Teknologinøytralitet i rettssystemet

Jul Fredrik Moløkken Kaltenborn er førsteamanuensis ved Politihøgskolen (seksjon for profittorientert kriminalitet) og første­ amanuensis II ved Handelshøyskolen BI (Institutt for retts­vitenskap og styring). Han er jurist (cand.jur.) og siviløkonom, og har en ph.d. i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Forskningen hans spenner over straffeprosess, digitale bevis, teknologinøytrale regler og økonomisk kriminalitet. Kaltenborn har praktisk erfaring fra blant annet ØKOKRIM, Konkurransepolitisk avdeling og Stavanger tingrett. Han underviser i fag som strafferett og straffeprosess. Denne boken bygger på Kalternborns doktoravhandling med tittelen Teknologinøytralitet i reguleringen av den digitale etterforskningsprosessen.

Teknologinøytralitet i rettssystemet

Begrepsutviklingen bygger på tanken om at teknologinøytralitet kan gi signaler til både lovgiver og rettsanvender om hvordan digital etterforskning skal skje. Metoden er inspirert av Rudolf Carnaps eksplikasjon og Kaarlo Tuoris teori om retten som et lagdelt system.

Jul Fredrik M. Kaltenborn

Hvordan kan vi regulere politiets håndtering av digitale bevis uten å låse loven til gårsdagens teknologi? I denne boken introduseres et nytt, praktisk anvendelig begrep for teknologinøytralitet i straffeprosessen, utviklet med utgangspunkt i dagens forståelse av teknologinøytralitet. Avslutningsvis presenteres et forslag til et nytt kapittel om digital etterforskning i straffeprosessloven, som illustrerer anvendelsen av det nye teknologinøytralitetsbegrepet.

Jul Fredrik Moløkken Kaltenborn

Teknologinøytralitet i rettssystemet Betydningen for den digitale etterforskningsprosessen

jul fredrik moløkken kaltenborn

teknologinøytralitet i rettssystemet betydningen for den digitale etterforskningsprosessen

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2026 1. utgave, 1. opplag 2026 ISBN 978-82-05-61924-1 Omslagsdesign: Christine Munch. Bildet er generert med ChatGPT Sats: Type-it AS, Trondheim 2026 Brødtekst: 10,5/14,5 Minion Papir: 90 g Edixion Trykk: LOS Digital AS, Norge 2026 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6860 Pilestredet Park 0176 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale. Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger trykketjenester og papir. Ta godt vare på boken, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte. Se www.gyldendal.no

Forord Denne boken bygger på avhandlingen jeg forsvarte for graden philosophiae doctor (ph.d.) 3. april 2025. Bedømmelseskomiteen besto av førsteamanuensis Jorun Snekkestad, associate professor Lene Wacher Lentz og professor Tobias Mahler. Innstillingen og opposisjonen under selve disputasen var inspirerende og har ført til at jeg blant annet har skrevet nye punkter og klargjort forslaget til nytt digitalt etterforskningskapittel med kommentarer til hver bestemmelse. I tillegg til enkelte slike justeringer og pedagogiske grep for å gjøre fremstillingen mer tilgjengelig, er det gjort to endringer i det materielle innholdet: For det første har jeg forsøkt å synliggjøre hvordan modellen og metoden som benyttes, kan ha overføringsverdi til andre rettsvitenskapelige sammenhenger. For det andre har jeg utdypet hvordan begrepet teknologinøytralitet bør forstås, blant annet ved å løfte frem den positive definisjonen av begrepet i større grad enn tidligere. Utdypingen er gjort som en følge av innspill fra komiteen om at den opprinnelige definisjonen i for stor grad innebar en negativ avgrensning av begrepet. Arbeidet med teknologinøytralitet springer blant annet ut av en interesse for digitale verktøy. Bruken av kunstig intelligens har det siste året akselerert, uten at jeg fikk tid til å undersøke slike verktøy før jeg var ferdig med avhandlingen. Etter disputasen har imidlertid disse verktøyene vekket min interesse, og i arbeidet med å gjøre avhandlingen om til bok har jeg benyttet Microsoft Copilot som støtte. Verktøyet har vært brukt til å forbedre oppsummeringer, identifisere relevante kryssreferanser i teksten og som hjelp til å strukturere og bearbeide respons på innvendinger fra komiteen. Bruken har vært avgrenset til støttefunksjoner, og alle faglige vurderinger og konklusjoner er mine egne. Det juridiske miljøet ved Aalborg Universitet i Danmark har hatt en viktig posisjon for mitt arbeid. Den første spiren til tanken om å skrive om teknologinøytralitet ble sådd etter samtaler med professor Markus Naarttijärvi ved Umeå universitet på Nordisk Cybercrime-seminar i Aalborg i 2017. Veien frem til ferdigstillelsen av avhandlingen var imidlertid lang. På denne veien fikk jeg uvurderlig støtte av Lars Bo Langsted, nå professor emeritus, som inviterte meg til seminaret i 2017. Han leste og kommenterte de fire delene boken består av, etter hvert som de ble produsert, og inspirerte ikke minst til videre arbeid med prosjektet da jeg var nede i mine dypeste daler.

6

forord At skrivingen tok tid, skyldes først og fremst at den foregikk i de mest krevende, men også de beste årene av mitt liv til nå. Det hadde ikke vært mulig å skrive avhandlingen uten den betydelige støtten jeg har fått fra min kone, Nina Moløkken Kaltenborn. Sammen har vi skapt et fantastisk hjem for våre fire barn i disse årene hvor avhandlingen ble til. Helt avgjørende var også støtten fra mine foreldre, Inger Kristine Lindseth Kaltenborn og Christian Fredrik Kaltenborn, vært. Uten deres og min kones hjelp gjennom de vanskeligste årene i livet hadde jeg ikke hatt overskudd til å produsere noe som helst. Jeg kunne ikke hatt bedre veiledere under de private omstendighetene som har preget hverdagen i doktorgradsløpet. Med tålmodighet og forståelse for situasjonen jeg har stått i, har mine veiledere gitt meg tilpasset faglig støtte og utfordringer, slik at teksten har blitt stadig bedre. Det var derfor med tungt hjerte jeg mottok budskapet om professor Steinar Fredriksens plutselige død. Steinar var ikke bare en faglig veileder, men også en venn, og hans bortgang har vært et stort tap på flere måter. Heldigvis var professor Maria Astrup Hjort alltid tilgjengelig da jeg trengte henne, og hadde tro på prosjektet helt siden jeg fant ut at jeg ville skrive om teknologinøytralitet. Digital Forensics-miljøet på NTNU, som gjennom ArsForensica-prosjektet har finansiert store deler av forskningstiden min, var også av stor betydning for arbeidet med avhandlingen. Gjennom prosjektet fikk jeg inspirerende tverrfaglige innspill fra dyktige teknologer i ArsForensica-prosjektet, blant annet min tidligere kollega fra Økokrim Thomas Walmann, lederen for ArsForensica, professor Katrin Franke, og professor Stefan Axelsson. Takk for nyttige diskusjoner til Gunnar Alendal, Jens-Petter Skjelvåg Sandvik, Jan William Johnsen, Kyle Porter, Stig Andersen og Nils Martin Mikael Karresand, som var ph.d.-stipendiater i prosjektet. I tillegg til min veileder Maria, som har vært med meg gjennom skriveprosessen, var professor Jørn Jacobsen viktig for skrivingen. Som midtveiskommentator så han potensialet i det knappe og uferdige skriftlige materialet som ble presentert, og tok seg også tid til å lese senere tekst og diskutere blant annet Kants begrepsforståelse. Forhåpentligvis har verdien i disse samtalene kommet til syne i teksten. Takk også til ledelsen ved henholdsvis Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI og Politihøgskolen, som tilrettela slik at jeg har nytt godt av de tre fagmiljøene. Jeg var så heldig å utvikle gode kollegiale relasjoner og vennskap på mine arbeidsplasser gjennom dette prosjektet. Jeg er særlig takknemlig for at professor Eivind Kolflaath og førsteamanuensis Ingvild Bruce leste, kommenterte og diskuterte teksten i det som ble en lang innspurtsfase. Dessuten fikk jeg uvurderlig praktisk hjelp av Øivind Henden ved Institutt for offentlig rett og biblioteket på Politihøgskolen. Uten vit.ass. Erling Mathias Øyehaug og vit.ass. Ener Søberg Vaglum ville jeg ikke kommet i mål med fotnotene før fristen jeg hadde satt for meg selv høsten 2024. De spilte også inn gode faglige poeng. En spesiell takk går også til Sigmund Sørum for hans grundige korrekturlesing av avhandlingen.

forord At jeg ikke har evnet å ta hensyn til alle innspill jeg har fått, og i noen tilfeller bevisst har valgt andre løsninger, står jeg selvfølgelig selv ansvarlig for. I forbindelse med bokutgivelsen vil jeg også takke Gyldendal og forlagsredaktørene Espen By Marhaug og Ida Charlotte Grændsen for å ville gi ut arbeidet og for å være tilgjengelig for spørsmål fra en urutinert forfatter. En stor takk går også til språkvasker Åsta Mari Aune og tekstkonsulent Kristin Preus. Samarbeidet med dem har hevet teksten. Denne boken tilegnes alle barn som ønsker mer kontakt med sin far på sine egne premisser, og de fedre som kjemper for å gi dem det. «Let us be cautious in making assertions and critical in examining them, but tolerant in permitting linguistic forms.» Rudolf Carnap – Empiricism Semantics and Ontology 1950

Jul Fredrik Moløkken Kaltenborn Oslo, 19. september 2025

7

Innhold

forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5

del i

teknologinøytralitet i vårt rettssystem kapittel 1 innledende betraktninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 1.1 1.2 1.3 1.4

Problemstillingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noen metodiske utgangspunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En metode som forutsetter et systemteoretisk perspektiv . . . . . . . . . . . . . . Eksplikasjon som metode – sammenligning med rekonstruksjon og omdefinering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17 21 23 27

kapittel 2 teknologinøytralitet som språklig størrelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 2.1 2.2 2.3

Språklig plassering av problemstillingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Nærmere om teknologinøytralitet som begrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Teknologinøytrale bestanddeler og teknologinøytralitet . . . . . . . . . . . . . . . 37

kapittel 3 teknologinøytralitet i rettssystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 3.1 3.2 3.3 3.4

Beskrivelsen av rettssystemet som lagdelt modell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forholdet mellom lagene i rettssystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Modellens funksjon og nødvendige forenklinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Valget av den digitale etterforskningsprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

40 43 46 47

10

innhold

kapittel 4 et nytt teknologinøytralitetsbegrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5

Begrepsutviklingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utskiftningen av eksplikandum med eksplikatum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nærmere om forståelsen av kravene til eksplikasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . Forandring av den positive retten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nærmere om forandring av straffeprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

53 58 61 64 69

kapittel 5 utsnittet av rettssystemet der ‘teknologinøytralitet’ skal fungere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 5.1 5.2 5.3

Den digitale etterforskningsprosessen som forankring i virkeligheten . . . . . 73 Om fremstillingen av den digitale etterforskningsprosessen og tilknytningen til eksplikandum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Straffeprosessuelle reguleringer med teknologinøytrale bestanddeler . . . . 81

kapittel 6 oppsummering del i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85

del ii

eksplikandum – slik teknologinøytralitet forstås kapittel 7 eksplikandum som utgangspunkt for eksplikasjonen . . . . . . . . . . . 89 7.1 7.2 7.3

Om innholdet i teknologinøytralitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Begrunnelsene for teknologinøytralitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Utviklingen av teknologinøytralitet i norsk rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97

kapittel 8 eksplikandum i den lagdelte retten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 8.1 8.2 8.3 8.4 8.5

Eksplikandums plass i rettssystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Teknologinøytralitet på rettens overflate . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Teknologinøytralitet i rettskulturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Utledningen av rettskulturelle prinsipper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Teknologinøytralitet i rettens dypere lag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116

kapittel 9 nærmere om betydningene av eksplikandum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 9.1 9.2 9.3 9.4

Tre ulike varianter av teknologinøytralitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Likestilling av teknologi og ikke-teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Likestilling av teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Regulering av effekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126

innhold

kapittel 10 teknologinøytrale bestanddeler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 10.1 10.2 10.3 10.4

Om systematiseringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Bestanddeler som likestiller teknologi og ikke-teknologi . . . . . . . . . . . . . . . 130 Bestanddeler som likestiller teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Bestanddeler som regulerer effekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144

kapittel 11 teknologinøytrale regeldannelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 11.1 Domstolenes bruk av teknologinøytrale bestanddeler . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 11.2 Regulering av speilkopiering og digitale søk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 11.3 Regeldannelser som følge av digital lagring av informasjon . . . . . . . . . . . . . 158

kapittel 12 oppsummering av del ii . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161

del iii

eksplikasjonen – utviklingen av et nytt ‘teknologinøytralitetsbegrep’ kapittel 13 fra eksplikandum til eksplikatum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 13.1 Fremgangsmåten – dannelsen av eksplikatum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 13.2 Kravene til eksplikatum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167

kapittel 14 risiko for selvmotsigelser i eksplikatum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 14.1 Om selvmotsigelser i det rettsvitenskapelige begrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 14.2 Konsekvenser for de rettslige bestanddelene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173

kapittel 15 forutberegnelighet og klarhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 15.1 Det rettsvitenskapelige begrepets forutberegnelighet og klarhet . . . . . . . . 177 15.2 Klarhet i de rettslige bestanddelene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179

kapittel 16 tilgang til relevante deler av rettssystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 16.1 Det rettsvitenskapelige begrepets substansielle funksjon . . . . . . . . . . . . . . . 185 16.2 Konsekvensene av kravet om substans . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190

11

12

innhold

kapittel 17 risiko for formålsforskyvning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 17.1 Nærmere om formålsforskyvning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 17.2 Risikoen for formålsforskyvning i eksplikatum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197

kapittel 18 risiko for maktforskyvning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 18.1 Nærmere om maktforskyvning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 18.2 Risikoen for maktforskyvning i eksplikatum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204

kapittel 19 mulighet for teknologiutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 19.1 Det rettsvitenskapelige perspektivet på teknologiutvikling . . . . . . . . . . . . . 210 19.2 De rettslige begrepenes ivaretakelse av teknologiutvikling . . . . . . . . . . . . . . 213

kapittel 20 oppsummering del iii . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218

del iv

eksplikatum og nye eksempler på ‘teknologinøytrale’ bestanddeler kapittel 21 eksplikatum som resultatet av eksplikasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 21.1 Eksplikatum som rettskulturelt bidrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 21.2 Eksplikatum i den lagdelte retten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226

kapittel 22 innholdet av eksplikatum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 22.1 22.2 22.3 22.4

Likestilling av teknologi og ikke-teknologi videreføres ikke . . . . . . . . . . . . . 228 Likestilling av digital teknologi i eksplikatum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Reguleringer av effekter i eksplikatum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 Den positive definisjonen av eksplikatum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237

kapittel 23 konsekvenser av eksplikatum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240 23.1 23.2 23.3 23.4

Innføring av et tosporet system . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240 Fordeler med innføringen av et ‘teknologinøytralt’ spor . . . . . . . . . . . . . . . . 244 Nye krav til juristenes teknologiforståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 Et nytt, digitalt etterforskningskapittel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248

innhold

kapittel 24 politiets inngrepshjemler i henhold til eksplikatum . . . . . . . . . . . . 255 24.1 24.2 24.3 24.4 24.5

Fra beslagsobjekt til sikringsobjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255 Fra ransaking til undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 262 «Datasystem» som ‘teknologinøytralt’ undersøkelsesobjekt . . . . . . . . . . . . 266 Undersøkelse av «annet digitalt innhold» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 268 Nærmere om undersøkelsesbeslutningen og sikringsbeslutningen . . . . . . . 270

kapittel 25 regulering av inngrepsintensiteten i henhold til eksplikatum . . 274 25.1 25.2 25.3 25.4 25.5 25.6

Et ‘teknologinøytralt’ optimaliseringspåbud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274 Potensialet i straffeprosessloven § 170 a . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279 Nærmere om en ‘teknologinøytral’ vektformel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282 Hensyn som kan inngå i vektformelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 Anvendelsen av hensynene i vektformelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 288 Et ‘teknologinøytralt’ minstemiddelkrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 291

kapittel 26 beslutningskompetanse i henhold til eksplikatum . . . . . . . . . . . . . . 293 26.1 26.2 26.3 26.4

Hovedregelen om beslutningskompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 293 Beslutningskompetanse ved gjennomgang på stedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294 ‘Teknologinøytral’ overprøving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 295 ‘Teknologinøytral’ merking av sikret materiale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296

kapittel 27 de nye bestemmelsene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 297 kapittel 28 oppsummering og avsluttende bemerkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 304 litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 308 andre kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 320 Norske lover og forskrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 320 Norske rettsavgjørelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 324 Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 325 Utenlandske rettsavgjørelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 326 Norske lovforarbeider og stortingsdokumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 326 Andre norske dokumenter og nettsider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 328 Utenlandske og internasjonale dokumenter, rapporter, forarbeider og nettsider . 329

stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 331

13