RETURADRESSE: GYLDENDAL AKADEMISK POSTBOKS 6860 ST. OLAVS PLASS 0130 OSLO
Nr. 2 | 2017
Vit Nr. 1–2017
Ble du inspirert?
gyldendal.no/akademisk
BØKENES LANGE REISE
Bestill bøkene her: gyldendal.no/akademisk
Gir lærebo ke Møt forfatt n et digitalt løft eren
Det har vært viktig å bidra til
: Christian R
respekten for rettsvernet også for
iis
de minste og mest hjelpeløse.
>
IN: S I D E M RETTS pekt for Med res et og individ pet fellesska Er jeg god nok? - om barn og perfeksjonisme
QUDOS – ET LØFT FOR
HELSETJENESTEN vit01_2017_omslag.indd 1
Kvalitativ forskning i praksis Presentasjonsteknikk: Slik blir du hørt!
05.09.2017 12:46:28
Sosial- og helsefag
ı
Møt forfatteren Vigdis Bunkholdt
Sikrer faglig støtte til
fosterhjemsarbeid Da Vigdis Bunkholdt (80) skrev Fosterhjemsarbeid. Fra rekruttering til tilbakeføring i 1999, var det første gang det ble skrevet en fagbok om feltet. Nå har hun revidert fjerde utgave av boken. – Å revidere en bok innebærer at jeg møter meg selv i døren hele tiden, sier forfatteren. TEKST: IRINA LEE FOTO: THOMAS BRUN/NTB SCANPIX
Vigdis Bunkholdt er utdannet psykolog og fikk jobb i daværende Oslo Helseråd på midten av 1960-tallet. Der ble hun veileder for Oslo barnevernskontor, og det ble hennes første møte med barnevernstjenesten.
utfordring og føles samtidig som en slags faglig-moralsk forpliktelse, sier Bunkholdt. Tidligere fantes det ingen fagbok som tok for seg feltet i dets helhet. Mot slutten av 1990-tallet tok Bunkholdt på seg oppdraget å skrive den.
– Hva var det ved dette feltet som fanget deg den gangen? – Jeg ble grepet av de erfarne kvinnene som jobbet i barnevernet, og deres genuine engasjement for barna og familiene deres. Det gjorde dypt inntrykk på meg, som ung og uerfaren psykolog, sier Bunkholdt.
«Det skal tas mange vanskelige beslutninger i fosterhjemsarbeidet, og de påvirker mange mennesker på en kraftig måte.»
Påkjenning På den tiden handlet om lag 80 prosent av tiltakene i barnevernet om omsorgsovertakelser. I dag er denne andelen redusert til 30.
– Det skal tas mange vanskelige beslutninger i fosterhjemsarbeidet, og de påvirker mange mennesker på en kraftig måte. Min ambisjon var å underbygge faglig de metodene som brukes, og valgene som må tas, fra begynnelse til slutt. For å orke å ta de beslutningene og gjøre det som må gjøres, trenger de som skal bestemme, så mye kunnskap som mulig, for å vite at deres beslutninger er riktige og gode, sier Bunkholdt.
– Å bli fratatt omsorgen er en kolossal påkjenning. For at alle parter skal ha det best mulig i denne situasjonen, trenger de mye hjelp. Da tenker jeg på hele familien, både barna som blir flyttet, foreldrene som mister omsorgen for ungene sine, og fosterforeldrene som skal være nye omsorgsgivere. Mitt ønske var og er å hjelpe alle parter til å få et godt liv. Det er en faglig
10
VIT_2017_NR2_trykkNY_arbeidsfil_17.08.17.indd 10
05.09.2017 13:59:00
Pensumbok
– Som forfatter møter jeg meg selv i døren hele tiden. Innimellom tenker jeg: «Hvordan i all verden kunne jeg skrive det?» Det er slitsomt å finne ut hva som er bra nok til å bli stående, og hva jeg må supplere med til hver utgave. Samtidig må jeg si at jeg ikke vil ha navnet mitt knyttet til dårlig eller utdatert kunnskap. Jeg har jobbet hardt for å få et godt rykte, og det vil jeg nødig ha ødelagt, sier Bunkholdt.
Det resulterte i boken Fosterhjemsarbeid. Fra rekruttering til tilbakeføring, som kom i 1999. Boken bygger på praksis og forskning om plassering av barn i fosterhjem, både i Norge og andre vestlige land. Fagboken er blitt pensum på en rekke høyskoleutdanninger for blant annet barnevernspedagoger og sosionomer. I tillegg fungerer den som en oppslagsbok for praksisfeltet. Den er revidert flere ganger, første gang i 2004 og deretter i 2010. Fjerde og foreløpig siste utgave kom våren 2017.
Vil skrive enkelt Hun har én regel når hun skriver: Hvis hun ikke klarer å uttrykke det hun ønsker, med helt alminnelige ord, tyder det på at hun ikke har forstått det ordentlig selv.
«Dette er et felt med meget høy forskningsaktivitet, og derfor har jeg revidert boken såpass ofte.»
– Når jeg treffer på noe som er komplisert, spør jeg meg selv: Hva står det egentlig her? Og hvordan ville jeg ha forklart det til en som ikke vet noe om det? Det bruker jeg mye tid på.
– Dette er et felt med meget høy forskningsaktivitet, og derfor har jeg revidert boken såpass ofte. Innholdet har dermed gradvis blitt mer forskningsbasert. I hver utgave har det vært nødvendig å skrive at det vi trodde vi visste før, må vi være litt mer forsiktige med å påstå nå, sier Bunkholdt og smiler. Hun legger til at arbeidet med å revidere en bok er hardt arbeid.
Selv om 80-åringen fortsatt er aktiv og holder seg faglig oppdatert, tviler hun på at det blir flere revisjoner fra henne framover. – Jeg kommer fortsatt til å skrive artikler og holde forelesninger, men ansvaret for neste utgave overlater jeg nå til noen andre!
11
VIT_2017_NR2_trykkNY_arbeidsfil_17.08.17.indd 11
05.09.2017 13:59:02
Sykepleie
ı
Hvordan jobber vi?
Gjennom godt samarbeid skaper vi gode
fagbøker
Gyldendal Akademisk er markedsledende innenfor pensumlitteratur for sykepleierutdanningen i Norge. Å utvikle fagbøker er krevende. Hvordan jobber vi for å lage gode fagbøker? TEKST: ANN-CHRISTIN BØRSTAD, RANDI GRØNSETH OG GRO HJELMELAND GRIMSBØ FOTO: METRO BRANDING
Studentens læring
Rammeplan, programplaner og beskrivelser av læringsutbytte danner utgangspunkt for hva som trengs av pensumlitteratur. Lærerne arbeider tett på studentene og har god innsikt i hvilke temaer som er godt dekket i pensum, og hva som må fornyes. Derfor er det ofte undervisere som er forfattere av våre pensum-bøker, og vi ser at lærere ved universiteter og høyskoler blir stadig bedre forfattere!
Vår oppgave som redaktører er å lage pensumlitteratur som kan bidra til å utdanne kvalifiserte sykepleiere med høy handlingskompetanse. For å få til det må vi ha studentens læring i fokus.
Pedagogisk tilrettelegging En viktig oppgave er pedagogisk tilrettelegging av fagstoffet. Boken skal være lett å lese og ha riktig nivå og god struktur. Vi jobber også med å synliggjøre sammenhengen mellom de teoretiske studiene og den virkeligheten som sykepleierstudenten møter i praksis. Ved hjelp av fagbegreper som grunnleggende behov kan vi hjelpe studenten til å se hva sykepleieren spesielt skal fokusere på i møtet med pasienten.
«Vår oppgave som redaktører er å lage pensumlitteratur som kan bidra til å utdanne kvalifiserte sykepleiere med høy handlingskompetanse.»
Samarbeid med lærere
Lærerne er også de beste ambassadørene for utgivelsene våre, digitale som papirbaserte. Deres litteraturanbefalinger står fremdeles sterkt hos studentene.
For å kunne lage gode fagbøker er sykepleieredaksjonen helt avhengig av å ha et godt samarbeid med lærerne i utdanningen.
24
VIT_2017_NR2_trykkNY_arbeidsfil_17.08.17.indd 24
05.09.2017 14:00:05
Foto: Metro Branding
Den teknologiske utviklingen har stor innvirkning på hvordan studentene lærer. En konsekvens av det er at vi i tillegg til bøker må lage digitale læremidler og legge til rette for varierte læringsformer. Dette er et satsingsområde i Gyldendal Akademisk.
«Vi er glade for alle innspill og forslag vi får fra lærere og studenter, slik at vi stadig kan utvikle oss og bli bedre!»
Kvalitetssikring i alle ledd Faglitteratur som utgis på et forlag, blir underlagt god kvalitetssikring i alle deler av prosessen fra idé til ferdig bok.
faglig korrekte. Erfarne tekstkonsulenter sikrer korrekt bruk av språket, og grafikere sikrer hensiktsmessig fargebruk på omslag og lesbare fonter. De digitale utgivelsene våre blir på lignende vis kvalitetssikret med tanke på funksjonalitet og brukervennlig design. Når boken er ferdig, tar markedsavdelingen over og sørger for at den når ut til pensumbesluttere og studenter.
Kvalitetssikringen starter allerede når vi velger forfatterne. For å finne de riktige fagfolkene må redaktørene ha et stort nettverk i fagmiljøene. Vi velger fagfolk som har høy kompetanse på sine fagområder. Manusene som forfatterne leverer, blir videre grundig kvalitetssikret gjennom eksterne fagfellevurderinger.
Glade for tilbakemeldinger Det er krevende å gjøre fagstoff lett tilgjengelig. Derfor er vi glade for alle innspill og forslag vi får fra lærere og studenter, slik at vi stadig kan utvikle oss og bli bedre!
Også andre faggrupper bidrar til kvalitetssikringen. Sertifiserte medisinske illustratører sørger for at figurer og illustrasjoner er
25
VIT_2017_NR2_trykkNY_arbeidsfil_17.08.17.indd 25
05.09.2017 14:00:06
Ungdom
ı
Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid
Helse og trivsel blant barn og ungdom Samfunnet, inkludert ungdomskulturen og vilkårene for ungdoms helse og trivsel, er i endring. Det samme er mulighetene for å fremme god helse blant de unge.
VISSTE DU DETTE? Over 90 prosent av norske sjetteklassinger oppgir at de er svært tilfredse med livet. I løpet av de siste tiårene har det vært en økning i rapporterte psykiske og kroppslige plager blant norske jenter og unge kvinner. Skolen er en viktig arena for å fremme psykisk helse hos ungdom med innvandrerbakgrunn. Fysisk aktivitet i oppveksten gir høyere livskvalitet i form av opplevd velvære og færre helseplager. Deltakelse i sosiale medier ser ut til å kunne ha både positive og negative psykiske helseeffekter. Ikke bare røyking, men også bruken av snus ser ut til å være på retur. Ulykkesrisikoen øker med antall ungdommer i bilen. Gode intervensjoner kan redusere mobbing blant skolebarn.
Forholdene som påvirker barn og unge til daglig, endrer seg stadig. Det gjelder også forholdene som påvirker deres helse, trivsel og livskvalitet. Samtidig ser vi en sterk og positiv utvikling i forskningen som er knyttet til helsefremmende arbeid. Vi får økt forståelse for hvilke forhold som påvirker de unges helseatferd og helse, og hvilken effekt ulike tiltak kan ha. Ikke minst er vi blitt mer bevisste at ulike grupper (etter kjønn, sosial status, seksuell identitet eller minoritetsbakgrunn) har ulike behov. Økt kunnskap om årsaker og tiltak avspeiles også i endringer i det lokale folkehelsearbeidet.
28
VIT_2017_NR2_trykkNY_arbeidsfil_17.08.17.indd 28
05.09.2017 14:00:25
Foto: Thinkstock
Forebyggende tiltak Effektiv forebygging av ulike helseproblemer i ungdomsårene, enten det er rusproblemer, ulykker, overvekt eller mobbing, har klare fellestrekk. Det er viktig med befolkningsstrategier, involvering, kontrollpolitiske tiltak og kunnskapsformidling. Rusmidler Bruken av rusmidler, først og fremst av alkohol, er utbredt blant norsk ungdom. Økt pris og redusert tilgang er de tiltakene som har best effekt på konsum og skader. Skolebaserte rusprogrammer bør avgrenses til å gi elevene god og relevant kunnskap om rusmiddelbruk og skadene i forbindelse med den.
Overvekt Det er flere overvektige blant barn som har foreldre med kort utdanning. Gratis skolemat, redusert markedsføring av usunn mat til barn , fysisk aktivitet i skoledagen og trygg, aktiv transport til og fra skolen er eksempler på tiltak som kan bidra til redusert overvekt blant ungdom.
Ny utgave I denne fjerde reviderte utgaven av Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid gir redaktørene Knut-Inge Klepp og Leif Edvard Aarø sammen med sentrale forskere en oppdatert presentasjon av viktige forhold som påvirker barns og unges helseatferd, effektive tiltak og viktige arenaer for helsefremmende arbeid.
29
VIT_2017_NR2_trykkNY_arbeidsfil_17.08.17.indd 29
05.09.2017 14:00:25
Inspirasjon
ı
Inspirasjon i klasserommet
Tips!
Ti tips til klasseledelse for 100% av elevene!
Antallet elever som ikke klarer å gjennomføre skoleløpet, er høyt. De som faller ut av skolen, står også i stor fare for ikke å komme inn på arbeidsmarkedet, og for å toppe alle statistikker man helst ikke skal være en del av når man er blitt voksen. TEKST: JØRGEN MOLTUBAK ILLUSTRASJONER: SHUTTERSTOCK
Da Jørgen Moltubak skrev Gnistrende undervisning. Håndbok i klasseledelse og undervisningsdesign, var det ut fra tanken om at dersom man som lærer klarer å ha med seg 100 prosent av elevene i hver enkelttime, hver enkeltdag og hver enkeltuke, klarer man også å ha dem med i skoleløpet som helhet. Tanken bak oppfølgeren, Gnistrende samarbeid. Håndbok i skoleutvikling for lærere, er at lærere som jobber sammen mot dette målet, har større gjennomslagskraft enn lærere som jobber alene. Her er ti tips til hvordan du kan jobbe mot målet om å gi tilpasset opplæring til 100 prosent av elevene.
38
VIT_2017_NR2_trykkNY_arbeidsfil_17.08.17.indd 38
05.09.2017 14:01:02
I DENNE TIMEN HAR JEG LÆRT...
Først et helt praktisk råd:
BRUK STOLER OG BORD AKTIVT! Møblementet i et klasserom er ikke sveiset fast, selv om man noen ganger kan få inntrykk av det når man reiser rundt på skoler. Bytt mellom hestesko, grupper og andre oppstillinger etter hva læringsaktiviteten krever. Dytter man stoler og bord inn til veggene, har man brått laget rom for helt andre aktiviteter. La gjerne elevene stå for løftingen og flyttingen, så får de et kjærkomment avbrekk med litt fysisk aktivitet også! Hvis man trener på det, klarer 25 elever fint å ommøblere et klasserom på under et halvt minutt! Det neste tipset handler om deg som lærer, om hva du utstråler:
SMIL OG VÆR STOLT! Det du utstråler, er den viktigste kilden til energien og stemningen i klasserommet. Elevene lærer mye, særlig ubevisst, gjennom å imitere læreren. Et bevisst kroppsspråk, med rett rygg og hevet hode, er det godt å kunne imitere. (Når jeg foreleser for lærerstudenter, pleier jeg å be dem tenke på siste gang de var på fest og noen spurte om hva de driver med. Hvor mange ser ned og svarer på en litt unnskyldende måte at de studerer til å bli lærer, og hvor mange sier det med stolthet? Læreryrkets status starter der, med lærernes egen yrkesstolthet.) De to neste tipsene handler om å gjøre de små handlingene konsekvent, slik at de får stor effekt over tid:
HA 1:1-KOMMUNIKASJON MED ALLE ELEVENE TO GANGER HVER TIME! Ja, det er mulig. Tenk bare på hvordan kabinpersonalet på fly kan smile og hilse på flere hundre passasjerer hver gang de går om bord i eller forlater et fly. Om du står i døren og smiler og veksler noen ord med elevene på vei inn i og ut av timen, vet du at alle i alle fall blir sett da. Det er også en unik mulighet til å fange opp om det er noen som har opplevd noe i friminuttet som kan påvirke oppstarten av timen. Dette er små møter, men til sammen blir det mange tusen slike minimøter i året hvis du gjør det konsekvent.
SJEKK LÆRINGSUTBYTTET HVER TIME Det handler ikke om «vurdering», «tilbakemelding» eller karakterer. Én måte å gjøre det på kan være å gi alle elevene en post-it-lapp hvor de fullfører setningen «I denne timen har jeg lært …», som de klistrer på et A3-ark på vei ut døren. Slike små stikkprøver gir både elever og lærer indikasjoner på om det pågår læring.
START LÆRINGSARBEIDET MED ÉN GANG, G JERNE INNEN 60 SEKUNDER. Bruker du tolv minutter av hver time på praktiske beskjeder, informasjon om skidag eller generelt surr, tilsvarer det 20 prosent av timen, eller to hele skoleår av det tiårige løpet. Dersom man henviser praktiske beskjeder til slutten av timen, er det også et signal om at man gjør det viktigste først. De tre neste punktene er egentlig ikke tips, men handler om holdninger, om hva slags blikk man ser rundt seg i klasserommet med:
«Det du utstråler, er den viktigste kilden til energien og stemningen i klasserommet.»
39
VIT_2017_NR2_trykkNY_arbeidsfil_17.08.17.indd 39
05.09.2017 14:01:03
Økonomi og aministrasjon
ı
Møt forfatteren Christian Riis
Gir læreboken et
digitalt løft Professorene Christian Riis og Espen R. Moen ved Handelshøyskolen BI har lansert fjerde utgave av Moderne mikroøkonomi. Denne gangen er lærebokverket oppdatert med en digital arbeidsbok. TEKST: IRINA LEE FOTO: THOMS BRUN/NTB SCANPIX
De to lærebokforfatterne hadde ikke akkurat små ambisjoner da de bestemte seg for å lage en lærebok om mikroøkonomi. Tanken var å lage et norsk standardverk om faget. Noe slikt fantes nemlig ikke fra før.
menneske gjør som individ, innenfor et økonomisk system. – Vi forsøker å forstå et samfunn, som egentlig bare består av et uendelig antall individer og beslutningstakere som stort sett gjør det de vil. Som individer er vi samtidig totalt avhengige av at millioner av mennesker gjør det de skal, for at hver enkelt av oss skal ha det bra. Dette er folk som ikke kjenner hverandre, men som er gjensidig avhengige av hverandre for at ikke samfunnet skal bryte sammen. Likevel er det en form for orden i systemet. Det er veldig fascinerende, særlig i en så kompleks økonomi som vi lever i nå, sier Riis.
– Generelt vil studenter ha norske lærebøker, og det manglet en skikkelig bok om mikroøkonomi som var skrevet på norsk, sier professor Christian Riis.
Orden i kaoset Sammen med lederen for Institutt for samfunnsøkonomi ved BI, professor Espen R. Moen, gikk han i gang med å lage denne boken, som siden har blitt trykket i stadig nye opplag. Fjerde utgave kom ut tidligere i år.
«Den digitale læringsplattformen får nesten en bloggliknende struktur, som stadig utvikler seg.»
– Vi har begge en genuin interesse av å formidle faget og en klar formening om hva som er viktige spørsmål å reise. Boken bærer preg av vårt tankesett og vår måte å forstå økonomien på, sier Riis.
Forfatternes ambisjon har vært å stimulere leseren til å tenke dypere om hvordan samfunnet faktisk fungerer.
Mens andre lærebøker kan framstå som mer mekaniske, har Riis og Moen ambisjoner om å analysere valgene hvert enkelt
– Mikroøkonomi fremstilles ofte som noe teknisk-mekanisk, eller som et rent puggefag. Det vil si: «Pugg disse modellene og
56
VIT_2017_NR2_trykkNY_arbeidsfil_17.08.17.indd 56
05.09.2017 14:02:06
Det som gjør denne koblingen litt spesiell, er at forfatterne selv har ansvaret for å oppdatere og vedlikeholde de digitale ressursene.
spytt dem ut igjen til eksamen.» Det er et dårlig utgangspunkt for å forstå samfunnet, sier Riis.
Digital oppdatering Som foreleser og fagbokforfatter ønsker Riis å gi studentene teoretiske redskaper til å forstå hvordan økonomien fungerer i praksis. Et viktig verktøy er den digitale arbeidsboken som forfatterne har utviklet i forbindelse med den nyeste versjonen av læreboken. Det digitale innholdet oppdateres og videreutvikles kontinuerlig.
– Vi har også lagt inn funksjoner slik at andre forelesere kan lage egne oppgaver og digitale arbeidsbøker til sine studenter, knyttet til det samme læreverket. Det finnes også en chat-funksjon, slik at samarbeidspartnere og kollokviegrupper kan benytte tjenesten som et sosialt medium. Mulighetene er mange, og vi ser at de blir mye brukt, sier Riis.
– Som foreleser og fagperson jobber jeg med undervisningsmaterialet hele tiden. Jeg finner fram dagsaktuelle problemstillinger og oppgaver som er knyttet til noe som skjer i samfunnet, her og nå. Dermed får den digitale læringsplattformen nesten en blogglignende struktur, som stadig utvikler seg. I kombinasjon med det trykte læreverket skaper den digitale arbeidsboken en spennende plattform for læring, sier Riis.
Alle som kjøper læreboken, får gratis tilgang til den digitale arbeidsboken gjennom en såkalt kode-i-bok. Andre kan få tilgang til de digitale ressursene ved å tegne et digitalt abonnement.
«Andre forelesere kan lage egne oppgaver og digitale arbeidsbøker til sine studenter.» 57
VIT_2017_NR2_trykkNY_arbeidsfil_17.08.17.indd 57
05.09.2017 14:02:09