JOHN GUNNAR MÆLAND (RED.)
vurdering Sykdommers sosiale røtter
sykdommers sosiale røtter
Kuntilvurdering
Kuntilvurdering
john gunnar mæland (red.) sykdommers sosiale røtter
Kuntilvurdering
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2020 1. utgave, 1. opplag 2020
ISBN 978-82-05-52394-4
Omslagsdesign: Cecilie Mohr
Layout: Bøk Oslo AS Sats: have a book
Kuntilvurdering
Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt
Papir: 90 g Amber Graphic
Trykk: Opolgraf, Polen
John Gunnar Mæland har mottatt støtte fra Det Faglitterære Fond
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan strafes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Forord
I 2009 kom boken Sosial epidemiologi1 som den første samlede norske framstilling av sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Denne nye boken er på mange måter en oppfølger, men skiller seg fra 2009-utgaven på fere punkter. Den tar sikte på å nå en bredere leserkrets og er derfor skrevet i et mer allment språk med mindre vekt på metodologiske problemstillinger. Selv om hovedtilnærmingen fortsatt bygger på epidemiologiske (befolkningsbaserte) studier, tar fere kapitler opp funn fra alternative forskningstradisjoner – som naturvitenskap, klinisk medisin, psykologi, samfunnsvitenskapene og humaniora – for å belyse hvordan ytre sosiale forhold kan nedfelle seg som somatisk og psykisk sykdom hos enkeltindivider. Endelig diskuterer bokens siste kapitler hvordan kunnskapen om sosiale helsedeterminanter kan omsettes i praksis gjennom det nye folkehelsearbeidet.
Bidragsyterne har bakgrunn fra sosial- og samfunnsmedisin, epidemiologi, allmennmedisin, psykologi, sosiologi og medisinsk immunologi. Forfatterne deler overbevisningen om at sykdom og helse bare i begrenset grad kan forstås ut fra et snevert biomedisinsk rammeverk, men vi erkjenner at ny kunnskap møysommelig må utvinnes fra empirisk forskning, enten den dreier seg om biologiske prosesser i kroppen eller de komplekse sammenhengene mellom den ytre virkeligheten og sykdomsutvikling. Denne boken er kunnskapsbasert, noe de mange referansene vitner om.
Vi håper boken er av interesse for studenter innen medisin og helsefag, men også innen sosialfagutdanningene og de stadig fere tverrfaglige studietilbudene
Kuntilvurdering
1 J.G. Mæland, J.I. Elstad, Ø. Næss & S. Westin (red.) (2009). Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Gyldendal Akademisk, Oslo.
i helsefremmende arbeid. Også praktikere vil kunne ha glede av å bli oppdatert på dette spennende fagfeltet.
Det har vært sagt at mennesket er et sosialt dyr, og at nettopp vår evne til å samarbeide med artsfrender har gitt homo sapiens det enorme fortrinnet i evolusjonshistorien. Samtidig ligger det muligheter for sterke destruktive krefer i det sosiale samspillet, enten det skjer i familien, i hverdagslivet, i samfunnet eller når folkegrupper står mot hverandre. Ett aspekt av denne dobbeltheten er de sosiale faktorers betydning som henholdsvis helsefremmende og sykdomsfremkallende drivkrefer. Som denne boken viser, har mye av dagens sykelighet og dødelighet røtter i menneskers sosiale livsbetingelser og livshistorie. Men dette er forhold som kan tilrettelegges gjennom samfunnsmessige og politiske valg, og ved at det legges vekt på fellesskap og solidaritet i hverdagslivet. Derfor er kunnskapen denne boken bringer, så viktig.
God lesning!
Kuntilvurdering
John Gunnar Mæland
Bergen, november 2019
Kuntilvurdering Innhold
6
kapittel 8 makrobetingelser for helse: hva betyr velferd, inntektsfordeling og økonomisk krise for folkehelsen?
Jon Ivar Elstad
8
8
kapittel
John Gunnar Mæland
og kontroll:
Elling Ulvestad
11 2
Sykdomsforebygging: høyrisiko- eller befolkningsstrategi?
arbeid: et demokratisk alternativ
i Norge på 2000-tallet
11 3 Sosiale helseulikheter – kan de bekjempes?
Hvorfor øker de sosiale helseulikhetene?
Skyver staten kommunene foran seg i folkehelsearbeidet?
11
kapittel 12 lokalt folkehelsearbeid under omstilling: fra sykdomsvern til
Dag-Helge Rønnevik og John Gunnar Mæland
12
12