klinisk undersøkelse ved mistanke om skade eller nevritt i n. thoracicus longus 174

Klinisk undersøkelse ved mistanke om m. supraspinatus-ruptur, empty can test

Klinisk undersøkelse ved mistanke om instabilitet etter fremre skulderluksasjon, apprehensjon- og relokasjonstest

skulderluksasjon

Klinisk unders økelse ved mistanke om habituell instabilitet i

Klinisk undersøkelse ved mistanke om SLAP-skade (skade i øvre fremre labrum), O’Brians test

og -ekstensjon

-adduksjon og -opposisjon

Tolkning av kliniske funn ved funksjonsundersøkelse av håndledd

Tolkning av kliniske funn ved funksjonsundersøkelse av fleksjon i håndledd

Tolkning av kliniske funn ved funksjonsundersøkelse av ekstensjon i håndledd

Skade i triangulær bruskkompleks ulnart i håndleddet

av puls i håndleddet

Appendiks A S-LANSS (Self-report Leeds Assessment of Neuropathic Symptoms and Signs) brukt i smertevurdering .

B

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Undersøkelse av bevegelsesapparatet by Gyldendal Norsk Forlag - Issuu