Tone Davik er politioverbetjent og fagspesialist innen tilrettelagte avhør på Kripos. Hun har avhørt barn siden 1996 og har i mange år hatt et særlig ansvar for opplæring, veiledning og metodeutvikling innen avhørsfaget. Hun foreleser både internt i politiet og for eksterne samarbeidspartnere og er ofte ekspertvitne i retten. Davik har en mastergrad i psykososialt arbeid, vold og traumer fra Universitetet i Oslo i 2019.
Barn som er fornærmet eller vitner i straffesaker i Norge, avhøres i et tilrettelagt avhør på Statens barnehus. Denne boka gir en helhetsforståelse av hva et tilrettelagt avhør av barn innebærer, og hvilke strafferettslige regler som gjelder, med de utfordringer og dilemmaer som ligger i det å avhøre sårbare barn om sensitive temaer. Avhøret settes inn i en etterforskningskontekst hvor objektivitetskravet og formålet med avhøret er sentralt. Videre presenteres kunnskap om barn i krise samt relevante utviklingspsykologiske perspektiver for å forstå hvordan barn kan delta i tilrettelagte avhør. Boka omhandler også forskning om avhør av barn og kommunikasjon som ligger innbakt i Den dialogiske kommunikasjonsmetoden (DCM) som benyttes i slike avhør. Gjennom en grundig fremstilling av metoden med eksempler gir boka innsikt i hvordan tilrettelagte avhør kan gjennomføres etter beste praksis. Boka retter seg først og fremst mot politietterforskere som skal gjennomføre tilrettelagte avhør, avhørsledere, andre i politi og påtalemyndighet som er involvert i etterforskning og iretteføring av saker som omhandler overgrep mot barn, og studenter ved Politihøgskolen. Boka er også relevant for dommere, advokater og sakkyndige som skal vurdere barns forklaringer som bevis. Ansatte ved Statens barnehus, barnevernet, skole, barnehage og helsetjenester og andre voksne som på ulike måter kommer i kontakt med barn som skal – eller har vært – i tilrettelagte avhør, vil få kunnskap om hvordan de kan støtte barnet gjennom en slik prosess.
TILRETTELAGTE
AVHØR AV BARN
Kapitteloversikt 1. Innledning 2. Barna i tilrettelagte avhør 3. Ordningen med tilrettelagte avhør 4. Ansvar, roller og samarbeid ved tilrettelagte avhør 5. Etterforskningen før tilrettelagte avhør 6. Perspektiver på barns utvikling og barns deltakelse 7. Traumatiserte barn i tilrettelagte avhør 8. Forskning om avhør av barn 9. Den dialogiske kommunikasjonsmetoden (DCM) – bakgrunn 10. Den dialogiske kommunikasjonsmetoden (DCM) – rammeverket
Åse Langballe, Tone Davik og Inger-Lise Brøste
Inger-Lise Brøste er politioverbetjent og fagansvarlig ved Politihøgskolen. Fagansvaret gjelder videreutdanning i tilrettelagte avhør av barn, videre utdanning for påtalejurister i ledelse av tilrettelagte avhør (avhørslederstudiet) og etterforskning av seksuelle overgrep mot barn og særlig sårbare voksne. Hun underviser også internt i politiet og for politiets samarbeidspartnere. Brøste har en erfaringsbasert mastergrad i etterforskning fra Politihøgskolen i 2020.
Hva skjer når politiet etterforsker overgrep mot barn, og barnet må avhøres? Hvorfor kalles det tilrettelagte avhør, og hva innebærer det? I denne boka finner du svarene.
TILRETTELAGTE AVHØR AV BARN
Åse Langballe har doktorgrad fra Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Hun har vært med på å utvikle Den dialogiske kommunikasjonsmetoden (DCM). Hun er pensjonert seniorforsker fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Forskningsinteressen er i hovedsak avhør av barn og barnefaglig kunnskap i politiet.
11. Den dialogiske kommunikasjonsmetoden (DCM) – praktisk gjennomføring 12. Sekvensielle avhør 13. Arbeidsoppgaver etter tilrettelagte avhør 14. Når barnet møter jussen Epilog – hvordan gikk det med barna i boka vår?
Åse Langballe, Tone Davik og Inger-Lise Brøste