Issuu

Mette Nygård Havre

Forfatteren av denne boken har startet en folkebevegelse med titusenvis av aktive matreddere, og hun fikk meieribransjen i

Mette Nygård Havre

SPIS OPP

maten

Norge til å endre merkingen av holdbarhetsdatoen på matvarer. Altfor mange kaster nemlig fullt spiselig mat bare fordi den har gått ut på dato. Ja, nordmenn kaster hvert år mat nok til

Denne boken viser deg hvordan du kan bli mer bevisst på både hva du spiser og hva du handler i matbutikken. Samtidig som du gjør noe bra for miljøet, vil du merke at du sparer penger på det. Spis opp maten er en oppfordring til å begynne med deg selv. Hva kan du gjøre for å redusere matsvinnet? Hva kan din familie gjøre? Kanskje dere kan starte med å ta dette lynkurset og bli matreddere. Ikke bare er det enkelt å bli matreddere, det er gøy også! En nybakt matredder spiser selvsagt restemat, og én restematmiddag per uke er en god start. Her får du 52 deilige oppskrifter!

SPIS OPP maten

å mette 800 000 sultne mager.

Lag topp restemat Slik blir du en MATREDDER – og sparer penger og miljø

Innledning «Hvis alle gjør litt, kan litt bli veldig mye.» En setning som noen kanskje synes er en klisjé. Men min kloke datter hadde fått den med seg i en alder av elleve år. Hun var lei av å høre at det ikke hadde noe å si om hver enkelt tok tak i sin egen miljøhverdag. For tar alle tak, blir litt ganske mye. Går vi inn for det, så kan hver enkelt husstand leve mer miljøvennlig og redusere sitt mat svinn med mange kilo i året. Vi trenger bare noen dytt i riktig retning for å få det til. Etter 14 år i avfallsbransjen, de siste syv årene som kommunikasjonssjef i renovasjonsselskapet BIR AS i Bergen, har jeg med egne øyne sett hvordan vi forbrukere kjøper og kaster. Jeg har sett hvor mye spiselig mat som kastes uten at emballasjen engang er åpnet. Jeg har sett at folk trenger hjelp i hverdagen til å gjøre noen små justeringer som kan gjøre dem mer miljøvennlige. Ja, til og med hjelp til å bli flinkere til å bruke sansene. Viljen til endring er der, men mange trenger hjelp til å forstå hva de kan endre. I oktober 2017 sluttet jeg i BIR og startet mitt eget selskap, Grønne verdier. Her er ett av hovedprosjektene å få folk til å redusere matsvinn. Engasje mentet mitt for å få til en positiv endring var rett og slett blitt så stort etter det jeg hadde opp levd i renovasjonsbransjen, at jeg ønsket å jobbe med reduksjon av matsvinn på heltid. I dag kaster hver og en av oss i snitt 42,6 kilo fullt spiselig mat i året. Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål som sier at vi skal redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030. Når du får høre at vi forbrukere kaster mengder med spiselig mat, får ikke du også lyst til å gjøre noe da? I 2016 startet jeg folkebevegelsen «Spis opp maten». Jeg oppdaget raskt det store behovet for informasjon som hver enkelt av oss har. Behov for informasjon om hvordan du kan endre ting i hverdagen for å kunne leve mer bærekraftig. Da jeg begynte å spre små, hverdagslige tips om hva du kan gjøre med de brune bananene eller det tørre brødet, eller hva du kan gjøre for å handle mat på en mer bærekraftig måte, så eksploderte interessen for miljøtips rundt meg. Mange tusen er nå med i folkebevegelsen. Mennesker som ønsker å endre egen og andres hverdag til det bedre. For det er det det handler om. Hvordan vi kan inspirere og motivere hver andre til å ta miljøriktige valg hver eneste dag. Alt fra å bytte ut plastsugerøret med et gjen brukbart av glass, til å spise opp all maten vi handler inn. Med folkebevegelsen oppdaget jeg også den makten vi forbrukere har når vi står sammen om saker. I 2016 utfordret jeg Q-meieriene og Tine meierier til å endre datomerkingen på melk til: «Best før, men ikke dårlig etter». Q-meieriene tok utfordringen med en gang, og siden våren 2017 har all deres melk vært merket slik. Q-meieriene kjørte kampanjer både internt i selska pet og ikke minst eksternt for å informere om kampen mot matsvinn. Vi forbrukere trenger

både direkte informasjon og påminnelser, og vi trenger gode ideer til hvordan vi skal klare å unngå matsvinn. I svært mange hjem står melkekartongen på spisebordet flere ganger om dagen. Hva er da bedre enn at positiv informasjon om måter å gjøre dette på lyser mot deg fra kartongen? Målet er at flere matprodusenter skal bruke flatene på sine produkter til å infor mere om hvordan vi kan redusere matsvinnet. I denne boken finner du både oppskrifter og gode tips og råd for å redusere matsvinn. Jeg er verken kokk eller ernæringsfysiolog, men har fått god hjelp fra flinke fagfolk slik at jeg har kun net skrive om ting som jeg brenner for. I min familie er vi opptatt av å leve og spise sunt. Selv har jeg en irritabel tarm som gjør at jeg må være forsiktig med enkelte matvarer. Vi har gjort noen kostholdsvalg som også gjenspeiler seg i oppskriftene i denne boken. Enkle ting som at hvete mel er byttet ut med speltmel, reduksjon av sukker der vi kan og masse gode grønnsaker i kosten. I tillegg spiser vi nesten ikke rødt kjøtt. Visste du at om vi alle innfører en kjøttfri dag i uken, så er det et effektivt klimatiltak? Lavere kjøttforbruk betyr lavere klimaavtrykk og store helsegevinster. Likevel er det flere oppskrifter i boken som inneholder kjøtt. Det er rett og slett fordi jeg vet at mange av dere spiser kjøtt, og det er viktig at det kjøttet som kommer på bordet blir spist opp. Flere av rettene i boken gir deg valgmulighet. Du kan spise dem med eller uten både kjøtt og fisk. For det er jo slik det er med restemat; du bruker det du har. Oppskriftene i boken skal derfor være til inspirasjon. Om du mangler en ingrediens eller to, så ikke la det stop pe deg. Bruk det du har tilgjengelig! Den største utfordringen hos oss når det gjelder mat, er at minstemann i familien er svært kre sen. Hvordan får man det til å gå opp når man er en matredderfamilie? Vel, det handler bare om å planlegge godt samtidig som det er viktig å slippe barna til på kjøkkenet. La dem få være med og lage mat. Lær dem om råvarene. La dem vokse opp med respekt for maten som de har på bordet. Mitt håp er at denne boken vil inspirere deg til å bli en matredder, og ikke minst at du lar deg inspirere til å bli med og spre ordet om hvor enkelt det er å leve mer bærekraftig. Jeg lover deg mange gode tips og ideer og, ikke minst, gode oppskrifter fra kjente og ukjente som deler sine beste restematoppskrifter. I min familie er alle med og gjør en forskjell, både sammen og hver for oss. Jeg håper du ønsker å være med på å skape en grønnere hverdag.

Mette 6

Presisering om maten i boken I denne boken har vi et ønske om å vise deg at restemat både er godt og lekkert og kan brukes til alle anledninger. Det får kanskje noen til å tenke: Hvor kommer råvarene til disse rettene fra? Maten ser jo så fin ut. All maten er enten fra Matsentralen Bergen, Nortura, privatpersoner som Olav Berg som donerte pinnekjøttrestene sine fra julen, noen av mine gode venninner som bidro på restefest (det var gøy!), min kjære mor, de nedprisede varene rundt om i egne disker i dagligvarebutikkene – ja, vi har trålt mange butikker for å redde mat som nærmer seg utløpsdatoen! Vi har også brukt en torsk som var helt fersk og fin, fordi vi ønsket å lære dere at hele fisken kan brukes. Det er også mat fra bidragsytere som selv har tilberedt og tatt bilder av maten. Det setter jeg stor pris på. Det sparte oss for å lage mat unødvendig. All maten vi laget i forbindelse med boken ble spist opp. Jeg fikk god hjelp av kokken Anders Isager til å lage en god del av maten og fotograf Christin Eide til å ta bildene. De fikk selvsagt med seg mat hjem etter hver fotoshoot. Ja, til og med på en skoleavslutning ble det servert reste mat – fra fotoopptak til boken. For restemat er alt fra hverdagsmat til festmat. Det håper jeg du er enig i. Tusen takk til alle som har bidratt!

ttel i p a

Hva er en matredder? En matredder er en person som sørger for at spisbar mat ikke kastes. Det er en person som bruker sansene, er flink til å spise rester og som inspirerer andre til å redusere matsvinnet. Vi trenger flere matreddere i Norge.

Matsvinn er spiselig mat som kastes – og spiselig mat skal ikke kastes!

u Bruk sansene – se, lukt og smak! v Ha en fast restedag i uken – gjerne restetorsdag. w Lag deilig lunsj av middagsrestene. Plutselig dukker de andre på skolen, studiestedet eller arbeidsplassen opp med rester i matboksen også. Da har du påvirket positivt!

x Kjøp varer på butikken som nærmer seg utløpsdato og redd de single bananene. y La det gå sport i å redusere matsvinnet hjemme hos deg. Hvem er best til å spise opp maten?

matredderTIPS 8

u Det kastes mer enn 385 000 tonn fullt spiselig mat i året i Norge. u I snitt kaster hver og en av oss 42,6 kilo spisbar mat i året. u Mer enn 60 prosent av matsvinnet i Norge er fra husholdningene. u Hver åttende handlepose med mat vi kjøper inn blir til avfall. u Det vi kaster mest av i Norge i dag er middagsrester fra tallerkenen, frukt og grønt og brødmat. u En familie på fire kaster i gjennomsnitt ett brød i uken hele året. Nobels Fredssenter har regnet ut at det kreves 2 m² matjord for å dyrke korn til ett brød. Det betyr at 200 mål jord eller 20 fotballbaner brukes til å dyrke mat som aldri blir spist. Et brød koster i gjennomsnitt ca. 30 kroner. Brød for 3 millioner kroner går altså rett i avfallet i Norge hver dag! u For å produsere en liter melk trenger man 1000 liter vann. u Det kreves 15 000 liter vann for å produsere et kilo kjøtt. u Vi kaster mer enn 60 000 bananer i Norge hver dag. u Det kreves like mye energi for å produsere 1 kilo gulrøtter som hvis du tar en varm dusj i 37 minutter. u Matsvinn representerer 10 prosent av de globale klimagassutslippene. Kilder: Matvett og Framtiden i våre hender

fakta 9

Restelapper Lapper smaker godt til både frokost, lunsj og kvelds. Lapper er også fine å fryse ned. Her får du to ulike varianter som alle redder litt matrester, samtidig som de smaker supergodt!

Bananlapper INGREDIENSER 2 brune bananer 2 dl sammalt speltmel 2 dl havregryn 1 ts bakepulver 3 egg 2 ½ dl melk

Smelt litt smør eller margin i pannen. Bruk en spiseskje til å forme lappene. Ta to spiseskjeer med røre i pannen og rør ut til en liten lapp. Da klarer du å steke flere samtidig som du har en vanlig stekepanne. Snu lappene når overflaten er stivnet.

smør eller margarin til steking FREMGANGSMÅTE Mos bananene med en gaffel, bland sammen det tørre. Visp eggene i en bolle. Tilsett melk og bland inn i det tørre. La røren stå og svelle litt før du begynner å steke lappene.

TIPS 11

Koke kraft og lage suppe Fiskerester og rekeskall er supre ingredienser til å koke deilig kraft av. Hvis du ikke ønsker å koke kraft samme dag som du har spist fisk eller skalldyr, legger du skall og fiskerester i en boks i frysen. Da kan du finne det frem og koke kraft i en stor panne når du har anledning. Sammen med restene og skallet kan du ha i litt grønnsakavskjær, hele pepperkorn og laurbærblad. Fyll på med vann til det dekker innholdet i pannen. Kok opp. La stå og småkoke i ca. en time. La gjerne kraften stå og trekke en stund etterpå før du siler den. Kraften kan du bruke til mye forskjellig, for eksempel som base til fiskesuppe, gryteretter og saus. Frys gjerne ned kraften porsjonsvis om du ikke skal bruke den med det første. Skal du bruke kraften som base til suppe, tilsetter du fløte til svarende ca. ¹/³ av mengden kraft. INGREDIENSER 7 dl kraft 3 dl fløte 400 g laks eller hvit fisk – kuttet i terninger presset lime eller sitron salt og pepper ev. litt maisenna 3 vårløk ½ purre 1 gulrot gressløk eller friske urter til pynt FREMGANGSMÅTE Kok opp kraft og fløte. Når suppen er kokt opp, smaker du den til med salt og pepper og noen dråper presset lime eller sitron. Du kan jevne med litt maisenna om du vil ha tykkere suppe. Skjær de rå grønnsakene i strimler og legg dem i en bolle. Når suppen er kokt opp, legger du i fisken og lar den trekke i ca. 2 minutter. Hell så suppen over de rå grønnsakene i bollen. Topp gjerne med litt oppkuttet vårløk. Server med en gang! Dette er en rask og god middag som det bare tar 10 minutter å lage når du har kraften klar.

Om du freser rekeskallene i pannen til de blir mørkere i fargen og lukter aromatisk før du heller på vann, får du frem enda mer smak!

matredderTIPS 35

ttel i p a

Redd de single bananene I Norge kaster vi mer enn 60 000 single bananer – hver dag. 60 000! Det er helt vilt. En forklaring er at mange ikke ønsker å kjøpe en hel klase med bananer. De trenger gjerne bare fire og ikke fem bananer. Derfor knekkes den ene av. Den single bananen blir da liggende der en stund, og til slutt blir den brun i skallet. Da er det ingen som vil kjøpe den. Dermed havner mange single bananer i avfallet på butikkene.

Hvis det er en enkelt ting vi kan gjøre noe med, så er det jo dette. Mange butikker har fått opp egne skilt og kurver til single bananer, for å bevisstgjøre oss forbrukere. Nå er det opp til deg og meg å redde dem. Visste du at hver og en av oss i Norge spiser i snitt 17 kilo bananer hvert år? De fleste foretrekker å kjøpe grønne eller gule bananer. Bananene er fulle av sunne næringsstoffer som magnesium, fiber, kalium, selen, sink, fosfor og A- og B-vitamin. Det mange ikke tenker på, er at jo brunere bananene er, jo søtere er de. Det er fordi frukt sukkeret har gått fra skallet og inn i banankjøttet. Brune bananer er derfor perfekte å bake med, blant annet fordi de kan erstatte søtningsstoff som sukker.

Vi går alltid på jakt etter brune, single bananer i butikkene. Vi tar dem med oss hjem og føler oss som matreddere. Når vi kommer hjem, lager vi gjerne bananboller. Dette har etter hvert blitt vår signaturrett. Lurer du på hvordan du lager verdens beste bananboller? Det vil vi selvsagt lære deg! Kilde: Framtiden i våre hender

ttel i p a

Oppbevaring av mat Svært mange lurer på hvordan de skal oppbevare maten for at den skal holde seg lengst mulig. Og hva bør restene pakkes inn i? Det første du kan begynne med, er å sørge for at maten du har handlet på butikken kommer raskt hjem til kjøleskapet. Mange matvarer liker ikke å bli stående lenge utenfor kjølekjeden. Du må også sjekke hvilken temperatur du har i kjøleskapet.

I mange norske hjem er temperaturen i kjøleskapet for høy. Den skal ligge mellom 2 og 4 grader for at maten skal ha lengst mulig holdbarhet. Det er kanskje på tide at du tar en sjekk i ditt kjøleskap? Mange blir overrasket når de måler temperaturen. Da skjønner flere hvorfor grønnsakene ikke holder seg så godt som de burde. En hovedregel er at du må holde kjøleskapet rent. Gjør det til en vane at du vasker og holder orden i kjøleskapet. Da får du også bedre oversikt. I kjøleskapet er det som oftest en eller to skuffer som er beregnet til grønnsaker. Et tips er å legge et kjøkkenhåndkle i bunnen på grønnsaksskuffen. Det trekker til seg fukt fra grønnsakene og sørger for at de holder seg friske og raske lenger.

Oppbevaring av grønnsaker Husk at ikke alle grønnsaker liker å ligge i det kalde kjøleskapet. Tomatene trives for eksempel best på kjøkkenbenken. En fin huskeregel er at grønnsaker som dyrkes i varmere strøk som oftest ikke liker å ligge i kjøleskapet. Noen typer frukt og grønt bør dessuten opp bevares separat fordi de påvirker hverandre negativt om de ligger i samme skål eller boks. Både tomater og epler produserer stoffet etylen. Det fremskynder modningsprosessen. Har du en fruktkurv på kjøkkenbenken der epler og bananer ligger sammen, kan bananene bli fortere brune fordi de blir påvirket av eplene. Visste du at til og med agurken trives best på

Sørg for at du alltid legger handling av mat til siste ærend før du skal hjem. Mange matvarer holder seg lenger når ikke kjølekjeden blir brutt. Det betyr at du må få dem raskt fra kjøl i butikk til kjøl hjemme.

matredderTIPS 81

124

125

ttel i p a

Dyrk selv – gro ut igjen Har du drømt om egen kjøkkenhage, men bor slik at du ikke har mulighet til å dyrke mat i egen hage? Fortvil ikke – vi har funnet løsningen! Nå kan du få mat til å gro i vinduskarmen på ditt eget kjøkken.

176

Vi har nemlig fått dilla på å la grønnsaker vokse ut igjen. Når vi nesten har spist dem opp, tar vi vare på endene og gir dem nytt liv. Det begynte med de hvite endene på vårløken. Vi satte den nederste delen på ca. 5 cm i et glass vann og plasserte i det vinduskarmen. Dette er et vindu som først får sol om ettermiddagen. Vannet byttet vi ut annenhver dag. Det gikk ikke lang tid før noe begynte å skje. Den hvite enden begynte å strekke seg og ut sprang grønne løkblader. I løpet av to uker hadde vårløken rett og slett vokst ut igjen. Dette fascinerte oss. Ville løken smake like godt som den vi kjøpte på butikken? Alle var spente da vi smakte på den første gang – og ja, den smakte supert! Nå har den samme bunten med vårløk vokst ut tolv ganger i vår vinduskarm på kjøkkenet. Vi har rett og slett ikke kjøpt vårløk på over et halvt år. I vinduskarmen står det også purreløk, stangselleri og hjertesalat. Det fantastiske er at det spirer og gror veldig fort. Purren vokser og ser ut som et fantastisk kunstverk. I løpet av tre uker har den vokst seg ut i full størrelse igjen. Hjertesalaten har vi slitt litt mer med. Men nå fungerer det som bare det, både i et lite glass med vann og i en potte med jord. Bladene vokser rett og slett ut igjen. Vi har fått flere spørsmål om næringsinnholdet i grønnsaker som vokser ut igjen i vann. Derfor måtte vi spørre en ekspert. Vårløk spirer ofte på nytt hvis den settes i et glass med vann eller plantes i jord. Vi vet ikke nøyaktig hvordan næringsinnholdet utvikler seg når den vokser ut gjentatte ganger, men vårløk som plasseres i jord vil sannsynligvis inneholde noe mer næring enn vårløk som spires på nytt fra vannglass. De fleste bruker vårløk i små mengder for smakens del, ikke som en kilde til næring. Det passer derfor veldig bra å sette nettopp vårløken i vann. I tillegg er det gøy for barna som får et mer nært forhold til hvordan grønnsaker spirer og gror, forteller Cathrine Øverås Frisvold, ernæringsfaglig rådgiver i frukt.no. Disse ordene gjør at vi fortsetter prosjekt: Gro ut igjen! Så får vi heller plante litt mer i jord når det er varmere i været.

177

Mette Nygård Havre

Forfatteren av denne boken har startet en folkebevegelse med titusenvis av aktive matreddere, og hun fikk meieribransjen i

Mette Nygård Havre

SPIS OPP

maten

Norge til å endre merkingen av holdbarhetsdatoen på matvarer. Altfor mange kaster nemlig fullt spiselig mat bare fordi den har gått ut på dato. Ja, nordmenn kaster hvert år mat nok til

SPIS OPP maten

å mette 800 000 sultne mager.

Lag topp restemat Slik blir du en MATREDDER – og sparer penger og miljø