Tenkere og ideer by Gyldendal Norsk Forlag

Leserveiledning

Forsiden av denne boken viser Sokrates som tømmer giftbegeret etter å ha blitt dømt til døden for sin filosofiske virksomhet. Konfrontert med denne dramatiske hendelsen blir vi tvunget til å stille spørsmålet: Hvorfor måtte Sokrates dø?

Sokrates hadde viet sitt liv til filosofien. Han hadde følt seg kallet til å sette spørsmålstegn ved «oppleste og vedtatte» oppfatninger. Sokrates ville bak de allmenne meningene i samfunnet; han ville søke selve sannheten, selve visdommen.

Vi må ikke et øyeblikk tro at Sokrates søkte sannhet og visdom for sin egen fornøyelses skyld, selv om han åpenbart mente at filosofien ga ham den høyeste glede. Hans mål var hele tiden å dele sin innsikt med sine medmennesker. Sokrates fikk imidlertid erfare at filosofi kan være dødsens alvor. Hans budskap virket ubehagelig i ørene på hans athenske medborgere, og derfor måtte han bøte med livet.

«Filosofi» betyr kjærlighet til visdom. I denne boken skal vi presentere en rekke tenkere som med ekte kjærlighet har søkt visdom og innsikt. Felles for dem alle er at de har tatt sin søken alvorlig. Deres konklusjoner kan noen ganger virke uvante, kanskje pussige. Men vi må ikke være i tvil om at det er alvor bak deres utsagn og deres tenkning.

Det er utfordrende å lese filosofi. Hele tiden blir man tvunget til å prøve ut sine egne meninger og livsholdninger. Man blir konfrontert med spørsmål om Gud, om menneskelig samkvem og om erkjennelse og erfaring. Filosofi er ikke et tørt akademisk fag uten relevans for vårt daglige liv. Filosofiens anliggende er nettopp dagliglivet, hvordan det bør leves og hva vi kan gjøre med det.

Hvorfor denne boken?

Målet med denne boken er å gi et overblikk over viktige og utfordrende tanker fra filosofiens historie. Utvalget av tenkere og tankeretninger er basert på pensum til examen philosophicum («ex.phil.») ved Universitetet i Oslo, som har gjennomgått en større revisjon. Boken er tilpasset dette nye pensum, men skulle også egne seg godt til andre ex. phil.-opplegg.

Det betyr ikke at dette er en bok bare for studenter til ex.phil. Interessen for filosofiske spørsmål er stor i dagens samfunn. Mange higer etter å lære mer om tidligere tiders tenkning og om sammenhengen mellom ideer og tanker før og nå. Denne boken forsøker å bidra til nettopp det. Vi har særlig prøvd å få frem sider ved middelalderens tenkning som tidligere har vært lite vektlagt. Målet med dette er å gi en klarere fremstilling av sammenhengene i filosofiens historie, og samtidig å vekke interessen for tenkere og tankeretninger som synes glemt av mange i dag.

Hvorfor denne innledningen?

Denne innledningen til boken er hovedsakelig ment som en veiledning til ex.phil.-studenten. Vi tror det vil være fordelaktig for studenten å lese gjennom den før han eller hun begynner å lese selve boken, siden vårt mål med denne korte innledningen er blant annet å redegjøre for forholdet til pensum.

Hvordan er pensum definert?

Selv om vi forsøker å gi en forholdsvis generell og sammenhengende innføring i Europas filosofihistorie, er det selvsagt emner og tradisjoner vi har måttet utelate. Målet har vært å skrive en relativt kortfattet bok i ett bind, og vi har derfor i hovedsak valgt å følge det nye (og noe forkortede) pensum til ex.phil. i Oslo.

Men hvordan er egentlig pensum definert? Svaret er at pensum er definert ved hjelp av 22 såkalte veiledningsoppgaver. Kan man svare på disse, kan man pensum. Så «enkelt» er det!

I slutten av boken finner du alle veiledningsoppgavene. Og etter hvert kapittel som er pensum, har vi plassert et sammendrag som meget kort svarer på de viktigste delene av veiledningsoppgaven(e) som er relevant for det kapitlet.

I det følgende bruker vi uttrykkene «er pensum» og «er ikke pensum». Dette er ikke bokstavelig ment, for det er ingen bok som er pensum, men snarere veiledningsoppgavene. Det vi forsøker å antyde, er hva som er mest pensum-relevant, det vil si hva som mest direkte svarer på veiledningsoppgavene.

Pensum-relevant stoff

Du som bruker denne boken som pensumbok til ex.phil., skal altså være oppmerksom på at ikke alt i boken er direkte pensum-relevant. For det første er biografier ikke å anse som pensum, selv om de selvsagt er nyttige å lese. Videre er kapitlene 5, 6, 8, 11 og 15 i sin helhet ikke pensum. Kapitlene er merket med *. Vi tror imidlertid de er meget nyttig lesning fordi de bidrar til å gi en bedre følelse av sammenheng og helhet i filosofiens

historie. Dette er med andre ord kapitler der ex.phil.-studenten ikke behøver å pugge navn eller tankeretninger. Men kapitlene kaster lys over det øvrige stoffet, og som sådan kan de være nyttige også i et pensum- og eksamensperspektiv.

Heller ikke i de øvrige kapitlene er det alt som er pensum, slik pensum er definert pr. høsten 1996. Vi har avmerket de delene som ikke er pensum på denne måten:

–Hele (nummererte) kapitler og underkapitler som er merket med en stjerne (*), er ikke pensum.

–Tekst som er skrevet med mindre typer og som er avmerket med en tynn loddrett strek i margen, er ikke pensum.

–Og biografier er altså ikke pensum, selv om de ofte gir nyttige og relevante opplysninger.

Dette betyr blant annet:

Den historiske bakgrunnen for de førsokratiske filosofene (i kap. 1), er ikke pensum.

I kapitlene om Aristoteles (kap. 4) og Thomas Aquinas (kap. 9) har vi tatt med stoff om deres tenkning om etikk og politikk som ikke er pensum.

I kapitlet om senmiddelalderen (kap. 10) har vi tatt med noen avsnitt om reformatorene Luther og Calvin. Dette er ikke pensum, men det er utvilsomt nyttig stoff for å forstå overgangen fra senmiddelalder til nyere tid – og ikke minst for å forstå mye av vår tenkning i dag.

I kapittel 12 har vi tatt med en seksjon om John Locke, kanskje den mest innflytelsesrike av alle liberal-demokratiske tenkere. Teknisk sett er heller ikke han på pensum, men behandlingen av ham utfyller og viderefører viktige perspektiver fra Machiavelli og Hobbes – som jo er pensum.

I kapittel 13 har vi tatt med noen ord om Bacon og den induktive metode, i kapittel 14 et avsnitt om Baruch de Spinoza, en av filosofihistoriens viktigste tenkere, men ikke lenger på pensum, i kapittel 20 et tillegg om politisk tenkning etter Marx, og i kapittel 24 en innledning om tanker om likestilling forut for John Stuart Mill og Harriet Taylor. Alt dette er å anse som «tilleggsstoff», men nok en gang vil vi understreke at det kan være nyttig å lese.

I kapittel 15 er egentlig ikke noe å anse som pensum (jfr. listen ovenfor), men innledningen – om rasjonalisme og empirisme – er så sentral for den senere forståelse av David Hume (kap. 16) og Immanuel Kant (kap. 17) at vi sterkt vil anbefale ex.phil.-studenten å lese den.

I kapittel 23 er der vanskelig å definere hva som egentlig er pensum, siden veiledningsoppgaven for dette stoffet er ganske vagt formulert. Det meste av kapitlet er derfor avmerket med stjerne, men mye av det vil likevel være nyttig å lese. Særlig er Martin Heidegger og Jean-Paul Sartre tenkere det er viktig å få et grep på dersom man vil forstå hva «eksistensialisme» er. I dette kapitlet har vi ikke laget noe eget pensumsammendrag, siden

pensum er så uklart definert. De to «pensumdelene» av kapitlet (del 1 og 4) er i grunnen å anse som et slags sammendrag.

Og i kapittel 24 bidrar nok den historiske delen av kapitlet til å belyse pensum (jfr. veilednings-oppgave nr. 22), men denne delen er likevel avmerket som «ikke-pensum».

Ellers har vi unngått å lage fotnoter i denne boken. I stedet vil du, som nevnt, finne en del stoff som er skrevet med mindre typer og med en loddrett strek i margen. Dette er utfyllende materiale som kaster lys over den filosofen eller den perioden vi skriver om. Enkelte ganger gis det på denne måten en nærmere forklaring av et ord eller en kort biografi av en person som nevnes i forbifarten, andre ganger gis det en lengre redegjørelse for et tema som ikke direkte inngår i pensummaterialet. Man kan hoppe over dette stoffet uten å miste sammenhengen i fremstillingen, men samtidig vil nok helheten i kapitlene komme klarere frem om man også leser dette tilleggsstoffet.

Som man skjønner, vil vi forfattere helst at man skal lese alt! Men det kan vi kanskje ikke forvente …?

Fremmedord, stikkord og andre ord

Underveis har vi forsøkt å forklare den filosofiske fagterminologien som brukes. Dessuten vil du finne en «filosofisk ordliste» bak i boken. Likevel er det ikke dumt å ha en fremmedordbok tilgjengelig når man leser pensumstoffet. (Det gjelder egentlig for alle studenter gjennom hele studiet –en fremmedordbok er alltid god å ha!) Riktignok har vi forsøkt å unngå å bruke mye fremmedord, men en del ukjente begreper og vendinger vil nok dukke opp, og det er ikke sikkert du finner alle i ordlisten. Den brede sidemargen gir den flittige student anledning til å notere –for du har vel ikke tenkt å selge boken etterpå, vel? Vi forfattere har forøvrig allerede satt en del stikkord i margen. De oppsummerer en del av det viktigste stoffet og kan være til god hjelp når man skal repetere.

Ellers har vi utstyrt boken med et register. Dette registeret er sikkert ikke helt komplett, men alle de viktigste navnene og en god del sentrale filosofiske termer er i hvert fall med. Registeret dekker hele bokens tekst, med unntak av leserveiledningen, sammendragene og den filosofiske ordlisten. Merk forøvrig at en del tenkere fra antikken og middelalderen er listet alfabetisk etter sitt fornavn (f.eks. Thomas Aquinas, William av Ockham).

Vi har videre forsøkt å utstyre teksten med rikholdige kryssreferanser.

Vårt mål med det er å gjøre det lettere å bla frem og tilbake, slik at man kan få med seg sammenhenger mellom de forskjellige filosofene og tankesystemene.

«Hvordan bør jeg lese?»

Det finnes mange gode bøker som kan si deg noe om studieteknikk, så vi skal ikke her forsøke å gi deg noen «geniale» råd som du kan få bedre presentert andre steder. Men noen korte tips kan være på sin plass:

Vi har som nevnt valgt en bred marg. Denne kan du gjøre notater i, eventuelt sette et merke der det er stoff som virker særlig viktig – eller særlig vanskelig. Da vil det bli lettere å finne det igjen når du repeterer. Mange finner det også nyttig å streke under ord og setninger av stor viktighet.

En del steder i teksten har vi forsøkt å oppsummere stoff, for eksempel ved å sette opp en nummerert liste over momenter. Det er som oftest ikke nødvendig å pugge slike lister i detalj, men de kan være et nyttig utgangspunkt for å sammenfatte vanskelig stoff. Kanskje finner du ut at de punktene vi har satt opp, med fordel kan sammenfattes til færre punkter?

Det er heller ikke nødvendig å pugge årstall og boktitler, selv om enkelte liker å ha slike fakta i hodet, nærmest som knagger som de kan henge sin øvrige kunnskap på. Det viktigste er tross alt å forstå hovedelementene hos hver tenker, noe som forsøksvis kan oppsummeres i fire punkter:

1) Hvorfor tenker denne filosofen slik han eller hun gjør – hva er årsaken til at akkurat det blir så viktig for ham eller henne?

2)Hva er de mest sentrale begrepene hos denne filosofen?

3)Hva er styrker og svakheter ved denne filosofens tenkning?

4)Hvordan skiller han/hun seg fra andre tenkere?

For å besvare det siste spørsmålet, vil det ikke være dumt å bla en del frem og tilbake i boken. Kryssreferansene i teksten er ment å oppfordre til nettopp det.

Om oss selv

Vi er tre forskjellige forfattere som har skrevet denne boken, og det vil også komme frem i måten vi skriver på. Vi har ikke samme stil, og du vil derfor merke litt forskjell fra kapittel til kapittel. Forhåpentlig er ikke det noen ulempe. Kanskje boken blir morsommere å lese på den måten?

Uansett har vi forsøkt å samordne språket vårt når det gjelder bruk av filosofisk terminologi. Alle tre har lest nøye gjennom hverandres stoff og gitt utfyllende kommentarer. Selv om vi ikke har skrevet like mye alle tre, står alle tre bak boken og alt som står i den – både dens styrker og svakheter. Vi tre er også forskjellige som personer og filosofer. To har bakgrunn fra ex.phil.-undervisning, den tredje ikke. Vi holder på med forskjellige områder og temaer innen filosofien, og det bør kanskje også nevnes at to av oss er kristne, noe vi har tatt med inn i våre til dels friske diskusjoner om stoffutvelgelse og fremstillingsform. Boken slik den nå foreligger, er således et kompromiss, men forhåpentlig et godt sådant. Vi har vært enige om at en bredere fremstilling av den kristne middelalder enn det som tidligere har vært vanlig, vil være av stor nytte for alle lesere, både studenter og andre. Det er viktig å vise at dette ikke dreier seg om en «mørk tidsalder» som vi med fordel kan glemme. Snarere dreier det seg om en tid preget av rik og mangfoldig tenkning. Ikke minst kan det være verdifullt å

lære noe om tenkningen i middelalderens bysantinske Øst-Europa. Dette er ukjent stoff for de fleste i dag. Men med Jernteppets fall er Øst-Europa plutselig rykket nærmere oss. Kanskje er det da på tide at vi tar en titt på deres åndelige og filosofiske arv?

Ansvar for kapitlene

Alle tre forfattere står altså bak boken i fellesskap. For ordens skyld skal vi likevel gjøre oppmerksom på hvem som har hatt hovedansvaret for å skrive hvilke kapitler:

Rune Fritz Nicolaisen: kap. 1, 14, 18, 19 og 23.

Henrik Syse: kap. 2, 3, 11, 12, 13, 15, 16, 17, 20, 21, 22 og 24.

Torstein Tollefsen: kap. 4, 5, 6, 7, 8, 9 og 10.

Takksigelser, etc.

Mange skal takkes for det arbeidet de har lagt ned i utformingen av denne boken. Blant andre har en lang rekke kolleger ved Filosofisk Institutt sjenerøst gitt av sin tid til å lese gjennom manuskripter. Spesielt må Bjørn Thommessen og Øyvind Rabbås nevnes; begge har med sitt falkeblikk og sin gode filosofiske teft gitt svært nyttige råd. Videre ønsker forfatterne å takke følgende personer som har lest og kommentert deler av stoffet og gitt verdifulle råd og vink: Stefanie Isabel Bondy, Geir Brændvik, Tom Eide, Tine Berg Floater, Klaus Karlson, Jan Moren, Andreas Narum, Helge Salemonsen, Susanna M. Solli, Torunn Tjelle og Else Wiestad – foruten en del av våre studenter. En stor takk til dem alle.

Fra forlagets side har vi fått god hjelp fra Marit Aalen (hovedred.), Ellen Aspelund og Helge Vold. I tillegg har vi hatt en anonym og meget dyktig, om enn til tider brutal, konsulent. Uten ham ville denne boken aldri vært så god som vi håper den nå er blitt!

Til slutt vil vi få ønske deg, vår kjære leser, lykke til med lesningen av boken. Vi tar gjerne imot kommentarer, rosende og kritiske. Vi håper og tror at boken er god slik den nå foreligger, men vi har ingen illusjoner om at en fremtidig revisjon ikke vil kunne gjøre den enda bedre. Nettopp derfor er kommentarer velkomne.

Filosofi betyr altså «kjærlighet til visdom». Forhåpentlig vil det skinne gjennom at det nettopp er kjærlighet til visdommen som har drevet oss i arbeidet med boken. God lesning!

Oslo, høsten 1996

Torstein Tollefsen, Henrik Syse og Rune Fritz Nicolaisen

Innhold

Del IDen greske filosofi ...............................................................21

Kapittel 1

Filosofiens fremvekst ...............................................................................22

1.Overgangen fra mythos til logos.............................................................22

*2.De historiske forutsetningene for filosofiens fremvekst...........................26

3.Diktningen foregriper filosofien.............................................................28

4.De første filosofene – førsokratikerne.....................................................31

Pensumsammendrag....................................................................................53

Kapittel 2

Filosofien vender seg mot polis: Sofistene og Sokrates .......................55

1.Athen: fra fattig bystat til kulturelt sentrum............................................55

2.Sofistene: visdomslærerne.......................................................................61

Sokrates’ liv..................................................................................................69

3.Sokrates..................................................................................................69

Pensumsammendrag....................................................................................81

Kapittel 3

Platon.........................................................................................................83

Platons liv....................................................................................................83

1.Hva er Platons anliggende?.....................................................................84

2.Idélæren.................................................................................................86

3.Mennesket og dets handlinger: Hva er et godt og rettferdig menneske?101

Pensumsammendrag..................................................................................113

Kapittel 4

Aristoteles ................................................................................................115

Aristoteles’ liv............................................................................................115

1.Erkjennelse og vitenskap......................................................................116

2.Metafysikk og naturfilosofi...................................................................123

3.Praktisk filosofi – etikk og politikk.......................................................139

Pensumsammendrag..................................................................................146

Kapittel 5*

Den hellenistisk-romerske kultur .........................................................148

1.Bakgrunn..............................................................................................148

2.Stoikerne, epikureerne og skeptikerne...................................................150

3.Utviklingen innenfor den platonske skolen, nyplatonismen..................157

4.Den aristoteliske filosofiens skjebne......................................................159

Del IIMiddelalderen ......................................................................163

Kapittel 6*

Introduksjon til middelalderen .............................................................164

1.Middelalderperioden............................................................................164

2.Kristendommen....................................................................................166

3.Kirkens historiske utvikling, Østkirken og Vestkirken...........................168

4.Kristne dogmer.....................................................................................170

5.Noen grunnleggende begreper: åpenbaring, tro, viten, «naturlig erkjennelse»............................................................................172

6.Kristendommen og filosofien................................................................174

Kapittel 7

Augustin ...................................................................................................182 Augustins liv...............................................................................................182

1.Kan vi erkjenne sannheten? – Augustins syn på tro og viten..................183

2.Gud og verden......................................................................................188

3.Gud og mennesket................................................................................192

Pensumsammendrag...................................................................................200

Kapittel 8*

Fra Augustin til høymiddelalderen .......................................................201

1.Fedrenes samstemmighet......................................................................201

2.Platonsk innflytelse...............................................................................203

3.Aristotelisk innflytelse...........................................................................206

4.Fornyelsen av intellektuelt liv i høymiddelalderen.................................210

5.Ordenslivets betydning.........................................................................216

Kapittel 9

Thomas Aquinas .....................................................................................218

Thomas Aquinas’ liv...................................................................................218

1.Erkjennelse...........................................................................................219

2.Gud og verden – aristotelisk filosofi i kristen drakt................................227

*3.Etisk og politisk tenkning.....................................................................235 Pensumsammendrag...................................................................................240

Kapittel 10

Senmiddelalderen ...................................................................................241

1.Syntesens oppløsning...........................................................................241

2.Realisme og nominalisme.....................................................................243

3.Nominalismen og vitenskapenes vekst..................................................248

4.Via moderna........................................................................................249

*5.Fra nominalisme til reformasjon...........................................................250

6.Fra senmiddelalder til renessanse..........................................................256

Pensumsammendrag..................................................................................256

Del IIIDen nyere

tid .......................................................................259

Kapittel 11*

Introduksjon til den nyere tid ..............................................................260

1.Fra middelalder til den nyere tid...........................................................260

2.Politiske ideer i overgangen fra middelalderen til den nyere tid.............266

Kapittel 12

Politisk tenkning i den nyere tid: Machiavelli, Hobbes og Locke ...271

Machiavellis liv..........................................................................................271

1.Machiavelli: politikk uten moral?.........................................................271

Hobbes’ liv................................................................................................277

2.Hobbes: samfunnskontrakt og fred.......................................................279

Lockes liv – og et lite innblikk i engelsk politikk i 1670- og 1680-årene.....287

*3.Locke: maktfordeling og rettigheter......................................................288

Pensumsammendrag..................................................................................293

Kapittel 13

Det nye verdensbilde .............................................................................294

1.Fra Aristoteles til Copernicus...............................................................294

2.Copernicus: jorden og solen «bytter plass»............................................299

3.Kepler: fra sirkler til ellipser..................................................................303

4.Galilei: med kikkert mot stjernene........................................................305

*5.Bacon: den induktive metode...............................................................310

6.Newton: bevegelseslover og gravitasjon.................................................312

7.Noen avsluttende bemerkninger...........................................................316

Pensumsammendrag..................................................................................317

Kapittel 14

Descartes ..................................................................................................319

Descartes’ liv..............................................................................................319

1.Skeptisismen brer om seg......................................................................320

2.Den generelle metoden for rett tenkning...............................................323

3.Den metodiske tvil................................................................................327

4.Descartes’ gudsbevis – gudsbegrepets funksjon i Descartes’ filosofi........331

5.De to substansene, sjel og legeme..........................................................332

*6.Baruch de Spinoza................................................................................337 Pensumsammendrag...................................................................................340

Kapittel 15*

Locke og Berkeley ...................................................................................342

1.Empirisme og rasjonalisme....................................................................342

2.John Locke...........................................................................................344

3.George Berkeley....................................................................................350

Kapittel 16

Hume .......................................................................................................354

Humes liv...................................................................................................354

1.Hume: empirist og skeptiker.................................................................355

2.Humes moralfilosofi: skillet mellom «er» og «bør».................................367 Pensumsammendrag...................................................................................372

Kapittel 17

Kant ..........................................................................................................374

Kants liv.....................................................................................................374

1.Kants lære om erkjennelsen...................................................................375

2.Kants moralfilosofi................................................................................392 Pensumsammendrag...................................................................................406

Del IVDen nyeste tid ......................................................................409

Kapittel 18

Hegel ........................................................................................................410

Hegels liv....................................................................................................410

1.Fra opplysningstiden til romantikken....................................................411

*2.Romantikken........................................................................................413

3.Det hegelske systemet...........................................................................418 Pensumsammendrag...................................................................................433

Kapittel 19

Kierkegaard .............................................................................................434

Kierkegaards liv..........................................................................................434

1.Eksistensielle problemstillinger.............................................................437

2.Pseudonymene.....................................................................................443

3.Ironi.....................................................................................................444

4.De tre stadiene.....................................................................................445

Pensumsammendrag..................................................................................456

Kapittel 20

Marx .........................................................................................................457

Marx’ liv....................................................................................................457

1.Marx: hans samtid og ettertid...............................................................458

2.Fremmedgjøringen...............................................................................462

3.Utbyttingen.........................................................................................469

4.Den historiske materialismen...............................................................471

*5.Er marxismen død?...............................................................................478

*6.Politisk tenkning etter Marx.................................................................479

Pensumsammendrag..................................................................................485

Kapittel 21

Darwin .....................................................................................................486

Darwins liv................................................................................................486

1.Darwins teori om evolusjonen..............................................................487

2.Evolusjonslærens konsekvenser.............................................................496

Pensumsammendrag..................................................................................502

Kapittel 22

Freud ........................................................................................................503

Freuds liv...................................................................................................503

1.Bakgrunnen for Freuds tenkning..........................................................505

2.Noen hovedtrekk fra psykoanalysen.....................................................506

*3.Avsluttende bemerkninger....................................................................521

Pensumsammendrag..................................................................................522

Kapittel 23

Eksistensialismen....................................................................................524

1.Eksistensialismens røtter.......................................................................524

*2.Friedrich Nietzsche..............................................................................525

*3. Edmund Husserl..................................................................................527

4.Eksistensialistisk filosofi.......................................................................527

*5. Martin Heidegger.................................................................................528

*6. Jean-Paul Sartre....................................................................................534

Kapittel 24

Kvinnens likestilling og frigjøring ........................................................538

1.Innledning............................................................................................538

*2.Noen glimt fra historien........................................................................539

3.Fire tenkere om kvinnens stilling og rettigheter: John Stuart Mill, Harriet Taylor Mill, Friedrich Engels og Simone de Beauvoir...............548

Pensumsammendrag...................................................................................555

Kapitlene merket med stjerne, er ikke pensum. Det samme gjelder avsnitt med en loddrett strek i margen. (Se for øvrig leserveiledningen.)

Filosofisk ordliste ....................................................................................557

Stikkordregister .......................................................................................563

Veiledningsoppgaver i filosofihistorie og vitenskapshistorie ............573